Det er mange kjente og folkelige uttrykk, for at det beste noen kan gjøre er å holde fram som en stevner. Sagt med andre ord så skal skomakeren bli ved sin lest, eller i en engelsk språkdrakt dont change a winning team. Vilje til å forsette der en slapp, er godt forankret i folkelige tenkning, på hva som skal til for å lykkes og hvem som gjør det. Men endringer kommer, like sikkert som at visse ting alltid vil bestå. Poenget er ikke endringen, men viljen til selv å bli en medspiller i endringsprosessene og kanskje få være blant dem som setter en ny agenda. Dette er blant de viktigste begrunnelser for at Rogalandsforskning i løpet av 2005, inngår en avtale med Universitetet i Stavanger, som gjør at vi sammen skaper et felles oppdragsforsknings institutt. Selskapet som vil bli operativt fra og med 2006, er i seg selv en nyskaping i Norge. Å samle fagmiljøer, fremfor å la dem fragmentere er viktig, men kanskje viktigere er - å la kundene få trekke veksler på et helhetlig fagmiljø i hele bredden fra grunnforskning helt over til anvendelse - og kommersialisering av forskningsresultater. Dette er noe av det som ligger til grunn for den endringen som vi nå gjør sammen Universitetet i Stavanger. Et av de fremste trekk ved de siste årenes næringspolitikk både i Norge og i Europa, er ønske om å være det mest innovative land, og sågar den mest innovative verdensdel. Skal det lykkes, må vi selv være villige til å endre på våre oppfattninger og handlingsmønstre, men like viktig blir det kanskje selv å la seg endre. For Rogalandsforskning har dette ført til at vi i de siste årene, i stadig sterkere grad, har anstrengt oss for å skape kommersielle virksomheter basert på vår egen forskning og utvikling. Det er derfor spesielt hyggelig at Norges Forskningsråd i 2004 rangerer Rogalandsforskning som det aller fremste av de norske instituttene i nyetableringer basert på egen forskning. I den samme analysen kommer det også frem at vi har den samme posisjonen for internasjonale publiseringer. Rogalandsforskning lever både for og av å innovere, og nå i samarbeid med Universitet i Stavanger innoverer vi vår egen innovasjon. Lars Takla Styreformann Kjetil M.Stuland Administrerende direktør
Rogalandsforskning (RF) ble etablert i Stavanger i 1973, og er i dag også etablert med avdelinger i Bergen, Mekjarvik, Stord og Haugesund. RF er et nasjonalt og internasjonalt anerkjent forskningsinstitutt med samarbeidspartnere og kunder i en rekke land og har en omsetning på omlag 200 millioner kroner. Antall ansatte er ca. 200 hvorav 150 er forskere. RF skal bidra til å øke verdiskapingen i samfunnet og har som formål å utføre forskning, utvikling og kunnskapsformidling på oppdrag fra næringslivet og offentlig virksomhet. Våre kunder inkluderer nasjonale og internasjonale olje- og serviceselskaper, landbasert industri, forskningsinstitutter, myndigheter, organisasjoner og servicenæringen. RF er engasjert i flere multinasjonale prosjekter, inkludert EU-programmer. RF har også en vesentlig rolle i den nasjonale kunnskaps- og verdiskapingen, med nær tilknytting til Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Bergen (UiB). Kort beskrivelse av våre forskningsaktiviteter: RF - Petroleum omfatter forskning og tjenester innen områdene modellering av boreprosessen, brønnkontroll, brønnproduktivitet, risikostyring, forbedret oljeutvinning (IOR), reservoar karakterisering, geomodellering, vannbehandling, håndtering av scale og hydrat. Vesentlig innen denne forskning er unike laboratorier og Ullrigg som er en full skala borerigg med tilhørende brønner. I forbindelse med dette anlegg utføres det omfattende tester og verifikasjon av ny teknologi. RF - Akvamiljø har sitt fokus på hvordan