Forord. Guri Mette Vestby Forskningssjef. NIBR, november Kommentarutgave

Transkript

1 1 Forord Dette notatet er utarbeidet for Nordland fylkeskommune. Innholdet ble første gang presentert i et innlegg for fylkeskommunen i Bodø 16. juni Notatet utdyper resultatene og gir noen flere kommentarer, samtidig som det presiserer og forklarer begrepene knyttet til hvordan analysene av flytting over livsløpet kan legges opp. Kapitlene behandler flytting, flyttemotiver og demografiske bølger. Bakerst har vi lagt et kort oppsummeringskapittel. Det har tidligere vært publisert tall for årskullene født på og 1960-tallet. I dette notatet er det presentert resultater for flytting gjennom aldersfasen år for årskullene født for Nordland. Dette er de siste kullene som hadde nådd 40- årstrinnet før Oppdateringene er gjort som en del av et større prosjekt ved Norsk institutt for by og regionforskning. I dette prosjektet utgjør analyse av bostedsvalg og flytting kun en av flere deler. Det som her er presentert av bo- og flyttemotiver for Nordland, er hentet fra den landsdekkende «Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008». Denne er presentert i rapporten «Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? (NIBR-rapport 2012:22). Presentasjonen av den kommende yngrebølgen og den kommende eldrebølgen hører ikke direkte med til analysene av flytting, men er tatt med for aktualitetens skyld. NIBR, november 2015 Guri Mette Vestby Forskningssjef

2 2 Innhold Forord... 1 Tabelloversikt Flytting gjennom livsløpet Innledning Flytting gjennom livsfasen år. Nordland Noen resultater fra Bo- og flyttemotivundersøkelsen Om undersøkelsen Hovedresultater generelt Resultatene for Nordland fylke Demografiske bølger Yngrebølgen på landsbasis Yngrebølgen i Nordland Eldrebølgen i Nordland Flyttebalanser i etableringsfasene sett i sammenheng med demografiske bølger Sammenheng mellom flyttebalanser og bølger Forrige tiårsperiode sto landet foran en bølgedal Flyttebalansene i Nordland gjennom de utvalgte aldersfasene i to perioder Noen regneeksempler til illustrasjon Avslutningskommentar Avslutning og oppsummering... 21

3 Tabelloversikt 3 Tabell 1.1 Flytting gjennom aldersfasen år. Tre kommunekategorier i Nordland. Årskull Pr åringer Tabell 1.2 Flytting gjennom aldersfasen år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født Pr åringer. Menn... 6 Tabell 1.3 Flytting gjennom aldersfasen år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født Pr åringer. Kvinner... 6 Tabell 1.4 Flytting gjennom aldersfasen år. Alle kommuner i Nordland. Årskull født Pr åringer. Begge kjønn Tabell 1.5 Til- og videreflyttere etter om de er innenlandske eller innvandrere. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født Pr åringer. Menn... 9 Tabell 1.6 Til- og videreflyttere etter om de er innenlandske eller innvandrere. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født Pr åringer. Kvinner... 9 Tabell 1.7 Viktigste avsenderkommuner til bykommunene. Kohort Antall menn Tabell 1.8 Viktigste avsenderkommuner til bykommunene. Kohort Antall kvinner Tabell 2.1 Tilflyttingsmotiver til kommuner etter sentralitet Tabell 2.2 Bomotiver i kommunene etter sentralitet Tabell 2.3 Flyttemotiver for tilflytting til kommuner i Nordland. Prosent Tabell 2.4 Bomotiver i kommunene i Nordland. Prosent Tabell 3.1 Yngrebølgen i Nordland. Tre kommunekategorier. Antall personer år Tabell 3.2 Eldrebølgen i Nordland. Tre kommunekategorier. Antall personer år Tabell 4.1 Flyttebalanse for kommunegrupper i Nordland Kommentarutgave

4 4 1 Flytting gjennom livsløpet 1.1 Innledning Flytting kan sies å være et livsfasefenomen, ettersom flyttebeslutningene oftest følger av ulike gjøremål gjennom livet. Mange må flytte for å ta utdanning, etablere seg i jobb, etablere familie, småbarnsfase etc. De fleste flyttinger skjer i fasene fra man er 15 til man er 40 år. Av de som flytter er det noen som flytter bare en gang, mens andre flytter en hel rekke ganger. Det betyr at mange innflyttere til en kommune bare blir en kort tid og så flytter videre. Kvinner begynner tidligere å flytte enn menn, men gjør seg også fortere ferdig med flyttingene. Dette er en forskjell som over tid har begynt å utligne seg. De siste års utvikling har også vært at både kvinner og menn har brukt mer tid på å etablere seg på arbeids- og boligmarkedet. Flere tar utdanning, og stadig flere kvinner prioriterer oppstart av yrkeskarriere før de får barn. Forskyvninger i fødselsmønsteret etter mors alder reflekterer dette. Det har medført at hoveddelen av flytteprosessene i løpet av de siste 20 årene strekker seg omtrent fem år lenger ut i livsløpet (fra cirka 35 til cirka 40 år). I tillegg har mye av den flyttingen som tidligere fant sted i tenårene nå blitt flyttet opp i 20-årene. Dette skyldes at stadig flere har tatt videregående skole i oppvekstkommunen. Når vi tar utgangspunkt i alle som var 15 år i en kommune, vil vi på senere stadier i livet kunne gruppere dem etter om de har vært Bofaste; aldri meldt flytting ut av kommunen de bodde i som 15 åring Tilbakeflytter; meldt flytting ut av, og tilbake til, oppvekstkommunen Fraflytter; flyttet ut av kommunen og ikke kommet tilbake Vi ser bort fra de få som dør i alder mellom år, og grupperer alle i ungdomskullet i en kommune i en disse gruppene ved 40 årsalder. Ved 40-årsalder har vi i tillegg opplysninger om hvem som har flyttet til kommunen, samt at vi kan se på hvem som har vært innom kommunene i løpet av perioden, og flyttet ut igjen. De som flytter inn utenfra, vil altså på senere tidspunkter enten fortsatt være boende (kalt tilflyttere), eller ha flyttet videre (videreflyttere). 1.2 Flytting gjennom livsfasen år. Nordland Under har vi satt fire tabeller som viser flytting gjennom aldersfasen fra år for fem årskull, født , etter ulike kommunegrupper i Nordland. Disse ble i registeranalysen fulgt gjennom aldersfasen år. Tabell 1.1 viser oversikt over

