Pingvinen Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 12 6. juni 2008 På høy tid med satsing på kronikere Diabetiker Judith Gotliebsen er en av de mange i Nord-Norge med kronisk sykdom. Men mange av de livslange sykdommene har lav status blant helsepersonell og derav er det lite fagfolk på området. Kronikersatsingen til Helse Nord RHF skal bedre dette. På høy tid, mener Judith. SIDE 12-17 Måler kvaliteten på ROPtilbudet Hvilket tilbud får Rus- og psykiatripasientene, og hvor fornøyde er de. Dette skal blant andre Ellen Hoxmark finne svar på. 4-5 Feirer klinikk med festival Hjerte- og lungeklinikken starter opp med kulturbygging, og vil skikkelig markere at en ny organisering er på plass. 18-19 Vil beholde slagpasienter Det brygger opp til profesjonsstrid mellom geriatrisk avdeling og kirurgene. Geriatrisk vil fortsette å behandle slagpasienter over 74 år. 20-21
leder Satte fokus p Om effektivitet i sykehusene, og inntekstfordeling mellom helse regionene Alle ansatte i UNN jobber nå hardt for å organisere sykehuset på en måte som skal gi faglig forbedring og mer kostnadseffektiv drift. Samtidig har Magnussen-utvalgets innstilling ført til en nødvendig debatt om fordeling av inntekter mellom helseregionene. I tillegg har avisen Dagens Næringsliv startet en diskusjon om hvorvidt norske helsearbeidere jobber mindre effektivt enn kolleger i resten av Norden. Magnussen-utvalget ble oppnevnt av regjeringen for å vurdere fordelingen av inntekter mellom de fire helseregionene. Utvalget ble ledet av professor i helseøkonomi Jon Magnussen, og var sammensatt av eksperter på helse og helseøkonomi fra alle regionene. Et enstemmig utvalg konkluderte med at en omfordeling av 781 millioner fra Helse Sør-Øst til de andre regionene ville være rettferdig. Helse Nord får 211 millioner for lite per år. Denne skjevfordelingen gjør det vanskelig å gi et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i hele landet. Dagens Næringsliv skrev for et par uker siden at finske leger og sykepleiere sammenlignet med norske kolleger behandler 80 prosent flere pasienter per ansatt per år. En finsk ortoped som har jobbet på UNN Tromsø sto frem og uttalte at finske helsearbeidere søker seg til Norge «for å slappe av». Dette er en virkelighetsbeskrivelse som få av våre ansatte kjenner seg igjen i, og Legeforeningen har bestridt tallene. Jeg tror likevel at statistikken langt på vei stemmer, og det er faktisk gode grunner til det. Hovedårsaken er at vi har en sterkt desentralisert sykehusstruktur i Norge. Strukturen fører til at mange helsearbeidere bindes opp i kostbare vakt- og beredskapsordninger. Det er innlysende at et universitetssykehus med ansvar for 500.000 innbyggere har mindre å gjøre enn ett med ansvar for en befolkning på 1 million. Men beredskap må vi ha på de fleste områder, og da blir selvfølgelig effektiviteten utenom ordinær arbeidstid lavere. Når det gjelder den ordinære driften på dagtid, må vi tåle å bli sammenlignet med andre. Et lite universitetssykehus og mange lokalsykehus er nødvendig for å tilby befolkningen i Nord-Norge tjenester som er likeverdige med dem man får på Østlandet. Dette dreier seg først og fremst om nasjonal solidaritet, og ikke om ineffektivitet. Og det er nettopp kostnadene knyttet til dette som Magnussen-utvalget så elegant har beregnet. Dette er årsaken til at UNN HF og Helse Nord RHF krever at Stortinget må ta utvalgets analyser på alvor og bevilge de pengene befolkningen i Nord-Norge har krav på i statsbudsjettet for 2009. I UNN må vi likevel være klar over at dette bare løser deler av vårt omstillingsbehov slik at det pågående arbeidet må fortsette med uforminsket innsats. Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge 70 sosionomer fra hele landet var i Tromsø for å sette fokus på egen rolle i somatiske sykehus. 70 sosionomer ved somatiske sykehus fra hele landet samlet seg til konferanse på Rica Ishavshotell i Tromsø. Tekst og foto: Astri Edvardsen Konferansen ble arrangert av Sosionomtjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i samarbeid med FO (fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere). På kursprogrammet sto ulike foredrag og gruppearbeid, avløst av kulturelle innslag. Marit Røssvåg, cand.polit. sosionom ved UNN Tromsø, forteller at konferansens fokus er betydningen av forskning i alt arbeid, både det å drive forskning og det å anvende forskningskunnskap i samtaler med pasienter. Driver faget framover Det er få sosionomer på hvert enkelt sykehus. Konferansen har derfor stor betydning sosialt og faglig, sier hun, og mener at den årlige konferansen driver faget framover. Røssvåg var blant foredragsholderne, og tittelen på hennes foredrag er «Sykehussosionomen gråtekone eller profesjonell problemløser? Pasienters behov for støttesamtale og formidling av velferdsordninger». Hun har gjennomført en pasientundersøkelse, og på bakgrunn av den konkluderer hun med at sosionomen er både «gråtekone» og problemløser. Nyansere, sortere og trøste I samtaler med sykehussosionomen kan pasienter få gitt uttrykk for sine tanker og følelser. Ifølge Røssvåg skal sosionomen bistå med å nyansere, sortere og trøste. Hun forteller om en pasient som i sin fortvilelse hadde sagt at han likeså godt kunne legge seg i en kiste, og at det i et slikt tilfelle er sosionomens oppgave å komme med alternative løsninger. Med høy kompetanse på velferdsordninger fungerer sosionomen også som problem- 2 leder
å egen rolle Ruskonferanse som nytter: Forebygging og rusbehandling er hovedtemaene under årets ruskonferanse i Narvik. Påmeldingsfristen for «Te ka slags nøtte?» i september er satt til 9. juni, og også i år ventes om lag 300 deltakere fra hele Nord-Norge. Arrangør er NNK-Rus og Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark. I tråd med vår overordnede målsetting om å bidra til mer kunnskapsbasert virksomhet innenfor både forebygging og behandling av rusmiddelproblemer, er formålet med konferansen kort sagt å vise hva som nytter og hvordan man går fram, sier konferanseansvarlig Bente Evensen. Målgrupper er ansatte og ledere i kommunale sektorer og i spesialisthelsetjenesten som jobber med forebyggende og helsefremmende arbeid, rusbehandling eller oppfølging av rusmisbrukere; herunder skoler, PPT, BUP, sosial- og helsetjeneste, politi og kultursektor. Konferansen er todelt og består av plenumsforedrag, generelt om trender og utviklingstrekk, presentasjon av relevante kunnskapsoppsummeringer på feltet og anbefalte behandlingstilbud, og parallellseksjoner, temaer knyttet til konkrete tiltak/programmer og metoder. For mer informasjon se: www.kompetanseheving.no Odd Berg Gruppens Medisinske Forskningsfond Fondets formål er å støtte medisinsk forskning i Nord-Norge ved årlige tildelinger. Alle typer medisinsk forskning kan få støtte, men kliniske, almenmedisinske og samfunnsmedisinske prosjekter vil bli prioritert. Det kan gis støtte til drift, utstyr og korttidsstipender. For 2008 tar man sikte på å dele ut inntil 300.000,- til et eller flere prosjekter. Ved tildeling vil det bli tatt hensyn til prosjektets kvalitet og relevans. Tilfredsstillende veiledning må dokumenteres. Fullstendig oversikt over prosjektets finansiering må vedlegges. Søknaden sendes i fire eksemplarer. Søknadsfrist er 1. oktober 2008. KOMPETANSESENTER I TROMSØ løser. Å