Lokal energiutredning Oppdal kommune 21
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 4 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 5 3.1 Revisjonsoversikt... 5 4. Energisystemet i dag... 6 4.1 Kort om kommunen... 6 4.1.1 Utbredelse av vannbåren varme... 7 4.2 Energitransport... 8 4.3 Energiproduksjon... 9 4.3.1 Elektrisitetsproduksjon i Sør-Trøndelag fylke... 1 4.3.2. Infrastruktur for fjernvarme i Sør-Trøndelag fylke... 11 4.4 Stasjonært Energibruk... 12 4.4.1 Energibruk i Norge... 12 4.4.2 Energibruk i Sør-Trøndelag fylke... 13 4.4.3 Energibruk i egen kommune... 15 4.4.4 Energibruk i kommunen fordelt på brukergrupper... 16 4.4.5 Sammenstilling av energibruk mot andre kommuner, samlet og pr energikilde... 17 4.4.6 Sammenstilling av energibruk mot andre kommuner, pr brukergruppe... 18 4.4.7 Stasjonært energibruk prosentvis fordelt på brukergrupper og energikilder.... 19 4.4.8 Energiforbruk i kommunale bygg... 2 5. Energisystemet i fremtiden... 23 5.1 Nasjonal klimaforpliktelse... 23 5.2 Lokal klimaforpliktelse... 24 5.3 Kommunale planer... 25 5.4 Befolkningsutvikling i kommunen... 26 5.5 Energitransport... 26 5.6 Energiproduksjon... 28 5.7 Stasjonært energibruk... 29 5.7.1 Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 22... 31 6. Energiressurser i kommunen... 33 6.1 ENØK... 33 6.2 Bioenergi... 34 6.3 Naturgass og propan... 36 6.4 Mikrokraftverk... 36 6.5 Spillvarme... 38 6.6 Solvarme... 38 6.7 Varmepumper... 4 Litteratur:... 42 7. Ordliste... 43
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 Sammendrag Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonært energibruk og alternativer på dette området. Ved at aktører samarbeider om løsninger er målet at det etableres langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Den lokale energiutredning er et utgangspunkt for videre vurderinger. Energiutredningen vil være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. I denne rapporten finner du mye faktainformasjon om stasjonært energibruk i din kommune, andel bygg med vannbåren varme og mulige ressurser man kan ta i bruk eller utrede nærmere med tanke på ny energiproduksjon. Energiutredningen har vært til god hjelp ved utarbeidelse av kommunens energi- og klimaplan. Totalt energibruk i kommunen har i perioden 1994 28 økt med ca 46,5 GWh, dvs ca 38 %. Størst økning finner vi hos brukergruppen tjenesteyting og fritid. Prognosen for fremtidig stasjonært energibruk viser at en totalt i kommunen kan forvente en økning i stasjonært energiforbruk på ca 13 GWh frem mot år 22, dvs ca 8 %. Slik det er i dag er Oppdal kommune ikke selvforsynt med energi, dvs at det brukes mer energi i kommunen enn det som produseres. Som vist i kapittel 6 finnes det noen muligheter for å ta i bruk nye ressurser til produksjon av energi. Side 3
1. Innledning Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 I henhold til Forskrift om energiutredninger, gjeldende fra 1.1 23 og sist endret 1.7.28, er energiverkenes nettselskaper (områdekonsesjonær) pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre år en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Dette skal gjøres minimum annethvert år, og oftere dersom det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en oppdatert energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og klimaplanlegging, eller dersom det av andre grunner anses påkrevet. I tillegg skal områdekonsesjonær invitere kommunen, alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse i kommunen til et energiutredningsmøte. Det skal inviteres til møte minst én gang hvert andre år og møtet ledes av utredningsansvarlig, som fastsetter agenda i samråd med kommunen. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Energiutredningen vil bl.a. være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Energiutredningen beskriver bl.a. nåværende energisystem, energisammensetning i kommunen og forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Oppdal everk har ansvar for å utarbeide lokal energiutredning i Oppdal kommune. Første energiutredning ble utredet i 24. Denne rapporten er for året 21. For mer informasjon om bakgrunnen for lokale energiutredninger vises det til: Veileder om energiutredning: http://www.nve.no. Lokal energiutredning 24, 25, 26 og 27: www.oppdal-everk.no/ Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon E-mail Ståle Rian Oppdal everk 72415 sr@oppdal-everk.no Øyvind Moe AF Energi- og Miljøteknikk 9758291 oyvind.moe@afgruppen.no 2. Beskrivelse av utredningsprosessen Oppdal everk har engasjert AF Energi- og Miljøteknikk (tidligere Tempero Energitjenester) til å gjennomføre arbeidet med energiutredning i Oppdal kommune. LEU har blitt utarbeidet i samarbeid med kommunen gjennom arbeidet med energi- og klimaplan. En del opplysninger som berører energi og ressurser til ny energi vil derfor være å finne igjen i begge rapporter. Følgende aktører har medvirket til arbeidet: Oppdal everk ved Ståle Rian Oppdal kommune ved Audhild Bjerke AF Energi- og Miljøteknikk ved Øyvind Moe Side 4
3. Forutsetninger for utredningsarbeidet For mer informasjon rundt dette viser vi til lokal energiutredning 24. 3.1 Revisjonsoversikt Denne rapporten er en revidert versjon av lokal energiutredning 27. Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 Disse endringer har funnet sted i lokal energiutredning 21, ifht 27: Hovedrapport, kapittel: 1: Noe endret. 2: Noe endret. 3: Noe endret. 4: Noe endret i delkapitler, særlig med nye tall fra SSB/everk/NVE/kommune 5: Noe endret i delkapitler. 5.1: Oppdatert og endret 5.2: Oppdatert og endret 5.3: Oppdatert og endret 5.4: oppdaterte tall 5.5: noe endret 5.6: noe endret 5.7 Oppdatert og endret. 6: Hele kapitlet er oppdatert og endret 7: noe endret. 8: lagt til ordliste Vedleggsrapport: Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge, endret. Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB, uendret. Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk, uendret. Vedlegg 4: Datamodell brukt til simulering av fremtidig energibruk, nye beregningsresultater. Vedlegg 5: Forbruksutvikling i de enkelte brukergrupper. nye beregningsresultater. Vedlegg 6: Prognose forbruksutvikling samlet. nye beregningsresultater. Vedlegg 7: Stasjonært energibruk tabeller. nye beregningsresultater. Vedlegg 8: Ordforklaringsliste, uendret. Side 5
