VI TE SATS FOR FRAMTIDA

Like dokumenter
Pedagogisk plattform

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

UKEPLANLEGGER. for lærere på ungdomstrinnet. Navn:

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Erfaringsdeling

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

Utviklingsplan

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO

1. SKOLENS VERDISYN VÅR VISJON VÅRT LÆRINGSSYN Sosiokulturell teori:... 2

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

KUNNSKAPSLØFTET. reforma i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

Vedlegg: doc; doc

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Det nye KRL-faget fra 2005*

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

KLASSEKONTAKT. Kva kan eg gjere? Kven er eg til for? Korleis kan eg jobbe? Lysarka bygger på FUG - hefte ABC for foreldrekontaktar.

Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

NESSET KOMMUNE Indre Nesset barne- og ungdomsskole. Plan for arbeidet med det psykososiale miljøet

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Godeset skole KVALITETSPLAN

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

Innhald. Innleiing s. 4. Formål s. 6. Språk, kultur og natur s. 8. Leik og læring s.10. Barnehagen som lærande organisasjon s.12. Sluttord s.

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Førsteklasse haust 2018 Velkommen! Foldnes skule 8. mai 2018

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Kvalitetsplan

Rutinar - Overgang. Barneskule - ungdomsskule

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

3. samling for ressurspersonar Pulje 3 Dag oktober 2012

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Informasjon om leksehjelp i grunnskolen Udir

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Samarbeid heim skule i Skodje kommune

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Transkript:

13. Kvalitetsvurdering og kvalitetssikring SURNADAL KOMMUNE Vurdering av skulen som lærande organisasjon: Eigenvurdering årleg: Individuelt Team/trinn Vurdering av elevane sitt læringsutbytte: Mål og tiltak i tekstdel øko.plana Plan for verksemda Intern vurdering Kompetanse HMS og miljøretta helsevern Årsmelding Leiing Rekruttering Ekstern vurdering (3. år) Skulen si årlege vurdering Kommunenivå: Skulebesøk Rapportar til Hovudutval for oppvekst og Omsorg / Kommunestyret Elevsamtalar Foreldresamtalar Nasjonale prøvar (5. og 8. trinn) Kartlegging lesing (2. og 7.trinn) Avgangskarakterar 10.trinn Trivsel Elevundersøkinga Anna kartlegging og vurdering I kvitveisskogen Mo skule VI TE SATS FOR FRAMTIDA Kvalitetsutvikling 2007 2010 Grunnskulen Vedteke 28.06.07 16

Innhald 1. Innleiing. 2. Utviklingsmål 3. Visjon 4. Elevsyn 5 Elevar lærer ulikt 6. Tilpassa opplæring 7. Utvikling og identitet 8. Fysisk og psykososialt læringsmiljø 9. Skule- heimsamarbeid 10. Kompetent personale 11. Læreplanverket - Kunnskapsløftet 12. Grunnskulen i Surnadal 13. Kvalitetsvurdering og kvalitetssikring Uteskule Øye skule Arbeidsgruppa: Norvald Bondhus, einingsleiar Mo skule Berit moen Larsen,einingsleiar Surnadal ungdomsskule Odd Arild Sande, einingsleiar Øye skule Aase Vedul Moen, HTG Utdanningsforbundet Marit Syrstad Stavne, PPT Astrid Mogstad Høivik, kommunalsjef Dei 5 grunnleggjande ferdigheitene Å lese Å skrive Å framføre munnleg Å rekne Å ha digital kompetanse Desse grunnleggjande ferdigheitene skal det arbeidast med i alle fag. Elevane skal utvikle sine grunnleggjande ferdigheiter i basisfaga, men også i dei andre faga. 12. Grunnskulen i Surnadal Nettadresse: http://www.pedit.no/gs/surnadal/ Bæverfjord skule,1. - 7.tr., 41 elevar Einingsleiar: Inger Anne Aune Bøfjorden oppvekstsenter, 1. - 7.tr., 19 elevar Einingsleiar: Anne M. Brun Mo skule, 1. - 7.tr., 60 elevar Einingsleiar: Norvald Bondhus Stangvik skule, 1. - 7.tr., 72 elevar Einingsleiar: Annegunn Rangnes Bøe Surnadal u-skole, 8. - 10.tr., 270 elevar Einingsleiar: Berit Moen Larsen Todalen skule, 1. - 7.tr., 28 elevar Einingsleiar: Karen Johanne Talgø Øye skule, 1. - 7.tr., 389 elevar Einingsleiar: Odd Arild Sande 2 Frå 01.08.07 blir det etablert oppvekstsenter i Bæverfjord, Mo, Stangvik og Todalen.

I tillegg til læringsplakaten sine 11 pkt, og er desse 7 prinsippa for opplæringa utdjupa: Sosial og kulturell kompetanse (Oppl. 1-2 og læreplanverkets generelle del). Motivasjon for læring og læringsstrategiar (Oppl. 1-2 og læreplanverkets generelle del). Elevmedverknad (FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 12 nr. 1, oppl.l. 1-2 og 9a og læreplanverkets generelle del). Tilpassa opplæring og likeverdige muligheter (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del). Læreres og instruktørers kompetanse og rolle (Oppl.l. kap. 10). Samarbeid med hjemmet (Oppl.l. 1-2 og forskrift kap. 3). Samarbeid med lokalsamfunnet Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære. Lokalsamfunn er ulike, og hva som er lokalt for elevene, endres avhengig av deres alder og utvikling og av endringer i samfunnet. 1. Innleiing Kommunestyret i Surnadal vedtok våren 2004 Kvalitetsutviklingsplan for grunnskulen for 2004-2007. Denne planen har mål og delmål for skuleutviklinga her i Surnadal. Desse måla har vore følgd opp gjennom tekstdelen i økonomiplanen og Plan for verksemda ved kvar skule. Hausten 2006 vart det innført ein ny skulereform i Noreg Kunnskapsløftet. Når ein no skal revidere Kvalitetsutviklingsmåla for 2007-2010, er det naturleg at desse er knytt til dei nasjonale måla for reforma. Sentrale mål for reforma er å gjere grunnskulen enda betre, med ekstra fokus på tilpassa opplæring, kompetansemål, gjennomgåande fagplaner, tidleg forsterking, gode overgangar, grunnleggjande ferdigheiter, fysisk aktivitet og sunt kosthald. Det er også eit viktig mål å endre skulen slik at han medverkar til sosial utjamning. Skulen er i stor endring. 3) Læreplanar for fag Læreplanane for faga gjev formål, hovudområde, omtale av grunnleggjande ferdigheiter, kompetansemål og bestemmelsar for sluttvurderinga. Fagplanane i Kunnskapsløftet er gjennomgåande frå 1. 13. trinn for å understreke samanheng, heilskap og progresjon i grunnopplæringa. 2. Utviklingsmål for grunnskulen i Surnadal 2007 2010 Medverke til å utjamne sosiale ulikskapar. Sikre god tilpassa opplæring for alle elevar. Sikre godt læringsmiljø. Desse måla skal ein arbeide vidare med i grunnskulen i Surnadal kommune. 14

3. Visjon VI TE SATS FOR FRAMTIDA Saman med heimane tek vi eit ekstra tak for at elevane i Surnadal skal: vere sjølvstendige vere trygge, modige og sterke vere tolerante lære best mogleg ut frå eigne evner og føresetnader Visjonen og målsetjingane i dette heftet, vil kome til utrykk på ulike måtar på den enkelte skule i kommunen. 2) Prinsipp for opplæringa Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lys av det samlede regelverket. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Læringsplakaten 1. Gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar same mogelegheit til å utvikle sine evner og talent individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane si lærelyst, stimulere til å vere uthaldande og nysgjerrige. 3. Stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking. 4. Stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i deira personlege utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokrati-forståing og demokratisk deltaking. 5. Legge til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/ lærekandidatane kan ta bevisste verdival og val av utdanning og framtidig arbeid. 6. Framme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar. 7. Stimulere, bruke og vidareutvikle den enkelte lærar sin kompetanse. 8. Medverke til at lærarar og instruktørar framstår som tydelege leiarar og som førebilete for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremjer helse, trivsel og læring. Rappelering Bæverfjord skule 4 10. Legge til rette for samarbeid med heimen og sikre foreldra/ føresette sitt medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringa på ein meiningsfylt måte.

