Arbeidsmarkedsprognose for Telemark Periode: november 2012 desember 2013 Utarbeidet ved NAV Telemark Skien, 16.11.2012
Innhold 1 Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Forventet sysselsettingsutvikling... 3 1.2 Forventet utvikling i arbeidsstyrken... 3 1.3 Forventet ledighetsutvikling... 3 2 Vurdering av fjorårets anslag... 4 2.1 Vurdering av etterspørselen... 4 2.2 Vurdering av tilbudet... 4 2.3 Ledighetsvurdering... 4 3 Etterspørsel etter arbeidskraft i Telemark... 5 3.1 Hovedkonklusjoner fra BU 2012... 5 3.2 Utviklingstrekk informasjon fra næringslivet... 5 3.3 Tilgang stillinger... 7 3.4 Utvikling ledighet... 7 3.5 Sysselsettingsutvikling... 8 4 Tilbudet i arbeidsmarkedet... 10 4.1 Utvikling i antall arbeidssøkere...10 4.2 Arbeidsstyrken...10 5 Tilpasning på arbeidsmarkedet... 13 5.1 Stramheten i arbeidsmarkedet...13 5.2 Rekrutteringsproblemer...14 5.3 Flaskehalsproblemer...14 6 Prognose over registrert ledighet... 15 6.1 Makroøkonomiske forventninger...15 6.2 Prognose arbeidsledige...15 2
1 Oppsummering og perspektiver 1.1 Forventet sysselsettingsutvikling I 2012 har næringslivet i Telemark vært preget av industrinedleggelse og en betydelig høyere arbeidsledighet enn i resten av landet. Situasjonen er derimot ikke helsvart. Det er først og fremst eksportrettet industri som sliter, mens en stor del av bedriftene i andre næringer ser positivt på framtiden. Det finnes gode eksempler på bedrifter som etablerer seg eller øker sine investeringer i fylket. De fleste av kommunene i fylket sliter med dårlig økonomi, og totalt sett vil tjenestetilbudet bli betydelig redusert de neste årene. Dette vil selvfølgelig innebære kutt i kommunale stillinger. Skole og undervisning ser ut til å bli den store taperen. Aktiviteten i byggebransjen har det siste året vært litt lavere i Telemark enn i resten av landet, men det ser ut til å løsne litt nå. Det er mange byggeprosjekter i fylket, både som er igangsatt og som fortsatt er på tegneblokken, men stor interesse for spesielt leiligheter vil sannsynligvis føre til at mange av planene settes i verk. Stor aktivitet er det også innen hyttebygging samt innen anlegg. Vi tror den gjennomsnittlige sysselsettingen vil øke med rundt 250 personer fra 2011 til 2012, for deretter å øke med rundt 950 personer fra 2012 til 2013. Dette utgjør en økning på henholdsvis 0,3 og 1,1 prosent. Størst reduksjon i 2012 og 2013 forventer vi innen jordbruk, treforedling/grafisk produksjon, petroleums- og kjemiske produkter samt transport/lagring. Innen produksjon av elektriske/optiske produkter, produksjon av maskiner og utstyr, personlig tjenesteyting samt bergverksdrift forventer vi størst prosentvis økning i sysselsettingen. 1.2 Forventet utvikling i arbeidsstyrken Telemark hadde en nedgang i arbeidsstyrken i 2009, 2010 og 2011, men vi tror at denne trenden snudde i løpet av 2012. Vi forventer at arbeidsstyrken vil øke med nesten 700 personer i 2012 og 800 personer i 2013. Dette er en vekst på 0,8 prosent og 0,9 prosent. Vi har lagt til grunn en middels befolkningsvekst når vi har beregnet arbeidsstyrken. Tidligere analyser har vist at denne modellen passer best. Vi har lagt til grunn en fortsatt nedgang i yrkesfrekvensen blant de aller yngste samt gruppa 25-29 år, mens vi forventer en økning i yrkesdeltakelse i de øvrige aldersgruppene. Økningen forventes å være størst i aldersgruppen 30-39 år, og lavere blant de eldste. Den totale yrkesfrekvensen forventes å være stabil fra 2011 til 2012, men øke noe i 2013. 1.3 Forventet ledighetsutvikling Vi tror ledigheten vil være lavere enn fjoråret gjennom hele 2013. Siden vi forventer en økning både i arbeidsstyrken og sysselsettingen i 2013, vil ikke antall ledige avvike så mye fra nivået i 2012. Vi forventer at 2 700 personer vil være ledige per måned i gjennomsnitt i 2013, mot omkring 2 890 personer i 2012. Dette er en nedgang på 7 prosent. Ledigheten vil dermed reduseres fra 3,3 prosent i 2012 til 3,1 prosent i 2013. 3
