Hjorteviltplan for Røros kommune

Hjorteviltplan for Røros kommune 2015-2019 Produktet er utarbeidet av Naturdata as Vedtatt xx.xx.xxxx Hjorteviltplanen er et målsettingsdokument som med bakgrunn i eksisterende data, erfaringer og valg beskriver hvilke tiltak som bør settes i gang for å nå ønskede målsettinger på kort og lang sikt.

Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid med Røros kommune i perioden januar 2015 desember 2015. Hjorteviltplanen er et målsettingsdokument som med bakgrunn i eksisterende data, erfaringer og valg beskriver hvilke tiltak som bør settes i gang for å nå ønskede målsettinger på kort og lang sikt. Bakgrunnen for å utvikle en Hjorteviltplan er at forskrift om forvaltning av hjortevilt av 10.02.12 pålegger kommunene at de skal ha etterprøvbare mål for forvaltningen av blant annet elg. Faggrunnlaget i planen gir en generell innføring rundt de faktorer som påvirker elgens bestandsdynamikk. Her viser vi hva som bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg, hvordan beitetilgangen virker inn på bestanden, betydningen av jakt, andre faktorer og valg av bestand. Et eget kapittel beskriver overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål på generelt grunnlag. Jakttekniske forhold er spesifikt beskrevet. Røros kommune har et tellende elgjaktareal på 1101455 dekar fordelt på 7 bestandsplanområder (vald) og 3 enkeltstående vald. Bestandsplanområdene består av totalt 57 jaktfelt. Kommunens minteareal varierer fra 8000 dekar ned til 1500 dekar. Bestandsstørrelsen målt i antall felte elg har for de tre siste årene ligget på 180-181 dyr. Kommunen har som et langsiktig mål at man skal kunne felle totalt 200 elg pr. år. Dette er en sterk reduksjon i avskytingen i forhold til for få år siden, men samtidig et resultat av en nødvendig og planlagt bestandsreduksjon for å tilpasse elgbestanden i forhold til spesielt vinterbeitetilgang og beiteskader. Avskytingen av elg i Røros kommune har i flere år vært relativt høy, basert på en målsetting om å redusere bestanden med ca. 30 % fra 2005-nivået. Bakgrunnen for reduksjonen var situasjonen med overbeiting i elgens vinterbeiteområder. I henhold til siste tilbakemelding fra Nord-Østerdal-Røros elgregion (Feragen 24/1-14) er nå situasjonen betraktelig endret og beitet er på god vei til å ta seg opp igjen. Dagens vinterbestand er teoretisk beregnet til omkring 690 dyr. For at man på lang sikt skal kunne felle ca. 200 dyr, må vinterbestanden opp i anslagsvis 740 dyr. For å nå målet må avskytningen i starten være moderat, og sannsynligvis under 180 dyr. Deretter kan avskytningen økes når antallet elg sett pr. jegerdag viser bestandsvekst. En forutsetning for beregningen er at produktiviteten i bestanden er på dagens nivå eller høyere. Dersom produktiviteten fortsetter å synke vil vinterbestanden måtte økes mer for å produsere det ønskede jaktuttaket. Alternativt kan kjønnsraten dreies i retning av flere kyr i bestanden (høyere antall ku sett pr. okse) slik at flere kalv kan produseres fra samme vinterbestand. I så fall må bestandsmålet om redusert kjønnsrate fravikes. Dersom levebetingelsene ved dagens bestandstetthet er gode, kan produktiviteten og slaktevektene øke over tid. En svak nedgang i kalverekruttering (Nedadgående tendens etter 2001 på sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku stabil) tilsier dog at konkurransen om maten allerede er høy og neppe vil avta ved å øke bestanden ytterligere. Erfaringene fra mange områder er dessuten at produktivteten og vektene kan forbli lave over mange år selv etter at bestanden er redusert vesentlig. Det beste en kan håpe på er derfor at produktivteten ikke fortsetter å synke. Elgpåkjørsler på vei og jernbane i Røros er i dag av slikt omfang at det ikke har påvirkning på elgbestanden. Men hver påkjørsel av spesielt elg er en potensiell fare for at mennesker blir skadet eller drept. Røros kommune åpnet for hjortejakt i 2009. Dette ble gjort med bakgrunn i jevnlige rapporteringer om observasjoner av hjort. Fram t.o.m. 2013 ble det ikke skutt en eneste hjort, og f.o.m. 2014 er derfor tildelingen av en hjortekvote lagt på is. Rådyrbestanden i kommunen er årlig på et nivå slik at den tåler beskatning. Årlig kvote har de siste åra ligget på gjennomsnittlig ca. 90 dyr, men med relativt beskjeden avskyting. 2

Innhold Sammendrag. 2 Innhold.. 3 Forord 4 1. Avtaleparter... 4 2. Bakgrunn... 4 2.1 Hvorfor en kommunal Hjorteviltplan?... 4 2.2 Rammeverk for elgforvaltningen.... 4 2.3 Viltlovens formålsparagraf... 4 3. Faggrunnlaget... 5 3.1 Hva bestemmer bestandsvekst og tetthet av elg?... 5 3.1.1 Beitetilgang... 5 3.1.2 Betydningen av jakt for bestandsutviklingen... 5 3.1.3 Betydningen av jakt som kilde til rekreasjon og mat... 6 3.1.4 Andre faktorer... 6 3.2 Valg av elgbestand... 6 4 Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål. 7 4.1 Overvåkingsmetoder og målparametere... 7 4.1.1 Bestandstetthet, avgang og struktur... 7 4.1.2 Bestandskondisjon... 8 4.1.3 Beiteforhold og skogskader... 8 4.1.4 Jaktinnsats og jakttekniske forhold... 9 4.2 Styringsverktøy for forvaltningen... 9 4.3 Forvaltningsmål... 10 4.3.1 Overordna mål... 10 4.3.2 Langsiktige mål... 10 4.3.3 Kortsiktige mål... 10 5 Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i Røros kommune... 10 5.1 Elgjaktområder og valdstruktur i Røros kommune... 10 5.2 Tilgjengelige overvåkingsdata fra Røros kommune... 12 5.3 Elgens bestandsutvikling i Røros kommune... 15 5.4 Hvor mange elg er det i Røros kommune... 18 6 Forvaltningsmål for Røros kommune i planperioden...19 6.1 Overordna mål for elgforvaltningen i Røros kommune... 19 6.2 Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i Røros kommune.. 19 6.3 Utfyllende kommentarer for Røros kommune...21 6.4 Forvaltning av hjort og rådyr i Røros kommune... 22 6.5 Innsamling av data... 24 6.5.1 Årlig revisjon... 26 6.5.2 Rullering av bestandsplaner... 26 6.5.3 Tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden... 26 7. Formalia...27 7.1 Hjorteviltåret, datoer, frister og rapportering... 27 7.2 Viktige datoer å forholde seg til... 27 3