være problemløser innebærer å hjelpe pasienter til å takle hverdagen og benytte seg av de ulike støttetilbudene. Røssvåg forklarer at det å for eksempel søke om trygd ofte er en byråkratisk prosess, og at sosionomen kan gi pasienter mot til å søke. Andre foredragsholdere fra UNN under konferansen var professor i psykiatri, Tore Sørlie, med foredraget «Helseeffekt av emosjonell kommunikasjon ved hjertesykdom», og Rune Frydenlund, psykolog ved Rusklinikken, med foredraget «Endringsfokusert rådgivning Motiverende samtale». Øvrige fordrag var ved ass. professor sosionom May Britt Solem, Høyskolen i Oslo, «Profesjonsfokus med et multiperspektiv for sosialt arbeid. Samtalen som kartleggingsverktøy med tilhørende vitenskapsteori.» Av øvrige brukeundersøkelser ble følgende presentert: «Pasientopplevelser i møtet med sosionom på sykehus» ved cand.polit. sosionom Una Stenberg, Rikshospitalet, og «Helsepersonells opplevelser i møtet med sykehussosionom» ved master sosionom Hanne Skedsmo, Rikshospitalet. Sosionom Marit Røssvåg har gjennomført en pasientundersøkelse ved UNN som hun presenterte resultatene på ved Landskonferans Medi Nor har over 20 års erfaring med hjelpemidler til stomiopererte, kateterbrukere og brystopererte. I eget samtalerom får du produktnøytral veiledning og råd om hva som passer best for deg. Du er velkommen til å ta kontakt med våre sykepleiere som er faglig oppdatert og har god kunnskap om produktene. Vi fører utstyr fra alle ledende leverandører i Norge og har avtale med Rikstrygdeverket (NAV). Varene bringer vi gratis hjem til deg. Hjemmebesøk etter ønske. Tillit,trygghet og diskresjon er en selvfølge for oss. Velkommen innom! Skippergata 16 - Tromsø - Tlf. 77 68 49 61 E-post: medinor@online.no Stomisykepleier Bodil Johansen Sykepleier Gerd Heidi Johannessen Vår kompetanse er din trygghet for bedre livskvalitet. nyheter 3
Pionerprosjekt om ROP-Nord er prosjektet som skal kartlegge om pasienter som er innlagt med rusproblemer i UNN er fornøyd med behandlingen de får. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Berinussen Rusproblemer og psykiske problemer har bredt nedslagsfelt og rammer svært mange og angår enda flere når man inkluderer familier og venner til de som rammes. Til tross for omfanget av problemene, fins det svært få studier av hvordan pasientene opplever behandlingen de mottar. ROP-Nord (Rus- og psykisk helse - Nord) skal undersøke hvilket behandlingstilbud pasientene får i rusenhetene i UNN, og i hvilken grad de er fornøyde med behandlingen, sier stipendiat Ellen Hoxmark. Fem enheter med Prosjektet startet i 2007 og omfatter pasienter ved alle sengepostene i Rusavdelingen i UNN: Nordlandsklinikken, Færingen terapeutiske samfunn, Rus- og psykiatriposten, Krise- og utredningsenheten og Basisenheten ved gamle Tromsklinikken. Alle pasientene som blir tatt Det har sjelden blitt undersøkt hvordan pasientene opplever behandlingen de får, sier stipendiat Ellen Hoxmark. F.v Brita Odland Kvamme, Hanne Mona Myrvang, Kjell Strand, Ellen Hoxmar 4 nyheter
rus og psykiatri inn ved disse enhetene fra høsten 2007 og fram til våren 2009, får spørsmål om å være med i undersøkelsen. Til nå har 102 pasienter sagt ja til å delta, eller vel 70 prosent av de som har vært innlagt til nå. Sier pasienten ja til å delta, svarer de på et spørreskjema ved innleggelse, k og Vår Benum. utskrivelse og igjen et halvt år etter utskrivelsen. Spørsmålene går i korthet ut på hvordan pasienten har det i forhold til bl.a. rusbruk og psykisk helse, om dette endrer seg i løpet av oppholdet og hvor fornøyd de er med tilbudet de har fått, opplyser Hoxmark. Behandlingssystemer har i stor grad vært basert på hva de ansvarlige har tenkt. Det har sjelden blitt spurt systematisk om hvordan pasienter med rusproblemer opplever behandlingen, legger Hoxmark til. Systemendring En av pasientene ved basisenheten, Kjell Strand, har takket ja til å være med på undersøkelsen. Det kan være bra å få meningen sin oppover i systemet, mener han. Og det er nettopp systemet som forhåpentligvis skal kunne endres til det bedre for pasientene. Man snakker jo mye med pasientene om hvordan de har det i det daglige, så det er viktig at vi her snakker om systemendringer. Verden er i endring, og det skal også rusbehandlingen være, sier fagutviklingssykepleier Brita Odland Kvamme. Mangelfull forskning Sjefspsykolog Vår Benum i Rusavdelingen mener det er på høy tid med nyere og grundigere studier på området. Det har vært lite forskning på rusbehandling i det hele tatt og før rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten, ble det ikke stilt de samme kravene til dokumentasjon som avhandlingen det nå jobbes med. Det kreves at den behandlingen vi gir er hensiktsmessig, og da er det nødvendig at feltet selv er interessert i å endre seg og det er det, mener hun. Tar nok tid Kartleggingen skal forsøksvis definere forskjellene mellom de ulike enhetene, for lettere å henvise pasienter til den enheten man tror vil passe best. Et resultat av en slik undersøkelse kan være at de ulike enhetene blir mer spesialiserte på sine hold. De enkelte enheters tilbud må bli tydeligere for henviser og pasient, slik at pasientene lettere kan få et tilbud som er tilpasset den enkeltes behov. Slik kan prosjektet føre til at ressursstyringen og ressursfordelingen bli bedre, blant annet ved å bli tydeligere på hvor mye personale som trengs ved hver enhet. På den annen side kan det være at man finner ut at det er helt andre ting enn enhetenes spesialisering eller behandlingstilnæring som avgjør om folk synes de får den hjelpen de trenger eller ikke, sier Benum. Omstrukturering er gjerne en tidkrevende prosess, og Kjell Strand er spent på resultatet av prosjektet. Det er interessant å være med i dette prosjektet, hvor man får anledning til å hjelpe kommende pasienter. Jeg tror prosjektet føre til endringer, men det tar nok tid. Prosjektet ROP-Nord skal føre til et bedre behandlingstilbud for rus- og psykiatripasienter. Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg AKTIV ORTOPEDI AS www.aktivortopedi.no Kompetanseheving.no Nordnorsk Kompetansesenter-Rus (NNK-Rus), Rus og spesialpsykiatrisk klinikk UNN og Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark inviterer til konferansen: Te ka slags nøtte? Tid og sted: 17. 18. september 2008 i Narvik. Temaer: Konferansen fokuserer på nyere forskning og praksiseksempler innen temaene rusforebyggende/ helsefremmende arbeid, rusbehandling og oppfølging av rusmisbrukere. Informasjon og påmelding: Kompetanse heving.no / NNK Rus telefon 76 96 65 00. Påmeldingsfrist: Mandag 9. juni 2008. nyheter 5
