NUMMER 4 2011 Ren energi med laks på tanken [ side 6 ] Røst trandamperi A/S [ side 10 ] Sild på vikingevis [ side 18 ] Er villaksforskningen bygd på leire? [ side 30 ]
Stand nr. C-216 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Anticimex Matsikkerhetsavtale - et omfattende konsept som gir konkurransefortrinn Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Terningkuttere Lakesprøyter slitedeler Hullskiver Kniver Sagblader Kontakt oss: 22 70 10 20 Anticimex AS Postboks 5314 Majorstua 0304 Oslo Tlf: 815 48 250 www.anticimex.no CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX 22 70 10 29
[ innhold ] Ren energi med laks på tanken 6 Røst trandamperi A/S 10 NM i Sjømat finalistene 12 HiST kan gi deg Kunnskapen du trenger! 16 Sild på vikingevis 18 Fjordene som avfallsplass for gruveavfall og giftige kjemikalier 22 BioMar fylte 25 år: Feirer med å doble fôr-produksjonen på Myre 28 Er villaksforskningen bygd på leire? 30 Fagtur til Kina 32 Marin klynge Sjømat framtidens olje! 36 Fagjuryen har talt 37 Advokatens hjørne: Den rettslige reguleringen av forholdet mellom villaks og oppdrettslaks 38 Denne herlige seien! 42 Rett fra rogna: Lice-ence to kill 45 Krill Antarktisk krill 46 Mathjørnet: Salat med sei, rødbeter og endivesalat 49 Pelagisk trål etter torsk og hyse 50 Fagtur til ANUGA 2011 51 FIAS-NYTT 52 Fangstreguleringer, driftsmønster og råstoffkvalitet 54 Ny leverandør i FIAS: Rentokil Skadedyrkontroll når ekspertise er viktig 56 SJØMATNYTT 58 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 913 71 444 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Kvarøy Fiskeoppdrett Kristin Sæther Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat 4-2011
[ LEDER ] Seierherrene Råvarer er inne i en supersyklus og det er lite som kan stoppe råvareprisenes himmelferd. Dette er de fleste sjefsstrateger i verdens større banker i det minste enige om. Kina, India, Brasil og Indonesia har 3 milliarder innbyggere tilsammen. Råvareforbruket i disse, og andre land, vokser hele tiden, og dette gjelder ikke bare råvarer som olje og metaller. Alle typer råvarer etterspørres i stadig økende omfang og dette gjelder ikke minst mat. I takt med velstandsøkningen og en voksende middelklasse vil stadig flere av verdens befolking etterspørre mer proteinrik luksusmat som kjøtt og fisk. Mye av dette behovet må dekkes gjennom import og særlig gjelder dette for fisk. Det er derfor for meg helt åpenbart at de som eier en rettighet til å kunne drive fiske, eller har en konsesjon til å drive oppdrett, er blant vår tids store seierherrer. I dette ligger at de volumer som bringes på land, innenfor de kvoter og begrensninger som er satt, vil det finnes en kjøper globalt som er villig til å betale for produktet. Verden kan i perioder klare seg uten kobber og stål, men mat må den ha. Da må vi som fiskerinasjon slutte å gnåle om minstepriser, kvotefordeling og jeg vet ikke hva, og løfte blikket ut av fiskekassen og rette det mot mulighetene som ligger der globalt. Den som har retten til å fiske må innse at det er mennesker der ute som er villig til å betale slik at det lønner seg å gå på sjøen, selv om prisen for varen ikke er forhåndsbestemt ved et forhandlingsbord i Norge. Fisken i kassen vil bli omgjort til hard valuta uansett hva vi måtte ha bestemt ved bordet. Det er jeg helt sikker på! Ta lærdom av oppdrettsnæringen: Etter at deres salgslag gikk konkurs for tyve år siden har pilene stort sett bare pekt en vei, og det er oppover. I denne bransjen har den globale etterspørsel (Les: Markedskreftene) hatt fritt spillerom siden konkursen, og ingen oppdretter jeg har snakket med i ettertid ønsker prisreguleringen gjeninnført. Ting var ikke bedre før, de kan imidlertid bli bedre fordi potensialet er enormt. Svein Reppe HUSK Å SETTE AV DAGENE! NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat 4-2011 5