5 bofaste, tilbakeflyttere, fraflyttere, tilflyttere og videreflyttere i en tredeling, for hhv Bodø, 9 andre bykommuner, og øvrige kommuner. De 9 bykommunene utenom Bodø er Narvik, Brønnøy, Alstahaug, Vefsn, Rana, Fauske, Vestvågøy, Vågan og Sortland. I tillegg vises flyttebalansen for de ulike kommunekategoriene. Tilsvarende vises i Tabell 1.2 og Tabell 1.3 oversikt etter kjønn for de ti by- og senterkommunene i Nordland, mens Tabell 1.4 viser oversikt over alle kommunene i Nordland. I den sistnevnte tabellen er det ikke splittet etter kjønn på grunn av at de minste kommunene er for små til at dette er hensiktsmessig Tabell 1.1 Flytting gjennom aldersfasen år. Tre kommunekategorier i Nordland. Årskull Pr åringer. 5 Vokste opp i kommunene Ny-innflyttere Alle Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttere Tilflyttere Videreflyttere Flyttebalanse Menn Bodø Senter Øvrige Kvinner Bodø Senter Øvrige Totalt Bodø Senter Øvrige Summen av bofaste, tilbakeflyttere og fraflyttere for de som vokste opp i kommunene summerer seg til 100. Differansen mellom tilflytterne som har blitt boende og de fraflyttende, gir flyttebalansen. Dette gir uttrykk for hvordan kullene bygger seg opp, eller tappes ned, over livsløpet. Dette er et presist mål på i hvilken grad folketallet opprettholdes eller ikke i en region. Summen av tilflytterne og videreflytterne gir et anslag på hvor mange som har meldt flytting inn, i forhold til hvor mange som vokste opp i kommunene. Av byene i Nordland er det bare Bodø som har en betydelig langsiktig flyttegevinst i den unge voksenbefolkningen. For de andre bykommunene samlet sett er det en flyttelekkasje på prosent, mens distriktskommunene i Nordland samlet sett har mistet en av tre sett i forhold til antall barn som vokste opp i disse kommunene. Når vi ser mer detaljert på de enkelte bykommunene separat går det fram av de etterfølgende tabellene at bykommunene Brønnøy og Sortland omtrent holder balanse gjennom aldersfasen år begge kjønn sett under ett. Kommentarutgave

6 6 Tabell 1.2 Flytting gjennom aldersfasen år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født Pr åringer. Menn Vokste opp i kommunen Ny-innflyttere Alle Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttere Tilflyttere Videreflyttere Flyttebalanse Bodø Narvik Brønnøy Alstahaug Vefsn Rana Fauske Vestvågøy Vågan Sortland Øvrige Tabell 1.3 Flytting gjennom aldersfasen år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født Pr åringer. Kvinner Vokste opp i kommunen Ny-innflyttere Alle Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttere Tilflyttere Videreflyttere Flyttebalanse Bodø Narvik Brønnøy Alstahaug Vefsn Rana Fauske Vestvågøy Vågan Sortland Øvrige Når vi går inn på kommunevise tall for alle kommunene i Nordland, jf. tabell 1.4, så ser vi at det bare to er kommuner i tillegg til Bodø som ikke har flyttetap, det er Nesna og Værøy. Fra tabell 1.4 ser vi også at bofastheten er høyest (over 40 prosent) i så ulike kommuner som Røst, Værøy, Rana og Bodø. Kommunene med lavest bofasthet (under 15 prosent) er Hamarøy, Vevelstad, Sørfold, Lødingen og Træna. På landsplan er hver femte-sjette person tilbakeflytter i oppvekstkommunene sine. Svært mange av kommunene i Nordland har tilbakeflytting på dette nivået. Fem kommuner har tilbakeflytting under 10 prosent. Det er Leirfjord, Moskenes, Flakstad, Rødøy og Bindal. Fire kommuner har mer enn 20 prosent tilbakeflyttere, det gjelder Vega, Træna, Leirfjord og Sortland. Årsakene er antakelig forskjellige.