2 Vurdering av fjorårets anslag 2.1 Vurdering av etterspørselen I fjorårets prognose ble sysselsettingen anslått til å bli redusert med 0,3 prosent fra 2010 til 2011, for deretter å øke med 0,9 prosent fra 2011 til 2012. Den reelle nedgangen fra 2010 til 2011 ble 0,3 prosent. Differansen mellom prognose og faktisk tall var omkring 200 personer eller 0,2 prosent. Det største avviket mellom prognose og faktiske tall var innen produksjon av maskiner og utstyr, der prognosen var for pessimistisk. Dette er imidlertid en liten bransje i Telemark. Innen industri ble det tapt 123 færre arbeidsplasser enn forventet og innen byggebransjen ble det tapt 104 flere arbeidsplasser enn forventet. Innen offentlig administrasjon samt undervisning var prognosen litt for pessimistisk. Innen helsesektoren ble det 78 færre arbeidsplasser enn forventet i 2011. 2.2 Vurdering av tilbudet For å beregne tilbudet av arbeidskraft tar man utgangspunkt i befolkningsutviklingen og yrkesfrekvenser. I fjorårets prognose var utgangspunktet for befolkningsfremskrivningene modellen MMMM (middels vekst) fra SSB. Estimatet for befolkningen 15-74 år per 1. januar 2012 var 126 899, mens den faktiske befolkningen var 126 847. Avviket fra det reelle årsgjennomsnittet var dermed tilnærmet 0 prosent (26 personer). Den totale yrkesfrekvensen for 2011 og 2012 ble anslått til å være 69,2 prosent, noe som var en del høyere enn den faktiske yrkesfrekvensen på 68,3 prosent i 2011. Siden anslaget for yrkesfrekvensen var for høyt, var anslaget på arbeidsstyrken for høyt. Arbeidsstyrken ble anslått til 87 119 i 2011, noe som er 1,0 prosent, eller 833 personer, høyere enn faktiske tall. Arbeidsstyrken er satt for høyt for alle aldersgrupper med unntak av 20-24 år. Avviket var størst i aldersgruppen 60-74 år der estimatet var satt 3,6 prosent høyere enn faktiske tall. Avviket i form av antall personer var også størst i den eldste aldersgruppen. Årsaken til den store differansen var at endringer i regelverket for alderspensjon, hvor man nå kan ta ut full pensjon fra folketrygden samtidig som man jobber ved siden av, ikke hadde så stor effekt på yrkesfrekvensen for de over 62 år som forventet. Estimatet traff best i aldersgruppene 15-19 år og 30-39 år. 2.3 Ledighetsvurdering I fjorårets prognose anslo vi at 2 950 personer ville være ledige i gjennomsnitt per måned i 2012. Den faktiske ledigheten for året 2012 forventes nå å bli 2 890 personer, og avviket blir dermed 2,1 prosent. Prognosen lå noe lavere enn faktisk utvikling i første halvår og som forventet i andre halvår. 4
3 Etterspørsel etter arbeidskraft i Telemark 3.1 Hovedkonklusjoner fra BU 2012 Årets bedriftsundersøkelse viser at 20 prosent av virksomhetene i Telemark forventer økt sysselsetting i året som kommer. Dette er på samme nivå som i 2010 og 2011. Andelen som forventer redusert sysselsetting er 11 prosent, også dette samme som året før. Netto forventning om sysselsettingsvekst blir dermed 8 prosent. 11 prosent av bedriftene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene er størst innen deler av industrien samt bygg og anlegg og helseog sosialtjenester. Bedriftene opplever problemer med å knytte til seg arbeidskraft innenfor flere ulike yrker. Arbeids- og Velferdsdirektoratet har estimert at bedriftene i Telemark har en mangel på 1 125 personer. Det er vanskeligst å rekruttere elektrikere. 3.2 Utviklingstrekk informasjon fra næringslivet 2012 har vært et år preget av industrinedleggelse og en betydelig høyere arbeidsledighet enn i resten av landet. Situasjonen er derimot ikke helsvart. Det er først og fremst eksportrettet industri som sliter, mens en stor del av bedriftene i andre næringer ser positivt på framtiden. Det er også et tydelig geografisk skille i arbeidsmarkedet. I Grenlandsområdet er ledigheten høy, mens distriktskommunene opplever i større grad mangel på arbeidskraft. Dette gjelder spesielt kommunene i Vest-Telemark, men denne tendensen brer seg nå også til andre deler av fylket. Industri Våren 2012 ble det klart at REC legger ned all sin virksomhet på Herøya i Porsgrunn. De ansatte ble oppsagt i flere puljer gjennom våren og sommeren. En stor del av de ansatte var permittert da oppsigelsen kom, og de var derfor tilbake i arbeid igjen i lønnspliktperioden. Produksjonen stanset i begynnelse av juni, og de fleste hadde oppsigelsestid fram til august. Status per september er at 658 personer har mistet