Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008. Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR.
Flyttingenes demografiske betydning Viktigste prosess for regional omfordeling av befolkningen Omfordeler befolkningen i fruktbar alder Påvirker aldersstrukturen i befolkningen Medfører regional omfordeling av oppvekststedsmønsteret for barnebefolkningen
Befolkningsendring i prosent 99-00 etter fødselsår. Nasjonalt gjennomsnitt og periferityper 0 0 0-0 -0-0 NORWAY Centre Hinterland Independent municipalities Independent centres -0-50 -60-70 -80-90 -00 905 907 909 9 9 95 97 99 9 9 95 97 99 9 9 95 97 99 9 9 95 97 99 95 95 955 957 959 96 96 965 967 969 97 97 975 977 979 98 98 985 987 989 99 99
Norsk aldersstruktur 00 og for typer periferi. Nordisk gjennomsnitt = 00 80 60 0 0 00 80 NORWAY Centre Hinterland Independent municipalities Independent centres 60 0 0 0 98 year 96 year 9 year 9 year 90 year 88 year 86 year 8 year 8 year 80 year 78 year 76 year 7 year 7 year 70 year 68 year 66 year 6 year 6 year 60 year 58 year 56 year 5 year 5 year 50 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year
Små- og mellomstore byer i flyttesammenheng Små- og mellomstore byer i periferien undergraver sin framtidige tilflytting Små- og mellomstore byer i sentrale strøk har en mer stabil utvikling Framtidig vekst krever mer flytting fra sentrale strøk
Sentrale, polysentriske og perifere strøk Spenn fra en relativ mangel på tilgjengelig økonomisk aktivitet til et vell av arbeidsmuligheter Polysentrisitet kan virke utjevnende I sentrale strøk og polysentriske områder har en tilgang til arbeid mange steder
Flytting og bosetting i livsløpsperspektiv Registeranalyse: Følge årskull fra de er barn til de er etablerte som voksne Følge årskull, gjerne et sett av årskull, fra de var 5 år, til de er omtrent 5 år Resultat av siste par ut de fleste er ferdigutdannet, har vært i første jobb, og kvinnene fått 90% av barna Grunnlag for trekking til motivanalysen
Andel bofaste, tilbakeflyttere og fraflyttede i norske kommuner i gjennomsnitt. Årskull født 966-70 fulgt fra de var 5 til /7 år. MENN KVINNER ALLE Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede 00 9 7 00 9 9 5
Flyttehistoriske hovedtall for Glåmdalsregionen. Årskull født 966-70 fulgt fra de var 5 år til de i 00 var i 5-årsalderen. Pr. 00 gutter i ungdomskullene. MENN Bofaste Kullstørr. (5 år) Tilbake flytt Til kom i reg. Ut av reg. Fra kom. i reg. Utenfra reg. Flyttebalanse int / utenfra Glåmdalsregion en 6 0 6 0/- Kongsvinger 677 8 5 6 0 0 / -6 Eidskog 67 6 8 0 8 + /-6 Sør-Odal 88 5 0 7 8 +/- Nord-Odal 0 5 7 9 8 8 + / - Grue 09 7 6 8 8-8 / -6 Åsnes 5 0 7 0 / -9 Våler 9 5 8 9 7 + / -7
Flyttehistoriske hovedtall for Glåmdalsregionen. Årskull født 966-70 fulgt fra de var 5 år til de i 00 var i 5-årsalderen. Pr. 00 gutter i ungdomskullene. KVINNER Bofaste Kullstørr. (5 år) bake- flytt Inn utenfra Til- Til kom. i reg. Ut av reg. Fra kom. i reg. Flyttebalanse int / utenfra Glåmdalsregion en 06 7 9 0 8 0 / - Kongsvinger 6 8 9 6 +5 / -9 Eidskog 6 8 5 6 - / -8 Sør-Odal 56 7 0 7 6 + / +7 Nord-Odal 98 5 5 6 7 7-8 / -9 Grue 0 0 5 8 - / - Åsnes 7 8 5 0 0 7-5 / - Våler 8 7 0 0 5 9 0 - / -
Kongsvingerregionens tiltrekningskraft på andre typer regioner Menn Kvinner Storbyregioner 6 Små/mellomstore byregioner 8 6 Periferi 6
Andre regioners tiltrekningskraft på befolkningen i Kongsvingerregionen Menn Kvinner Storbyregioner 8 8 Små/mellomstore byregioner 67 60 Periferi 7 9
To typer av spørsmål Situasjonskartlegging: hovedaktivitet, familie, bolig, helse, næringseiendom i slekt/familie nåsituasjon, / 006 for alle situasjon rett før flytting (hvis flyttet i fasen) situasjon rett etter flytting ( ----- ------) Årsaker knyttet til motiver Hva var de viktigste grunnene til at du flyttet til kommunen i sjuårsperioden? er blitt boende i kommunen i sjuårsperioden?
