"...foreldre med en lite prakisk utdannelse, bør ikke gi utslag på elevenes..."

1 Tom Sco' Unneberg Nielsen EO Hedmark A - 34-35 Endre fra: Lik re' Il utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal få muligheten Il en videregående opplæring dersom de ønsker det. Til: Lik re' Il utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal få muligheten Il en frivillig videregående opplæring dersom de ønsker det. Endre fra: 2 Simen August Irgens En skole for alle - 41 "...foreldre med en lite prakisk utdannelse, bør ikke gi utslag på elevenes..." Endre Il: "...foreldre med dårlige forutsetninger for å hjelpe eleven, skal ikke gi utslag på elevenes..." 3 Øyvind Land Lorentsen Orkedal vgs A.1.1-60 Endre Il: "Skolen er en offentlig oppgave. Det offentlige er best egnet Il å ivareta lik re' Il utdanning og muligheten for at alle elever får den utdanning de ønsker. Private skoler med et pedagogisk alternaiv kan være et supplement Il den offentlige skolen, innil det offentlige kan Ilby et IlfredssIllende Ilbud. Fylkeskommunen skal ha vetore' når søknader om oppre'else av private skoler behandles." Vedta2 (4-2- 1) 4 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder A.1.2-74 Page 1 of 34

Elevorganisasjonen siller seg posiivt Il kommuner som ønsker å prøve og dri_e videregående skoler i bestemte perioder. Om det kan påvises økt læringsutby'e og bedre resultater kan kommunene overta dri_en permanent. Kommunene må få Ilskudd som gjør at de kan drive videregående skole. Ingen inns9lling (7-0- 0) 5 Daniel Charles Hextall Årstad Vgs A.1.4-95 Endre linjene Il: I dag risikerer elever å miste skoleplass på sin nærskole på grunn av karakterbasert opptak. Ingen elever har re' Il å gå på sin nærmeste skole dersom elever konkurrerer på sni'karakter. De'e betyr at mange må stå opp Idligere og reise lenger for å fullføre utdanningen sin. Nærskoleprinsippet må innføres for å sikre kort reisevei for alle elever. Avvist 9l fordel for F6 (7-0- 0) 6 Rahman Chaudry, Nicholas Solem EO Oslo A.1.4-95 Endre Il "Inntaksordning skal bestemmes lokalt. Det finnes ingen nasjonal fasit for inntaksordning." 7 Jonathan Mildebrand Nesodden Steinerskole A.1.4-98 Ved inntak Il videregående eller høyere utdanning skal mer relevant, i hensyn Il den søkendes linjer ha mer vekt når eleven vurderes for inntak Avvist 9l fordel for 7B (7-0- 0) 8 Redaksjonskomiteen for poliikk Redaksjonskomiteen for poliikk A.1-98 Page 2 of 34

Ved inntak Il videregående eller høyere utdanning skal karakterer i relevante fag vektlegges mer enn karaktersni'. Vedta2 (4-3- 0) 9 Ola Sidney Tomlinson Jå'å Vgs Fra: Det er spesielt vikig at elever som bor i fosterhjem sikrest denne re'en A.2.1-114 Til: Det må sikres at elever som bor i fosterhjem eller generelt innblandet i barnevernet får denne ordningen. 10 Daniel Charles Hextall Årstad Vgs A.2.3-139 Endre linjen Il: "Månedskort for elever og studenter skal maksimalt koste 200 kroner og gjelde for reise i hele landet". 11 Daniel Charles Hextall Årstad Vgs Stryke setningen "De'e inkluderer også privaistordningen". A.2.4-148 12 Amalie Kollstrand Arendal VGS A.2.5-159 Page 3 of 34

Turer i regi av skolen skal kunne finansieres av dugnadsarbeid, men delbetaling skal være en mulighet Il de som ønsker det. Det skal finnes en nasjonal pengepo' for ekskursjoner. Klasser skal kunne søke om penger fra denne i samråd med lærer. Ekskursjoner kan fullfinansieres eller delfinansieres. Ved delfinansiering skal det resterende beløpet bli dekket av dugnad, gaver eller elevbetaling. Dugnad skal allid være en mulighet ved betaling. 13 Ulrika Snowdon Samisk vgs Kautokeino, 133 Konsensunsforslag. A.3.1 Vedta2 (6-1- 0) A.3.1-177 14 Gabriel S. Y'ri Sogndal vgs, 249 Fra "samt samisk" Il "samt samisk og kvensk" A.3.1-178 15 Ulrika Lovisa Samisk VGS Kauto KONSENSUSFORSLAG PÅ A.3.2 Vedta2 (5-2- 0) A.3.2-182 16 Aina Nilsen A.4.1-197 Page 4 of 34