Forord Arbeidet med denne Hjorteviltplanen startet opp i januar 2015 og ble avsluttet før jul 2015. Vi takker for et meget godt samarbeid med Røros kommune og ønsker kommunen lykke til med den framtidige forvaltningen av elg, hjort og rådyr. Røyrvik, desember 2015 Geir Flakken, daglig leder 1. Avtaleparter Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata i 2015 i tett samarbeid med Røros kommune. Dette skal være et styringsdokument for utviklingen i elgbestanden for perioden 2015 2019 der målene som er satt skal være etterprøvbare ved slutten av 5-årsperioden. Det er også et lite kapittel om hjort og rådyr til slutt i planen som blant annet beskriver hvordan fellingsresultatene har vært og hvilke målsettinger kommunen har framover. 2. Bakgrunn 2.1 Hvorfor en Kommunal Hjorteviltplan? Produktet Kommunale Hjorteviltplaner ble utviklet av Naturdata, slik at kommunene og rettighetshaversiden skal kunne etterprøve om de når sine langsiktige mål for forvaltning av hjorteviltbestanden. NINA rapport 383 Kommunal viltforvaltning (2008) viser at få kommuner har etterprøvbare mål for hjorteviltbestanden i et langsiktig perspektiv. Etter 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt av 10.02.2012 skal kommunene ha etterprøvbare mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr. Dette produktet skal hjelpe kommunen og rettighetshaversiden til å tenke målrettet på hvordan man ønsker at den framtidige hjorteviltbestanden i kommunen skal være og at dette underveis kan etterprøves og evalueres. 2.2 Rammeverk for elgforvaltningen Det er Stortinget gjennom Miljøverndepartementet som legger rammene for hvordan hjorteviltforvaltningen skal gjennomføres. Disse utøver sin politikk gjennom fylkeskommunen og ut til kommunen. Kommunen har derfor et stort ansvar for offentlige interesser knyttet til hjorteviltet. Dette spesielt i forhold til det biologiske mangfoldet, men også i forhold til opplevelsesverdier, trafikkproblemer og andre skader/ulemper. I tillegg kommer også ansvaret og utfordringene knyttet til jaktrettshavernes rettigheter. Etter at det ble bestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt, er det rettighetshaversiden som har ansvaret for å utarbeide bestandsplaner i tråd med offentlige føringer. Kommunen har avgjørelsesmyndighet i hjorteviltforvaltningen og er den naturlige samarbeidspartner for rettighetshaversiden. 2.3 Viltlovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf ( 1) uttrykker formålet med viltloven: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæringen og friluftslivet. I dette ligger det at kommunen blant annet har et bredt ansvar opp mot biologisk mangfold. Kommunen skal sette rammene for hvor mye som kan høstes. 4

3. Faggrunnlaget For å ha en god elgforvaltning er det en forutsetning at vi kjenner til hvordan elgen påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker elgen. Vi vil her kort omtale flere forhold rundt elgens bestandsutvikling og utøvelsen av elgjakt som er relevante for å drive en målrettet elgforvaltning. 3.1 Hva bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg? Det faktum at bestandens vekstrate synker med økende tetthet betyr at det alltid vil finnes et tak for hvor mange elg vi kan ha i et område. Dette taket kaller vi elgens økologiske bæreevne. Ved den økologiske bæreevnen vil fødselsraten i bestanden tilsvare den naturlige dødelighetsraten, hvilket betyr at det ikke skapes et høstbart overskudd. Ved lavere bestandstettheter vil fødselsraten være høyere enn dødelighetsraten, og det skapes et overskudd som kan høstes ved jakt. Teoretisk sett finnes det en tetthet der bestanden produserer maksimalt antall kalver (maksimalt bærekraftig uttak). Ved lavere tettheter vil hver enkelt elgku produsere flere avkom, men antallet elgkyr i bestanden er få. Ved høyere tetthet vil det være flere elgkyr i bestanden, men antall kalv pr. ku er lavt. Maksimal kalveproduksjon oppnås ved moderate tettheter. Tettheten for maksimalt bærekraftig uttak vil imidlertid variere over tid og mellom områder avhengig av klima og lokale næringsbetingelser. Av den grunn er det svært krevende å finne hvilken tetthet som gir størst avkastning. I tillegg vil ofte andre forhold være vel så viktig ved valg av elgtetthet som hensynet til det høstbare overskuddet. 3.1.1 Beitetilgang Vekstraten i en elgbestand ved fravær av jakt bestemmes blant annet av tilgangen på mat. Ved høy tilgang til næringsrik mat vil elgen kunne vokse raskt, bli tidlig kjønnsmoden, produsere tvillingkalver tidlig i livet og ha høy naturlig overlevelse. Når antallet dyr øker vil det bli mindre mat pr. individ. Dette kan føre til høyere dødelighet og redusert produktivitet i bestanden. I den grad tilgangen til mat vinterstid er minimumsfaktoren, vil den naturlige dødelighetsraten, inkludert fosterdød, øke med økende tetthet. Alternativt kan bestandsveksten begrenses som følge av lav tilgang til næringsrik mat i løpet av sommeren, noe som fører til lav kroppsvekt. Under slike forhold må elgkyr vokse over flere år før de når kjønnsmoden størrelse og alder, og færre voksne kyr vil oppnå tilstrekkelig kondisjon til å produsere tvillinger. I de fleste norske bestander vil antagelig både sommer- og vinterbeiteforholdene virke begrensende, men i varierende grad avhenge av lokale forhold. 3.1.2 Betydningen av jakt Den viktigste dødelighetsårsaken for elg i Norge er jakt. Det er også den eneste effektive metoden for å regulere elgbestanden ved tettheter under den økologiske bæreevnen. Ved å variere jakttrykket kan vi øke og redusere tettheten, indirekte påvirke beitetrykket, antall trafikkulykker, slaktevekter og 5