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4. Energisystemet i dag 4.1 Kort om kommunen Oppdal kommune er en fjellbygd, med 94 % av arealet høyere enn 6 moh. I Oppdal er jordbruk en viktig del av næringsgrunnlaget. Storparten av gårdene ligger på 56 6 moh. og driften er vesentlig husdyrhold og melkeproduksjon. Ca. 9 % av jordbruksarealet brukes til gressproduksjon og beite, mens korndyrkingen er ubetydelig. Tabell: Nøkkeltall for Oppdal kommune (fra SSB). Nøkkeltall Areal (km²) 2 273 Innbyggere (21) 6 63 Tettesteder Innbyggere Innb. pr km² 2,8 Oppdal 347 (54 %) Administrasjonssenter Oppdal Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 2 Skogbruk 1 Ferskvann 3 Annet areal 85 Sysselsetting (199) % Jordbruk/skogbruk/fiske/fangst 2 Industri og bergverk 14 Kraft og vannforsyning 1 Bygg og anlegg 8 Forretningsvirksomhet 21 Samferdsel 5 Andre tjenesteytende næringer 31 Bosetting og boforhold 24 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 2,8 14,2 14,1 Andel bosatte i tettbygde strøk (%) 55 74 76 Andel bosatte i blokk/bygård (%),7 11,8 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 67,9 7,5 66,9 Figur 1 og 2 viser kommunens areal og befolkningstetthet i forhold til et utvalg av andre kommuner. Figur 1: Areal (km²) Figur 2: Befolkning pr km² (28 tall) Side 6
Trondheim Orkdal Midtre Gauldal Rennebu Melhus Skaun Røros Malvik Bjugn Osen Rissa Ørland Klæbu Åfjord Oppdal Selbu Holtålen Snillfjord Roan Agdenes Hemne Frøya Tydal Hitra Antall Trondheim Orkdal Midtre Gauldal Rennebu Melhus Skaun Røros Malvik Bjugn Osen Rissa Ørland Klæbu Åfjord Oppdal Selbu Holtålen Snillfjord Roan Agdenes Hemne Frøya Tydal Hitra Prosent Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.1.1 Utbredelse av vannbåren varme Omfanget av eksisterende bebyggelse eller næring med vannbåren varme, forteller noe om energifleksibiliteten i kommunen. Følgende bygg er registrert med vannbåren varme: Oppdal sentrum Oppdal industriområde Prøven Bil, Oppdal AS BOAS Gartneri Elotecproduksjon AS Oppdal Sten eiendom AS Oppdal helsesenter Hell Bil AS HOB Møre AS Rosenvilk Produkter Oppdal Dyrefor BA Quality hotel Oppdal NSB stasjon Bunnpris Oppdal Loe Trelast Stompa AS Oppdal Møbelsenter AS Storliasmia AS Grøseth kafeteria Oppdal tjæreindustri Byggmakker Figur 3 viser at ca 5 % av alle boenheter (enebolig, tomannsbolig, rekkehus, blokk) i kommunen har vannbåren varme. Figurene er laget med bakgrunn i folke- og boligtellingen til SSB (21). Figur 4 viser antall registrerte næringsbygg/kommunale bygg med vannbåren varme i Sør-Trøndelag. Av ca 725 bygg i ST-fylke med vannbåren varme, ligger ca 66 % i Trondheim. I tillegg til disse kan det være næringsbygg som har vannbåren varme som ikke er tilknyttet fjernvarme og ikke har uprioritert overføringstariff (kjelkraft). 14 12 1 8 6 4 2 Figur 3: Andel boenheter med vannbåren varme (som prosent av alle boenheter i kommunen, 21) 4 48 3 2 1 Figur 4: Registrerte næringsbygg med vannbåren varme (27) Side 7
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.2 Energitransport De sentrale energiressursene i det norske energisystemet er vann i magasiner og rennende vann, bioenergiressurser og råolje. For å kunne gjøre nytte av disse ressursene, må de omformes til energibærere som kan benyttes for å produsere de tjenestene et samfunn har behov for. Dette er nærmere beskrevet i lokal energiutredning 24. Elektrisitet Oppdal kommune forsynes med elektrisitet hovedsakelig fra Oppdal everk, men deler av kommunen forsynes fra Kvikne og Rennebu Kraftlag (Nerskogen) og Trønder Energi (ved Kåsen transformatorstasjon). Det er 3 regionalnettstasjoner i kommunen: Oppdal trafostasjon (1 + 15 MVA) mellom idrettshallen og Oppdal videregående skole med adkomst fra Rv 7. Kåsen trafostasjon (16 MVA) ved jernbanelinjen og enden av Traneveien i sentrum syd. Lønset trafostasjon (1 MVA) ligger ved tettstedet Lønset med adkomst fra RV 7 Energiloven av 199 har stilt NVE overfor nye utfordringer i forbindelse med nettvirksomheten, dvs. monopoldelen av kraftsystemet. monopoldelen av kraftsystemet. NVE skal bl.a. medvirke til kostnadseffektiv nettdrift gjennom kontroll av nettdriften og nødvendige krav til nettselskapene. NVE legger stor vekt på dokumentasjon av leveringskvalitet. Hele nettsystemet skal planlegges, drives og vedlikeholdes på en samfunnsmessig optimal måte. Dette betyr blant annet at det skal være samsvar mellom den leveringskvalitet nettselskapet tilbyr og den kvalitet som kundene trenger. En viktig del av leveringskvaliteten er leveringspåliteligheten. For å kunne måle denne, er det utviklet et nasjonalt registreringssystem, kalt FASIT (Feil- og Avbruddstatistikk I Totalsystemet), for å kunne samle data om feil og avbrudd i alle punkter i nettet med levering til sluttbruker. På grunnlag av disse registreringene, er nettselskapene pålagt å beregne nøkkeltall for antall avbrudd, avbruddstid og ikke levert energi (ILE). Nøkkeltallene rapporteres til NVE for hvert år. Med bakgrunn i innrapporterte tall fra nettselskapene gir NVE hvert år ut en avbruddstatistikk som beskriver påliteligheten til norsk elektrisitetsforsyning. Rapporten gir nasjonale tall, fylkesvise tall og tall per nettselskap. Statistikken har ulike interessegrupper: Kundene har krav på informasjon fra sitt nettselskap om påregnelig leveringskvalitet i området. NVE trenger informasjonen for å kontrollere at nettselskapene følger opp intensjonene i energiloven. Nettselskapene trenger informasjonen for å planlegge, bygge og drive nettet med en kvalitet som er tilpasset kundenes behov. Figur 5, 6, 7 og 8 er laget på bakgrunn av opplysninger i NVE sin avbruddstatistikk. Som figurene viser er det TEV som leverer mest energi i Sør-Trøndelag. Som figurene viser er det Trondheim Energi som leverer mest energi i Sør-Trøndelag. De siste 3 årene har Trondheim Energi hatt klart lavest ILE (ikke levert energi) ifht levert energi, og dermed størst leveringssikkerhet. Oppdal everk hadde i 28 en leveringssikkerhet på ca 99 %. Side 8
