Lese- og læringsstrategier på Et informasjonshefte for foreldre/foresatte 01.02.2016
Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Hva er læringsstrategier?... 2 Strategiplan for... 2 Læresamtale... 3 Tankekart... 4 Begrepskart... 5 Kolonnenotat... 6 Flerkolonne... 6 To-kolonne... 6 SAM-SKJEMA/ Venndiagram... 7 Tekstoppgaver ikke skrevet... 8 BISON-overblikk... 9 B Bilder og bildetekster... 9 I Innledning... 9 S Siste avsnitt... 9 O Overskrift... 9 N NB-ord... 9 Spoletekst... 10 VØL VØLE VØSLE... 11 Ordkart... 12 FOSS... 13 Nøkkelord... 14 Sammendrag... 14 1
Innledning Dette er et informasjonshefte for foreldre/foresatte ved. I heftet vil dere finne strategier elevene bruker i opplæringen. Hva er læringsstrategier? «Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner.» (Oppl.l. 1-2 og LK06 generell del) Strategiplan for På lærer barna å benytte seg av mange forskjellige læringsstrategier. Vi følger en strategiplan for innlæring av læringsstrategier. Den ser slik ut: Strategiplan for 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Fri assosiasjon Læresamtalen Tegnekart Tankekart Fri assosiasjon Læresamtalen Tegnekart Tankekart Strukturert tankekart Begrepskart Kolonnenotat Fri assosiasjon Læresamtalen Tegnekart Tankekart Strukturert tankekart Begrepskart Kolonnenotat Venndiagram/ sam-skjema Tekstoppgaver Fri assosiasjon Læresamtalen Tegnekart Tankekart Strukturert tankekart Begrepskart Kolonnenotat Venndiagram/ sam-skjema Tekstoppgaver BISON Styrkenotat VØL-skjema Fri assosiasjon Læresamtalen Tegnekart Tankekart Strukturert tankekart Begrepskart Kolonnenotat Venndiagram/ sam-skjema Tekstoppgaver BISON Styrkenotat VØL-skjema Ordkart Fri assosiasjon Læresamtalen Tegnekart Tankekart Strukturert tankekart Begrepskart Kolonnenotat Venndiagram/ sam-skjema Tekstoppgaver BISON Styrkenotat VØL-skjema Ordkart VØSLE FOSS Vedlikehold og videreutvikling av innlærte læringsstrategier/ gjøre egne strategivalg. Læringsstrategiene som er skrevet i fet skrift er nye for trinnet. Samtidig er det en naturlig progresjon i vår bruk av de allerede innlærte læringsstrategiene. Når en ny strategi skal læres de fire trinn: 1. Introduser strategien 2. Modeller strategien 3. Lærerstyrt veiledning 4. På egen hånd 2
Læresamtale En læresamtale er en samtale mellom to elever i et kort tidsrom (ca. 5 minutter), der temaet er avgrenset og konkret. Læresamtale kan brukes ved introduksjon til et nytt tema, ved repetisjon, som en problemløsningsstrategi og ved oppsummering. Læresamtale hjelper elevene til å aktivisere sin forhåndskunnskap om et tema. Alle elevene får komme til ordet. Elevene får opplevelsen «Dette kunne jeg faktisk noe om», og dette gir mestringsfølelse Ny kunnskap knyttes til gammel kunnskap dette gir god læring. Samtale skaper læring Tema og problemstilling kan tilpasses elever og fagområde. Før læresamtalen: Les teksten. Skriv gjerne nøkkelord eller lag tankekart mens du leser. Forbered deg på de fire rundene i læresamtalen. Selve læresamtalen: Gå sammen to og to. Snakk etter tur. Begge må si noe i hver runde. Samtalens fire runder: I hver runde skal begge si en setning eller stille et spørsmål som begynner med bestemte startord. 1. runde startord: Jeg har lært at 2. runde startord: Jeg mener den viktigste setningen er 3. runde startord: Mitt faktaspørsmål er 4. runde startord: Jeg lurer på I 3. og 4. runde skal den andre forsøke å svare på spørsmålene. 3
