Norwegian Centres of Expertise EUT. Ekspertsenter Undervannsteknologi

Norwegian Centres of Expertise EUT Ekspertsenter Undervannsteknologi Visjon Ekspertsenteret skal etablere et utviklingsmiljø som gjør klyngen verdensledende innen undervannsteknologi. Klyngens produkter skal bidra til bærekraftige løsninger, økt utvinning og kostnadseffektivitet. Søknadssekretariat Hallvard Høydalsvik, Hallvard.Hoydalsvik@marintek.sintef.no Alf-Emil Slinning, Alf-Emil.Slinning@hib.no Atle Våge, Atle.Vage@hib.no

Innholdsfortegnelse 1. Søker... 1 1.1 Klyngens avgrensninger...1 1.2 Deltakere i partnerskapet...2 1.3 Søkergruppens (Partnerskapets) organisasjon...2 1.4 Forankringspunkt Kontraktspartner...2 2. Prosjektets mål, strategier og potensial... 2 2.1 Bakgrunn og formål...2 2.2 Visjon, mål og delmål...3 2.3 Hovedstrategier...3 2.4 Markedspotensial...3 2.5 Utviklingspotensial...4 3. Klyngens ressursmessige fundament... 5 3.1 Klyngens utvikling fram til i dag...5 3.2 Klyngens bedrifter, samlet verdiskaping og markedsposisjon...5 3.3 FoU- og utdanningsmiljøer...6 3.4 Utviklingsaktører...7 3.5 Finansielle ressurser...7 3.6 Arbeidsmarkedet...7 4. Relasjoner og dynamikk innenfor klyngen... 7 4.1 Fellesinteresser mellom klyngens aktører...7 4.2 Klyngens spesifikke konkurransefortrinn...7 4.3 Klyngens betydning for aktørenes utvikling...8 4.4 Etablerte relasjoner og samarbeidsfora...8 4.5 Gjennomførte utviklingsprosesser i klyngen...9 5. Innovasjonsaktivitet... 9 5.1 Innovasjonsevne og innovasjonsaktivitet i bedriftene...9 5.2 Samarbeid mellom bedrifter... 10 5.3 Samarbeid mellom bedrifter og FoU... 10 5.4 Samarbeid med aktører utenfor klyngen... 10 6. Internasjonal orientering... 11 6.1 Internasjonal markeds- og teknologiposisjon... 11 6.2 Internasjonalt FoU-/kunnskapssamarbeid... 11 Eksempler på dette er:... 11 6.3 Klyngens internasjonale kontaktflate... 12 6.4 Deltakelse i internasjonale fora og nettverk... 12 7. Plan for etablering og utvikling av EUT... 12 7.1 Organisering og ledelse... 12 7.2 Hovedaktiviteter i første kontraktsperiode (01.07.06-31.12.09)... 13 7.3 Hoved- og delaktiviteter i første driftsår... 13 7.4 Budsjett og finansieringsplan for første kontraktsperiode... 14 7.5 Kritiske suksessfaktorer og måleparametere... 15 7.6 Opplegg for læring og kommunikasjon... 15 Vedlegg 1, Klyngebeskrivelse Vedlegg 2, Organisering Vedlegg 3, Utviklingsprogram NCE søknad 17.2.06.doc Side 0 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

0. Sammendrag Et ekspertsenter for undervannsteknologi med status som NCE vil kunne akselerere og styrke de utviklingsprosesser som allerede er i gang i undervannsteknologiklyngen klyngen). Dette gjelder både teknologiutvikling og samarbeid. Klyngen vil i økt grad tiltrekke seg spennende aktører og kapital og bli mer synlig og lettere å markedsføre. En samlende kraft, som et NCE, vil bidra til å løfte den store gruppen av underleverandører ut i det internasjonale markedet på en vellykket måte. I dag er de fleste underleverandørene henvist til å bli med de store aktørene og dermed begrenset av forretningsstrategiene til de store selskapene. Klyngen er en del av et stort maritimt og et sterkt driftsmiljø rundt driftsorganisasjonene til Statoil og Hydro. Undervannsklyngen har en samlet omsetning på 8 Mrd NOK. Da er oljeselskapene ikke regnet med. Statoil og Hydro, samt de dominerende systemleverandørene, Aker Kværner, FMC og Framo installerer og vedlikeholder undervannsbrønner fra området. Klyngen har videre en rekke underleverandører på driftstjenester, datainnsamling og vedlikehold. Disse har hovedtyngden av sine leveranser i det norske markedet. En rekke av de involverte små og mellomstore bedrifter utgjør et sterkt teknologimiljø med et høyt innovasjonsnivå. Innovasjonen har vært støttet av oljeselskapene, myndigheter, leverandørbedrifter og av lokale investorer. Det forefinnes en rekke nettverk, møteplasser, kommersielle bindinger, samarbeidsgrupperinger og uformelle kontakter i klyngen. Det globale markedet erfarer en sterk vekst (dobling forventes i løpet av få år) og aktiviteten i Norge vil vedvare på et høyt nivå. Kapasiteten i klyngen er allerede fullt utnyttet. Etter som aktiviteten går mot modne felt, større dyp og aktivitet lenger nord står industrien overfor store teknologiske utfordringer blant annet med hensyn til økt utvinning og bærekraftig forvaltning. Forberedelse av nye opplæringstiltak for å bedre kapasitet og kompetanse er allerede initiert i klyngen. 1. Søker 1.1 Klyngens avgrensninger Ekspertsenter Undervannsteknologi, EUT, bygges rundt installasjon, drift og vedlikehold av undervannsinstallasjoner. Andre undervannsaktiviteter knyttet til olje- og gassvirksomheten, innsamling av seismikk (spesielt havbunnseismikk) og miljø- og resursovervåkning i havet inkluderes også. Aktører i andre bransjer som arbeider målrettet med de teknologier som senteret har som satsingsområder er også invitert. Undervannsteknologiklyngen i Hordaland (Klyngen) sin kjernekompetanse er: Brønnhoder, templets, manifolder, kontrolledninger (umbilicals), rørledninger, etc. Nøyaktig plassering, intervensjon og effektiv operasjon av undervannsutstyr fra flytende innretninger og ROV-er. Vedlikehold, reparasjon, maskinering og oppgradering av mekanisk og elektronisk utstyr Overvåkningsmetoder og grunnleggende forståelse for miljøet og livet i havet, Strømforsyning, kontrollsystemer, fjernovervåking, fjernstyring inkludert e-drift Tilstandsovervåkning og instrumentering Seismikk og annen bruk av akustiske metoder under vann Forvitring av materialer (korrosjon, erosjon, scale, groing etc) Driftslogistikk Geografisk omfatter klyngen primært bedrifter på Sotra/Øygarden, i Bergen, på Mongstad og på Stord. Enkeltbedrifter lokalisert andre steder, men med sterk teknologisk forankring innenfor klyngens prioriterte områder, kan også kunne være med. Tunge teknologiske miljø relatert til lokale aktører regnes også med. Klyngen har sekretariat og administrasjon på Ågotnes. NCE søknad 17.2.06.doc Side 1 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

