Helsesøsterkongressen 2016 Oppdragervold-Arbeid med foreldre som slår barna sine Kirsten Jagmann Spesialrådgiver RVTS Øst Klinisk helsesøster, master i folkehelsevitenskap Kirsten.jagmann@rvtsost.no Mob.45204120 1
Hvorfor skille ut oppdragervold Ingen vold er akseptabel Vold i oppdragerøyemed kan vi få slutt på ved å gi et nytt verktøy 2
Hvordan forklares vold i oppdragerøyemed Bruk av vold mot kroppen med sikte på å påføre barn smerte, men ikke skade Oppfattes som nødvendig og legitim del av oppdragelsen med støtte i storfamilien Vold i oppdragerøyemed er kontrollert og målrettet Hensikt: Korrigerte eller kontrollere barnets oppførsel ( Straus og Donelly 2001) Slutte å gjøre noe barnet ønsker Innordne seg i fellesskapets normer.
Hvordan vold i oppdragerøyemed kan forandre seg Kan forandre seg og ikke lenger være målrettet og kontrollert men bli styrt av stress og sterke følelser som sinne og aggresjon hos den som er overgriper Kan derfor bli farligere-mer spontan og ukontrollert Fysisk avstraffelse virker ikke. foreldrene bruker kraftigere midler og oftere. Foreldre bagatelliserer Slår hardere enn man trodde. Foreligger alltid risiko for skade Øker sannsynligheten for mer negative samspill Vold er vold og all vold er skadelig
Få slutt på volden Som helsesøstre kan det være: Arbeid med foreldre som bruker vold mot barna i oppdragerøyemed Sterk begrensning av frihet? Når er det vold? Arbeid med ungdom Arbeid med ungdom og foreldre 5
Endringsarbeid krever god tillit og relasjon Det er alltid hjelpers hovedansvar å få relasjonen til å bli best mulig. Uten god relasjon blir det ikke effektiv hjelp. Det arbeidet man investerer i dette får man tifold tilbake fra. Men relasjon er toveis: Man må gå ordentlig inn for det som hjelper, og gi av sin egen tid. Om man skal gjøre det ordentlig må man ha et tak for hvor mange man skal hjelpe samtidig. 6
Ekstra krevende å etablere gode relasjoner ved vold og migrasjon Utøver kan selv ha vært utsatt for / vokst opp med vold Volden kan ha gitt utviklingstraumer med reguleringsvansker og vansker med trygg tilknytning og tillitsforhold senere i livet Negative migrasjonserfaringer mestringsstrategi har nettopp vært å ikke stole på andre 7
Endringsarbeidet gjøres i relasjon hvordan få til det når evnen til å være i relasjon er svekket. Tillit Tid Bruke den som allerede er i en god posisjon Bistå med praktisk hjelp Ta en kopp te Høflig Kultursensitiv 8
Unik posisjon som helsesøster - har et forsprang Når man har avdekket volden er det naturlig å fortsette arbeidet hvis man har en god relasjon har kompetansen man vurderer sikkerheten slik at det er forsvarlig har avklart det med samarbeidspartnere, politi, barnevern 9
Arbeidet består i Samspillsobservasjon Kartlegging av volden Vurdere endringspotensialet, er jeg den rette til å gjøre jobben Reguleringsarbeid om nødvendig, evt behov for traumebehandling Endringsarbeidet Familiehistorien Psykoedukasjon Verdi / holdningsrefleksjon Sensitiviseringsarbeid Arbeide med positiv grensesetting Praktisk 10 hjelp
Arena for endringsarbeid Avklart med andre instanser at helsesøster gjør jobben. Samtale med beslutningstagere i familien Lange hjemmebesøk 3-4 timer Være tilstede med foreldre og barn Respekt for forskjellighet Kultursensitivitet, høflighet 11
Kartlegging/utdyping av erkjent vold Voldsirkelen Når begynte den Hva skjer Når skjer det Hva utløser Avmakt Sikkerhetsvurdering i hele prosessen Uro Vold Repara sjon 12
Få tak i familiehistorien Familiens voldshistorie Oppvekst Hvordan var volden i hjemlandet/bygda Hvordan var det hos naboen, andre i familien, nærfamilie og storfamilie Normalitet av vold i nettverk? Hvordan har denne historien vært for deg 13
Verdier i familien Hvilke verdier I familien til begge foreldrene Hvordan praktisere uenighet I storfamilien, hvilken støtte/krav/forventninger om vold Hva betyr ære Begrensninger Hvem begrenser Konsekvenser Er det mulig å endre atferden i den aktuelle situasjonen, kan man stå imot storfamiliens krav, hvor mye støtte har man? 14
Psykoedukasjon Hva skjer med barn som opplever vold i hjemmet Utvikling av hjernen Trygghet Tilknytning Lovverk Vise filmer om det kan være aktuelt Gi kompetanse på samspill, sensitivitet, barns behov og utvikling 15
Øke sensitivitet Bruke ICDP metodene og temaene Se på bilder fra album, i.pad, telefon, skrive ut noen gode og viktige bilder Ta bilder av daglige situasjoner- utgangspunkt for endringsarbeid Hente fram gode historier Se på barnas ansiktsuttrykk, hva betyr det Hvordan trøste Hvordan sette grenser Hvordan oppleves det for barnet 16
Øke sensitivitet fortsetter Kommunikasjon med barnet Hva liker ditt barn, hvordan støtter du barnet, hvordan få færre konflikter Hva kan du gjøre sammen med barnet ditt Hvordan få mer gleder med barnet ditt Hvordan gjøre hverdagen enklere Hvilken verdi har det å være foreldre til ditt barn, hvilke forventninger har du 17
