Bærekraftig ledelse som ledelsesfilosofi. Per Svae, koordinator for miljøsertifisering



Like dokumenter
Bærekraftig ledelse som ledelsesfilosofi

Bærekraftig ledelse Et teoretisk grunnlag for miljøledelse i offentlig sektor. Per Svae, koordinator for miljøsertifisering

Den store oms*llingen:

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Å leve sammen i kjærlighet

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Miljøsertifisering Introduksjon

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Plansystemet etter ny planlov

Kulturminneplaner - muligheter

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Miljøsertifisering av skular Grønt flagg. Koordinator for miljøsertifisering Per Svae Oppstart samlingar januar 2011

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Regional og kommunal planstrategi

Soria Moria-erklæringen

UU og Ny Plan- og bygningslov

1 Om Kommuneplanens arealdel

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Kommuneplan for Moss 2030

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Ressurseffektivitet i Europa

Folkehelsedagane

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Stortingsmelding om naturmangfold

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Ny stortingsmelding for naturmangfold

MRS-prosesser for endring praktiske erfaringer Mattias Gripsrud og Tyri Stugu NFD

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Standard hva er nå det?

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Fylkeskommunen som pådriver for miljøsertifisering

Kommuneplan for Moss 2030

Frem'den er ikke lenger hva den var!

1 Kort om bokens innhold og struktur Hva er nytt i 3. utgave?

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Sunnmøre Regionråd: Kostnadseffektive offentlige tjenester

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Koblingen folkehelse planlegging

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

Hvordan skape meir folkehelse?

Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder

Miljøledelse og miljøstyring

Bærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet?

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Helsekonsekvensvurdering

Forvaltningens behov for kunnskap

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Folkehelsekonferansen 2014

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Solakonferansen Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: F:

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Innhold. Innledning Hjertekultur er en del av det grønne skiftet... 3

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

Kommuneplan for Moss 2030

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

Kommuneplan for Moss 2030

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Regionplan Agder Scandic Sørlandet, Kristiansand, 19. april 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030

RISØR KOMMUNE Vi skal vokse

HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» oktober. Radisson blue Scandinavia

Grønt sykehus grønn standard

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Transkript:

Bærekraftig ledelse som ledelsesfilosofi Per Svae, koordinator for miljøsertifisering

Innhold Bærekraftig ledelse som ledelsesfilosofi 1. Den fysiske bakgrunnen 2. Den politiske bakgrunnen 3. Nytt fundament: Bærekraftig utvikling 4. Nytt lønnsomhetsbegrep 5. Nytt ledelsessystem 6. Ny 4-dimensjonal blandingsøkonomi? Miljøsertifisering. Ved Elisabeth Sørheim

1) Den fysiske bakgrunnen Hvorfor trenger vi nytenking i vår tid? Det tredje sjokket : Ikke flat Ikke sentrum Bare én

Hva er egentlig problemet? Prof. Lars Bern: Ressursklemmen: 1) Den fysiske bakgrunnen Ressursforbruk Organisk vekst Var mulig i 1970, ikke nå lenger. Frihetsgrad Ressurstilgang Krisepunktet Stiplede linjer = Bærekraftig utvikling S-formet vekstkurve, f.eks. veksten til ett enkelt menneske Tid Eksponentiell vekst og krise Ressursforbruk Ressursbehov 1900 2000 20?? FNs klimapanel, 4. rapport (2007): Stanse veksten i CO 2 innen 2015. Tid Opprinnelig bærekraft Redusert bærekraft etter overforbruk Tid 50 85 % reduksjon innen 2050. For å unngå mer enn 2º - 2,4º økt temp.

2) Den politiske bakgrunnen Miljøbølger Nye typer tiltak tas i bruk ÅR: Fra ca. 1900 Fra ca. 1970 Fra ca. 1985 20?? MILJØ- PROBLEM Arter utryddet Villmark truet Lokale og regionale økokriser Globale økokriser Industrielle katastrofer Regional og global helsekrise? Ekstremt vær? MÅL Økonomisk Vekst og vern Svak bærekraftighet Sterk bærekraftighet POLITISK VIRKEMIDDEL Lovregulering Offentlig styring SOSIAL Fredning av arter/ Byråkrati: TEKNOLOGI arealer. Fengsel/bøter Tillatelser Konsesjoner FYSISK TEKNOLOGI Overvåking: Grenser Vakter/politi Lengre rør, høyere piper, renseanlegg Bruke markedsmekanismen Grønne konsumenter Miljøledelse Miljøskattesystem Økoeffektivitet: Forurensnings- og avfallsminimering. Forebyggelse Selvregulering og menneskelig utvikling Frivillig ansvar Etisk styring Frivillige avtaler Restrukturering: Nye teknologier Endret infrastruktur Ny livsstil