1.2 Deltakere i partnerskapet Klyngen består av ca 80 bedrifter (vedlegg 1). EUT har bred deltakelse fra disse bedriftene og ca 35 bedrifter har vært aktivt engasjert. Totalt sett har ca 50 bedrifter, utviklingsaktører, kompetanseaktører og finansinstitusjoner deltatt i arbeidet. Ledende bedrifter: STATOIL, HYDRO, FMC, Aker Kværner Subsea, FRAMO, AGR og CCB. Regionale utviklingsaktører: Hordaland Fylke, Fjell/Sund/Øygarden kommuner representert ved Interkommunalt utviklingsselskap Gode Sirklar, Bergen kommune, Hordaland Olje og Gass (HOG), Innovasjon Norge, Vest Næringsråd, NHIL og Bergen Næringsråd. Kompetanseaktører: CMR/UiB, Havforskingsinstituttet (HI), SINTEF/NTNU og Høgskolen i Bergen (HiB). 1.3 Søkergruppens (Partnerskapets) organisasjon EUT organiseres som en forening, hvor bedriftene, kompetanseaktørene og øvrige utviklingsaktører er medlemmer. Medlemskapet gir rett til deltagelse i klyngeaktivitetene og forplikter medlemmene til lojalitet og bidrag til klyngens mål og aktiviteter. Foreningen har 80 potensielle medlemsbedrifter med teknologisk basert aktivitet og noen aktører som er mer rettet mot infrastruktur og generell utvikling. En liste over de mest aktive bedriftene i utarbeidelsen av EUT og et sammendrag av foreningens vedtekter finnes i vedlegg 2. Foreningen og fasilitatoren ble formelt etablert 1. februar i år. Sentrale bedrifter, (Lokomotivene), kompetanseinstitusjonene og lokale utviklingsaktører, inngår en partnerskapsavtale hvor de forplikter seg til å bidra med midler og kompetanse for å dra utviklingen av EUT og klyngen. Deltakerne i partnerskapet er alle medlemmer av foreningen. Foreningen vil ha et styre med representanter fra alle aktørgrupper, men flertallet kommer fra partnerskapet. Partnerskapet vil i tillegg nedsette en gruppe som fungerer som strategisk råd. Det er valgt et interimsstyre i EUT der adm.dir. Kurt Andreassen ved CCB er leder. Søknadssekretariatet fortsetter som fasilitator med en daglig leder, og HiB er fasilitator. 1.4 Forankringspunkt Kontraktspartner Foreningen har valgt HiB ved dekan Ole-Gunnar Søgnen til å være den juridiske enheten som søker om godkjenning for å etablere EUT som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Foreningen har også valgt HiB til å ha ansvaret for den formelle fasilitatoren i et slikt senter. 2. Prosjektets mål, strategier og potensial 2.1 Bakgrunn og formål Bergensregionen har en sterk posisjon, nasjonalt og internasjonalt, innen marine aktiviteter og har utviklet seg til et senter for drift av olje- og gassfeltene på sokkelen. Både Statoil og Hydro gjennomfører tyngden av sine driftaktiviteter innen installasjon, drift og vedlikehold av undervannsinnretningene på hele sokkelen fra dette området. I tillegg driver tre av verdens største leverandører av anlegg for undervannsproduksjon sin globale installasjons- og vedlikeholdsaktivitet fra regionen. Rundt aktivitetene er det grodd opp en rekke bedrifter som leverer tjenester og utstyr og som har utviklet en unik kompetanse. De ledende bedriftene i klyngen har betydelig internasjonal konkurransekraft og markedsandeler. Nye utbygginger skjer med undervannsanlegg knyttet opp mot eksisterende infrastruktur eller mot land. Utviklingen går mot større havdyp, lengre avstander fra land, installasjon under isen og undervannsprosessering. Parallelt med dette skjer det en modning på norsk sokkel med mindre felt og haleproduksjon. 1 Framtiden vil stile absolutte miljøkrav og ha ambisjoner om økt utvinning. Denne utviklingen vil kreve kostnadseffektive, høyteknologiske løsninger både hos de store systemleverandørene og hos de mange mindre bedriftene som utgjør største delen av leverandørmassen. Økt produktutvikling krever mer kompetanse og større markedsandeler. Større markedsandeler kan bare finnes internasjonalt og krever igjen mer produksjonskapasitet i bedriftene. Det er i dag ingen ledig kapasitet i leverandørindustrien. Kapasitet og kompetanse må utvikles. Den skisserte markedsutviklingen viser at klyngen må gjennom en utviklingsprosess både for å opprettholde markedet og for å utvikle det. Utfordringene må løses gjennom styrket samarbeid over bedriftsgrenser og ved å etablere en 1 St.m. 38 03/04 NCE søknad 17.2.06.doc Side 2 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

tettere integrering mellom industri og kunnskapsinstitusjonene. Økt samarbeid mellom bedrifter viktig for å få etablert integrerte utviklingsprosesser, spesielt i de mindre bedriftene Integreringen mellom industrien og kunnskapsinstitusjonene er en nødvendighet for utvikling av ny kunnskap og kompetanseriktig kapasitet. Læring på tvers av bransjene vil være en positiv effekt av klyngens arbeid. 2.2 Visjon, mål og delmål Klyngens visjon: Ekspertsenteret skal etablere et utviklingsmiljø som gjør klyngen verdensledende innen undervannsteknologi. Klyngens produkter skal bidra til bærekraftige løsninger, økt utvinning og kostnadseffektivitet. Målet er å forsterke innovasjonsaktiviteten, høyne det internasjonale engasjementet og øke kapasitet, konkurransekraft og verdiskapning hos de ulike aktørene og for hele klyngen. Fjerne samarbeidsbarrierer og bedre infrastrukturen for samarbeid Sikre opplæring og tilgjengelighet av kompetente fagfolk Styrke forsking og utvikling gjennom etablering av viktige utviklingsprosjekter Støtte utviklingen av ideer til produkter og kommersielle etableringer Kanalisere økt intern, ekstern og internasjonal finansiering mot utviklingsprosjekter og etableringer i klyngen Høyne internasjonaliseringsnivået ved økt synliggjøring av klyngen og målrettede internasjonaliseringsprosjekter for underleverandørene Medvirke til å sikre optimal infrastruktur for klyngen 2.3 Hovedstrategier EUT`s viktigste strategier er: Strategi prosjektutvikling: EUT skal fungere som katalysator i etableringen av utviklingsprosjekter som er egnet til å bidra i klyngens definerte målsetninger. Mye av Senterets arbeid vil konsentreres rundt utviklingsfora på viktige aktivitets- eller temaområder, Disse foraene vil drive ide-, strategi-, og prosjektutvikling og kunnskapsspredning. De vil også stå til disposisjon for medlemmene for tilbakemelding på egne ideer. I prinsippet vil et temaområde starte med en bred prosess som definerer innsatsområder og prioriteringer, for deretter å definere mulige prosjekter. Prosjektene vil i stor grad bli gjennomført i samarbeid mellom bedriftene, mellom bedrifter og kompetanseaktørene og i kompetanseinstitusjoner. I gjennomføringsfasen vil EUT hovedsakelig være veileder og informasjonsspreder. Virkemiddelapparatets ulike programmer vil bli aktivt benyttet. Bedriftenes innsats vil søkes kanalisert mot prosjekter som den enkelte har særskilt engasjement for. Strategi samarbeid: EUT skal sikre tilgang til og impulser fra de beste miljøer (også globalt) i utviklingen av klyngen. Bærebjelken i utviklingen er et nært samarbeid med FoU og utdanningsaktører. Samarbeid inngås med relevante SFI for å knytte deres kompetanse og fasiliteter til klyngens prosjekter. EUT vil samarbeide med andre NCE-er. I denne forbindelse vil sentrene på Raufoss og Horten være spesielt relevante for henholdsvis materialutvikling i undervannsutstyret og e-field eller fjernovervåkning og fjernstyring av anlegg. Det vil bli innledet samarbeid med det regionale Arenaprosjektet på leverandørindustrien olje og gass i Rogaland og Hordaland. 2.4 Markedspotensial En stadig større del av produksjonen til havs skjer med undervannsanlegg. Den største økningen i undervannsaktiviteten i de neste 5 årene forventes i Afrika, Sør-Amerika og Nord- Amerika. Aktiviteten i våre nærområder ventes å forblir høy i mange år fremover 2. Over 20% av verdens letepotensial er tilordnet arktiske strøk og tyngdepunktet av aktiviteten forventes på sikt å bevege seg nordover. 3 Petrobras, BP og Total vil få de fleste nye brønner, men også Statoil, Exxon, Chevron og Hydro vil øke sitt antall undervannsbrønner. En langt større del av undervannsaktiviteten enn tidligere vil styres av utenlandske operatører. 2 Quest Market Analyses Subsea Equipment 3 US Geological Survey, 2004 NCE søknad 17.2.06.doc Side 3 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

Globale prognoser viser at det i de neste 5 årene vil bli komplettert dobbel så mange undervannsbrønner (ca 450 pr år) som i de forrige 5 år (ca 250 pr år). Med en slik utvikling vil det om 5-6 år være dobbelt så mange aktive brønner og installasjoner som i dag. Allerede denne utviklingen åpner for en dobling av markedet for klyngen. Potensialet økes imidlertid ytterligere ved at drift og vedlikehold får økt fokus og omfang med bruk av nye metoder. Her nevnes fjernstyring, tilstandskontroll, smarte brønner, reservoarovervåkning, økt utvinning, undervannsprosessering, lett brønnintervensjon, nullutslipp og bærekraft. Dette gir ikke bare langt flere brønner å forholde seg til, men større innsats på hver enkelt brønn. Denne utviklingen gir også store muligheter for de bedriftene som driver i randområdet til undervannsproduksjon. For denne klyngen nevnes spesielt havbunnsseismikk, lette brønnoperasjoner og overvåkning av fiskeresursene. Dersom klyngen kan utvikle teknologier som svarer på fremtidens utfordringer, eller utvide bredden i produktspekteret, går potensialet for økt omsetning og verdiskapning utover den dobling av dagens nivå. På norsk sokkel forventes det om lag 100 nye undervannsbrønner i de neste 5-7 årene, mens det ble komplettert 180 fra 2000-2005 (Quest). Dette vil gi videreføring av dagens aktivitetsnivå. Mange av brønnene vil imidlertid ha spesielle utfordringer knyttet til seg: haleproduksjon, smarte brønner, krevende reservoarer, miljøsensitive områder og langt fra infrastruktur. Spesielt vil det bli gjort en betydelig innsats for å øke utvinningen i undervannsbrønner. Den ligger i dag om lag 8 % under nivået for plattformbrønner. Grunnen til denne forskjellen ligger i langt enklere og billigere brønnvedlikehold på plattformen. Raskere og rimeligere intervensjonsmetoder på undervannsbrønner må tas i bruk. Videre vil gjenbruk av undervannsutstyr bli vurdert. 2.5 Utviklingspotensial Markedsvurderingen gir grunnlag for å doble omsetning og eksport fra klyngen. Dette vil gi mulighet for mange hundre nye arbeidsplasser og en betydelig verdiskapning i årene fremover. De teknologiske utfordringene som er skildret gir god mulighet for innovasjon, nye metoder, teknologier og produkter. Hovedutfordringene i klyngen er å øke kapasitet, innovasjon og internasjonalisering. Tildeling av NCE til vil gi en samordnet innsats for å internasjonalisere underleverandørene og utnytte etterspørselen i det globale markedet. Uten en sentral pådriver vil det kun bli spredte fremstøt hvor selskapene konkurrerer med hverandre. Dette vil bli mye dyrere og gi dårligere resultater. For øvrig vil en slik tildeling gi: Økt status og tiltrekningskraft på nye aktiviteter og finansiering Felles identitet og markedsføring (stolthet, synliggjøring) Raskere utvikling av klyngens samhandling Økt innovasjonskraft og samarbeid om kommersielle muligheter De enkelte bedriftskategorier vil tjene på bedring av klyngens samhandlingskompetanse: Oljeselskapene vil få bedre undervannsoperasjoner og høyere produksjon Hovedleverandørene vil bedre sine produkter ved samarbeid med FoU-aktørene og brukerfora/kunder Underleverandørene får en unik mulighet til produktutvikling og internasjonalisering Alle aktørene vil tjene på EUTs innsats ved å: Integrere erfaringene og teknologiutviklingen mellom ulike bransjer og aktører Forsterke samhandlingen slik at det oppnås synergier og gjensidig læring Sikre tilgang på kompetent arbeidskraft gjennom utdanning og kursing Med EUT vil nettverkene utvides og integreres til å omfatte hele miljøet. NCE søknad 17.2.06.doc Side 4 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

