VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen 18.10.16.
Prevalens Opp mot halvparten av eldre over 65 år rapporterer om søvnvansker. Ved demens er forekomsten enda høyere, og øker med graden av demenssykdom (Wyller, 2011).
Hvordan arter søvnforstyrrelsene seg? Søvnforstyrrelsene arter seg som lengre innsovingstid, mange nattlige oppvåkninger, tidlig morgenoppvåkning og/eller redusert søvn tid delt på tid i sengen (Wyller, 2011).
Hva er et reelt søvnproblem? Et reelt søvnproblem foreligger bare dersom problemene med å sove om natten fører til plagsom søvnighet og nedsatt funksjon på dagtid.
Ulike årsaker til søvnproblemer hos eldre 1. Normale aldersrelaterte endringer i søvnmønsteret. 2. Døgnrytmeforstyrrelser. 3. Søvnrelaterte sykdommer. 4. Sykdommer som assosieres med redusert søvnkvalitet. 5. Ulike legemidler. 6. Psykososiale faktorer. 7. Dårlige vaner.
1. Normale aldersrelaterte endringer i søvnmønsteret Søvnen blir mer fragmentert, andelen av søvn i de dype søvnstadiene blir mindre, flere oppvåkninger i løpet av natten, eldre føler seg tidligere trett om kvelden, våkner tidligere om morgen og det blir vanskeligere å holde seg våken om dagen. Årsaken til de aldersrelaterte endringene i søvnmønsteret er ikke kjent, men trolig skjer det en gradvis svekkelse av funksjonen til døgnrytmegeneratoren i hypothalamus.
2. Døgnrytmeforstyrrelser For tidlig døgnfasesyndrom (ekstreme A- mennesker). Øker i hyppighet med økende alder. Regnes som en ekstremvariant av forkortingen av den normale døgnrytmen som inntreffer med alderen hos de fleste. Forsinket søvnfasesyndrom (ekstreme B- mennesker). Er atskillig vanligere enn for tidlig søvnfasesyndrom. Irregulær søvn-våkenhetsrytme: Her fragmenteres søvnvåkenhetsrytmen fullstendig. I enkelte undersøkelser er det funnet at sykehjemspasienter med demens verken sover eller er våkne en hel time om gangen i løpet av et helt døgn.
Årsak til døgnrytmeforstyrrelser Manglende lyseksponering på dagtid. For at dagslyset skal påvirke døgnrytmen bør det være på minst 2000 lux. Lyset innendørs overskrider sjelden 500 lux, mens på en fin sommerdag utendørs kan lysstyrken være på 100 000 lux eller mer.
Utredning av døgnrytmeforstyrrelser Føring av søvndagbok Dagboken er et viktig ledd for å igangsette ikkemedikamentelle tiltak mot søvnproblemer som døgnrytmeforstyrrelser. Hos pasienter med demens kan søvndagbok som føres av pleiepersonalet eller pårørende gi verdifull informasjon. Den bør føres i sju dager for å gi et godt inntrykk av pasientens søvnmønster. Side 159 i Torgeir Bruun Wyller sin bok «GERIATRI»
Behandling mot døgnrytmeforstyrrelser Tiltakene må nøye tilpasses den enkelte!!! Det mest effektive er å hjelpe de eldre, og spesielt eldre med demens til å komme seg ut på dagtid. Hvis det er umulig kan alternativet være behandling med spesiallagde «lyskasser» 1. Ved for tidlig døgnfasesyndrom er det viktig å forlenge døgnrytmen,- dette kan oppnås ved å gi lysbehandling om kvelden. 2. Ved forsinket søvnfasesyndrom vil man forsøke å akselerere døgnrytmen ved å gi lys om morgen. 3. Ved fragmentert døgnrytme er ikke poenget å endre døgnrytmen, men å styrke den biologiske rytmen,- lys på dagtid i kombinasjon med økt mental aktivitet på dagtid, og begrensning av søvn utenom natten. Personalet og pasienten sammen med legen skal dokumentere effekten av behandlingen.