7 Størst fraflytting finner vi for Vevelstad, Hamarøy og Flakstad, minst tre av fire har flyttet fra disse kommunene. Lavest fraflytting har Rana, Bodø, Røst og Værøy. Omtrent 40 prosent har flyttet fra disse kommunene. Høyest tilflytting målt i forhold til kullstørrelsene på ungdomstrinnet har Nesna og Bodø. De skiller seg klart ut. Desidert lavest tilflytting har Beiarn. Dette gir denne kommunen fylkets høyeste flyttelekkasje, med Bindal som den neste. Disse to kommunene har tapt mer enn halvparten av befolkningsgrunnlaget i disse kullene. Nesna har fylkets desidert høyeste videreflytting. Det synes å skylde høyskolens relativt store betydning i en liten kommune. Mange studenter melder flytting. Når vi går inn i underliggende tall, viser de at det særlig er kvinnene som driver opp videreflyttingstallene for Nesna. Træna har også mye videreflytting. I disse to kommunene er det flere innom i løpet av fasen enn det vokser opp barn der. Vega har fylkets lavest videreflytting og er den eneste i kommunen i Nordland som beholder flere innflyttere enn de sender videre. 7 Kommentarutgave

8 8 Tabell 1.4 Flytting gjennom aldersfasen år. Alle kommuner i Nordland. Årskull født Pr åringer. Begge kjønn. Vokste opp i kommunen Ny-innflyttere Alle Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttere Tilflyttere Videreflyttere Flyttebalanse Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes

9 9 Tabell 1.5 og 1.6 viser fordelingene mellom innenlandsk tilflytting og innvandring. Tallene er målt i forhold til åringer i bykommunene før flytting. Dette er analogt med hvordan tall for til- og videreflytting er vist i tabellene foran (jf. kolonnen med alle er hentet derfra). Tabell 1.5 Til- og videreflyttere etter om de er innenlandske eller innvandrere. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født Pr åringer. Menn Tilflyttere Videreflyttere Tabell 1.6 Til- og videreflyttere etter om de er innenlandske eller innvandrere. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født Pr åringer. Kvinner Tilflyttere Videreflyttere Alle Innenlandske Innvandrere Alle Innenlandske Innvandrere Bodø Narvik Brønnøy Alstahaug Vefsn Rana Fauske Vestvågøy Vågan Sortland Alle Innenlandske Innvandrere Alle Innenlandske Innvandrere Bodø Narvik Brønnøy Alstahaug Vefsn Rana Fauske Vestvågøy Vågan Sortland Ut fra disse tabellene kan leseren studere ulike tema. Det første man kan se på er i hvilken grad de ulike byene beholder innenlandske innflyttere til forskjell fra de utenlandske. Er det forskjeller i dette mellom kjønn i ulike byer? Eksempel på spørsmål knyttet til videreflyttingene spesielt: I hvilken grad skyldes spesielt høy videreflytting at det har vært mange innvandrere innom (jf. for menn i Alstahaug)? Hvilke av byene beholder flest innenlandske innflyttere og hvilke beholder flest innvandrere? Hvordan varierer forholdet mellom innenlandsk tilflytting og innvandring byene i mellom? Svaret på det høye gjennomtrekket av Kommentarutgave

10 10 utlendinger blant menn i Alstahaug må søkes lokalt. Vi tror det har noe med oljenæringen å gjøre. I de to tabellene under gir vi opplysninger om hvilke kommuner byene i Nordland har fått flest innflyttere fra i de alderskullene vi har fulgt. Kolonnen «i alt» viser antall personer som har flyttet til kommunen fra andre kommuner i Norge, og tallene bak kommunenavnene under «antall tilflyttere fra» viser antall personer som kommer fra akkurat denne kommunen. Tabellene illustrerer at mange av tilflytterne til byene som rekrutteres fra omlandskommunene. Tabell 1.7 Viktigste avsenderkommuner til bykommunene. Kohort Antall menn. Til I alt Antall tilflyttere fra Bodø 720 Fauske 40 Meløy 34 Saltdal 32 Narvik 136 Evenes 24 Harstad 13 Tromsø 7 Brønnøy 95 Sømna 11 Vevelstad 8 Bindal 7 Alstahaug 60 Herøy 11 Dønna 6 Leirfjord 5 Vefsn 94 Hemnes 9 Hattfjelldal 8 Grane 8 Rana 152 Lurøy 14 Hemnes 11 Nesna 10 Fauske 108 Sørfold 27 Bodø 15 Saltdal, Oslo 5 Vestvågøy 86 Flakstad 15 Vågan 9 Oslo, Moskenes 6 Vågan 91 Bodø 11 Vestvågøy 10 Hadsel 7 Sortland 151 Øksnes 23 Hadsel 22 Andøy 18 Tabell 1.8 Viktigste avsenderkommuner til bykommunene. Kohort Antall kvinner. Til I alt Antall tilflyttere fra Bodø 756 Fauske 58 Steigen 41 Meløy 37 Narvik 159 Evenes 18 Tromsø 8 Harstad, Vestvågøy 7 Brønnøy 127 Sømna 18 Vega 9 Alstahaug 8 Alstahaug 89 Herøy 13 Leirfjord 13 Dønna 7 Vefsn 130 Grane 12 Leirfjord 10 Hattfjelldal, Brønnøy 9 Rana 215 Hemnes 33 Lurøy 23 Nesna 13 Fauske 107 Sørfold 25 Bodø 16 Saltdal 8 Vestvågøy 110 Vågan 17 Rana 10 Flakstad 8 Vågan 96 Vestvågøy 11 Hadsel 11 Narvik 7 Sortland 139 Øksnes 26 Hadsel 22 Bø 11