3. Klyngens ressursmessige fundament 3.1 Klyngens utvikling fram til i dag Fra 1980-årene har undervannsaktiviteten i oljeindustrien skutt fart. Statoil og Hydro har drevet sine undervannsbrønner fra Bergensområdet siden 1986. På 90-tallet etablerte Statoil sin enhet for marine operasjoner, vedlikehold og intervensjon på undervannsanlegg på Ågotnes. Hydro opererer fra Sandsli og vedlikeholder sine verktøy på Mongstad og hos leverandørene på Ågotnes. Hovedleverandørene Kongsberg Subsea (senere FMC), Kværner, Vetco Aibel og Cameron har utviklet og levert de fleste produksjonsanleggene. Disse selskapene har sine produktutviklings- og produksjonsavdelinger på Østlandet, Stavanger, UK og USA. Systemer utviklet for, og installert på norsk sokkel har blitt en betydelig eksportartikkel. Som den første av hovedleverandørene etablerte FMC sin avdeling for installasjon, drift og vedlikehold på Ågotnes i 1993. Dette er nå basis for selskapets globale operasjoner. AkerKvaerner etablerte en tilsvarende enhet på Ågotnes i 1995. Selskapet har noen flere operative enheter rundt om i verden, men enheten på Ågotnes er kompetansesenter for drift. De to andre hovedleverandørene, Cameron og Vetco Aibel, har norske hovedkontor i Stavanger og driftsenheter i Bergensområdet. Med disse selskapene er nesten hele den internasjonale industrien på undervannsproduksjon samlet i klyngen. På disse områdene er det potensial for å utvikle betydelige tilleggstjenester fremover. Framo har utviklet undervannsutstyr gjennom 90-årene og har etablert seg som den ledende aktøren på havbunnspumper og flerfasepumper. De er lokalisert med produksjon, engineering og driftsstøtte i området. AGR ble et betydelig selskap på inspeksjon av rørledninger ved integrering av flere mindre selskaper i 1997. Fra 2002 har selskapet vokst ytterligere innenfor boring og ingeniørtjenester. Det er etablert en rekke underleverandører til hovedleverandørenes driftsaktiviteter på Ågotnes, i Bergen og på Mongstad. Disse har hatt en jevn økning i sine leveranser av produkter og tjenester og nådd ca 1 Mrd NOK i årlig omsetning på Ågotnes. Det dreier seg hovedsakelig om spesialutstyr, verkstedstjenester og undervannsoperasjoner. Flere selskaper som driver med avanserte marine operasjoner og datainnsamling er etablert i området. De betydeligste er CGG Multiwave, Fugro, Rieber Shipping og Geoconsult. Selskaper som leverer spesialkomponenter, tjenester og systemer til disse aktivitetene er etablert her og har befestet seg med internasjonale leveranser. Området kjennetegnes av en rekke innovasjonsselskaper rette mot undervannsområdet. Disse leverer utstyrskomponenter og teknologi både til feltutbygging og drift. De største er Framo og AGR. Andre nøkkelbedrifter er Advantec, Amitec, Bennex, ClampOn, CMR Prototech, IMC Diving, NAXYS, Roxar, Read Well Services og Parmaplast. Det teknologiske fokuset er instrumentering, komponenter for bruk under vann, undervannsakustikk, robotteknologi, ROV-er, monitoreringsteknologi og software-utvikling. De fleste av disse bedriftene har mellom 20 og 100 ansatte og har en uvanlig høy innovasjonsdel i sin omsetning (se Kap. 5.1). HI og UiB er i en særstilling på overvåkning av resursene og miljøet i havet. De har stått i front i utviklingen av metodikk for dette formålet og er pådrivere i utviklingen av akustiske måleteknikker og kommunikasjon i havet. 3.2 Klyngens bedrifter, samlet verdiskaping og markedsposisjon Bergensregionen har en unik posisjon og bredde innen marin kompetanse. Aktiviteten omfatter oljeproduksjon, shipping, sjøforsvaret, fiskeri, havbruk og havovervåkning. Dette gjør Bergensområdet til et kraftsentrum i et internasjonalt perspektiv. Total omsetning er på omlag 50 Mrd NOK. Innen olje og gass fremstår regionen som et driftstyngdepunkt. Rundt Statoil og Hydro har det grodd opp bedrifter med unik kompetanse som leverer tjenester og utstyr til drift. Tabellen under gir oversikt over klyngens viktigste bedriftskategorier med nøkkeltall. Tallene er utviklet på bakgrunn av informasjon fra UTC, HOG, andre foreninger, offentlige kilder og fra samtaler med selskapene. NCE søknad 17.2.06.doc Side 5 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

Kategori Antall Omsetning Ansatte Innovasjon Eksport Oljeselskap 2 1.5 150 Ca 5 % Hovedleverandører 5 4,0 1500 1-4 % 50 80 % Teknologileverandører 17 1,6 900 3-10% 10 50 % Underleverandører av tjenester 9 0,5 250 1 % 0 20 % Undervannsoperasjoner 9 1.8 1100 1 3 % 0 30 % Produksjon- og maskinering 7 0,4 400 1 2 % lite Merk: Selv om tallene er søkt begrenset til undervannsaktivitet, kan noe aktivitet mot andre deler av sokkelvirksomheten ha kommet med. Vår analyse viser at klyngen har en omsetning på nærmere 8 Mrd NOK i 50 bedrifter og beskjeftiger omlag 4000 personer, oljeselskapene ikke inkludert. Dette gjør området i og rundt Bergen til det ledende miljø innen undervannsteknologi med en unik mulighet for utveksling av ideer og utvikling av nye løsninger i dialog mellom aktører og bransjer. En analyse gjennomført av stiftelsen UTF (Under Water Technology Foundation) for ca 3 år siden gav en omsetning på ca 6 Mrd NOK på 70 bedrifter. Forskjellen i disse tallene indikerer en betydelig økning i aktiviteten i de seneste år. Våre anslag basert på innspill fra noen av selskapene gir en total innovasjonsinnsats på ca 200 millioner og en eksport på 3 Mrd Nok. I tallene er ikke de store serviceselskapene Schlumberger, Halliburton, Baker, Aker Kvaerner Offshore Partner, ABB og riggselskapene (Smedvig, Odfjell etc) er tatt med. Alle disse selskapene har aktiviteter mot undervannsmiljøet. Den betydelige aktiviteten på shipping, fiskeri og havbruk har også positive innvirkning på undervannsaktivitetene. I tallene er det kun tatt med selskaper med et minimum av teknisk innhold og lokal produksjon. Mange av underleverandørene er begrenset til tradisjonelle nisjer eller konkurrerer med hverandre uten å utnytte de mulighetene økt kompetanse gir. Svært mange har nøyd seg med å levere til det lokale markedet. Noen teknologiaktører leverer i det internasjonale markedet. De fleste har et begrenset antall kunder og et betydelig potensial ved en bredere global markedsføring. 3.3 FoU- og utdanningsmiljøer Christian Michelsen Research AS (CMR) driver subsea aktiviter innen subsea instrumentering, havbunns seismikk, undervanns akustikk, havbunns observatorier, miljømåling, kartlegging av marine resurser, subsea og nedihulls intervensjon. Universitetet i Bergen har flere aktiviteter rettet mot subsea. Både Institutt for fysikk og teknologi, Geofysisk Institutt og Institutt for Geovitenskap har aktiviteter innenfor feltet. Universitet I Bergen har flere forskningsfartøy med marinseismiske kabler, ROV og Autonome undervannsfartøy. SINTEF er etablert med avdelingskontor i Hordaland. Fagområdene her er fiskeri og havbruk, teknologi og samfunn og petroleumsforsking. EUT vil trekke på SINTEF s samlede kompetanse. NTNU samarbeider med HiB om en mastergradsutdanning innen subsea-teknologi i Bergen. Avtale for andre områder er under utarbeidelse. NTNU har undervannsteknologi og e-drfit som satsingsområder. 4 HiB driver undervisning på bachelor- og masternivå. Høgskolen har to teknologiske satsingsområder, undervannsteknologi og programvareutvikling. Det er søkt Strategisk høgskolesatsing innen e-field og integrerte operasjoner. HI er det største marine forskningsmiljøet i Norge og er også internasjonalt ledende på en rekke av sine forskningsområder. HI driver forskning innen marine ressurser, marint miljø og havbruk, og er verdensledende innen anvendelse av marin akustikk. Følgende omsøkte SFI-er er relevante samarbeidspartnere for EUT: The Michelsen Centre for Industrial measurement Science and Technology ved CMR Centre for Innovative Marine Acoustics ved HI Centre for E-field and Integrated Operations ved SINTEF 4 NTNUs BRU Project 2005 NCE søknad 17.2.06.doc Side 6 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