En av de beste klima-, industri- og nyskapingsnyhetene på lenge. Er glad for et nytt steg i Trøndelags fornybarsatsing. Bussene i Trondheim blir i realiteten utslippsfrie når de skal gå på biogass fra Skogn. Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik. Roger Røstad, fabrikksjef i Biokraft Marin AS. Foto: Rune Røstad 6 norsk sjømat 4-2011
[ ] Tekst: svein reppe Ren energi med laks på tanken Biokraft AS sitt nye nasjonale behandlingsanlegg for kategori 2 lakseensilasje er etablert som en direkte følge av EUs biproduktforordning som ble implementert i Norge i 2009. NSL var en av initiativtakerne til å få prosjektet iverksatt, og Marine Harvest og Lerøy Seafood Group var med fra starten av. Bakgrunn Biproduktforordningen setter stopper for bruk av biomasse fra død oppdrettsfisk og klinisk syk fisk til dyrefor. Det måtte derfor snarest etableres alternative behandlings- og anvendelsesalternativer. Tidlig i 2009 tok derfor NSL initiativet til å få utført et forprosjekt med tanke på å utnytte fiskebiomassen til brenselsolje og biogass. Forprosjektet i regi av Biokraft AS ble delfinansiert av stiftelsen Rubin, Marine Harvest og Lerøy Seafood. Forprosjektet ble avsluttet våren 2010 og ledet til at Biokraft Marin AS ble stiftet. Prosjektet kan deles i 2 faser; innsamling, beredskap og oljeseparasjon utgjør første fase 1 mens fase 2 består av selve metangassfermenteringen. Fase 1, ballen begynner å rulle Senhøsten 2010 går Trønderenergi inn i Biokraft AS og sørger for at selskapet for den nødvendige egenkapital til å løfte fase 1. Omtrent samtidig bevilger Enova 37 millioner kroner som investeringsstøtte til fase 2 av prosjektet. Så sent som i mars 2011 ble det bestemt å lokalisere behandlingsanlegget for kategori 2 lakseensilasje til Selva i Agdenes kommune. Eksisterende industribygg i Selva blir kjøpt, og Biokraft Marin AS, som fase 1 nå heter, blir satt i utbygging med det ambisiøse mål å være i drift sommeren 2011. Anlegget som nå er under ferdigstillelse har en årskapasitet på 60.000 tonn fiskeensilasje. For å sikre nok råstoff er det inngått leveringsavtaler med flere oppdrettsselskap, og Biokraft Marin regner at det kommer til ytterligere biomasse når selskapet er kommet i drift. Omtrent samtidig med valg av Selva som lokasjon ble det inngått avtale med Arctic Shipping AS om ombygging og leie av den pensjonerte snurperen Smaragd. Fartøyet vil inngå som en svært viktig brikke i innsamling av biomasse og ikke minst som Norges største beredskapsfartøy. Kvernekapasiteten er på hele 25 tonn i timen, og skipet som har fått navnet MS Biotrans, vil kunne laste opp mot 900 tonn. Vi tar et problemavfall og skaper klimanøytral energi. Håvard Grøntvedt, daglig leder i Biokraft Marin AS. Biokraft AS arbeider for nye og bedre løsninger for håndtering av biomasse og foredling til klimanøytral bioenergi, til beste for samfunn og miljø. Biokraft AS og datterselskapet Biokraft Marin AS samarbeider nært med norsk oppdrettsnæring, med bransjeorganisasjonen NSL og med kunnskapsmiljø som bl.a. NTNU for å utvikle de beste løsningene. Biokraft AS har sitt hovedkontor i Trondheim. TrønderEnergi er største investor i Biokraft AS. Fase 2, det begynner å ryke fra pipa Parallelt med utbyggingen i Selva ble det arbeidet på høytrykk i Biokraft med å finne en egnet lokasjon for biogassprosjektet. Proteinsubstratet som er restproduktet etter oljeseparasjonen er svært energirikt, men egner seg dårlig til fermentering uten tilsats av karbohydrater i noen form. I tillegg måtte en også finne aktører som var interessert i å Fyrkjelen heises på plass. Foto: Svein Reppe. norsk sjømat 4-2011 7