jobben, mens 241 med sikkerhet har fått nye jobber, er i utdanning eller har flyttet. Omtrent 45 prosent av de oppsagte har ikke meldt seg til NAV, og det er usikkert om disse har fått nye jobber. Nedleggelsen av REC førte også til at SiC ble nedlagt, og ytterligere 150 personer mistet jobben. En del av de oppsagte ved REC og SiC har blitt ansatt i det nystartede firmaet RHI Normag. Bedriften opplyser at de totalt skal ansette 130-150 medarbeidere, og per juli måned hadde 79 personer fra de nedlagte bedriftene blitt ansatt i RHI. En annen stor nyetablering er også på trappene i Grenland. Bedriften heter Silmag og har allerede inngått avtale om levering av magnesium til Europas største bilprodusent, Volkswagen. Silmag skal etter planen starte opp produksjon på Herøya i 2014. Nedleggelsene har påvirket arbeidsmarkedet i Grenland ved at mange personer med nokså lik kompetanse har blitt ledige til samme tid. Det har vært få utlyste stilinger i industrien i denne perioden, og det er rimelig å anta at gråsonemarkedet, dvs stillinger som ikke blir lyst ut, har vært betydelig større enn normalt. Samtidig oppgir mange bedrifter at de er avventende i forhold til investeringer eller nyansettelser. 5
Av andre dårlige nyheter fra arbeidsmarkedet i Telemark kan nevnes nedleggelsen av Porsgrund Porselen. Bedriften har lange tradisjoner i området, men har slitt i flere år. Det kan se ut som om det går mot endelig nedleggelse, og 31 personer vil miste jobben. På den andre siden er det flere som ønsker å satse i fylket. I tillegg til etablering av RHI Normag og Silmag, har Yara investert 300 millioner ved fabrikken i Porsgrunn for å øke produksjonskapasiteten. Fabrikken vil ikke få flere ansatte som følge av investeringen, men det vil øke tryggheten rundt de eksisterende arbeidsplassene. ØPD Group i Bamble har underskrevet en stor kontrakt med Gøteborg kommune, og etablerer en egen avdeling i Sverige. Konsernet har i dag 125 ansatte. Fabrikken Pipelife, også i Bamble, lager store rør til bruk i vann og har signert store kontrakter i det siste. Det er foreløpig usikkert om kontraktene vil føre til økt bemanning, men det vil uansett bety mye for framtidige ordre. Bandak Group har sikret seg en stor olje- og gasskontrakt med Aker Solutions. I Telemark vil en betydelig del av produksjonen foregå i Lunde. Selskapet hadde et par tøffe år i 2009 og 2010, men nå ser det lysere ut. De planlegger å ansette flere, men de har store problemer med å få tak i fagfolk. Personer med den rette kompetansen kan få jobb på dagen. Per i dag er 101 personer ansatt i bedriften. Kommunal sektor De fleste av kommunene i fylket sliter med dårlig økonomi, og totalt sett vil tjenestetilbudet bli betydelig redusert de neste årene. Dette vil selvfølgelig innebære kutt i kommunale stillinger. Skole og undervisning ser ut til å bli den store taperen. Flere kommuner har konkrete planer om å legge ned skoler, mens andre fortsatt diskuterer skolestruktur. Noen kommuner har også redusert eller dempet veksten i antall ansatte innen helse og omsorg. Samtidig viser beregninger at kommunene i Telemark vil trenge minst 500 nye årsverk til helsefagarbeidere fram mot 2020. Med 400 færre elever i videregående skole i samme periode blir utfordringen å få flere enn i dag til å fullføre læretida. Bygg og anlegg Aktiviteten i byggebransjen har det siste året vært litt lavere i Telemark enn i resten av landet, men det ser ut til å løsne litt nå. Det er mange byggeprosjekter i fylket, både som er igangsatt og som fortsatt er på tegneblokken, men stor interesse for spesielt leiligheter vil sannsynligvis føre til at mange av planene settes i verk. Stor aktivitet er det også innen hyttebygging. I fjor ble det startet oppføring av 529 fritidseiendommer i Telemark. Tallet for Vinje alene er 175, og dette er på landstoppen. Nissedal ligger på 9. plass og Hjartdal på 12. plass. I Vrådal bygges det en ny golfbane som skal være ferdig i juni, og interessen for hytter i området er stor. Det planlegges også en del anleggsarbeid i fylket for tiden, blant annet Eidangerparsellen og veistrekningen Århus-Gvammen. Når det gjelder Eidangerparsellen har Håkanes maskin i Tinn har fått oppdraget med grunnarbeidene, tunnelspregning og lage veier og utkjøring av stein. Arbeidet starter i løpet av august. Kontrakten til Håkanes maskin går over fire år fram til 2016, og på det meste vil de ha 40-50 anleggsfolk på jobben. 6