3.4 Utviklingsaktører Kommunene Sund, Fjell og Øygarden, ved Gode Sirklar, har vært en av initiativtakerne til å få etablert et ekspertsenter i undervannsteknologi i Hordaland. Bergen kommune har sluttet seg til initiativet. Hordaland Fylkeskommune og Innovasjon Norge har støttet et forprosjekt for å få dokumentert nettverket og utarbeide underlag for en søknad. Kommunene Lindås og Meland vil delta i arbeidet og det er kontakt med kommunene Stord og Kvinnherad. Gode Sirklar og HOG har bidradd med råd underveis. 3.5 Finansielle ressurser Oljeselskapene investerer stort i teknologiske utviklingsprogrammer. Det samme gjør de store teknologiselskapene som Aker Kværner, FMC og Framo. For å få tilgang til kompetent kapital har klyngen kontakt med Sarsia Innovation, gjennom Sarsia Seed AS og Sarsia Såkorn, og er i samtaler med Connect Vest. Viktige såkorn- og venturefond er SåkorninVest, Borea, Hydro Tecnology Ventures, Statoil Industrialisation, Viking Venture Management og Energy Ventures. Bankene Sparebanken Vest AS og Nordea har vært aktive deltakere i arbeidet med å videreutvikle undervannsteknologiklyngen i 2005. 3.6 Arbeidsmarkedet Etterspørselen etter produkter og tjenester i undervannsmarkedet har økt betydelig i senere år og prognosene viser ytterligere stigning. Begrensningen i aktiviteten settes av industriens kapasitet. Det er et betydelig underskudd på kvalifisert personale innen alle områder og kategorier. I tilegg til økt aktivitet går erfarne seniorer mot pensjonsalder. Regionens næringsliv har behov for flere hundre ingeniører, mange av dem allerede i 2006. De største aktørene løser rekrutteringsproblemene på kort sikt ved å stjele medarbeidere fra andre i bransjen. Dette resulterer i at lønningene stiger og man risikerer å bli utkonkurrert på pris. Noen ansetter personale fra for eksempel Amerika, Polen og Skottland. Behovet i dag er i første rekke innen integrert vedlikehold, nøyaktig maskinering, avansert sveising, overflatebehandling, automasjon, robot- og sensorteknologi, instrumentering, ROVog komplekse løfteoperasjoner, simulering og planlegging. NTNU utdanner sivilingeniører innenfor flere oljedriftsrelaterte fagområder, UiS har bachelor i petroleumsteknologi og HiB samarbeider med NTNU om mastergrad i undervannsteknologi. Dette er ikke nok til å dekke etterspørselen i markedet. 4. Relasjoner og dynamikk innenfor klyngen 4.1 Fellesinteresser mellom klyngens aktører Klyngen har felles utfordringer innen internasjonalisering av markedet, nye teknologiske utfordringer og økt kompetanse- og kapasitetsbehov. Alle trenger gjensidig støtte og engasjement fra norske myndigheter for å møte fremtidens utfordringer. I tillegg vil klyngen ved bruk av sin samlede ekspertise bedre kunne benytte det offentlige virkemiddelapparatet for teknologiutvikling, utprøving og markedsføring. Alle selskapene har mangel på kvalifisert personale. De tiltak som er initiert i klyngen vil i stor grad bidra til å løse denne utfordringen og gi gevinster for alle. Utviklingsprosjekter langs verdikjeden har gitt totalprodukter og løsninger som er skreddersydde for spesifikke utfordringer. Fellestiltak som markedsføring og internasjonal synliggjøring gir gevinster. Dette skjer i hovedsak langs verdikjeden. Klyngen har vist tiltrekningskraft på nyetableringer og har betydelig vekst. 4.2 Klyngens spesifikke konkurransefortrinn Klyngens spesifikke konkurransefortrinn er teknologier og metoder utviklet på norsk sokkel. Teknologier har vært utviklet for hjemmemarkedet og produktene har hatt stor konkurransekraft på det internasjonale markedet. De norske oljeselskapene har vært villige til å prøve ut nye løsninger for å bedre kostnadseffektivitet, HMS og utvinningsgrad. Norske myndigheter har bidratt med betydelig finansiell støtte og lagt til rette for dette utviklingsarbeidet. Videre har den relative nærheten og åpenheten mellom de norske aktørene, oljeselskap, leverandører og FoU-aktører gitt gode muligheter for ideutveksling og NCE søknad 17.2.06.doc Side 7 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

samarbeid om leveranser og prosjekter. Ledende posisjoner utvikles nå på tilgrensende områder. Integrerte operasjoner, tilstandskontroll, lett brønnintervensjon og miljøovervåkning er eksempler på slike områder. Full implementering av disse teknikkene i undervannsområdet kan bidra til å styrke klyngens ledende posisjon. 4.3 Klyngens betydning for aktørenes utvikling Klyngen er preget av en felles rekrutteringsbase og at arbeidstakere flytter mellom aktørene. Dette gir en rekke uformelle kontaktpunkt som benyttes for råd og kunnskapsformidling. I mange sammenhenger benytter selskapene en felles infrastruktur. De er underleverandører til hverandre og samarbeider om prosjekter. Det er en rekke kommersielle bindinger og en betydelig dynamikk i dette bildet som bidrar til utvikling i hele miljøet. I dag er denne dynamikken relatert til flere geografiske steder i regionen. Generelt har klyngen en økende betydning for alle aktørene ved at relasjonene mellom aktørene blir tettere. Dette gir en bredere diskusjon av nye ideer, mer komplette og markedstilpassede produkter, mer konkurransedyktige anbud og en mer effektiv markedsføring av fellestiltak. De enkelte aktørene kan konsentrere seg om det de er best på og overlate andre områder til de andre. I tillegg etableres et tettere personlig nettverk mellom ledere og fagfolk som søker råd og rettledning hos hverandre. 4.4 Etablerte relasjoner og samarbeidsfora Stiftelsen UTF (Under Water Technology Foundation) har vært aktiv siden 1982. I denne perioden har den arrangert mange store undervannskonferanser med deltagelse fra hele verden og etablert et lokalt fagmiljø der medlemmene kjenner hverandre og trekker på hverandre i mange sammenhenger. Over 100 bedrifter er listet i dette nettverket. Konferansen, UTC, som har hatt opp til 400 deltagere, regnes som en av de 3 viktigste i verden innen fagområdet. UTF vedlikeholder en database over klyngens aktører. Norsk Petroleums Forening, NPF, arrangerer en årlig driftskonferanse i Bergen med internasjonal deltagelse. Rundt dette arrangementet har det etablert seg et miljø med rot i Bergen. Det er tett kopling til øvrige driftsmiljøer i Norge og det utveksles erfaringer og ideer. Siden 2000 har det vært arrangert årlige teknologidager med fokus på bore- og undervannsteknologi på Straume. Arrangementet, med deltagelse av 100-200 fagfolk, har vært initiert og gjennomført av AGR. Bitring er en forening av IT-bedrifter i Bergensområdet. Mange av disse har fokus på undervannsaktivitetene. Det arrangeres regelmessige sammenkomster for medlemmene med erfarings- og ideutvikling. Dette nettverket har utviklet tette bånd mellom aktørene. Foreningen for Fjernstyrt Undervannsteknologi, FFU, er enn annen viktig framtidig samarbeidsaktør. FFU arbeider for formidling av kunnskaper og erfaring innen fjernstyrte undervannsoperasjoner og for å skape kontakt mellom næringsliv og FoU/kunnskapsaktører. Bergen Næringsråd har vært spesielt aktive innen olje- og gassområdet med regelmessige møter og tilstelninger. Innenfor Bergen Næringsråd er det etablert en rekke fora. IT-forumet vil bli en viktig samarbeidspartner til klyngen. En rekke andre fag- og bransjenettverk har også vært aktive i klyngen, m.a. Maritim Bergen og Fjerndrift av undervannsanlegg. Mange utviklingsprosjekter har hatt sitt utspring i disse nettverkene. I slike prosjekter er gjerne en hovedleverandør, 1-2 underleverandør og/eller en FoU-aktør vært med. Både FMC, Aker Kvaerner, AGR og Framo har vært hovedaktør og bidratt i finansieringen av slike prosjekter. Det offentlige virkemiddelapparatet er bare i liten grad blitt benyttet i finansiering av utviklingsaktiviteter. Begrunnelse for dette angis å være for mye innsats ved utarbeidelse av søknad. Skattefunn har i noen grad blitt benyttet. Det finnes uformelle nettverk på flere geografiske steder i regionen med mange bedrifter som er rettet mot undervannsteknologi. Folk er blitt kjent med hverandre og funnet områder hvor samarbeid har vært til gjensidig nytte. Nye aktiviteter og bedrifter har oppstått på denne NCE søknad 17.2.06.doc Side 8 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

