Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Tirsdag 19.08.2008 Kl 18:00 i Herredstyresalen, Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.
SAKSLISTE: Saksnr 12/2008 Godkjenning av protokoll 13/2008 Kommuneplanen - langsiktig arealstrategi 2009-2040
12/2008 Godkjenning av protokoll
Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. 13 Saksmappe nr: 2008/926 Arkiv: 141 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/2008 Kommuneplanutvalg 19.08.2008 Kommuneplanen - langsiktig arealstrategi 2009-2040 Rådmannens forslag til vedtak: Langsiktig arealstrategi for Lier, datert 4/7-08 vedtas. Grønne Lier er Liers visjon og legges til grunn for Liers langsiktige arealstrategi. 1. Det skal ikke bygges i marka, i de grønne dalsidene, på dyrket mark eller annet viktig kulturlandskap. 2. Strandsonen skal gjøres tilgjengelig og attraktiv. 3. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og utslipp til luft og vann. 4. Liers vekstområder er Lierbyen, Lierstranda og Gullaug. 5. I tillegg til vekstområdene legges det til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, Tranby og i Sylling. Rådmannens saksutredning: Sammendrag Langsiktig arealstrategi skal danne grunnlag for en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk i Lier og vil bli lagt til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ny boligutbygging utover det som ligger i gjeldende kommuneplan legges til Lierstranda og Lierbyen. Videre utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Lierbyen, Lierstranda, Gullaug og området Vitbank Kjellstad. Det legges til rette for en balansert utvikling i lokalsentrene Lierskogen, Tranby og Sylling. Marka, dyrket mark eller annet viktig kulturlandskap omdisponeres ikke. Det legges ikke ut ytterligere utbyggingsområder i de grønne dalsidene. Innspill til arealbruksendringer i kommuneplanens arealdel som ikke er i tråd med langsiktig arealstrategi avvises og konsekvensutredes ikke. Vedlegg: Langsiktig arealstrategi for Lier, datert 4/7-08 Bakgrunn og konsekvenser av langsiktig arealstrategi (vedlegg til langsiktig arealstrategi)
Utredning: Langsiktig arealstrategi skal styre utviklingen Arbeidet med revisjon av kommuneplanen er beskrevet i planprogrammet som ble vedtatt av kommunestyret 4/9-2007. Foruten langsiktig arealstrategi består kommuneplanen av arealdelen, samfunnsdelen og tjenestedelen. Som en del av kommuneplanprosessen skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse, energi- og klimaplan og det skal settes fokus på utviklingen av Lierstranda. Langsiktig arealstrategi 2009-2040 fastsetter framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk i Lier. Med den langsiktige arealstrategien ønsker vi å styre utviklingen i Lier i ønsket retning. Vi skal styre bruken av arealene slik at riktig formål kommer til riktig lokalisering. Vi skal styre mot en arealøkonomisk utvikling. Vi skal vite konsekvensene av ønsket utvikling. Vi skal ivareta miljø og bærekraftig utvikling. Gjennom en langsiktig arealstrategi gir kommunen tydelige signaler om hovedretning for utviklingen og hva slags næring, boliger, områder og steder som skal utvikles. Det fastlegges prinsipper og pekes ut aktuelle områder for framtidig utvikling. Hvordan områdene skal bygges ut vurderes i andre planer. Neste nivå er kommuneplanens arealdel som er juridisk bindende for arealbruken. Først her konkretiseres forhold som for eksempel boligtall, plassering av skoletomt og veitilknytning. Langsiktig arealstrategi tar høyde for ulike vekstalternativer. Medvirkning Det har blitt holdt folkemøter i ungdomsskolekretsene som har gitt innspill til langsiktig arealstrategi. Det ble opprettet arbeidsgrupper i Sylling og Oddevall som har gitt egne innspill. Det har vært holdt møte med Lier næringsråd og en gruppe næringslivsledere som representerer næringslivet i Lier. Det er sendt inn eget innspill fra Lier næringsråd. To fra hvert elevråd og lærer fra hver skole i grunnskolen Lier er invitert til medvirkningsseminar. Det har blitt holdt møte med Drammen kommune. Som bakgrunn for diskusjonene i medvirkningsperioden har det blitt utredet og drøftet to alternative utbyggingsstrategier: A: Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan C: Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus Lierstranda Tranby/Lierskogen Sylling
Medvirkningen har vist at det er et gjennomgående ønske å bevare grønne Lier og sette det som et hovedmål for framtiden. Det er først og fremst grønne Lier som gjør kommunen attraktiv og som er grunnlaget for vekst både i befolkningsutvikling og næringsutvikling. For å ivareta kvalitetene i grønne Lier er det ønskelig å begrense veksten nord for Lierbyen. Framtidig utbygging må styres slik at de grønne kvalitetene ikke svekkes. Langsiktig arealstrategi Hvordan vi ønsker Lier for framtiden er uttrykt i visjon grønne Lier. Grønne Lier er et verdivalg som viderefører det som er vår identitet. Med bakgrunn i visjonen Grønne Lier må det fastlegges retning og omfang av utbyggingen for bolig og næring på lang sikt. Viktige føringer: bevare dyrket mark og annet viktig kulturlandskap bevare marka, Lierelva, strandsonen og andre viktige naturområder bevare de grønne dalsidene og unngå dominerende bebyggelse samordnet areal og transportplanlegging er nødvendig for å legge til rette for redusert energibruk og reduserte klimautslipp Lier er under et sterkt press for utvikling av boliger og næringsområder. Lier ønsker fortsatt vekst og vil styre veksten til områder der den er i samsvar med våre mål og retningslinjer. Liers framtidige vekstområder: Lierbyen Lierstranda Gullaug I tillegg ønskes det utvikling i følgende lokalsentra: Lierskogen Tranby Sylling For øvrig er det ønskelig å opprettholde levende lokalsamfunn knyttet til skolekretsene. Bruk av den langsiktige arealstrategien i det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel Langsiktig arealstrategi legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Det betyr at langsiktig arealstrategi vil danne grunnlaget ved søk etter utbyggingsarealer og at langsiktig arealstrategi vil bli lagt til grunn ved vurdering av private innspill til arealbruksendringer. Når kommuneplanens arealdel legges ut til offentlig ettersyn skal alle arealbruksendringer være konsekvensutredet. Innspill til arealbruksendringer som ikke er i tråd med langsiktig arealstrategi tas ikke med i forslaget som legges ut til offentlig ettersyn og konsekvensutredes ikke.