Kjennemerker Individets livsfase Individets ressurser De geografiske områdene
Individets livssyklusfase Alder Sivilstand Husholds-/familiesammensetning
Individets ressurser Inntekt Utdanning Yrke I utvidet forstand også boligforhold og arbeidsforhold
Flyttemotiver: Landsfordeling 97 008 Diff Utdanning 0-6 Arbeid 7 0-7 Familie 7 + Helse + Bolig 9 5 - Sted/miljø 9 + 00 00 0
Hva er et motiv? Et subjektivt fenomen Begrunnelse for egen atferd Egen vilje ønsker, behov og gjøremål Sosial og kulturell påvirkning fra omgivelser Valgmuligheter og samfunnsmessige rammer Mulighetsrommet påvirker tankegangen: Hva blir tatt for gitt? Hva blir tillagt motiverende betydning? Ikke alle har de samme valgmulighetene Noen tar for gitt det andre har som begrunnelser, og omvendt
Utdanning Familie Helse Arbeid Bolig Sted/miljø Motivene er ofte også individressurser
Hvordan henger motivene Arbeid og bolig: sammen? Rammebetingelser, to markeder som bør fungere Sted og miljø: Attraktivitetsfaktorer som gir uttelling som motiver når arbeid og bolig er under kontroll Familie/helse: Individuelle ønsker og behov som kan tilfredsstilles når arbeids- og boligsituasjon er grei, og når man er fornøyd med forholdene knyttet til sted og miljø
Grunner til at arbeidsmotivet trådte sterkere fram i 97 enn i 008 Forskjellig undersøkelsesopplegg: nå livsfase Arbeidet tas i større grad for gitt i 008 pga høykonjunktur og flere valgmuligheter fordi arbeidet i større grad kan tilpasses andre behov og gjøremål (kortere / fleksibel arb.tid) Mer sentralisert bosetting, større del av flyttingene går over korte avstander, spesielt i byområder, og flere kan pendle etter flytting Kvinner la vekt på mannens arbeid før, familiesituasjonene ble i 97 mer tatt for gitt
Og hvorfor blir det flere familiemotiver? Tidligere var familien en fastere ramme ved flytting var det selvsagt at alle i familien ble med Man fant seg i at det oppsto avstander til foreldre og slekt når man flyttet Mer kompliserte familiemønstre fører til at flere aktivt søker å bo nærme barn, foreldre og andre slektninger - Økende tendens til å overvinne avstand
Ingen endring ville betydd dramatisk endrede motiver Flyttelengde korte flyttinger er i større grad bolig- og bomiljøorienterte, lange mer arbeidsorienterte Sentralitetsfordelingen av flyttinger en større andel av alle flyttinger er mellom kommuner på høyeste sentralitetsnivå (storbyregion) enn før Arbeidsmarkedsintegreringen i byregionene i storbyregionene har det blitt flere arbeidsplasser overalt, og pendlingsomfangene har økt mot mindre byer Utviklingen av toinntektshusholdet der familier dermed styrker sin relative posisjon på boligmarkedet, og der det skal skaffes arbeid til to personer, mot ofte bare én tidligere Den sterke økningen i utdanningsnivå for de kohortene som til enhver tid utgjør de yngre aldersgruppene i befolkningen Markedsorienteringen av borettslagsboliger der inntekt dermed får en relativt større påvirkning på boligkonsum, og der boligkarrierer kan gjøres unna på kortere tid for visse grupper, ettersom køordningene forsvant. Køproblemet i pressområder endres. Utviklingen av offentlig sysselsetting i alle kommuner der det dermed har blitt mange sikre jobber, med forholdsvis lik betaling rundt om i hele landet og der mange av disse jobbene krever standardiserte kvalifikasjoner Økt kunnskap om bestemte deler av landet