måten. Spesielt er dette tilfelle rundt basene på Ågotnes og Mongstad og på Stord. Her er det senere etablert mer formelle nettverk (Vest Næringsråd, Nordhordland Industrilag, Industrinettverket Sunnhordland). 4.5 Gjennomførte utviklingsprosesser i klyngen Etter en vurdering av potensialet for næringsutvikling i Bergen vest, ble det tydelig at undervannsteknologi er i en særstilling. Det er betydelig aktivitet, en sterk internasjonal posisjon og betydelige muligheter for videre utvikling. Kommunene Fjell, Sund og Øygarden fikk med seg Bergen og Hordaland Fylke i å engasjere SINTEF i et samarbeid med Høgskolen i Bergen for å utvikle dette potensialet. Alle interesserte aktører ble invitert til å delta i dette initiativet. I prosessen er seminarer og arbeidsmøter brukt som metode. Allmøter har vært arrangert annenhver måned for å engasjere og for å sette retning for utviklingen. En lokomotivgruppe med de ledende aktørene ble etablert og har i økende grad fungert som styre. Etter en innledende fase har arbeidet blitt fokusert mot NCE-søknaden. Fire arbeidsgrupper har arbeidet med konkrete temaer, som deretter er blitt diskutert og konkludert i allmøtene: Nettverksbeskrivelse og formalisering Fasilitatormodell Utviklingsprogrammer Mål og strategier I tilegg har det vært drevet datainnsamling og sekretariatet har hatt individuelle møter med 25 av aktørene. I arbeidet har 35 bedrifter og 10 andre aktører vært med. Se vedlegg 2. 5. Innovasjonsaktivitet 5.1 Innovasjonsevne og innovasjonsaktivitet i bedriftene Et mål på innovasjonsevne er antall nye bedrifter i en periode. I følge SSBs 6 oversikt over endring i antall bedrifter med ansatte i perioden 2002 2004 viser regionen Fjell, Sund og 6 Hordaland i tal, fylkesstatistikk nr. 2/2005 NCE søknad 17.2.06.doc Side 9 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

Øygarden en økning på 8,8 % innen industri og oljeutvinning. Bare en annen region i Hordaland viser økning, alle de andre regionene nedgang. Videre ligger Fjell og Øygarden kommuner i toppsjiktet på næringslivsindeksen for 2004. En kartlegging av innovasjonsprosjekter i klyngen fra offentlige programmer viser 10 prosjekter i Petromax, 7 i skattefunn, 17 i DEMO 2000 og 2 i IFU. Oversikten over viser noen av prosjektene og aktørene. Det har vært gjennomført utviklingsprogrammer med støtte fra Innovasjon Norge: Oppstartsprogrammer i Total Catcher og Future Operation Management Internasjonalisering i Advantec Produktutvikling i NAXYS og Konkshavn Industrier Både Statoil og Hydro har i dag høyt prioriterte prosjekter innen området. Spesielt relevant for drift og vedlikehold av undervannsanlegg er Statoils SIOR-posjekt (flere hundre millioner kroner) med mål om å øke utvinningen fra undervannsfeltene, bedre HMS og effektivisere driften. Hydro har tilsvarende prosjekter mot undervannsproduksjon i sitt Brønnkonsept 2010..Hovedleverandørene for produksjonsutstyr har vært svært aktive og utviklet systemer som i dag er verdensledende innen undervannsproduksjon. Utviklingen har delvis vært finansiert av aktørene selv, men også av oljeselskapene gjennom konkrete utbygginger og fellesprogram mellom industri og det offentlige. Selv om mange av de nye produktene er utviklet av teknologibedrifter innenfor drift og vedlikehold, er også stor del utstyrskomponentene til nye feltutbygginger etablert. Mange nye produkter innen miljø- og resursovervåkning og innsamling av seismikk og produksjonsdata er også utviklet i klyngen. Et eksempel på innovasjonssamarbeid er etablering av testbrønn på 50 meters dyp utenfor kaien på CCB. Her kan utstyr testes kontrollerte. Et synlig bevis på klyngens innovasjonsevne er førsteprisen Spotlight on new technology på OTC i Houston. I 2004 gikk prisen til FMC, Ågotnes og i 2005 til AGR for produktet RMR Riserless Mud Recovery System. 5.2 Samarbeid mellom bedrifter Det har vært og er et godt samarbeid mellom Hydro / Statoil og flere av lokomotivbedriftene. Eksempel: Statoils forprosjektprosjekt med AKS og FMC på kartlegging av operasjonelle prosedyrer og Hydros brønnkonsept 2010 med FMC og Vetco Aibel. Samarbeidet mellom de enkelte lokomotivbedriftene er sjeldnere. Mellom hovedleverandørene og deres underleverandører er en rekke prosjekter gjennomført. Eksempler er prosjektet med Matre Instruments på sensorer og NTOS på reparasjonsprosedyrer. Det er vanskelig å angi eksakte tall for bedriftenes inovasjonsinnsats fordi det offentlige bare i begrenset omfang er involvert og bedriftene selv finansierer prosjektene. Oljeselskapene har og har hatt en rekke utviklingsprosjekt sammen med bedrifter i klyngen. Se tabell i vedlegg 3. 5.3 Samarbeid mellom bedrifter og FoU FoU-aktørene er gjerne med på mange av selskapenes store programmer. Slik sett er SINTEF strategisk samarbeidspartner både i Statoils SIOR-prosjekt og FMC sitt prosjekt på integrerte operasjoner. Tradisjonelt er den vanligste form for innovasjonssamarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø. Her er ofte FoU-miljøet pådriver og gjerne i stand til å skaffe ekstern medfinansiering. En lang rekke slike prosjekter er tigjengelige fra offentlige lister. Se tabell i vedlegg 3. Betydelige utdannings- og forskningsinstitusjoner er sterkt engasjert i klyngen. De viktigste er CMR/UiB, HiB, SINTEF/NTNU og HI. Noen av disse er lokalisert i området, mens andre har sin hovedaktivitet andre steder i landet. 5.4 Samarbeid med aktører utenfor klyngen Oljeselskapene og hovedleverandørene har til dels betydelige interne utviklingsmiljøer utenfor klyngen. Statoil har FoU i Trondheim og et ingeniørmiljø på undervannsanlegg i Stavanger og Hydro har et betydelig ingeniørmiljø i Oslo. FMC og AKS har tunge ingeniør og utviklingsmiljøer på Kongsberg og på Lysaker. Cameron og Vetco Aibel har sine norske hovedkontorer i Stavanger. Alle selskapene har sine drifts- og vedlikeholdsavdelinger innenfor klyngen. Disse har et nært og bredt samarbeid med utviklingsmiljøene. NCE søknad 17.2.06.doc Side 10 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

