Mål forstudie og forprosjekt

Mål forstudie og forprosjekt Forstudie og forprosjekt skal gi nødvendig grunnlagsdata til å kunne vurdere prosjektets videreføring og realisering. Det omfatter spesielt innhenting av grunnlagsdata, avklaring av kundekrav og kontraktstrategier, utarbeidelse av forretningsplan og inngåelse av samarbeidsavtaler. Delmål Innhenting av informasjon om store oppdrag for energileverandører på Vestlandet. Erfaringer fra bedriftssamarbeid i Nord-Norge for oppdrag mot store energileverandører. Avklaring av kundekrav og kontraktstrategier Utarbeidelse av forretningsplan Samarbeidsavtaler 1

Utførte aktiviteter forprosjekt(1) Utarbeidelse av prosjektplan Møter med Statkraft og Statnett Styringsgruppemøter Samarbeidsmøter med bedriftsnettverk LUEN Alta Erfaringer fra bedriftssamarbeid i Nord-Norge Utarbeidelse av bedriftsinfo for bedriftsnettverket Utarbeidelse av forretningsplan Statusrapportering ca hvert kvartal LUEN seminar i Narvik 21. nov. 2012 Møter med HiN og NORUT angående FoU betong i kaldt klima 2

Utførte aktiviteter forprosjekt(2) Møter og samtaler med Statnett Nina Kjeldsen, Roger Eriksen, Kirsten Faugstad, Johan Bjerkmo, mf. Samarbeid med bedriftsnettverk LUEN Alta Møte med næringsliv, politikere og media i arbeidet med å snu Statnetts kontraktsstrategi Samtaler med Henrik Steine, maskinentreprenør på Vestlandet som har oppdrag for Statnett og Dalekovod, Kroatia Møte med FPN som har fått oppdrag for Statnett til å arrangere et leverandørtreff i Tromsø 18. juni 2013 3

Oppnådde resultater forprosjekt (1) Statnett har gått tilbake på de beslutninger de hadde tatt høsten 2012, om å legge ut alle arbeider med linjebygging som generalentrepriser til utenlandske entreprenører og at norske og lokale entreprenører kun kunne konkurrere om underentrepriser. Nå blir bygging av fundament på en seksjon lagt ut som egen entreprise. De vil også legge ut grunnarbeid og bygningsmessige arbeider på trafostasjonene som egne entrepriser. Statnett vil videre kreve at utenlandske hovedentreprenører oppgir hvem de skal bruke som UE på vesentlige oppdrag. Dette er kontraktsstrategi som vi har jobbet mye med og som vi har nådd fram med. Omforent forretningsplan. Bedriftsnettverkets mål og forventninger med forprosjekt LUEN er nesten 100 % oppnådd. 4

Annen info fra forprosjektet Statnett viser fortsatt stor interesse for vinterarbeid med bakketransport uten helikopter. Dette gjelder særlig fra Nordreisa og nordover. Norske kontraktstandarder NS 8405, 8406 og 8407 vil bli fulgt. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal også gjelde for utenlandske selskaper. Bedrifter som skal konkurrere om oppdrag for Statnett må være kvalifisert og godkjent i Sellihca. Dette er noe den enkelte bedrift selv må gjøre. Forprosjektet har ført til god dialog og samarbeid mellom bedriftene i bedriftsnettverket, og de fleste bedrifter har sett stor nytteverdi i nettverksarbeidet. De bedrifter som har vært aktiv i forprosjektet har gått videre til hovedprosjektet. 5

Mål hovedprosjekt (1) Bli mer konkurransedyktig i konkurranse med større sørnorske entreprenører på oppdrag for Statnett på bygging av kraftlinjen fra Skjomen til Skaidi. Kunne ta entreprisen på bygging av mastefundament på strekningen Bardufoss Balsfjord. Kunne konkurrere om andre prosjekt knyttet til kraftlinjen, som for eksempel vegbygging, bygging av koblingsstasjoner og riving av gammel kraftlinje. Samarbeid om oppdrag for bygging av mastefundament på strekningen Bardufoss Balsfjord, der en bedrift kan stå som hovedbedrift og de andre bedriftene kan inngå som utførende UE med egne ansvarlige lag. Samarbeid om oppdrag på bygging av veier og oppsamlingsplasser, samt grunnarbeid for koblingsstasjoner. 6