Praktiske hjelp Migrasjonsstress Hvordan er hverdagen med nye regler, arbeid, språk, utdanning, jobb Dagens rutiner Er det praktisk mulig å redusere stress Rammebetingelser for bedre samspill Hvordan legge inn tid for barn i hverdagen Hvordan få til dette praktisk Hva gjør dere sammen med barnet Avlastning, barnehage og andre hjelpetjenester Nettverk familie i /dag/før/ -er det ressurser å bygge på 18 Samarbeid med andre hjelpere
Forebygge vold -særlig psykisk vold Når er det psykisk vold? 19
Arbeid ved begrensninger av frihet Når er det vold Hvordan hjelpe den unge Hvorfor er dette så vanskelig 20
Grad av frihet Barneoppdragelse utvikling av frihet i kollektivistiske og individrettede familier 18 år 0 år Figuren til Skytte (s 39, 1999) Frihetsdimensjoner i barneoppdragelsen 21
Brudd på rettighetsprinsipp over egen medbestemmelse Manglende frihet til å bestemme: parternvalg (eller retten til å ikke gifte seg/leve i partnerforhold, eller å leve i likekjønnet parforhold) omskjæring av jenter over kropp skolevalg og utdanning hvor du vil bo hvem du vil være sammen med religion tro (eller å ikke tro) 22
Barneloven gir økte rettigheter, mer frihet og medbestemmelse etter økt alder 23
Når er nok nok-sosialt presspsykisk vold Barnekonvensjonen omtaler barns rettigheter og står over Norges lover. Barns beste er en rettesnor i norsk rettspraksis. Barneloven er ingen straffelov, er det psykisk vold, må saken anmeldes og straffeloven vil gjelde. Når kontrollen, den psykiske volden krysser linjen med barns rettigheter må vi reagere. 24
Når rettighet møter begrensning kan det bli vold Rettigheter, barneloven og barnekonvensjonen Rettstridig atferd, vold Begrensninger Frihet 25
Rettstridig atferdikke alt rettstridig atferd er straffbart Tvang -det å sette noen ut av stand til å handle frivillig Utsette noen for vold eller for frihetsberøvelse. Bli utsatt for vanskjøtsel til vedkommende aksepterer (å inngå ekteskap). Blir forledet ut av landet Er trusselen i seg selv er straffbar, vil den også være rettsstridig. 26
Ære Der det er en sterk æreskultur er det ofte et sterk gruppepress som det er vanskelig å stå imot 27
Gruppepress- sosialt press Når vi tilpasser oss normene, de uskrevne reglene skaper dette gruppefølelse og samhold. Vi identifiserer oss med gruppa og føler lojalitet til den. Det gir glede og fellesskap å tilhøre en gruppe Redselen for ikke å tilhøre medfører at vi blir med på handlinger vi egentlig ikke står Redsel for utenforskap Alvorlige konsekvenser å bryte regler 28
Sosialt press Det sosiale presset er den viktigste faktoren for å hindre eller gjennomføre omskjæring. Alcaraz et al (2012) (Og pågående forskning hos NAKMI) Det sosiale presset er sterkt der man holder på tradisjonelle verdier som ærbarhet hos kvinnen (en omskåret kvinne) gir ære til mannen 29
Tilknytning og sosial kontroll / sosialt press Trusselen om brutt tilknytning er grunnen til at sosial kontroll og sosialt press virker. Vi trenger å føle tilknytning også som ungdommer, og som voksne. Også ungdommer forsøker å tilpasse atferden sin etter hvordan foreldrene oppfører seg, for å få den kontakten de trenger. 30
Konsekvensene Om man ikke er vant til å ta selvstendige valg, er vant til å bli «beskyttet», kan det bli ekstra vanskelig å bryte med familiens ønsker, for å etablere seg på egen hånd Erfaringsmessig er det mange som har brutt ut som velger å flytte hjem igjen på grunn av ensomhet, bedre å leve i en voldelig familie enn ingen familie Derfor tar de vi ønsker å hjelpe (med å flytte) noen ganger valg som virker rare for oss hjelpere- de blir, eller flytter hjem igjen 31
Hva kan vi som hjelpere gjøre for voldsutsatte, truede Kan en hjelper erstatte en dårlig tilknytningsperson, hvor mye skal til, lar det seg gjøre? Hvor mye relasjon og tillitt må vi bygge slik at den utsatte velger å bli alene/i skjul og ikke drar hjem til voldsutøver Her er det manglende kompetanse og erfaring hos hjelperne 32
Hva trenger den unge Ungdommen må få en relasjon til minst en voksen som virkelig bryr seg Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Norcross &Lambert 2011) Oppfølging over hvor lang tid(mange år) Fosterhjem også over 18 år Et sted å være, åpen og trygg arena Grupper Redusere ensomhet, nettverk, nye venner Noen ganger kode 6 33
Konklusjon som tas av hjelper: 1. Det er trygt å reise til hjemland 2. Får reise, men må/anbefales å skrive avtale med barnevern eller politi, evt. avtale undersøkelse før og etter tur til hjemland Dette gjøres ganske mye men kan være farlig, dokumentet er ikke verdt mer enn papiret selv hvis man blir holdt tilbake i hjemlandet- andre lover, men kan vurderes når den som drar er over 18 år. 1. Må ikke dra, politiet inndrar pass 2. Må beskyttes på hemmelig adresse 34