11. Læreplanverket Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet reform 2006, er delt i tre hovuddelar: 1) Generell del (frå L97) 2) Prinsipp for opplæringa med Læringsplakaten 3) Fagplanene med dei 5 grunnleggjande ferdigheitene 1) Generell del (frå L97) Den generelle delen omhandlar dei 7 ulike menneskedimensjonane: Det meiningssøkande menneske Det skapande menneske Det arbeidande menneske Det allmenndannande menneske Det samarbeidande menneske Det miljøbevisste menneske Det integrerte menneske 4. Elevsyn Læringsplakaten pkt. 1: Gi alle elevar same mogelegheit til å utvikle sine evner og talent individuelt og i samarbeid med andre. Alle elevar er unike og likeverdige og skal møtast med respekt Dei har alle rett til å utvikle seg ut frå eigne evner og føresetnader individuelt og i samarbeid med andre Det er viktig med tidleg språkstimulering og utviklingsstøtte for god læring og kunnskapstileigning heile livet. Øye Linedance SUS 12

5. Elevar lærer ulikt Læringsplakaten pkt. 2 og 3: Stimulere elevane si lærelyst, stimulere til å vere uthaldande og nysgjerrige. Stimulere elevane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking. Vi lærer på ulike måtar ved å: lytte sjå, gjere noko praktisk prøve og feile undersøkje spørje Nokre lærer best: aleine saman med andre Nokre vil gjerne ha: mykje hjelp lite hjelp Dei må vite kva dei skal lære kvifor dei skal lære korleis dei skal lære Vi sagar ved Todalen skule 10. Kompetent personale Læringsplakaten pkt. 7 og 8: Stimulere, bruke og vidareutvikle den enkelte lærar sin kompetanse. Medverke til at lærarar (og instruktørar) framstår som tydelege leiarar og som førebilete for barn og unge. Alle skulane: har lærarar med god fagleg og pedagogisk praksis legg til rette for fagleg kompetanseheving for alle tilsette har arenaer for erfaringsutveksling og refleksjon i eit profesjonelt fellesskap sikrar at lærarane er gode og tydelege leiarar for elevane Alle tilsette: ønskjer fagleg fornying og utvikling omset kompetansen sin i god praksis er lojale til sentrale og lokale lover, forskrifter, planer avtalar og vedtak Dei må delta i arbeidet med å utforme eigne læringsmål og korleis dei skal nå dei. Elevane skal vere aktive deltakarar i sitt eige læringsarbeid og utvikle gode arbeidsvanar. 6