Mål hovedprosjekt (2) Samarbeide om oppdrag på riving av eksisterende kraftlinje. Samarbeide om bygging av nye koblingsstasjoner og utbygging av eksisterende koblingsstasjoner. Samarbeid om prosjekter for andre energileverandører. Markedsføring av bedriftsnettverket og bedriftene i bedriftsnettverket. Hovedprosjektet skal bidra til: - Mer forpliktende samarbeid mellom bedrifter i bedriftsnettverket - Effektivisering av samhandling mellom bedriftene i bedriftsnettverket - Utvikling av kompetanse knyttet til bygging av mastefundament i krevende terreng - Utvikle samarbeid mellom bedrifter for andre og fremtidige oppdrag for Energisektoren i Nord 7

Aktiviteter i hovedprosjektet (1) Vurdering av rigg og maskiner til bruk ved bygging av mastefundament på kraftlinjen Ofoten Skaidi. Befaring på linjestrekningen Bardufoss Balsfjord med vurdering av aktuelle mastefundament, aktuelle maskiner og aktuell rigg. - Befaringen tas med HeliTeam. Filming av hele traseen og punktene for mastefundamenter. - Gjøres av HeliTeam. Samarbeid på anbudsregning for bygging av mastefundament. Samarbeid på anbudsregning for bygging av koblingsstasjoner. Gjennomgang av Miljø og transportplan til Statnett i forbindelse med anbudsregning. Samordning av HMS og kvalitetssystem mellom samarbeidende bedrifter i forbindelse med gjennomføring av oppdrag hvor en bedrift er hovedbedrift og de andre bedriftene er UE. 8

Aktiviteter i hovedprosjektet (2) Planlegging og forarbeid knyttet til kontraktsarbeid for Statnett og for eventuelt utenlandske Hovedentreprenører. Eventuell språkopplæring knyttet til kontraktsstandarder og andre kontraktsdokumenter, samt kommunikasjon og samordning mot utenlandske Hovedentreprenører. Samkjøring av anbudsregning for andre oppdrag for Statnett eller Statnetts Hovedentreprenører. Eventuelt samordning og samarbeid med bedriftene i LUEN Alta på strekningen Balsfjord Skaidi. Samkjøring av anbudsregning for oppdrag mot andre energileverandører. 9

Aktiviteter i hovedprosjektet (3) Utvikling av samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter i bedriftsnettverket med: - Forpliktende samarbeid mellom bedrifter i bedriftsnettverket - Konkrete samarbeidsavtaler på oppdrag for Statnett - Samarbeidsavtaler knyttet til andre oppdrag Markedsføring av bedriftsnettverket og bedriftene i bedriftsnettverket. 10

Formelt Samhandling i bedriftsnettverket (1) Hovedsøker og prosjektansvarlig: - Forprosjekt: Storegga Entreprenør AS v/ daglig leder - Hovedprosjekt: Klimaservice AS v/ driftsleder Prosjektleder innleid ekstern person - VINN Omforent og godkjent prosjektplan mål, planlagte aktiviteter og budsjett Styringsgruppe: - Forprosjekt: Ledere fra 4 bedrifter + PL - Hovedprosjekt: Ledere fra alle 6 bedrifter + PL Styringsgruppemøter ca hver annen måned, møteinnkalling m/ agenda og møtereferat m/ beslutninger og aksjonspunkt m/ tidsfrist og ansvar Statusrapporter ca hvert kvartal Møter med Statnett, Statkraft og Bedriftsnettverk LUEN Alta 11