Endre Il: A.4.1 Re'en Il utdanning Lik re' Il utdanning er en forutsetning for å sikre global rekerdighet uavhengig av nasjonalitet eller sosioøkonomisk bakgrunn. Målet om å forbedre lese- og skrivekyndighet i verden er et globalt ansvar. Utdanning skal være basert på demokraisk elev- og ungdomsmedvirkning, og bygge på prinsippet om lik re' Il utdanning. Utdanning er det vikigste virkemiddelet for å skape langvarig vekst og utvikling, her må Norge gå fram som et godt forbilde internasjonalt ved å øke bistanden Il utdanning. Det må være fokus på relevant utdanning av høy kvalitet, fremfor bare Ilgang. Respekt for nasjonal ulikhet er vikig for å sikre utdanningssystemer formet e'er hvert enkelt lands behov og ønsker, og er et sentralt aspekt i ulormingen av kvalitaiv opplæring verden over. Arbeidet med utdanning for alle må være basert på en helhetlig Ilnæring Il utdanning. De'e innebærer at også uformelle læringsprosesser må anerkjennes som et vikig supplement Il det formelle utdanningsløpet. Utdanningen skal ikke kun fokusere på basiskunnskaper innen lese, skriving og regning, men også simulere Il kriisk tenkning og problemløsning. 17 Moussa Zakaria Holtet VGS A.4.1-205 Skolen må oppfordre Il og legge Il re'e for at elever med minoritetsbakgrunn og etnisk norske skal lære hverandre å kjenne og respektere. 18 Aina Nilsen Stryke A.4.2 Vedta2 (4-1- 2) A.4.2-206 19 Aina Nilsen Stryke A.4.2 A.4.2-206 Page 5 of 34

Vedta2 (4-1- 2) 20 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder A.4.2-210 Norge må gå foran som et godt forbilde internasjonalt og øke bevilgningene Il utdanning. 21 Aina Nilsen Sle'e A.4.3 Avvist (6-0- 1) A.4.3-212 22 Internasjonalt utvalg Internasjonalt utvalg A.4.4-217 A.4.4 Nordisk og europeisk samarbeid Det er posiivt at Norge deltar i europeiske programmer, avtaler og prosjekter kny'et Il utdanning. SamIdig skal Norge være en iniiaivtaker Il samarbeid som fremmer elevmobilitet og medvirkning. Avgjørelser som angår elever og ungdommer skal tas i åpne demokraiske fora og i tråd med ordinære demokraiske prinsipper. 23 Aina Nilsen A.4.5-222 Page 6 of 34

Endre A.4.5 Il: A.4.5 Ungdomspåvirkning i verden Elevorganisasjonen ser på elevdemokrai og ungdomspåvirkning som en nødvendig forutsetning for global utvikling. Alle land bør ha fungerende og uavhengige elevorganisasjoner, som sikrer lik re' Il medvirkning i skolen uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Det er vikig at ungdom i hele verden har mulighet Il å påvirke utdanningspoliikken i sine respekive land, både på nasjonalt og lokalt plan. 24 Aina Nilsen A.4.6-226 A.4.6 Bistandsprosjekter i skolen For å drive bistandsarbeid i skolen må et faglig opplegg ligge Il grunn. Det må være et fokus på informasjon som gir et helhetlig bilde av situasjonen og temaikken rundt prosjektene. Elevene må ha mulighet Il å se sammenhenger og årsaker for å forstå hvordan engasjement, solidaritet og bistandsprosjekter kan bidra Il posiiv utvikling. I avgjørelsen om hvilke bistandsprosjekter som skal få innpass i skolen, må elevdemokraiet veie tyngst. Videre er Elevorganisasjonen er skepiske Il alle bistands- og innsamlingsprosjekter i skolen som ikke har gode prosjektoppfølgingsruiner, mangler lokal forankring eller hvor elevdemokraiet ikke er ivareta'. 25 Aina Nilsen Stryke A.4.7 A.4.7-233 26 Astrid R. Hegnar Uranienborg Valgfag i ungdomsskolen skal ikke gå på bekostning av klasseråd. B.1.2-286 Page 7 of 34