kjøpe den klimanøytrale metangassen som blir produsert. Etter at en rekke alternativer er vurdert har valget nå falt på Fiborgtangen i Skogn og Norske Skog. Norske Skog har karbohydratrikt slam som blandet med fiskeproteiner gir et utmerket fermenteringsgrunnlag. Etter en samlet vurdering framstår Skogn og samarbeidet med Fiborgtangen Vekst og Norske Skog som det beste valget. Håvard Wollan, daglig leder i Biokraft AS. Biogass på Fiborgtangen, Skogn. Håvard Wollan, daglig leder Biokraft AS Marianne Langvik, prosjektleder Biokraft AS Stein Østerhus, professor Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU og Olav Dehli, daglig leder Fiborgtangen Vekst AS Foto: Kjell A Olsen, Adresseavisen Fra byggingen av Biokraft Marin AS. Foto: Rune Røstad Biokraft AS og Fiborgtangen Vekst AS har derfor inngått forpliktende samarbeid med mål om å etablere Norges største biogassproduksjon på Fiborgtangen. Målet er å komme i gang med en biogassproduksjon tilsvarende 100 GWh/år (ca. 10 000 000 Nm3 metangass) rundt årsskiftet 2012 2013, og med muligheteter for en dobling av produksjonen over tid. Biogassen skal oppgraderes til drivstoffgass, og markedet er blant annet gassbussflåten i Trondheims-området. Vi har slam, Biokraft har fiskebasert substrat. Svein Aurstad, adm. Direktør Norske Skog Skogn. Fiborgtangen Vekst AS er et industriutviklingsselskap eid av Norske Skog, SIVA, NTE, Allskog og Sparebank 1 SMN. Selskapet er et kompetanseknutepunkt for biomasseforedling og utvikler ny industri basert på modere teknologi og fornybare naturressurser. Gjennom Fiborgtangen Vekst er Norske Skog sine arealer åpnet for etablering av nye bedrifter. Bedriftene på Fiborgtangen vil være en del av et felleskap og skal ha en tett integrering som sikrer internasjonal konkurransedyktighet gjennom kompetanse, logistikk og teknologi. 8 norsk sjømat 4-2011
FX 10 FX 15 5,00 m 2,73 m 4,00 m 4,00 m 15,00 m Ubegrenset lengde FX 20 6,00 m 3,73 m 4,00 m 4,20 m 2,18 m 4,00 m 4,20 m 4,00 m 1,82 m Ubegrenset lengde 4,00 m 10,00 m FX 12 Ubegrenset lengde 4,00 m 12,00 m Ubegrenset lengde 4,00 m 20,00 m FX 25 6,00 m 4,55 m 4,00 m 4,00 m 25,00 m Ubegrenset lengde FX 30 6,00 m 4,00 m 5,46 m Ubegrenset lengde 4,00 m 30,00 m www.rubb.no / telefon 0-rubb (07822) Møt oss på standnr. C-216 norsk sjømat 4-2011 9
Røst trandamperi A/S Foto: Kristin Sæther Bil som henter lever. Foto: Sofie Arctander Foto: Sofie Arctander Mottaksmagasin for lever. Klarningskarr for tran. Foto: Sofie Arctander 10 norsk sjømat 4-2011
[ ] Tekst: kristin sæther Sommeren 1999 kom Ole Jørgen Arctander til Røst for å se på mulighetene til å kjøpe trandampeutstyr. 8 måneder senere startet produksjonen i Røst trandamperi. Et lite industrieventyr var etablert. Ole-Jørgen Arctander. Foto: Kristin Sæther I 1997 ble trandamperiet på Røst nedlagt. Året etter skiftet fiskebruket som eide trandamperiet eiere. Heller ikke de nye eierne ønsket å drive det nedlagte trandamperiet på Røst. Leveren fra torsken som ble landet på Røst ble derfor sendt til Vesterålen i sesongen. På slutten av sesongen ble det imidlertid for små partier for å kunne sende. Ole Jørgen Arctander hadde startet med trandamperi på Værøy i 1994. Etter nedleggelsen av trandamperiet på Røst ble han kontaktet av fiskekjøper Arne Johansen på Røst fordi de hadde noen tusen liter lever som Arctander kunne få kjøpe. I august 1999 reiste Ole Jørgen Arctander til Røst for å se om det var