ÅRSRAPPORT 2010
«Lindum tar et samfunnsansvar og bygger anlegg for behandling av avfall». Innhold Administrasjonsbygget. Lindum AS Lerpeveien 155 3036 Drammen Tlf. 32 21 09 00 Fax: 32 21 09 15 www.lindum.no Produsert av: Klar Kommunikasjon Kathrine Kirkevaag AS Foto: Torbjørn Tandberg www.ttfoto.no Grafisk Design: Form Farm, Drammen www.formfarm.no Trykk: Zoom Grafisk AS www.zum.no Årsrapporten er trykket på resirkulert papir. Foto forsiden: Rolf Morten Holm og Thor Øyvind Hjermundrud i hyggelig passiar foran rankevenderen på Lindum Oredalen. Eddie Sauer sitter bak rattet. 3 Dette er Lindum 4 Nøkkeltall 5 Høydepunkter 2010 6 Administrerende direktør Pål Smits: Nytenkende kunnskapsbedrift 8 Forskning og utvikling på Lindum 10 Forretningsområdene 14 Styrets årsberetning 20 Resultat og balanse 23 Kontantstrømoppstilling 24 Regnskapsprinsipper 25 Noter 34 Revisors beretning 36 Datterselskaper Siden Drammen kommune tok et viktig veivalg og valgte å utarbeide en ny reguleringsplan for Lindum i 1996, har den tidligere fyllplassen utviklet seg til en viktig samfunnsaktør innen avfallsbransjen. I DAG ER LINDUM ET moderne gjenvinningsanlegg som tar i mot privat avfall og ulike former for industriavfall fra hele Drammensregionen. Lindum er i tillegg en betydelig avfallsaktør i Østlandsregionen med datterselskaper på Hurum (Lindum Oredalen AS) og Fredrikstad (Bioressurs Østlandet AS), samt avdelinger i Oslo, Tønsberg, Son og Skien. Fra fyllplass til Nord-Europas ledende avfallsbedrift Samtidig med at Drammen kommune startet arbeidet med den nye reguleringsplanen for Lindum, utarbeidet kommunen en avfallsplan som la opp til kildesortering av avfallet og økt satsing på gjenvinning. I kjølvannet av dette vedtok kommunen å etablere Lindum som en kommunal bedrift med et eget profesjonelt styre. Styret vedtok da at Lindum skulle bli Nord-Europas ledende avfallsbedrift. Dermed startet utviklingen av selskapet som i 2001 ble omdannet til et konkurranseutsatt aksjeselskap slik at det fikk like konkurransevilkår som konkurrentene. I dag tas det ut metangass fra deponiet og den brukes som drivstoff på to gassmotorer som produserer strøm og fjernvarme. Samtidig er klimagassutslippene kraftig redusert. Metangassen som var et stort problem, er i dag en ressurs, og luktulempene er kraftig redusert. Siden 1997 har Lindum vært igjennom mange faser. Antallet ansatte er økt fra 8 til over 60. Hele tiden har bedriften fokusert på å øke kompetansenivået til de ansatte gjennom rekruttering og videreutdanning. Infrastrukturen på avfallsanlegget har blitt bygd ut trinnvis. Gassen fra deponiet blir i dag gjort om til elektrisitet og varme. Kompostert matavfall blir råstoff til produksjon av jordprodukter og er i tillegg godkjent for bruk i økologisk landbruk. Oljeforurensede masser renses gjennom et eget oljebehandlingsanlegg. Gjenvinningsstasjonen ble ferdigstilt i 2000, og antall brukere øker for hvert år. I 2010 passerte besøkstallet 100.000! Med avfallsbaserte byggematerialer ble det i 2004 satt opp et nytt administrasjonsbygg med etterlengtede garderobe- og dusjløsninger for de ansatte. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart materiale i 2009 førte til omstilling fra deponering av avfall til prosessering av avfall. I 2010 etablerte Lindum et forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall, og holder nå på å bygge et biogassanlegg for avløpsslam. Dette blir den største investering i selskapets historie. I tillegg har Lindum utvidet virksomheten knyttet til mottak, behandling og deponering av forurensede gravemasser. Lindum tar et betydelig samfunnsansvar Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering for miljøets skyld. Dette er Lindums visjon. Selskapet er nyskapende både når Lindum en viktig samfunnsaktør og spydspiss i avfallsbransjen det gjelder design av avfallsløsninger for bedriftskunder, konvertering av avfall til kommersielle produkter, biologisk avfallsbehandling og energiløsninger for avfall. I tillegg har Lindum bygd opp solid kompetanse og utviklet nye løsninger som gir reduserte luktproblemer for industrien. Denne plattformen gjør at Lindum i dag er en spydspiss innenfor utvikling av nye behandlingsløsninger i avfallsbransjen. Visjonen støtter også opp om Lindums samfunnsengasjement. Bedriften er en viktig samfunnsaktør som håndterer store mengder organisk avfall og slam på en samfunnsmessig og miljøriktig måte. Avfallet inneholder også store ressurser som kan utnyttes både til energiformål og til gjenvinning av materialer og råstoffer. Kombinasjonen av dette ligger bak Lindums tunge satsing på våtorganisk avfall og avløpsslam. Bedriften tar et samfunnsansvar og bygger anlegg for behandling av dette. Målet er å kunne produsere energi i form av biogass og verdifulle jord- og gjødselprodukter til lokalsamfunnet i Drammensregionen. 2 Lindum AS Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Lindum AS 3
Nøkkeltall Nøkkeltall Lindum konsern (Tall i tusen) 2010 2009 2008 2007 2006 Driftsinntekter 239 618 185 708 180 034 160 095 119 384 Driftskostnader -192 165-146 458-145 985-127 195-90 967 Avskrivninger -23 446-19 742-17 091-15 420-13 162 Driftsresultat 24 007 19 508 16 958 17 480 15 255 Netto finans -1 062 638-872 -773 164 Resultat før skatt 22 945 20 146 16 086 16 707 15 419 Årsresultat 16 700 14 842 11 772 12 160 11 456 Driftsmargin (EBIT): 10,0 % 10,5 % 9,4 % 10,9 % 12,8 % Driftsmargin før avskrivning (EBITDA) 19,8 % 21,1 % 18,9 % 20,6 % 23,8 % Høydepunkter 2010 2010 Bygging av biogassanlegg på Lindum Sommeren 2010 startet Lindum byggingen av nytt biogassanlegg for mottak og behandling av avløpsslam fra renseanleggene i Drammensregionen. Anlegget vil koste ca. MNOK 100 og Lindum starter opp i Tønsberg Høsten 2010 overtok Lindum driften av avfallsdeponiet til Tønsberg kommune på Taranrød i Sem. Lindum har inngått en langsiktig leieavtale for deponiområdet, og vil utvikle dette til et moderne Kunde nr. 100 000 på gjenvinningsstasjonen I desember kom årets kunde nr. 100.000 på gjenvinningsstasjonen Lindum drifter for RfD i Drammen. Stasjonen åpnet i 1999 og hadde det første året 30.000 CLAIRS har styrket sin posisjon CLAIRS har styrket sin kompetanse og sin kapasitet blant annet innen luktkartlegging, rådgivning og service og oppfølging av anlegg. Satsingen som er gjort på rådgivning har vist seg vellykket og viser Utvidelse i Oredalen Datterselskapet Lindum Oredalen AS fikk endret konsesjonen sin i 2010. Dette