Inviterer til «Tidenes Konferanse» Til årets utgave av e-helsekonferansen fler storkanoner meldt på. Microsoft og IBM kommer med sine fremste visjonærer for å vise vei til fremtidens helseløsninger. Tekst: Espen Andreassen Nasjonalt senter for telemedisin arrangerer 9. til 11. juni sin årlige e-helsekonferanse som også denne gang samler stor internasjonal deltakelse med ledere og forskere fra store virksomheter som IBM, Microsoft, University of Harvard og Verdens helseorganisasjon. Dette er folk som blir lyttet til, og det er viktig å ha dem med når vi nå skal lage en handlingsplan for å møte de helsemessige utfordringene vi står overfor de neste tiårene, både nasjonal og globalt, forteller Siri Bjørvig ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST). Hovedtemaet under TTeC 2008 er innovasjon. Enhver lege med PC og webkamera kan bli et globalt telemedisinsenter, sier, Bill Crounse, direktør for World Wide Health i Microsoft. Crounse er en av flere anerkjente foredragsholdere under «Innovation Jam» 9. juni. Storkanoner Forretningsguru professor Clayton M. Christensen og forsker Anna Kirah er andre kjente aktører på konferansen. Christensen er kanskje den som er mest kjent av de. I 1997 kom han med boka «Innovator s Dilemma» som tar for seg hvorfor godt ledede selskaper kan gå fra suksess til fiasko. Christensen er en skikkelig storkanon og vi har jobbet lenge og hardt med å få han til Tromsø. Vi lyktes omsider. Han er veldig anerkjent på sitt felt og en fabelaktig foredragsholdermed en lavmælt og engasjerende stil, sier Hilde Pettersen, kommunikasjonssjef ved NST. Pettersen bruker store ord for å beskrive årets konferanse. Dette blir tidenes telemedisinkonferanse. Mye på grunn av de gode foredragsholderne som ser verdien av å komme til Tromsø, sier hun. Konferansen er delt inn i tre dager, der hver av dagene har sitt eget innhold og form. Det er i løpet av den første dagen Kommunikasjonssjef i NST, Hilde Pettersen, lover storkanoner under årets e-helsekonferanse. de tre storkanonene skal holde foredrag. Senere på ettermiddagen møtes de til debatt ledet av Svein Ludvigsen. Den andre og tredje dagen er mer forskningsbasert. Da er det forskernes tur til å presentere sine nye ideer på feltet, sier Pettersen. Clayton M. Christensen kommer. Internasjonal oppsikt Den årlige utgaven av e-helsekonferansen i Tromsø vokser hvert år, ikke bare tiltrekker den seg flere kjente foredragsholdere, men også i antallet påmeldte øker. Det drøsser på med deltakere hver eneste dag. Per dags dato er det 233 personer som er registrert. Det er godt i overkant av hva vi hadde på samme tid i fjor, sier kommunikasjonssjefen. Når konferansen har startet regner hun med at mellom tre og fire hundre personer vil være til stede i konferanselokalene på SAS-hotellet. Mange av de påmeldte kommer fra det Bill Crounse kommer. medisinske miljøet i Norge, men flere og flere internasjonale aktører har også fått øynene opp for hva som skjer i Norges telemedisin-hovedstad. Det er ventet ledere og forskere fra både Microsoft, IBM, University of Harvard i USA og Verdens helseorganisasjon. Konferansen arrangeres i samarbeid med Telenor og Innovasjon Norge og vil ta sted i storsalen i SAS-hotellet i Tromsø mellom 9. og 11. juni. Anna Kirah kommer. 6 nyheter
Utstyr for 12.000,- inkl. i prisen Valgfritt utstyr for inntil kr. 12.000,- inkludert i prisen på alle nybiler fra kr 377.900,- fra kr 227.900,- Åpningstider: ma-fr 08.00-16.00 to 08.00-19.00 lø 11.00-14.00 Traasdahl A/S Skattørav. 62, 9018 TROMSØ. Tlf. 77 60 27 80. www.traasdahl-as.no fra kr 195.900,- fra kr 279.900,-
Kvalitetsløft med elektronisk rekvisisjon Antall feil og mangler i laboratorierekvisisjoner fra fast legene har gått dramatisk ned etter at vi begynte med elektronisk rekvisisjon, forteller spesialrådgiver Håkon Haaheim ved Universitetssykehuset Nord- N o rg e. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, Nasjonalt senter for telemedisin Hvert år utfører de seks laboratoriene på sykehuset rundt tre millioner analyser på en halv million innsendte prøver. Av disse kommer 40 prosent, eller 200.000 prøver, fra primærhelsetjenesten. Men ikke alle disse prøvene kan gå rett til bioingeniørene for analyser. En undersøkelse som ble utført i 2003 viste nemlig at rundt 12.000 eller seks prosent av rekvisisjonene hadde så mangelfulle opplysninger at laboratoriepersonalet måtte bruke mye tid på å finne ut om hvor prøvene kom fra, hvilken pasient prøven gjaldt - og hva de faktisk skulle testes for. I verste fall blir prøven kastet hvis vi ikke klarer å finne ut av dette, forklarer Håkon Haaheim som har vært sentral i utviklingen av den nye rekvisisjonstjenesten. Dramatisk reduksjon i antall feil Derfor utviklet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Well Diagnostics i 2006 et nytt system slik at fastlegene skulle kunne rekvirere laboratorieprøver elektronisk via Norsk Helsenett. Dermed slipper legene å bruke dyrebar tid med pasienten til å velge riktig rekvisisjonsskjema på papir og fylle det ut, med håndskrift, med riktige opplysninger om pasienten og symptomene. De undersøkelsene vi har gjort så langt viser at vi ikke får inn rekvisisjoner med feil og mangler lengre. Feilprosenten har derfor stupt fra 6 til 0 prosent for de 26 fastlegene som har vært tilknyttet ordningen fra høsten 2006 og frem til i dag, forteller Haaheim. Det gjør at de som jobber ved laboratoriene nå slipper å bruke mye tid på detektivarbeid for å finne ut hvor prøven kommer fra og hvilken prøve som hører sammen med hvilken rekvisisjon. Sparer ressurser Dessuten sparer de ansatte ressurser ved at de slipper å skrive opplysningene på rekvisisjonen inn på data når prøven kommer til sykehuset. Den jobben har fastlegekontorene allerede gjort i pasientjournalen og sendt over digitalt. Nøyaktig hvor mye mer effektivt dette er vet de enda ikke, men Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og Universitetet i Tromsø er i ferd med å evaluere dette. De første resultatene av den evalueringen vil være ferdig i løpet av forsommeren. På den andre siden oppstår det nye utfordringer. Treghet i nettet medfører at vi kan få de elektroniske rekvisisjonene etter at prøvene er ankommet. I noen tilfeller opplever vi også at strekkodene på prøvene er uleselige. Dette er imidlertid utfordringer vi langt på vei har funnet løsninger for gjennom pilotering. Hastigheten øker ved å endre til direkte overføringsprotokoller, og strekkoder kan suppleres med mer robuste tredimensjonale koder, lik de som brukes av Posten. Rulles ut i 2008 Uansett har prosjektet vært så vellykket at de nå er i ferd med å bygge ut denne tjenesten, slik at den i første omgang skal være tilgjengelig på alle legekontorene i Tromsø. Så skal tilbudet bygges ut, helt til alle legekontorene i de 31 kommunene i UNNs ansvarsområde har tilgang til denne tjenesten. Deretter følger vi opp med tilsvarende prosjekt for kommunale helsetjenester innen pleie og omsorg. Fra før av er arbeidsprosessene på laboratoriene bortimot optimalisert. Med denne tjenesten satser vi på å fylle de kvalitetshullene som har eksistert på veien mellom legen og laboratoriet. Der har det vært et stort forbedringspotensiale, avslutter Haaheim. fakta «GiLab» Klar til å rulle ut tjenesten i helsevesenet. Håkon Haaheim har vært en av drivkreftene i prosjektet og er godt fornøyd med at feilprosenten stuper med elektronisk rekvisisjon. «GiLab»-prosjektet startet som et samarbeidsprosjekt mellom UNN og Well Diagnostics i 2006. Prosjektet har inkludert både laboratoriepersonell på UNN, fastleger, legesekretærer, systemleverandører, Norsk Helsenett, Nasjonalt senter for telemedisin, Universitetet i Tromsø og Kompetansesenter for IKT i helse- og sosialsektoren (KITH). I Tromsø har Skansen, Sentrum og Sørbyen legekontorer, Indremedisinsk senter og Bardu Helsesenter vært pilotkontorer i testingen av den nye tjenesten. Elektroniske laboratorierekvisisjoner er nå også i bruk ved Akershus Universitetssykehus, Asker og Bærum Helseforetak og Innlandet Helseforetak. Etter planen skal tjenesten også tas i bruk ved St. Olavs hospital i Trondheim. 8 nyheter