11 2 Noen resultater fra Bo- og flyttemotivundersøkelsen Om undersøkelsen Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008 er en landsdekkende intervjuundersøkelse, med resultater publisert i rapporten «Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?» (NIBRrapport 2012:22). I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvorfor man i løpet av en sjuårsfase hadde flyttet, eller hvorfor man ikke hadde gjort det, dvs blitt boende. Vi opererer med sju faser som dekker aldersspennet år. På denne måten fikk vi laget et skille mellom flyttemotiver og bomotiver knyttet til samme livsfase. NIBR og SSB laget undersøkelsesopplegget i fellesskap. Det var seks hovedmotiver å velge mellom, med mulighet til å kombinere maksimum tre. Innenfor en valgt kombinasjon kunne motivene rangeres eller likestilles. De seks hovedmotivene er arbeid, bolig, sted/miljø, familie, helse og utdanning. De fire første motivene utgjorde over 90 prosent av alle flyttebegrunnelsene. Det samme gjelder også for bomotivene, når vi ser bort fra at 11 prosent ikke kunne gi en eksakt begrunnelse for hvorfor de ikke hadde flyttet. For noen hadde spørsmål om flytting aldri vært aktuelt. Innenfor hvert av de seks motivene fikk respondentene oppfølgingsspørsmål. Det var fem sett med underspørsmål knyttet til sted og miljø: tilgjengelighet til varer, tjenester og goder; avstander og kommunikasjoner; fysisk nærmiljø; sosialt nærmiljø og stedstilhørighet. Til de andre hovedmotivene sier det deg mer selv hva underspørsmålene besto i. Vi viser for øvrig til rapporten. 2.2 Hovedresultater generelt Vedlagt ligger det to tabeller, en for flyttemotiv og en for bomotiv. Begge viser fordelinger av motivkombinasjoner for landet og for fire typer av kommuner etter sentralitet. Vi ser følgende mønster for de fire hovedmotivene ved flytting etter sentralitet. Arbeid gjør seg sterkest gjeldende som flyttemotiv til storbyene, og dernest i distriktene, altså i de mest sentraliserende og desentraliserende strømmene. Boligmotivene gjør seg svært sterkt gjeldende i storbyomlandene, hvor pendlingsmulighetene er størst. Ved flytting innenfor et arbeidsmarked får boligvalget stor betydning. Familiemotivene er klart sterkere utenfor enn i storbyregionene, og sterkere utenfor enn på Østlandet. Steds- og miljømotivene er jevnere geografisk fordelt, bortsett fra at de er svakere betont som flyttemotiv til storbyene og som bomotiv i distriktene. I begge tilfelle kan det skyldes at sterk urban eller rural stedstilhørighet tas for gitt. Kommentarutgave

12 12 Arbeid er et viktigere motiv for å bli boende i distriktene enn i de andre regiontypene. Som for flytting er bolig viktigst i storbyomlandet. Sted og miljø slår alt i alt mindre ut i distriktene enn i byområder. Det skyldes at situasjon med hensyn til kommunikasjoner og tilgjengelighet i stor grad tas for gitt for de som bor utenfor sentrale strøk. Tabell 2.1 Tilflyttingsmotiver til kommuner etter sentralitet Tabell 2.2 Bomotiver i kommunene etter sentralitet REGIONTYPE etter sentralitet I alt Arbeid Bolig Sted/ miljø Familie Helse Utdanning Landet Storbyene Storbyomland Små/mellom-by Distrikt REGIONTYPE I alt Arbeid Bolig Sted/ Familining Helse Utdan- Annet etter sentralitet Miljø Landet Storbyene Storbyomland Små/mellom-by Distrikt Resultatene for Nordland fylke Nordland har ingen av sine kommuner i en storbyregion. Alle kommunene i fylket er enten i en liten eller mellomstor byregion, eller en distriktskommune. Følgende tabell viser fordelingene for flytte- og bomotivene for Nordland og hvordan disse avviker fra landsfordelingene. Tabell 2.3 Flyttemotiver for tilflytting til kommuner i Nordland. Prosent. Flyttemotiver. Tilflytting I alt Arbeid Bolig Sted/ miljø Familie Helse Utdanning Landet Nordland Avvik

13 Tabell 2.4 Bomotiver i kommunene i Nordland. Prosent. I alt Arbeid Bolig Sted/ Miljø Familie Helse Utdanning Annet Landet Nordland Avvik Motiver knyttet til arbeid og familie har tradisjonelt vært de mest utbredte. I Nordland er begrunnelsene både for å flytte og for å bli boende dermed noe mer tradisjonelle enn begrunnelsene på landsbasis. Utslagene er større for flyttemotiv enn for bomotivene. Dette gjelder imidlertid for alle typer variasjoner mellom regioner, aldersfaser og flyttetyper. Tar vi hensyn til dette, er avvikene for både bo- og flyttemotivene mer av samme størrelsesorden. Som flyttemotiv er arbeid alene om å være sterkest overrepresentert og bolig er sterkest underrepresentert. Arbeid er også klarest overrepresentert som bomotiv, mens det er faktorer knyttet til sted/miljø som er mest underrepresentert. Generelt kan dette henge sammen med at det er mye næringseiendom i Nordland. Motivet for å bli boende når man har næringseiendom blir i langt større grad knyttet til næringen og arbeidet enn til stedet og stedsbundetheten. Stedsattraktiviteter blir i stor grad tatt for gitt eller betraktet som ramme for næringsvirksomheten. Ved flytting til områder utenfor storbyene kan den tilsvarende forskjellen i vektlegging mellom betydning av arbeid og sted ofte gå motsatt vei, dvs at stedstilknytningen i større grad oppgis som begrunnelse for å ha blitt boende. Kommentarutgave