Framdrift kommuneplanarbeidet / aktivitetsoversikt Langsiktig arealstrategi vedtak i August 2008 kommuneplanutvalget Kommuneplanens arealdel medvirkning i grunnskolekretsene Rådmannen utarbeider utkast til kommuneplanens arealdel Rdåmannens utkast til arealdel behandles i Desember 2008 kommuneplanutvalget Forhåndshøring arealdelen Januar 2009 Rådmannen utarbeider høringsutkast til Juni 2009 kommuneplanen 1. gangsbehandling av kommuneplanen Offentlig ettersyn av kommuneplanen Juni september 2009 Rådmannen utarbeider forslag til endelig kommuneplan Sluttbehandling av kommuneplanen Desember 2009 Rådmannens vurdering Som bakgrunn for diskusjonene i med virkningsperioden ble det utredet og drøftet to alternative utbyggingsstrategier: A: Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan C: Konsentrert vekst i de største sentrene; Lierbyen/Lier sykehus Lierstranda Tranby/Lierskogen Sylling. Utredningen av disse alternativene anses nyttige, og dannet et godt grunnlag for medvirkningsperioden. Innspill og diskusjon i medvirkningsperioden har dannet grunnlaget for det framlagte forslag. Rådmannen har kommet til at løsningen ikke ligger i å vedta enten skolekretsstrategien eller senterstrategien, men i å formulere en arealstrategi som går mer direkte på de konkrete verdier vi har og de prioriteringer vi gjør i Lier. Lier er under et sterkt press for utvikling av boliger og næringsområder. Diskusjonene i medvirkningsperioden viste at det er et gjennomgående ønske å bevare grønne Lier og sette det som et hovedmål for framtiden. Det er først og fremst grønne Lier som gjør kommunen attraktiv og som er grunnlaget for vekst både i befolkningsutvikling og næringsutvikling. Begrensning av veksten ble fortsatt ansett å være avgjørende for bevaring av grønne Liers kvaliteter. Samtidig har Lier uttrykte mål om utvikling av Lierbyen, Lierstranda og Gullaug. Å styre veksten til disse områdene samsvarer med mål og retningslinjer på en rekke områder. Disse målene tilsier at dette blir våre framtidige vekstområder. Miljøkvaliteten skal styrkes og er både en premiss og mål i utviklingen av Lier. Rådmannen har vektlagt hva vi vil bevare og hvilke områder vi vil utvikle. Dette vil legge rammene for den videre vekstraten.
Bakgrunn, og konsekvenser av langsiktig arealstrategi. VEDLEGG TIL LANGSIKTIG AREALSTRATEGI Innhold 1 Bakgrunn 9 1.1 Vekst og befolkningsøkning... 9 1.2 Boligutviklingen... 10 1.3 Utvikling i næringslivet... 10 1.4 Pendling... 11 1.5 Behovet for næringsarealer... 12 1.6 Fortettingspotensial for næring... 12 1.7 Utvikling av transportsystemet... 13 2 Konsekvenser 13 2.1 Dekning av boligbehov ved forskjellige vekstrater... 13 2.2 Befolkningsutvikling i vekstområdene... 14 Lierstranda... 14 Gullaug... 15 Lierbyen... 16 2.3 Befolkningsutvikling rundt lokalsentra... 18 Sylling...18 Lierskogen... 19 Tranby...20 2.4 Befolkningsutvikling i øvrige lokalsamfunn... 22 2.5 Konsekvenser for trafikkutvikling... 25 2.6 Konsekvenser for landbruk, landskap, natur og miljø... 26 2.7 Mulighet for lokalsamfunnsutvikling... 26 2.8 Utvikling av tjenestetilbudet... 26 Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling 4/7-2008
1 Bakgrunn 1.1 Vekst og befolkningsøkning På bare 25 år har Liers befolkning økt med ca 25 %, fra 17 847 innbyggere ved utgangen av 1982 til ca 22 700 ved utgangen av 2007. Gjeldende kommuneplan forutsetter en vekst på 0,7 %, men gjennomsnittligveksten i perioden 2003 2007 var 0,81 %. I 2006 var veksten 1,75 % og i 2007 1,99 % som er nær det samme som i Drammen og Røyken. En vekst på 1,5 % årlig vil gi rundt 37000 innbyggere i år 2040. Den sterke veksten i Oslo-regionen ser ut til å fortsette. Dette forsterkes gjennom en ung befolkning som får mange barn. Selv uten netto innflytting øker folketallet i Lier med rundt 0,4 % årlig pga høye fødselsoverskudd. Mange unge med røtter i Lier ønsker også å kunne bosette seg i kommunen. Det er vanskelig for en attraktiv bostedskommune som Lier å stå mot en slik utvikling. Vi har beregnet tre alternative vekstrater for Lier. Disse er egenvekst 0,4 %, lav vekst 0,7 % middels vekst 1 % og høy vekst 1,5 %. Resultatet av de forskjellige vekstratene: vekst/årstall 0,4 % 0,7 % 1,0 % 1,5 % 2007 22700 22700 22700 22700 2010 22973 23180 23388 23737 2015 23437 24003 24581 25571 2020 23909 24855 25835 27548 2025 24391 25737 27153 29677 2030 24883 26650 28538 31970 2035 25385 27596 29993 34441 2040 25896 28576 31523 37103 Befolkningsutvikling og boligbehov 2007 2020 2040 0,4 % vekst Folketall 22700 23909 25896 Boligbehov 2,4 p/bolig 9458 9962 10790 Behov for nye boliger 0 848 1676 Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa 0 0 0 0,7 % vekst Folketall 22700 24855 28576 Boligbehov 2,4 p/bolig 9458 10356 11907 Behov for nye boliger 0 1242 2793 Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa 0 0 400 1,0 % vekst Folketall 22700 25835 31523 Boligbehov 2,4 p/bolig 9458 10764 13135 Behov for nye boliger 0 1650 4021 Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa 0 0 1000
1,5 % vekst Folketall 22700 27548 37103 Boligbehov 2,4 p/bolig 9458 11478 15459 Behov for nye boliger 0 2364 6345 Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa 0 200 2150 Uutnyttet potensiale for boligbygging i de forskjellige skolekretsene: Høvik 441 Hegg 293 Egge 320 Oddevall 150 Sylling 148 Nordal 56 Hallingstad 0 Heia 210 Gullaug 425 Hennummarka 60 Ved en vekstrate på 0,4 % er det ikke nødvendig med nye utbyggingsområder fram til 2040. Ved en vekstrate på 0,7 % vil det behøves nye arealer til omkring 500 boliger. Ved en vekstrate på 1,0 % vil det behøves nye arealer til omkring 1700 boliger. Ved en vekstrate på 1,5 % vil det behøves nye arealer til omkring 4000 boliger. 