noe utstyr i det nedlagte trandamperiet som han kunne få bruk for. - Det ble noen timer å vente til at fergen skulle gå, så jeg gikk innom til fiskekjøper Arne Johansen, forteller Arctander. - Det ble en koppkaffe, vi snakket hvor mye lever som kom til land på Røst. Da Ole Jørgen Arctander forsto hvor store mengder med torsk som kom til landet på Røst hvert år, så utbrøt han Det var her man skulle vært. - Arne Johansen sa at vi måtte starte opp med Trandamperi, dermed sa jeg ja, forteller Arctander. - Vi ble raskt enige om at han skulle kontakte de andre fiskekjøperne på Røst. Dette ble den dyreste kaffekoppen jeg noensinne har fått, men til slutt skulle det vise seg å være en svært så produktiv kaffekopp. Rask industrietablering En måned etter kaffekoppen ble selskapet Røst trandamperi as stiftet. Arne Johansen og de andre fiskekjøperne på Røst var enige om å gå sammen med Ole Jørgen Arctander om å starte produksjon på Røst. Gjennom deltakelsen fra alle fiskekjøperne på Røst skulle også trandamperiet være sikret leveranser av råstoff. Ole Jørgen skulle eie 60 % og de 6 daværende fiskekjøperne på Røst skulle ha 40 % av selskapet på deling. Produsentforeningen, dvs. fiskekjøperne i fellesskap, fant en passende tomt, og startet arbeidet med utfylling av masse på tomta hvor trandamperiet skulle stå. Alle de involverte jobbet aktivt for å få trandamperiet på plass, og allerede 13. mars 2000, bare 8 måneder etter den første samtalen, startet produksjonen i nybygget. Produksjonen I torskefiskesesongen leverer mange båter fangstene til produsentene på Røst. Etter produksjonen av dagens fangster blir leveren hentet av Røst Trandamperi A/S til trandamperiets mottaksmagasin. På trandamperiet starter produksjonen basert på dette råstoffet tidlig påfølgende dag. Leveren pumpes fra mottaksmagasinet og opp til spisskar hvor leveren stimes. Bedriften har 4 spisskar som hver rommer 900 liter. Dette gir muligheten for kontinuerlig produksjon. Når spisskaret er fylt opp starter oppvarmingen av leveren ved hjelp av vanndamp. Torskeleveren varmes da opp til 96 grader. Stimen slås da av og graksen, reststoffet etter at tranen er skilt ut, synker til bunnen. Råtranen kan da tappes av karet og ned i klaringskar. Fra klaringskaret pumpes den klare tranen over i lagertanker, hvor den oppbevares til den hentes med tankbil. Graksen fra spisskarene inneholder fortsatt en god mengde tran. Graksen pumpes derfor til en trikanter som separerer den gjenværende tranen fra vann og faststoff. All tran som produseres ved Røst trandamperi selges til Möller s. Möller har tankbiler som henter tranen fra lagertankene. Hentehyppigheten avhenger av produksjonen. Via mellomlager på Ballstad fraktes tranen til Peter Möller Fabrikk AS i Oslo for rensing. Sluttproduktet fra Røst trandamperi er Möller s tran på flaske. I høysesongen kan Røst trandamperi produsere av 30 35.000 liter lever i løpet av en lang arbeidsdag. Ansatte og styre Sesongen for trandamperiet følger naturlig nok torskefisket, og går fra januar til mai. I denne perioden er det 2 personer i jobb på trandamperiet. Ole Jørgen Arctander er daglig leder for bedriften. I tillegg har bedriften fast avtale med en lokal snekker om å jobbe på bedriften i sesongen. På stiftelsesmøtet i september 1999 var to av representantene fra fiskekjøperne forhindret fra å delta. Disse to ble valgt som styremedlemmer for Røst trandamperi - i tillegg til styreleder Ole Jørgen Arctander. De to var Tore Johansen fra Røst Sjømat AS, og Olaf Pedersen fra AS Glea. Styret har vært uforandret siden stiftelsesmøtet. - Styret fungerer godt sammen, sier Pedersen. - Det blir ikke for