14 14 3 Demografiske bølger 3.1 Yngrebølgen på landsbasis Det har lenge vært kjent at vi står foran en kraftig eldrebølge i Norge. Denne gjør seg sterkest gjeldende fra 2020 og utover. Mindre kjent er at vi på landsbasis også står foran en ganske kraftig yngrebølge. Ved inngangen til 2015 var det i Norge 25 prosent flere unge i alder år enn det var ti år før. Bølger i befolkningen initieres i utgangspunktet av svingninger i fødselstallet. Denne type bølger blir gjerne kalt Sundtske bølger, etter Eilert Sundt som på 1800-tallet observerte at tallet på ekteskapsinngåelser gikk i bølger skapt av størrelsene på fødselskullene en generasjon tidligere (Sundt 1863). Dagens yngrebølge skriver seg fra at det ble født prosent flere barn i Norge i de ti årene enn i de ti årene før. Senere har denne bølgen bygget seg opp til 25 prosent på grunn av at flere barn og unge i disse årskullene har innvandret til landet enn fra årskullene født ti år før. Figur 3.1 Yngrebølgen. Norge.

15 Dagens yngrebølge er altså en kombinasjon av økte fødselstall og økt innvandring av barn og ungdom. På figuren viser den blå kurven størrelsen på bølgene på landsnivå på nedre del av aldersskalaen (den vannrette aksen) ved utgangen av 2014, den røde hvordan bølgene sto i 2004, da årskullene var ti år yngre. Figuren illustrerer også hvordan økt arbeidsinnvandring har forandret bølgene i løpet av siste tiår. Vi ser yngrebølgen har løftet seg noe fra de for ti år siden var barn (rød bølge) til de nå er blitt unge voksne (blå kurve). For ti år siden var landet inne i en bølgedal for den aldersgruppen som nå har kraftig bølge (rød kurve). Den økte arbeidsinnvandringen siste tiår har nesten eliminert («fylt igjen») denne bølgedalen, innen de er blitt ti år eldre (blå kurve). Det er bevegelsene for dagens yngrebølge over denne delen av aldersskalaen framover det nå knytter seg mye interesse til. 3.2 Yngrebølgen i Nordland Yngrebølgen er svært skjevt regionalt fordelt. Mens de fleste av de store byene har 40 prosent flere i denne aldersgruppen, er det mer enn 100 kommuner som ikke har noen yngrebølge i det hele tatt. Slike skjevheter representerer et potensial for endringer i flyttemønsteret innenlands. Når det er flere enn før som skal inn i etableringsfasen, oppstår det en vekst i gruppen som kan omfordeles gjennom flytting. Siden denne veksten er skjevt fordelt i utgangspunktet (før flyttingene i tiårsperioden begynner) kan det oppstå vridninger i flyttemønsteret i perioden. Dette kan også føre til endringer i det regionale nedslaget av arbeidsinnvandringen til landet i årene som kommer. Tabellen under viser folketallet i alder år i ved inngangen til 2005 og Yngrebølgen er størrelsen på ungdomsgruppen i 2015 i forhold til i 2005, vist i prosent i høyre kolonne. Det er oppgitt tall for landet som helhet, Nordland fylke, Bodø, Nordlands ni senterkommuner i gjennomsnitt, og Nordlands ytterlige 34 landkommuner i gjennomsnitt. Tabell 3.1 Yngrebølgen i Nordland. Tre kommunekategorier. Antall personer år. Antall personer 2005 Antall personer 2015 Yngrebølge (%) Landet Bodø Ni senterkommuner landkommuner Nordland fylke Denne aldersgruppen vil i 2025 være i alder år, og dermed da utgjøre den sentrale delen av de ferdigetablerte i befolkningen. Med en yngrebølge på 14 prosent ligger Nordland dårligere an til å få vekst i utgangspunktet (før flyttingene eventuelt endrer det) enn landsbefolkningen. Det er fire andre fylker med lavere yngrebølge enn Nordland. Men som sagt, situasjonen kan endres gjennom endringer i flyttemønsteret gjennom de tilhørende aldersfasene på 20- og spesielt 30-årstrinnene fram til Andre deler av landet kan også avgi deler av sin yngrebølge til Nordland. Internt i fylket kan Kommentarutgave