kyrnes fruktbarhet. Via selektiv jakt kan vi også påvirke bestandens kjønns- og alderssammensetning, og indirekte produktiviteten i elgbestanden. Felles en høy andel okser vil bestanden få en høy andel kyr, som fører til høy kalveproduksjon for en gitt vinterbestand. Dette vil være tilfelle inntil andelen okser i bestanden blir for lav til at alle kyrne blir bedekt. Ved redusert avskyting av kyr vil elgkyrne også leve lengre, noe som øker sannsynligheten for at de når høyproduktiv alder (5-13 år). Blir kjønnsforholdet svært skjevt med få okser kan dette få uheldige økologiske og genetiske konsekvenser. Fokuseres jakta mot yngre uproduktive dyr (kalv og 1 ½ åringer) vil fruktbarheten i bestanden i mindre grad påvirkes mellom år enn hva som kan bli tilfelle dersom jakta fokuseres på eldre produktive kyr. Ved høyt uttak av unge dyr kan vi dessuten felle flere dyr for en gitt vinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldre dyr. En rekke ulike avskytningsprofiler er utviklet for å dekke forskjellige ønsker (eks. maksimal mengde kjøtt, maksimalt antall okser, maksimalt antall dyr), men mange av dem kan være svært krevende å gjennomføre i praksis. Ekstreme varianter kan også få vidtrekkende økologiske og genetiske konsekvenser dersom de gjennomføres. Det er derfor å anbefale at forvaltningen velger blant de mindre ekstreme avskytingsprofilene, det vil si en avskyting som ikke avviker mye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur. 3.1.3 Andre faktorer Ved dagens bestandstetthet utgjør antallet trafikkdrepte elg på vei og jernbane om lag 5-6 % av jaktuttaket i Norge, men vesentlig mye mer enn dette i områder med mye trafikk. Fordi antallet trafikkulykker med elg synes å forholde seg relativt proporsjonalt med antallet elg i et område, vil forvaltningens valg av avskyting påvirke antallet trafikkulykker. Også varierende snødybde, temperatur og trafikkvolum påvirker antallet elgpåkjørsler. Økende tetthet av elg kan over tid virke negativt på produksjonen og uttaket av trevirke. Furu, samt rogn, osp og selje/vier (ROS-arter) og i mindre grad bjørk er arter som kan bli utsatt for høyt beitetrykk. Høyt beitetrykk fører til mindre beitebar biomasse, noe som på sikt kan virke negativt på elgens kroppsvekst og kalveproduksjon. Elgen har få naturlige fiender, men ulv og bjørn kan utgjøre en trussel. Det er i hovedsak innenfor kjerneområdene og grenseområdene mot Sverige at predasjon fra rovdyr er et problem. Resultater fra et kjerneområde for bjørn i Sverige viser at bjørnen tok 26 % av elgens kalveproduksjon de første fire ukene etter fødselen. Elgkua kompenserte delvis for dette tapet ved å produsere 50 % flere kalver året etter sammenlignet med kyr som ikke mistet kalven. Vanligvis vil uttaket fra rovdyr kommer i tillegg til jaktuttaket og forvaltningen må derfor nedjustere jakttrykket i områder som er påvirket. 3.2 Valg av elgbestand Elgbestanden i et område er et produkt av lokale ønsker, forvaltningsevne og biologiske føringer. Bestandstetthet, struktur og avskyting er i dag gjenstand for politiske valg på kommunenivå, noe som sikrer stor grad av lokal medvirkning. Avhengig av om forvaltningen makter å følge opp de politiske ønskene, vil valgene ha konsekvenser for elgens bestandskondisjon, samt konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Om en velger høy bestandstetthet i forhold til den økologiske bæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk og lavere bestandskondisjon enn om den ønskede tettheten er lav. Høy tetthet vil føre til mange observasjoner av elg og tillater et relativt høyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes som attraktivt av jaktinteressene. I likhet med annen ressursforvaltning er det imidlertid viktig at man ser elgen i et samfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil øke sannsynligheten for skader på kommersiell skog og høye tettheter øker risikoen for trafikkulykker med elg. Høye tettheter av elg kan også føre til flere problemindivider, for eksempel elg som forviller seg inn blant bebyggelsen, og mer intensiv elgjakt kan oppfattes negativt av andre friluftslivsutøvere. Valg av bestandstetthet og struktur har også konsekvenser for andres muligheter til å oppleve elg i ulike kjønns- og aldersgrupper (eks. storokser) i skogen. 6

4. Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål For å forvalte elgstammen på en god måte er det viktig å benytte tilgjengelige overvåkingsmetoder og forvaltningsverktøy, samt å sette realistiske forvaltningsmål. 4.1 Overvåkingsmetoder og målparametere Overvåkingsmetodene kan grovt deles i tre kategorier avhengig av hvilke parametere de har til hensikt å overvåke: 1) Bestandstetthet, avgang og struktur 2) Bestandskondisjon 3) Beiteforhold og skogskader I tillegg er det viktig at forhold som omhandler selve jaktutøvelsen registreres og overvåkes. 4.1.1 Bestandstetthet, avgang og struktur I Norge er det vanligst å benytte endringer i jaktuttak og antall sett elg pr. jegerdag (observasjonsraten) som mål på endringer i bestandstetthet. Endringer i observasjonsraten er det mest presise målet på endringer i tetthet da denne er uavhengig av jaktkvote og i tillegg avpasses i forhold til innsatsen (antall jegerdager). For å få rimelig presise indekser bør antallet observasjoner være større enn 500 og antallet jegerdager større enn 1000. Stor variasjon i jaktinnsatsen mellom år kan påvirke presisjonen av observasjonsraten ettersom mange jegere har en tendens til å se færre elg pr. jegerdag enn få jegere. Jaktuttaket gir ofte et forsinket speilbilde av bestandstettheten fordi det er jakta som skaper bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke. Utviklingen i antall elg drept i trafikken kan også benyttes som et grovt mål på utviklingen i bestandstettheten, men denne indeksen er svært følsom for variasjon i klima. I snørike vintre vil ofte en større andel av bestanden drepes i trafikken enn i snøfattige vintre. Jaktuttaket, observasjonsraten og antallet elg drept i trafikken avspeiler de relative endringene, men ikke det faktiske antallet dyr i bestanden. Flytellinger eller elgmøkktellinger kan benyttes for å få oversikt over det totale antallet dyr på vinteren, men disse metodene er ressurskrevende og er forbundet med andre typer usikkerhet. En annen måte å få et grovt mål på vinterbestanden (VB) er å benytte følgende formel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA) hvor JU er jaktuttaket, KA er den observerte kalveandelen (beregnet fra alle kjente dyr) og NDR er den naturlige dødelighetsraten i bestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 5 % i norske bestander, men kan være høyere i områder med høy trafikkbelastning og rovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimat på vinterbestanden så lenge bestanden ved estimeringstidspunktet er relativt stabil (sett elg pr. jegerdag endrer seg lite mellom år), oppdagbarheten av kalv ikke skiller seg mye fra oppdagbarheten av andre kjønns- og aldersgrupper, og andelen kalv som observeres ikke avviker mye fra andelen kalv som felles. For å redusere innflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDR være gjennomsnittet fra de tre siste årene. I tillegg til endringer i det absolutte antallet er det vanlig å overvåke kjønns- og aldersstrukturen i jaktuttaket, 7