Fosenkraft Gauldal Kvikne Malvik Oppdal Rissa Røros TEV TrønderEnergi Tydal Svorka Fosenkraft Gauldal Kvikne Malvik Oppdal Rissa Røros TEV TrønderEnergi Tydal Svorka Prosent Prosent Fosenkraft Gauldal Kvikne Malvik Oppdal Rissa Røros TEV TrønderEnergi Norge Sør- Trøndelag Møre- og Romsdal Tydal Svorka GWh GWh Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 3 25 2 15 1 5 12 1 8 6 4 2 Energiverk 23 24 25 26 27 28 Figur 5: Levert energi til kommunene 23 24 25 26 27 28 Figur 6: Levert energi Norge og fylke 7 6 5 4 3 2 1 1 98 96 94 92 9 Energiverk Energiverk Figur 7: Ikke levert energi i 28 Figur 8: Leveringssikkerhet i 28 Fjernvarmenett Det er ingen fjernvarmenett i kommunen. Gassdistribusjon Det er pr i dag ikke noen gassledning i kommunen. Bruk av gass i dag er knyttet til hytter/campingvogner i form av propan. 4.3 Energiproduksjon Oppdal everk disponerer 7,5 % av totalproduksjonen i Driva kraftverk som består av Vassli pumpestasjon og Driva kraftstasjon. I et normalår utgjør everkets andel drøyt 4 GWh. Driva kraftverk består av følgende kraftstasjoner: Kraftstasjon Eier Byggeår Midlere årsprod. Maksimal effekt GWh (MW) *Driva Driva Kraftverk 1973 54 2*71 Vassli pumpestasjon Driva Kraftverk 1973 22,7 ( pumpeenergi ) 1 (motor) SUM 562,7 152 * Driva kraftstasjon ligger utenfor kommunen og everkets distribusjonsområde i Lille-Fale i Sunndalen. Side 9
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.3.1 Elektrisitetsproduksjon i Sør-Trøndelag fylke I Sør-Trøndelag fylke ble det i 24 produsert elektrisitet fra 53 vannkraftverk, 5 vindkraftverk og ca 17 småkraftverk. Tabellen under viser midlere årsproduksjon fordelt på energikilde og kommune (24 tall). Figuren viser hvor det produseres elektrisitet, og fra hvilke energikilder dette ble gjort i 24. GWh Vannkraft Vindkraft Småkraftverk Bjugn 12 Ørland 1 Hemne 197 Snillfjord 11 Frøya,8 Hitra 15 Osen,7 Roan 12,9 Åfjord 52,5 Holtålen 14 Midtre Gauldal,4 Klæbu 21 Malvik Oppdal Rennebu 685 Rissa 52 1 Røros 8 Tydal 176 Trondheim 8 Agdenes Skaun 4,7 Melhus 32 Meldal,75 Selbu 512 Orkdal 441,5 Sør-Trøndelag 448,1 151,8 3,35 Totalt i Sør-Trøndelag i 24: Elektrisitetsproduksjon: ca 448 GWh. Fjernvarmeproduksjon: ca 465 GWh. Side 1
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.3.2. Infrastruktur for fjernvarme i Sør-Trøndelag fylke Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere varme fra energisentral til brukeren. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville ha gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, spillvarme m.m. Flere fjernvarmeanlegg er i dag i drift i ulike kommuner i Sør- Trøndelag, og nye muligheter er under utredning. Effekt (MW) Energi (GWh) Energikilder Status Bjugn 2 3,9 (maks) Vp sjøvann I drift Hemne 2,8 2 (24, maks 4,2) Bio I drift Trondheim 257 461 (24) Deponigass, LPG, LNG, avfall, bio, Vp I drift Klæbu? 4 (24) Bio I drift Røros 5,2 12 Bio I drift Selbu,5 (maks 4)? Bio I drift, nærvarme Rennebu? 1,5 spillvarme I drift, nærvarme Orkdal 2 12 bio Oppstart 28 Rissa 1 2 Bio Bygging igangsatt Åfjord,6 1,4 Bio Under utredning Ørland 2,4 5,2 Vp eller bio Under utredning Frøya?? Vp Under utredning Malvik?? Bio Under utredning Skaun 1,6 2,4 Vp eller bio Under utredning Melhus 2,1 3,7 Bio eller Vp Under utredning Oppdal 13,6 25,8 Bio eller Vp Under utredning Hitra 1,1 3,3 Vp Tidligere utredet Total fjernvarmeproduksjon i Sør- Trøndelag var i 24 ca 465 GWh. Når det gjelder utbredelsen av fjernvarme/nærvarme i Sør-Trøndelag er dette vist i figuren til høyre. Side 11
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 % økning i fht 1991 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 %vis andel 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 TWh Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.4 Stasjonært Energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. På de neste sidene kan man se hvordan energiforbruket i Norge, fylket og kommunen har variert i sammensetning og fordeling de siste årene. Figurene viser totalt graddagskorrigert forbruk fordelt på ulike energikilder og brukergrupper. Fra figuren som viser prosentvis endring i forbruk i forhold til et utgangsår, kan man se hvor mye det aktuelle forbruket har økt/sunket vist som prosent. 4.4.1 Energibruk i Norge I perioden 1991 til 28 har stasjonært energibruk økt ca 14 % (ca 18 TWh), og det er forbruk av elektrisitet som har økt mest (ca 12 TWh). Prisen på fyringsolje steg kraftig i 28. Målt i faste 1998-priser er den fordoblet fra 1998 til 28. Strømprisen steg også i 28 og kom opp i 89 øre/kwh for husholdninger målt i løpende priser, men det var likevel klart rimeligere å bruke strøm enn fyringsolje. 16 14 12 1 8 6 4 2 Fast brensel Olje/gass Elektrisitet Fjernvarme SUM Forbruket av fjernvarme har økt, og utgjorde i 28 ca 2,1 % av det stasjonære energiforbruket. Størst prosentvise økning i forbruket er innen fjernvarme (se figur 14). Elektrisitet utgjør rundt 75 % av det stasjonære energiforbruket. Det har vært en viss økning i antall elbiler de siste årene, og antallet var oppe i om lag 1 75 i 28. Disse kjørte i gjennomsnitt 6 6 km per år ifølge kjøretøyregisteret. Beregnet strømforbruk, basert på antatt forbruk/km på om lag,18 kwh, er om lag 2 GWh. Bilene kan lades hjemme, ved offentlige ladestasjoner eller i bedrifter. Rundt 8 prosent av bilene er privateide. Det er vanskelig å skille ut forbruk i elbiler fra annet strømforbruk, men man kan anta at en del av dette inngår i husholdningenes strømforbruk. Figur 12: Utvikling av totalt energiforbruk i Norge 1 8 6 4 2 Fast brensel Olje/gass Elektrisitet Fjernvarme Figur 13: Prosentvis fordeling innen energibærere 25 2 15 1 5 Fast brensel Olje/gass Elektrisitet Fjernvarme Figur 14: Endring i forbruk i forhold til 1991 Side 12
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.4.2 Energibruk i Sør-Trøndelag fylke Tabell 6 viser stasjonært forbruk i Sør-Trøndelag fylke fordelt over energikilder. Vi ser at forbruket totalt sett har økt med ca 21 %, der forbruk av gass, avfall og varmepumpe har høyest prosentvis økning. En høy prosentvis økning kan bety at forbruket er relativt lavt, slik at enhver endring gir et forholdsvis stort prosentvis utslag. Totalt har forbruket i Sør-Trøndelag fylke økt med ca 1,2 TWh i perioden 1997 28. Forbruk av avfall, spillvarme og varmepumpe er relatert til fjernvarmen i Trondheim. Tabell 6: Forbruk i Sør-Trøndelag fordelt over energikilder Forbruk Prosentvis fordeling Endring 1997 28 1997 28 1997-28 GWh GWh % % GWh % Elektrisitet 4852 5722 81 79 + 87 + 18 Gass 42,7 159,5 1 2 + 117 + 274 Ved, treavfall 329,8 584, 6 8 + 254 + 77 Diesel, lett fyringsolje 411,4 33,8 7 4-18 - 26 Avfall 15,7 366,9 3 5 + 216 + 143 Spillvarme 78,8, 1-79 - 1 Varmepumpe, 3,7 + 4 + 161 Tungolje 92,1 73,6 2 1-19 - 2 Sum 5957,9 7213,5 1 1 + 1256 + 21 Figurene på neste side viser utvikling i forbruk fordelt på energikilder. Vi ser i figur 18 og tabell 6 at forbruk av elektrisitet har hatt en økning på ca 18 % i perioden 1997-28 og er i 28 på ca 5722 GWh. Vi ser også at forbruk av alternativ energi har økt de siste årene. Figur 19 viser at 79 % av forbruket dekkes av elektrisitet, mens avfall bare 5 %. Figur 2 viser utviklingen i de ulike energikilder i perioden 1997 28 som energimengde (GWh). Som vi kan se har forbruk av elektrisitet økt mest. Forbruk av spillvarme har gått ned, hovedsaklig som følge av at Ila Lilleby smelteverk ble lagt ned. Energimengden ble bl.a. erstattet av gass (Trondheim Fjernvarme). Det er forbruk av elektrisitet som har økt mest i perioden (ca 87 GWh). Side 13