3. Søvnrelaterte sykdommer 1. Obstruktivt søvnapnesyndrom 2. Sentral søvnapnesyndrom Utredning: I sykehus ved polysomnografisk registrering eller mindre bærbare apparater som den eldre kan sove med hjemme. Hos demente er aktigrafi (ser ut som et armbåndsur, og kan festes på armen) et pålitelig verktøy for å registrere søvnen over en lengre periode. Behandling: Den vanligste behandlingen er CPAP. 3. Rastløse ben Ubehagelige, kriblende fornemmelser i bena som blir verre når man er i ro, og lindres ved bevegelse. Symptomene er verst om kvelden, og hos mange er søvnen forstyrret. Årsaken kan være nyresykdom, jern- eller vitaminmangel, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer eller legemidler(kvalmestillende medikamenter, antihistaminer, antipsykotika og antidepressiva). Utredningen av rastløse ben: spørre etter symptomer, foreta en legemiddelgjennomgang og kontrollere om pasienten har jern og/eller vitaminmangel. 4. Periodiske benbevegelser under søvn: rastløse ben som kjennetegnes av gjentatte, stereotype bevegelser av beina mens man sover. Pasienten merker ofte ikke benbevegelsene selv, men klager over dårlig søvnkvalitet. Utredning ved periodiske benbevegelser: Innhente informasjon fra pasienten selv, pårørende og/eller personalet. Behandlingen av rastløse ben og periodiske benbevegelser er lav dose av Sifrol eller Adartrel som har vist seg å ha god effekt.
4. Sykdommer som assosieres med redusert søvnkvalitet 1. Depresjon, angst og demens. 2. Smertefulle tilstander som artrose, leddgikt, iskemi (nedsatt blodtilførsel til et organ) og kreftsykdom. 3. KOLS, angina pectoris, hjertesvikt, diabetes, hypotyreose og hypertyreose, refluks, samt alkohol og medikamentmisbruk. Utredning: Spørre pasienten/pårørende/journalen/teste. Behandling: Optimal behandling av den underliggende sykdommen, men også ved behov behandle søvnproblemet som et selvstendig problem.
5. Legemidler som kan assosieres med søvnforstyrrelser Betablokkere Diuretika, særlig sent på dagen Teofyllin Koffein i kombinasjonspreparater Kortekosteroider i høye doser Antidepressiva som cipralex og cipramil Tyroksin (levaksin) Dopaminerge midler som for eksempel levodopa som sinemet og madopar, men også andre antiparkinsonmidler Vanedannende midler på grunn av abstinensreaksjoner ved seponering Ritalin (sentralstimulerende) Utredning: En grundig legemiddelgjennomgang med tanke på om midler på listen bør seponeres, dose justeres eller byttes ut. Av og til kan det være et poeng å endre doseringspunktet, for eksempel unngå at oppkvikkende medisiner som tyroksin gis for sent på kvelden.
6. Psykososiale faktorer som kan bidra til søvnproblemer 1. Ensomhet. 2. Tapsopplevelser. 2. Flytting. Utredning: Spørre pasienten om dette kan være årsaken til at han sover dårlig.
7. Dårlige vaner som kan føre til søvnproblemer Søvn på dagtid, en middagslur bør ikke være over 20 minutter. Aktivitet/mosjon rett før sengetid. Avslutt aktivitet tre timer før sengetid. Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger. Unngå kaffe, te, cola og nikotin etter klokken 17.00. Unngå å være sulten eller innta et tungt måltid ved sengetid. Unngå forstyrrende elementer som sterkt lys, høye lyder og for varm eller kald temperatur på soverommet. Unngå regelmessig bruk av sovemedisin og alkohol. Utredning: Spør om noen av disse faktorene er til stede, og informer om konsekvensene. Samtidig må rådene konkretiseres i forhold til den enkelte pasient slik at det ikke føles som et utrykk for moralisering fra helsepersonalets side. For å oppnå best mulig effekt må som regel rådene kombineres med mer spesifikke teknikker som søvnrestriksjon og/eller stimuluskontroll.
Hovedpunktene om hvordan vurdere søvnproblemer hos eldre Anamnesen. Objektive registreringer som søvndagbok, aktigrafi og ulike verktøy for å avdekke indikasjon for depresjon, angst og demens. Legemiddelgjennomgang. Detektivarbeid for å avdekke sykdommer som assosieres med redusert søvnkvalitet.
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN