Rehabilitering. Til rett tid og på rett sted. R-notat 3:2015. Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund

Rehabilitering Til rett tid og på rett sted R-notat 3:2015 Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund

Om Norsk Revamtikerforbund Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeider for personer som har revmatisme, muskel- og skjelettplager. NRF er en av Norges største pasientorganisasjoner og er representert med fylkes- og lokallag over hele landet. Organisasjonen teller i dag omlag 36.000 medlemmer. Siden 1951 har Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeidet for å fremme revmatikere og muskel- og skjelettplagedes sak. NRFs overordnede målsetning er at alle som er rammet av slike sykdommer skal få en bedre og enklere hverdag. En av Norges største pasientorganisasjoner Med støtte fra våre medlemmer arbeider NRF systematisk med utfordringene mennesker med revmatiske sykdommer står ovenfor. NRF har i dag 230 lokallag som organiserer alt fra trening i varmtvann, likepersonsarbeid, kostholdskurs og interessepolitikk. 3

Innholdsfortegnelse 4 Om Norsk Revmatikerforbund... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Innledning... 5 Situasjonsbeskrivelse... 7 NRFs overordnede prioriteringer... 11 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten... 12 Rehabilitering i varmt klima... 14 Kommunal rehabilitering... 16 Samarbeid med arbeidsliv og NAV... 18 Et anbudsregelverk for pasienten... 20 Tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp... 20 Økt bruk av individuell plan... 22 Mer forskning... 24 Tannhelse...26 Rehabilitering en god investering... 27 Om dette notatet Dette notatet er utarbeidet av Norsk Revmatikerforbund i juli 2015 og oppdateres løpende i tråd med organisasjonene politikk på rehabiliteringsfeltet. Notatet er det første i en serie med politikknotater og er senest oppdatert juni 2015.

Innledning Solberg regjeringen skriver i sin regjeringserklæring at de vil etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Dette er en målsetning som NRF er svært fornøyd med. I notatet har vi sammenfattet våre innspill til tiltak og organisering av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Norsk revmatikerforbund henviser til WHO sin definisjon av revmatisme som kroniske eller stadig tilbakevendende sykdommer og lidelser i muskel- /og skjelettsystemet og i bindevevet. 1. Disse deles inn i fire hovedgrupper: Betennelsesaktige revmatiske sykdommer Degenerativ revmatisme Bløtdelsrevmatisme Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke- revmatiske sykdommer Revmatisme, muskel-, og skjelettplager er svært utbredt i den norske befolkningen. Karakteristisk for revmatiske sykdommer er at sykdomsforløp svinger, både fra dag til dag og over tid. Det betyr at rehabiliteringstilbudene må være dynamiske, kontinuerlige og fleksible. I notatet vil vi presentere våre løsninger knyttet til slike tilbud. 5 1 For en mer detaljert gjennomgang av diagnosespekteret se revmatiker.no

6 Begrepsavklaring Dette notatet tar utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementets definisjon av habilitering og rehabilitering der rehabilitering forstås som «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet».

Situasjonsbeskrivelse Med utrullingen av samhandlingsformen har svært mange av NRFs medlemmer opplevd at rehabiliteringstilbudet har blitt mindre. Spesielt gjelder dette tilbud i spesialisthelsetjenesten som har blitt bygget ned de siste årene. En forutsetning for denne nedbyggingen var at kommunene bygget opp sine tilbud parallelt. Dette har ikke imidlertid ikke skjedd. I St.mld 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, foreslås det at rehabiliteringsfeltet overføres til kommunene. NRF er på bakgrunn av dette svært bekymret for at mange personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager ikke vil motta nødvendige rehabiliteringstilbud. Under har vi forsøkt å illustrere de viktigste arenaene for samhandling ut fra et pasientperspektiv. Pasientens opplevelse av mestring og livssituasjon Kommunal rehabilitering Diagnostisering Spesialisert rehabilitering Viktige arenaer for samhandling Overgangen fra kortere spesialisert rehabilitering til den kommunale rehabilitering samt tidspunktet der det kommunale tilbudet ikke lengere er tilstrekkelig er kritiske faser. Tid 7 7

8 For ulike tilstander er det nødvendig med klare kriterier for når rehabilitering skal iverksettes, hvordan den skal gjennomføres og når den skal avsluttes. I dette arbeidet har rehabiliteringsplaner og epikriser en sentral plass. Studier viser at planarbeid som fordrer aktiv medvirkning fra brukeren gjør rehabiliteringen mer effektiv og øker tilfredsheten hos brukerne 2. Ettersom et stort antall ulike diagnoser går under betegnelsen revmatisme, muskel- og skjelettplager, er det også mange ulike typer behandlings- og rehabiliteringsbehov. For enkelte personer med revmatisme kan et regulert kosthold og funksjonstrening redusere plager. I tillegg har de fleste utbytte av fysioterapi og andre manuelle behandlingsformer. Den medisinske behandlingen for personer med revmatiske sykdommer har vært i rivende utvikling de siste 10-15 årene grunnet biologiske legemidler. Det er imidlertid ikke alle som tilbys biologiske 2 Kjeken I, Bjor T, Westerlund D. [Interdisciplinary documentation of the course of rehabilitation]. Tidsskr Nor Laegeforen 2008;128(4):468-70.

legemidler, og av de som får tilbud, er det kun 1/3 som opplever betydelig effekt. I tillegg er det svært mange som er avhengig av annen type medikamentell behandling for å mestre hverdagen. Dokumentgjennomgang og intervjuene med nøkkelaktører innen feltet, gjennomført av SINTEF i 2014 3 viser at det er behov for kunnskap for å utvikle nye/endrede samhandlingsmodeller. Med dette som bakteppe vil vi i notatet beskrive det NRF mener er de viktigste tiltakene for å styrke rehabiliteringen til personer med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager. 9

Fastlege 10 Like- personer Spesialist Familie Pasient Fysio- terapeaut NAV Arbeidsgiver Her viser vi en illustrasjon av noen av de personer og institusjoner som er nødvendige for å sikre en god rehabiliteringsprosess. Behovene vil selvsagt variere fra pasient til pasient, men likevel gir illustrasjonen et godt bilde av hvor komplisert rehabiliteringsfeltet er. Samhandlingen mellom de enkelte aktørene i denne illustrasjonen er essensiell for at prosessen rundt pasienten blir god. Spesielt i overgangen fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.

NRFs overordnede prioriteringer Regjeringen skriver i den politiske plattformen fra 2013 at «helsetjenesten har også et ansvar for å gi folk muligheten til å mestre livet og å være i aktivitet etter endt behandling. Styrking av habilitering- og rehabiliteringstilbudet vil gi flere mulighet til å delta i samfunnet og i arbeidslivet.» Norsk Revmatikerforbund deler denne tekningen og mener at en slik styrking blant annet kan gjøres gjennom utarbeidelse av helhetlige standardiserte rehabiliteringsforløp som beskriver hvilke ulike innsatser den enkelte pasienten trenger. Slike forløp kombinert med gode behovsbeskrivelser vil gjøre det mulig å gi et målrettet tilbud til vår pasientgruppe og sikre at dekningen er tilstrekkelig. Forløpsbeskrivelsene og behovsutredningene må være tilpasset livssituasjonene til den enkelte, og må være utgangspunktet for samhandling mellom ulike tjenester. Gode forløpsbeskrivelser vil også gjøre det enklere å sikre en god ansvarsavklaring mellom de ulike tjenestene. Norsk Revmatikerforbund anbefaler følgende overordnede tiltak: Det utarbeides en opptrappingsplan for rehabilitering, der forløpsbeskrivelser får en sentral plass Kommunene forpliktes til å ha oversikt over behov og ventetider for rehabilitering for personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager Tydelige ansvarsavklaringer mellom ulike tjenesteledd 11