3) Vitenskapelig definisjon av bærekraftig utvikling Eksponentiell vekst og krise Ressursforbruk Opprinnelig bærekraft Redusert bærekraft etter overforbruk Tid Den fysiske realiteten: Uendelig eksponentiell vekst er umulig i en endelig fysisk verden. Vi trenger et paradigmeskifte Fra: Maksimering av profitt/ nåverdi/ aksjekurs Til: Ledelsesteori for bærekraftig ledelse Når er utviklingen bærekraftig?

3) Vitenskapelig definisjon av bærekraftig utvikling Økonomisk bærekraftighet = Sum R + N må bevares Realkapital + Naturkapital Forutsetning: Natur kan generelt erstattes av menneskeskapt kapital. Politikk: Tilhengere: Økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Miljøvern må begrenses til det økonomien tåler. Tradisjonelle økonomer og politikere.

3) Vitenskapelig definisjon av bærekraftig utvikling Økologisk bærekraftighet = R og N må bevares hver for seg Realkapital og Naturkapital Forutsetning: Politikk: Tilhengere: Natur kan generelt ikke erstattes av menneskeskapt kapital. Økologisk bærekraftig utvikling. Økonomisk vekst må begrenses til det naturmiljøet tåler. Miljøorganisasjoner og miljøfaglige institusjoner flest.

3) Vitenskapelig definisjon av bærekraftig utvikling Økonomisk vekst og/eller bærekraftig utvikling? Daly s ligning: ØB = BNP/N N RGS/BNP 1/2 = 2.5 2 1/10 Antar: Økologisk belastning ØB = 1/2 Fortsatt økonomisk vekst i i-land og u-land opp til 1950-standard i Norge BNP/N = 2.5 Doblet verdensbefolkning: N = 2 For at ligningen skal gå opp får vi: RGS/BNP =1/10 ØB = økologisk belastning. BNP= Bruttonasjonalprodukt. N = Folketall i verden. RGS/BNP = Ressursgjennomstrømning per krone BNP = Et mål på miljøvennlighet

Bærekraftig utvikling 3) Vitenskapelig definisjon av bærekraftig utvikling Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987): Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. FNs Miljøprogram (1992): Bærekraftig utvikling er å øke livskvaliteten for menneskene, mens man lever innenfor bæreevnen til de støttende økosystemer. Mål: Økt livskvalitet Beskrankning: Innenfor bæreevnen

3) Vitenskapelig definisjon av bærekraftig utvikling Å ikke overskride bæreevnen = å innfri de seks miljøbud: Opprettholde naturkapitalen 1) Ikke høste mer enn tilvekst av levende ressurser. 2) Ikke forurense mer enn naturens rensekapasitet. 2) Ikke risikere varig økokatastrofe eller artsutrydding. Opprettholde menneskeskapt kapital 4) Ikke forbruke kapital av ikke-fornybare materielle ressurser. 5) Ikke være avhengig av ikke-fornybare energiressurser. Minimere globalt overforbruk 6) Minimere globalt overforbruk som overskrider pkt. 1-5 når u-lands levestandard heves for å løse verdens fattigdomsproblem.

3) Vitenskapelig definisjon av bærekraftig utvikling Å øke livskvaliteten = At behov dekkes

3) Vitenskapelig definisjon av bærekraftig utvikling Å øke livskvaliteten = At behov dekkes

4) Nytt lønnsomhetsbegrep Fra behovsteori til lønnsomhetsbegrep Tredimensjonal behovsteori Indre behov Økologiske behov Materielle behov Tredimensjonalt lønnsomhetsbegrep Sosialregnskap Miljøregnskap Økonomisk regnskap

4) Nytt lønnsomhetsbegrep Realøkonomimodellen 3-dimensjonal virkelighet Mål: Bærekraftig utvikling Middel: Miljøsertifisering Klimaplan, o.a. Mål: Høy levestandard Middel: Økonomisk vekst Jevnere fordeling Mål: Livskvalitet Middel: HMS, ledelse o.a. Folkehelsearbeid