Bo- og flyttemotiver: Hovedmønstre 97 Flytt Bo Utdanning 0 Arbeid 7 0 9 Familie 7 9 Helse Bolig 9 5 7 Sted/miljø 9 Uspesifikt
Motiver og kjønnsforskjeller (blå flest menn, rød flest kvinner) Flytt Bo Flytt Bo Utdanning 0 0 Arbeid 0 9 9 Familie 7 9 8 5 Helse 0 Bolig 5 7 0 Sted/miljø 0 Uspesifikt
Undersøkelsesopplegget: Styrende dimensjoner Sjuårige livsfaser (7 årskull født med 7 års mellomrom -977,970,96,956,99,9,95 bo og flytting i perioden / 999 til / 006) Om man bor i den kommunen man har vokst opp i, eller ikke Om man har flyttet til kommunen i løpet av inneværende sjuårsfase eller ikke Kjønn
Flyttehistorie, landsnivå: Fem årskull, født 96-67, fulgt fra de var 5 til 0 år Per 00 ungdommer Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede - i partners kom - Ikke i partn kom I egen/partn kom Menn 7 8 5 5 0 70 Kvinner 7 0 5 0 70 m/ familiemotiv 6
regioner etter landsdel og Landsdeler sentralitet Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge Sentralitet Storbyer (6) Omlandsregion til storbyer (7) Små og mellomstore byregioner (7) Periferiregioner ()
Flyttemotiver i ulike livsfaser Alle - 8 år 9-5 år 6- år - 9 år 50-56 år 57-6 år 6-70 år Utdanning 0 0 0 0 Arbeid 0 9 6 6 Familie 7 8 8 9 Helse 8 9 Bolig 5 8 5 8 5 Sted/miljø 8 0 7 9
Motivfordelinger, fire yrkesgrupper. Alle grupper 5 9 Kont Salg 7 9 7 Kont Salg 8 8 Uspesifikt 9 9 0 Sted/miljø 5 6 8 7 6 0 7 5 Bolig 0 Helse 7 0 8 9 7 9 7 Familie 5 9 5 7 0 Arbeid 0 0 Utdanning Vare mm P.tj Hutd Led, akad BO Vare mm P.tj Hutd Led, akad FL
Motivfordelinger, to utdanningsnivå. Alle grupper FL Mid Høy Diff BO Mid Høy Diff Utdanning 6 Arbeid 0 7 5 9 7 6 Familie 7 9 5-9 9 0 Helse - - Bolig 5 7 5-7 7 7 0 Sted/miljø 0-9 - Uspesifikt 8 -
Motivfordelinger, familiebakgrunn. Alle grupper 9 6 Fam m b. 7 6 8 Fam m b. 9 Uspesifikt 9 0 8 6 Sted/miljø 5 7 5 5 Bolig Helse 7 8 9 6 6 7 Familie 6 7 7 9 6 0 Arbeid 0 6 7 Utdanning Ensl fors. Par u b. Enpers BO Ensl fors. Par u b. Enpers FL
Flyttemotiver, fylkesoversikt 8 Akershus 6 Hed / Opp 0 7 5 Agder 0 6 7 Busk / Tele 5 9 7 Sogn / Møre 7 0 0 6 Trøndelag 5 6 Øst/Vestfold 9 6 Hordaland 8 9 6 Rogaland Oslo 0 8 N-Norge 5 7 0 Landet STED/M BOLIG HELSE FAM ARB UTD
Flyttemotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet: Flytt Bo Utdanning Arbeid Familie 5 Helse Bolig 8 Sted/miljø 8 00
Flyttemotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet: Flytt Bo Utdanning Lav: Arbeid Lav: 0 Familie Høy: 5 7 Helse Bolig Lav: 8 5 Sted/miljø Høy: 8 00
Hvorfor så få arbeidsbegrunnelser? Fire mulige hovedårsaker: God tilgang på arbeid, mange valgmuligheter God mulighet for pendling Muligheter for å kunne ta med seg jobben Mange som ikke er avhengig av arbeid (?) Ved høykonjunktur og stor valgfrihet Bo- og arbeidsplass bestemmes ut fra andre forhold når man kan velge, arbeid tas for gitt
Ulike typer av flyttere begrunner sine valg forskjellig: Tilbakeflyttere til oppvekstkommune arbeid i større grad motiv (9%) sier ikke sted/miljø mye utover normalen (%) Flyttere mellom kommunene i regionene enormt familiefokus (7%) arbeidsmotivene nærmest fraværende (6%) boligmotiver går litt på bekostning av sted/miljø Flyttere fra andre deler av landet sterk vektlegging av sted/miljø (%) litt mer helse i bildet (6%) familie ikke mye sterkere vektlagt enn vanlig (9%) arbeid som for innflytterne i gjennomsnitt (5%)