Tankekart Tankekart er en strategi som er enkel å ta i bruk. Variasjonsmulighetene er mange, både på utforming og struktur. Strategien kan benyttes av elevene som både føraktivitet og/eller etter-aktivitet. Tankekart er et godt hjelpemiddel når klassen skal ha idédugnad, og fungerer godt på alle klassetrinn for å aktivisere elevenes bakgrunnskunnskaper. Et tankekart er et kart over ord som henger sammen. Slik lager du et strukturert tankekart: 1. Skriv hovedordet i en firkant midt på arket. Hvis du for eksempel skal lage en tekst om Bøleråsen, skal Bøleråsen stå som hovedord midt på arket. 2. Finn ord som henger sammen med hovedordet. Bruk ord som er tydelige og viktige. Skriv dem i sirkler rundt hovedordet. Lag streker eller «veier» ut fra hovedordet bort til sirklene. 3. Ut fra sirklene kan du lage nye streker til nye ord. Det skal gå streker mellom alle ord som henger sammen. 4. Lag små strektegninger der det passer. Da får hjernen både bilder og bokstaver å jobbe med. Tankekart kan også lages på pc, og dette gir mange spennende muligheter. Da kan man for eksempel legge til videoer og lenker i tankekartet sitt. Programmet ithoughts og https://www.text2mindmap.com/ er steder man kan lage fine tankekart på data. 4
Begrepskart Begrepskart bruker vi for å øke forståelsen av et begrep og for å øke ordforrådet vårt. Begrepskart Utsatte områder Eksempel 1 Årsak Eksempel 2 Illustrasjon EKSTREMVÆR Definisjon ekstrem Eksempel 3 Eksempel 4 5
Kolonnenotat Flerkolonne Kolonnenotat er en teknikk som hjelper elevene til å strukturere læringsstoffet. De må selv omstrukturere stoffet, for eksempel skrive stikkord forklaring. Elevene hjelpes til å aktivisere sin bakgrunnskunnskap og blir gjort aktive i sin egen læringsprosess. I arbeidet med kolonnenotat, kan det være en fordel å innlede med læringssamtale, for nettopp lettere å aktivisere elevenes bakgrunnskunnskaper. Gjerne læringssamtale med skjemaet foran seg. Når vi lager kolonnenotat, bruker vi også overskriften og underoverskriften. Rødreven Kjennetegn Mat Levesett Rødbrun pels Mus Hi Buskete hale Smågnagere Nødutganger Hvit haletipp Hare Skumring/ nattedyr To-kolonne Elevene deler arket inn i to kolonner. Kan brukes for å få fram hovedpunkter og detaljer. Hovedidé (nøkkelord) står i høyre kolonne og detaljer (forklaring) i venstre kolonne. Kjennetegn Mat Levesett Rødreven Rødbrun pels Buskete hale Hvit haletipp Mus Smågnagere Hare Hi Nødutganger Skumring/ nattedyr 6
SAM-SKJEMA/ Venndiagram SAM-skjema kan brukes når du skal få fram forskjeller og likheter mellom to emner. Et SAM-skjema gir et godt visuelt bilde av hva som er likheter mellom emnene, og hva som er forskjellig mellom dem. Ved innføring av SAM-skjema, kan det være lurt å ta utgangspunkt i et tankekart om hvert av emnene. Studert tankekartene: Hva er likt? Fellestrekk i de to tankekartene føres inn på «fellesområdet» i SAM-skjemaet. Gjør deretter det samme med ulikhetene. Slik bruker du SAM-skjema til å sammenligne: 1. hva skal du sammenligne? Sett ord på det, for eksempel en hund og en katt. 2. Skriv det ene ordet som overskrift på det ene elefantøret. Det andre ordet skriver du på det andre øret. 3. Det som er likt, skriver du på elefanthodet, under overskriften «likt». Bruk korte nøkkelord. 4. Det som er ulikt, skriver du på hvert øre, der det hører hjemme. Bruk korte nøkkelord. 7