16 16 det også skje vridninger. Bodø har yngrebølge på samme nivå som landsbefolkningen og de ni regionsentrene på et nivå litt høyere enn fylket. De 34 andre kommunene har i gjennomsnitt kun en liten yngrebølge. Disse skjevhetene kan representere en kime til et litt mer desentralisert flyttemønster enn fylket har hatt. Hvordan flyttebalansene for de tre nivåene var i foregående tiår kommer vi tilbake til. De ni senterkommunene, fordelt på åtte regioner, er etter aldersgruppens størrelsesorden i 2015 Rana, Narvik, Vågan/Vestvågøy, Vefsn, Sortland, Fauske, Brønnøy og Alstahaug. Sentrene i to av de åtte regionene, Rana og Sortland, har yngrebølger på litt over 20 prosent. Tre av dem, Narvik, Alstahaug og Brønnøy, ligger så vidt over gjennomsnittet på 16 prosent. Vefsn og de to kommunene i Lofoten har yngrebølger nær 12 prosent, mens Fauske er nede på nivå litt under gjennomsnittet for landkommunene. Disse regionforskjellene representerer spenninger som kan bidra til å endre flyttemønsteret internt i fylket. Innenfor hver region, spesielt i Vesterålen, vil de tilsvarende forskjellene mellom senter og omland kunne bidra til å utløse vridninger i flyttemønsteret i etableringsfasen. Det er ikke utenkelig at flyttemønsteret blir noe mindre sentraliserende. Eksistensen av slike potensielle endringer, gjennom at det er mulig å fordele eller omfordele vekst gjennom flytting, er ikke i seg selv nok til at endringene kommer. Yngrebølgen representerer for noen kommuner eller regioner en mulighet for tilvekst, spesielt hvis bølgen i andre kommuner er større enn de selv har behov for eller klarer å utnytte. Hvis for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø, som alle har yngrebølge på omkring 40 prosent har noen å «avse», vil det kunne være noe å hente for kommuner eller regioner som har behov som de klarer å markedsføre. For første gang på lenge vil ikke «Flytt-hit»-kampanjer måtte utkonkurrere andre for å lykkes, i og med at det nå er vekst til fordeling kommuner og regioner i mellom. 3.3 Eldrebølgen i Nordland Det er 11 årskull som i hovedsak utgjør eldrebølgen i landet. Disse er født i perioden Ved inngangen til 2015 var disse kullene i alder år, og 49 prosent større enn samme aldersgruppe ti år før. Denne gruppen vil i 2025 være i alder år, og bølgen vil antakelig ha hevet seg og passert 50 prosent, fordi dødeligheten for disse årskullene forventes å bli noe mindre (fra de er i 60-årene til de er i 70-årene) enn den for de foregående årskullene har vært. I likhet med yngrebølgen er også eldrebølgen regionalt skjevt fordelt. Kommuner med en gammel befolkning i dag får gjennomgående mindre eldrebølger enn kommuner med ung befolkning i dag. Årsaken er enkel, og følger av det som ligger i sakens natur, nemlig at den eldste befolkningen i dag på landsbasis er mindre enn den etterfølgende. Kommuner med høyere innslag av de eldre enn av de som er yngre over 60 år, får dermed lavere vekst i tallet på eldre framover enn kommuner som har høyere innslag av de yngre. Dette gir seg utslag i at Nordland, som i dag har en nokså gammel befolkning i mange kommuner, og også i fylket totalt, får lavere eldrebølge enn på landsbasis (tabell 3.2). Nordland fylke ligger med uendret dødelighet an til å få 40 prosent flere i alder år i 2025, mot 49 prosent på landsbasis. Bodø har i motsetning til de

17 fleste andre kommuner færre eldre enn i landsbefolkningen i dag, og ligger med sine 51 prosent flere i gruppen an til en å få en litt høyere eldrebølge enn landet. De ni regionale sentrene i Nordland har i gjennomsnitt eldrebølger på høyde med fylkesgjennomsnittet, mens de 34 landkommunene alt i alt får klart lavere eldrebølger. Gjennomsnittet er 33 prosent, altså betydelig lavere enn eldrebølgen både på lands- og fylkesnivå. Tabell 3.2 Eldrebølgen i Nordland. Tre kommunekategorier. Antall personer år. Antall personer 2005 Antall personer 2015 Eldrebølge (%) Landet Bodø Ni senterkommuner landkommuner Nordland fylke Det er imidlertid store variasjoner kommunene i mellom. Blant de ni senterkommunene har tre Brønnøy, Fauske og Vågan/Vestvågøy - like store eldrebølger som Bodø, mens en kommune, Sortland, ligger an til å få hele 67 prosent flere eldre i denne aldersgruppen kommende tiår. Dette er på nivå med omlandskommunene til Oslo, som får landets aller høyeste eldrebølger. Tre andre senterkommuner - Vefsn, Rana og Narvik har mindre eldrebølger, på nivå med gjennomsnittet for landkommunene omtrent. Dette er gamle industrikommuner med ganske mange eldre i befolkningen i dag. Kommentarutgave