27 Ingrid Skrede B.1.4-307 Stryke følgende setning: "Elevene skal delta med flertall i alle fora der avgjørelser som angår elevene blir fa'et." 28 Sara Stokken Ro' Nordahl Grieg vgs B.1.4-307 Stryk: "Elevene skal delta med flertall i alle fora der avgjørelser som angår elevene blir fa'et" 29 Ingrid Skrede Linje 320. Stryke følgende setning: "Elevene ved skolen skal ha flertall i skoleutvalget." Vedta2 (6-1- 0) B.1.5-320 30 Ingrid Skrede B.1.7-336 Linje 336. Stryke følgende setning: "Elevene skal være i flertall i styringsgruppen." 31 Kristoffer Hansen B.1.8-338 Page 8 of 34

Endre hele dagens B.1.8 Il følgende tekst: Alle fylkeskommuner skal ha et ombud for elever og lærlinger. Ombudet skal blant annet bevisstgjøre elever og lærlinger om deres repgheter, og bistå i klagesaker. Ombudet skal også drive skolering av elever og elevråd. Det skal finnes et elevombud for elever i grunnskolen. 32 Ingrid Skrede Linje 362. Endre fra: "Elevrepresentantene skal være i flertall og valgt av elevrådet." Endre Il: "Elevrepresentantene skal være valgt av elevrådet." B.1.9-362 33 Amalie Kollstrand Arendal VGS Stryke hele punktet Vedta2 (6-1- 0) B.1.10-366 34 Kristoffer Hansen Endre hele avsni'et Il: B.1.15-387 B.1.15 Elevrådskontakt Elevrådskontakt skal være en egen silling. Hver skole skal ha en elevrådskontakt ansa' i minimum 20% silling. Kontakten skal være bindeleddet mellom elevrådet og skolens ledelse. Elevrådskontakten skal veilede og være behjelpelig, og skal ikke kunne overstyre elevrådet. Page 9 of 34

35 Simen August Irgens Stryke punktet. Ingen inns9lling (7-0- 0) B.1.13-379 36 Benjamin Skiaker Myrstad Skoleiers ansvar B.1-396 For at skolens råd og utvalg skal være en ressurs for elevene og skolen er det vikig at de har kompetanse for de utvalgte oppgavene. Skoleeier må ha et ansvar for at elevene si'er på denne kompetansen. 37 Daniel Charles Hextar Årstad vgs B.2.1-407 Legg Il ny tekst mellom "..større læringsutby'e" og "..det skal silles.." linje 407. Legg da Il følgende: Ved høyt fravær som kommer av sykdom eller annet dokumentert fravær bør elever Ilbys ekstra undervisning, friimer, før eller i skoleiden for å ta igjen tapt undervisning." Avvist (6-0- 1) 38 Daniel Charles Hextar Årstad vgs B.2.1-408 Page 10 of 34

Legg Il ny tekst mellom "..oppre'es" og "skolen" linje 408: "Dersom ekstraundervisning innfrir godkjennes bør elever kunne rerne fravær Ilsvarende gjennoppta' undervisning" Avvist (6-0- 1) 39 Nicholas Solem, Tom Sco' Unneberg Nielsen EO Oslo, EO Hedmark B.2.3-432 Foresa'e som ønsker oversikt over elevens fravær og oppmøte skal få de'e dersom eleven er under 18 år. Lærer, skole eller skoleeier skal varsle foresa'e om elevens fravær dersom de finner de'e hensiktsmessig. Vedta2 (6-1- 0) 40 Simen Irgens B.2.3-432 En ordning hvor elever ikke får vurdering på grunn av en gi' prosent fravær skal ikke forekomme. Det skal allid utvises skjønn når elevens vurderingsgrunnlag står i fare på grunn av fravær. 41 Amalie Kollstrand Arendal VGS Forslag om å stryke kapi'el B.2.4 B.2.4-433 Page 11 of 34