Tekstoppgaver (prosessnotat) Prosessnotat bruker vi i arbeid med problemløsningsoppgaver. Notatet er godt å bruke når vi skal sortere all informasjonen vi møter i en tekst, og gjør at det blir lettere å løse problemet. Spørsmål Jeg vet Jeg vet også Tegning Overslag Regn ut Tekstsvar Har du kontrollregnet? Ja/nei: Eksempel: Pål har tre høner. Han kjøper fire til på markedet i byen. Hvor mange høner har Pål til sammen nå? Spørsmål Jeg vet Jeg vet også Tegning Hvor mange høner har Pål til sammen? Pål har tre høner. Han kjøper fire til. Overslag Regn ut 3 +4 =7 = Har du kontrollregnet? Ja/nei: Ja. Tekstsvar Pål har nå syv høner til sammen. 8
BISON-overblikk BISON-overblikk er en førlesestrategi og kan hjelpe deg med å: - Finne ut hva teksten handler om før du leser - Huske det du vet fra før - Finne viktige fakta i teksten - Lese viktige ord og begreper flere ganger - Repetere stoffet raskt etter at du har lest Når man tar et BISON-overblikk skal man tenke på ordet BISON. Hver bokstav i dette ordet står for en ting du skal gjøre når du tar et BISON-overblikk. B Bilder og bildetekster Studer alle bilder og illustrasjoner, også tabeller og skjemaer. Husk å lese bildetekstene også. I Innledning Les innledningen til teksten. Innledningen er det første avsnittet i teksten. Der pleier forfatteren å skrive noe om hva hele teksten handler om. S Siste avsnitt Les siste avsnitt i teksten. Der skriver forfatteren ofte et lite minisammendrag. O Overskrift Les alle overskrifter i den teksten du skal lese. En lang tekst er ofte delt opp i mindre deler, med hver sin overskrift. N NB-ord Ord som skiller seg ut. NB er forkortelsen for «notabene» og betyr «legg merke til». Forfatteren merker ofte ord som de vil at leseren skal legge spesielt merke til. Kursiv: Bokstavene blir skrå. Understreking: Ordene får en strek under seg. Fete typer: Ordene er skrevet med tykke, fete bokstaver. STORE BOKSTAVER. Av og til er viktige ord skrevet med STORE bokstaver. 9
Spoletekst Spoletekst er en måte å strukturere en tekst på. Teksten skrives etter et bestemt mønster. Innledning: Her kommer du med x antall ideer eller x antall utsagn. Hoveddel: Du skriver om hver idé/utsagn i et eget avsnitt. Dersom du i innledningen kommer med tre ideer/utsagn, blir det tre avsnitt å skrive. Konklusjon/ avslutning: Når du skal oppsummere ideene/utsagnene fra innledningen. Det du har skrevet om må få en oppsummering. Du gjentar hovedtemaet og de enkelte ideene/utsagnene. Styrkenotat: Et styrkenotat er et godt utgangspunkt for en spoletekst. Det kan gjøre det lettere for elevene å skille mellom hovedideer og detaljer. Styrkenotat 1.Dyr i Norge 2. Husdyr 3. Katt 3. Ku 3. Hund 3. Sau 2. Ville dyr 3. Ulv 3. Bjørn 3. Hare 3. Hjort Dyr i Norge Spoletekst Innledning: Nå vil jeg fortelle om hvilke typer dyr vi har i Norge. De kan deles inn i to typer. Det er husdyr og ville dyr. Hoveddel: Husdyrene er veldig viktige for oss. I Norge er det veldig mange som har hunder og katter. De kalles ofte for kjæledyr. Noen har husdyr som skal gi dem mat. Det er flest kuer og sauer. Det er ikke lenger så mange ville dyr i Norge. Mange har blitt skutt av jegere. To kjente rovdyrtyper er ulv og bjørn. To typer ville dyr som ikke spiser kjøtt er hare og hjort. Avslutning: Jeg har nå fortalt om hvilke typer dyr vi har i Norge. Jeg er selv mest glad for at vi fortsatt har ville dyr i Norge selv om jeg er veldig glad i husdyr som hunden min og katten min. 10