Laboratoriene på UNN foretar tre millioner analyser i året. Da er det viktig at rekvisisjonene ikke inneholder feil og mangler og at prøvene er riktig merket. ØKONOMIEN DIN: Bruk av kort og nettbank på ferie ANNONSE Før du reiser på ferie kan det være lurt å planlegge bruk av både kort og nettbank. Her er noen gode råd og tips fra banken. Dersom du skal på ferie og planlegger å bruke NettBank fra en fremmed PC er det grunn til å være ekstra forsiktig. Ved bruk av fremmed PC må man blant annet tenke på at sikkerhetsprogrammer som brannmur og antivirus ikke nødvendigvis er installert. Vær varsom med internettkaféer Legg derfor opp betalinger til forfall før avreise, og bruk telefonbankens utenlandsnummer ved saldoforespørsel. Skulle det likevel være nødvendig å ta i bruk NettBanken, så vær varsom ved bruk på internettkaféer og lignende. Her er det ofte utdatert programvare og dårlig sikkerhet. Ha spesielt fokus på følgende punkter ved bruk av NettBanken på fremmed PC: Hendelser i NettBanken som avviker fra det normale Kontrollér at trafikken er kryptert (https i adresselinjen) Ikke motta hjelp fra ukjente og pass på å skjule inntasting av passord og kode for uvedkommende Ta med to kort Når det gjelder kortbruk anbefaler vi at man tar med minst to kort. Det gir deg ekstra trygghet dersom du mister et kort eller slipper opp for penger. Ta med både et bankkort og et kredittkort, og gjør det til en regel å bruke Kunderådgiver Bjørnar Kjeldsen SpareBank 1 Nord-Norge kredittkortet når du er på reise. Da går det ikke ut over de pengene du har på brukskontoen din om du skulle bli utsatt for en svindel. Når det gjelder kortbruk bør du også tenke på følgende: Sjekk hvor mye penger du har på kontoen før du drar utenlands. Det er kun norske banker som gir saldo. Sjekk utløpsdato på kortet før du reiser. Forny i god tid før avreisedato. Spar på kvitteringer fra uttak av penger og handel i butikker. Kontroller dem mot kontoutskrift når du kommer hjem. Pass på PIN-koden. Husk å skjule koden når du tar ut penger av minbank. Ikke skriv ned koden, røp aldri koden til fremmede. Legg aldri kortet igjen i baren. Dersom kortet ditt blir misbrukt på denne måten kan det bli ansett som uaktsomt, og du må erstatte tapet selv. Er du usikker på noe så ikke nøl med å ta kontakt med kundeservice i din bank. Kundesenteret til SpareBank 1 Nord-Norge treffer du på telefon 02244 eller +47 915 02244 fra utlandet. Har du spørsmål om økonomi? Send oss dine spørsmål og få svar i denne spalten. E-post: okonomiendin@snn.no nyheter 9
Årvisst NORO-utbrudd I uke 21 og 22 ble Avdeling for urologi og endokrin kirurgi stengt på grunn av NORO-viruset. Smittevern overlege ved UNN, Karina Olsen, sier at viruset dukker opp årlig ved norske sykehus. I midten av uke 21 ble Smittevernsenteret ved UNN Tromsø kontaktet av Avdeling for urologi og endokrin kirurgi (AUE). Avdelingen opplevde at pasienter knyttet til ei firesengsstue fikk oppkast og diaré. Kort tid etter fikk også andre pasienter og ansatte disse symptomene. Vi ved Smittevernsenteret rykket da ut til AUE og ga råd og så til at nødvendige tiltak ble iverksatt. Pasientene med symptomer må isoleres og ansatte som blir syke må holde seg hjemme. Det er en lav smittedose som skal til for at man blir smittet, og viruset spres derfor raskt. Av den grunn besluttet ledelsen ved avdelinga å stenge den, sier Olsen. Kontakt- og dråpesmitte Viruset har en inkubasjonstid (det vil si tiden fra man blir smittet, til symptomene slår ut) på 12-48 timer. Det betyr at en ansatt eller pasient kan bli smittet før man kommer til sykehuset, og at vedkommende derfor ikke er klar over at de er smittet. Man kan smittes både ved kontaktsmitte, det vil si at man berører en person som allerede er smittet, eller ved nærdråpesmitte. Dråpesmitte vil si at man kan smittes hvis man kommer i kontakt med smittebærere fra enten oppkast eller avføringen til en person med viruset. Man stenger avdelingen ved flere sykdomstilfeller blant pasienter og helsearbeidere for å bli raskest mulig kvitt viruset i avdelingen. Symptomene gir seg som regel innen tre dager. Sykehusansatte som skal inn til en pasient som er isolert, må i to dager etter siste tegn til symptomene ha på seg hansker, smittefrakk og kirurgisk munnbind for å unngå å bli smittet, sier smittevernoverlegen. Godt samarbeid At AUE ble stengt, medførte naturligvis en del omkalfatring blant de pasientene som skulle legges inn på avdelingen. Man kan ikke ta inn nye pasienter med alvorlig grunnlidelse inn i en avdeling som har NORO-virus, fordi pasientene risikerer å få dette viruset i tillegg. Derfor måtte man finne andre løsninger. Noen av de øvrige kirurgiske avdelingene ved UNN Tromsø har tatt imot urologiske pasienter som måtte legges inn. Disse har fått sin behandling. Jeg vil berømme disse avdelingene i tillegg til AUE for et godt samarbeid. Alvorlig for enkelte NORO-viruset er en utakknemlig gjest som er mest hissig på høsten, vinteren og våren. Da er temperaturen og luftfuktigheten optimal for viruset. I og med at viruset er så flyktig, og at det smitter så lett, er det nær sagt umulig å finne en bestemt kilde til dets opphav. Den direkte kilden finner vi nok aldri. Viruset kan stamme fra pasienter, ansatte eller pårørende. Sykehusene kan ikke gjøre annet enn å isolere de smittede pasientene, og være nøye når de vasker ned avdelingen i ettertid. For pasienter med dårlig immunforsvar, f. eks de som går på cellegift, eller eldre personer, kan dette være alvorlig. For andre pasienter medfører det ubehag, men det går som regel over etter tre dager. Da gjelder det å holde seg hydrert og å ta det med ro, råder Olsen. fakta Smittevernoverlege ved UNN, Karina Olsen og UNN Tromsø må hanskes med en ny runde av NORO-viruset. Noroviruset Noroviruset utløser en mage/ tarm-infeksjon, og fører til oppkast og diaré hos de som smittes Viruset er meget vanlig, og er skyld i 85 prosent av mage/ tarm-infeksjoner i Europa Viruset smitter ved kroppskontakt og gjennom dråpesmitte Det fins ingen spesifikk behandling mot viruset, men det er viktig å drikke mye vann for å unngå å bli dehydrert 10 nyheter
2 år/30.000 km bruktbilgaranti Færrest feil, suveren driftssikkerhet År Modell Km Pris 05 Toyota Yaris 1,0 Blue 42700 km 149.000,- 05 Toyota Corolla 1,4 Sol 61000 km 189.000,- 06 Toyota Corolla 1,4 D-4D Sol 49800 km 209.000,- 07 Toyota Prius aut. 35000 km 249.000,- 07 Toyota Prius aut. 35700 km 249.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol 4-d 40800 km 255.000,- 05 Toyota Avensis 1,8 Sol 4-d 32000 km 249.000,- 05 Toyota Verso 1,8 Sol 7-s 63000 km 249.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol 4-d 39400 km 255.000,- 06 Toyota Avensis 2,0 D-4D Sol 4-d 32000 km 265.000,- 07 Toyota Avensis 1,6 Sol stv. 36300 km 239.000,- 07 Toyota Avensis 1,6 Sol stv. 40200 km 239.000,- 06 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 22000 km 268.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 39900 km 269.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 35400 km 269.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 40500 km 269.000,- 05 Toyota Aygo 1,0+ 45500 km 139.000,- 05 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 54000 km 239.000,- 05 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 49000 km 239.000,- 06 Toyota Rav4 2,2 D-4D 49000 km 339.000,- 06 Toyota Rav4 2,2 D-4D Sport 35000 km 359.000,- 06 Toyota Rav4 2,2 D-4D Exe. 58000 km 359.000,- 05 Lexus GS300 47500 km 599.000,- 06 Lexus GS450h 25000 km 939.000,- Vi tar forbehold om trykkfeil og endring av priser og spesifikasjoner nyheter 11