GWh 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 GWh GWh Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 7 6 5 4 3 2 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Gass Diesel, lett fyringsolje Spillvarme Elektrisitet Figur 18: Utvikling av elektrisk forbruk (2 figurer) Ved, treavfall Avfall Varmepumpe 2 % 8 % 4 % 5 % 1 % Fordeling i 28 8 % Elektrisitet Gass Ved, treavfall Diesel, lett fyringsolje Avfall Spillvarme 14 12 1 8 6 4 2-2 Endring i perioden 1997-28 Varmepumpe Tungolje Figur 19: Prosentvis fordeling i 28 Figur 2: Endring i perioden 1997-28 Side 14
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.4.3 Energibruk i egen kommune Figur 2 viser at forbruket har økt jevnt i perioden 1997-28. Forbruk av olje har gradvis blitt mindre. Forbruk av ved er omsatt mengde, og inneholder følgelig ikke de som hugger ved selv eller selger ved uten kvittering. Forbruk av ved ute i kommunene er derfor sannsynligvis høyere enn hva som kommer frem av offentlig statistikk. Mye av økningen i vedforbruk fra 25 til 26, skyldes at tallmaterialet i offentlige registre har blitt bedre og representerer derfor ikke en reell økning i vedforbruk. Trenden er heller motsatt i takt med økende installasjon av luft/luft varmepumper. I perioden har forbruket økt med ca 46,5 GWh (38 %), og forbruk av elektrisitet utgjør ca 82 % av alt forbruk i kommunen. Det er forbruk av elektrisitet som har økt mest. For mer detaljer omkring de enkelte energikilder viser vi til vedleggsrapporten. Tabell 6: Energiforbruk i kommunen fordelt på energikilder Forbruk (GWh) Endring i perioden Endring i perioden Andel av forbruk (GWh) (%) (%) 1994 28 1994-28 1994-28 1994 28 Elektrisitet 14,1 139,7 35,5 34,1 84,4 82,2 Gass,6 2,2 1,6 293,7,4 1,3 Ved, treavfall 9,4 2,1 1,7 113,7 7,6 11,9 Diesel, lett fyringsolje 9,2 7,9-1,3-14,3 7,5 4,7 Fjernvarme, SUM 123,3 169,9 46,5 37,7 1 % 1, % Figur 2: Energiforbruk fordelt på energikilder Figur 21: Prosentvis fordeling av energibærere, 28 Elektrisitet Gass Ved, treavfall Diesel, fyringsolje Fjernvarme Sum Figur 22: Forbruksendring 1994-28 Side 15
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.4.4 Energibruk i kommunen fordelt på brukergrupper Figur 23, 24 og 25 viser at forbruket til husholdning har økt med ca 7 GWh i perioden, og utgjorde i 28 ca 38 % av alt forbruk i kommunen. Det er forbruk til Fritid og tjenesteyting som vokser mest. Forbruk til fritid har økt med ca 18 GWh (3 %) i perioden. For mer detaljer omkring de enkelte energikilder viser vi til vedleggsrapporten. Tabell 7: Totalt energibruk i kommunen fordelt på brukergrupper Endring i perioden Forbruk (GWh) (GWh) Endring i perioden (%) Andel av forbruk (%) 1994 28 1994-28 1994-28 1994 28 Husholdning 58,8 65,4 6,7 11,4 47,6 38,5 Tjenesteyting 38,9 56,4 17,5 45,1 31,5 33,2 Primærnæring 1,5 12,7 2,2 2,5 8,5 7,5 Fritid 5,8 23,4 17,6 3,3 4,7 13,8 Industri 9,3 12, 2,6 28,1 7,6 7, Fjernvarme Figur 23: Energibruk fordelt på brukergrupper Figur 24: Prosentvis fordeling mellom brukergrupper, 28 Figur 25: Endring i perioden 1994-28 Side 16
Tydal Rennebu Oppdal Malvik Oppdal Rennebu Tydal Malvik kwh/innbygger kwh/innbygger Oppdal Tydal Rennebu Malvik Tydal Oppdal Rennebu Malvik kwh/innbygger kwh/innbygger Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.4.5 Sammenstilling av energibruk mot andre kommuner, samlet og pr energikilde Figur 24: Totalt temperaturkorrigert energiforbruk 25 2 15 1 5 7 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Figur 25: Forbruk av elektrisitet Figur 26: Forbruk av gass 3 5 2 3 2 5 1 5 2 1 1 5 1 5 5 Figur 27: Forbruk av ved/treavfall Figur 28: Forbruk av fyringsolje/diesel Totalt har Oppdal kommune et forbruk tilsvarende ca 23 7 kwh pr innbygger pr år. Dette er høyt sammenlignet med de øvrige kommunene i Sør-Trøndelag fylke. Side 17
Tydal Oppdal Rennebu Malvik Rennebu Oppdal Malvik Tydal kwh/innbygger kwh/innbygger Oppdal Tydal Rennebu Malvik Tydal Rennebu Oppdal Malvik kwh/innbygger kwh/innbygger Holtålen Røros Snillfjord Selbu Bjugn Oppdal Tydal Midtre Gauldal Rissa Orkdal Ørland Malvik Rennebu Os Sør-Trøndelag Meldal Frøya Trondheim Hemne Hitra Klæbu Osen Roan Melhus Skaun Åfjord Agdenes kwh/innbygger 4.4.6 Sammenstilling av energibruk mot andre kommuner, pr brukergruppe Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 14 12 1 8 6 4 2 Figur 29: Forbruk til husholdning 9 8 7 6 5 4 3 2 1 3 2 5 2 1 5 1 5 Figur 3: Forbruk til tjenesteytende sektor Figur 31: Forbruk til primærnæring 3 6 3 2 2 8 2 4 2 1 6 1 2 8 4 4 3 2 1 Figur 32: Forbruk til fritidsboliger Figur 33: Forbruk til industri/bergverk Forbruk innen de fleste brukergrupper i Oppdal, ligger ganske lavt sammenlignet med en del andre kommuner i Sør-Trøndelag fylke. Unntaket er innen fritidsbygg hvor Oppdal ligger på topp. Side 18
Bjugn Ørland Hemne Hemne u/holla Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Holtålen Midtre Gauldal Klæbu Malvik Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Trondheim Agdenes Skaun Melhus Meldal Selbu Orkdal Sør-Trøndelag Os (Hedm.) Bjugn Ørland Hemne Hedne u/holla Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Holtålen Midtre Gauldal Klæbu Malvik Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Trondheim Agdenes Skaun Melhus Meldal Selbu Orkdal Sør-Trøndelag Os (Hedm.) Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.4.7 Stasjonært energibruk prosentvis fordelt på brukergrupper og energikilder. Figurene under viser stasjonært energibruk i ulike kommuner, prosentvis fordelt på energikilder og brukergrupper (24). 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Elektrisitet Gass Ved/treavfall Fyringsolje/diesel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Husholdning Tjenesteytende sektor Primærnæring fritid Industri Som figurene viser har både Orkdal og Hemne kommune mye industri, som er avhengig av elektrisitet. I 24 var det registrert forbruk til fjernvarme i Trondheim og Klæbu, men siden da har flere kommuner fått fjernvarme. Dette gjelder bl.a. Bjugn, Ørland, Hemne og Surnadal. Side 19