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 12 Rehabilitering er ett av områdene det legges økt vekt på i samhandlingsreformen. Rehabilitering kan ytes både poliklinisk, ved innleggelse og i rehabiliteringsinstitusjoner. I henhold til ny kommunereform og ny primærhelsetjenestemelding foreslås ansvaret for rehabilitering overført til kommunene. Vi har som tidligere nevnt sett en betydelig reduksjon i antall opphold på private rehabiliteringsinstitusjoner, og en generell reduksjon i rehabilitering via spesialisthelsetjenesten. Antall pasienter ANTALL MUSP PASIENTER I PRIVATE REHABILITERINGSINSTITUSJONER 2008-2012 18 000,00 13 000,00 8 000,00 2008 2009 2010 2011 2012 Som det ses av grafen over har utviklingen i antall personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager som får rehabiliteringsopphold sunket markant over de siste årene. Samtidig ser vi en viss økning i bruk av dag- og poliklinisk rehabilitering. Økningen er imidlertid ikke på langt nær så stor som reduksjonen i antall liggedøgn og dagopphold 4. Det er imidlertid viktig at tilbudene i spesialisthelsetjenesten opprettholdes til kommunene har bygget opp et tilsvarende tilbud. 4 Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten dokument 3:11

Det er derfor nødvendig å kartlegge behov slik at pasientene ikke faller mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen i denne overgangsfasen. Norsk revmatikerforbund anbefaler følgende tiltak innen spesialisthelsetjenesten: Helseforetakene pålegges å dokumentere behovet for rehabilitering og eventuelt etterslep årlig. Dette bør fungere som grunnlag for tildelingsbrevene. Det utarbeides en plan for å nå EULARs anbefaling om 1 revmatolog pr. 20.000 innbyggere. (I dag er det ca. 1:33.000) Fritt rehabiliteringsvalg etter modell fra fritt sykehusvalg. Vurdere om egenandelstak 2 kan innebefatte andre kunnskapsbaserte rehabiliteringsformer. Det må foreligge en forpliktelse til å utarbeide en plan som bygger videre på de mål som er oppnådd i forbindelse med et rehabiliteringsopphold. Denne planen kan eksempelvis være et vedlegg til en individuell plan. 13

Rehabilitering i varmt klima 14 Kombinasjonen av varme og intensiv fysikalsk behandling er spesielt gunstig for revmatikere, fordi man oppnår reduksjon i smerter og stivhet. Kunnskapssenteret har i sitt litteratursøk funnet flere studier som ser på sammenliknbare behandlingsprogram gjennomført i varmt eller kaldere klima. Disse studiene viser en klar forskjell i effekt. Viser blant annet til studie som har sammenlignet effekten av behandling av et fire ukers behandlingsprogram i varm og kaldt klima (ref Staalesen, Strumse) Konklusjon fra studiet viser at bedring av smerte, stivhet og tretthet er større og varer lengre når behandling er gitt i varmt klima. Behandlingsreiser Behandlingsreiser er et tilbud som har stor effekt, og som finansieres over en egen post i statsbudsjettet. Svakheten er at bevilgningen ikke er stor nok, og at det bare er noen få diagnoser som i dag omfattes av ordningen. Bevilgningen dekker om lag halvparten av de med behov. Behandling i utlandet En norsk pasient kan ha rett til refusjon av utgifter til helsetjenester mottatt i utlandet, blant annet fysioterapi, psykolog, tannlege, kiropraktor. Utgiftene refunderes på linje med den offentlige helsehjelpen i Norge. HELFO har det overordnede ansvaret for finansiering mottatt i utlandet. Pasienten søker selv om refusjon for utlegg direkte til HELFO i etterkant av et behandlingsopplegg.

Økning i bevilgningen til behandlingsreiser slik at det er mulig å gi et tilbud til samtlige søkere som oppfyller kravene. Utvidelse av diagnosegrupper som får tilgang til behandlingsreiser i tråd med anbefalinger fra SINTEF fra 2012 De regionale helseforetakene må i tillegg til de statlige behandlingsreiser, oppordres til å kjøpe rehabiliteringsplasser i varmt klima. Refusjon fra HELFO gjøres direkte til behandlingsinstitusjonen slik pasienten ikke trenger å håndtere større utlegg. Fakta: Behandlingsreiser i 2013 Antall søkere: 5326 Antall behandlingsreiser: 2791 Antall med revmatiske diagnoser: 2052 Gjennomsnittstid behandlingsopphold: 3-4 uker 15

Kommunal rehabilitering 16 Kommunen skal planlegge sin rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig tilbud 5. Dette er et omfattende og viktig ansvar som enkelte kommuner i dag ikke klarer å ivareta. Norsk Revmatikerforbund er enige i at kommunen må og skal spille en sentral rolle i utviklingen av gode rehabiliteringstilbud. Dette arbeidet forutsetter nasjonale føringer og ressurser slik at pasientene opplever like gode tjenester uansett hvor i landet en bor. Pasienter med artrose skal i henhold til rapporten om ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, kommunereformen og primærhelsemeldingen, gis tilbud i kommunene. Et svært godt tilbud som bør tas i bruk for denne pasientgruppen, er artroseskoler. Det er i dag etablert 78 desentraliserte artroseskoler, jfr http://aktivmedartrose.no/. Dette tilbudet bør ligge hos lokale fysioterapeuter, frisklivssentraler og lærings- og mestringsentrene.