Flytte- og bomotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet Flytt Bo Utdanning Arbeid 0 9 Familie 5 7 7 9 Helse Bolig 8 9 5 7 Sted/miljø 8 Uspesifikt 0
Flytte- og bomotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet Flytt Bo Utdanning Arbeid 0 9 Familie 5 7 7 9 Helse Bolig 8 9 5 7 Sted/miljø 8 Uspesifikt 0
Sentraliserende og desentraliserende flyttestrømmer, periferi vs SM-byer 0 0 0 9 9 Netto 0 8 6 0 SBO Perif 8 6 5 6 Perif SMby 9 7 Netto Netto 6 0 Utd Sted/miljø Bolig Helse Familie Arbeid Motiv 8 5 6 6 7 5 5 8 0 7 0 SMby Perif SBO SMby SMby SBO Perif SBO Desentraliserende Sentraliserende SBO: Storby og omland
Strømmer mellom kommuner med samme sentralitet, SM-byområder Mellom kommuner med lik sentralitet Motiv Total Omland Storby by Periferi SM- Alle SM Utdanning Arbeid 0 6 8 0 Familie 7 Helse 5 Bolig 5 8 9 Sted/miljø 0
Strømmer mellom kommuner med samme sentralitet, storby-storby og oml-oml Mellom kommuner med lik sentralitet Motiv Total Omland Storby by Periferi SM- Omland Storby Utdanning 0 0 Arbeid 0 8 0 6 8 9 Familie 7 9 6 Helse 5 Bolig 5 5 5 8 7 9 Sted/miljø 6 0 5
Hvor mange sier seg ikke fornøyd med bostedet etter flytting? På landsbasis: I distriktsregioner generelt: Innlandet (unntatt Mjøsbyer): 5 prosent prosent prosent Hvem er disse: spesielt: menn i 0-årene, og kvinner i 0-årene Hvordan henger det sammen med flyttemotivene? Er det feil å kalle det misnøye, kanskje er det bare plan om videreflytting?
Andel ikke fornøyd etter flyttemotiv (prosent) Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø ALLE Distrikt Landet 8 8 5 Innlandet
Andel ikke fornøyd etter flyttemotiv (prosent) Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø ALLE Distrikt Landet 8 8 5 Innlandet 0 7 7 8 6 8
Andel ikke fornøyd etter flyttemotiv (prosent) Distrikt Landet Innlandet Utdanning 8 0 5 Arbeid 8 7 Familie 7 6 Helse 8 5 Bolig 6 9 Sted/miljø 8 8 ALLE 5
Andel flyttere som sier seg ikke fornøyd med bostedet, etter flyttemotiv om type flyttestrøm Sentraliserende Desentraliserende Landet Motiv Perif SBO SMby SBO SBO Perif SBO SMby Utd 8 0 9 8 Arbeid 8 5 6 8 Familie 8 9 Helse 0 0 8 Bolig 9 0 Sted/miljø 8 9 6 ALLE 6 8 8 5 5 SBO: Storby og omland
Hvilke stedsmotiver snakker vi om? Tilgang på varer, tjenester, aktiviteter Gode kommunikasjoner, korte avstander Fysiske forhold ved nærmiljøet lite trafikk, lys/luft/utsikt, lite støy/forurensing, klima Sosiale forhold ved nærmiljøet kontakt med nabo/venner, lite kriminalitet, takhøyde Stedstilhørighet, stedsidentitet eiendom, erfaringer/opplevelser, foretrekker denne type natur og omgivelser, følelsesmessig tilhørighet
Andel begrunnelser for å bo og flytte til etter stedsmotiv (prosent) Tilgang Avstand Fysisk miljø Sosialt miljø Tilknytning - eiendom, erfaring/opplev - liker stedet - tilknytning fylke, landsdel Innland Landet 5 5 6 70 8 5 89 75 8 5 75 69 86 67 9 8
Oppsummering Få arbeidsmotiver, mange motiver knyttet til familie og sted/miljø. Jo mer vellykket politikk, desto færre arbeidsmotiver mer sted/miljø Steds- og miljømotivene sterkest konsentrert mot fysisk miljø og tilhørighet i Innlandet Hver fjerde sier seg lite fornøyd : Er det uttrykk for plan om videreflytting? Mulig å påvirke dem? Rekruttering: Vil andre/flere innflyttere ha andre motiver? Tema: tilbakeflyttere vs. nyinnflyttere.