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 4.4.8 Energiforbruk i kommunale bygg Sammen med Oppdal everk og kommunen har vi satt opp en oversikt over bygninger/anlegg hvor kommunen står som eier. Oversikten inneholder 8 bygg, 2 pumpestasjoner/renseanlegg og 3 anlegg for veilys. Byggene har til sammen et areal på ca 4 231 m². Til sammen hadde alle bygg/anlegg et forbruk på ca 1,6 GWh (27). Fordeling av forbruk i kommunale bygg (24) 7 % 3 % 1 % 29 % Fordeling av forbruk i kommunale bygg (27) 2 % 4 % 7 % 22 % 2 % 34 % 5 % 9 % 3 % 34 % 3 % 26 % skoler Administrasjonsbygg omsorg og helse Pumpestasjoner/renseanlegg barnehager idrettshall andre bygg Veilys skoler Administrasjonsbygg omsorg og helse Pumpestasjoner/renseanlegg barnehager idrettshall andre bygg Veilys Fordelingen av dette forbruket er vist i figuren over, og som denne viser utgjorde forbruk til omsorg og helse 34 %, og forbruk til administrasjonsbygg 26 %. I 24 så fordelingen annerledes ut. Da var andel forbruk til andel for administrasjonsbygg beskjedne 9 %. Den gangen utgjorde forbruk til skoler 29 %. Årsaken til dette er at forbruket innen administrasjonsbygg har steget kraftig etter at kulturhuset kom på plass. Det skyldes med andre ord at det har kommet på plass et nytt bygg på hele 72 m². Fra underlagsdelen finner vi at det er registrert ca 612 bygg innen kategorien tjenesteyting i Oppdal kommune, dvs ca 6 % av alle bygg innenfor næringsliv. Ca 13 % av disse kan regnes som kommunens egne. Stasjonært forbruk til denne kategorien finner vi igjen under forbruk til tjenesteyting, og i 24 utgjorde dette ca 35 % av stasjonært forbruk, dvs ca 55 GWh. Fra oversikten over forbruk i kommunale bygg/anlegg finner vi at kommunens egne bygg innen tjenesteyting utgjorde ca 7 GWh i 24, dvs ca 12,7 % av forbruk til tjenesteyting. Et anslag på utslipp av klimagasser fra kommunens bygningsmasse får vi dersom vi benytter kommunes registrerte forbruk av elektrisitet og olje i 26. Dette var ca 7156 kwh elektrisitet og ca 113 kwh olje. Ved å benytte en nordisk miks (95 % av elektrisiteten kommer fra vannkraft og 5 % fra kullkraft i Danmark) får vi at kommunens bygg sto for et utslipp av klimagasser på ca 568 tonn CO2 ekvivalenter. I tillegg utgjorde forbruket et utslipp av lokale gasser lik 283 kg NOx, 9 kg SO2 og 34 tonn svevestøv/partikler. Som nevnt antok vi at strømforbruket besto av ca 5 % kullkraft. Dette førte til at Oppdal kommune sitt forbruk sto for et utslipp av lokale gasser ved kullkraftverket i Danmark lik 358 kg NOx, 7156 kg SO2 og 25 kg svevestøv/partikler. I samarbeid med kommunen har vi som tidligere nevnt, satt opp en oversikt over stasjonært forbruk i kommunale bygg og anlegg. Kommunen har registrert forbruk (olje og el) ved egne bygg i 24 til 27. Forbruket er temperaturkorrigert og dermed sammenlignbart fra år til år. Side 2
kwh skoler barnehager Administrasjonsbygg idrettshall omsorg og helse andre bygg skoler Administrasjonsby gg omsorg og helse Pumpestasjoner/ren seanlegg Sum kwh/m2 kwh Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 Tabellen under viser antall kommunale bygg fordelt på byggtyper, samt endringer som har skjedd fra 24 til 27. Totalt Antall 27 Endringer i perioden 24 til 27 Forbruk, kwh antall m² fastkraft elkjel Oljekjel Sum kwh/m² Skoler 9 + 72 36 + 72 36 + 6 Barnehager 3 + 9 493 + 9 493 + 9 Administrasjonsbygg 3 + 1 + 7 2 + 1 683 87 + 276 + 1 959 87 + 73 Idrettsbygg 2-3 365-3 365-12 Omsorg og helse 5 + 1 175 + 14 2 + 646 685 + 272 25 + 932 937 + 6 Andre bygg 59-1 + 4 899 + 4 899 + 1 Pumpestasjoner/renseanlegg 2 + 19 993 + 53 89-114241 + 41 159 Lys (kaianlegg, veier o.l) 3-27 737-27 737 Sum 85 + 8 375 + 1 74548 + 699 774 + 4349 + 2 879 191 + 28 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Totalt temperaturkorrigert forbruk Sum forbruk, endring fra 24 til 27 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5-5 24 25 26 27 Figurene og tabell viser endringen i forbruket fra år 24 til 27. Som vi ser har totalt temperaturkorrigert energiforbruk økt med ca 2,8 GWh, og det aller meste av dette er forbruk av elektrisitet. Etter at Forbruk ved helsesenteret kulturhuset ble ferdig steg forbruket med 1,9 GWh innen 3 5 administrasjonsbygg. Det har vært en betydelig forbruksøkning innen omsorg og helse. Fra normtall finner vi at bygg innen helse og omsorg burde ligge på et forbruk rundt ca 262 kwh/m² (etter byggforskrift av 1997). Normtall er veiledende verdier for hva bygget burde bruke av energi i forhold til byggtype og byggeår. Helsesenteret økte arealet med ca 1175 m² i 25, og samme år økte forbruket mye. 3 2 5 2 1 5 1 5 24 25 26 27 Faktisk forbruk forventet forbruk ifht normtall Unødig merforbruk Side 21
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 Forbruk i 24 (før arealutvidelsen) var på ca 353 kwh/m², men i 27 (etter arealutvidelsen) var dette på ca 417 kwh/m². I følge normtall kunne vi forventet en økning på ca 3 kwh, men resultatet ble større. Som figuren viser steg forbruket ved helsesenteret kraftig i 25, bl.a. som en følge av økt areal. I 26 sank forbruket noe kanskje som følge av enøktiltak eller at man innkjøringsperioden på nydelen av bygget nå var over. Men i 27 steg forbruket igjen. Som figuren viser burde forbruket (etter normtall) vært rundt ca 1,5 GWh etter arealutvidelsen (blå stolpe i figuren), men den røde stolpen viser at forbruket var høyere. Den grønne stolpen viser merforbruket ved helsesenteret etter arealutvidelsen, og er et resultat av faktisk forbruk i 24/25/26/27 trukket fra forventet forbruk i samme periode (normtall). Den grønne stolpen antyder dermed et unødig merforbruk i perioden på ca 3 GWh, dvs ca 2 millioner kr (ved 7 øre/kwh). Omregnet i klimagassutslipp utgjorde unødig merforbruk i perioden ca 111 tonn CO2- ekvivalenter. Unødig forbruk kan