Samhandling i bedriftsnettverket (2) Uformelt Kontakt og samtaler mellom bedrifter i nettverket Kontakt og samtaler mellom prosjektleder og bedrifter i nettverket spesielt mellom prosjektleder og prosjektansvarlig Innspill fra bedriftene til prosjektleder Kontakt og møter med ressurspersoner utenfor nettverket - Kontaktpersoner hos Statnett og Statkraft - Politikere - Kontakt med andre bedriftsnettverk utenfor regionen LUEN Alta - Bedrifter som har og har hatt oppdrag for Statnett og utenlandske hovedentreprenører - FoU miljø NORUT Narvik og HiN - Bransjeorganisasjoner NESO og MEF 12

Samarbeidsformer og fremtidig organisering i bedriftsnettverket (1) Bedriftene i Bedriftsnettverk LUEN BA Troms og Ofoten skal primært søke å samarbeide om oppdrag for Statnett og Statkraft på de produkter og tjenester som er beskrevet i Forretningsplanen. Ut over dette kan også oppdrag for andre byggherrer som for eksempel Statoil, Jernbaneverket, Forsvarsbygg og Statens vegvesen. For alle disse produkter og tjenester må omfang og kompleksitet gå ut over det som bedriftene alene kan håndtere. Et samarbeid mellom bedriftene i nettverket på en konkret leveranse, må omfatte både anbudsfase, kontraheringsfase og leveringsfase. I et prosjektsamarbeid vil anbudsutlysningen og anbudsgrunnlaget være avgjørende for valg av samarbeidsform. 13

Samarbeidsformer og fremtidig organisering i bedriftsnettverket (2) Et prosjektsamarbeid kan skje på følgende måte: En bedrift er ledende og ansvarlig part utad mot oppdragsgiver med andre bedrifter i nettverket som underleverandører. Arbeidsfellesskap (ANS) med innbyrdes solidarisk ansvar mellom 2 eller flere bedrifter i nettverket, og med eventuelt andre bedrifter i nettverket som underleverandører. Et arbeidsfellesskap passer for to eller flere likeverdige partnere med spisskompetanse inne hver sine forretningsområder eller med sammenfallende kompetanse. 14

Samarbeidsformer og fremtidig organisering i bedriftsnettverket (3) Et mer langsiktig og forment samarbeid som går ut over et prosjektsamarbeid, kan oppnås gjennom etablering av et Joint Venture selskap. Et slikt fellesforetak vil være mer hensiktsmessig til å håndtere et bredt og langsiktig samarbeid som kan benyttes i spesielle situasjoner hvor modellene Arbeidsfellesskap og samarbeid gjennom en frontbedrift ikke er mulig eller konkurransedyktig mht. omfang og kompleksitet. Etablering av fellesforetak (Joint Venture) kan ha mange fordeler: - Enklere å markedsføre leverandørnettverket - Fremstår som en samlet enhet - En kontraktspartner utad - Kan påta seg større og mer komplekse prosjekt/leveranser - Mer langsiktig samarbeid 15

Andre samarbeidsformer og fremtidig organisering av bedriftsnettverk (1) Samvirkeforetak (SA) kan være aktuelt hvis man vil etablere et samarbeidsforetak sammen med andre i nettverket. Ny lov om samvirkeforetak (SA) gjør denne selskapsform mer aktuell for bedrifter som ønsker å drive virksomhet sammen med andre. Formålet med SA vil da være å øke overskuddet i egen virksomhet. Samvirkeforetak (SA) har mange fordeler: - Ikke krav til aksjekapital - Mer langsiktig samarbeid - Det må være minst to medlemmer som er ansvarlig kun for innbetalt andel, noe som gir lav risiko. - Kan påta seg større og mer komplekse prosjekt/leveranser eller drive virksomhet med større risiko. - Det må være minst to medlemmer som er ansvarlig kun for innbetalt andel - Overskuddet blir ikke beskattet med mer enn 28 % før eierne tar ut noe av det. 16