1.2 Boligutviklingen Lier har høy andel eneboliger og høy andel store boliger. Et av målene i gjeldende kommuneplan er å legge til rette for et variert boligtilbud i kommunen, og i kommuneplanperioden er det blitt bygd en stor andel leiligheter. Likevel ser vi av statistikken under at andelen eneboliger er høy. I Lier er dessuten andelen boliger over 200 m2 så høy som 28 % mot under 15 % i Buskerud og landet i gjennomsnitt. Et viktig spørsmål å besvare blir Hva slags befolkning er det vi ønsker å tiltrekke oss når vi legger ut nye boligområder? Og deretter Hva slags boligfelt må vi da legge ut? Både beliggenhet og boligtype kan gi betydelige utslag på dette. Svarene kan være viktige i forhold til valgt strategi. 1.3 Utvikling i næringslivet For tiden er det høy etableringstakt i Drammensregionen. Den største utfordringen vil være å utvikle eksisterende næringsarealer slik at det legges til rette for fortsatt ekspansjon i næringslivet. De 1700da som i dag er regulert til næring i Lier har et stort unyttet potensial. Det kan bli aktuelt å omregulere områder for å få høyere utnyttelsesgrad, blant annet Lierstranda. Det er stor kjøpekraft i Osloområdet og et hvert kryss på E18 er av interesse for store varehus. Mange slike kan gi enda mer trafikk og klimautslipp. På en 20 minutters biltur
når man både Sandvika, Slependen, Asker, Liertoppen, Lierstranda og Drammen. Det er en utfordring for regionen å styre utviklingen slik at vi ikke videreutvikler E-18 som handlegate, men får utviklingen i varehandelen i by- og kommunesentra. Befolkningen i Lier var i 2007 på 22700 personer. Ved 2006 var det i alt 11686 yrkesaktive bosatt i Lier kommune. Det er 54 % av totalbefolkningen. Næringslivet i Lier sysselsatte i alt 11032 personer i 2006, som tilsvarer 94.4 % egendekning av arbeidsplasser. Lier kommune er attraktiv for næringslivsetablering. Kommunen har en sentral plassering i forhold i Osloregionen og Drammensregionen med gode kommunikasjonsmuligheter spesielt langs E-18. Lier har vært attraktiv for bedrifter som har hatt problemer med å finne plass til etablering eller ekspansjon i mer sentrale områder. Nærheten til et stort arbeidsmarked, kommunens grønne kvaliteter, nærheten til urbane tilbud og relativt lave boligpriser gjør Lier til en meget attraktiv bostedskommune. Dette er også viktige faktorer for å gjøre kommunen attraktiv for næringslivet. Næringslivet i Lier er i stadig utvikling og strukturen på næringslivet vil endre seg i kommuneplanperioden. Kontor, handel eller lignende vil sannsynligvis øke og plasskrevende lager og produksjon avta. 1.4 Pendling Av Liers 11686 yrkesaktive arbeider 4366 i egen kommune, mens 7320 pendler ut av kommunen. Samtidig pendler 6666 inn til Lier. Fra Lier pendler 3982 østover retning Oslo mens 2754 pendler vestover mot Drammen. Av de som pendler inn i Lier kommer 1030 østfra og 4565 vestfra. Den største innpendlingen er innen industri og bergverk der 554 arbeidstakere (33 %) og innen varehandel der 328 arbeidstakere (12 %) av de sysselsatte i Lier pendler inn i kommunen. Det er også betydelig innpendling til bygg og anlegg, transport og kommunikasjon. Den største utpendlingen er innenfor tjenesteytende næringer, offentlig administrasjon og forvaltning der 1719 arbeidstakere (29 %) pendler ut av kommunen. Det bør settes økt fokus på å redusere behovet for arbeidsreiser ut av kommunen slik at målsettingen ikke bare vil være at vi skal ha en høy arbeidsplassdekning, men også at vi skal ha en høy arbeidsplassdekning for arbeidstakere som bor i Lier. Dette er et sentralt miljømål for å redusere transportbehovet og det er også et sentralt mål for befolkningens livskvalitet. Svært forenklet kan vi si at vi trenger flere arbeidsplasser innenfor tjenesteytende næringer og færre innenfor industri, bygg og anlegg, transport og varehandel. Samtidig er det viktig å sørge for at bedrifter i Lier med god lokal tilknytning, god inntjening og en profil som for øvrig passer godt til Liers karakter og visjon får muligheten til å utvikle seg videre her. Det er ønskelig med høyere utnyttelse i de næringsområdene vi allerede har. Det må legges til rette for fortetting og fornying.
1.5 Behovet for næringsarealer I gjeldende kommuneplan er det satt av ca. 1700 daa til næringsarealer. Næringsarealene fordeler seg slik: Lierskogen ca.40 da. Liertoppen ca.260 da. Tranby ca.290 da. Lierstranda ca. 500 da. Vitbank ca. 420 da. Kjellstad ca. 150 da. Sylling ca 35 da. Reistad ca. 20 da. Forutsatt samme arbeidsplassdekning samme profil på næringslivet samme profil på Liers arbeidstakere samme profil på yrkesaktivitet samme utnyttelse av næringsområdene samme profil på utpendling og innpendling ville Lier hatt følgende behov for næringsarealer: Befolkningsvekst 2020 2040 0,4 % 1822 daa 1973 daa 0,7 % 1894 daa 2178 daa 1,0 % 1969 daa 2402 daa 1,5 % 2099 daa 2827 daa Det er imidlertid klart at flere av disse forutsetningene vil endre seg og gjøre det vanskeligere å beregne Liers behov for næringsarealer i fremtiden. Av de større næringsarealene som er satt av i gjeldende kommuneplan er det ca. 500daa som ikke er bygget ut. Det er 63daa i Hølaløkka på Liertoppen og 425daa på Gullaug (av arealene på Gullaug er ca 225 daa avsatt til sykehustomt og ca 190 daa til næring). Det forutsettes at det i perioden fram til 2040 vil utvikles store næringsarealer på Lierstranda. Denne utviklingen vil gi mange nye arbeidsplasser. Lierskogen pukkverk vil etter driftsplanen avvikles en gang i perioden 2027 2037 og frigjøre et industriområde på ca. 200daa. Utover dette vil det ikke kunne utvikles større, nye næringsområder uten at de vil komme i konflikt med markagrensen eller dyrket mark. For å få en videre arbeidsplassutvikling må eksisterende næringsområder få en høyere utnyttelse. 1.6 Fortettingspotensial for næring Mange av våre næringsområder har et betydelig fortettingspotensial, spesielt hvis næringseiendommer med store lager og produksjonsarealer, og næringseiendommer hvor en stor del av tomta brukes til utvendig lagring og parkering, fornyes med kontor eller forretningslokaler der kanskje en del av parkeringen er flyttet inn i bygningen.