i sett elg-materialet og for elg drept i trafikken. Slik informasjon kan være avgjørende for å forstå endringene i bestandstettheten og er dessuten viktige styringsverktøy. Felte elg rapporteres i dag som kalv, åringsdyr og eldre for begge kjønn og bør overvåkes på samme nivå. Det samme er tilfelle med elg drept i trafikken. Tilsvarende bør en holde en oversikt over endringene i andel observerte kalv av alle kjente dyr, samt antall kyr observert per okse. I tillegg til endringer i det absolutte antallet er det vanlig å overvåke kjønns- og aldersstrukturen i jaktuttaket, i sett elg-materialet og for elg drept i trafikken. Slik informasjon kan være avgjørende for å forstå endringene i bestandstettheten og er dessuten viktige styringsverktøy. Felte elg rapporteres i dag som kalv, åringsdyr og eldre for begge kjønn og bør overvåkes på samme nivå. Det samme er tilfelle med elg drept i trafikken. Tilsvarende bør en holde en oversikt over endringene i andel observerte kalv av alle kjente dyr, samt antall kyr observert per okse. Foto: Pantslåtten jaktlag 4.1.2 Bestandskondisjon Endringer i bestandskondisjonen overvåkes best ved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv og åringsdyr fordelt på kjønn, samt utviklingen i kalveproduksjon fra sett elg. Slaktevektene bør registreres fra så mange dyr som mulig og fra alle delområder av kommunen. Fra sett elg er det vanlig å registrere endringer i andel ku med kalv ((kalv1+kalv2) / (kalv0+kalv1+kalv2)) og antall kalv pr. kalvku (1 + (kalv2/(kalv1+kalv2)). Om disse ratene multipliseres med hverandre får vi antall kalv pr. ku. Et unntak er hvis det også observeres single kalver. I så fall bør antall kalv pr. ku beregnes som sett antall kalv delt på sett antall ku. I områder der fordelingen av kalv og ku i avskytingen varierer lite mellom år vil disse ratene gi et godt bilde på endringen i kalverekruttering. Stor variasjon i antall kalv skutt pr. ku kan medføre feilvariasjon i ratene mellom år, særlig i andelen ku med kalv. Både slaktevekter og kalverekrutteringsratene vil endre seg i takt med endrede levebetingelser. Til forskjell fra bestandstettheten, som responderer spontant på endringer i jakttrykk, vil bestandskondisjonen ofte respondere med en tidsforsinkelse på endringer i levebetingelser. I mange deler av landet med tidligere høy tetthet er bestandskondisjonen fortsatt lav selv fem til ti år etter en bestandsreduksjon. Ambisjoner om å øke bestandskondisjonen vesentlig bør derfor være langsiktige, særlig i områder som har hatt høy elgtetthet over lengre perioder. 4.1.3 Beiteforhold og skogskader I økende grad gjennomføres det takseringer av beitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterte skogskader i elgkommuner. Så lenge disse gjennomføres systematisk over representative områder, bidrar de med verdifull informasjon for forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig å gjennomføre slike takseringer på en årlig 8

basis, men i den grad det gjennomføres en gang i planperioden kan de benyttes som målparametre å forvalte etter. Opplysninger fra Landsskogstakseringen kan benyttes som et supplement for utfyllende informasjon. Elgmerkeprosjektet som ble gjennomført i Røros og Nord-Østerdalen på 90-tallet viste at store deler av elgbestanden i Rørosdistriktet flyttet mellom sommerbeite og vinterbeite. Det vil si at mye av elgen i Røros trakk nedover Østerdalen, både øst i Femundtraktene mot Engerdal og vest for Glomma (Tolga, Tynset). I disse vinterbeiteområdene overvåkes beitetrykket, i tillegg til at det settes inn tiltak flere steder for å begrense trekket eller «styre» elgen. En stor del av rettighetshaverne i Røros er medlemmer i den grunneierstyrte elgregionen Nord-Østerdal Røros elgregion. Medlemmene bidrar til tiltak for å redusere skogskadene i vinterbeiteområdene ved blant annet å betale inn årlig beite- og tiltaksavgift. De siste vintrene har det virket som om vesentlig mer elg har overvintret innen Røros kommune. Om dette er elg som kommer fra andre steder eller oppholder seg her hele året vet vi ikke sikkert. Men mye tyder på at trekkmønsteret kan være noe endret. Nye prosjekter som går på å kartlegge trekkmønsteret kunne derfor gjerne iverksettes. 4.1.4 Jaktinnsats og jakttekniske forhold I tillegg til biologiske forhold er det av interesse å kjenne til utviklingen i jaktinnsatsen og jakttekniske forhold. Dette inkluderer utviklingen i antall vald, jaktlag, jegere og jegerdager. Tilsvarende er det av interesse å vite noe om endringer i jaktpraksis (løshund, bandhund, drivjakt) da dette kan ha betydning for tolkningen av sett elg-data. Kvaliteten på jaktutøvelsen kan også overvåkes, for eksempel ved å vurdere antall ettersøk i forhold til antall skutte dyr. Det er i dag påbudt å rapportere ettersøk etter påskutte dyr til kommunen, dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat. En øking / minking i antall ettersøk kan gi en pekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen. 4.2 Styringsverktøy for forvaltningen Jakt er det viktigste og mest effektive styringsverktøyet for forvaltningen. Ved å endre på kvoter og kvotesammensetning, kan forvaltningen øke og senke bestandstettheten, og endre kjønns- og aldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin tur påvirke bestandskondisjonen og konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen kan også igangsette andre tiltak for å nå sine forvaltningsmål. Støtteforing gjennomføres i en viss grad for å redusere beitetrykket på skogen eller for å holde elgen borte fra vei og jernbane. Tilsvarende kan antall trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk av andre ulykkesdempende tiltak. 9