Andre samarbeidsformer og fremtidig organisering av bedriftsnettverk (2) Samvirkeforetak (SA) Andre viktige momenter: - I et SA er det krav om samhandel mellom medlemmene. - Muligheten til medlemskap kan reguleres gjennom vedtekter og betingelser. - Registreringsplikt i Fotetaksregisteret. - Medlemsinnskudd er ofte av symbolsk art, men samvirkeforetaket (SA) må sørge for forsvarlig egenkapital. - Fordeling av overskudd må tas inn i vedtektene. - Samvirkeforetak (SA) skal levere Selvangivelse for aksjeselskap. - Foretaket ledes av et styre med medl. og vara. valgt av medlemmene på årsmøtet. Styreleder velges av styret. - Foretaket forpliktes av underskrift av styrets leder og ett medlem i fellesskap. - Foretaket trenger ikke daglig leder, men dersom foretaket ønsker daglig leder, ansettes daglig av styret. 17

Andre samarbeidsformer og fremtidig organisering av bedriftsnettverket (3) Som et løsere samarbeid, kan det inngås Strategiske allianser mellom bedriftene i nettverket. Det kan være: - Uformelle og formelle samarbeidsavtaler som kan ha som mål økt konkurransekraft og fermtidig vekst. - Leverandørutvikling knyttet til kompetanseutvikling og markedsrettet bedriftssamarbeid. - Samarbeid på ulike nivå og grad av forpliktelse. - Utfyllende samarbeid knyttet til ressurser, teknologi, kompetanse og erfaring. 18

Forretningsmodell for videre eksistens og drift (1) Følgende avklaringer må gjøres: Hvilke bedrifter kan stå som ansvarlig for anbudsregning og gjennomføring av større prosjekt? Hvilke bedrifter kan være underleverandører? Er arbeidsfellesskap aktuelt, og hvilke bedrifter kan gå sammen i et arbeidsfellesskap? Er et fellesselskap aktuelt, og hvilke bedrifter kan delta i etablering av et fellesselskap (Joint Venture selskap)? Kan et Samvirkeforetak (SA) være aktuelt? Kan et samarbeid med andre bedrifter utenfor nettverket være aktuelt? Kan et samarbeid med andre bedriftsnettverk være aktuelt? Hvilke strategiske allianser med bedrifter i og utenfor nettverket kan inngås? 19

Forretningsmodell for videre eksistens og drift (2) Etablering av eget selskap / fellesforetak: To eller flere bedrifter kan gå sammen om etablering av eget selskap. Et fellesforetak er en juridisk økonomisk samarbeidsavtale, og drives i fellesskap av to eller flere parter. Aksjeselskap som selskapsform kan ivareta dette. Partene i fellesforetaket avgjør hvordan de skal sikre fleksibilitet mht inntak av nye samarbeidspartnere eller at en eller flere parter kan trekke seg ut av fellesforetaket. Et fellesforetak kan også kjøpe tjenester fra andre enn egne aksjonærer. De sentrale godkjenninger hver bedrift har, vil kunne dupliseres til registrering og bruk i fellesforetaket. Fellesforetaket vil kunne registrere seg i Sellihca-basen med de godkjenninger som er i eierbedriftene. 20

Forretningsmodell for videre eksistens og drift (3) Etablering av eget selskap / fellesforetak: Fellesforetaket må ha et eget kvalitets- og HMS-system for å få det registrert i Sellihca-basen. Omsetning er kun fellesselskapets egen omsetning, mens totalomsetningen for partene vil kunne synliggjøres i kommentarfeltet. Utfordringen med et fellesforetak er å synliggjøre hvordan kompetanse, kapasitet og økonomiske ressurser i eierbedriftene kan fremstå som en del av fellesselskapets ressurser i en fremtidig konkurransesituasjon, særlig i oppstartfasen. 21