Også i forhold dagens reguleringsplanstatus er det et betydelig fortettingspotensial. På Liers næringsområder er det i dag bygget 257 000 m2 grunnflate (BYA). Hvis områdene utnyttes fullt ut kan det bygges 544 000 m2 grunnflate i tillegg. Det tilsier at arealet kan tredobles. Hvis antall etasjer også økes blir potensialet enda større. Men det er ikke realistisk å utnytte dette potensialet fullt ut. På de fleste næringstomter utnyttes både bygninger og utearealer fullt ut av de bedriftene som er lokalisert der i dag. En økning av utnyttelsen og av antall arbeidsplasser er sjelden mulig før dagens bruk opphører og ny bruk etableres. Dette er en endring som vil måtte foregå i et meget langt tidsperspektiv. Krav til utvendige arealer som parkering, parkarealer og buffersoner kan også gjøre det praktisk vanskelig å utnytte tomtene fullt ut. 1.7 Utvikling av transportsystemet Transportsystemet inn mot Oslo og særlig kapasiteten på E18 vil være en viktig faktor for arealutviklingen i Lier i framtiden, men også kapasiteten retning Drammen vil være viktig. Dette gir store utfordringer for Lier. Statlige og fylkeskommunale myndigheter har hovedansvar for å tilrettelegge det nasjonale transportstamnettet og et transportsystem som betjener boliger og næringsliv i regionen. Men transportsystem og arealutvikling må samordnes, og her har kommunen en viktig rolle med å styre arealbruken slik at den bygger opp om et effektivt kollektivnett. 2 Konsekvenser 2.1 Dekning av boligbehov ved forskjellige vekstrater I gjeldende kommuneplan er det et urealisert utbyggingspotensial tilsvarende 1900-2000 boliger. Det er teoretisk sett ikke nødvendig å tilrettelegge ytterligere nye boligområder i kommuneplanperioden med mindre det legges opp til høy vekst. Hele potensialet blir neppe realisert, men dersom omkring halvparten blir realisert fram til 2020 er det ved en vekstrate på inntil 1 % langt på vei tilstrekkelig til å dekke behovet i kommuneplanperioden. Vekstrate 0,4 %: Uutnyttet utbyggingspotensial tilstrekkelig fram til 2040. Vekstrate 0,7 %: Uutnyttet utbyggingspotensial tilstrekkelig fram til 2030. Lier sykehus tilstrekkelig fram til 2040. Vekstrate 1,0 %: Uutnyttet utbyggingspotensial tilstrekkelig fram til 2025. Lier sykehus tilstrekkelig fram til 2030. Lierstranda tilstrekkelig fram til 2040. Vekstrate 1,5 %: Uutnyttet utbyggingspotensial tilstrekkelig fram til 2018. Lier sykehus tilstrekkelig fram til 2021. Lierstranda tilstrekkelig fram til 2026-2032. I perioden videre fram til 2040 må det i tilknytning de 4 til senterområdene legges ut ytterligere areal til 1800 2800 boliger.
2.2 Befolkningsutvikling i vekstområdene Lierstranda Lierstranda ligger noe fram i tid og kan tidligst bli aktuelt sent i perioden. Det er for tidlig i prosessene rundt Lierstranda til å kunne si noe nærmere om omfang og utbyggingstidspunkt. Hvor høy boligandel området kan få er det ikke klart ennå. Det må avklares i det videre arbeidet med utviklingen av Lierstranda. Rådmannen antar at det vil kunne bygges inntil 1000 2000 boliger dersom det blir ønskelig. Høvik skolekrets I skolekretsen er det i dag 1369 boliger og 3253 innbyggere. 2,3 personer pr boenhet. Andelen barn og unge under 20 år er 25 % i Høvik krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 5,5 % mot 3,8 % i kommunen. Befolkningsendringer: +5,5 % 1996-2001, +6,6 % 2002-2007 og +12,5 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007. I Høvik krets er det i gjeldende kommuneplan potensial for å bygge ca. 440 nye boliger, hvorav 300 i Hasselbakken/ Flåtan og ca. 50 boliger på Frydenlund. 100 % 6000 90 % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 4000 3000 2000 Totalbefolkning eldre enn 80 år 68-79 år 20-67 år 16-19 år 6-15 år 0-5 år Totalbefolkning 20 % 1000 10 % 0 % 2008 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 Utbyggingen av 440 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til 2040. Skolekapasitet Høvik skole: Nye Høvik/ Stoppen skole er prosjektert med 400 elever på barnetrinnene, 350 på ungdomstrinnene og med mulighet til å ta ytterligere 150 elever. Det tilsvarer 2-3 paralleller. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 33 og 72 på de enkelte klassetrinn når 300 boliger i Hasselbakken/ Flåtan er tatt med i beregningene. Videre framover vil elevtallet på skolen ligge i underkant av 50 i gjennomsnitt pr klassetrinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, og barnetrinnet vil antagelig ha kapasitet til utbygging av ytterligere 50 boliger i skolekretsen.