Driftserfaringer ledes tilbake til utviklingsmiljøene og ny teknologi, design og metoder føres tilbake til driftsavdelingene. En betydelig del av FoU-institusjonenes kompetanse som klyngen trekker på sitter i stor grad utenfor klyngens geografiske definisjon. Likevel er FoU-miljøene knytte til klyngen med sterke relasjoner. Senteret inngår også samarbeid med relevante aktører i Nord Norge. Noen av klyngens sentrale aktører har også etablert seg med egne avdelinger i Kirkenes og Hammerfest. 6. Internasjonal orientering 6.1 Internasjonal markeds- og teknologiposisjon Sammen med Houston og Brasil utgjør Bergensområdet det sterkeste fagmiljøet i verden innenfor driftstjenester på undervannsproduksjon. Statoil og Hydro er i dag blant verdens 5 ledende undervannsoperatører. Begge har sine operative fagmiljøer her og utfører sine intervensjoner fra denne regionen også på sine internasjonale felt. Statoil og Hydro er i dag begge blant verdens 5 største undervannsoperatører..både FMC, Framo og AKS driver oppfølgingen av det utstyr de har installert over hele verden fra Ågotnes. Den markedsposisjonen som her er beskrevet er oppnådd gjennom en ledende teknologisk posisjon. De viktigste norske og internasjonale aktørene har i en årrekke konsentrert sin teknologiutvikling i Norge. I de senere årene har fokuset i Norge på utstyrsutvikling avtatt noe til fordel for driftsutfordringene. Statoil og Hydro opererer vel 400 eller omlag ¼ av verdens undervannsbrønner fra enhetene innenfor klyngen. De to største leverandørene av undervannsanlegg for produksjon FMC og AKS har levert havbunnsdelen for mer enn 50% av verdens undervannsbrønner og leverer operasjonsstøtte til disse fra. Framo har 90% av verdensmarkedet på sine hovedprodukter, undervannspumper. Dessuten har Framo, AGR og Bennex stor aktivitet i utlandet. Disse fem store underleverandørene har produksjons- og servisebedrifter for subsea i alle de viktigste områdene verden: Nordsjøen, Mexico Gulfen, Brasil og Vest- Afrika (se tab. vedlegg 1). Bare et fåtall av underleverandørene har betydelige direkte leveranser til det internasjonale markedet. Dette er i første rekke teknologileverandørene og noen produsenter av spesielt avansert utstyr. De fleste leverer kontrollsystemer, avansert kabling og meget spesielle tjenester. De har leveranser både innenfor undervannsproduksjon og overvåkning. Felles for disse selskapene er at de har ledende teknologier, noen få internasjonale kunder og noen tette relasjoner. De fleste produksjonsbedriftene har lavt internasjonalt engasjement i dag. 6.2 Internasjonalt FoU-/kunnskapssamarbeid Klyngen har tilgang til et bredt internasjonalt FoU- og kunnskapssamarbeid gjennom de kontaktene som allerede finnes ved CMR, SINTEF, HI og HiB. Se tabell vedlegg 2. HI er det fremste institusjon på overvåkning av livet og miljøet i havet og tjener som forbilde for mange miljøer rundt om i verden. Det har et utstrakt internasjonalt samarbeid og deltar i prosjektsamarbeid i relevante internasjonale fora. Eksempler på dette er: MARSEA Strand 1 Marine Environment and security for the European area NCE søknad 17.2.06.doc Side 11 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

SIMFAMI - Species Identification Methods From Acoustic Multifrequency Information CATEFA - Combining Acoustic and Trawl Data for Estimating Fish Abundance 6.3 Klyngens internasjonale kontaktflate Både oljeselskapene og hovedleverandørene deltar på de viktigste internasjonale messene og møteplassene med egne stands og papers i konferansene. De profilere seg selv, sin teknologi og sine produkter. Mange av hovedleverandørene har også betydelig aktivitet i andre teknologisentra rundt om i verden. Det viktigste stedet er Houston i USA. Det er også betydelig samarbeid med internasjonale FoU- og kompetanseaktører som Harriet Watt i Edinburough og Strathclyde i Glasgow. Disse to universitetene er medlem av Society of Underwater Technology (SUT). Underleverandørene driver begrenset internasjonal markedsføring og har sjelden synlige posisjoner i internasjonale teknologifora og markedsplasser. Mange av deres internasjonale leveranser er som underleverandør til norske hovedleverandører. 6.4 Deltakelse i internasjonale fora og nettverk Klyngen vil få tilgang til en mengde internasjonale fora og nettverk gjennom de kontaktene som allerede finnes ved CMR, SINTEF, HI og HiB. Se tabell i vedlegg 2. En del av klyngens bedrifter er medlem av SUT: Framo Engeneering AS, FMC Tech. Ltd, Vetco Grey Ltd, Cameron UK Ltd. SUT har fire grener, Aberdeen, Houston, Australia/Asia (Perth) og Brasil (Rio de Janeiro). Vi er i samtale med SUT om fasilitering av en norsk gren. EUT vil delta på de viktigste internasjonale konferansene. Disse er: OTC: Offshore technology Conference, Houston UTC: Underwater Technology Conference, Bergen ONS: Offshore North Seas, Stavanger / Aberdeen D.O.T.: Deep Offshore Technology. Denne konferansen arbeides det med å få til Bergen I år 2007 eller 2009. 7. Plan for etablering og utvikling av EUT 7.1 Organisering og ledelse EUT er organisert som en forening, hvor bedriftene, kompetanseaktørene og øvrige utviklingsaktører er medlemmer(se vedlegg 2). Medlemskapet gir rett til deltagelse i klyngeaktivitetene og forplikter medlemmene til lojalitet og bidrag til klyngens mål og aktiviteter. Medlemmene betaler medlemsavgift. Partnerskapet (se under) er den ledende kraften i foreningen. Foreningen har 80 potensielle medlemsbedrifter med teknologisk basert aktivitet, og dessuten noen aktører som er mer rettet mot infrastruktur og generell utvikling. En oversikt NCE søknad 17.2.06.doc Side 12 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

over de bedriftene som har vært mest aktive i etableringen av EUT og et sammendrag av foreningens vedtekter finnes i vedlegg 2. Klyngens ledende bedrifter (Lokomotivene), kompetanseinstitusjonene og noen lokale utviklingsaktører er enige om å inngå en partnerskapsavtale. Foreningen vil ha et styre med representanter fra alle aktørgrupper, men flertallet kommer fra partnerskapet. Partnerskapet vil i tillegg nedsette en gruppe som fungerer som strategisk råd. Foreningen har valgt HiB ved til å være den juridiske enheten som søker om godkjenning for å etablere EUT som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Foreningen har også valgt HiB til å ha ansvaret for den formelle fasilitatoren i et slikt senter. CMR, SINTEF og HI vil bli tildelt faglige roller ved etablering av fora. Leder for fasilitatoren bør komme fra det lokale næringslivet, og ha spesielle evner som integrator. Styret velger ut lederen som så ansettes ved HiB. Styret forvalter EUT-midlene på vegne av HiB. Lederen for fasilitatoren vil rapportere til EUT-styret. 7.2 Hovedaktiviteter i første kontraktsperiode (01.07.06-31.12.09) Utviklingsprogrammet er bygget over fem hovedaktiviteter: 1. Klyngeutvikling 2. Teknologi og Miljø 3. Kompetanseutvikling 4. Internasjonalisering 5. Innovasjon og nyskaping. Det er definert fem Fyrtårnprosjekt som er veiledende for 10-års-perioden. Dette er prosjekter som er kontinuerlig gjenstand for utvikling og er innholdsmessig beskrevet i Utviklingsprogrammet, vedlegg 3. For detaljer vises til dette vedlegget. Fyrtårnprosjektene er: 2.1 Integrert miljøovervåking 2.2 Tilstandsovervåkning 2.3 Bransjestandard for undervannsoperasjoner 3.1 Målrettet utdanning 4.1 Internasjonalisering av underleverandører 7.3 Hoved- og delaktiviteter i første driftsår Første driftsår vil være preget av oppstartsaktiviteter både innenfor etablering av driftsorganisasjon og fora. Gantt-diagram for delaktivitetene er vist i vedlegg 3. 1. Klyngeutvikling Det vil bli etablert fasilitator snarest. Den første oppgaven er søk etter og ansettelse av driftsleder med erfaring fra fagfeltet og tillit i klyngen. Denne prosessen er alt startet. Det vil ellers bli prioritert å starte opp fora, profilering av klyngen, skaffe oversikt over klyngens ressurser og oppstart av utviklingsprosesser. NCE søknad 17.2.06.doc Side 13 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