livslang sykdo reportasje Rammet av 12 reportasje
Torkell Solli tenker ikke så mye på at han har diabetes. Men på høsten og vinteren er jeg litt plaget av fotsår, forteller han. Pingvinen serie Kronikersatsingen Helse Nord besluttet i 2003/2004 å satse på områder som har vært underprioritert i sykehusene. Geriatri, habilitering/rehabilitering, diabetes og revmatologi er de fire områdene som er med i Kronikersatsingen. Fagområdene har hatt lav status blant helsepersonell og slitt med rekruttering. Kronikersatsingen skal vie midler og oppmerksomhet til disse fagområder, for å heve kompetansen blant de ansatte og gi pasienter med livslange sykdommer et bedre tilbud. Først ut presenterer Pingvinen de ferskeste satsingene, diabetes og revmatologi. Sverre Bottenvann tekst For halvannet år siden fikk Torkell Solli beskjed fra fastlegen sin i Målselv om at han ville utvikle sukkersyke innen et halvt år. Solli selv mente det var tåkeprat, men den fremsynte legen viste seg å ha rett. Jeg fikk sukkersyke, diabetes 2, så legen fikk helt rett, erkjenner Solli. Sår på beina Solli er innlagt på UNN på grunn av brystsmerter. Han trodde det var hjertet som sviktet, men det viste seg at det var nyrene som var problemet. Men han er på bedringens vei, og er ved godt mot både hva gjelder diabetesen og den generelle helsetilstanden. Jeg har vært litt plaget med sår under bena, som man kan få når man har diabetes. Det er verst på høsten og vinteren når det er kaldt, men nå er det ikke så ille, mener han. Venter på transplantasjon Judith Godtliebsen fra Vardø fikk diagnosen diabetes 2 i 1995. Hun mener det er på høy tid med en kronikersatsing i Helse Nord. Marius Fiskum FOTO Jeg har ikke deltatt på noe pasientskole, men jeg var innom en diabetessykepleier en gang, og fikk råd om kosthold. Man trenger mer informasjon om sykdommen, og mer kontakt med fagfolk for å føle seg trygg, sier hun. Godtliebsen merket ikke noe særlig til sykdommen før hun fikk hjertestans i mai. Nå har nyrene sviktet på grunn av diabetes og høyt blodtrykk, og hun er på UNN Tromsø for å utredes før en eventuell nyretransplantasjon. Det er nok ikke bare jeg som synes at det er på tide med en skikkelig kronikersatsing, vi er mange i samme situasjon. Jeg må likevel si at jeg har fått veldig god oppfølging her på UNN, og får den informasjonen jeg føler jeg trenger. Et dialyserør stikker ut av halsen hennes, og røper en slitsom livsstil med gjentatte dialysebehandlinger. Til nå har jeg reist 30 mil tur-retur for å komme meg til dialysebehandling. Det har i perioder vært slitsomt å reise med båt og bil mellom Vardø og Kirkenes, i all slags vær. Så nå flytter jeg til Oslo, hvor det er kortere avstand til behandling, forklarer hun. Torkell Solli og Judith Godtliebsen har samme sykdom, og begge må leve med den livet ut. Men der stopper likheten. Mens Torkell ikke tenker så mye på at han har diabetes, må Judith ha nyretransplantasjon. m Judith Godtliebsen venter på nyretransplantasjon, og hilser kronikersatsingen velkommen. Det er mange som er i samme situasjon som meg, så det er på tide med en skikkelig satsing, sier hun. reportajse 13
Diabetes er en epidemi! Vi trenger anslagsvis åtte millioner kroner i året for å løfte diabetesomsorgen opp til et akseptabelt nivå. Dette er et viktig satsingsområde. Diabetes er en epidemi, og den sprer seg. Utsagnet tilhører Beryll Kristensen. Hun er prosjektleder for Helse Nords kronikersatsing på diabetes, og mener det ikke står så godt til med diabetesomsorgen i Helse Nord. Satsingen på diabetes kom i 2004, da Helse Nord hadde møter med fagpersoner og Diabetesforbundet. På workshopen de arrangerte kom de fram til 60 punkter som skulle ligge til grunn for diabetessatsingen. Ett av punktene var å ansette en regional diabeteskoordinator, og den stillingen har jeg hatt siden 2006, sier Kristensen. Kartlegge situasjonen Mandatet er det samme som de andre kronikersatsingene, hvor en handlingsplan utarbeides i starten av prosjektet. Handlingsplanen ble vedtatt i november 2007. Vi har kartlagt hvordan det står til med diabetesomsorgen på sykehusene i Helse Nord. Fasiten var mildt sagt nedslående. Til alt hell kom det nesten samtidig ut en nasjonal diabetesplan fra Helse- og omsorgsdepartementet, så prosjektet vårt fikk medvind fra starten av. Det var klart at mye måtte gjøres på dette området, og det er vi godt i gang med nå, fastslår Kristensen. Skryt fra departementet Pasientene har hele veien vært i fokus, og i tråd med dette har det vært brukere med i prosjektgruppa. Kristensen mener at det på grunn av fantastiske prosjektmedarbeidere lyktes å ferdigstille handlingsplanen i løpet av åtte måneder. Rask handling var nødvendig, for gruppa avdekket dystre realiteter rundt om på sykehusene. Det stod ikke bra til med diabetesomsorgen. Det var mangel på prosedyrer, ingen diabetessykepleiere og ingen definerte diabetesansvarlige leger på mange av sykehusene. Grovt sagt var det skrikende mangel på retningslinjer og prosedyrer for behandling av pasientene. Tiden var virkelig inne for å gjøre noe med forholdene, og vi var det første helseforetaket i landet med en regional handlingsplan for diabetes. Det er i Helse Nord det skjer! Vi har fått mange lovord fra det nasjonale fagmiljøet, Helsedirektoratet og Norges diabetikerforbund. Nå mangler vi bare mer midler fra Helse Nord for å følge opp flere av tiltakene i handlingsplanen, og er langt på vei blitt lovet en del av disse midlene til høsten. Egen videreutdanning Som tilfellet jo er også for de andre kronikersatsingene, er kompetanseheving og rekruttering viktig. Nordlandssykehuset laget et intern kompetansehevende plan som gikk over ett år. Denne la grunnlaget for en større satsing på videreutdanning. Høgskolen i Bodø mente opplegget var så bra at vi fikk forespørsel om å gjøre Det blåser en diabetesvind her i nord. Nå satser vi på å få midler nok til å gjøre det som burde vært gjort for lenge siden, kommer det som et lite hjertesukk fra Beryll Kristensen, prosjektleder i Helse Nords diabetessatsing. (Foto: Børre Arntzen) kompetanseplanen om til en videreutdanning i diabetes. Det kreves minimum en treårig helsefaglig bakgrunn for de som melder seg på dette, men utover det kan man ta utdanningen uansett om man er lege, sykepleier, vernepleier eller annen type helsearbeider. Første året vi arrangerte dette var det i overkant av 40 som kvalifiserte seg til å ta eksamen, i år er tallet 58. Styrken i tilbudet er både det at vi henter inne de mest kompetente foreleserne fra hele landet, og at utdanningen ikke koster mer enn den vanlige semesteravgifta på Høgskolen. Det er utvilsomt blitt et populært tilbud, og dette er en av grunnene til at Helse Nord nå er i norgestoppen hva gjelder sykepleiere med videreutdanning i diabetes, sier en entusiastisk prosjektleder. Helse Nord-modellen 80 har meldt seg på videreutdanningen til høsten. Kristensen mener fristilt tid og godt samarbeid