3.3 Tilgang stillinger Figur 1 viser at tilgang stillinger i 2012 har ligget omtrent på samme nivå som i 2011 og 2010. Per oktober 2012 hadde det i gjennomsnitt blitt utlyst 633 nye stillinger hver måned i 2012, mens tilsvarende tall for 2011 var 645 og for 2010 637 stillinger. Fra 2011 til 2012 var nedgangen i utlyste stillinger 2 prosent. 1200 1000 800 600 400 200 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des I 2012 ble det utlyst færre stillinger 2010 2012 2011 innenfor fem yrkesgrupper 1 : butikk- og salgsarbeid (ned 39 prosent), industriarbeid (ned 26 prosent), bygg Figur 1: Tilgang stillinger i Telemark og anlegg (ned 12 prosent), undervisning (ned 7 prosent) og akademiske yrker (ned 3 prosent). Størst økning har det vært innen jordbruk, skogbruk og fiske (100 prosent), kontorarbeid (63 prosent) og serviceyrker (53 prosent). 3.4 Utvikling ledighet Den gjennomsnittlige ledigheten var 2 prosent høyere i perioden januar til og med oktober 2012 enn samme periode året før. I korte trekk økte ledigheten i første halvår mens den gikk noe ned i andre halvår. De sesongjusterte ledighetstallene viser en forholdsvis stabil ledighet gjennom hele 2012. Ledigheten var litt lavere i april måned, for deretter å øke noe utover sommeren. Hittil i år har ledigheten blitt redusert mest innen akademiske yrker (29 prosent), jordbruk/skogbruk/fiske (18 prosent) og bygg og anlegg (11 prosent). Størst økning har det vært innen industriarbeid (34 prosent), barne- og ungdomsarbeid (16 prosent), ledere (12 prosent) og reiseliv og transport (11 prosent). 1 På grunn av omlegging av statistikken er tallet på stillinger etter yrkesgruppe for 2011 beregnet. 7
3.5 Sysselsettingsutvikling I Telemark så vi en betydelig vekst i sysselsettingen fra 2004 og fram til 2008, etterfulgt av en bratt nedgang i 2009. Fra 2009 til 2011 var sysselsettingen omtrent uendret I 4. kvartal 2011 var det 82 731 sysselsatte med bosted i Telemark, en økning på 0,2 prosent fra året før. Det var størst økning innen undervisning, elektrisitet og bergverksdrift (alle med en økning på 2 prosent). Det var en nedgang i sysselsettingen innen jordbruk (11 prosent), transport og lagring (4 prosent), overnatting og servering (2 prosent) og finansiering og forsikring (2 prosent). 86000 84000 82000 80000 78000 76000 74000 72000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 2: Sysselsettingsutvikling i Telemark for personer bosatt i Telemark. Kilde: SSB, tall for 4 kvartal, registerbasert statistikk. Arbeidstakertallene fra SSB viser en økning i antall arbeidstakere på 0,8 prosent fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal 2012. Også i 1.kvartal var det en økning i forhold til i fjor, men denne økningen var kun 0,1 prosent. I 2. kvartal var det størst økning innen produksjon av metallvarer, produksjon av elektriske og optiske produkter og bergverksdrift. Nedgangen var størst innen jordbruk (ned 16 prosent) og petroleums- og kjemisk produksjon (ned 12 prosent). Ut fra informasjon fra næringslivet i Telemark, utviklingen på stillingsmarkedet, resultater fra bedriftsundersøkelsen og den forventede makroøkonomiske utviklingen har vi laget en prognose for sysselsettingen i 2012 og 2013. I tabellen på neste side viser vi tall for den faktiske sysselsettingen og prognosen som et gjennomsnitt for året. Gjennomsnittet er beregnet ut fra sysselsetting ved inngangen og utgangen av året. 8