2. Teknologi og Miljø Tre av fyrtårnprosjektene er lokalisert innenfor Forum for Teknologi og miljø. Arbeid med disse fyrtårnprosjektene vil generere en rekke delprosjekter. Det enkelte prosjekter er et resultat av arbeidet i fora og arbeidet med fyrtårnprosjektene. Målet er at hvert av forprosjektene skal resultere i minst ett eksternt finansiert hovedprosjekt. Miljøprosjektet er under utredning i klyngen. På tilstandsovervåkning og e-drfit arbeider flere av bedriftene med strategier. Innledende utviklingsprosjekter er i gang med Statoil og FMC. EUT vil integrere flere aktører i disse aktivitetene 3. Kompetanseutvikling Klyngen har alt startet opp forprosjekt for å kartlegge utdanningsbehovet. Denne kartleggingen vil dokumenter behov for utdanning innen alle nivå fra fagutdanning til ingeniør/mastergrad. Det planlegges med oppstart av ingeniør- og mastergradutdanning snarest. Arbeid med forbedring og utvikling av fagplaner er i gang av HiB og Gode Sirklar. Videre forberedes etterutdanning på undervannsteknologi av HiB og NTNU. 4. Internasjonalisering EUT forbereder felles profilering både nasjonalt og internasjonalt. Dette er prioritert. I tillegg starter porsjekt Internasjonal Innovasjon med 8-10 bedrifter høsten 2006. Det vil bli etablert internasjonale nettverk og eventuelt noen få kontorer. 5. Innovasjon og nyskaping Det planlegges veiledernettverk og inkubator våren 2007. 7.4 Budsjett og finansieringsplan for første kontraktsperiode Følgende hovedaktiviteter og omfang (1000 NOK) planlegges i første kontraktsperiode: Budsjett 2006-2009 2006 2007 2008 2009 Drift av fasilitator 800 1 000 1 000 1 000 Klyngeutvikling 1 000 2 000 2 000 2 000 Innovasjon og nyskaping 0 500 500 500 Teknologi og miljø 2 200 3 900 5 300 5 300 Kompetanse 750 1 200 1 750 1 750 Internasjonalisering 250 1 400 1 450 1 450 5 000 10 000 12 000 12 000 Dette reflekterer aktivitetsnivået beskrevet i vedlegg 3 og omfatter perioden i 2006 etter at søknad er akseptert. Drift av aktiviteten før dette har et separat budsjett. Følgende finansieringsplan er lagt til grunn: Finansiering 2006-2009 2006 2007 2008 2009 Regionalt næringsliv 1 333 2 667 3 200 3 200 Regionale utviklingsaktører 854 1 708 2 050 2 050 FoU/kompetanse 313 625 750 750 Sentralt, NCE 2 500 5 000 6 000 6 000 Totalt 5 000 10 000 12 000 12 000 Partnerskapet har forpliktet seg på finansieringen og det arbeides videre med formell avtaleinngåelse. Parallelt med dette foregår medlemstegning til foreningen. Fra noen av aktørene vil deler av bidraget bli i form av trekkrettigheter, det vil si innsats fra deres interne kompetanse. I slike tilfeller vil EUT ha rett til å disponere denne kompetansen fritt etter eget behov. I tillegg til dette budsjettet planlegges driftsaktiviteter frem til mai 2006 med hovedfokus på utvikling av etablerte fora, fasilitator og markedsføringsaktiviteter, tilrettelegging av utdanning samt med identifikasjon og etablering av utviklingsaktiviteter på produkter, teknologi og internasjonalisering. Disse aktivitetene er finansiert med 1,2 Mill NOK gjennom lokale utviklingsaktører og næringsliv. Driften av selve foreningen vil bli dekket av medlemskontingenten. Deler av bedriftenes egeninnsats kan være knyttet opp mot konkrete prosjekter. NCE søknad 17.2.06.doc Side 14 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

7.5 Kritiske suksessfaktorer og måleparametere Suksessfaktorene for klyngen som helhet vil spesielt være relatert til økt kapasitet og internasjonalisering. Konkurransekraften utvikles gjennom teknologisk innovasjon og samarbeid. Ny innovasjon må omfatte både marked, produktutvikling og teknologi. Mens det nære markedet er viktig for utviklingen av nye produkter, så er utvikling av nye, internasjonale markeder nødvendig for å få økt verdiskapning. Utvikling og internasjonal markedsføring av nye og innovative produkter er med på å synliggjøre næringen både nasjonalt og internasjonalt. Den viktigste enkeltfaktor for å lykkes med EUT er at samarbeidskulturen blir videreutviklet. Det må utvikles sterkere tillit mellom aktørgruppene. Noen formelle regler mht rettigheter og plikter vil bli etablert. Raske resultater må etterstrebes, dokumenteres og profileres. Fokus må holdes på å utvikle den sentrale forretningsdriften i klyngen, slik at bedriftene får forbedringer der hvor det virkelig gjelder. Klyngen vil kjøre en målrettet strategiprosess og gjøre beviste prioriteringer for å sikre dette. I første periode vil følgende parametere bli målt; Antall utdannede undervannsingeniører og fagteknikere Etablerte utenlandske bedriftssatsinger Økt eksport og omsetning Antall etablerte utviklingsprosjekter og total finansiell innsats Antall nye kontrakter hvor flere bedrifter samhandler om leveransen Antall nye arbeidsplasser Formidlet finansielt volum til gründeraktivitet 7.6 Opplegg for læring og kommunikasjon Kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning mellom deltagende bedrifter er en viktig oppgave for EUT. Den formelle kunnskapsspredning gjennomføres som seminarer og tematiske nettverk hvor kunnskapsoverføringen skjer via foredrag, eksempler, bedriftsbesøk, dedikerte kurs, gjerne i form av fagutdanning, eventuelt også etterutdanning i regi av høyskoler og universiteter. I EUT er det opprettet et eget forum for Kompetanseutvikling. Dette forumet vil holde tett kontakt med deltakerne og legge til rette for relevante undervisningsopplegg, kurs og konferanser også med mulighet for uformelle. Det vurderes å etablere et lederopplæringsprogram for å øke kunnskapen om og å understreke betydningen av samhandling og samarbeid som middel til industriutvikling og økt inntjening (eks. Nordvest Forum på Møre). Klyngen vil utvikle felles synliggjøring, ekstern kommunikasjon ved hjelp av felles profilering / markedsføring på konferanser og EUT som merkevare / kvalitetsstempel. Det er etablert en webside, www.eut.no, for EUT i Hordaland. Dette blir den primære informasjonsbæreren både for aktørene i klyngen og omgivelsene for øvrig. Her vil man utvikle samarbeidsrelasjoner (utstrakt samarbeid med bransjeorganer, foreninger, aktørene selv) og gi effektiv tilgang til ny og oppdatert informasjon. Nettstedet vil distribuere relevante nyheter, oversikt over kommende seminar, utstillinger, politiske næringsfremstøt og ikke minst faktiske koblinger som etableres mellom aktørene. Dessuten vil vi etablere en database med oversikt over alle aktørene i klyngen. NCE søknad 17.2.06.doc Side 15 av 15 Ekspertsenter Undervannsteknologi

Vedlegg 1, Klyngebeskrivelse Ekspertsenter Undervannsteknologi 1. BAKGRUNN I dag kommer nær halvparten av olje/gass-utvinningen på norsk sokkel fra undervannsbrønner. I løpet av vel ti år har antall undervannsinstallasjoner økt betydelig. Globalt var det i 2005 ca 2000 havbunnsbrønner i virksomhet på ulike felt. 1 Av disse er 440 på norsk sokkel og utgjør ca 20% av alle norske produksjonsbrønner. Olje- og gassproduksjon til havs ble i utgangspunktet drevet på plattformer som rommet prosessanlegg, boretårn, lagringsplass, kraner, fasiliteter for innkvartering, helikopterdekk m.m. Ettersom virksomheten flyttet til stadig større havdyp ble det for ressurskrevende å bygge slike plattformer. Spesialbygde flytende produksjonsenheter med solid forankring i havbunnen ble utviklet og installert. Imidlertid har utbygging av mindre funn på dypt vann krevd nytenkning. En undervannsteknologi ble utviklet. Det handlet først og fremst om å løse de utfordringer som ble skapt når brønnhodet nå skulle stå på havbunnen og transport av ubehandlet olje og gass på havbunnen ble nødvendig. Installasjonene måtte videre fabrikkeres i en slik kvalitet at selv de mest sentrale deler av systemet skulle kunne tåle langvarig eksponering i sjøvann. Dette sammen med høye trykk og levetider på 20 år krevde at alt fra de minste komponenter til de største ventiltrær måtte ha ekstreme kvaliteter. Det er konstatert at plattformbrønner gir om lag 8% høyere utvinning enn undervannsbrønner. Dette på grunn av at brønnvedlikeholdet blir utført enklere og billigere fra selve plattformen. Raskere og rimeligere intervensjonsmetoder på undervannsbrønnene ville kunne gi hyppigere vedlikehold og derved gi utvinning som nærmer seg plattformbrønnene. Det vil da være tale om virkelig store gevinster i form av økt produksjon. Overvåkning av utvinningsprosessene i reservoarene ved seismikk, skutt fra havbunnen, er en mulighet som i økende grad benyttes. Noen av teknologibedriftene i klyngen bidrar med nye løsninger på dette området. 2 HISTORIKK De fire første undervannsbrønnene på norsk sokkel ble tatt satt i testproduksjonen på Ekofisk allerede i 1971/72 av Phillips. Det første året var produksjonen innstilt 25% av tiden dels på grunn av været, men mest på grunn av tekniske problemer med utstyret. Fra midten av åttitallet begynte undervannsteknologien å utvikle seg. Både på Gullfaks (Statoil 1986) og på Oseberg (Hydro 1988) ble havbunnsbrønner boret og komplettert mens plattformene var under bygging, slik at produksjonen raskt kunne komme i gang og plattformenes kapasitet utnyttes. Undervannsutstyret ble levert av Cameron og Kongsberg (senere FMC). Det første feltet som utelukkende var basert på produksjon på havbunnen var Tommeliten. Her startet produksjonen i 1988 fra syv havbunnsbrønner. Produksjonen ble ledet til Edda-plattformen og eksportert via Ekofisk-systemet. Undervannsutstyret ble levert av Aker og Vetco Grey. I årene som fulgte har mange felt på norsk sokkel blitt utbygd med havbunnsinstallasjoner, enten knyttet opp til eksisterende plattformer eller til flytende produksjonanlegg. Som eksempel på det siste kan nevnes Åsgard og Troll, som ble bygget ut på slutten av 1990-årene. Åsgard har 63 havbunnsbrønner fordelt på 17 brønnrammer som er forbundet med hverandre med over 30 mil med rør. Troll Olje som ble levert av Aker Kvaerner Subsea, er med sine 117 undervannsbrønner et av verdens største undervannssystemer. På begge feltene ledes produksjonen til to flytende 1 Quest Market Analyses Subsea Equipment NCE søknad, vedlegg 1, 17.2.06.doc Side 1 av 5 Ekspertsenter Undervannsteknologi

produksjonsenheter hvor også brønnene styres fra. Gassfeltet Kristin, som nylig kom i produksjon, har et trykk på nesten 1000 bar og bød på ekstreme utfordringer på grunn av spesielt høyt trykk og høy temperatur. I de siste årene har det funnet sted banebrytende utbygging av undervannsfelt langt ute i havet. Hele produksjonen og ilandføringen styres fra landanlegg uten noen form for overflateinstallasjon på feltet. Avstanden fra Finnmarkskysten ut til de 9 gassbrønnene som utgjør Snøhvitfeltet er 14 norske mil. Ormen Lange-feltet med sine 24 havbunnsbrønner ligger ca 12 norske mil fra land på 800-1000 meters havdyp. Temperaturen på slike dyp er nær minus 2 grader, slik at glykoltilsetting er nødvendig for å forhindre at gassen iser på vei til land. En annen milepæl er havbunnsprosessering, som første gang ble utprøvd av Norsk Hydro i samarbeid med ABB (nå Vetco Aibel) på Troll. I 2002 ble det installert et pilotanlegg som skiller ut produsert vann fra brønnstrømmen, og injiserer vannet ned i havbunnen. Statoil starter neste høst et anlegg for regulær undervannseparasjon på Tordis. Dette anlegget er utviklet i samarbeid med FMC og Framo. Havbunnsseismikk benyttes for å overvåke utvinningsprosessene i reservoaret. De første kablene ble utprøvd på Snorre på slutten av 90-tallet. Valhall og noen felt i Mexico-gulfen har fått installert permanent kabler de siste årene. 3. UNDERVANNSOPERASJONER En undervannsinstallasjon består av en bunnramme. Gjennom rammen bores så brønnene. På toppen av hver brønn settes et brønnhode. På brønnhodet monteres et ventiltre (juletre) med en rekke ventiler for styring av produksjonen. Disse ventilene kan reguleres elektrohydraulisk fra kommandosentralen gjennom et kontrollsystem. På menge felt går brønnstrømmene fra ventiltrærne til en manifold, hvor de knyttes sammen og videresendes gjennom rør på bunnen. Dimensjonene kan være betydelig, ventiltrærne er gjerne opp mot 40 tonn og vekten på Ormen Lange sine havbunnsrammer er over tusen tonn. Kontrollsystemene som styrer ventilene og overvåker anlegg og omgivelser, er komplekse med et stort antall hydrauliske linjer, reguleringsventiler, pumper og forbindelseskabler på sjøbunnen, samt en mengde elektriske kabler, brytere og motorer. I tilegg er det installert målere for overvåkning av produksjonen. Opprinnelig ble bare trykk og temperatur målt, så ble totalrater inkludert. Nå introduseres flerfasemålere på et økende antall anlegg. Ved installasjon festes utstyret til spesialverktøy og sjøsettes fra kranskip, rigger eller servicefartøy og senkes på plass fra overflaten. Operasjonen overvåkes av bl.a. ubemannede miniroboter (ROV) som også sørger for at komponentene plasseres på rett plass, og at rør og kabler kobles riktig sammen før det hele testes. Ved feil på utstyret gjennomføres intervensjoner på tilsvarende måte. Utstyrskomponenter fraktes ofte føres til land og repareres før de installeres på nytt. Tilsvarende operasjoner gjøres også som forberedelse til større brønnarbeider nede i brønnene. Operasjonene er kostbare (opp til 3 mill. NOK pr dag) og krever ofte at produksjonen på den aktuelle delen av anlegget stenges ned. Installasjonsverktøyene, som er nødvendig når undervannsutstyr skal installeres, testes eller vedlikeholdes er meget omfattende. Verktøypakken kan bestå av opptil 1500 utstyrsenheter med en vekt pr enhet fra 0,5 til 30 tonn. Den representerer store verdier og krever stor lagerplass når den ikke er i bruk. Verktøyet lagres, etterses og klargjøres på land. NCE søknad, vedlegg 1, 17.2.06.doc Side 2 av 5 Ekspertsenter Undervannsteknologi

4. AKTØRENE I Bergensregionen er det en sterk konsentrasjon av foretak innen undervannsvirksomhet. Statoil og Hydro er de førende oljeselskapene, med driftsavdelinger på Sandsli i Bergen og baseetableringer på henholdsvis Ågotnes (CCB-basen) og på Mongstad. På norsk sokkel driver Statoil i dag 260 havbunnsbrønner, mens Hydro står for 180 brønner. Statoil har også internasjonale undervannsanlegg bl.a. i Kina. Statoils enhet på Ågotnes utarbeider og gjennomfører operasjonsprogrammer, samt forvalter alle verktøy til bruk i slike operasjoner. Enheten samarbeider tett med teknologienheter i Stavanger og lisensforvaltningene i Stavanger, Bergen, Stjørdal og Harstad. Globalt står fire aktører i en klasse for seg når det gjelder totalansvar for levering, installasjon og driftsvirksomhet av undervannsutbygginger. Disse er FMC Kongsberg Subsea, Aker Kværner Subsea, Cameron og Vetco Aibel. Hver for seg står de egentlig for to virksomheter; systemleveranse og installasjon/vedlikehold. I førstnevnte tilfelle designer og produserer de undervannsutstyr basert på egen teknologi, og selger løsningen til kunden. Som driftsoperatører påtar de seg ansvaret med å få utstyret på plass på havbunnen og drive vedlikehold, intervensjoner og reparasjon. Spesielt FMC Kongsberg og Aker Kværner har markert seg i regionen. Daværende Kongsberg Offshore flyttet en avdeling med få ansatte til CCB-basen i 1994, etter et kortere opphold på Sandsli. De har i dag over 700 personer tilknyttet avdelingen, som kalles Customer Support i nåværende FMC Kongsberg Subsea. Avdelingen har servicekontorer i alle internasjonale områder med stor undervannsvirksomhet. Kværner Oilfield Products etablerte seg på samme måte tidlig på Ågotnes. I dag representeres virksomheten gjennom Aker Kværner Subsea. Den regionale avdelingen på Ågotnes har ca 225 ansatte og fungerer som kompetansesenter for all global drift- og vedlikeholdsvirksomhet. Også de to andre hovedleverandørene, Cameron og Vetco Aibel, har kontorer i Bergensområdet for å betjene Statoil og Hydro med driftstjenester. CCBbasen og de mange selvstendige selskapene, som er lokalisert der, står for viktige driftstjenester og har en sentral plass i dette miljøet. De viktigste internasjonale service og produksjonsenhetene til leverandørbedriftene i klyngen er: Syd- Amerika Macae Curitiba Bedrifter Europa Nord- Amerika Aker- Aberdeen Houston Kværner London Mobile FMC Aberdeen Dunfermline Houston St. Johns Rio, Macae, Trinidad & Tobago Afrika Cairo, Lagos Luanda Abidjan Luanda, Malabo Port Harcourt Asia/Australia Thailand, Perth Indonesia Malaysia Singapore Perth FRAMO Gøteborg Rotterdam Houston Rio Singapore, Kina Yokohama AGR London St.Johns Azerbadjan Bennex Aberdeen Houston Lobito Underleverandørgruppen omfatter 70-80 bedrifter. En løpende omstrukturering finner kontinuerlig sted med avskalling, sammenslutninger og oppkjøp. Mange har sin virksomhet splittet mellom forskjellige bransjer og ulike deler av oljeindustrien, hvor undervannsaktivitet utgjør en viktig del. Hver for seg representerer leverandørene spesialfelt innen teknologi, ingeniørtjenester, forskning, utdanning, service, produksjon, leveranser, økonomi og logistikk. Flere teknologibedrifter har utmerket seg på disse områdene og innenfor mer tradisjonelle nisjer. Selv om det meste har vært levert i hjemmemarkedet har det vært økning i de internasjonale leveransene. Disse har bestått både av høyteknologi og spesialprodukter. Hovedtyngden av virksomhetene er samlet i og omkring Bergensregionen, fra Mongstad i nord til Stord i sør. NCE søknad, vedlegg 1, 17.2.06.doc Side 3 av 5 Ekspertsenter Undervannsteknologi