skal ha mye av æren for at studiet har oppnådd den kvaliteten som det har. Jeg har fått mulighet til å bruke min arbeidstid til å bygge opp dette tilbudet i samarbeid med Seksjon for kunnskapsbygging her på Nordlandssykehuset. Vår jobb er og har vært å finne de beste foreleserne i hele landet. Vi har også vært så heldig at dr. Tor Claudi, som er en stor kapasitet innen diabetes i Norge, sa seg villig til å være faglig ansvarlig for studiet, sier hun. En positiv virkning av at så mange har tatt videreutdanningen, er at det ikke bare er ansatte ved Nordlandssykehuset som får kompetanseheving innen diabetes. Mange av deltakerne arbeider i primærhelsetjenesten, og kan nå i større grad enn tidligere følge opp det som er påbegynt på sykehuset. Prosjektdirektøren for den Nasjonale handlingsplan for diabetesområdet håper at andre helseforetak skal gjøre det samme som Helse Nord har gjort i Fakta Diabetes Diabetes mellitus er en tilstand med kronisk forhøyet blodsukkernivå. Type 1-diabetes er en ren insulinmangelsykdom, mens type 2-diabetes er en tilstand karakterisert av insulinresistens (manglende effekt av insulin) og en absolutt eller relativ insulinmangel. Begge tilstander fører til ubalanse i omsetningen av karbohydrater, proteiner og fett (lipider), og ledsages av høyt blodtrykk hos mange. De fleste med type 1-diabetes får sykdommen i ung alder Type 2-diabetes er den vanligste formen for diabetes. Behandlingen skjer hovedsakelig i primærhelsetjenesten (Kilde: Regional handlingsplan for diabetes) forhold til den regionale handlingsplanen i diabetes. Det blir kalt «Helse Nordmodellen», som jo både er treffende og smigrende, mener Kristensen. Mange formål Hvis de antesiperte midlene fra Helse Nord kommer til høsten, er det mange tiltak som skal følges opp. Da skal blant annet nye diabetessykepleierstillinger opprettes i Sandnessjøen, Vesterålen, Lofoten, Narvik, Kirkenes og barneavdelinga i Hammerfest. Samtidig skal vi oppgradere noen stillinger som er for små. Alle helseforetakene i Helse Nord skal ha diabetesteam. Bodø og Tromsøs roller som kompetansesentre innen diabetes skal styrkes, og vi satser på å etter hvert få ansatt psykolog i delstilling tilknyttet diabetesteamene i disse to byene. I tillegg skal vi arrangere flere pasientskoler, så pengene skal brukes til forskjellige formål, opplyser Kristensen. En epidemi Men satsingen ikke kommer ett minutt for tidlig. Det blåser en diabetesvind her i nord. Folk er veldig optimistiske, og vi håper vi får midler så vi kan gjøre det som burde vært gjort for lenge siden. Dette trenger ikke å være så kostbart. Vi trenger anslagsvis 8 millioner kroner i året for å løfte diabetesomsorgen opp til et akseptabelt nivå. Her må jeg likevel si at det neppe står bedre til i helseforetak andre steder i landet. Dette er et viktig satsingsområde. Diabetes er en epidemi, og den sprer seg 14 reportasje Pingvinen 23. 6. juni mai 2008
Helse Nord RHF har et særlig ansvar for at såkalte prioriteringssvake fagområder blir vurdert, sier rådgiver i Helse Nord RHF Knut Tjeldnes, og belyser med det noe av bakgrunnen for «Kronikersatsingen». (Foto: Arvid Larsen) Måtte frem i lyset De fire områdene som inngår i Helse Nords kronikersatsing har en ting felles. De har ikke vært synlige nok til å bli prioritert. I Helse Nords første år begynte vi å jobbe langsiktig med fagområder vi visste var underprioritert, opplyser rådgiver i Helse Nord RHF, Knut Tjeldnes. Kompetanseheving Etter utstrakt lobbyvirksomhet både fra fagmiljøene i geriatri og habilitering/ rehabilitering, samt initiativ fra brukerorganisasjonene, ble det besluttet å gå systematisk til verks for å bedre kvaliteten på behandlingen. Jobben med å utarbeide handlingsplaner i geriatri og habilitering/rehabilitering kom i gang allerede i 2003, og lagt fram for styret i Helse Nord RHF i 2004. Handlingsplanene førte til at styret gjorde vedtak om å sette i gang flere tiltak under det felles navnet «Kronikersatsingen». I grove trekk går satsingen ut på å rekruttere nøkkelpersonell i de aktuelle fagområdene ved sykehusene. I tillegg har det vært fokus på kompetanseheving blant personell som allerede er ansatt ved sykehusene, sier Tjeldnes. Vinner ikke frem Helse Nord RHF har et særlig ansvar for at såkalte prioriteringssvake fagområder blir vurdert. Dette er fag som kanskje ikke har vært så synlige i media og gjennom det fått tale sin sak, eller de kan ha få spesialister og lav status i fagmiljøene. Samtidig er noen av fagene, som fysikalsk medisin og rehabilitering, relativt «nye», og det kan være noe av grunnlaget for at de ikke vinner så lett frem på sykehusene, forteller Tjeldnes. Prosjektledere har jobbet for å implementere tiltakene fra handlingsplanene i institusjonene, og for at kronikerne får et bedre tilbud ved sykehusene. Men nytter det? Slik det er nå, har vi ingen gode verktøy for å si noe sikkert om effekten denne satsingen har. For å få et fullgodt og veldokumentert svar på det, måtte man hatt mer systematisk evaluering av tiltakene enn det vi har hatt anledning til. Likevel har vi inntrykk av at denne satsingen nyter stor anerkjennelse både i fagmiljøene og sentralt i Helse Nord. Framtidig satsing? Om flere satsinger skal bli smidd over samme lest som de fire områdene i Kronikersatsingen, er for tidlig å si, mener Tjeldnes. Vi har laget en ny modell med denne satsingen, hvor prosjektledere har blitt ansatt for å følge opp tiltakene i de respektive handlingsplanene. Dette er en arbeidsmodell som vi kan ta med oss videre. Jeg må likevel presisere at vi ikke har noen konkrete planer om nye fagområder i kronikersatsinger. Det viktigste er å ha fokus på de fire områdene vi nå jobber med, og gjøre en skikkelig jobb med dem, understreker han. Pingvinen 23. 6. juni mai 2008 reportajse 15
Nye stillinger for å Som et ledd i Helse Nords kronikersatsing har Revmatologisk avdeling ved UNN Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø fått tildelt hver sin sykepleiestilling. I desember 2007 ble Handlingsplan i Revmatologi (revmaplan 2008-2013) vedtatt i Helse Nord. I henhold til denne planen skal en rekke tiltak iverksettes for å styrke tilbudet til revmatikerne i Nord Norge. Ett av disse tiltakene er å styrke og videreutvikle pasientskolene. Kim Hellesnes Revold og Ulla Sølsnes deler stillingsprosenten mellom seg her på UNN Tromsø. Begge to jobber 50 prosent på dagenheten ved Revmatologisk avdeling og den andre halve stillingen ved Revmatologisk poliklinikk. Ved poliklinikken er hovedoppgaven å drifte pasientskoler, samt drive selvstendige sykepleiekonsultasjoner. Hovedformålet er å påse at pasientene får tilgang til kvalitetssikret informasjon etter å ha fått en revmatologisk diagnose, og i tillegg følge et helhetlig pasientforløp, opplyser Berit Bjørke som er prosjektleder for kronikersatsingen i revmatologi. Regional satsing En fullstendig handlingsplan for revmatologi ble ferdigstilt i august 2007, og vedtatt i desember samme år. Denne beskriver de ulike revmatologiske sykdommene i detalj, og kommer med forslag om hvordan pasienttilbudet skal endres og forbedres mellom 2008 og 2013. I denne planen har vi fremmet en rekke forslag som skal følges opp gjennom perioden. Det er viktig å poengtere at dette er en regional satsing, som også omfatter et utdanningsprogram for leger i