18 18 4 Flyttebalanser i etableringsfasene sett i sammenheng med demografiske bølger En svært stor del av all flytting skjer i den unge voksenbefolkningen. Viktigst for bosettingen er de flyttingene som gjøres i etableringsfasene. Målet for disse flyttingene er gjerne steder hvor man blir boende lenger eller mer permanent enn de flyttingene man gjør når man er helt ung. Flyttebalanse er et begrep som er beslektet med nettoflytting. Men mens nettoflytting gjerne brukes som årlige differanser mellom inn- og utflytting summert over alder, måler flyttebalansene vekst og fall i kullstørrelser som følge av flytting gjennom utvalgte aldersfaser. Flyttebalanse er altså et begrep knyttet til flytting over livsløpet for utvalgte årskull. 4.1 Sammenheng mellom flyttebalanser og bølger Når vi konsentrerer oss om flytting over en tiårsperiode, fanger vi opp det aller meste av betydningen for bosettingsmønsteret hvis vi ser på de årskullene som ved starten av perioden er i alder år, altså nettopp den gruppen som i 2015 utgjør yngrebølgen. I løpet av det kommende tiåret vil denne tiårsgruppen gjennomleve aldersfasene år, år, år, også videre opp til og med fasen år. Når gruppen i 2025 er blitt år, er det alt vesentligste av etableringsflyttingene i denne perioden gjennomført. Hvis flyttebalansene for denne tiårsgruppen for en kommune eller region i sum gir det samme prosentvise resultat som for en like stor gruppe født ti år før, fulgt gjennom de samme aldersfasene i foregående tiårsperiode, beholdes størrelsen på yngrebølgen når ti året er omme (bare med den forskjell at gruppen er blitt ti år eldre). Slik sett kan størrelsen på yngrebølgene tolkes som regionale utsikter. Uendrete flyttebalanser er altså forutsetningen for at utsiktene realiseres. Bedrete flyttebalanser løfter bølgen, dårlige balanser senker bølgen. 4.2 Forrige tiårsperiode sto landet foran en bølgedal Den samme forutsetningen gjelder når årskullene er mindre enn de foregående og utgjør en bølgedal. Dette var situasjonen for denne aldersgruppen ti år før (2005). Da var det 14 prosent færre i alder år enn det hadde vært i Den økte arbeidsinnvandringen til landet i perioden «fylte» imidlertid denne bølgedalen helt igjen, og tiårsgruppen var i 2015, når den var kommet i alder år, 2 prosent større enn det tiårsgruppen foran var i 2005.

19 Utsiktstolkningen: Vi må altså ha en like stor nettoinnvandring i kommende tiår som vi hadde i det foregående for at størrelsen på yngrebølgen, som på landsnivå er 25 prosent, skal bevares innen gruppen kommer i alder år i Det kan holde hardt. Kombinasjonen av økt konkurranse om de mange i yngrebølgen og svakere konjunkturer som følge av svikt i oljenæringen kan gjøre dette vanskelig. Forutsetningen er altså lite realistisk. 4.3 Flyttebalansene i Nordland gjennom de utvalgte aldersfasene i to perioder Tabellen nedenfor viser flyttebalansene gjennom de ti aldersfasene fra og med år til og med år i periodene og Tabellen inneholder både tall for landet, for Nordland fylke, for Bodø, for de ni regionsentrene samlet og for de 34 landkommunene i fylket samlet. Flyttegevinstene for landet og for Bodø, og flyttetapene for de øvrige angis i prosent. Tabell 4.1 Flyttebalanse for kommunegrupper i Nordland Folketall år Folketall år Flyttebalanser i fasene Landet ,0 24,5 Bodø ,3 15,4 9 sentre ,8-3,1 34 komm ,8-15,8 Nordland ,5-3,3 Tabellen viser at alle de tre regionale nivåene i Nordland fikk betraktelig bedre flyttebalanser i siste periode enn i første. En stor del av årsaken skyldes den økte arbeidsinnvandringen til landet. Denne økningen må som sagt sees i sammenheng med at landets ungdomsgruppe da var nede i en bølgedal. Blant de ni senterkommunene er det en viss variasjon. I siste periode fluktuerer denne nesten helt på samme måte som variasjonene i størrelsen på yngrebølgen. Rana og Sortland hadde i gjennomsnitt 2 prosent vekst. Sentrene som ligger nær gjennomsnittet for alle ni hadde også yngrebølger nær gjennomsnittet. Det er kun to regionsentre med litt avvikende mønstre. Vefsn har klart svakere flyttebalanse enn yngrebølge, mens det for Lofoten-kommunene er omvendt - flyttebalanse ligger litt høyere enn gjennomsnittet for sentrene. Fauske skiller seg mest negativt ut på begge indikatorene. 4.4 Noen regneeksempler til illustrasjon For å illustrere sammenhengen mellom flyttebalanser og bølger nærmere: En økning fra 5 prosent vekst til 24,5 prosent vekst er svært mye, men den må altså sees i sammenheng med bølgedalen den unge gruppen i 2005 var nede i, personer i 2005 mot ti år før. Det er en forskjell på 14 prosent. Da perioden var gått hadde den økte innvandringen ført til at det var blitt personer i alder år i 2015, mot i Da var det altså blitt 2 prosent flere. Bølgedalen var 19 Kommentarutgave