For å styrke den kommunale rehabiliteringen anbefaler Norsk revmatikerforbund at: Kommunene oppfordres til å utarbeide en rehabiliteringsplan som legges inn i kommunens virksomhetsplan Øremerkede midler til rehabiliteringstiltak i kommunene i en opptrappingsperiode Det fastsettes et veiledende normtall for antall fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Herunder også spesialisert fysioterapi. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator må omfatte kommunens forpliktelse til å følge opp og iverksette rehabiliteringsforløp som er definert/påbegynt i spesialisthelsetjenesten. Kommunene utarbeider konkrete planer for samarbeid med frivillig sektor jf. folkehelseloven. Kommunene må ha kompetanse til å håndtere personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager, både gjennom frisklivssentralene og kommunale lærings- og mestringssentre. Kommunene må oppfordres til å tilby funksjonstrening i varmt vann. Utbyggingen av varmtvannsbassenger må prioriteres i forbindelse med bygging av idrettsanlegg og sykehjem. Personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager inkluderes i grønn resept. Det må stilles kompetansekrav til kommunehelsetjenesten, gjennom forskrift om kompetansekrav, hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det må oppfordres til økt bruk av artroseskoler 17

Samarbeid med arbeidsliv og NAV Forebygging, behandling og rehabilitering til rett tid er avgjørende faktorer for å unngå framtidig ufrivillig uførhet. 18 Verdien av å kunne kombinere arbeid og rehabilitering er utrolig viktig for mange med revmatisme, muskel- og skjelettplager. Det å falle ut fra arbeidslivet når man blir syk kan gjøre det svært vanskelig å komme tilbake igjen. Bruk av arbeidsrettet rehabilitering, og Raskere tilbake er helt sentralt for å sikre at færre faller ut av arbeidsmarkedet. I dag mangler det en helhetlig sammenkobling mellom rehabilitering, utdanning og arbeid. Rehabilitering må så langt det er mulig kunne tilpasses den enkeltes livssituasjonen og kombineres med enten utdanning eller arbeid. Vellykket rehabilitering bør bidra til bedrede muligheter til gjennomføring av utdanning og utvikling i arbeidslivet. Dette vil gi positiv mestringsopplevelse, økt livskvalitet og store samfunnsøkonomiske gevinster.

For i størst mulig grad å gi personer med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager mulighet til å stå i jobb samtidig med at de følger rehabiliteringsforløp anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Bruken av arbeidsrettet rehabilitering økes og spesielt tiltaket «Raskere tilbake». Inngangen til AAP bør senkes fra 50 til 30 prosent. Tidlig igangsetting av arbeidsrettede rehabiliteringsforløp etter diagnostisering (i den hensikt å opprettholde arbeidsevne, heller enn å rehabilitere etter tap av arbeidsevne). Det utarbeides veiledere for samhandling mellom NAV, kommune og spesialisthelsetjeneste. I veileder må ansvarsavklaring vedrørende igangsetting og oppfølging av rehabiliteringsforløp beskrives. Det utvikles og implementeres kompetansetiltak for ledere og ansatte i førstelinjetjenesten i NAV om personer med revmatisme, muskel og skjelettplager. 19

Et anbudsregelverk for pasienten for pasienten 20 Norsk Revmatikerforbund mener at ideelle aktører på helse og velferdsfeltet representerer en merverdi som kommersielle aktører ikke har, og ønsker at denne verdien synliggjøres i anbudsprosesser. De ideelle aktørene sine institusjoner er svært viktige og har stor kompetanse på ulike områder. For å styrke mangfoldet i tjenestetilbudet anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Innkjøper i anbudskonkurranser bør etterspørre de ideelle aktørenes merverdi og tillegge den vekt. Regjeringen benytter muligheten i EØS- regelverket for å reservere anbudsprosesser for ideelle aktører

Tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp Brukerinformantene som ble intervjuet av SINTEF i forbindelse med NRFs undersøkelse om rehabiliteringsforløp, var opptatt av viktigheten av å komme i et rehabiliteringsopplegg så tidlig som mulig i sykdomsfasen. Helst samtidig som diagnose stilles. Fastlegen er en nøkkelperson. Det er derfor viktig med kompetansetiltak rettet mot disse, slik at de kan henvise tidlig i forløpet og enklere følge opp etter et rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten. NRF mener det må være et krav i avtalene mellom kommunene og fastlegene om kompetanseløft knyttet til muskel og skjeletthelse. I følge en undersøkelse gjennomført av Synovate for Helsedirektoratet i 2008 6 konkluderes det at fastlegen opplever at det er vanskelig å finne informasjon om rehabiliteringstilbud. Tilgjengelighet til slik informasjon er avgjørende for at fastlegene skal kunne gi adekvat hjelp. 21 6 Undersøkelse om private rehabiliteringsinstitusjoner, Synovate 2008

Samhandling med helsesektoren For å sikre tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: 22 Det utarbeides god og tilgjengelig informasjon om alle rehabiliteringstilbud. Fastlegene må økt kompetanse knyttet til muskel og skjeletthelse.

Økt bruk av av individuell plan plan Individuell plan er et viktig verktøy som bidrar til å koordinere behandling, rehabilitering med andre relevante tiltak. Utviklingen innen disse funksjonene er imidlertid ikke tilfredsstillende, og de fungerer i mange tilfeller ikke etter hensikten. Det er derfor en forutsetning at denne ordningen styrkes. Den bør videre samkjøres med for eksempel NAV sin aktivitetsplan. Det må stilles krav til kvaliteten på innholdet i den individuelle planen, samt koordinatorrollen. Målet med koordinerende enhet for rehabilitering er å sikre koordinerte tjenester og legge til rett for god samhandling. Dette gjelder på alle nivåer. Til tross for at dette er en lovpålagt oppgave for kommunen, mangler det fortsatt i altfor mange kommuner. Det er i tillegg knyttet usikkerhet til rollen som koordinator. Dersom en individuell plan fungerer etter intensjonen, er den en viktig del av et rehabiliteringstilbud. En individuell plan er eid av brukeren, hvilket innebærer at brukeren har bedre kontroll med hvordan rehabiliteringstiltak blir koordinert med eventuelle øvrige planer. 23

For å styrke individuell plan anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: 24 Individuelle planer samkjøres med aktivitetsplan dersom det er hensiktsmessig for brukeren. Det må legges bedre til rette for at pasienten får tilgang til sin individuelle plan på nett og at denne fungerer som en dialogplattform mellom behandlere og pasient. Det utredes hvordan koordinatorrollen kan bli mer funksjonell. Alle kommuner må ha koordinator

Mer forskning Mer forskning Det mangler oversikt over både behov og hva som er virkningsfulle tiltak i rehabilitering. Kunnskapssenterets oppsummering 7 viser at det mangler dokumentasjon av effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering. Kunnskapssenteret konkluderer med at de studiene som er publisert er små og går over kort tid, og at resultatene fra studiene ikke er entydige. Rehabiliteringens mangfoldighet gjør det vanskelig å sammenligne tiltak og det gjør det vanskelig å overføre resultater fra forskning til praksis 8. Det finnes få studier som belyser brukerens/pasientens medvirkning i egen rehabiliteringsprosess. Det er også behov for forskning om effekten av sammenhengende og effektive behandlingskjeder med koordinering av mål og tiltak. Det finnes begrenset med forskning som kan belyse både innhold, forløp og lengde på rehabiliteringstiltak. Kommunereformen og primærhelsemeldingen legger føringer for at rehabiliteringsfeltet overføres til kommunal sektor. Dette fordrer at det forskes mer på effekt av kombinasjonen kommunal rehabilitering, arbeid, mestring og sosialt liv. Vi støtter Helse- og omsorgsdepartementet gir klare føringer for nødvendigheten av brukermedvirkning i forskning. Dette krever kompetansetiltak for brukere og forskere for å nyttiggjøre seg disse ressursene. NRF utvikler i dag kompetanseprogram for å møte dette behovet. 25 7 Kunnskapssenteret. Effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering, inkludert undervisning, ved revmatoid artritt (leddgikt).. Oslo; 2012. 8 Klokkerud M, Hagen KB, Kjeken I, Bremander A, Horslev- Petersen K, Vlieland TV, et