miljøgifter kan påvirke det marine økosystem og hvordan disse transporteres mellom de forskjellige nivåene i næringskjeden. I denne forskningen er utvikling av biomarkører som verktøy i effektovervåkingen viktige elementer. Helt unike laboratorie-fasiliteter er til disposisjon for biotesting med mulighet for påvisning av kroniske effekter, reproduksjon, etc. Vesentlig i denne forskningen er datterselskapet Akvamiljø a.s. RF - Samfunns- og næringsutvikling har fokus på verdiskaping og utvikling i privat og offentlig sektor. Dette omfatter ledelse, organisasjon, strategiske anvendelser av IKT, teknologiutvikling, arbeidskultur, læring, makt, politikk, demokratisering, arbeidsmiljø, kvalitet, nettverkssamarbeid, herunder også innovasjon og verdiskaping i SMB. RF-konsern er et forskningskonsern, som består av Stiftelsen Rogalandsforskning og hel- eller deleide datterselskaper. Eierskap i selskaper som har relevans for vår forskning er også en viktig del av vår virksomhet. En omfattende satsing for å få forskningsresultater kommersialisert har gitt resultater bl.a. i form av forskningsbaserte datterselskaper som nå tar mangeårig forskningsarbeid ut i industrielle anvendelser, nasjonalt og internasjonalt. Datterselskapene i RF har spesialiserte oppgaver i vår verdiskaping med hensyn til kommersialisering, industrialisering og rådgiving. RF - Forskningsinvest a.s styrer og utvikler selskapene som eies av RF. RF - Forskningsinvest a.s eies 100% av stiftelsen RF. I tillegg er helse, gassanvendelse, bioteknologi og sikker mat satsingsområder for RFs forskningsvirksomhet. Konkret har dette medført for RF; eierskap i Stavanger Helseforskning AS og Norconserv AS, etablering av M-Lab AS i samarbeid med Norconserv og Eurofins AS, samt et prosjekt for gassanvendelse med etablering av et storskala forsknings- og testsenter i Risavika (Risavika Gass Senter). Dette i samarbeid med Shell, Statoil, Lyse Energi og UiS.
Glimt fra aktiviteter i 2004 Miljøforsker fikk RFs forskningspris RFs forskningspris ble innstiftet av Sparebank 1 SR-bank i 1989 og har til formål å stimulere det vitenskapelige arbeid ved Rogalandsforskning. Det er en ærespris for fremragende vitenskapelig arbeid og skal tildeles en forsker eller en gruppe forskere som har ytet en innsats ut over det et vanlig forskningsoppdrag krever, og som har bidratt til å synliggjøre både sin egen kompetanse og RF s særtrekk på den internasjonale arena siste år. 24. mai 2004 ble RFs forskningspris for 2003 gitt til: Dr. scient Grete Jonsson - som gjennom flere års forskning har vist utstrakt evne til å arbeide ut fra en langsiktig ambisjon, nemlig å forbedre vår innsikt i og tiltak innen miljøovervåking offshore. Hun har både i år 2003 og tidligere levert avgjørende bidrag til den internasjonale forskningen om identifisering av miljøpåvirkninger på livet i havet fra utslipp offshore. Grete Jonsson har de siste årene arbeidet med en doktorgrad som både når det gjelder omfang og kvalitet nå har vakt internasjonal oppsikt. Forskningen er finansiert i sin helhet av Eni Norge AS, og har resultert i fem artikler i sentrale internasjonale fagtidsskrifter i 2003. Arbeidet dreier seg om biologisk omsetning og omdanning i fisk av noen av de mest miljøpåaktede kjemiske forbindelsene som man finner i olje og produsert vann: PAH, dvs. tjæreforbindelser, og spesielt miljøgifter som har stor utbredelse og hvor store mengder ender opp i det marine miljø. I arbeidet er det inkludert både metodeutvikling og anvendelsesaspekter, noe som er spesielt viktig og står sentralt i RFs virksomhet generelt. I tillegg er dette gjort på en fremragende måte som bidrar til å sette RF enda tydeligere på kartet innen miljøovervåking offshore. Metodikken som Grete Jonsson har utviklet har vært tatt med i en bred utprøving i regi av International Council for Exploration of the Sea. Denne institusjonen gir råd om slike metoder til OSPAR, som på et overnasjonalt nivå regulerer utnyttelse og miljøhensyn knyttet til ressursene i det nordøstlige Atlanterhav, inkludert Nordsjøen. Metoden viste så gode resultater at den etter denne utprøvingen er tatt i bruk av norske myndigheter og oljeselskap for miljøovervåking av oljevirksomheten i Nordsjøen. RF og UiS etablerer felles forskningsselskap I løpet av 2005 vil RF og UiS etablere et felles forskningsselskap. Selskapet skal være vår felles oppdrags-forskningsorganisasjon. Avtalen som la grunnlaget for dette ble inngått i juni 2004. Ved inngangen til 2006 er det etter planen at all oppdragsforskningsvirksomhet ved RF, inkludert alle ansatte blir overført til et nyetablert selskap eiet 50-50 av RF og UIS. Samtidig legger UIS inn flere av sine forsknings- sentra, som har en naturlig tilknytning til den forskning og det forskningsmiljøet som i dag er ved Rogalandsforskning. Etablering av selskapet vil, sammen med de to eierne, utgjøre det største frittstående FoU-miljø i Norge innenfor flere fagområder. Eksempelvis har RF fra før hatt en markant posisjon innen boreog brønn området, knyttet til olje og gass virksomheten. I den nye konstellasjonen blir det samlede fagmiljøet helt unikt i verden sammenheng. Tanken er dessuten at med en sterk hjemmebase i Stavanger og Bergen og i tett kobling til både Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen skal vi få skapt noe nytt. Noe som gjør at vi både kan påta oss bredere og mer komplekse oppdrag, men fremfor alt sikre en langsiktighet fra forskerutdannelse til kommersielle anvendelser. Det har hele tiden vært en bevisst tenkning at det nye selskapet skal opprettholde alle fagområder, som går fra Næring og Samfunnsvitenskap, til Marin Økotoksikologi til Petroleums- forskning. Vi tror dette blir viktige elementer for det som vil møte fremtidens forskere og forskningsmiljø, - evnen til å arbeide på tvers av fagmiljøene, og muligheten til å ha et forpliktende samarbeid med universitet gjennom eierskap. Prosjektaktivitet og oppfinnerresultat ble premiert med Treodor-pris Badger Explorer v/ forskningssjef Sigmund Stokka i RF - Petroleum ble 15. april 2004 tildelt utmerkelsen for ny oppfinnelse til leteaktiviteter offshore. Treodorprisen er den nest høyeste utmerkelsen av SNDs idè og nyskapingspriser. Prisen ble tildelt for Sigmund Stokka sin idè og fagmiljøets utvikling av nytt utstyr som gjør det mulig å lete etter olje og gass uten bruk av rigg. En viktig kommersiell milepæl i denne utviklingen har vært etableringen av Badger Explorer A/S i juni 2003. Badger Explorer er et patentert produkt/system som muliggjør leting etter olje og gass uten bruk av rigg og uten bruk av konvensjonell bore- og brønnteknologi. Utviklingen av Badger Explorer fortsetter i 2004 med støtte fra Norges forskningsråd og Statoil. Arbeidet med en prototype for uttesting er startet. Bakgrunn for utmerkelsen: Leteaktiviteter etter olje og gass på havbunnen er ressurskrevende og lite miljøvennlig. Oljeselskapene er på leting etter nye, innovative teknologier og konsepter for å redusere letekostnadene. Forskningssjef Sigmund Stokka ved RF er opp-