spesialisering. Formålet med utdanningsprogrammet er å rekruttere og utdanne spesialister i revmatologi for Nord-Norge. Helse Nord må berømmes for sin satsing på kronikergruppen, sier Bjørke. Vektlegger pasientforløp Handlingsplanen tilpasser driften i forhold til føringer fra helsemyndighetene, som vektlegger redusert antall sengeplasser og kortere liggetid for pasientene. Driften konsentreres nå derfor fra sengepost til dagbehandling. For å styrke pasientenes tilbud til tross for kortere opphold på sykehuset, skal informasjon og læring vektlegges. Jo mer kunnskap pasientene har om sykdommen og sine rettigheter, jo lettere vil det være å leve med en kronisk sykdom. Nå sørger vi for at nydiagnostiserte pasienter får et tilbud umiddelbart etter diagnostiseringen. Hovedformålet er å kvalitetssikre at de forstår all informasjonen de har fått, og fastlegge et planlagt tilbud om pasientskole og tverrfaglig oppfølging. Samtidig får pasienten anledning til å lufte sine reaksjoner på diagnosen, opplyser Revold. Pasientforløpet blir med dette nøyere planlagt enn tidligere, og likt for alle pasientene. Styrker pasientskolene Ett av tiltakene i handlingsplanen er å styrke pasientskoletilbudet. Her skal tverrfaglige team informere om flere aspekter ved revmatiske sykdommer. Pasientskolene får en mer kontinuerlig og systematisk drift nå som den nye stillingen er opprettet. Høsten 2007 arrangerte UNN pasientskole for Wegeners Granulomatose (W.G), en sjelden form for inflammatorisk revmatisk sykdom. Suksessen denne pasientskolen førte med seg, har gjort at en ny skole ble holdt i mai. Syv pasienter deltok. Her fikk de informasjon og råd om det å leve med Dette er en veldig bra arena å møte andre som er i samme situasjon, sier (bak f.v.) Gunnar Bendiksen, Kurt Are Nymo og Solbjørg Sakrihei. Foran står f.v. Evy Arnesen, Britt H. Mikkelsen og avdelingsoverlege Wenche Koldingsnes. Fakta Pasientskoler I løpet av 2008 er det planlagt pasientskoler for sykdommene: * Leddgikt * Morbus Bekhterev * Lupus (SLE) * Wegeners Granulomatose 16 reportasje
hjelpe kronikerne en kronisk sykdom, samt muligheten av å utveksle erfaringer med andre som er i samme situasjon. Behovet er veldig stort. Dette er en gruppe kronikere som tidligere har vært lite prioritert, vi skal gjøre dem mer synlige, fastslår Ulla Sølsnes. Pasientskolen og de nye stillingene som skal tilrettelegge for kronikere er en oppfølging av revmaplanen som ble vedtatt i desember, opplyser prosjektleder for kronikersatsingen i revmatologi, Berit Bjørke. Sjeldne fugler Vi er noen sjeldne fugler, så dette er en veldig bra arena å møte andre i samme situasjon på. Samtidig må vi få skryte av Revmatologisk avdeling på UNN, oppfølgingen er enestående, sier pasientskoleelev Gunnar Bendiksen, med unison støtte fra de andre pasientene. De takker også spesielt avdelingsoverlege ved Revmatologisk avdeling, Wenche Koldingsnes, for hjelp og støtte. Fakta Tre målområder Hvis den revmatologiske satsingen får nye midler fra Helse Nord i høst, skal følgende tre ting prioriteres: 1) Ultralydapparat til Nordlandssykehuset. Skal brukes både til diagnostikk og behandling. 2) Styrke forskningsaktiviteten på UNN. 3) Styrke Helgelandssykehuset Mo i Rana med overlegestilling. Avdelingsoverlege Wenche Koldingsnes. Fakta Revmatiske sykdommer Revmatiske sykdommer defineres som sykdommer i muskel-/skjelettapparatet Revmatiske sykdommer deles inn i fire ulike kategorier; inflammatoriske sykdommer, degenerative leddsykdommer (artrose), bløtdelsrevmatisme og andre sykdommer med symptomer fra muskel- og skjelettsystemet Spesialhelsetjenestens førsteprioritet er å ta seg av de inflammatoriske revmatiske sykdommene, hvor vaskulitter (betennelse i blodkar) og bindevevssykdommer (betennelse i hud, ledd og indre organer) er spesielt alvorlige og ressurskrevende Wegeners Granulomatose er den hyppigste av de systemiske vaskulitter. Årlig forekommer 10-12 nye tilfeller per million, litt hyppigere hos menn enn hos kvinner reportajse 17
Smittefarlig festiv nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: www.unn.no/pingvinen intranett.unn.no/pingvinen Bryan Adams har fått konkurranse fra uventet hold. Etableringen av hjerte- og lungeklinikken markeres med rockefestival. Tekst og foto: Espen Andreassen Hjerte- og lungeklinikken har endelig blitt en realitet, som en av de siste i rekken ved Universitetssykehuset i Nord- Norge. Der andre klinikker har gått mer eller mindre stille i dørene med lite eller ingen markering av sammenslåingen, ønsker hjerte- og lungeklinikken å ta den helt ut. Den første hjerte- og lungeklinikkfestivalen går av stabelen 6. juni i 3. og 4. etasje på studenthuset Driv. Bygger kultur Ifølge klinikksjef Einar Bugge er arrangementet et første viktig steg i dannelsen av den nye klinikken. Alle avdelingene skal presentere seg for hverandre og bli kjent. Vi starter med kulturbyggingen så kan organisasjonskartet komme senere. Jeg har stor tro på at det å bli kjent med hverandre vil få klinikken til å fungere bedre, sier den påtroppende klinikksjefen. Avdelingene som er slått sammen til en klinikk er hjerte/lunge/karkirurgi, hjertemedisin, lungemedisin, MIA/hjerteoppvåkning og arbeidsmiljømedisinsk avdeling. Festivalen arrangeres som en del av de felles fagdagene for klinikken 5. og 6. juni. Egne band Det er ikke første gang det arrangeres en sosial sammenkomst av gjengen på hjerte/lunge/karkirurgi. For to år siden arrangerte de en liten sisial tilstelning de kalte «Føling i fjæra». Skalaen og omfanget har endret seg betraktelig siden den gang. Festivalkomitéen som skal gjøre Bryan Adams til et tapsprosjekt. På høyttaler: Hege Jenssen og Ver nyfødte klinikken. Den nye ledelsen ved hjerte- og lungeklinikken. Bak fra venstre: Overlege hjertemedisinsk avdeling Pål Tande, avdelingsleder hjerte/lunge/karkirurgi Rolf Busund og klinikksjef Einar Bugge. Foran: oversykepleier hjerte/lunge/karkirurgi Vigdis Mo og oversykepleier hjertemedisin Ann Jorunn Johansen. Det er første gang vi arrangerer en festival og i tillegg er selvforsynt med musikalske krefter. Denne gangen slår vi ikke bare på stortromma, men denger løs på hele trommesettet, sier Kai Isaksen, sykepleier, festkomitémedlem og kassegitarist. Det er husbandene «Kissing Miss Lizzy» og «Kir 3 All Star Band» som står for musikken, hvor Isaksen bidrar med gitar og vokal i sistnevnte. Dette viser at det er mange gode ressurser her. Vi har bokstavelig talt mange strenger å spille på, sier klinikksjef Bugge. Bryan Adams Det finnes et lite skjær i sjøen for festivalen. Et lite problem, eller en utfordring om du vil. En viss konsert med en viss 18 nært & nyttig