26 I den fremtidige rehabiliteringsforskning anbefaler Norsk Revmatikerforbund: Det forskes på effekt av rehabiliteringstiltak i kommunen Det opprettes et forskningsprogram på rehabilitering under forskningsrådet. Brukermedvirkning i forskning må ha særlig oppmerksomhet. Det bidrar til at kvalitet, relevans og implementering av ny forskning ivaretas.

Tannhelse Tannhelse Utgifter til tannhelse er en kostnad den enkelte (med få unntak) må bekoste selv i Norge. Utgiftene knyttet til tannlegebesøk er ofte svært høye sammenlignet med andre helsetjenester. Mange unngår, eller venter lenge med å oppsøke tannhelsesenter. Dette går ut over helse, sosialt liv og selvfølelse. En rapport fra SSB viser at hyppighet på tannlegebesøk går ned med fallende inntekt. Det er også de med lavest inntekt som har de høyeste tannlegeutgiftene. Det kan skyldes at man venter med å oppsøke tannlegen til det oppstår en akutt situasjon, og at behandlingen da blir er omfattende og dermed kostbar. Samme rapport viser også at tannhelsetilstanden er dårligst blant de med generelt dårligst helsetilstand. Revmatikere og personer med muskel- og skjelettplager utgjør en svært høy andel uføre i Norge, og de økonomiske rammevilkårene er derfor begrenset. Undersøkelser viser tydelig at grupper med lav inntekt, som stønadsmottakere kommer dårligst ut når det gjelder tannhelse. Det viser en sosial ulikhet innen feltet som styrende myndigheter må håndtere. NRF anbefaler: Tannhelse må vurderes på lik linje med helsetjenester Refusjonsordningen for tannhelsetjenester må være universell, slik den er for øvrige helsetjenster 27

28 Rehabilitering en god investering Rehabilitering en god investering De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for MUSSP ble for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner 9. Av disse var 14,3 milliarder kroner knyttet til helsetjenesten, og et sted mellom 29,8 og 34,2 milliarder kroner knyttet til kostnader ved sykefravær (inklusiv sykepenger). Andre trygdeytelser beløp seg i 2009 til 24,6 milliarder kroner. Å få flere av disse pasientene tilbake på arbeidsmarkedet, eller sikre dem mulighet til å stå i arbeid lengre vil gi åpenbare samfunnsøkonomiske gevinster. Rehabilitering av personer med revmatiske sykdommer og muskel og skjelettplagene utgjør i dag en liten andel av helsebudsjettet, bare rundt 500 millioner brukes på rehabiliteringstilbud til denne gruppe. Når en setter dette i relasjon til de potensielle inntekter fra tapt arbeid på rundt 30 milliarder blir de samfunnsøkonomiske indikasjonene tydelige. En satsning på økt og målrettet rehabilitering for denne gruppe, både i spesialisthelsetjenesten og i kommune er god økonomi. Samfunnsøkonomi Utgifter rehabilitering MUSSP 2009 Kostnad knyttet til fravær fra arbeid 464 mil 30.000 mil 9 Et muskel- og skjelett regnskap, Lærum Even, med flere. 2013

Egne notater:

Egne notater: 31

Rehabilitering Notatet tar for seg Norsk Revmatikerforbunds politikk på rehabiliteringsfeltet, det beskriver situasjonen til store dele av vår pasientgruppe og kommer med konkrete forslag til hvordan denne kan bedres. Rehabiliteringsfeltet er et felt med mange utfordringer og mange muligheter, våre viktigste innspill til debatten om rehabilitering er: Utarbeide helhetlige standardiserte rehabiliterings forløp for personer med revmatisme og muskel og skjelettplager. Utrede behov og ventetider for rehabilitering for personer med revmatisme og muskel- og skjelettplager. Tydelige ansvarsavklaringer mellom ulike tjenesteledd