Gjennomsnitt 2011 Prognose 2012 Prognose 2013 Jordbruk, skogbruk og fiske 1 712 1 570 1 491 Bergverksdrift og utvinning 1 596 1 654 1 737 Industri: 9 724 9 769 9 880 Nærings- og nytelsesmidler 812 790 770 Tekstil- og lærvarer 171 174 174 Trevarer 417 404 398 Treforedling og grafisk produksjon 302 285 270 Petroleums- og kjemiske produkter 2 317 2 197 2 085 Annen industriproduksjon 772 800 839 Produksjon av metallvarer 1 566 1 591 1 638 Produksjon av maskiner og utstyr 2 246 2 330 2 446 Elektriske og optiske produkter 1 123 1 199 1 259 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 597 1 638 1 687 Bygge- og anleggsvirk. 7 557 7 566 7 679 Varehandel, motorvognreparasjon 11 718 11 600 11 597 Transport og lagring 3 758 3 589 3 497 Overnatting- og serveringsvirksomhet 2 304 2 261 2 238 Informasjon og kommunikasjon 1 512 1 499 1 499 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 915 916 916 Eiendomsdrift, forr.messig og faglig tj.yting 7 976 8 101 8 263 Offentlig forvaltning 4 222 4 278 4 342 Undervisning 6 224 6 283 6 346 Helse- og sosialtjenester 18 460 18 752 19 127 Personlig tjenesteyting 2 878 2 952 3 070 Uoppgitt 481 455 455 Sum sysselsatte i Telemark 82 631 82 883 83 825 Tabell 1: Estimert sysselsetting for personer bosatt i Telemark etter næring, 2012 og 2013. 9
4.1 Utvikling i antall arbeidssøkere Ved utgangen av oktober 2012 var det registrert 4 428 arbeidssøkere ved NAV i Telemark (helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak). Dette er en nedgang på 4 prosent fra året før. Det er en nedgang i både helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, mens tallet på delvis ledige øker noe. Helt ledige I oktober i år ble antall helt ledige redusert med 19 personer 4 Tilbudet i arbeidsmarkedet 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2010 2011 2012 sammenlignet med samme måned Figur 3: Registrerte arbeidssøkere i Telemark 2010-2012. året før. Dette tilsvarer en nedgang på 1 prosent. Tallet på permitterte lå på et høyt nivå gjennom 2009 og 2010, mens det var en tydelig nedgang både i 2011 og 2012. I oktober 2012 var totalt 87 personer permittert, hvorav 44 personer var permittert på fulltid. Til sammenligning var 375 personer permittert i oktober 2011, og 389 personer i 2010. Selv om tallet på permitterte har blitt kraftig redusert, er fordelingen etter bransje stabil. Omtrent halvparten av de permitterte jobber innen industri eller bygg og anlegg. Arbeidssøkere på tiltak Antall arbeidssøkere på tiltak lå på et høyt nivå i starten av 2012. I januar var 747 arbeidssøkere på tiltak, en økning på 76 prosent fra året før. Tallet har derimot blitt gradvis redusert gjennom året, og i oktober var 572 personer på tiltak. Oktober var den første måneden hvor tallet var lavere enn i 2011. Vi forventer at antall arbeidssøkere på tiltak vil være omtrent uendret i 2013. 4.2 Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er summen av alle sysselsatte og helt ledige, og utgjør tilbudet av arbeidskraft. Hvor stor arbeidsstyrken er, avhenger av størrelsen på den yrkesaktive befolkningen (15 74 år) og hvor stor andel av den yrkesaktive befolkningen som til enhver tid er i arbeidsstyrken. Andelen av den yrkesaktive befolkningen som er i arbeidsstyrken kalles for yrkesfrekvens. I perioden 2006 til 2008 hadde Telemark en betydelig vekst i arbeidsstyrken, men fra 2008 til 2009 ble arbeidsstyrken redusert med i overkant av 700 personer. Det var en ytterligere reduksjon i arbeidsstyrken fra 2009 til 2010 og fra 2010 til 2011, da arbeidsstyrken ble redusert med henholdsvis 259 og 62 personer. Dette skjedde på tross av at befolkningen i alderen 15-74 år økte med omkring 2 300 personer i samme periode. 10
2007 2008 2009 2010 2011 Befolkning 15-74 år, årsgjennomsnitt 121 798 122 870 124 006 125 133 126 280 Arbeidsstyrke 85 086 87 327 86 606 86 347 86 285 Arbeidsstyrkeutvikling 1 877 2241-721 -259-62 Yrkesfrekvens 0,699 0,711 0,698 0,690 0,683 Tabell 2: Utvikling i befolkning og arbeidsstyrke i Telemark, 2006-2011 årsgjennomsnitt, SSB. For å beregne framtidig folkemengde i Telemark har vi tatt utgangspunkt i framskrivingsmodell MMMM fra Statistisk Sentralbyrå. Denne modellen brukes ved middels nasjonal vekst med forutsetninger om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Vi antar at eventuelle endringer i arbeidsinnvandring eller tilflytting/fraflytting ikke vil gi store utslag på befolkningsutviklingen. Anslagene for befolkningen i 2013 og 2014 er vist i tabell 3. Befolkning 2012 Befolkning 2013 Befolkning 2014 15-19 år 11 409 11 241 11 122 20-24 år 11 003 11 182 11 197 25-29år 9 104 9 323 9 625 30-39år 20 104 19 782 19 631 40-49år 24 662 25 006 25 083 50-59år 23 175 23 125 23 210 60-74 år 27 390 28 166 28 834 I alt 126 847 127 825 128 702 Tabell 3: Faktisk befolkning per 1. januar 2012 og fremskrevet befolkning per 1. januar 2013 og 2014, SSB. Som tidligere nevnt påvirkes arbeidsstyrken både av befolkningsendringer og endringer i yrkesfrekvens. Endringer i yrkesfrekvens kan igjen være påvirket av blant annet etterspørselen etter arbeidskraft, utdanningsfrekvens, endringer i tiltaksnivået, nivået på helserelaterte ytelser og pensjonsalder. Tall for yrkesdeltagelsen i 2011 viser en nedgang i de fleste aldersgrupper med unntak av 40-49 år hvor det så vidt er en økning (0,1 prosentpoeng). Nedgangen i yrkesdeltakelsen var størst blant de aller yngste og de i aldersgruppen 30-39 år. Det ser dermed ut som om den høye arbeidsledigheten fortsatt fører til at en del mennesker trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Nedgangen i yrkesdeltakelse var omtrent like stor i 2011 som i 2010, men mindre enn i perioden 2008 til 2009 under finanskrisen. 11
Situasjonen på arbeidsmarkedet nå er omtrent den samme som for ett år siden. Personer uten utdanning og/eller arbeidspraksis vil fortsatt ha problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet, og en del vil nok holde seg borte fra arbeidsmarkedet av den grunn. Samtidig vil nok flere personer som har tatt lengre utdanning enn opprinnelig planlagt nå foretrekke å søke jobb framfor å fortsette skolegangen. Yrkesfrekvensen blant eldre arbeidstakere har tidligere vært konjunkturavhengig, men nyere statistikk tyder på at dette ikke gjelder i samme grad i dag. Dette kan skyldes blant annet høyere utdanningsnivå, større satsing på seniorpolitikk og endringer i de eldres preferanser for alderspensjonering. Det er sannsynlig at pensjonsreformen vil føre til at yrkesaktiviteten blant de eldste vil øke i årene framover, selv om det faktisk var en nedgang i 2011. Telemark har en høyere andel uføretrygdede enn gjennomsnittet for landet. Dette er en tendens som har vart over flere år. Tilgangen har naturlig nok vært størst blant de eldre aldersgruppene, men vi har den senere tid sett at økningen i antall unge uføre har vært høy. Telemark har tradisjonelt også hatt et høyere sykefravær, men i løpet av de siste årene har nivået nærmet seg landsgjennomsnittet. Når det gjelder andel personer med nedsatt arbeidsevne ligger fylket på samme nivå som landet. Alt i alt tror vi ikke tilgangen av uførepensjonister kommer til å bremse i løpet av prognoseperioden, men fortsette i samme tempo. AKU-tallene fra SSB viser at arbeidsstyrken i Telemark er en god del høyere i de tre første kvartalene i 2012 sammenlignet med året før. Det bør nevnes at tallene for 2011 var uvanlig lave. Arbeidsstyrken i årets tre første kvartaler var 89 000, mot 83 000 og 85 000 i fjor. Hittil i år har arbeidsstyrken vært like stor som den var i 2008. Hvis vi legger til grunn konstant yrkesfrekvens i alle aldersgrupper, vil arbeidsstyrken øke med 722 personer fra 2011 til 2012, og med 634 personer fra 2012 til 2013. Årsaken er en forventet økning i befolkningen på henholdsvis 0,8 og 0,7 prosent. Men det er store forskjeller innenfor de ulike aldersgruppene. For eksempel er det forventet en økning på 2,8 prosent i aldersgruppen 60-74 år, men en nedgang på 1,9 prosent i aldersgruppen 30-39 år. Ut fra analysene over forventer vi samlet sett en stabil yrkesfrekvens fra 2011 til 2012, og en liten økning fra 2012 til 2013. I 2012 forventer vi en økning i de fleste aldersgrupper med unntak av de under 20 år og aldersgruppen 25-29 år. Fra 2012 til 2013 forventer vi stabil eller økt yrkesfrekvens i alle aldersgrupper. Dette vil føre til at arbeidsstyrken øker med 0,8 prosent i 2012 og 0,9 prosent i 2013, se tabell 4. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Befolkning 15-74 år, årsgjennomsnitt 121 798 122 870 124 006 125 133 126 280 127 336 128 264 Arbeidsstyrke 85 086 87 327 86 606 86 347 86 285 86 971 87 770 Arbeidsstyrkeutvikling 1 877 2241-721 -259-62 686 799 Yrkesfrekvens 0,699 0,711 0,698 0,690 0,683 0,683 0,684 Tabell 4: Utvikling av befolkning, arbeidsstyrke og yrkesfrekvens. 12
Når det gjelder netto utpendling fra Telemark har denne vært relativt stabil på mellom 5000 og 6000 personer fra år 2000 og frem til i dag. Det siste året har både antall innpendlere og antall utpendlere økt noe. Det er mulig at nedleggelsen av REC på Herøya har ført til en nedgang i tallet på innpendlere i 2012, men det er ikke forventet at dette vil gjøre et stort utslag på fylkets nettoinnpendling. Ved utgangen av 2011 var det 1 001 sysselsatte i Telemark som ikke var registrert bosatte, en nedgang fra året før på 2 prosent. Majoriteten kommer fra EU-land i Øst-Europa og Norden ellers. Med en forventet oppgang innen bygg og anlegg er det naturlig å anta at det kommer flere arbeidsinnvandrere innen denne bransjen i løpet av prognoseperioden. Innenfor industri kan dårligere tider bremse innvandringen. Arbeidsinnvandringen vil for øvrig være påvirket av økonomien i resten av Europa, og da kanskje spesielt utviklingen i Sverige, Polen og Baltikum. 5 Tilpasning på arbeidsmarkedet 5.1 Stramheten i arbeidsmarkedet Figur 4 viser utviklingen i antall arbeidssøkere og utlyste stillinger i Telemark fra 2008 til 2012. Beholdningen ledige stillinger viser en nokså stabil og jevn trend i perioden, mens tallet på arbeidssøkere viser en bratt stigning vinteren 2009 etterfulgt av en mer eller mindre utflating. Differansen mellom arbeidssøkere og stillinger er betraktelig større ved utgangen av 2012 enn ved inngangen til 2008. 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 jan.08 mai.08 sep.08 jan.09 mai.09 sep.09 arbeidssøkere jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 tilgang stillinger jan.12 mai.12 sep.12 Om man ser på forholdet mellom ledige stillinger og arbeidssøkere Figur 4: Utviklingen i beholdningen ledige stillinger og arbeidssøkere i Telemark, 2008-2012 etter bransje, er det tydelig at arbeidsmarkedet utvikler seg ulikt i de forskjellige bransjene. Innen de fleste yrkesgrupper har det vært lite endring i stramhet det siste året. Bygg og anleggsbransjen er den eneste bransjen hvor det har blitt strammere den siste tiden, men det har blitt mindre stramt innenfor akademiske yrker, barne- og ungdomsarbeid, industri og undervisning. Undervisning er for øvrig den bransjen hvor det er minst differanse mellom ledige jobber og arbeidssøkere i NAVs registre. I perioder blir det utlyst flere stillinger innen undervisning enn det er arbeidssøkere. Også innen akademiske yrker og helse, pleie og omsorg er arbeidsmarkedet stramt. På den andre enden av skalaen finner vi industriarbeid, barne- og ungdomsarbeid, jordbruk og bygg og anlegg. 13
5.2 Rekrutteringsproblemer Resultatene fra bedriftsundersøkelsen NAV Telemark gjennomførte i februar 2012 viser at 9 prosent av bedriftene hadde mislykket i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, og at 4 prosent hadde ansatt arbeidskraft med lavere kvalifikasjoner enn det de søkte etter. Bedriftene opplever problemer med å knytte til seg arbeidskraft innenfor et stort spekter av yrker, men det er særlig innen produksjon av metallvarer, produksjon av maskiner og utstyr, bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- og sosialtjenester at mangelen er stor. Yrkene med størst mangel var elektrikere, energimontører, automatikere, kokker og sykepleiere. Arbeidsog Velferdsdirektoratet har estimert at bedriftene i Telemark hadde en mangel på 1 125 personer per februar 2012. En analyse av forholdet mellom utlyste stillinger innenfor de ulike yrkene og arbeidssøkere med bakgrunn fra samme yrke i oktober 2012, viser at det innenfor flere yrker er færre registrerte arbeidssøkere enn stillinger. Dette gjelder ledere innen undervisning og barnevern, mellomledere innen pleie- og omsorg, sykepleiere/jordmødre, medisinske yrker og juridiske yrker. Dette er omtrent som i fjor. Det er registrert 124 arbeidssøkere per ledig stilling som prosess- og maskinoperatør, 57 arbeidssøkere per stilling som hjelpearbeider innen bygg og anlegg, 29 arbeidssøkere per stilling som rengjører og 28 arbeidssøkere per stilling som barnehage- og skolefritidsassistenter. NAVs lokalkontorer i Telemark melder om rekrutteringsproblemer innen flere yrker, men det er store geografiske forskjeller i behovene. Oppsummert er det omtrent like store eller litt større rekrutteringsproblemer i år sammenlignet med i fjor. Rekrutteringsproblemene er størst i forhold til leger, dataingeniører- og teknikere, systemutviklere/programmerere, ingeniører/sivilingeniører og kokker. Videre er det vanskelig å rekruttere sykepleiere/spesialsykepleiere, murere, rørleggere, elektrikere, servitører og sveisere. 5.3 Flaskehalsproblemer Siden arbeidsmarkedet har strammet seg noe til det siste året innenfor enkelte yrker og bransjer, er det naturlig å anta at flaskehalsproblemer vil kunne oppstå i 2013. Det er alltid en fare for at mangel på ingeniører vil fungere som en flaskehals. Det er forholdsvis vanskelig å rekruttere de fleste typer ingeniører og sivilingeniører, og dette kan være en flaskehals innen både industri og bygg og anlegg. Kokker er et av yrkene det er vanskeligst å rekruttere i Telemark i dag. De fleste bedriftene vil kunne klare seg med ukvalifisert arbeidskraft, men dette kan også være vanskelig å få tak i. Når mangelen på arbeidskraft blir så prekær som i dag, vil dette kunne være en flaskehals for hele reiselivsnæringen. NAV Eures Telemark har stort fokus på dette, og har tett kontakt med næringen, men det er heller ikke så enkelt å rekruttere kokker fra utlandet. Innenfor helsesektoren kan mangel på legespesialister føre til problemer, men helsevesenet i fylket rekrutterer ofte fra utlandet. Det er i tillegg til dels vanskelig å rekruttere andre yrker innen helsevesenet, og mangel på spesialsykepleiere eller andre spesialister kan by på problemer. 14
Rekrutteringsproblemene i forhold til fagarbeidere innen industri og bygg og anlegg har økt det siste året. Situasjonen er likevel ikke så stram at dette anses som en flaskehals i prognoseperioden. Det er derimot en fare for at mangel på personer med kompetanse innen data kan bli en flaskehals. 6 Prognose over registrert ledighet 6.1 Makroøkonomiske forventninger Den økonomiske veksten i Europa var lav i 2011 og usikkerheten var stor. Selv om eurosamarbeidet overlevde og ingen stater «gikk konkurs», har arbeidsledigheten økt mye det siste året og sannsynligheten for at enkelte land ikke vil kunne betjene sin statsgjeld er fortsatt til stede. Framover forventes det en svak vekst i økonomien og fortsatt økende ledighet i eurosonen. Den solide veksten i den norske økonomien ser ut til å fortsette. Det er ventet økt privat konsum, økte investeringer i bolig samt økte investeringer i oljesektoren. På den annen side vil nedgangskonjunkturen i eurosonen føre til lav etterspørsel etter norske industrivarer. For Telemark sin del vil dette innebære fortsatt tøffe tider for en del eksportbedrifter, noe som igjen vil påvirke de andre bransjene i fylket. 6.2 Prognose arbeidsledige Prognosen over arbeidsledige i fylket i 2013 regnes ut ved å ta den anslåtte arbeidsstyrken i 2013 og trekke fra prognosen på antall sysselsatte i 2013. For å finne antall helt ledige justeres dette tallet blant annet i forhold til tiltaksnivået og mismatch mellom ledige stillinger og arbeidssøkerne. Vi antar at ledigheten i Telemark i 2013 vil utvikle seg som vist i tabell 5 på neste side. I tillegg til de naturlige sesongsvingningene som ledigheten preges av, antar vi at ledigheten går ned i forhold til året før i hele prognoseperioden. Vi anslår en gjennomsnittlig ledighet i 2013 på 3,1 prosent eller ca 2 700 personer. Dette er 6,6 prosent færre arbeidsledige enn forventet i 2012, og ledighetsprosenten forventes å bli redusert fra 3,3 til 3,1 prosent. 15
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Januar 2 091 1 777 2 721 3 169 3 229 3 266 2 960 Februar 1 964 1 689 2 957 3 053 3 061 3 203 2 900 Mars 1 945 1 691 2 916 3 238 2 987 3 087 2 880 April 1 816 1 583 2 990 3 104 2 797 2 902 2 750 Mai 1 562 1 454 2 645 2 794 2 415 2 586 2 450 Juni 1 700 1 587 2 719 2 792 2 740 2 847 2 600 Juli 1 917 1 799 3 066 2 952 3 058 3 096 2 900 August 1 959 1 731 2 895 2 843 3 122 3 052 2 850 September 1 739 1 578 2 476 2 735 2 850 2 757 2 550 Oktober 1 554 1 616 2 390 2 705 2 669 2 629 2 450 November 1 441 1 846 2 426 2 679 2 777 2 600 2 500 Desember 1 426 1 975 2 597 2 703 2 844 2 650 2 600 Faktisk/ forventet gjennomsnitt 1 760 1 694 2 733 2 897 2879 2 890 2 700 Tabell 5: Registrert og forventet antall helt ledige i prognoseperioden (skravert). 16