skyldes en kombinasjon av mange faktorer som byggets standard, vedlikehold, drift m.m. I tillegg vil en nærmere gjennomgang av bygningsmassen kanskje føre til at normtallet justeres noe, for å tilpasses evt spesiell drift ved dette sykehjemmet ifht et standard sykehjem. Men differansen er såpass stor at Årsaken til forbruket ved helsesenteret bør klarlegges nærmere. I og med at forbruket også ved øvrig bygningsmasse har økt er det grunn til vurdere gjennomgang av hele bygningsmassen. Som tidligere nevnt vurderer regjeringen å innføre forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med nye i bestående bygg. Fra energioversikten finner vi at oljeforbruket i kommunens bygningsmasse har økt betydelig. I 24 utgjorde oljeforbruket ca 993 913 kwh, og i 27 utgjorde det ca 1 43 922 kwh. Økningen skyldes i stor grad bruk av olje ved helsesenteret, kulturhuset men også ved BOAS. I tabellen under har vi beregnet hvilke klimagassutslipp man fikk fra kommunens eget oljeforbruk i 27. Da det ofte er relativt kurant å bygge om eksisterende oljekjeler til biokjeler eller gasskjeler, har vi beregnet hva tilsvarende energimengde ville gitt av utslipp dersom energikilden var naturgass, biovarme eller varmepumpe (ca 1/3 av forbruket er elektrisitet, nordisk miks). CO2, tonn NOx, kg SO2, kg Partikler, kg Olje 385 358 114 43 Naturgass 287 1 Biokjel (briketter, multisyklon) 586 64 51 Varmepumpe 25 14 6 4 Som vi ser vil utfasing av olje føre til betydelige reduksjoner i utslipp av klimagasser. En biokjel i sentrum vil føre til en betydelig økning i lokale utslipp av svevestøv/partikler i tillegg til NOx og SO2. Side 22
5. Energisystemet i fremtiden Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 Fra OED sin rapport om Energi- og vannressurser i Norge finner vi at det normalt vil være en nær sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levekårene. Energibruken stiger erfaringsmessig med den økonomiske veksten, fordi økt produksjon av varer og tjenester øker behovet for energi. Økt verdiskaping betyr økte inntekter for både privat og offentlig sektor. Inntektsøkningen benyttes delvis til økt forbruk, også av energi. Virkningen av den økonomiske veksten på energibruken vil avhenge av hvilke sektorer i norsk økonomi som vokser. Det er store forskjeller mellom de ulike næringene, både i sammensetningen av energibruken, og i energiintensiteten i produksjonen. Bruken av ulike elektriske apparater har økt betydelig både i husholdningene og i næringslivet siden elektrisitet ble alminnelig tilgjengelig. Synkende priser på produktene kombinert med økt disponibel inntekt, har ført til at slike produkter har blitt lett tilgjengelig for alle. Demografiske forhold som folketallet, befolkningens alderssammensetning, bosettingsmønsteret og antall og størrelsen på husholdninger, har betydning for etterspørselen etter energi. Befolkningsvekst bidrar til vekst i energibruken ved at det bygges flere boliger, skoler og forretningsbygg som skal varmes opp og belyses. Befolkningsvekst fører også til større konsum av varer og tjenester som produseres ved hjelp av energi. Samlet energibruk blir høyere når samme antall personer fordeler seg på mange små husholdninger enn på store. I Norge har utviklingen de senere årene gått i retning av flere husholdninger med færre personer. Energibruken vil også avhenge av energiprisene. Høyere energipriser gir høyere produksjonskostnader i industrien, og bruk av elektrisitet og andre energibærere i husholdningene blir dyrere. Dette bidrar normalt til å begrense forbruket. Energikilder som olje, naturgass og biomasse brukes i Norge vesentlig til å produsere varmeenergi. Energien kan transporteres i rør som fjernvarme eller produseres på stedet. Olje og i noen grad naturgass og bioenergi bidrar i dagens situasjon med verdifull fleksibilitet i det norske energisystemet, og kan lette tilpasningene i tørrår og ved forbrukstopper. Utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra mange ulike energikilder i mange ulike anvendelser. For eksempel benyttes søppel, fyringsolje, biomasse og gass i fjernvarmeanlegg. I industrien brukes tungolje, fyringsolje, naturgass, kull og koks, mens blant annet treforedling bruker mye treavfall og avlut i sin virksomhet. Oljefyring gir utslipp av svoveldioksid (SO 2 ), karbondioksid (CO 2 ), nitrogenoksider (NO x ), samt noe svevestøv/partikler (PM). Forbrenning av biomasse gir utslipp av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), partikler (PM), nitrogenoksider (NO x ), karbonmonoksid (CO) og benzen. 5.1 Nasjonal klimaforpliktelse Olje- og energidepartementets jobber bl.a. for å få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og at det produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. I tillegg jobbes det for å få folk til må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen 21. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser for å redusere utslippene av CO 2, NO x, nm VOC og SO 2. Global klimaforurensning er internasjonalt regulert under FNs Klimakonvensjon. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen medfører at utslippene i gjennomsnitt for årene 28-212 ikke må øke med mer enn 1 prosent i forhold til utslippsnivået i 199. Norge har opprettet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge fra 25 til 27 som oppfølging av Kyoto-protokollen. Side 23
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 Gjennom klimaforliket av 17 januar 28 er forpliktelsene i stortingsmelding 34 (Norges forpliktelser i Kyotoavtalen) ytterligere skjerpet. Noen av hovedpunktene er: Norge skal være karbonnøytralt innen 25. Norge skal frem til 22 kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 3 % av Norges utslipp i 199. Norge skal skjerpe sin Kyotoforpliktelse med 1 prosentpoeng til 9 % under 199 nivå. 2/3 av kuttene skal tas nasjonalt. Bidrag til forskning på fornybar energi skal økes gradvis til å bli likestilt med bidrag til petroleumsforskningen i 21. Den offentlige bilparken skal være klimanøytral innen 22. Det skal satses på kollektivtransport, bevilgningene til investeringer i jernbane økes mens avgiftene på diesel og bensin økes. Det blir krav om energifleksible systemer i offentlige bygg. Det forberedes også forbud mot oljefyring i offentlige bygg og næringsbygg over 5 m² ved erstatning av gamle oljekjeler eller hovedombygging som berører varmeanlegg. Nasjonale utslippsmål Norge har satt seg følgende nasjonale mål for kutt i utslipp av klimagasser: Perioden 28-212: Det gjennomsnittlige utslippet av klimagasser for perioden 28-212 skal være 1 % lavere enn utslippet i 199 År 22: Utslippene av klimagasser i år 22 skal være 3 % lavere enn i 199. 2/3 av utslippsreduksjonen skal skje gjennom nasjonale tiltak, resten tas i form av kvotekjøp År 23: Norge skal være klimanøytralt i år 23. Dette oppnås gjennom ytterligere reduksjoner i nasjonale utslipp samt kvotekjøp for å nøytralisere resterende nasjonale utslipp. 5.2 Lokal klimaforpliktelse Kommunen er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk Oppdal kommune har utarbeidet en energi- og klimaplan. Side 24
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 5.3 Kommunale planer Kommuneplan for Oppdal kommune 23-214. Gjeldende kommuneplan detaljreguleres i 26. For Bjørmoen planlegges grunnerverv og detaljregulering i 26. Industriområdet tilrettelegges kontinuerlig for etablering av næring. Etter opprettelsen av landskapsvernområdet i Sørøstfjella i Oppdal er ca 52 % av kommunens arealer vernet etter Naturvernloven. Kommunen opplyser at man hvert år bygger ca 3-4 boliger, og ca 8 nye hytter. Totalt er det mer enn 2 3 hytter i kommunen, hvorav 1 9 eies av utenbygdsboende. I 25 ble det forhåndsmeldt ca 25 nye strømanlegg, hvorav ca 9 % skyldes nye hytter. I 26 har helsesenteret blitt rehabilitert i tillegg til at kultursenteret ferdigstilles nå i vår. Det er også planer om nytt hotell. Tabellen viser næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent(kilde SSB, folke- og boligtelling 21) % Oppdal Sørkommune Trøndelag Jordbruk, skogbruk og fiske 13,2 5 4,1 Utvinning av råolje og naturgass,4 Industri og bergverksdrift 13,6 12 14,3 Kraft- og vannforsyning 1, Bygge- og anleggsvirksomhet 1,6 7,6 7,3 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 21,4 17,3 18 Transport og kommunikasjon 4,4 6,9 7,3 Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 5,3 12,3 12 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale Hele landet tjenester, undervisning m.m 28,9 38,3 36,3 Uoppgitt 1,3,6,7 Side 25
199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 Antall innbyggere Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 5.4 Befolkningsutvikling i kommunen Fra SSB har vi hentet et estimat for fremskriving av folkemengden. For Oppdal kommune vurderes Middels nasjonal vekst som den mest sannsynlige utviklingen mht. befolkningsvekst fram mot år 22. Ut fra denne vil befolkningsveksten være 428 personer i perioden fra 25 til 22. 74 72 7 68 66 64 62 6 Befolkningshistorikk og utvikling, Oppdal kommune Historikk Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 5.5 Energitransport Elektrisitet Det er p.t. ingen større utvidelsesplaner i distribusjonsnettet. Gass Det er ingen kjente planer om gassutbygging (nett) i kommunen. Fjernvarme TrønderEnergi Varme AS har fått konsesjon (26 mars 21) for trinnvis utbygging, drift og levering av fjernvarme fra en bioenergisentral i Oppdal sentrum. Samlet oppvarmingsbehov på Oppdal er estimert til 8 GWh i byggetrinn 1 og 15,6 GWh når anlegget bygges helt ut. Dimensjonerende effektbehov er 4,4 MW i byggetrinn 1 og 8,2 MW ved full utbygging. Energisentralen vil bli bygget i to byggetrinn. I første byggetrinn vil man installere grunnlast med 2 MW effekt basert på bioenergi, 3 MW effekt basert på gass og 1 MW basert på el. Når man på i et senere byggetrinn finner behovet stort nok vil man komplettere energisentralen med installasjon av ytterligere 2 MW effekt basert på bioenergi og 1 MW effekt basert på gass. Det søkes konsesjon for å bygge et energianlegg med til sammen 4 MW basert på bioenergi, 4 MW basert på gass og 1 MW basert på el. Av anleggets varmebehov vil ca 85 % være dekket basert på bioenergi. Anleggets første byggetrinn er forutsatt bygget med ferdigstillelse til fyringssesongen 29/21. Side 26
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 Det er noe usikkerhet knyttet til når det vil være aktuelt å gå videre med neste byggetrinn. Det forutsettes at anlegget står ferdig utbygd til fyringssesongen 212/213. Figuren under viser konsesjonsgrensene til fjernvarmeanlegget. Ved full utbygging er det beregnet følgende energi- og effektbehov. Side 27
Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 5.6 Energiproduksjon Vannkraft Det foreligger en del skisser/ideer for utbygging av private vannkraftverk (Dørreselva, Gisna, Rise).. Kraftverkene i Orkla (KVO) planlegger å overføre vann fra Langvellavassdraget (Oppdal kommune) til Innerdalen gjennom en tunnel som vil munne ut i Næringa. Vannet føres videre til Innerdalsvatnet gjennom eksisterende overføringstunnel og vil bli tappet gjennom Litjfossen og Brattset kraftverker (Orklavassdraget). Langvella er en avgrening mot sør fra elva Byna som renner forbi Fagerhaug. Søknad med konsekvensutredning er sendt Olje- og Energidepartementet (OED) v/nve som har ansvaret for den videre behandling. Fra regional kraftsystem plan 24 finner vi følgende mulige kraftverksprosjekt: Midlere årsproduksjon Installasjon Status Sannsynlig utbygger Anmerkning [GWh] [MW] Storfallet 13 4,5 Kategori 1, SP TEK Langvella-overf. 21 - Konsesj.søknad KVO Overføring Vurderes for vern Vindkraft Store deler av Oppdal er vernet, kulturlandskap/landskapsvern.. Dette vanskeliggjør storstilt utbygging av vindmøller, men man kan ikke utelate at det kommer opp noen få. Foreløpig er det 1 gårdbruker som ønsker sette opp en vindmølle på ca 225 kw, i grunnkrets 24 (sentrum/bjørkgrenda). Det har vært en del diskusjon om vindkraft i forbindelse med hytteutbygging. Politikerne ønsker en samlet plan for vindmøller i Oppdal. Gass Det er ingen kjente planer om gassutbygging (produksjon) i kommunen. Mikrokraftverk Det regnes som sannsynlig at det kommer noen småkraftverk i de nærmeste årene. For mer informasjon viser vi til kapittel 6. Side 28