Skolekapasitet Stoppen ungdomsskole: Nye Høvik/ Stoppen skole er prosjektert med 400 elever på barnetrinnene, 350 på ungdomstrinnene og med mulighet til å ta ytterligere 150 elever. Det tilsvarer 4 paralleller. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 60 og 120 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 750 nye boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 250 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensial for 825 nye boliger. Høvik/Stoppen skole vil på ungdomstrinnet ha kapasitet til utbygging av ytterligere 250 boliger i Høvik og Gullaug krets. Drøfting: Hvor stor boligandel det skal være i utbyggingen Lierstranda er det ikke tatt stilling til. Omfang av utbygging og fordeling mellom ulike formål vil først bli klart senere i kommuneplanprosessen. Nye Høvik/Stoppen skole har, når vedtatt utbygging i Høvik og Gullaug kretser er fullført (Hasselbakken/Flåtan, Frydenlund og Engersand), teoretisk ledig kapasitet til ca 120 elever. Det gir rom til å bygge inntil 200 nye boenheter, dersom vi regner 6 elever pr klassetrinn pr 100 boenheter. Det innebærer at det ikke er plass til boligbygging av noe omfang på Lierstranda uten å bygge en ny skole. En ny skole med to paralleller vil ha kapasitet til 56 elever pr klassetrinn. Det tilsvarer elever fra omtrent 1000 boenheter. Det må ved planleggingen av Lierstranda vurderes om situasjonen løses ved å utvide Høvik/ Stoppen og eller Gullaug skoler eller ved å opprette en ny skolekrets og bygge en ny skole. Gullaug Lier kommune har vedtatt kommunedelplan for ytre Lier som tilrettelegger for sykehusutbygging, næringsarealer og store friområder på Gullaughalvøya. Hva som kan skje på Gullaug er uavklart etter at Helsedepartementet og Helse Sør-Øst RHF besluttet å ikke benytte kjøpsopsjonen de hadde på Gullaughalvøya. Dersom det ikke blir sykehusutbygging vil halvøya ha potensial for stor boligutbygging og/eller næringsutvikling, men omfanget er ikke kjent. Gullaug skolekrets I skolekretsen er det i dag 1038 boliger og 2431 innbyggere. 2,2 personer pr boenhet. Andelen barn og unge under 20 år er 23,7 % i Gullaug krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 3,8 % mot 3,8 % i kommunen. Befolkningsendringer:-0,2 % 1996-2001, +2,9 % 2002-2007 og +2,7 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007. Det gjenstår å bygge 390 boliger i Engersandutbyggingen og det kan fortettes med ytterligere 35 boliger på Engersand.
Utbyggingen av 425 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til 2040. Skolekapasitet Gullaug skole: Gullaug skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 25 og 61 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil elevtallet stige til i gjennomsnitt i underkant av 50 pr trinn. Skolen vil bli maksimalt utnyttet når Engersandutbyggingen er gjennomført. Den vil ikke ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Skolekapasitet Stoppen ungdomsskole: Nye Høvik/ Stoppen skole er prosjektert med 400 elever på barnetrinnene, 350 på ungdomstrinnene og med mulighet til å ta ytterligere 150 elever. Det tilsvarer 4 paralleller. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 60 og 120 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 750 nye boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 250 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensial for 825 nye boliger. Høvik/Stoppen skole vil på ungdomstrinnet ha kapasitet til utbygging av ytterligere 250 boliger i Høvik og Gullaug krets. Drøfting: Gullaug er forutsatt bygget ut til sykehus og næring. Det er for tiden usikkerhet knyttet til etableringen av nytt sykehus, så andre utbyggingsformål kan bli lagt fram til vurdering. Dersom disse inneholder en boligandel vil det ikke være kapasitet til disse boligene ved Gullaug skole. Det må i så fall vurderes om situasjonen løses ved å utvide Gullaug skole, eller ved å opprette en ny skolekrets og bygge en ny skole. Lierbyen Ved Lierbyen ligger utbyggingen av Lier sykehus område godt til rette for bygging boliger. Men denne utbyggingen er avhengig av det nye sykehuset på Gullaug og kan i beste fall realiseres i perioden 2013 2016.
Lierbyen tettstedsområde foreslås avgrenset til området Frognerlia Sentrum Eikenga Haskoll Lier sykehus Auvijordet. I grunnkretsene som omfatter dette området er det ca 1500 boliger og ca 3500 bosatte. Det er regulert utbyggingsområde for 113 nye boliger i Lierbyen sentrum (Bruveien og Hegsbroveien). Lier sykehus ligger innenfor Lierbyen senterområde og kan bygges ut med inntil 500 boliger. Den eldre bebyggelsen i Lierbyen representerer et betydelig potensial for fornyelses og fortetting. Dette potensialet bør engasjeres forholdsvis tidlig i perioden. Hegg skolekrets I skolekretsen er det i dag 1988 boliger og 4892 innbyggere. 2,4 personer pr boenhet. Andelen barn og unge under 20 år er 24,5 % i Hegg krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 5,1 % mot 3,8 % i kommunen. Andelen eldre over 67 år er markert høyere enn i kommunen. Befolkningsendringer: +19,6 % 1996-2001, +10,1 % 2002-2007 og +31,8 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007. Det gjenstår å bygge 113 boliger i Lierbyen/ Fossveien og 130 i Utsikten/ Bråtan. Reistadfeltet antas å ha et fortettingspotensiale på ca. 50 boliger. Til sammen blir dette et uutnyttet potensial på 293 boliger. Utbyggingen av 293 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til 2040. Skolekapasitet Hegg skole: Hegg skole er 3-parallell med plass til 84 elever på hvert klassetrinn, til sammen 588 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 55 og 78 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 85 nye boliger i perioden. Videre framover vil elevtallet synke svakt og variere rundt 60 pr trinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 100 nye boliger i tillegg til de som er forutsatt. Det er usikkert om skolen vil ha kapasitet til all den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag.