finneren bak nærværende konsept som tar sikte på å effektivisere og forenkle leteaktivitetene dramatisk. I stedet for store og kostbare borerigger, går den nye idèen ut på å lage et «rør» med diameter på ca. 30 cm og en lengde på omlag 50 meter med en borekrone i den ene enden. Røret borer seg gjennom sedimentet og blir værende i formasjonen når prøveboringen avsluttes. Dette er et miljøvennlig og samtidig et ideelt system som verken gir utslipp av boreslam eller borekaks fra borehullet. Disse massene bringes bak enheten og gir en permanent plugging av hullet som igjen sikrer uønskede utblåsinger. Under boringen overføres reservoarinformasjon enkelt til overflaten via en kraft-/signalkabel fra enheten, samtidig vil man gjøre kontinuerlig datainnsamling fra formasjonene og herunder spesielt formasjoner fritt for boreslam. Fortrinn: Det er beregnet at leteboringer med et slikt system vil minske kostnadene med opp til 90 % sammenlignet med konvensjonell leting. Dette vil åpne for testboringer i områder hvor det hittil ikke har vært ansett lønnsomt eller mulig å bore. Økonomisk og miljømessig risiko blir vesentlig redusert. Badger Explorer kan starte boring fra en liten båt eller bøye, og overflødiggjør store kostbare borerigger. Juryens vurdering / konklusjon for «Treodor-prisen 2003»: Kreativ idè med meget stort potensiale. Dyktige fagfolk bak. Markedet har uttrykt stor interesse for prosjektet. Finansieringsmuligheter er tilstede. Selskapet vil om kort tid bli presentert for venture kapital miljøet. HMS-pris for renseteknologi utviklet av forskere ved RF Under en høytidelig seremoni, 8. desember, delte Statoils konsernsjef Helge Lund ut Konsernsjefens HMS-pris for 2004. Prisen ble gitt til et tverrfaglig team for utvikling av renseteknologi som vil bidra til null skadelig utslipp offshore. Juryen begrunner Statoils årlige HMS-pris med utvikling av ny renseteknologi, nye kjemikalier og økt kunnskap om miljøbelastningen fra utslipp, noe som er av stor betydning for selskapets miljøtiltak. CTour renseteknologi - en oppfinnelse som gir renere utslipp til det marine miljø. Det hele startet med et større forskningsprosjekt kalt C-Tour. Et forskerteam ved Rogalandsforskning kom frem til en prosess der oljen i vannet, og andre farlige stoffer, kan fjernes optimalt. Forskere klarte å utvikle en ny teknologi som kan redusere utslippet av skadelige komponenter med 70-90 prosent, m.a.o. til under den akseptable grensen. CTour prosessen CTour prosessen går ut på å rense produsert vann på offshore prosessinstallasjoner, ved at man bruker et gasskondensat (Natural Gas Liquid, NGL) som løsemiddel. NGL lånes fra produksjonsstrømmen og sendes tilbake etter bruk. Standard prosessen for vannrensing offshore inkluderer bruk av hydrosykloner for å fjerne oljen fra vannet. I CTour Prosessen blir vannstrømmen tilført 1-2% NGL foran syklonen. NGL løser opp de såkalte dispergerte oljepartiklene og bedrer effektiviteten på syklonen slik at en får fjernet ytterligere 70-95% av restoljen i vannet samtidig som man også fjerner 90-95 % av oppløste tjærestoffer (PAH; Poly-Aromatic- Hydrocarbons og BTX; Benzen, Toulen og Xylen). CTour Prosessen er sannsynligvis den beste (og eneste) prosessen som kan fjerne både olje og oppløste tjærestoffer fra store vannstrømmer. Over 50 millioner kroner i utviklingskostnader ble sponset av flere oljeselskaper, Norges forskningsråd og Statens Forurensingstilsyn (SFT). For åtte år siden ble det tatt patent på konseptet. I 1997 ble selskapet CTour Process Systems AS etablert med rettighetene til teknologien. I dag har selskapet 9 ansatte og en omsetning på om lag 40 mill.kroner. I 2003 kjøpte Statoil seg inn med 50 prosent i Stavanger-selskapet CTour Process Systems AS, som spesialiserer seg på renseteknologien. Siden da har et tverrfaglig team i og utenfor Statoil videreutviklet teknologien og installert den offshore. Så langt er det besluttet å installere C-Tour prosessen på Statfjord feltet og på Ekofisk feltet. Nyvinningen er sterkt medvirkende til at en kan nå mål-settingen om null skadelige utslipp til sjø på norsk sokkel innen kort tid.