42 Simen August Irgens Stryke følgende: B.2.4 PrivaIstordning - 440 PrivaIstordningen bør derfor legge opp Il at man skal kunne ta opp fag innil 2 år e'er videregående, og likevel kunne få karakteren på førstegangsvitnemålet, dersom man ikke har ta' faget før. De'e er fordi noen fag (f.eks. realfag), er nødvendig for enkelte studieretninger og det valget man tok på VG1 ikke burde senke ens sjanse for å komme inn på disse studieretningene. 43 Helena Harborg og Katrine Sjødal Bjørnholt skole B.2.5-446 Det skal være akivitetsdag annenhver måned på grunnskolen og videregående. 44 Internasjonalt utvalg Internasjonalt utvalg B.2.6-447 Page 12 of 34

B.2.6 Utveksling Det må Ilre'elegges for internasjonale impulser i skolen. Utveksling og økt mobilitet på tvers av landegrensene skal legges Il re'e for gjennom internasjonale avtaler. Elevorganisasjonen skal være en pådriver for å spre informasjon og veiledning om utveksling og ulike utvekslingsprogrammer. For elever som ønsker å ta et utdanningsår i utlandet bør det bli gi' mer rådgivning om skolevalg og fagvalg i utlandet for å komme le'ere inn i det norske skolesystemet igjen og få godkjent året i utlandet. Om de trenger kurs for å få et utdanningsåret godkjent eller om de må ta noen eksamener, skal det opplyses om ved starten av året. Det bør bli laget en karaktertabell som le'ere overse'er norske karakterer Il utenlandske og omvendt. Alle elever ved yrkesfaglige linjer skal informeres om muligheten for å ta deler av opplæringen i utlandet. Det skal legges Il re'e for at flest mulig lærlinger kan beny'e seg av Ilbudet. Den Elevorganisasjonen siller seg posiiv Il at utveksling fullfinansieres av EU- programmer eller liknende. Tilbud om utveksling for elevgrupper skal styrkes og utvides. Utveksling av elevgrupper bidrar Il økt sosial trygghet for enkeltelever og kan føre Il at flere elever beny'er seg av Ilbudet om utveksling. Muligheten for utveksling av elevgrupper skal være gjeldende for alle elever uavhengig av utdanningsprogram, og være et Ilbud gi' av alle fylkeskommuner i Norge. Informasjon må bli gi' på ungdomsskolen, fordi det er kort søknadsfrist når man starter på videregående. 45 Internasjonalt utvalg Internasjonalt utvalg Forslag om å fly'e punkt B.2.6 Il kapi'el 4, internasjonalt. B.2.6-447 46 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder B.3.1-489 Page 13 of 34

fra: Tilpasset opplæring skjer i møtet mellom lærer og elever. Nivådeling kan være et godt verktøy for Ilpasset opplæring i enkelte fag i kortere perioder, men nivådeling må ikke bli permanent. Permanent nivådeling kan føre Il sigmaisering Il: Tilpasset opplæring skjer i møtet mellom lærer og elever. Nivådeling kan være et godt verktøy for Ilpasset opplæring Avvist (5-1- 1) 47 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder B.3.1-489 Endre fra: "Tilpasset opplæring skjer i møtet mellom lærer og elever. Nivådeling kan være et godt verktøy for Ilpasset opplæring i enkelte fag i kortere perioder, men nivådelingen må ikke bli permanent. Permanent nivådeling kan føre Il sigmaisering." Til "Tilpasset opplæring skjer i møtet mellom lærer og elever. Nivådeling kan være et godt verktøy for Ilpasset opplæring i enkelte fag i kortere perioder, men nivådelingen må ikke bli permanent. Permanent nivådeling kan føre Il sigmaisering." Ikke realitetsbehandlet (7-0- 0) 48 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder B.3.1-503 Alle fylkeskommuner burde Ilby toppilbud i samfunnsfag og realfag for å sikre elever muligheten Il å velge disse fordypningene Page 14 of 34

49 Daniel Charles Hextall Årstad Vgs B.3.6-530 Endre avsni'e Il: For å sikre reell Ilpasset opplæring for elevene med uvanlig høy måloppnåelse skal det åpnes for at disse elevene kan bidra Il undervisningen av klassen. I Illegg bør disse elevene Ilbys pensumbøker fra høyere utdanningsløp e'er elevenes ønske. Alle elever som ønsker flere faglige ulordringer skal sikres de'e i rammen av den offentlige skolen, uten at de'e medfører nivådeling og unødvendig sigmaisering. 50 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder B.3.6-534 Elevorganisasjonen siller seg posiiv Il at alle elever i ungdomsskolen forserer i fag 51 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder B.3.6-534 Det må åpnes for at elever kan ta fag som bygger på hverandre i løpet av e' år 52 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder B.3.6-534 Page 15 of 34