store utfordringer å finne mulige møtetidspunkt når vi er bare tre, utdyper han. - Ole Jørgen har alle ideene, og vi sier ja til alle som er gode og det er de fleste. - Vi har nå en solid bedrift som vi er stolte av her på Røst, sier Pedersen. - Allerede første sesong gikk bedriften i pluss, så dette har vært en god investering for oss. Framtid Ole Jørgen Arctander har nådd pensjonsalderen sommeren 2011, men han har ikke planer om å gi seg ennå. - Jeg har tenkt å fortsette med dette så lenge helsa holder, forteller han. - Den forrige som dampet tran på Røst holdt det gående til han var 84 år, så jeg har noen år igjen, smiler Ole Jørgen Arctander. Godt nytt for både Røst og kunder av flytende tran! norsk sjømat 4-2011 11
Corey Proulx Christina Sollie NM i Sjømat finalistene Leiv Jørgen Bakkerud Brian Brunsvig Linn T. Andreassen Steve Olsen 12 norsk sjømat 4-2011
[ ] TeksT og foto: nsl Uttakskonkurransene i NM i Sjømat 2011 er nå gjennomført og dommerne har funnet 6 verdige finalister. I år ble det avholdt uttakskonkurranser i Oslo og Sandefjord, med totalt 12 deltakere. 6 av disse går videre til finalen som avholdes i Oslo den 17.september, under Matstreif 2011. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) står bak gjennomføringen av NM i Sjømat i samarbeid med Meny/Ultra, ICA, Lerøy, Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd og Eksportutvalget for fisk. Prosjektleder er Britt Kristiansen, daglig leder for Kurs og Opplæringskontor for Matfagene (KOM). Hoveddommer er Ole Jakob Holen fra Knutstad og Holen AS. Matstreif arrangeres for 7. gang i Oslo, og Rådhusplassen fylles da med mat fra sjø og land. Det er Innovasjon Norge som står bak arrangementet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. I følge arrangøren er Matstreif en sanselig opplevelsesfestival. Her kan besøkende lukte, smake, spise, lære og ikke minst handle med seg kvalitetsprodukter fra hele landet. Årets Matstreif arrangeres fredag 16. og lørdag 17. september. Disse dagene fylles Rådhusplassen av sanselige opplevelser både for øye og gane når over 100 utstillere store og små matvareprodusenter fra hele landet disker opp med smaksopplevelser, informasjon og inspirasjon til alle besøkende. -Det er første gang at finalen i NM i Sjømat arrangeres på Matstreif, og vi tror og håper at årets finaledeltakere skal få vise frem sin sjømatkompetanse for en stor tilskuerskare i hovedstaden, sier Kari Merete Griegel, fagsjef i NSL. Over 150 000 besøkte festivalen i løpet av de tre dagene den varte 2010. Både sjømat og småskalamatprodukter fra Bondens Marked satte farge på området. Folk fikk anledning til å boltre seg i opplevelser knyttet til over 3 000 spennende produkter. Totalt var det nærmere 140 ulike matleverandører fra både sjø og land. Kom og hei frem sjømatfinalistene NAVN FINALISTER BEDRIFT PLASSERING LEIV JØRGEN BAKKERUD ICA LINDERUD Vinner uttak Oslo CHRISTINA SOLLIE ULTRA BRYN Andreplass uttak Oslo LINN T ANDREASSEN CENTRA COLOSSEUM Vinner uttak Sandefjord STEVE OLSEN ICA MAXI AVENYEN Andreplass uttak Sandefjord COREY PROULX ULTRA SANDVIKA Videre på poeng BRIAN BRUNSVIG MENY BOGSTADVEIEN Videre på poeng norsk sjømat 4-2011 13
Si ja til en forbruksvareleverandør utenom det vanlige! I Norengros kombinerer vi personlig service og kompetanse med den beste logistikk løsningen i bransjen. Arendal Tlf: 37 07 31 31 Bergen Tlf: 55 53 53 53 Bodø Tlf: 08522 Bryne Tlf: 928 17 044 Drammen Tlf: 32 88 27 00 Forus Tlf: 51 88 75 00 Fredrikstad Tlf: 69 36 78 00 Gjøvik Tlf: 02330 Grimstad Tlf: 37 25 61 90 Hamar Tlf: 02330 Harstad Tlf: 08522 Haugesund Tlf: 52 84 73 80 Jessheim Tlf: 02330 Kristiansand Tlf: 38 14 46 00 Kristiansund Tlf: 70 10 92 65 Levanger Tlf: 74 02 80 80 Lillehammer Tlf: 02330 Lillehammer Tlf: 61 24 80 00 Mandal Tlf: 38 27 22 90 14 norsk sjømat 4-2011 Mo i Rana Tlf: 08522 Narvik Tlf: 08522 Oslo Tlf: 02330 Sandnes Tlf: 51 97 25 00 Skien Tlf: 35 90 40 00 Stokke Tlf: 33 36 33 00 Stokmarknes Tlf: 76 11 75 00 Tromsø Tlf: 77 75 26 26 Trondheim Tlf: 73 84 46 00 Tønsberg Tlf: 33 35 94 30 Ålesund Tlf: 70 10 92 92
- Etikettmerking - Blekkmerking - Lasermerking - Metalldetektor - Røntgendetektor - Sjekkvekt / kontrollvekt Merking og varekontroll Robust design for krevende og våte miljøer Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger. Hovedkontor Jessheim: Industriveien 5 2050 Jessheim Oslo: Jerikoveien 10 1007 Oslo Trondheim: Ingvald Ystgaardsvei 5 7047 Trondheim Tromsø: Sykehusveien 23 9294 Tromsø Tlf 63 94 61 00 Fax 63 94 61 01 info.no@act-gruppen.com www.act-gruppen.com Møt oss på Aqua Nor, stand nr. C-207 norsk sjømat 4-2011 15
Glade MATteknolog-studenter i arbeid ved pakkemaskinen på Prosesslab. HiST kan gi deg Kunnskapen du trenger! Matproduksjon basert på våre marine ressurser krever økt kunnskap for å oppnå den verdiskapingen som er ønskelig og som Norge har de beste forutsetninger for. Bransjen og enkeltaktører har mange muligheter for målrettet samarbeid om kunnskapsutvikling med HiST, en av landets største høgskoler. Hovedoppgaven for HiST er praktisk rettet høgskoleutdanning (bachelorutdanninger er dominerende), men vi utvikler også ny kunnskap gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og satsing på innovasjon. Ta gjerne en prat med oss på AquaNor (stand F534). Har du lyst til å vite mer kan du gjerne besøke www.hist.no Vi formidler kunnskapen på mange måter og tar del i faglige relevante nettverk med andre aktører i samfunns- og arbeidsliv. Samarbeid med andre FoU-miljøer, næringsliv og offentlig forvaltning (såkalt Triple Helix) åpner for at disse aktørene deltar aktivt i utvikling av relevante undervisningstilbud ved høgskolen. HiST har et bredt spekter av kompetansegivende kurs og studier som er spesielt tilrettelagt for deg som er i en arbeidssituasjon, og som ønsker en kompetanseheving innenfor dine arbeidsfelt. Man kan være godt egnet for mange spennende jobber innen marin sektor med en utdanning fra HiST. Vi er en stor høgskole som har svært mange praktisk orienterte utdanningsmuligheter innen teknologi, informatikk og data, økonomi og ledelse, lærer og tolk samt helse og sosial! HiST har et bredt tilbud innen etterog videreutdanning, med alt fra dagskurs til mastergradsstudier. Enten du kommer rett fra grunnstudier eller har noen års arbeidserfaring vil du finne relevante tilbud hos oss, på heltid, deltid eller som fjernundervisning. Vi har flere fleksible studietilbud basert på videokonferanser, nettundervisning, og samlinger gir deg mulighet til å ta etter- og videreutdanning samtidig som jobb og familieliv skal ivaretas. HiST har lang erfaring på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i etter- og videreutdanning, noe som også kan gi bedre muligheter for å utnytte arbeidsplassen din i læring. Dersom virksomheten din har spesielle behov for kurs eller videreutdanning, lager vi gjerne skreddersydde løsninger. Studentsamarbeid: Høgskolen i Sør- Trøndelag jobber for at studentene skal ha et best mulig utgangspunkt for 16 norsk sjømat 4-2011
[ ] TeKST: høgskolelektor Nils V. Juul og høgskolelektor Hanne Karlsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) senere arbeidsliv. Dette gjøres blant annet gjennom tette bånd til næringsliv og offentlige aktører gjennom praksisplasser, studentoppgaver og andre former samarbeid. HiST er opptatt av å synliggjøre studenter som en ressurs for bransjen og nærings-/arbeidsliv og deltar derfor i utviklingen av et nasjonalt nettsted, Ideportalen.no. Poster fra bacheloroppgave i yrkesfaglærerutdanningen; Ungdom og sjømat HiST skal være en vesentlig kunnskapsprodusent innen våre fag. Forsking og utviklingsarbeidet skal i hovedsak ha basis i regionen sine behov. Samarbeid mellom næringsliv, offentlig forvaltning og utdannings- og forskningsinstitusjoner ses som en nøkkel for å utvikle nærings- og samfunnsliv. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) vektlegger utdanning til yrker, der praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid skal underbygge utdanningene og bidra til utvikling av nærings- og samfunnsliv. Dette gir også impulser til å starte opp nye FoU-prosjekter. HiSTs deltakelse i regionale klynger er en sentral strategi for å virkeliggjøre HiSTs samfunnsmandat. Har du noen gang tenkt: Det må da være en annen måte å gjøre dette på? Da er du velkommen til HiST Innovasjon. Høgskolen i Sør-Trøndelag satser på innovasjon og entreprenørskap. Vi ønsker å legge til rette for at studenter og ansatte skal kunne fostre gode ideer. Dette være seg både forretningsideer og tjenesteutvikling. Program for MATteknologi er et av studieprogrammene ved Avdeling for teknologi i HiST. Fagmiljøet har bred kompetanse innen produksjon av trygg mat (hygiene, kvalitetsstyring) basert på ulike råstoffer (fisk/marint, kjøtt, melk og vegetabiler) for industriell produksjon. Fagmiljøet har aktivt forsknings- og utviklingsarbeid på blå mat ; fokuset er i hovedsak kvalitetsbeskrivelse samt trygg mat. Vår kompetanse i sensorisk analyse benyttes i forskning og oppdrag. På oppdrag fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) har vi bidratt til gjennomføring Poster fra bacheloroppgave i MATteknologutdanningen; Pasteurisering av rogn fra atlantisk laks. av NM i røkt og gravet laks (prisutdeling under messa Aquanor 2011 i august) og NM i Sjømatprodukter. Vi har to bachelorutdanninger, utdanning av MATteknologer og Yrkesfaglærere i restaurant- og matfag. I begge utdanningene har vi samspill med aktuelt eksternt arbeidsliv (næringsliv og offentlige virksomheter). Gjesteforelesninger og ekskursjoner supplerer de teoretiske fagene med praktisk bransjeinnsikt. Utdanningenes praksis og bacheloroppgave kan være en anledning for bedrifter til å benytte studenter som arbeids- og utviklingsressurs. Samarbeidspartneren får også mulighet til å prøve ut en eventuell ny medarbeider samt indirekte få tilgang til våre fagpersoner (studentenes veiledere som ressursen bak studentressursen). Du kan i denne artikkelen se to eksempler på studentoppgaver innlevert nå i vår (studentenes egen presentasjon som poster/plakat). MATteknologen er en ingeniør som har utvikling, produksjon og kontroll av næringsmidler som sitt fagområde. Det uteksamineres omlag 35 matteknologer i året, så studiemiljøet er lite, men godt! Opptakskravet er generell studiekompetanse. MATteknologisk utdanning omfatter alle aspekter ved industriell matproduksjon i stor og liten skala. Studiet har en unik praksisdel: I andre studieår tilbringer studenten fem måneder som praktikant i en næringsmiddelvirksomhet. Vi vil gjerne at flere får erfaring med blå mat ; ta kontakt om din bedrift kan være interessert i å tilby praksisplass. HiST og NTNU tilbyr en felles bachelorutdanning for yrkesfaglærere, der MATteknologisk utdanning har ansvar for Restaurant- og matfag. I tillegg til studieemnene i matfag og pedagogikk/ fagdidaktikk har studiet vektlagt praksis i skole og i næringsmiddelvirksomhet (12 + 12 uker). Studiet kvalifiserer for arbeid som yrkesfaglærer i matfagene i videregående skole, lærer i relevante fag i grunnskolen, opplæringsjobber i næringslivet og som medarbeider på opplæringskontor. De første studentene ble uteksaminert i juni 2010. norsk sjømat 4-2011 17