4.3 Forvaltningsmål 4.3.1 Overordna mål De overordna målene bør være av generell art og reflektere hvilke hovedprioriteringer som ønskes av elgforvaltningen i kommunen. Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonale målsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dette for å synliggjøre at kommunen forvalter elgen innenfor de forvaltningsrammene de er delegert ansvaret å forvalte innenfor. 4.3.2 Langsiktige mål Med langsiktige forvaltningsmål mener vi hvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta og elgens påvirkning på omgivelsene skal være på lengre sikt (10 20 år). Til forskjell fra overordna mål er det her viktig å være konkret og presis slik at måloppnåelsen kan vurderes i etterkant. Bestandstetthet kan oppgis som en ønsket observasjonsrate under jakta (sett elg pr. jegerdag). Det samme gjelder ønsket kjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarende kan det ønskede fremtidige jaktuttaket beskrives i antall og sammensetning. Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre, men ambisjonsnivået kan likevel utrykkes i tall. Dette gjelder også elgens påvirkning på andre samfunnssektorer som skogbruk og trafikk. 4.3.3 Kortsiktige mål De kortsiktige forvaltningsmålene gjelder for planperioden og utgjør delmål på veien til de langsiktige målene. De kortsiktige målene bør derfor styre i retning av de langsiktige målene. Det gjelder ikke for jaktuttaket, som både er et styringsverktøy og en målparameter. I en overgangsperiode kan det derfor være et mål å øke jaktuttaket for på sikt å redusere bestanden til et nivå der jaktuttaket er lavere. I likhet med de langsiktige målene er det viktig å være så konkret og kvantitativ som mulig ved fastsetting av kortsiktige mål. Dette gjelder særlig for forhold som er under direkte innflytelse av forvaltningen og jaktlaga (som jaktuttak og bestandstetthet). Bestandskondisjonen, beitetrykket og antallet trafikkulykker er i større grad påvirket av forhold utenfor forvaltningens kontroll (for eksempel av klima, skogbruk og trafikkvolum), og det kortsiktige forvaltningsmålet kan derfor være vanskeligere å kvantifisere. De bør likevel gis en kvalitativ vurdering (øke, redusere) som avspeiler ambisjonene til kommunen. 5. Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i Røros kommune 5.1. Elgjaktområder og valdstruktur i Røros kommune Røros kommune har et tellende elgjaktareal på 1101455 dekar fordelt på 7 bestandsplanområder (vald) og 3 enkeltstående vald. Bestandsplanområdene består av totalt 57 jaktfelt (Tabell 1). Kommunens minteareal varierer fra 8000 dekar ned til 1500 dekar (Tabell 1). 10

Tabell 1. Oversikt over godkjente vald i Røros kommune. Nasjonal vald id Navn Valdansvarlig Tellende areal daa Minsteareal daa Antall jaktfelt 1640V0002 Femundsmarka bestandsplanområde Kristin Grøndal Statskog v/eva 322 000 8 000 9 1640V0003 Hådalen natur- og utmarkslag Helge Sundberg 140 125 4 000 11 1640V0005 Tamneset storviltområde Torgim Torpet 32 680 1 500 3 1640V0010 Hyddkroken Leif Ove Tamnes 12 500 4 000 1 1640V0016 Rugeldalen Nordre Jan Willy Trønnes 7 470 4 000 1 1640V0019 Råvollen Olaf Ridal 5 200 4 000 1 1640V0040 Storwarts bestandsplanområde Terje Borgos 184 225 4 000 10 1640V0041 Brekken storviltområde Mats Ove Skott 124 100 4 000 7 1640V0042 Røros vestre viltområde Hans Willy Gullikstad 172 000 4 000 11 1640V0043 Aursunden storviltområde Geir Magne Ryttervoll 95 600 4 000 5 1640V0035 Pinsti (per dd for lite som Kjell Arne eget vald, men planlegger å Trønnes delta i best.plansamarbeid. 2 800 4 000 1 Figur 1. Valdkart over Røros kommune. Fra roros.kommune.no 11

5.2.Tilgjengelige overvåkingsdata fra Røros kommune Fra Røros kommune har vi tilgjengelig sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, slaktevekter direkte fra Røros kommune, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. For 2008 er felte elg hentet fra Hjorteviltregisteret. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene de siste 10 årene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Røros kommune i perioden 2005-2015. År Sett okse Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2005 483 379 255 73 406 264 1860 3631 61 2006 440 431 306 92 495 276 2040 4088 60 2007 495 486 277 89 468 198 2013 3930 64 2008 490 499 279 67 432 214 1981 4796 64 2009 474 468 271 105 495 241 2054 4597 61 2010 404 436 281 88 459 200 1868 4692 60 2011 425 421 274 69 426 180 1795 4277 62 2012 341 360 260 48 365 150 1524 4230 60 2013 477 462 271 65 415 153 1843 4370 63 2014 379 359 222 61 356 163 1540 4019 58 2015 428 350 258 84 441 184 1745 4035 59 Snitt 440 423 269 76 433 202 1842 4242 61 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Røros kommune i perioden 2005-2015. År Oksekalv Kukalv Okseåring okse avskyting Eldre Planlagt Kuåring Eldre ku Andel felt 2005 46 50 49 16 56 20 289 0,82 2006 68 64 12 25 50 36 325 0,78 2007 60 74 11 24 50 26 325 0,75 2008 67 49 14 21 51 26 334 0,68 2009 60 70 10 29 45 20 334 0,70 2010 63 51 16 32 48 27 329 0,72 2011 61 58 15 16 40 15 316 0,65 2012 60 47 16 14 38 17 293 0,66 2013 58 45 14 14 37 13 291 0,62 2014 40 51 24 12 41 12 244 0,74 2015 47 55 21 13 30 15 243 0,74 Snitt 57 56 18 20 44 21 302 0,71 12

Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Røros kommune i perioden 2005-2015. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2005 71 46 68 50 133 49 140 16 219 56 168 20 2006 71 68 64 64 151 12 133 25 238 50 185 36 2007 70 60 67 74 140 11 135 24 229 50 177 26 2008 73 67 65 49 144 14 131 21 224 51 181 26 2009 71 60 67 70 142 10 138 29 219 45 173 20 2010 71 63 67 51 138 16 125 32 212 49 173 27 2011 68 61 66 58 124 15 129 16 194 41 173 15 2012 69 60 64 47 135 17 127 13 212 38 178 17 2013 70 58 64 45 138 14 114 14 216 37 173 13 2014 72 36 65 53 129 21 128 12 198 42 176 11 2015 66 47 65 55 135 21 130 13 215 30 182 15 Snitt 05-09 71 66 142 135 226 177 Snitt 10-15 69 65 133 126 208 176 Snitt 05-15 70 57 67 56 137 18 130 20 216 44 176 21 I Røros kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 2). Nesten alle jaktfeltene i Røros leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2015 (Tabell 2). Jaktinnsatsen har vært rimelig stabil i perioden. I 2015 ble det registrert 4035 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3631 i 2005. Jaktuttaket er moderat, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger rundt 71 %. I 2015 var fellingsprosenten 74. De gjennomsnittlige slaktevektene det enkelte år er basert på et høyt antall kjente dyr (Tabell 4). Figur 2. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Røros kommune i perioden 2005-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. 13

Figur 3. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Røros kommune i perioden 2005-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2 og 3 framstiller variasjonen i sett elg pr. jegerdag og sett kalv pr. ku mellom år for det enkelte jaktfelt og mellom år for de ulike jaktfelt. I Røros kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 2), men noe større variasjon i antall kalv sett pr. ku mellom jaktfelt (Figur 3). Sett pr. jegerdag-verdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Det samme gjelder stort sett kalv sett pr. ku-verdiene med ett unntak (Figur 3). Sistnevte kan skyldes feilføringer eller en større andel enslige kalver. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg-materialet i Røros til å være av høy kvalitet. 14 Figur 4. Aldersfordeling på felte okser og kyr i Røros kommune basert på tannsnitt av innleverte kjever for perioden 2011 2014.

Aldersanalyser har vært gjennomført over flere år i Røros kommune (Figur 4). De fleste oksene er unge (2-4 år) når de felles mens felte kyr fordeler seg over hele aldersspennet fra 2 til 19 år. Dette er i samsvar med det langt lavere jakttrykket på hunndyr enn hanndyr i norske elgbestander, noe som medfører at elgkyr i gjennomsnitt får leve lengre. Av samme grunn har de aller fleste elgbestandene i landet en skjev kjønnsrate i favør av elgkyr. Det faktum at enkelte okser får leve til de blir 10-13 år antyder dog at jakttrykket på okser nå er relativt moderat i Røros kommune. 5.3. Elgens bestandsutvikling i Røros kommune Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag kulminerte bestandstettheten av elg i Røros kommune i 2002 (0,65), og har siden stort sett sunket fram til 2014 (0,38, Figur 5). Den samme utviklingen ser vi stort sett i gjennomsnittlig antall elg sett pr. jegerdag på jaktfeltnivå (Figur 6), noe som vitner om at kommuneverdiene ikke kun påvirkes av utviklingen i et fåtall jaktfelt med mange observasjoner. Det er likevel verdt å merke seg at trendene avviker noe mellom figur 5 og 6 det siste året. Avskytningen av elg kulminerte ett år senere enn sett pr. jegerdag (2003), med 258 dyr, og var i 2014 redusert til 180 felte dyr (Figur 4). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 7). I gjennomsnitt felles det ca. 55 % kalv, og omtrent 15 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen (Figur 7). Figur 5. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Røros kommune i perioden 2000-2014. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Figur 6. Gjennomsnittlig antall sett elg pr. jegerdag (95 % CI) i ulike jaktfelt i Røros kommune i perioden 2003-2014. Data fra Hjorteviltregisteret. 15

Figur 7. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent i Røros kommune i perioden 2000-2014. Data fra SSB og Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden 2002-2014 relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i 2000-2001, men har siden sunket. I 2014 ble det observert 1,69 ku pr. okse, og 17 % av observerte okser ble felt (Figur 8). Figur 8. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Røros kommune i perioden 2000-2014. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettingen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en relativt flat utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2000-2014, med en svak negativ trend (Figur 9 Figur 10). Det siste kan skyldes en svakt økende trend i andel felte kalv. I 2014 ble 22 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, og dette var også situasjonen ved tusenårsskiftet. Figurtekst neste side. 16

Figur 9. Sett kalv pr. ku i Røros kommune i perioden 2000-2014. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 10. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Røros kommune i perioden 2000-2014. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektdataene fra Røros kommune er samlet inn fra alle felte dyr i en årrekke. Basert på dette materialet kan vi se at utviklingen er relativt stabil. Men man skal være oppmerksom på at det kan anes en nedadgående tendens. Med bakgrunn i mengden materiale vil det være kalvvektene som viser mest riktig tendens. Kalvvektene påvirkes også lite av selektiv jakt. De andre dyregruppene vil få større svingninger på grunn av mindre materiale og mer «styrt» uttak. Disse faktorene antas å kunne påvirke tendensene mer enn reelle endringer i aldersgruppenes «kondisjon». 170 150 130 110 90 70 50 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Gjennomsni)lig slaktevekt i kg Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Figur 11. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Røros kommune i perioden 2000-2014. Data fra Røros kommune. I perioden 2000-2014 har det vært et relativt flat utvikling i antall registrerte fallvilt i Røros kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 12). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept av bil. I jaktåret 2013-2014 ble det registrert to trafikkdrepte elg, noe som utgjør 1,1 % av jaktuttaket i 2013. Antall elg drept på vei utgjorde 0,55 % av uttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt to elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 17

Figur 12. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Røros kommune for jaktåret 1999/2000 2013/2014. Data fra SSB. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Tabell 5. Antall elg drept på veg og elg påkjørt av bil, men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt og drept av bil Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2005 2 2 2006 2 4 2007 5 2 2008 7 7 2009 2 0 2010 0 0 2011 4 4 2012 4 3 2013 3 2 2014 4 3 5.4 Hvor mange elg er det i Røros kommune? Ved å benytte formelen i kap 4.1.1, beregnet vi et grovt mål på antall elg i Røros kommune i perioden 2011-2013. Vi valgte denne perioden fordi bestanden syntes å være relativt stabil i disse tre årene (Figur 5). Andelen observerte kalv av alle observerte kjente dyr (dvs. ikke sette elg med ukjent kjønn og alder) var i denne perioden 0,26 i gjennomsnitt, mens gjennomsnittlig antall skutte elg var 193. Antar vi en naturlig dødelighetsrate på 0,05 (5 %), får vi en teoretisk beregnet vinterbestand på 688 elg i Røros kommune i perioden 2011-2013. Ifølge antallet elg sett pr. jegerdag var bestanden på omtrent samme nivå i 2014. Den faktiske størrelsen på den naturlige dødelighetsraten er et stort usikkerhetsmoment i beregningene. Røros har tidvis bjørn innom kommunen og predasjon kan følgelig ha medført økt naturlig dødelighet. På den annen side er dødeligheten som følge av trafikk relativt lav. Dersom naturlig dødelighet er høyere enn antatt, vil bestanden være mindre enn beregnet, mens det motsatte er tilfelle dersom den naturlige dødelighetsraten er lavere. I Røros kommune felles det en større andel kalv enn hva som observeres, noe som tilsier at den observerte kalveandelen er lavere enn kalveandelen i bestanden før jakt. Underestimering av andelen kalv fører til en overestimering av bestandsstørrelsen. Det er derfor grunn til å tro at vinterbestanden i Røros heller er lavere enn høyere enn hva som er anslått over. 18

6. Forvaltningsmål for Røros kommune i planperioden 6.1 Overordna mål for elgforvaltningen i Røros kommune Elgbestanden i Røros skal forvaltes på en bærekraftig måte. I dette ligger det at elgbestanden skal være sunn og produktiv uten at den skal overbelaste beitegrunnlaget eller være til ulempe for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal på sin side sikre grunnlag for positive nærings- og rekreasjonsmessige opplevelser for både rettighetshavere, allmennhet, innbyggere og jegere. 6.2 Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i Røros kommune De kortsiktige og langsiktige målene for elgforvaltningen i Røros kommune er angitt i tabell 6. De kortsiktige målene viser ønsket tilstand i slutten av planperioden (2019), mens de langsiktige målene angir ønsket tilstand i 2025. Dagens tilstand for overvåkingsparametrene er angitt som et gjennomsnitt for de tre siste årene for å redusere innflytelsen av tilfeldigheter. I tabell 6 viser vi også hvilke styringsverktøy (virkemiddel) som hovedsakelig vil bli benyttet, og en subjektiv vurdering av sannsynligheten for å oppnå målet (måloppnåelse). Foto: Erik Lund 19

Tabell 6. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Røros kommune i planperioden (2015-2019). Se under for utfyllende kommentarer. Måloppnåelsen er vurdert som 1= stor sjanse for måloppnåelse, 2= middels sjanse for måloppnåelse, 3=liten sjanse for måloppnåelse. Målparameter Dagens tilstand 2012-2014 Kortsiktig mål 2019 Langsiktig mål 2025 Styringsverktøy kortsiktig mål Måloppnåelse kortsiktige mål Jaktuttak pr. år 184 175-180 200 Holde redusert uttak for deretter å øke. 1-2 Vinterbestand 688 710 740 Først øke, deretter stabilisere. 2 Andel felt kalv 54 % 55 % 50 % Opprettholde et høyt kalveuttak. 1-2 Andel felte okser 1 ½ år og eldre 31 % 31 % 30 % Redusere okseuttaket. 1-2 Sett elg pr. Midlertidig redusert 0,39 Øke 0,45 jegerdag jaktuttak. 2 Sett ku pr. okse 1,77 1,7 1,5 Redusere uttaket av okser. 1-2 Andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku 44 Øke 45 1,19 Øke 1,3 Sett kalv pr. ku 0,54 Øke 0,6 Slaktevekt, hannkalv Slaktevekt, hunnkalv Slaktevekt, åringsokse Slaktevekt, åringsku 70 Elg drept av tog 1 Elg drept av bil 2,3 Ikke redusere 70 64 Øke 67 134 Øke 140 123 Øke 130 Unngå økning Unngå økning 1 2 Legge uttaket på unge, uproduktiv kyr. Felle kalvløs ku først i jakta. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Spare tvillingku. Legge uttaket på unge, uproduktiv kyr. Felle kalvløs ku først i jakta. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Overvåke/redusere elgmattilgangen langs jernbane. Eventuelt sette inn tiltak. Redusere elgmattilgangen og øke sikten langs vegen. Sette inn tiltak der det er nødvendig. 1-2 2 1-2 2-3 2-3 2 2-3 2 2 20

Foto: Pantslåtten jaktlag 6.3 Utfyllende kommentarer for Røros kommune Bestandsstørrelsen målt i antall felte elg har for de tre siste årene ligget på 180-181 dyr (Gjennomsnitt 2013 2015). Kommunen har som et langsiktig mål at man skal kunne felle totalt 200 elg pr. år. Dette er en sterk reduksjon i avskytingen i forhold til for få år tilbake, men samtidig et resultat av en nødvendig og planlagt bestandsreduksjon for å tilpasse elgbestanden i forhold til spesielt vinterbeitetilgang og beiteskader. Avskytingen av elg i Røros kommune har i flere år vært relativt høy, basert på en målsetting om å redusere bestanden med ca. 30 % fra 2005-nivået. Bakgrunnen for reduksjonen var situasjonen med overbeiting i elgens vinterbeiteområder. I henhold til siste tilbakemelding fra Nord-Østerdal-Røros elgregion (Feragen 24/1-14) er nå situasjonen betraktelig endret og beitet er på god vei til å ta seg opp igjen. Ut fra registreringer og avskyting har elgbestanden gått jevnt ned og ønsket reduksjon er å betrakte som oppnådd. Resultatet har slått noe ujevnt ut slik at enkelte områder har merket en relativt stor tilbakegang, mens hos andre er reduksjonen mer som forventet. Kvotene ble derfor vesentlig redusert de siste tre åra, samtidig med at det er fokus på å høste fra den yngre delen av bestanden spesielt kalv. I tillegg har det også vært en målsetting om å øke okseandelen noe samtidig som man ønsker å få tilbake større andel eldre okser. Dagens vinterbestand er teoretisk beregnet til omkring 690 dyr. For at man på lang sikt skal kunne felle ca. 200 dyr, må vinterbestanden opp i anslagsvis 740 dyr. For å nå målet må avskytningen i starten være moderat, og sannsynligvis under 180 dyr. Deretter kan avskytningen økes når antallet elg sett pr. jegerdag viser bestandsvekst. En forutsetning for beregningen er at produktiviteten i bestanden er på dagens nivå eller høyere. Dersom produktiviteten fortsetter å synke vil vinterbestanden måtte økes mer for å produsere det ønskede jaktuttaket. Alternativt kan kjønnsraten dreies i retning av flere kyr i bestanden (høyere antall ku sett pr. okse) slik at flere kalv kan produseres fra samme vinterbestand. I så fall må bestandsmålet om redusert kjønnsrate fravikes. Dersom levebetingelsene ved dagens bestandstetthet er gode, kan produktiviteten og slaktevektene øke over tid. En svak nedgang i kalverekruttering (Nedadgående tendens etter 2001 på sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku stabil) tilsier dog at konkurransen om maten allerede er høy og neppe vil avta ved å øke bestanden ytterligere. Erfaringene fra mange områder er dessuten at produktivteten og vektene kan forbli lave over mange år selv etter at bestanden er redusert vesentlig. Det beste en kan håpe på er derfor at produktivteten ikke fortsetter å synke. 21

Elgpåkjørsler på vei og jernbane i Røros er i dag av slikt omfang at det ikke har påvirkning på elgbestanden. Men hver påkjørsel av spesielt elg er en potensiell fare for at mennesker blir skadet eller drept. I tillegg til at hver påkjørsel medfører materielle skader og store kostnader. Der er derfor viktig å hele tiden følge utviklingen og samtidig sette inn tiltak før skadene oppstår. Kommunen har vært pådriver for å få gjennomført tiltak langs vei og jernbane som forhåpentligvis skal redusere faren for viltpåkjørsler. Tiltak utføres i godt samarbeid med Jernbaneverket og Statens vegvesen. Tabell 6 er basert på analyser av elgbestandens historiske utvikling, og hvordan kommunen ønsker at utviklingen skal bli basert på de valgene som gjøres. Underveis må det imidlertid tas høyde for at ikke alt går i ønsket retning. I fortsettelsen er det derfor viktig at kommunen følger med på utviklingen i rekrutteringsindeksene og slaktevekter fra år til år, og eventuelt modererer forvaltningsmålene dersom disse indeksene synker ytterligere. 6.4 Forvaltning av hjort og rådyr i Røros kommune Hjort I 2009 ble det åpnet for jakt på hjort i Røros kommune. Dette med bakgrunn i at det jevnlig ble rapportert observasjoner av hjort, og at man forventet at hjortebestanden i området ville øke slik som den gjør i store deler av landet for øvrig. Jaktvalda i Røros gikk da sammen og dannet et såkalt storvald. Storvaldet hadde en valdansvarlig som skulle holde orden på kvoten og være kontaktperson for jaktlaga og kommunen. Valdet ble tildelt en begrenset kvote i form av rettet avskyting. Denne ordningen ble gjentatt i fem år, til og med 2013. I løpet av disse fem åra ble det ikke felt en eneste hjort. Det var ikke mye som tydet på at bestanden tok seg opp vesentlig, og de dyra som måtte holde til her på sommeren så ut til å være forsvunnet når jakta startet. I det hele tatt så har vi fortsatt sparsomt med registreringer som danner grunnlag for å vurdere bestandsutviklingen. I 2014 ble det derfor ikke tildelt kvote på hjort med bakgrunn i at vi ikke kunne hevde å ha en hjortebestand som produserer et høstingsverdig overskudd. Tildeling av en hjortekvote er derfor lagt på vent inntil videre. 22 Foto: Pantslåtten jaktlag

Anbefaling for hjort I og med at bestanden enda er beskjedent etablert er det vanskelig å komme med noen anbefalinger for denne arten. Kommunen består nå av et begrenset antall storviltområder/bestandsplanområder. Det kan være naturlig å vurdere tildeling til det enkelte storviltområde med bakgrunn i årlige registreringer. Når en eventuell tildeling blir gjort bør den inntil videre gjøres etter retta avskytings-prinsippet, da bestandsstørrelsen tilsier at det foreløpig er vanskelig å utarbeide en bestandsplan. Det anbefales at avskytingen de første åra først og fremst rettes mot unge dyr og hanndyr, og med et beskjedent uttak av eldre koller. Oppgaver For at kommunen skal kunne ha et best mulig grunnlag for å følge bestandsutviklingen, er det svært viktig at kommunen får inn informasjon om observasjoner / registreringer av hjort fra både jegere, grunneiere og andre. Rådyr Rådyrbestanden i kommunen er årlig på et nivå slik at den tåler beskatning. Årlig kvote har de siste åra ligget på omtrent 90 dyr, men med relativt beskjeden avskyting. Det er nå tre områder som har godkjent kvotefri jakt, mens resten tildeles i bestemt antall. Det er en målsetting å få flere områder på såkalt kvotefri jakt, sett i sammenheng med sammenslåingen til større storviltområder i forbindelse med elgforvaltningen. Vintrene på Røros er en vesentlig faktor som påvirker rådyrbestanden og man kan nok ikke se bort fra at i enkelte områder er foring om vinteren med på å avgjøre overlevelsen. Høsting av rådyr blir ulikt prioritert i mange områder. Dette har nok en sammenheng med at dyra gjerne trekker inn til gårder og annen bebyggelse på vinteren, der de blir gående på foring og betraktes mer som husdyr. Men det ser likevel ut til at jaktinteressen er økende. Spesielt er det stor interesse for å søke jakt der et slikt tilbud er etablert. De siste par vintrene har vært svært gunstige for rådyra, med spesielt lite snø og god tilgang til mat. Dette er en vesentlig årsak til at vi i år (2015) har en relativt stor bestand av rådyr. Anbefaling for rådyr Rådyrbestanden påvirkes sterkt av snøforhold og mattilgang om vinteren, samt predasjon fra spesielt rev og gaupe. Det vil derfor si at det er vanskelig å forme en rådyrbestand bare ut fra avskyting. Under normale forhold har rådyr høy produksjon. At høsting først og fremst rettes mot den yngre del av bestanden vil være å anbefale. Det er viktig at geit med killinger spares. Felles en slik rådyrgeit vil dette medføre at også killingene vil ha reduserte forutsetninger for å klare vinteren. Det er viktig å følge med på bestandssituasjonen til rådyra hvert år før avskytingen bestemmes. 23