Skolekapasitet Lierbyen ungdomsskole: Lierbyen skole er 3 parallell med plass til 270 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 70 og 90 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 85 nye boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 150 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensial for 600 nye boliger. Lierbyen ungdomsskole vil ikke ha nok kapasitet hvis alle disse bygges ut. Drøfting: Det største utbyggingspotensialet i og ved Lierbyen er på området til Lier sykehus. Det kan gi plass for inntil 500 boenheter dersom det utnyttes godt. Det bør tilstrebes en blanding av boligformer som kan få barnefamilier og voksne yrkesaktive slik at tendensen til at befolkningen i Lierbyen eldes kan motvirkes. Verken Hegg eller Lierbyen skoler har kapasitet til en stor utbygging, men begge skoler har tomtearealer med plass til utvidelser. Dersom området skal bygges ut må det vurderes om situasjonen løses ved å utvide Hegg og Lierbyen skoler eller ved å opprette en ny skolekrets, endre skolekretsene og bygge en ny skole. 2.3 Befolkningsutvikling rundt lokalsentra Sylling Sylling tettsted kan avgrenses til Sylling sentrum, Fagerliåsen, Poverudbyen og Svangstrand med Skjæret. I grunnkretsene som omfatter dette området er det i dag ca 370 boliger og ca 1000 bosatte. Det er lagt til rette for bygging av 98 nye boliger i eller i tilknytning til Sylling sentrum. I tillegg vil eksisterende bebyggelse kunne fortettes med ca. 50 boliger. Dette er tilstrekkelig til å gi Sylling en balansert utvikling i perioden fram til 2040. Det er vanskelig å finne ytterligere sentrumsnære områder som kan egne seg for videre utbygging. Sylling skolekrets I skolekretsen er det i dag 664 boliger og 1684 innbyggere. Det bor i gjennomsnitt 2,5 personer pr boenhet. Andelen barn og unge under 20 år er 26 % i Sylling krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 4,2 % mot 3,8 % i kommunen. Befolkningsendringer: -0,5 % 1996-2001, +0,7 % 2002-2007 og +0,2 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007. Det gjenstår å bygge 98 boliger i Sylling sentrum, i tillegg vil eksisterende bebyggelse kunne fortettes med ca. 50 boliger.
100 % 6000 90 % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 4000 3000 2000 Totalbefolkning eldre enn 80 år 68-79 år 20-67 år 16-19 år 6-15 år 0-5 år Totalbefolkning 20 % 10 % 1000 0 % 2008 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 Utbyggingen av 148 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til 2040. Skolekapasitet Sylling skole: Sylling skole er 1-parallell barneskole med plass til 40 elever på hvert klassetrinn, til sammen 280 elever. Med en mindre utvidelse av bygningene vil skolen ha kapasitet til 2 paralleller på alle trinn. I tillegg er det 2-parallell ungdomsskole med plass til 180 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 15 og 31 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil det stige svakt opp mot 27 i gjennomsnitt pr årstrinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, og ytterligere 100 boliger. Ungdomsskoletrinnet på Sylling skole har plass til 180 elever i 2 paralleller og mottar elever fra Sylling og Oddevall barneskoler. I perioden fram til 2015 vil elevtallene variere mellom 34 og 50. Det vil være kapasitet på ungdomstrinnene til å motta elever fra inntil 250 nye boliger i Sylling og Oddevall krets. Det er plass til de elevene som måtte komme fra de områdene som er satt av i gjeldende kommuneplan, men ikke fra ytterligere områder. Lierskogen Lierskogen tettsted kan avgrenses til Lierskogen sentrum og tilgrensende boligbebyggelse på nordsiden av E 18. I grunnkretsene som omfatter dette området er det i dag ca 350 boliger og ca 1250 bosatte. Det gjenstår å bygge 30 boliger i Lierskogen sentrum og 80 boliger i Gravdalfeltet. Boligområdet Ekeberg ligger i kommuneplanen og kan romme ca. 100 boliger. Til sammen blir dette et uutnyttet potensial på 210 boliger. Dette er tilstrekkelig til å gi Lierskogen en balansert utvikling i perioden fram til 2040. Ekebergfeltet ligger litt langt fra sentrum og strekker seg inn i typiske jordbruks og skogsområder. Det burde vurderes om det isteden burde bygges nærmere Lierskogen sentrum. Heia skolekrets I skolekretsen er det i dag 637 boliger og 2099 innbyggere. 3,1 personer pr boenhet. Andelen barn og unge under 20 år er 31,8 % i Heia krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 2,1 % mot 3,8 % i kommunen.
Befolkningsendringer: +16,3 % 1996-2001, +29,6 % 2002-2007 og +50,8 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007. Det gjenstår å bygge 30 boliger i Lierskogen sentrum og 80 boliger i Gravdalfeltet. Boligområdet Ekeberg ligger i kommuneplanen og kan romme ca. 100 boliger. Til sammen blir dette et uutnyttet potensial på 210 boliger. 100 % 6000 90 % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 4000 3000 2000 Totalbefolkning eldre enn 80 år 68-79 år 20-67 år 16-19 år 6-15 år 0-5 år Totalbefolkning 20 % 1000 10 % 0 % 2008 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 Utbyggingen av 210 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til 2040. Skolekapasitet Heia skole: Heia skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 25 og 44 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil elevtallet synke noe, men holde seg over 30 pr trinn i gjennomsnitt. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, men det er usikkert om den vil ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Skolekapasitet Tranby ungdomsskole: Tranby skole er 5 parallell med plass til 480 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 111 og 148 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 50 nye i ungdomskolekretsen boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensial for 330 nye boliger. Tranby ungdomsskole vil ha kapasitet til disse og ytterligere 120 boliger. Tranby På Tranby er både mulighetene for videre utbygging og for fortetting svært begrenset.
Hallingstad skolekrets I skolekretsen er det i dag 788 boliger og 2172 innbyggere. 2,8 personer pr boenhet. Andelen barn og unge under 20 år er 24,4 % i Hallingstad krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 9,3 % mot 3,8 % i kommunen. Andelen av eldre over 67 år er også markert høyere enn i kommunen. Befolkningsendringer: -2,1 % 1996-2001, +0,8 % 2002-2007 og -1,3 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007. Hallingstad er en skolekrets der vi kan forvente at flyttebevegelser kan føre til at elevtallene øker uten at det bygges nye boliger. 100 % 6000 90 % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 4000 3000 2000 Totalbefolkning eldre enn 80 år 68-79 år 20-67 år 16-19 år 6-15 år 0-5 år Totalbefolkning 20 % 1000 10 % 0 % 2008 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 Det er ikke lagt til rette for videre boligutbygging i Hallingstad skolekrets, og befolkningsutviklingen fram mot 2040 vil kunne bli omtrent som vist i grafen. Skolekapasitet Hallingstad skole: Hallingstad skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 25 og 41 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil det synke til under 20 i gjennomsnitt pr årskull. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 300 nye boliger. Skolen har kapasitet til at elevtallet øker på grunn av flytting, og den vil ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Skolekapasitet Tranby ungdomsskole: Tranby skole er 5 parallell med plass til 480 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 111 og 148 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 50 nye boliger i ungdomskolekretsen i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensial for 330 nye boliger. Tranby ungdomsskole vil ha kapasitet til disse og ytterligere 120 boliger.