20 20 blitt borte. Den økte innvandringen siste tiår har på landsnivå faktisk eliminert effekten av synkende fødselstall på og 80-tallet. På regionalt nivå henger det imidlertid igjen store bølgedaler. Det gjelder også i Nordland. Nordland fikk omtrent to tredeler av den tilveksten som økt innvandring ga på landsnivå (12,2 prosentpoeng i bedring, mot 19,5 for landet). Bodø fikk mer enn doblet sin vekst, mens kommunene på de to andre nivåene fikk bedret sine flyttelekkasjer omtrent like mye. Bedringen i flyttebalanser har «fylt igjen» deler av de bølgedalene Nordland hadde i sin aldersstruktur i For fylket som helhet var bølgedalen da på 23, nå er den for de samme kullene 12 prosent, altså halvert. Bodø lå i 2005 på 10 prosent, bedringen i flytteresultat har ført til at kun 3 prosent av bølgedalen står igjen i De ni sentrene hadde samme bølgedal og samme utvikling som fylket, fra 22 prosent i 2005 står 12 prosent igjen av bølgedalen i De 34 landkommunene hadde i gjennomsnitt en bølgedal på hele 31 prosent i Når kullene i 2015 er blitt år, står 20 prosent av bølgedalen fortsatt der. 4.5 Avslutningskommentar Dagens kraftige yngrebølge har som sagt avløst en ganske stor bølgedal. Dette omslaget representerer en kraftig endring i rammebetingelsene for flytting, og for den regionale befolkningsutviklingen i årene som kommer. Fylker, kommuner og regioner har vært vant til å være i en konkurransesituasjon, hvor endringer i flyttemønsteret førte til at noen måtte tape. Nå er det for første gang på lenge (35-40 år) blitt vekst å fordele gjennom flytting i den unge voksengenerasjonen. Mens den økte arbeidsinnvandringen var svært kjærkommen for landet i forrige periode, vil en fortsatt innvandring på samme nivå møte sterkere konkurranse fra den innenlandske befolkningen i neste periode. De kommunene som mangler yngrebølge vil imidlertid fortsatt kunne nyttiggjøre seg høy arbeidsinnvandring. Både det regionale nedslaget av innvandring og det innenlandske flyttemønsteret kan av disse grunner komme i endring. De endrete rammene på landsnivå peker generelt mot et mer desentraliserende mønster for arbeidsinnvandringen til landet.

21 5 Avslutning og oppsummering 21 Flytting i livsløpsperspektiv Når man følger flyttingene for et eller flere årskull fra 15-årsalderen av, kan man på senere stadier i livet identifisere dem i tre grupper. Noen har aldri meldt flytting ut av kommunen, andre kan ha flyttet ut og kommet tilbake, eller man kan ha flyttet ut og ikke kommet tilbake. Vi kaller de tre gruppene bofaste, tilbakeflyttere og fraflyttede. Dette gjelder de som vokste opp i en kommune eller region. I løpet av den fasen vi observerer dette kommer det også innflyttere utenfra. De vil på ulike stadier enten fortsatt være boende eller ha flyttet videre. Ved siden av de tre gruppene nevnt over har vi to grupper til, nemlig tilflyttere og videreflyttere. Forskjellen mellom tilflytting og fraflytting i løpet av en litt lang livsfase, her har vi sett på fasen år, sier noe om i hvilken grad kommunene har opprettholdt folketallet for de årskullene vi ser på. Vi har her sett på kullene født I Nordland er det kun Bodø som langsiktig bygger kullstørrelsene opp på grunn av flytting. Gjennom fasen år har Bodø fått 24 prosent tilvekst gjennom prosessen fra barn til voksen. Ellers er det bare to andre kommuner som ikke har flyttetap, det er Nesna og Værøy. Brønnøy og Sortland har nær balanse. Bo- og flyttemotiver Arbeid er svært viktig både som flyttemotiv og som bomotiv i fylket. Også hensyn til familie blir brukt litt hyppigere enn på landsbasis som begrunnelse for bostedsvalg. De som flytter til en kommune i Nordland, har i svært liten grad oppgitt bolig som begrunnelse. Heller ikke sted og miljø blir vektlagt like mye som på landsplan. Disse to hovedmotivene er også underrepresentert som motiv for å bli boende, men da med størst avvik fra landsbefolkningen for sted og miljø. Arbeid er en nødvendig men ikke tilstrekkelig faktor for å skape motivasjon. Innenfor et arbeidsmarked betyr andre faktorer mer, og her er ofte spørsmålet om bolig det mest grunnleggende. Flere arbeidsmotiver og færre boligmotiver enn på landsbasis henger nok sammen med at fylket har mange avgrensede arbeidsmarkeder og færre pendlingsområder enn i landet ellers. Yngrebølgen Mens det på landsbasis er 25 prosent flere i alder år i 2015 enn det var i 2005, har Nordland kun 14 prosent flere i aldersgruppen. Yngrebølgen er altså bare litt over det halve i fylket enn i landet. De regionale forskjellene i Nordland er store. Bodø har yngrebølge like stor som på landsplan, 26 prosent. Fylkets ni senterkommuner har bølger som i gjennomsnitt Kommentarutgave

22 22 ligger litt over fylkesgjennomsnittet, 16 prosent. Nordlands 34 landkommuner har kun en vekst blant de yngre på 5 prosent i gjennomsnitt. Disse regionale forskjellene representerer en spenning for endret omfordeling gjennom flytting. Disse spenningene er store også på landsplan. Byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har yngrebølger på nær 40 prosent. Drøyt hundre kommuner har ingen yngrebølge i det hele tatt. Flyttebalanser i yngrebølgens fase Dagens yngre skal gjennom etableringsfasen sin i kommende tiår. Endrete flyttebalanser gjennom disse fasene fra foregående tiår vil endre størrelsene på yngrebølgene. Fylket som helhet hadde et flyttetap på 3 prosent gjennom disse fasene fra 2005 til Bodø hadde imidlertid hele 15 prosent i flyttegevinst, mens de ni senterkommunene samlet hadde et flyttetap på 3 prosent og de 34 landkommunene samlet et flyttetap på 15 prosent. En gjentakelse av disse flyttebalansene kommende tiår bevarer yngrebølgene regionalt, innen gruppen i 2025 er år.

23 Kommentarutgave

24 24