9. Skule heim samarbeid Læringsplakaten pkt. 10: Legge til rette for samarbeid med heimen og sikre foreldra/føresette sitt medansvar i skolen. For å leggje til rette for eit godt samarbeid med heimane og sikre føresette sitt medansvar, er målet at: Alle elevar: har jamnlege elevsamtalar med kontaktlærar om fagleg og sosial utvikling knytt opp til kompetansemåla. har medansvar for eiga læring ved å medverke i planlegging og gjennomføring av læringsarbeidet. skal vurdere om kompetanse og læringsmål er nådd. Alle skulane skal nytte elevsamtalane som utgangspunkt for minst 2 foreldresamtalar pr. skuleår med fokus på eleven sine kompetansemål og sosiale utvikling. skal sikre at alle foreldre/føresette får informasjon om dei rettane og pliktene dei har. skal legge til rette for at foreldre/føresette deltek aktivt i læringsarbeidet til sitt barn. skal medverke til at foreldre/føresette får hjelp med å følgje opp barnet sitt leksearbeid. skal invitere og motivere foreldre/føresette til å delta i dei ulike rådsorgana ved skulane 6. Tilpassa opplæring Læringsplakaten pkt. 6: Fremje tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar. Alle elevar har rett til tilpassa opplæring. For å få til god tilpassa læringa er det viktig at elevane får gode overgangar mellom barnehage, barnetrinn, ungdomstrinn og vidaregåande skule elevane får tidleg stimulering og hjelp med å utvikle gode læringsstrategiar og gode arbeidsvanar elevane får bruke ulike arbeidsmåtar elevane får varierte arbeidsoppgåver elevane får oppgåver med ulik vanskegrad og hjelp til å velje oppgåver eleven og kontaktlæraren gjennomfører jamnlege elevsamtalar om læringa det er god dialog mellom heimen og skulen Eleven sine evner og føresetnader skal vere utgangspunktet for læringsarbeidet. Lærarane skal leggje til rette for at det blir lettare for kvar enkelt å nå sine læringsmål. Elevane skal få utfordringar slik at dei stadig strekkjer seg etter nye mål. Ein lærer lite eller ingenting ved å vere passiv, læring er hardt arbeid med mykje øving. Elevar blir motiverte av å lukkast, og meistring skal vere ein del av skuledagen. 10

7. Utvikling og identitet Læringsplakaten pkt. 4, 5 og 11: Stimulere elevane i deira personlege utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. Legge til rette for elevmedverknad og for at elevane kan ta bevisste verdival og val av utdanning og framtidig arbeid. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringa på ein meiningsfylt måte. Det er i Surnadalsskulen lagt mykje vekt på sosial læring og utvikling. Det blir lagt vekt på varierte læringsarenaer og skapande aktivitet. Skulane følgjer plan for regionalt og lokalt kulturarbeid. Fleire av skulane har faste samarbeid med lokale gardbrukarar ( Inn på tunet -opplegg) og bedrifter. Alle elevane i kommunen skal få vere med på: Vårsøgdikt Leirskule 7.trinn Vaulen Bygdemuseet på Åsen Arrangement på Kulturhuset og eigen skule Kultursekken (oppleve ulik kunst og kultur) Juleball Bedriftsbesøk, kjennskap til lokalt næringsliv og offentleg verksemd Lokalt entreprenørskap Demokratisk arbeid gjennom elevråd og andre rådsorgan ved skulen Karriererettleiing MOT 8. Fysisk og psykososialt læringsmiljø Læringsplakaten pkt.9: Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremjer helse, trivsel og læring. For å sikre eit godt fysisk og psykososialt arbeids og læringsmiljø, er målet at: Alle elevane er inkludert i skulefellesskapet. utviklar sosial kompetanse og kommunikasjonsevne. har eit trygt ute og innemiljø. har minst 1 time fysisk aktivitet kvar dag. har minst eitt sunt skulemåltid kvar dag. Alle skulane har nulltoleranse mot mobbing og arbeider med. førebygging av mobbing gjennom Zero. har eigne handlingsplanar mot mobbing, laga saman med foreldre og elevar. sikrar elevane god arbeidsro i alle læringssituasjonane. legg til rette for at elevar og føresette deltek aktivit i elevråd, foreldreråd, samarbeids og skulemiljøutval (SSU). sikrar og støttar opp om føresette sitt medansvar i elevane si opplæring. møter elevar og føresette med respekt og toleranse. gjev føresette støtte og rettleiing ved ulike behov for hjelpetiltak. handhevar 9A i Opplæringslova etter gjeldane rutinar og prosedyrar. skal evaluere praksisen sin jamnleg ved hjelp av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, brukarundersøkingar, intern og ekstern vurdering. iverksett tiltak der evalueringa avdekkjer behov. 8 Vi lærer om lama Stangvik skule