1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 GWh Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 5.7 Stasjonært energibruk Figur 42 viser historisk forbruk og resultatet av 1 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 5 % prosentilen viser det scenariet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenariet og den andre halvparten lavere enn dette scenariet. 9 av 1 simuleringene ligger mellom 95 % og 5% prosentilen. 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 95 prosentil 5 prosentil 5 prosentil Historisk forbruk Figur 1: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1 simuleringer Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større industri utbygginger. Som utgangspunkt for årets prognose er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen har de forskjellige brukergruppers energiforbruk i 28 som utgangspunkt. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 13 GWh (ca 8 %), til ca 183 GWh i år 22. Side 29
Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritidsbolig Industri GWh Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 Som nevnt viser prognosen en økning i stasjonært energibruk med ca 13 GWh innen år 22. Fra figur 51, 52 og 53 ser vi at det forventes en økning til forbruk innen husholdninger og tjenesteytende næring. 6 5 4 3 2 1 Endring i forbruk 28-22 Figur 51: Stasjonært energibruk, forventet endring 28-22 28 22 7 % 14 % 7 % 33 % 39 % Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritidsbolig Industri 7 % 15 % 7 % 32 % 39 % Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritidsbolig Industri Figur 52: Fordeling av stasjonært forbruk, 28 Figur 53: Fordeling av stasjonært forbruk, 22 Side 3
Mulige ressurser.. Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 5.7.1 Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 22 Figurene under viser produksjon og forbruk av energi i kommunen i 28, og hva som forventes i 22. I dag brukes det mer energi i kommunen enn det som produseres, og kommunen har på den måten en negativ energibalanse. Dersom ingenting endres vil dette være tilfelle også i 22. Det finnes muligheter for å ta i bruk andre ressurser, og på den måten få en mer positiv energibalanse. Det er f.eks betydelige muligheter for energi fra skog, småkraftverk og biogass. Realisering av enøkpotensialet anses som en selvfølge. For mer om de ulike energiressurser viser vi til kapittel 6. Sum alternative ressurser (ink enøkpotensiale) Produksjon 22 Produksjon 28 Forbruk 22 Forbruk 28 GWh 5 1 15 2 Halm Vindkraft (meldte anlegg) Varmepumpe (avløp) Spillvarme Rivningsavfall Restavfall Biogass Enøkpotensiale Småkraftverk (4 %) Energiuttak skog GWh 5 1 15 2 25 3 35 4 45 5 Figur: Energiforbruk, produksjon og mulige ressurser i Oppdal kommune Side 31
GWh Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 I rapporten Energistatus og prognose 215 Trøndelag finner vi en oversikt over kommunefordelt energiforbruk i forhold til kommunefordelt energiproduksjon. Figur 52 er fra denne rapporten og viser forbruk/produksjon i år 214. De røde kommuner bruker mer energi enn det som produseres i kommunen, mens de som produserer mer energi enn det som brukes har grønn farge. Dermed kan man lett se hvem som er selvforsynt med energi eller ikke. Fra klimaplanen til Sør-Trøndelag fylke finner vi også anslått energiproduksjon og energiforbruk i fylket i år 22, som vist i figur 53. Det er kun tatt med nye kraftprosjekter man vet kommer, som ny vannkraft eller konsesjonsgitte vindkraftverk. Vindkraftverk under planlegging eller hvor melding er sendt NVE er holdt utenfor. Forbruket er prognosert forbruk. Forskjellen mellom forbruk og produksjon i Sør-Trøndelag fylke i år 22 anslås til ca 1936 GWh, dvs at energiforbruket vil være ca 27,3 % høyere enn energiproduksjonen i fylket. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Figur 52: Selvforsynte kommuner i 214 Sør-Trøndelag år 22 777 forventet energiproduksjon 913 prognosert energiforbruk Figur 53: Energitilstand i ST-fylke år 22 Side 32
6. Energiressurser i kommunen Lokal energiutredning Oppdal kommune 21 For at energiutredninger skal være et redskap for kommune og næringsinteresser, vil en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen være viktig. Ved å bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan en redusere bruken av elektrisitet. Ved å etablere energifleksible løsninger, blir man mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Energiutredningen beskriver aktuelle energiressurser- og løsninger for kommunen, og i noen tilfeller utdypes dette i områder med forventet vesentlig vekst i etterspørsel etter stasjonært energi, eller forskyvning til andre energibærere. Målet er ikke å utrede alle aktuelle varmeløsninger, men å foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Det meste av stasjonært energibruk i Oppdal kommune dekkes av elektrisitet. På sikt kan deler av elektrisiteten til varmeformål erstattes av alternative energikilder. Det elektriske distribusjonsnettet må i alle tilfelle utvikles til å forsyne utbyggingsområder i kommunen. Utbygging og forsterking av kraftnettet kan utsettes eller avhjelpes med sluttbrukertiltak som effektstyring, utkobling m.m. eller evt. lokal bygging av småkraftverk, vindkraftverk m.m. 6.1 ENØK Man bør ikke ensidig fokusere på omlegging til nye fornybare energikilder men også på tiltak som gjør at forbruk av energi kan reduseres. Det er viktig ved rehabilitering/nye bygg at man vurderer energibruken tidlig i planleggingsfasen, da både valg av teknologi og utforming/konstruksjon bestemmer byggets energibruk. Med enøktiltak menes endringer i rutiner/atferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. I eksisterende byggmasse er det vanlig å regne med 5-1 % varig energisparing med gjennomføring av enøktiltak. I snitt vil potensialet for innsparing ligge på omkring 15 kwh/m². Ved beregning av det teoretiske enøk-potensial er det mange faktorer som spiller inn, f.eks tiltakstype, bygningens alder, bygningstype, energipriser m.m. Beregninger utført på et nasjonalt plan, Energidata i 1998, viste til et enøkpotensial som svarte til ca 2% av det stasjonære elektrisitetsforbruket i boliger/næringsbygg (eksl. industri). Disse overslagene innbefatter bare investeringstiltak, hvor redusert energibruk gjennom atferdsendring/holdninger/vaner er ikke tatt med. Ut fra dette kan vi anta et teoretisk enøkpotensial i kommunen på ca 34 GWh (2 % av totalt forbruk i år 28). Det har i årenes løp blitt utført en del enøkanalyser i kommunen som har ført til en reduksjon i energiforbruket. Enova oppgir at tiltak gjort i bygningsnettverket i 22 resulterte i en innsparing på ca 8 %. Om vi legger 1 % til grunn vil enøkpotensialet i kommunen være ca 17 GWh. Side 33