har medført en utvidelse av anlegget både i forhold til behandling og deponering av lettere forurensede masser og avløpsslam. Forbehandlingsanlegg for matavfall Forbehandlingsanlegget for matavfall ble satt i drift sommeren 2010. Anlegget er det første av sitt slag og er utviklet i samarbeid mellom Lindum og leverandøren. Avfallet går gjennom Antall årsverk 56 46 49 45 43 Behandlede mengder avfall i Drammen (i tonn) 375 000 413 000 338 000 323 000 318 000 Antall besøkende på gjenvinningsstasjonen 104 808 99 823 89 815 88 382 84 366 Anleggsmidler 184 587 143 638 127 622 124 855 119 573 Omløpsmidler 95 801 85 980 77 152 69 676 65 211 Sum eiendeler 280 388 229 618 204 774 194 531 184 784 Egenkapital 89 089 80 839 68 949 60 137 52 977 Gjeld 191 299 148 779 135 825 134 394 131 807 Sum egenkapital og gjeld 280 388 229 618 204 774 194 531 184 784 Egenkapitalandel 31,8 % 35,2 % 33,7 % 30,9 % 28,7 % Egenkapitalrentabilitet 19,7 % 19,8 % 18,2 % 21,5 % 22,9 % Totalkapitalrentabilitet 11,8 % 10,3 % 9,7 % 10,3 % 9,8 % Forklaringer: Driftsmargin: Driftsresultat/Driftsinntekter Egenkapitalandel: Egenkapital/Totalkapital Egenkapitalrentabilitet: Årsresultat/Gjennomsnittlig egenkapital Totalkapitalrentabilitet: (Ordinært resultat før skattekostnad + rentekostnader) / Gjennomsnittlig totalkapital Driftsinntekter Reriode 2006-2010 MNOK 2010 239 2009 186 2008 180 2007 160 2006 120 Endring siste år: +28,5 % Resultat før skatt Reriode 2006-2010 MNOK 2010 22,9 2009 20,1 2008 16,1 2007 16,7 2006 15,4 Endring siste år: +14,0 % Egenkapitalandel Reriode 2006-2010 MNOK 2010 31,8 2009 35,2 2008 33,7 2007 30,9 2006 28,7 Endring siste år: -10,7 % får en kapasitet på 25.000 tonn slam pr. år. Anlegget kan også ta i mot fraksjoner som fett, glykol og biosubstrat. Lindum har valgt en løsning med termisk hydrolyse der slammet trykkokes på 160 oc og knuses før det går til utråtning. Dette vil sikre en god prosess og et godt sluttprodukt. mottaks- og behandlingsanlegg for forurensede masser og industrielle avfallsfraksjoner. I tillegg er det inngått avtale med VESAR om bygging og drift av omlastingsstasjon for husholdningsavfallet som samles inn i regi av VESAR. Med dette anlegget har Lindum økt sitt geografiske markedsområde. besøkende. I 2010 passerte stasjonen for første gang 100.000 kunder. Tilbudet på stasjonen blir stadig oppgradert i forhold til nye krav og retningslinjer for behandling av avfall, og Lindums medarbeidere gjør en stor innsats for å sørge for best mulig sortering av avfallet. at avdelingen sitter på unik kombinasjon av kunnskap og erfaring. CLAIRS har vært engasjert av konsulentsselskaper og direkte av avfallsselskaper. Avdelingen har levert mange luktreduksjonsanlegg i Norge, i hovedsak til avløpsrenseanlegg. De har levert alle typer anlegg og hatt et oppsving på biofilterløsninger. Dette skyldes forbedringer i denne typen løsning. Det har også gjort anlegget i stand til å håndtere alle massene på en miljømessig bedre måte. Anlegget har fått ny adkomstvei. Det gjør det enklere for kundene å benytte seg av anlegget. Det er også bygget nye arealer for behandling av ulike typer masser, og det pågår et arbeid med videre oppgradering av anlegget. Virksomheten ble i 2010 kåret til Gasellebedrift. en oppkverning, blanding, vasking og pressing slik at vi får ut et næringsrikt flytende biosubstrat med høyt innhold av organisk materiale. Dette substratet leveres på tank til et stort biogassanlegg i Danmark og blir til biogass og jordforbedringsprodukt. Urenhetene i avfallet blir skilt ut i forbehandlingsanlegget og leveres til energigjenvinningsanlegg med forbrenning. Matavfall fra blant annet Norgesgruppens virksomheter kjøres gjennom anlegget. 4 Lindum AS Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Lindum AS 5
Nytenkende kunnskapsbedrift «Lindum er i dag en kunnskapsbedrift som løser samfunns- og miljømessige utfordringer». Administrerende direktør Pål Smits ÅRET 2010 BLE ET GODT ÅR for Lindum. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart materiale i 2009 førte til omstilling fra deponering av avfall til prosessering av avfall. Dette arbeidet er videreført i 2010. Vi har fått etablert et forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall og er i full gang med å bygge et biogassanlegg for avløpsslam. I tillegg har vi utvidet virksomheten knyttet til mottak, behandling og deponering av forurensede gravemasser. Alle disse tre områdene er viktige for samfunnet. Det genereres store mengder organisk avfall og slam som må behandles på en samfunnsog miljømessig fornuftig måte. I tillegg gjennomføres det en rekke prosjekter innen bygg- og anleggssektoren der man graver opp forurensede masser etter tidligere tiders aktiviteter. Disse massene må også behandles på en forsvarlig måte. Visjonen til Lindum er: Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling for miljøets skyld Denne visjonen støtter opp om Lindums samfunnsengasjement. Vi er opptatt av samfunnsutviklingen og at samfunnet kan håndtere sine avfallsprodukter på en best mulig måte. Avfallet inneholder også store ressurser som kan utnyttes både til energiformål og til gjenvinning av materialer og råstoffer. Kombinasjonen av dette ligger bak vår tunge satsing på våtorganisk avfall og avløpsslam. Vi tar et samfunnsansvar og bygger anlegg for behandling av dette. Målet er å kunne produsere energi i form av biogass og verdifulle jord- og gjødselprodukter til lokalsamfunnet i Drammensregionen. Globalt står vi foran store utfordringer innen både energi og matproduksjon. Vår virksomhet bidrar til å løse disse utfordringene lokalt. Vi har blant annet valgt å satse på det norske demonstrasjonsprosjektet Hynor. Lindum bidrar her med utvikling av en løsning for å produsere hydrogen fra biogass fra utråtning av slam og avfall. I tillegg har vi anskaffet en hydrogenbil som vi tester ut samtidig som vi bidrar med testing av en fyllestasjon for hydrogen lokalt. Vår innsats har vært et viktig bidrag for at Hynor nå kan legge til rette for at Norge får en rekke hydrogendrevne kjøretøy for videre uttesting. I vår virksomhet er vi opptatt av avfallshierarkiet som er vedtatt i EU, se figur. Vi søker alltid løsninger som ligger lengst opp i hierarkiet, selv om dette i en del tilfeller medfører mindre avfall til behandling hos oss. Med vår tunge kompetanse leter vi etter nye og mer effektive metoder for å håndtere biprodukter fra industrien på en måte som gjør at disse kan bli omgjort fra avfall