4) Nytt lønnsomhetsbegrep The United Nations 2005 World Summit: 3 pillarer for bærekraftig utvikling Sosial utvikling Vern av naturmiljøet Økonomisk utvikling Tredimensjonal virkelighetsoppfattelse og lønnsomhetsbegrep Sosialregnskap Miljøregnskap Økonomisk regnskap

5) Nytt ledelsessystem Utfordringen ved implementering: Å utvikle gode indikatorer for bærekraftig utvikling Standardisering av 3-dim. Regnskapssystemer F.eks. klimaregnskap, økologisk fotavtrykk Sosial utvikling Økonomisk utvikling Vern av naturmiljøet Ledelsessystemer for bærekraftig ledelse

Stigen for bærekraftig ledelse Lønnsomhet = Å løfte seg i stigen 5) Nytt ledelsessystem NIVÅ AV BÆREKRAFT MILJØ DIMENSJONEN Grønne verdier SOSIALE DIMENSJONEN Røde verdier ØKONOMISKE DIMENSJONEN Blå verdier 5) Sterk bærekraft Økologisk bærekraftighet Helhetlig miljøledelse Sosial bærekraftighet: Helhetsorientert ledelse og menneskelig vekst Økonomisk bærekraftighet: Langsiktig realøkonomisk lønnsomhet i tre dimensjoner 4) Svak bærekraft Økoeffektivitet: Forebygge forurensninger. Minimere avfall og ressursbruk Behovsorientering: Verdifokusert ledelse, kunde- og medarbeiderorientering Balansert verdiskaping: Forebyggende verdiskaping i tre dimensjoner 3) Økonomisk vekst Internkontroll: Innfrielse av helse, miljø- og sikkerhetskrav Maktbalanse: Innfrielse av arbeidsmiljøkrav og fagforeningskrav Snill kapitalisme Maksimere overskudd innenfor lovverk og vanlig etikk 2) Uansvarlighet Problemfornektelse: Miljøuansvarlighet Maktorientering: Sosial uansvarlighet og utnytting av ansatte Rå kapitalisme: Profittmaksimering uten etikk. Ensidig egeninteresse. 1) Kriminalitet Rovdrift: Miljøkriminalitet Voldsmentalitet: Sosial kriminalitet, rovdrift på ansatte Hensynsløshet: Økonomisk kriminalitet, plyndring

5) Nytt ledelsessystem 3-dimensjonalt regnskapssystem Miljøregnskap - F.eks. miljørapport til stiftelsen Miljøfyrtårn Sosialregnskap (CSR) - Medarbeiderundersøkelse - Kundetilfredshetsundersøkelse - Etisk regnskap (lokalsamfunn, u-land) Økonomisk regnskap - Resultat - Balanse/Soliditet - Likviditet

Lønnsomhetsvurdering ved hjelp av flermåls beslutningsanalyse 5) Nytt ledelsessystem Grunnprinsipp Skille mellom preferanser og konsekvenser. Preferanser = subjektivt. Konsekvenser = objektivt Analyseres hver for seg. Evaluering til slutt. Vanlig resultat av prosessen: Konfliktløsning: Økt forståelse for ulike verdisyn. Redusert avstand mellom partene. Oftest beslutninger som ivaretar helheten bedre.

Verdifokuserte beslutningsprosesser Metode for meningsutveksling Preferanseanalyse = diskusjon om verdier: - Klargjøre hvorfor vi må fatte en beslutning - Avdekke grunnleggende verdier - Lage målhierarki, dvs. presisere målene - Bestemme viktighet av ulike delmål. 5) Nytt ledelsessystem Konsekvensanalyse = beskrive hva som vil skje: - Objektivitet som mål - Fullstendighet som mål: Få oversikt over fordeler og ulemper ved alle alternativer. Evaluering = diskusjon om hva som er best: - Verdifokusert samtale: Hva fremmer målene best? - Erkjennelse av målkonflikter og at helheten viktigst. - Prosessen (bevisstgjøring) vel så viktig som resultatet