Tips oss! 77 64 78 88 / pingvinen@krysspress.no alfeber IKKE MER KØ MED LANGE LISTER: Enkelte fastleger har ansvar for svært mange pasienter, og kan faktisk ha mer enn 2500 navn på sine pasientlister. Andre fastleger har langt IKKE MER KØ MED LANGE LISTER: Enkelte fastleger har ansvar for svært mange pasienter, og kan faktisk ha mer enn 2500 navn på sine pasientlister. Andre fastleger har langt kortere pasientlister. Rune Sørensen, professor ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI og Jostein Grytten ved Universitetet i Oslo har gjennomført en omfattende studie av fastlegenes tjenesteproduksjon. De konkluderer blant annet med at det er minst like god tilgjengelighet til fastleger med lange lister som med korte lister. Studien gir imidlertid ikke svar på om pasientene er like fornøyde med den behandlingen de får. (forskning.no) Ledige stillinger ved UNN UNN NARVIK OVERLEGE, Med. område 100% vikariat med mulighet for fast stillin Kontakt: Arne Fossli, tlf. 76968000 eller Inger Larsen, tlf. 76968521 ASSISTENTLEGE, Kir. Seksjon 100% fast stilling. Kontakt: Ole-Edvard B. Gabrielsen, tlf. 76968000/76968420 PSYKOLOGSPESIALIST/PSYKOLOG, BUP - 2 x 100% faste stillinger MEDARBEIDER M/RELEVANT HØYSKOLEUTD. (MINST 3 ÅR), BUP - 100% fast stilling. Kontakt: Ebba Dahlman eller Lise-Lotte Elvemo, tlf. 75425880 SOSIALKONSULENT, Poliklinisk dagenhet 2 x 100% faste stillinger. Kontakt: Bjørg Jacobsen, tlf. 75425874 KVINNEKLINIKKEN UNN NARVIK: JORDMOR 2 x 50% engasjement i 1 år fra 01.09.08, mulig utvidelse til 100% stilling Kontakt: Bodil Eilertsen tlf. 76968485 / 76968480 SPEDBARN-/BARSELPLEIER 50% fast nattstilling fra 01.09.08 Kontakt: Bodil Eilertsen tlf. 76968485 / 76968480 onica Stefanussen. På luftgitar: Kai Isaksen og Per-Christian Olsen. Alle er sykepleiere ved den UNN TROMSØ ANLEGGSGARTNER, Drift og Vedlikehold. Fast stilling v/uteseksjonen. Kontakt: Tore Renland, tlf. 99242486. SYKEPLEIER, Plastikk- og håndkirurgisk avd. 2 vikariater. Kontakt: Inger Berit Stene, tlf. 77622211. FAGKONSULENTER, Færingen Terapeutiske Senter. Faste stillinger og vikariater, varierende stillingsstørrelser, 3-årig helse-/sosialfaglig høyskoleutd. Kontakt: Kristin Røymo/Andreas Harnang, tlf. 77754960. RÅDGIVER FOR PERSONER MED DØVBLINDHET, Regionsenteret for døvblinde. Vikariat. Kontakt: Trine Seljeseth, tlf. 77755830. STRÅLETERAPEUT, Kreftavdelingen. Faste stilling og vikariat. Kontakt: Betty Sabbasen, tlf. 77626802. PROSJEKTLEDER for Raskere tilbake, Samhandlingsenheten. Engasjement ut 2009. Kontakt: Ellen Valberg, tlf. 77628482/95028033, Anne Helen Hansen, tlf. 77626736/91619655. ANESTESISYKEPLEIER, Dagkirurgisk avdeling. Fast stilling. Kontakt: Torild Johnsen, tlf. 77627118, Lisbeth Maurstad, tlf. 77669820. FAGBIOINGENIØR OG OVERBIOINGENIØR, Avd. for mikrobiologi og smittevern. Svangerskapsvikariat og fast stilling. Kontakt: Kristin Hauan, tlf. 77627041. ASS. SEKSJONSSYKEPLEIER/AVD.SYKEPLEIER, Nyfødtintensiv. Fast stilling. Kontakt: Gunnel Axelsson, tlf. 77626336. kanadier på et visst fotballstadium kommer i direkte konkurranse med klinikkens festival. Arrangementet kommer i konflikt med Bryan Adams konsert på Alfheim, men det er jo bare synd for han, påpeker Bugge. Vi kan avsløre at han har prøvd å få tak i billett, men vi måtte avslå siden han ikke jobber hos oss, fleiper Isaksen. Arrangementet på Driv er forbeholdt klinikkens 343 ansatte. La Bryan Adams stå på trappa? Virkelig? Isaksen tenker seg litt om. Greit! Hvis han tar gitaren med skal han få komme. Men da får han ikke spille «Summer of 69». UNN HARSTAD: SYKEPLEIER, Spesialistpoliklinikken. Fast 40% stilling. Kontakt: Aslaug Karlsen, tlf. 77015072. SYKEPLEIERE, Medisinsk avdeling. Flere stillinger i forbindelse med oppstart av palliativ enhet. Kontakt: Ann Ragnhild Broderstad, tlf. 95970559/77015528, Anna-Maria Nygård, tlf. 77015230, Karina Fredheim, tlf. 77015520. Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister, flere ledige stillinger, m.m. finner du på UNNs INTRAnettsider eller på www.unn.no, evt. www.jobbnorge.no. nært & nyttig 19
Vil beholde slagpasientene Ansatte på geriatrisk avdeling er bekymret for velferden de eldste pasientene om akutt slagbehandling legges til nevrokirurgisk avdeling. Tekst og foto: Thomas Schanche Ansatte på geriatrisk avdeling er bekymret for at kompetansemiljøet på avdelingen ikke kommer til sin rett dersom akutt slagbehandling av de eldste pasientene forvinner til neurokirurgisk avdeling, slik LUO-arbeidsgruppen «Felles slagenhet ved UNN Tromsø» foreslår. Tverrfaglig kompetanse Vi kan slag hos eldre, uttaler Haldis Hals som er logoped på avdelingen. Vi kjemper for en avdeling som over lang tid har opparbeidet seg tverrfaglig kompetanse på slagpasienter og geriatri. Vi nyttegjør oss hverandres kunnskap og erfaring. Hun får støtte av sykepleier Mette Schumacher på geriatrisk. Vi kan både akuttbehandling og rehabilitering. Vi går veldig tidlig inn og kartlegger pasientforløpet til den enkelte. Alt henger sammen. Slik pasientforløpet er i dag, trenger ikke pasientene skifte avdeling og fagpersoner når de går over i rehabilitering. Per i dag behandler geriatrisk avdeling alle slagpasienter over 74 år, det vil si omtrent halvparten av alle slagpasientene ved UNN Tromsø. Dørvoktere Sigbjørn Rogne, konstituert overlege på geriatrisk avdeling, understreker at avdelingen i tillegg til å ha spisskompetanse på behandling av gamle, også skal fungere som dørvoktere: Vi ønsker å samarbeide for å gjøre behandlingen til pasientene så god som mulig. Vi ser at det gunstigste er å ha all slagbehandling (uansett alder) i en avdeling, både akuttbehandling og rehabilitering. Men dette ønsket begrenses nå av arealene på UNN. Når sykehusledelsen nå i det godes navn forsøker å innføre en reform som er til det verre, ser vi oss nødt til å si fra. En velkjent tommelfingerregel er at enhver reformmaker skal ha bevisbyrden på sine skuldre, og dokumentere at reformen som foreslås er til det bedre. I denne saken har de dokumentert at behandlingen blir dyrere og at de gamle slagpasientene får ekstrabyrden ved å måtte ligge på to avdelinger i stedet for en. Vi har på vår side vist at den foreslåtte akutte slagenheten er Haldis Hals, Mette Schumacher og Sigbjørn Rogne ved geriatrisk avdeling er imot forslaget om felles slagenhet ved UNN Tromsø. dårligere vitenskapelig dokumentert enn den vi i dag har på geriatrisk avdeling. Likevel fortsetter ledelsen å jobbe for den for sitt forslag. Fungerer godt Slagbehandling er tverrfaglig arbeide. Fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, leger, hjelpepleiere og logoped samarbeider nå godt sammen, og vi har bygd opp et godt arbeidsmiljø. Vi er motiverte, og ønsker å fortsette å anvende kompetansen vi har bygd opp innen akuttbehandling og rehabilitering av gamle slagpasienter, forklarer Rogne. Vi har også startet med trombolysebehandling av akutte hjerneinfarkt, og har et behandlingstilbud i tråd med internasjonale retningslinjer. Vi har spisskompetanse på behandling av hjerneslag hos gamle, og ønsker å samarbeide med nevrologisk avdeling for at kompetansen Positivt engasjement Direktør Tor Ingebrigtsen synes det er positivt at ansatte ved geriatrisk engasjerer seg med ønske om å gi et best mulig tilbud til pasientene. Slike initiativ imøteser han med glede overalt i sykehuset. Han har følgende kommentar til Pingvinens spørsmål om det på bakgrunn av direktørens spesialistfelt er grunnlag for å kunne hevde at direktøren er inhabil i denne saken. Nei. Jeg oppfatter meg ikke som representant for det ene eller det andre i begge fagmiljøene skal komme slagpasientene til gode. fagmiljøet ved UNN i den rollen jeg nå innehar. Hva synes du om løsningsforslaget fra geriatrisk? Prosessen vi er inne i er litt forsinket, og jeg har dessverre ikke rukket å sette meg spesifikt inn i denne saken ennå. Jeg vil derfor ikke mene noe som helst nå, men kan love at jeg skal sette meg grundig inn i saken før det treffes noen beslutninger. 20 nært & nyttig