Hennummarka skolekrets I skolekretsen er det i dag 1019 boliger og 2711 innbyggere. 2,7 personer pr boenhet. Andelen barn og unge under 20 år er 31,3 % i Hennummarka krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 0,5 % mot 3,8 % i kommunen. Andelen eldre over 67 år er også svært lav. Befolkningsendringer: -1,1 % 1996-2001, -5,9 % 2002-2007 og -6,9 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007. Hennummarka er en skolekrets der vi kan forvente at flytting kan føre til at elevtallene øker uten at det bygges nye boliger. Det gjenstår å bygge 60 boliger i P-feltet. Hvis P-feltet ikke kommer til utbygging vil befolkningen i kretsen utvikle seg omtrent slik. Skolekapasitet Hennummarka skole: Hennummarka skole er 3-parallell med plass til 84 elever på hvert klassetrinn, til sammen 588 elever. I dag brukes den som 2-parallell, tilsvarende 392 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 24 og 50 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil elevtallet synke til under 40 i gjennomsnitt pr trinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har god kapasitet ved drift av 2-paralleller også til at elevtallet øker på grunn av flytting. Ved drift av 3 paralleller vil skolen ha kapasitet til å motta elevene fra omkring 700 nye boliger. 2.4 Befolkningsutvikling i øvrige lokalsamfunn Egge skolekrets I skolekretsen er det i dag 405 boliger og 1170 innbyggere. 2,8 personer pr boenhet. Andelen barn og unge under 20 år er 24,2 % i Egge krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 4,9 % mot 3.8 % i kommunen. Befolkningsendringer: +5,8 % 1996-2001, +18,1 % 2002-2007 og +24,9 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007.
I Torstadåsen er det i kommuneplanens arealdel satt av utbyggingsområder til å bygge inntil 320 boliger. Boligbyggeprogrammet forutsetter at 80 boliger bygges fram til 2013. 100 % 6000 90 % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 4000 3000 2000 Totalbefolkning eldre enn 80 år 68-79 år 20-67 år 16-19 år 6-15 år 0-5 år Totalbefolkning 20 % 1000 10 % 0 % 2008 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 Utbyggingen av 320 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til 2040. Skolekapasitet Egge skole: Egge skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 11 og 24 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil elevtallet variere rundt 20 pr årstrinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra 50-100 nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen som er forutsatt i boligbyggeprogrammet, men den vil neppe ha kapasitet til ytterligere utbygging i Torstadåsen. I Torstadåsen er det godkjent reguleringsplan for 100 nye boliger som ikke er bygd. Etter at disse er realisert kan skolekapasiteten være fullt utnyttet. Skolekapasitet Lierbyen ungdomsskole: Lierbyen skole er 3 parallell med plass til 270 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 70 og 90 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 85 nye boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 150 boliger. I Lierbyen ungdomsskolekrets gir kommuneplanen potensiale for 600 nye boliger. Lierbyen ungdomsskole vil ikke ha nok kapasitet hvis alle disse bygges ut. Drøfting: I kommuneplanen er det i Torstadåsen satt av utbyggingsområde til inntil 220 boliger som ennå ikke er regulert. Dersom skolekapasiteten ikke skal sprenges bør dette potensialet ikke realiseres. Utbyggingsområdet ligger langt opp i lia mot Finnemarka og er avsides plassert både i forhold til Lier generelt og i forhold til Egge skole. Både av hensyn til områdets plassering og skolekapasiteten bør det vurderes om det bør tas ut av kommuneplanen igjen. Oddevall skolekrets I skolekretsen er det i dag 424 boliger og 972 innbyggere. 2,3 personer pr boenhet. Andelen barn og unge under 20 år er 28,2 % i Oddevall krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 2,8 % mot 3,8 % i kommunen.
Befolkningsendringer: +5,6 % 1996-2001, -6,8 % 2002-2007 og -1,6 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007. Det er i kommuneplanens arealdel satt av boligutbyggingsområder rundt Oddevall skole som kan gi plass til inntil 150 boliger. Boligbyggeprogrammet forutsetter at 50 boliger bygges fram til 2013. 100 % 6000 80 % 5000 Alderssammensetning 60 % 40 % 4000 3000 2000 Totalbefolkning eldre enn 80 år 68-79 år 20-67 år 16-19 år 6-15 år 0-5 år Totalbefolkning 20 % 1000 0 % 2008 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 Utbyggingen av 150 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til 2040. Skolekapasitet Oddevall skole: Oddevall skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 8 og 16 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil det stige svakt opp mot 18 i gjennomsnitt pr årstrinn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Skolen har med andre ord kapasitet til den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, og til omkring 50 boliger til. Sylling skoles ungdomstrinn vil ha plass til de elevene som måtte komme fra de områdene som er satt av i gjeldende kommuneplan, men ikke fra ytterligere områder. Nordal skolekrets I skolekretsen er det i dag 749 boliger og 1316 innbyggere. 1,7 personer pr boenhet. Det gjenstår å bygge 50-60 boliger i Nordalfeltet. Andelen barn og unge under 20 år er 26,5 % i Nordal krets mens kommunegjennomsnittet er 27,4 %. Andelen av eldre over 80 år er 4 % mot 3,8 % i kommunen. Befolkningsendringer: -0,2 % 1996-2001, -0,4 % 2002-2007 og -0,5 % 1996-2007. I kommunen har veksten vært 11,2 % i perioden 1996-2007.
100 % 6000 90 % 80 % 5000 Alderssammensetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 4000 3000 2000 Totalbefolkning eldre enn 80 år 68-79 år 20-67 år 16-19 år 6-15 år 0-5 år Totalbefolkning 20 % 1000 10 % 0 % 2008 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 Utbyggingen av 50 boliger i kretsen vil gi omtrent slik befolkningsutvikling frem til 2040. Skolekapasitet Nordal skole: Nordal skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 2 og 13 på de enkelte klassetrinn. Videre framover vil dette tallet kunne øke noe dersom foreldrene velger å sende sin barn til Nordal skole. Skolen har for liten elevtilgang til å tilfredsstille alminnelige pedagogiske og økonomiske krav. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 250 nye boliger. Skolekapasitet Tranby ungdomsskole: Tranby skole er 5 parallell med plass til 480 elever. I perioden fram til 2015 vil elevtallet variere mellom 111 og 148 på de enkelte klassetrinn når det er forutsatt 50 nye i ungdomskolekretsen boliger i perioden. Skolen vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. I ungdomsskolekretsen gir kommuneplanen potensiale for 330 nye boliger. Drøfting: Deler av skolekretsen ligger i eller inntil utbyggingsområdene på Tranby som har relativt bra kollektivdekning. Hvorvidt utbygging i disse områdene kan styrke skolen er vanskelig å forutsi da mange her velger å sende skolebarna til Hallingstad skole. Muligheten til å bygge boliger i rimelig gangavstand til skolen er begrenset. Det kan finnes utbyggingsmuligheter ellers i skolekretsen som ikke er i konflikt med vesentlige vernehensyn, men disse ligger forholdsvis usentralt med dårlig mulighet for kollektivdekning, med lang vei til skole og øvrige servicetilbud og med kraftig eksponering i landskapet. 2.5 Konsekvenser for trafikkutvikling Hvilke konsekvenser Liers valgte utvikling / arealstrategi får for trafikkutviklingen er en viktig vurdering. Konsentrert utbygging i enkelte tettsteder gir bedre mulighet til å legge til rette for bruk av kollektive transportmidler. Utbygging inntil kollektivtransportnettet vil styrke kundegrunnlaget for kollektivtransportørene og gi grunnlag for et bedret kollektivtilbud. Vekstområdene Lierbyen og Lierstranda og lokalsentraene Lierskogen og Tranby ligger gunstig plassert i forhold til kollektivnettet. Utvikling der vil kunne gi grunnlag
for øket bruk av kollektive transportmidler. Utvikling i Sylling har neppe like god mulighet til å øke kollektivandelen. Vi kan med utgangspunkt i dagens trafikk- og kjøremønster beregne en framtidig trafikk utifra planlagt utbyggingsvolum. Lier vil satse på en arealutvikling som styrker kollektivtilbudet og har som målsetting å redusere behovet for privat biltransport. I hvilken grad dette lykkes vil være avgjørende for hvilken trafikkutvikling vi får på lang sikt. Videre vil det være avgjørende i hvilken grad samfunnets generelle tiltak og befolkningens økende vilje vil lykkes i å redusere privat biltrafikk. Det er derfor vanskelig å beregne trafikkmengdene på lang sikt. Fremskriving etter dagens mønster synes ikke hensiktsmessig. 2.6 Konsekvenser for landbruk, landskap, natur og miljø Hensynet til landbruk, landskap, natur og miljø tilsier at vi skal bevare dyrket mark og annet viktig kulturlandskap bevare marka, Lierelva, strandsonen og andre viktige naturområder bevare de grønne dalsidene og unngå dominerende bebyggelse legge til rette for redusert transport, energibruk og klimautslipp Hvilke konsekvenser fremtidig utbygging får for landbruk, landskap, natur og miljø er avhengig av hvor utbyggingsområdene plasseres lokalt, hva slags arealer dette er i dag, og hvordan de bebygges (/utvikles). Lierdalen vil få et sterkere preg av bebyggelse dersom bebyggelsen spres ut til mange lokaliteter, enn dersom den konsentreres på enkelte tettsteder. For landbruket vil utbygging spredt på flere steder kunne bety økt fragmentering av jordbrukslandskapet og større muligheter for naboskapskonflikter enn samlet utbygging på færre steder. Videre gir konsentrert utbygging i tettsteder mindre risiko for at viktige naturkvaliteter blir berørt enten av utbyggingen direkte eller av ringvirkninger av den. Utbygging med høy utnyttelsesgrad, konsentrert om vekstområder og senterområder, gir redusert transport- og energibehov og bedre grunnlag for å etablere miljøvennlige oppvarmingsløsninger og avløpsløsninger enn ved et spredt utbyggingsmønster. Klimagassutslipp og lokal luftforurensning fra stasjonær energibruk og transport vil kunne bli vesentlig lavere, og kollektivmulighetene styrkes. Konsentrert utbygging gir vesentlig bedre muligheter for høy miljøkvalitet i utviklingen. 2.7 Mulighet for lokalsamfunnsutvikling Hvorvidt man lykkes med å skape lokale møteplasser for folk og attraktive lokalsentra i de forskjellige lokalsamfunnene er avhengig av i hvilken grad man lykkes med å finne og utvikle stedets karakter. Det er også avhengig av i hvilken grad det tas initiativ lokalt og i hvilken grad befolkningen slutter opp om det. Generelt sett vil muligheten for å etablere servicetilbud være større jo større lokalsentrene er. Servicetilbudet vil bli bedre om vekst og utvikling konsentreres til færre, større senterområder enn om den fordeles på mange små. 2.8 Utvikling av tjenestetilbudet
Utvikling av boligområder i tilknytning til Lierbyen og Lierstranda gjør det nødvendig å opprette en ny skolekrets og bygge en ny skole. Når boligutbyggingen samles i sentrene gir det større muligheter til å etablere tjenestetilbud i nærheten av der folk bor.
Langsiktig arealstrategi for Lier kommune 2009 2040 Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling 4/7-2008
Innhold 1 Bakgrunn og innledning 30 1.1 Langsiktig arealstrategi avklarer:... 30 1.2 Bruk av den langsiktige arealstrategien i det videre arbeidet med kommuneplanen... 30 1.3 Medvirkning... 30 2 Langsiktig arealstrategi 2009-2040 31 2.1 Føringer for arealbruken basert på visjonen Grønne Lier... 31 2.3 Vekstområder... 31 Lierbyen... 31 Lierstranda... 31 Gullaug... 32 2.4 Utvikling av lokalsentra... 32 2.5 Utvikling av øvrige lokalsamfunn... 33 2.6 Næringsutvikling... 33 Lierstranda... 33 Gullaug... 33 Fortetting i næringsområdene... 33 Næringsakse Vitbank - Kjellstad... 34 Næringsområdene på Gjellebekk/ Liertoppen... 34 Vedlegg Bakgrunn og konsekvenser av langsiktig arealstrategi (eget dokument). Vedlegget inneholder beskrivelser av alternative vekstrater, befolkningsutvikling, næringsutvikling og lignende. Videre inneholder det demografiske data på skolekretsnivå og vurderinger av utbyggingspotensial i skolekretsene og skolenes kapasitet.