22 Forretningsmodell for videre eksistens og drift (4) Etablering av eget selskap / fellesforetak: Fellesforetaket organiseres som et aksjeselskap med minimum 200.000 kr i aksjekapital. Fellesforetaket ledes av et styre og en daglig leder som kan leies inn fra eierbedriftene. Prosjektlederkompetanse kjøpes inn fra eierbedriftene, inntil det er grunnlag for å ansette egen prosjektlederkompetanse. Overskudd i fellesforetaket tilføres eierbedriftene når nødvendig driftskapital er bygd opp Fellesforetakets salg, markedsføring og tilhørende driftsledelse må i startfasen finansieres av eierbedriftene etter nærmere avtale. Det kan søkes om støtte fra Innovasjon Norge gjennom ordningen bedriftsnettverk til etablering og drift at et fellesforetak inntil 500.000 kr pr. år i 3 år mot at bedriftene går inn med samme beløp i form av eget arbeid.

Ansvar og forpliktelser mellom bedriftene i nettverket og ut mot marked Bedriftene i nettverket må bidra med eget arbeid og dekning av interne kostnader (reise- og møtekostnader) innenfor gitte rammer. Intern informasjon som bedriftene får gjennom nettverket, må behandles med forsiktighet dersom det er nødvendig. Fordeler bedriftene får gjennom nettverket må ikke brukes mot nettverket eller som konkurransevridning mot andre bedrifter i eller utenfor nettverket. Bedrifter i nettverket må kunne opptre på egne premisser så lenge dette ikke er til skade for andre bedrifter i nettverket. 23

Ledelse og spilleregler i et bedriftsnettverk Et bedriftsnettverk bør ha en valgt ekstern ledelse (prosjektleder). Mål og aktiviteter må utarbeides i samarbeid med bedriftene. Hver bedrift må ha et klart og kommunisert mål med deltagelse i nettverket. Samhandling mellom bedriftene i nettverket er viktig og nesten en betingelse. Bedriftene må delta aktivt i nettverket. Planlagte aktiviteter må følges opp og resultater kommuniseres ut til nettverket. Eget arbeid og interne kostnader skal registreres og dokumenteres. Prosjektleder bør også ha ansvar for økonomistyring og rapportering. 24

Hvorfor være med i et bedriftsnettverk? Få informasjon om oppdrag og prosjekter i regionen Få kunnskap om markeds- og kundekrav fra krevende kunder Utvikle samarbeid mellom bedrifter i og utenfor regionen Oppbygging og utvikling av faglig og administrativ kompetanse Utvikle og tilpasse bedre styringssystem Godkjenning i Sellihca-basen Oppnå økt konkurransekraft Kunne konkurrere om større og mer komplekse leveranser og oppdrag Markeds- og ressurssamarbeid Utvidet markedsområde Økt omsetning og lønnsomhet Felles og bedre markedsføring 25

Gruppearbeid Gruppearbeid aktuelle spørsmål - Hva kan vi samarbeide om? - Hvem er kundene? - Hva kan vi oppnå gjennom nettverket? - Hvordan skal vi komme i posisjon og få konkurrere om oppdrag på større prosjekter? - Hvordan skal vi organisere markeds- og tilbudsarbeidet? - Hvilke samarbeidsform er mest aktuell for nettverket på større prosjekt og på sikt? - Hvordan bør nettverket ledes og drives i forprosjektet, i hovedprosjektet og på sikt? 26

Gruppearbeid Gruppearbeid aktuelle spørsmål, forts. - Hvordan vurderer dere konkurransesituasjonen og konkurransekraften i nettverket? Hvor har nettverket sin konkurransekraft for å bli foretrukket som leverandør/underleverandør på store prosjekter, som for eksempel på bygging av kraftlinje for Statnett eller kraftutbygging for Statkraft? - Er etablering av et eget selskap stiftet av partene i nettverket med ansvar å lede samarbeidet utad overfor kunde, aktuelt? Hvordan kan dette gjøres? - Hvordan vurderer dere samarbeid med bedrifter eller nettverk utenfor regionen Nord-Troms? 27