Storskala forsknings- og testsenter etableres i Risavika Risavika Gass Senter Rogalandsforskning (RF), Lyse, Statoil, Norske Shell og Universitetet i Stavanger (UiS), har gått sammen om å etablere Risavika Gass Senter (RGS) på tomta til det tidligere Shellraffineriet i Sola kommune. Partene bidrar med til sammen 80 millioner kroner over en femårsperiode - fra 2005 til 2009. Målet med gassenteret er å kunne tilby industrielle aktører mulighet til å teste teknologier og produkter relatert til miljøvennlig bruk av naturgass på demonstrasjonsnivå og i større skala. Risavika Gass Senter (RGS) vil også gi mulighet til å teste ut teknologier som fortsatt er på forsknings- og utviklingsstadiet, og bruk av spillvarme og elektrisitet som aktivitetene produserer. Partene bak etableringen mener at forskning, utvikling og implementering av ny gassteknologi står sentralt for at Norge som energinasjon skal klare å løse utfordringene ved - utvikling av ny industri basert på naturgass - økt bruk av gass i Norge - å utvikle løsninger som bidrar til at Norge kan nå sine klimaforpliktelser under Kyoto. Risavika har en ideell plassering for gassenteret. Det er et av de få områdene i Norge med ilandføring av gass knyttet til lokal infrastruktur. Lyse har ført gassrørledningen Rogass fra Kårstø til Risavika. For å få distribuert gassen herfra, har Lyse investert i en omfattende infrastruktur for distribusjon til næringsliv, husholdninger og transportsektor. - Lyse bidrar med dette til at sentrale deler av Rogaland styrker sin posisjon som en ledende energiregion. Gassenteret er en viktig del i videreføringen av dette. - Initiativet kom fra Shell og Lyse som gav Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger tilgang på gass til forskning og utvikling kostnadsfritt levert til Risavika. Gassvolumet dreier seg om opptil 10 millioner kubikkmeter per år i ti år. Dette er et ledd i avtalen om å levere gass som Norske Shell og Lyse inngikk i 2003. - Naturgass er den reneste fossile energikilden som finnes og Statoil er opptatt av å utvikle teknologiske og industrielle løsninger basert på denne framtidsrettede energikilden. Dette er bakgrunnen for at Statoil går aktivt inn og støtter opprettelsen av dette senteret. - Gass er framtiden. Shell Technology Norway (STN) vil på vegne av Norske Shell bruke Risavika Gass Senter til å se på renere og mer effektiv energiproduksjon fra naturgass. STN vil kunne utvikle og teste teknologi for bedre utnyttelse og nye anvendelser av naturgass som for eksempel konvertering av gass til andre produkter.
RF - Rogalandsforskning Hovedkontor: Postboks 8046, N-4068 Stavanger - Telefon: (+47) 61 87 50 00, Telefaks: (+47) 51 87 52 00 Besøksadresse: Professor Olav Hanssensvei 15, Ullandhaug Avdeling Bergen: Thormøhlensgt. 55, N-5008 Bergen - Telefon: (+47) 55 54 38 50, Telefaks: (+47) 55 54 38 60 Avdeling Mekjarvik: Mekjarvik 12, N-4070 Randaberg - Telefon: (+047) 51 87 55 00, Telefaks: (+47) 51 87 55 30 Avdeling Stord: Postboks 824, N-5405 Stord - Telefon (+47) 53 41 32 77, Telefaks: (+47) 53 41 00 58 Avdeling Haugesund: Karmsundgt. 51, N-5531 Haugesund - Telefon: (+47) 52 70 37 00. Telefaks: (+47) 52 86 61 13 www.rf.no Organisasjonsnr.: 950884800 MVA