til råvarer. Dette er en krevende satsing, men sammen med andre aktører er vi i ferd med å utvikle spennende løsninger for fremtiden. Transport av avfall er i seg selv ikke så negativt når det kan føre til at avfallet blir behandlet på en miljømessig bedre måte. Det har vært en trend at det norske restavfallet kjøres til Sverige for forbrenning. Nå ser vi at våtorganisk avfall er i ferd med å lide samme skjebne; transport til biogassanlegg i Sverige og Danmark. I Lindum mener vi at det er bedre at dette avfallet behandles lokalt i norske biogassanlegg. Vi deltar derfor aktivt i å påvirke norske myndigheter til å bedre- og til å etablere stabile rammebetingelser for bygging og drift av slike anlegg. Det må være bedre å utnytte ressursene i avfallet lokalt og unngå unødig transport når behandlingen er god. Den kompetanse og erfaring som er opparbeidet i Lindum er etterspurt internasjonalt. Lindum har ofte besøk fra utlandet, spesielt fra Sentral- Europa. Her skal det gjennomføres en omfattende utvikling av avfallshåndteringen på mye kortere tid enn hva vi har brukt. Lindum ser sitt ansvar og ønsker å ta del i denne utviklingen gjennom å stille vår kompetanse og erfaring til rådighet. Alene har vi begrenset kapasitet. Vi allierer oss derfor med andre og jobber sammen i nettverk. Avfall er i ferd med å bli en internasjonal handelsvare hvor landegrensene gradvis hviskes ut. Derfor er det viktig med internasjonale nettverk slik at vi kan jobbe sammen for å utvikle bedre løsninger. Lindum er i ferd med å bli en spydspiss innen avfallsbehandling for flere spesielle avfallsfraksjoner. Våre ansatte deltar aktivt i nasjonale arbeidsgrupper og nettverk. Lindum går inn i en rekke spennende FoUprosjekter som er nødvendige for at samfunnet skal kunne utvikle bedre løsninger for håndtering av avfall. Vi ser nå en begynnende konsolidering av bedrifter i avfallsmarkedet. De store ønsker å bli større og få mer markedsmakt. Denne utviklingen følger vi nøye. Foreløpig er det få av disse aktørene som bygger sluttbehandlingsanlegg for avfall. De konsentrerer seg om innsamling, sortering og bearbeiding. Lindum er også i dette markedet, men vi tar i tillegg, sammen med en rekke andre offentlig eide bedrifter, ansvaret for å bygge sluttbehandlingsanlegg. Dette gjør at vi kan fremstå som en aktør med totale løsninger. Grunnlaget for den positive utviklingen for bedriften, er det våre medarbeidere som har lagt. Lindum er i dag en kunnskapsbedrift som løser samfunns- og miljømessige utfordringer. Vår satsing på å øke kompetansenivået i bedriften fortsetter i 2011. Alle medarbeidere gis mulighet og motiveres til videre- og etterutdanning. Det er med felles kunnskap vi skal sørge for å beholde vår posisjon, og være fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling. Administrerende direktør Figur: Avfallshierarkiet. 6 Lindum AS Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Lindum AS 7
Lindum satser på kompetanse og utvikling I løpet av de siste ti år har fokuset på hvordan samfunnet påvirker miljøet rundt oss økt. Flere og flere kommer til erkjennelsen av at vi må jobbe mot et bærekraftig samfunn, både for vår egen framtid og for kommende generasjoner. Dette arbeidet ønsker Lindum å være en del av. Det innebærer å utvikle nye tiltak og metoder som gir ringvirkninger både lokalt og globalt. Det krever betydelig kompetanse innen fagområder som mikrobiologi, kjemi, jordkunnskap og energi. Lindum har et sterkt og variert fagmiljø preget av både bredde, dybde, teft og entusiasme. «Dette er en bedrift som kombinerer to svært viktige satsningsområder for regjeringen, nemlig forskning og miljøarbeid. Jeg tror samfunnet vil få stor nytte av disse resultatene i årene som kommer» Kunnskapsminister Tora Aasland Forskning og utvikling på Lindum Hvorfor forskning og utvikling? Formålet med Lindums FoUvirksomhet er å forbedre Lindums konkurransekraft, skaffe fremtidige inntektskilder, utvikle ny teknologi og forbedre eksisterende prosesser. Alt for miljøets skyld. FoU-baserte prosjekter har i en årrekke vært en integrert del av Lindums verdiskapning. Prosjektene oppstår gjerne som et resultat av kundebehov, bransjebehov, eller interne, kreative prosesser. Takhøyden er stor, og veien fra idé til uttesting kan være kort. Det kommer godt med når avfallsmarkedet befinner seg i en tidlig vekstfase, der behovet for nytenkning er stort. Noen av de områdene Lindum har forskningsprosjekter på i dag er: Biologisk avfallsbehandling Biologisk avfallsbehandling er ett av Lindums viktigste forretningsområder, og et område der kompetanseutvikling er viktig for å gjøre de rette valgene for fremtiden. Lindum har i løpet av 2010 satt i drift sitt eget utviklede fullskala forbehandlingsanlegg for matavfall. Prosessen er basert på en filosofi om at enkelhet og robusthet gir mindre risiko. I 2010 har Lindum startet bygging av et biogassanlegg for utråtning av avløpsslam, fett og annet organisk avfall. Vi har her valgt en løsning der vi bruker det fremste når det gjelder forbehandling; termisk hydrolyse gjennom Cambis THP-prosess. Dette for å sikre at vi får en prosess som vil tilfredsstille fremtidens krav til behandling, ikke minst når det gjelder å oppnå en attraktiv kvalitet på bioresten. Denne prosessen er koblet sammen med kjent og velprøvd teknologi for selve utråtningen og biogassproduksjonen. Når det gjelder optimalisering av selve biogassproduksjonen gjør Lindum selv tester av ulike blandinger, substrater og fysiske parametere i en egenutviklet pilotreaktor. Dette gir oss verdifull erfaring og mulighet til å tenke kreativt i forhold til biogassproduksjon i stor skala. Samtidig gjøres det prosjekter både for optimalisering og bruk av bioresten fra biogassproduksjonen, og for den mest miljøriktige og økonomiske avsetningen av biogassen. Lindum vil i 2011 sette i gang et nytt test- og demonstrasjonsprosjekt med sammenkobling av avfall, energi og veksthus. Biogass skal gi energi til varme og lys i veksthus, overskudd av CO 2 inn til planter, bruk av rejektvann som gjødsel og produksjon av biomasse til biogassanlegg. Dette kalles industriell økologi. Kretsløp og levende matjord På Lindum blir de fleste typer avfall sett på som en ressurs, og for biologisk avfall er dette en sannhet med globale ringvirkninger. Kretsløp-tan- Jan Petter Hammer konsentrerer seg om en FoU-måling. En smilende Janne Buhaug etter et vellykket eksperiment. Anton Silva og Ketil Stoknes diskuterer på laboratoriet. Kjetil Stoknes benytter gjerne sykkel når han foretar målinger. kegangen er sentral i vårt utviklingsarbeid, der både næringsstoffer, energi og til og med klimagasser skal utnyttes. Mange av de nye produktene og metodene på Lindum er relatert til jordforbedring. I prosjektet Levende matjord jobber forskerne på Lindum sammen med eksterne samarbeidspartnere for å minimere, og forhåpentligvis reversere, de negative effektene av årtier med ensidig drift (monokulturer) og sterk jordbearbeiding, samt økende bruk av plantevernmidler, mineralgjødsel og tunge maskiner. Prosjektet har som hovedmål å utvikle produkter som tilbakefører liv og organisk materiale til jorden slik at utvasking og behov for mineralgjødsel reduseres. For Lindum er dette et prosjekt der vi søker å øke verdien på kompostene vi produserer, samtidig som vi utvikler et nytt forretningsområde Biologisk dokumentert jord og kompost. Salg av kompostbaserte plantevekstfremmende mikrobiologiske produkter er en annen forretningsmulighet. Prosjektet varer ut 2012 og er finansiert direkte av landbruksdepartementet. Vi samarbeider med landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektet følger en oppsatt plan, men vi vil nå søke mer midler for å kunne ta i bruk DNA teknologi. Gjennom DNAfingerprinting kan vi dokumentere at vi har den rette sammensetningen av mikroorganismer i våre komposter, noe som kan øke betalingsvilligheten på Lindums produkter. Det pågår også utvikling av egne og mer økonomiske jordprodukter. Et økende marked vil etterspørre kvalitet og bærekraft. Klimaeffekter er også essensielle. Hydrogen fra avfall Hydrogensamfunn eller ikke Lindum mener at hydrogen som energibærer kommer til å spille en viktig rolle i fremtidens bærekraftige samfunn. Da er det viktig at hydrogen produseres fra fornybare energikilder. Lindum vil gjøre dette ved dampreformering av metan i biogassen som skal produseres i det nye biogassanlegget som bygges på Lindum. Slik oppnås bærekraftig hydrogenproduksjon med teknologi som er tilgjengelig i dag. Institutt for Energiteknikk (IFE) står for forskningsarbeidet der en ny og effektiv reformeringsteknologi tilpasses biogassen som skal produseres på Lindum. Prosjektet representerer nytenkning både innen avfallsbransjen og hydrogenbransjen og frontes som et demonstrasjonsprosjekt. Norges Forskningsråd støtter prosjektet med 8,9 MNOK. I tillegg skal vi etter all sannsynlighet bli vertskap for en helt ny type hydrogenreaktor basert på plasmateknologi. I stedet for CO2-gass produserer denne reaktoren karbon som kan bindes til jordprodukter og dermed redusere utslippet av klimafarlige gasser ytterligere. I 2010 anskaffet Lindum seg en hydrogendrevet bil. Denne er flittig benyttet for demonstrasjon, og gir erfaringer med bruk av hydrogendrevne kjøretøy samt drift av Statoils hydrogenfyllestasjon langs E18 forbi Drammen. Rensing av forurenset jord Myndighetene har satt søkelys på opprydding i forurenset grunn og kravet til avfallsdeponiene blir strengere etter hvert som fokuset på organiske og uorganiske miljøgifter forsterkes. Økt oppmerksomhet på utlekkingsegenskaper for tungmetaller har ført til at problemeiere av aske, jord fra skytebaner og avfall fra industri må finne nye miljø- og mer kostnadseffektive løsninger til sine avfallsprodukter. Det er derfor viktig å øke kunnskapen om utlekkingspotensialet av tungmetaller i avfall. Lindum er en stor aktør innen mottak og behandling av forurenset grunn, avfall og aske, og det er derfor naturlig at vi er aktive for å utvikle nye metoder for å stabilisere tungmetaller i forurenset jord. Prosjektet utføres i samarbeid med ledende forskningsmiljøer i Norge. Vi fokuserer også på stabilisering av jord som er forurenset av tjærestoffer (PAH). I samarbeid med en Postdoc fra Sveits, har vi gjennomført studier på Lindum over flere år. Dette går både på utlekking til vann samt bruk av indikatororganismer for å sjekke eventuelt opptak av PAH hos disse (meitemark). Det gjøres også DNA-analyser av mikroorganismer for å finne ut hvor mange av disse som kan bryte ned PAH i jorda. Vi undersøker også om sopp og alger kan bryte ned farlige stoffer i avfallet. Separasjonsteknologi Lindum deltar i utviklingen av det som kan bli morgendagens teknologi for separering av fraksjoner og avvanning av våte fraksjoner med lite bruk av energi. Dette er en syklonbasert teknologi. Vi har gjennomført tester av ulike fraksjoner med resultater som tyder på at dette er en lovende teknologi, og vi har derfor sikret oss fortrinnsrett til bruk på fraksjoner i vårt nedslagsfelt. Veien videre for avfallsbransjen Lindum tror at satsingen på materialgjenvinning, samt utnyttelse av både energien og eventuelle næringsstoffer i avfall, blir viktig i årene fremover. Lindum blir ikke bare en avfallsbehandler, men også energiprodusent, jordprodusent, drivstoffprodusent og kompetanseleverandør. Nettopp derfor er utviklingsarbeidet en viktig bærebjelke for Lindum i endringens tid både forretningsmessig og miljømessig. Lindums visjon: «Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering for miljøets skyld» Selskapets verdier: Troverdige Entusiastiske Nyskapende Kunnskapsrike romslige Miljøbevisste 8 Lindum AS Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Lindum AS 9
Forretningsområdene 1 2 3 4 5 6 7 1 Biologiske prosesser Lindum tar imot og behandler matavfall, hage- og parkavfall og avløpsslam. Vi har en dreining i behandlingsmetodene, fra tidligere utendørs kompostering til industriell prosessering i innendørs anlegg. I 2010 begynte vi byggingen av et biogassanlegg som skal behandle slam i fremtiden. Lindum bygde også et nytt forbehandlingsanlegg for behandling av våtorganisk avfall som ble produksjonssatt i 2010. For Lindum er det viktig at disse fraksjonene betraktes som en ressurs og ikke som et avfallsproblem. Det er av stor miljømessig betydning at det organiske stoffet tas vare på, og tilbakeføres til landbruk, parkanlegg og grøntområder. Lindum behandler disse fraksjonene og benytter de videre som råvarer i produksjon av jord og jordforbedringsprodukter. Blant annet næringsrik hage- og parkjord basert på kompost fra hage-, park- og matavfall. Lindum har også eget pakkeri, hvor vi pakker jord i sekker. Lindum jobber for å skaffe seg en solid posisjon i markedet for salg av jord i løs vekt og i sekk, og satser sterkt på dette i det sentrale Østlandsområdet. Mange lokale gartnerier og anleggsgartnere velger å kjøpe sin jord fra Lindum. Totalt ble det produsert ca 17 000 tonn med næringsrik jord i 2010. Det er av stor miljømessig betydning at det organiske stoffet i kloakkslammet tas vare på og tilbakeføres til landbruk. Datterselskapet Lindum Oredalen komposterte også store mengder slam i 2010. 2 Sortering På Lindums sorteringsplate for nærings-, bygg- og riveavfall, sorterer vi avfallet nøye. Først tas alle materialgjenvinningsfraksjoner som gips, plast, papir, papp og jernskrap ut, i tillegg til eventuelt farlig avfall og elektroniske gjenstander. Dette skjer ved hjelp av maskinelt utstyr som graver med klo, og manuell utsortering. Av avfallet som da ligger igjen på platen, sorteres det ut treverk og annet brennbart materiale. Brennbar fraksjon leveres til energigjenvinning. Treverket leverer Lindum til en lokal gartner som har forbrenningsanlegg og bruker energien til oppvarming av gartneriet. Sorteringsanlegget har en materialgjenvinningsgrad på 5 %, 94 % går til energigjenvinning og 1 % til deponi. Vi ser at materialgjenvinningsgraden på Lindums sorteringsanlegg har gått ned de siste årene. Dette skyldes blant annet at bedriftene som leverer avfallet hit er blitt flinkere til å kildesortere. Dette er en utvikling som er i tråd med myndighetenes krav om at alle bygge- og rivningsprosjekter skal ha minst 60 % materialgjenvinning, og at denne prosentsatsen skal økes til minst 70 % innen 2020. 3 Deponi Drammen Vi mottok ca 120.000 tonn avfall til deponi i 2010. Av dette utgjorde 17 % uorganisk avfall, mens 83 % er oppgravde jordmasser fra ulike byggeprosjekter og anlegg i regionen. Det foregår fortsatt en dreining mot økte mengder forurensede masser fremfor tradisjonell oppfylling av deponi. Mengden forurensede masser i markedet krever tilgang på deponivolum, noe Lindum jobber kontinuerlig med. Et annet resultat av deponiforbudet fra 2009, er reduserte luktulemper. Lindum har fokus på å optimalisere deponidriften slik at miljøulempene reduseres. Stikkord i denne forbindelse er god komprimering, daglig overdekking, legging av nye gassbrønner, kontroll og umiddelbare tiltak i forhold til luktutslipp, innblanding av jernholdige masser i avfallet, samt kontinuerlig oppfølging av overvann og sigevann. Tønsberg Lindum har siden november 2010 overtatt driften av deponiet på Taranrød utenfor Tønsberg. Dette er et ledd i strategien om utvidelse og økt tilgang på deponivolum. Lindum har inngått en langsiktig leieavtale med Tønsberg kommune om leie av deponiet. Hovedvirksomheten vil være deponering og behandling av ulike typer forurensede masser, men også en del avfallsfraksjoner som fortsatt er tillatt deponert. Anlegget har i dag konsesjon for mottak og behandling av 70.000 tonn pr. år. Det er inngått avtale med VESAR om omlasting av husholdningsavfall for perioden 2012 2018. I de første månedene vil det pågå oppgraderingsarbeider for gassanlegg og deponi, parallelt med mottak av masser. 4 Energi Fra deponiet tas det ut metangass som renses og brukes som drivstoff på motorer som produserer elektrisitet og varmt vann. Det ble i 2010 produsert ca 9,0 GWh elektrisitet og varme, hvorav ca 1,5 GWh er levert fra fjernvarmeanlegget til Lindum Energi. Dette anlegget leverer vannbåren varme til oppvarming og varmtvann for boligfeltet på Knive, 1 km fra Lindums anlegg i Drammen. I hvert hus/leilighet er det en varmeveksler som bruker fjernvarmen til oppvarming av bolig og varmtvann i det enkelte hus/ leilighet. Det er til nå bygget ca 120 eneboliger og leiligheter, samt en barnehage på Knive som får dekket sitt energibehov på denne måten. Ved driftsstans på motorene som produserer strøm, benyttes det fakler til å brenne uttatt gass for å hindre miljøutslipp. I løpet av året er 14 % av uttatt gass brent i fakkel, resten er utnyttet til energi. Bruken av metangass til energiproduksjon medfører redusert lukt i nærområdet. Samtidig er det svært miljøvennlig, metangassen ville ellers ha forurenset miljøet. 5 Gjenvinningsstasjonen Lindum hadde 104.808 besøk på gjenvinningsstasjonen i 2010. Dette er en økning på ca. 5 % i forhold til 2009. Selv om avfallsmengdene økte med ca.1,2 % fra 2009 til 2010, leverte hver kunde i gjennomsnitt 6 kg mindre avfall i 2010 (158 kg i 2010, og 164 kg i 2009). Sorteringsgraden, det vil si hvor flinke publikum er til å sortere avfallet sitt, økte med 1 prosentpoeng mot året før; fra 78,2 % i 2009 til 79,2 % i 2010. Dette er høyt, og det er grunn til å rose innbyggerne i Drammensregionen for den sorteringsviljen de viser på gjenvinningsstasjonen. Operatørene gjør en solid jobb med å gi informasjon til kundene, og veiledningen er en viktig del av sorteringsarbeidet. Stasjonen får mye skryt for sin ryddighet og orden, og dette er helt klart en inspirasjon for kundene. Tallene viser også at etterspørselen etter denne tjenesten er økende. Gjenvinningsstasjonen tar også hånd om miljøfarlig avfall, i 2010 håndterte Lindum ca 600 tonn farlig avfall fra stasjonen. 6 Container og transport Lindum har siden 2004 drevet med containerutleie. Vi har en kombinasjon av egne og innleide biler. Hensikten med denne avdelingen er å møte avfallet høyere opp i verdikjeden, og etter 6 års drift har vi fått solide markedsandeler i nærområdet. Vi har en rekke ulike typer containere som dekker et vidt felt innenfor avfallsbehandling. Vi driver i hovedsak containerutleie i Drammen, Lier, Sande, Svelvik, Røyken, Hurum, Nedre og Øvre Eiker, men merker økende etterspørsel utover disse områdene. Som følge av det, inngikk vi i 2010 et samarbeid om utleie av containere i Modum og Sigdal. Containeravdelingen leverer mesteparten av avfallet inn til Lindums sorteringsanlegg for videre bearbeiding, og har i 2010 tatt inn nær 7 300 tonn avfall. Avdelingen består av en gruppe engasjerte og kunnskapsrike medarbeidere. De finner de beste avfallsløsningene for våre kunder, og sørger for en rask og god service. 7 Clairs Lindum har en egen avdeling som jobber med industriell luktrensing. Avdelingen heter CLAIRS og holder til i Skien, Horten og Oslo. Gjennom Clairs har Lindum rekruttert kompetanse på luktrensing, samtidig som vi har samlet den kunnskapen Lindum selv har ervervet gjennom mange år. Med basis i dette har avdelingen utviklet tjenester og løsninger som selges til avløpsanlegg, industribedrifter og deponier. CLAIRS selger tekniske luktreduksjonsløsninger som biofilter, scrubbere, fotooksidasjon og kullfilter. Avdelingen har hatt en økt forespørsel på rådgivingstjenester, spesielt luktrisikovurderinger, naboluktpaneler og spredningsbergninger. Påvisning av gasslekkasjer ved hjelp av vårt infrarøde kamera (IR-kamera), er en etterspurt tjeneste for mange deponier og gassanlegg. 10 Lindum AS Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Lindum AS 11
Fra pakkeriet på Lindum. Egil Pedersen i munter samtale med kollega. Finsåldet Hagejord klar til levering. Blinkskudd av graver som sorterer trevirke. Høstplanter i Gartnerjord. Fra v: Anette Andresen, Sonja Rytter og Heidi Martinussen. Erik Helgesen står klar i Farlig avfalls mottaket. Knut Grønnerød og Nanty Knudsen pakker Gartnerjord. Levering til vårt Oljebehandlingsanlegg. Anette Hunstad tar smilende imot våre kunder i vekta. Ledelsen fra v: Ketil Salvesen, Aud Helene Rosenvinge, Bjørn Øivind Østlie og Pål Smits. Hageavfall kan også være kunst. Fra v: Heidi Martinussen og Kari Norup Berget ønsker våren velkommen. Forsideguttene i god samtale på anlegget i Oredalen. Hamid Zadeh demonterer gammel symaskin på gjenvinningsstasjonen. 12 Lindum AS Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Lindum AS 13
Styrets årsberetning Selskapet eies 100 % av Drammen kommune og er organisert som et konsern. består av Lindum AS, som har hovedbase i Drammen, samt datterselskapene Lindum Kommunalservice AS (gjenvinningsstasjonen), Lindum Oredalen AS på Hurum (deponi), Lindum Energi AS (produksjon av strøm og fjernvarme) og Lindum International AS (internasjonal virksomhet). Behandlede mengder Lindum har i 2010 tatt i mot og behandlet over 1.000.000 tonn avfall, slam og forurenset masse på egne anlegg og hos underleverandører. I Drammen ble det tatt i mot og behandlet ca 375.000 tonn. De største fraksjonene er forurensede masser, industrislam og avløpsslam. Avløpsslam og alt hage- og parkavfall er behandlet og levert ut som jordforbedringsmiddel eller som jordprodukter. Av det mottatte avfallet, eksklusiv forurensede masser og overdekningsmasser, gikk ca. 74 % til gjenvinning enten på Lindum, eller andre steder. I løpet av 2010 har ca 13.000 tonn avfall blitt levert som brensel til forbrenningsanlegg. Antall besøkende til gjenvinningsstasjonen økte med 5,0 % til 104.808 i 2010, mens avfallsmengdene totalt sett økte med 1,2 %. Levert avfall pr besøkende gikk dermed ned. Sorteringsgraden på stasjonen økte med 1 prosentpoeng til 79 %. Virksomhetsområder vesentlige trekk ved årets virksomhet Etter deponiforbudet fra 1.7.2009, fikk Lindum dispensasjon for deponering av enkelte masser. I 2010 er alle disse dispensasjonene avviklet. Sammensetningen av det avfallet som kommer til Lindum er endret de siste årene. I 2010 tok selskapet i mot større mengder lettere forurenset masse enn noen gang tidligere, mye på grunn av regjeringens tiltakspakker i forbindelse med finanskrisen som medførte mange nye byggeprosjekter. Mengden industrifraksjoner har også økt sammenlignet med tidligere år, og selskapet har igangsatt flere forskningsprosjekter for å finne alternative behandlingsmetoder for disse massene. Mengden restavfall som Lindum mottar er lavere enn før deponiforbudet. Restavfallet blir sortert og en stor andel blir sendt til forbrenning i anlegg som utnytter energien i avfallet til varme. Renere fraksjoner som gips, papp, plast og metall går til materialgjenvinning. Forurensningsmyndighetene har stilt krav til Lindum om at organiske fraksjoner som slam og våtorganisk avfall skal behandles i lukkede anlegg. Selskapet har derfor bygget et nytt forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall som er satt i drift i 2010. Etter at Lindum høsten 2009 vant anbudet om å behandle slam fra avløpsrenseanleggene i Drammensregionen, har prosjektering og bygging av et nytt biogassanlegg for slam pågått. Ved å behandle slammet i et slikt anlegg oppnås både materialgjenvinning og energiutnyttelse, samtidig som luktulempene reduseres. Inntil biogassanlegget står ferdig høsten 2011, blir slammet enten stabilisert og hygienisert ved hjelp av langtidslagring på Lindum, eller kompostert på andre steder. Lindum har selv stått for jordproduksjon og salg av anleggsjord og ferdigpakket jord. Dette salget økte i 2010, slik at en større andel av jorden som er solgt i nærområdet er kompostjord fra Lindum. Fra 1.10.2010 fikk Lindum gjennom en langsiktig leieavtale ansvaret for å drifte deponiet på Taranrød utenfor Tønsberg. Dette gir selskapet nye muligheter i et nytt område. Det er ansatt 2 personer til denne virksomheten, og fokus blir deponering av industrifraksjoner og lettere forurensede masser. Lindum vant et anbud om omlasting av husholdningsavfall i Tønsberg, slik at det i løpet av 2011 vil bli bygget en omlastningsstasjon på anlegget. Dette er en viktig langsiktig satsing for Lindum. I 2010 ble det montert en ny gassmotor på Lindum. Dermed kan deponigassen brukes mer effektivt enn tidligere. Fjernvarmeanlegget på Kniveåsen driftes i datterselskapet Lindum Energi AS. Metangass fra deponiet brukes som drivstoff på motorene som produserer strøm og fjernvarme til boligfeltet på Kniveåsen. Lindum arbeider i dag innenfor ulike virksomhetsområder: Deponering av avfall, energiproduksjon, drift av fjernvarmenett, behandling av avløpsslam, hageavfall og våtorganisk avfall, jordproduksjon, sortering av avfallsfraksjoner fra egen containervirksomhet, omlasting av avfall, drift av gjenvinningsstasjoner med mottak for farlig avfall, containerutleie og transport, løsninger for luktreduksjon, samt mottak og behandling av forurenset jord. I tillegg arbeides det med enkelte prosjekter internasjonalt. Selskapet har i løpet av 2010 videreutviklet samarbeidet med alliansepartnere utenfor Drammensområdet, og fikk blant annet godkjent et nytt deponi for lettere forurensede masser i et tidligere sandtak i Lier. Dette deponiet skal driftes sammen med lokale grunneiere. Når sandtaket er fylt opp skal det tilbakeføres til LNFområde. Lindum satser på å kunne tilby deponi- og behandlingsløsninger over hele østlandsområdet. Lindumkonsernet har i dag tilgjengelig deponikapasitet og behandlingsmuligheter i Drammen, på Hurum, i Tønsberg, i Askim, i Fredrikstad og på Romerike. Det arbeides med å bli lokalisert flere steder, også utenfor Østlandet, da vi får forespørsler om behandling av masser over hele landet. Lindums visjon er: Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering for miljøets skyld Dette er bakgrunnen for at bedriften legger ned store ressurser i sin forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet) som er knyttet til både ny- og videreutvikling av prosesser for behandling av avfall. Selskapet jobber blant annet med å produsere hydrogen fra organisk avfall, og undersøker om sopp eller alger kan bryte ned farlige stoffer i avfallet på en effektiv måte. Det utvikles og produseres ulike vekstjordprodukter med basis i kompost. Selskapet har i 2010 vært knyttet opp mot flere forskningsprosjekter i regionen og mot ledende forskningsmiljøer i Norge. Denne virksomheten er viktig i forhold til bedriftens mål om å være et nyskapende og mangfoldig selskap som tar ansvar for avfall og miljø. Gjennom FoU-virksomheten skal Lindum bidra til å skape verdier og å sikre spennende og trygge arbeidsplasser. Kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere er helt avgjørende for å kunne utvikle bedriften ytterligere. Kompetansen er blitt styrket gjennom nyansettelser og en bevisst satsing på å utvikle hver enkelt medarbeiders kompetanse gjennom interne og eksterne tiltak. Det er flere ansatte som har tatt fagbrev innenfor avfall og gjenvinning det siste året. Bedriften legger også stor vekt på å ta sin del av samfunnsansvaret med hensyn til reduksjon av klimagassutslipp, opprydding i miljøsynder, lokal og bærekraftig utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet med nye arbeidsplasser i regionen. Gjenvinningsstasjonen har fortsatt hatt en vekst i antall besøk, og lokalbefolkningen slutter meget godt opp om denne virksomheten. Spesielle økonomiske forhold i regnskapet Resultatet for 2010 er på omtrent samme nivå som foregående år. Omsetningen er økt kraftig. Dette skyldes økt behandling av forurensede masser og industrislam, samtidig som mengden våtorganisk avfall er økt betydelig i 2010. I tråd med god regnskapsskikk utsetter Lindum inntekt i regnskapet for fraksjoner som tas inn til behandling over tid. Dette gjelder våtorganisk avfall som behandles i bioceller, avløpsslam som ligger til langtidsstabilisering, samt annet organisk avfall som har gått i bioceller. Etter hvert som det nye forbehandlingsanlegget er kommet i full drift, og biogassanlegget blir ferdig, vil en mindre del av avfallet bli behandlet på denne måten. Lindum fikk i 2010 en ekstra inntekt på MNOK 18,6 i forbindelse med ekstraordinær sluttbehandlingsavgift samme år. Dette er med på å øke omsetningen uten at det gir noen resultateffekt. Kompetansen er blitt styrket gjennom nyansettelser og en bevisst satsing på å utvikle hver enkelt medarbeiders kompetanse gjennom interne og eksterne tiltak. Hovedtall økonomi Alle beløp i tusen NOK Hovedtallene for konsern og morselskap for 2010 ble: 2010 2009 2010 2009 konsern konsern morselskap morselskap Driftsinntekter 239.618 185.708 207.773 163.760 Driftskostnader, inkl. avskrivn. 182.721 151.772 160.846 136.408 Sluttbehandlingsavgift staten 27.502 10.658 27.477 10.155 Fondsavsetninger 5.387 3.771 5.387 3.771 Netto finans -1.062 638 1.190 2.066 Ordinært resultat før skatt 22.945 20.145 15.253 15.492 Skattekostnad 6.245 5.304 3.477 3.592 Årsresultat 16.700 14.842 11.776 11.899 Minoritetens andel 3.523 2.253 Majoritetens andel 13.177 12.589 Aud Helene Rosenvinge og Rolf Huseth skuer reiser seg i bakgrunnen. inn i fremtiden, mens biogassanlegget Fra venstre, Egil Pedersen og Sven Erik Tollefsen diskuterer løsninger i forbehandlingsanlegget. 14 Lindum AS Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Lindum AS 15
Skien Clairs Porsgrunn I regnskapet for 2010 er avsetning til etterdriftsfond gjort i tråd med forskrifter og veiledning for avfallsdeponier. I konsesjonen fra Fylkesmannen er det stilt krav om at bedriften skal ha en tilfredsstillende finansiell garanti eller annen tilsvarende sikkerhet Lindum satser på å kunne tilby deponi- og for deponiet for å sikre at forpliktelsene som følger behandlingsløsninger over hele østlandsområdetsjonen kan opp- av denne konsefylles. Lindum er i en prosess med grunneier og Fylkesmannen for å etablere tilfredsstillende sikkerhet. Datterselskaper og tilknyttede selskaper Lindum Oredalen AS (eiet 51 %) eies sammen med Røyken og Hurum kommuner. Selskapet driver deponi på Hurum, og kompostering av organisk avfall. Selskapet hadde en omsetning på MNOK 31,5 og et overskudd på MNOK 10,0 før skatt. Bioressurs Østlandet AS (eiet 50 %) eies sammen med FREVAR og driver i all hovedsak med forurensede masser knyttet opp mot deponiet til FREVAR. Det siste året har selskapet også levert Hønefoss Drammen Oslo Kongsberg Lindum AS Lindum, Son HURUM Lindum Energi AS Lindum Oredalen AS Lindum Kommunalservice AS Lindum International AS Moss Horten Lindum, Lindum, Tønsberg Sarpsborg prosjekt IØR Tønsberg Fredrikstad Bioressurs Østlandet AS Sandefjord Halden E18 forurensede masser til Indre Østfold Renovasjon (IØR). Selskapet hadde en omsetning på MNOK 6,4 og leverte et overskudd på MNOK 1,6 før skatt. Lindum Energi AS (eiet 100 %) produserer elektrisk strøm som selges ut på strømnettet. Overskuddsvarmen fra el-produksjonen brukes til å levere miljøvennlig fjernvarme til boligfeltet på Knive. Selskapet hadde i 2010 en omsetning på MNOK 3,5 og fikk et resultat før skatt på MNOK 0,2. Lindum Kommunalservice AS (eiet 100 %) er virksomheten på gjenvinningsstasjonen som er skilt ut i eget datterselskap. Selskapet utfører driften av gjenvinningsstasjonen til selvkost for Drammen kommune via Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD IKS) og hadde i 2010 en omsetning på MNOK 8,6. Lindum International AS (eiet 100 %) ble etablert i 2010. I samarbeid med andre aktører arbeider selskapet for etablering av virksomhet i blant annet Polen, og har i forbindelse med dette mottatt verdifull støtte fra Innovasjon Norge. Selskapet hadde i 2010 en omsetning på MNOK 0,8 og fikk et underskudd på MNOK 0,3. E6 E6 Eidsvoll Lindum prosjekt Nes Kongsvinger E18 S V E R I G E Disponering av årets overskudd Årets regnskap for Lindum AS gjøres opp med et overskudd etter skatt på kr. 11.775.510,- og styret foreslår følgende disponering av selskapets overskudd: Utbetaling av utbytte 4.000.000,- Avsetning til konsernbidrag 0,- Styrking av egenkapitalen 7.775.510,- Sum kr. 11.775.510,- Kapital, risiko og likviditet Egenkapitalen i selskapet utgjør 30,2 % av totalkapitalen. Selskapets frie egenkapital er MNOK 35,2. Alle inntekter og kostnader (med få små unntak) avtales og gjøres opp i NOK, uavhengig av valutakurser. Investeringen i biogassanlegg innehar noe valutarisiko, men utover dette er bedriften ikke utsatt for risiko ved valutasvingninger. Selskapet har to fastrentelån (saldo MNOK 15). Øvrige lån og plasseringer er basert på flytende rente. Kredittrisikoen er begrenset, blant annet fordi de største kundene er kommuner og interkommunale selskap. Bedriften gjennomfører kredittvurdering av alle kunder. Tap på krav utgjorde 0,3 % av omsetningen. Likviditeten har vært tilfredsstillende, men det er gjort store investeringer det siste året, hovedsakelig i forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall og nytt biogassanlegg. Likviditetsbeholdningen ved årets slutt var på MNOK 49,9. I konsernet var den på MNOK 61,6. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2010 er satt opp under denne forutsetning. Den oppbygde likviditeten er i tillegg til arbeidskapital planlagt benyttet til delfinansiering av nye investeringer som for eksempel nytt biogassanlegg men etter hvert også til etterdrift av deponiet. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Det har ikke inntrådt forhold etter årsskiftet som endrer dette. Forhold til ytre miljø Bedriften utfører en betydelig samfunnsoppgave med å ta hånd om ulike restfraksjoner fra et samfunn som i større og større grad har vært preget av forbruksvekst. Et slikt samfunn produserer store mengder restfraksjoner som må håndteres på en samfunnsmessig miljøriktig måte. Dette er avfallsfraksjoner som genererer både lukt, klimagassutslipp og andre forurensninger. Bedriften driver derfor en virksomhet som alltid vil være i fokus i forhold til ytre miljø og yter stor innsats for å redusere forurensninger og utslipp fra samfunnet. Ytre miljø kan deles i to: Lokalt nærmiljø og ytre miljø i global sammenheng. Lokalt nærmiljø Nærmiljøet til Lindum er i perioder sjenert av driften i form av støv, lukt, noe flygeavfall, måker og trafikk. Bedriften arbeider kontinuerlig for å holde disse ulempene så lave som mulig. Det største problemet har vært lukt, men etter selskapets skjønn har disse ulempene vært mindre i 2010 enn tidligere. Etter hvert har selskapet opparbeidet seg stor egenkompetanse på dette feltet, og etablert en egen rådgivningsavdeling som selger slik kompetanse i markedet. Lindum har et formalisert forhold til naboene og har hatt møter med naboer for å diskutere nærmiljøproblemer og bedriftens virksomhet generelt. Det er etablert rutiner for varsling ved hendelser som medfører, eller kan medføre ekstra luktutslipp. Det har vært registrert færre og mindre omfattende luktepisoder i 2010 enn tidligere. Hovedkilden til luktulemper har tidligere vært selve deponiet og gasslekkasjer fra dette, men dette er nå minimert, noe som gjør at dagens kilder til lukt er knyttet til enkelte av utendørs prosessene for behandling av ulike typer organisk materiale. Årsaken til denne endringen er at bedriften gjør en stor innsats for å samle opp gassen fra deponiet og hindre at denne lekker ut og gir lokale luktulemper. Det foretas systematiske og regelmessige kontroller på anlegget for å definere eventuelle luktutslipp slik at disse kan stoppes så raskt som mulig. Beredskapen rundt ukontrollerte utslipp fra deponiet er blitt bedret ved systematisk bruk av et spesialutviklet kamera som identifiserer gassutslipp. Gassrenseanlegget har en meget god effekt i form av betydelig reduksjon av luktemisjon fra avbrenning og utnyttelse av deponigassen. Selskapet har også høytemperaturfakkel som forbrenner den ikke-utnyttbare gassen på en god miljømessig måte. Når det gjelder prosessene for behandling av organiske avfallsfraksjoner, så er flere av disse fortsatt midlertidige. I 2010 har en del av disse fraksjonene blitt lagt til langtidsbehandling i egne celler. Dette har generelt gitt lite luktulemper. De prosessene som har gitt luktulemper i perioder, er mottak og behandling av enkelte fraksjoner, sikting og etterbehandling av noe av komposten, samt enkelthendelser knyttet til behandling av hageavfall. I 2. halvår har forbehandlingsanlegget for våtorganisk avfall behandlet en del av dette avfallet innendørs, og erfaringene i forhold til lukt er så langt svært gode i dette anlegget. Etter hvert som også det nye biogassanlegget for avløpsslam kommer i drift, vil vi kunne avslutte de midlertidige prosessene. Det nye anlegget vil være helt lukket, og sluttproduktet som kommer ut skal være veldig luktsvakt sammenlignet med andre anlegg. Sigevannet fra anlegget leveres til kommunalt ledningsnett og blir renset i kommunalt avløpsrenseanlegg. Det arbeides med nye metoder for rensing av sigevannet. I tillatelsen fra forurensningsmyndighetene ligger det også krav om vurderinger rundt sigevannsbehandling. Disse vurderingene er utført, og Fylkesmannen har stilt krav om for-rensing av sigevannet fra Lindum innen 2012. Selskapet er i dialog med Fylkesmannen om hvordan dette kan gjøres. Globalt miljø Bedriften har gjennom de senere års utbygging av miljøtiltak og økt satsing på gjenvinning og prosessering av avfall gitt et betydelig bidrag til reduksjon av utslipp av klimaskadelige og andre farlige gasser. Lindum har bidratt til stor grad av materialgjenvinning og produksjon av grønn strøm. Totalt er ca. 74 % av mottatt avfall enten via behandling eller direkte, gått til gjenvinning, eller forbrenning med energiutnyttelse. For å sikre en miljøeffektiv oppsamling og bruk av metangassen fra deponiet i Drammen, er det boret og lagt gassbrønner med tilhørende gassledninger. Metangassen styres inn i et gassanlegg som produserer strøm og varme. Gassproduksjonen i deponiet har vært noe lavere det siste året. 25 % av energien i gassen som samles opp er omdannet til elektrisk strøm. Det er i 2010 produsert og utnyttet ca. 9,0 GWh elektrisk strøm og varme av gassen fra avfallet som er til sluttbehandling i deponi og bioceller. Dette er noe mindre enn tidligere år da det har vært mindre mengder deponigass tilgjengelig enn tidligere. Overskuddsvarme fra strømproduksjonen benyttes til oppvarming av bygg og arealer på Lindum og Knivefeltet, et boligfelt med mer enn 120 boenheter ca 1 km fra Lindum. Fortsatt er det noe utslipp fra virksomheten i form av gasser. Komposteringsprosessene på Lindum utføres aerobt og dermed uten utslipp av den klimafarlige gassen metan. Ansatte, arbeidsmiljø og helse- miljø og sikkerhet (HMS) Bedriften hadde ved årets utløp 52 fulltidsansatte. Det er 10 flere enn ved årets start. I tillegg har bedriften 12 deltidsansatte, timeengasjerte og 16 Lindum AS Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Lindum AS 17