VØL VØLE VØSLE VØL-skjema er et lesedidaktisk hjelpemiddel som brukes i skolens leseopplæring. Skjemaet brukes i førlesefasen og etterlesefasen, altså før elevene begynner å lese på en tekst og etter at teksten er lest. Skjemaet består av 3-5 kolonner, der leseren i førlesefasen skriver opp hva leseren vet (V) fra før om tekstens emne, og hva leseren ønsker (ø) å få vite om emnet teksten handler om. Etter lesingen kan leseren fylle ut hva leseren har lært (L) og sammenligne med hva som står i V- og Ø- kolonnen. I tillegg kan du ha med slik vil jeg lære (S) og en evaluering (E). V Ø L Vet fra før Ønsker å få vite Har Lært V Ø L E Vet fra før Ønsker å vite Har lært Evaluering V Ø S L E Vet fra før Ønsker å vite Slik vil jeg Har lært Evaluering lære Her er det ikke skjemaet som er målet, men en bevisstgjøring rundt hele læringsprosessen, uansett hvilket fag det måtte være. 11
Ordkart Ordkart er en læringsstrategi vi benytter oss av når vi skal jobbe litt ekstra med et ord. Denne måten å jobbe med ord på øker elevens forståelse av ordet ved at vi tar i bruk forkunnskaper og jobber med ordet fra ulike vinkler (synonym, illustrasjon, å bruke ordet i en setning, egne assosiasjoner osv.). 12
FOSS Forholdet mellom spørsmål og svar. FOSS er en strategi som bevisstgjør elevene på å stille spørsmål fra tekster. Elever som har kunnskap og erfaring i hvordan spørsmål lages, blir gjerne flinkere til selv å besvare spørsmål enn de elevene som mangler kunnskap om dette. FOSS deler spørsmålene inn i to hovedkategorier: «I boka»- og «i hodet»-spørsmål. Disse deles så i to undergrupper. Skjematisk kan vi sette det opp slik: I boka (reproduksjon) Akkurat der Svaret finnes et bestemt sted i teksten Tenk og let Svaret finnes flere steder i teksten I hodet (krav til refleksjon) Forfatteren og jeg Lese mellom linjene og reflektere På egen hånd Her må du bruke egen bakgrunnskunnskap Eksempel Angela var sjåfør da hun og lillebroren, Aslak, I dag kjørte til Hemsedal på vinterferie. Der skal de gå på langrenn. De skal også en tur i slalåmbakken, og en av dagene skal de i badeland. I boka (reproduksjon) Akkurat der Hvor kjørte Angela og Aslak i dag? Tenk og let Hva skal de gjøre i Hemsedal i vinterferien? I hodet (krav til refleksjon) Forfatteren og jeg Hvor gamle må søsknene være? På egen hånd Er det noen risiko forbundet med å være på fjellet vinterstid? 13
Nøkkelord Nøkkelord er viktige ord i en tekst. Nøkkelordene «låser opp» tankene våre slik at vi husker bedre. De er til god hjelp når vi skal fortelle noe eller lære noe utenat. Tips: Skriv nøkkelordene under hverandre. Da er det lettere å ha oversikt over dem. Slik skriver du nøkkelord: Finn de aller viktigste ordene i teksten Ikke ta med for mange ord Skriv nøkkelordene under hverandre Sammendrag Et sammendrag er det samme som en oppsummering. Når vi lager et sammendrag av en tekst, «koker» vi den inn. Alt det unødvendige skal bort. Sammendraget blir lite og konsentrert. Et godt sammendrag forteller det viktigste i teksten med få ord. 1. Ta et BISON-overblikk over teksten 2. Nærles hele teksten 3. Skriv nøkkelord til hvert avsnitt 4. Bruk nøkkelordene og skriv en setning for hvert avsnitt. Bruk dine egne ord! 14