5) Nytt ledelsessystem Målhierarki for bærekraftig ledelse i offentlig sektor Struktur er FNs tre pillarer for bærekraftig utvikling. Innhold fra plan og bygningsloven: 1-1. Hovedmål: Delmål fra liste i 3-1 + litt som manglet i forhold til hovedmålet. Hovedm ål Bæ rekraftig utvikling Sosialt bæ rekraftig utvikling M iljøm essig bæ rekraftig utvikling Ø konom isk bæ rekraftig utvikling Maksimere oppvekstvilkår og levekår Maksimere samfunnstryggheten Maksimere helsetilstanden Minimere kriminalitet ved forebygging Maksimere bomiljø og utforming av ygde omgivelser Minimere sosiale helseforskjeller Maksimere ivaretakelse av kulturmiljøet Maksimere ivaretakelse av natur- og kulturlandskapet Minimere nedbygging av jordressurser Minimere klimagassutslipp Maksimere næringsutvikling Maksimere verdiskaping

5) Nytt ledelsessystem Målhierarki for bærekraftig ledelse Hovedm ål Bæ rekraftig utvikling Sosialt bæ rekraftig utvikling M iljøm essig bæ rekraftig utvikling Ø konom isk bæ rekraftig utvikling Maksimere oppvekstvilkår og levekår Maksimere samfunnstryggheten Preferanseanalyse = Å utvikle et godt strukturert målhierarki med gode kriterier på delmålene + vekting Maksimere helsetilstanden Minimere kriminalitet ved forebygging Maksimere bomiljø og utforming av ygde omgivelser Minimere sosiale helseforskjeller Maksimere ivaretakelse av kulturmiljøet Maksimere ivaretakelse av natur- og kulturlandskapet Minimere nedbygging av jordressurser Minimere klimagassutslipp Maksimere næringsutvikling Maksimere verdiskaping Konsekvensanalyse = Score på alle delmålene (kriteriene) for alle handlingsalternativene Evaluering = Rangering med dataprogram (F.eks. Pro & Con) + tolkning, analyser og vurdering

5) Nytt ledelsessystem Hvordan innføre bærekraftig ledelse? NIVÅ AV BÆREKRAFT MILJØ DIMENSJONEN Grønne verdier SOSIALE DIMENSJONEN Røde verdier ØKONOMISKE DIMENSJONEN Blå verdier 5) Sterk bærekraft Økologisk bærekraftighet Helhetlig miljøledelse Sosial bærekraftighet: Helhetsorientert ledelse og menneskelig vekst Økonomisk bærekraftighet: Langsiktig realøkonomisk lønnsomhet i tre dimensjoner 4) Svak bærekraft Økoeffektivitet: Forebygge forurensninger. Minimere avfall og ressursbruk Behovsorientering: Verdifokusert ledelse, kunde- og medarbeiderorientering Balansert verdiskaping: Forebyggende verdiskaping i tre dimensjoner 3) Økonomisk vekst Internkontroll: Innfrielse av helse, miljø- og sikkerhetskrav Maktbalanse: Innfrielse av arbeidsmiljøkrav og fagforeningskrav Snill kapitalisme Maksimere overskudd innenfor lovverk og vanlig etikk 2) Uansvarlighet 1) Kriminalitet Problemfornektelse: Rovdrift: Miljøkriminalitet Maktorientering: Sosial uansvarlighet og utnytting av ansatte Miljøsertifisering Miljøuansvarlighet er en god måte å starte prosessen. Voldsmentalitet: Sosial kriminalitet, rovdrift på ansatte Rå kapitalisme: Profittmaksimering uten etikk. Ensidig egeninteresse. Hensynsløshet: Økonomisk kriminalitet, plyndring

6) Ny 4-dimensjonal blandingsøkonomi? Det tradisjonelle synet på valg av økonomisk system Blå Desentralisert markedsøkonomi Blandingsøkonomi Rød Sentraldirigert Planøkonomi

3-dimensjonal etisk styring 6) Ny 4-dimensjonal blandingsøkonomi? Firedimensjonal blandingsøkonomi for bærekraftig utvikling Grønn Selvregulering Miljøsertifisering er selvregulering i praksis Blå Markedsøkonomi Markedsøkonomi u/ kapitalisme = Etisk styring Kapitalistisk markedsøkonomi Planøkonomi u/ sentraldirigering = Samvirkeøkonomi Offentlig sektor med produsentplanlegging Rød Planøkonomi Lovregulering Offentlig styring Miljøskattesystem Grå Sentraldirigering 3-dimensjonal planlegging og ledelse