Njardar AS. Det ryker i ovnen. 18 norsk sjømat 4-2011
[ ] Tekst og foto: Svein Reppe Sild på vikingevis I Fosnavåg på Sunnmøre ligger landets eneste gjenværende produsent av tradisjonell saltet og røkt hel sild. Produktene de lager har sine aner tilbake til vikingene, og oppsto sikkert ved at saltet sild ble hengende over røyken fra bålene i langhuset. Familien Nærø har drevet slik produksjon i generasjoner. Bedriften heter Njardar AS og er ledet av ildsjelen Jan Nærø. Lange tradisjoner Bestefar til Jan, Knut Nærø, kjøpte i 1901 et naust hvor det var drevet trandamping. Naustet ble flyttet fra Ullsteinvik til Nærøy. Så i 1921 kom det en forespørsel fra Storbritannia om bedriften kunne produsere holdbar saltet og røkt sild for bruk i deres kolonier og særlig de i Karibia. Den såkalte Slavesilden var dermed født. Næringsrik, full av proteiner og sunt fett, samt svært holdbar. Jan kontrollerer røykeprosessen. Dette er rein mat uten tilsetningsstoffer. Helsekost siden vikingetiden Daglig leder Jan Nærø i Njardar AS. Sølvsild og Gullsild Dagens produksjonsmetodikk er ikke forandret siden den gang. Saltingen foregår i store støpte tanker som er gravd ned under flomålet. På denne måten får silda gratis kjøling fra sjøen som omslutter tankene. Etter saltingen vannes og tørkes silda etter kundens spesifikasjoner. Det samme gjelder graden av røyking. Sølvsilda har fått forholdsvis lite med røyk, Gullsilda noe mere, mens hardrøykt Sild Negro er som navnet sier mye røykt. Etter røyking vakuumeres to og to sild, og for at det skal bli rettferdig er det en hunn- og hannsild i hver pose. Samlet årsproduksjon utgjør ca 500 tonn ferdig vare. Lang og kortreist mat Ved starten, tidlig i forrige århundre, eksporterte bedriften silda til Storbritannia som sto for den videre forsendelse ut til koloniene. Senere etablerte Njardar eksport i egen regi til de franske- og nederlandske antiller. I dag er eksporten noe mere kortreist og salget foregår i alt vesentlig grad til den karibiske befolkning i EU, samt at noe går til Vestafrika. Markedet i Karibia er i dag dekket av billigere sild fra Canada. Slow food Silda til Njardar har i dag status som Presidiumprodukter hos organisasjonen Slow Food Foundation. Dette vil si at organisasjonen arbeider for å lære forbrukerne om Slow food unites the pleasure of food with responsibility, sustainability and harmony with nature Carlo Petrini, founder and president Slow Food. produktet og dets anvendelse. Samtidig ønsker de å beskytte småskalaproduksjon av bærekraftige produkter som den røykte silda er. Andre produkter Ved siden av silda produseres det også røykt laks, makrell og rogn ved Njardar. Alle produkter som forlater bedriften har gjennomgått den samme tradisjonelle produksjonsmåte som silda. Det vil si at prosessen tar tid og at røykingen minst er på 12 timer. - Det finnes ingen snarveier til gode tradisjonelle produkter. For at vi skal få fram den kvalitet vi ønsker må vi ta tiden til hjelp, sier Jan Nærø. norsk sjømat 4-2011 19
TM Et av norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og ørret. Norway Royal Salmon ASA NO 864 234 232 TRONDHEIM: KRISTIANSAND: Olav Tryggvasons gt. 40 Tel: +47 7392 4300 Gravane 8 Tel: +47 3812 2666 Pb. 2608 Sentrum Fax: +47 7392 4301 Pb. 110 Fax: +47 3812 2679 7414 Trondheim 4662 Kristiansand 20 norsk sjømat 4-2011