Det må legges Il re'e for at elever i videregående skole kan ta fag på universitets- og høyskolenivå 53 Rahman Akhtar Chaudhry Fjerne første avsni' i B.4.3 B.4.3-557 54 Internasjonalt utvalg Internasjonalt utvalg B.4.2-544 Fra (..) Til: B.4.2 Globalt perspekiv Den norske skolen har et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for globale ulordringer, slik at alle norske elever har forutsetninger Il å ta et akivt standpunkt Il disse. Elevene skal ha gode kunnskaper om sentrale internasjonale organisasjoner på globalt og regionalt nivå. Internasjonalisering av utdanningen med fokus på solidaritet må eksistere i praksis, og ikke bare på papiret, også i undervisningssituasjoner. Skolen skal utdanne elever Il å bli verdensborgere som har et nyansert syn på verden og er bevisst på ulordringer man står overfor globalt. Den internasjonaliserte undervisningen må også fokusere på ungdom og ungdoms rolle i et globalt perspekiv. Ungdom er en o_e glemt gruppe i utviklings- og informasjonsarbeid, og må sees på som en ressurs, heller enn et problem Vedta2 (6-0- 1) 55 Internasjonalt utvalg Internasjonalt utvalg Fly'e B.4.2 Globalt perspekiv Il kapi'el 4, internasjonalt. B.4.2-544 Page 16 of 34

56 Rune Nygård Flora vgs, 246 sforslag B.4.7-592 Endre fra gjeldende Il: Alle skal ha sidemål. Norskfaget skal inneholde undervisning i nynorsk og bokmåls kulturhistorisk betydning, li'eratur og språk. Sidemålsopplæringen bør styrkes i grunnskolen for å sikre elever et godt utgangspunkt for videre utdanning. Det skal være to karakterer i skri_lig norsk. 57 Gabriel S. Y'ri Sogndal vgs, 249 Endre Il: "Det skal være to karakterer i skri_lig norsk" B.4.7-594 58 Felix Volpe Porsgrunn vgs B.4.8-600 Faget Theory of Knowledge (ToK) som blant annet ligger inkludert i obligatoriske fag i InternaIonal Baccalaureate (IB), burde ligge Il grunn for egent filosofifag allerede i ungdomsskolen. IB- faget ToK styrker nemlig opp under eleven som enkelindividers evner Il kriisk tenkning. 59 Amalie Kollstrand Arendal VGS B.4.11-613 Gudstjenester er o_e en del av skoleavslutningen i både første og andre semester. Elevorganisasjonen ønsker valgfri deltakelse i gudstjeneste uten påmelding. Elevorganisasjonen ønsker også at det ikke- religiøse alternaivet skal være likeverdig og ikke- diskriminerende Page 17 of 34

60 Edvard Bo'erli Udnæs Marienlyst skole B.4.12-626 Ny' kulepunkt, Fjerne gymkarakter på VGS. - Elevorganisasjonen er imot gymkarakterer i videregående skole, med unntak av idre'slinjer. Faget vil fremdeles være der. 61 Felix Volpe Porsgrunn Vgs B.4.13-631 Det burde også anse'es flere mijøterapauter med kunnskap om rus og doping. 62 Ronja Gulbrandsen Elevorganisasjonen i Akershus med Illegg. B.4.16-641 Overskri_: Seksualundervisning på ungdomstrinnet og videregående skole For at kompetansen Il norsk ungdom skal bli ivareta' og forbedres må opplæringen innen seksuell helse og samliv utvides med flere Imer. Alle sider av seksualundervisningen skal belyses. Lærer- og lektorutdanningen skal inneholde relevant seksualundervisning. Skolen skal ha ansvar for å gi elevene kompetanse på temaene kjønns- og kroppspress, kjønnsidenitet og seksuell legning. Elevene skal få nok kompetanse Il å forebygge og besky'e seg i seksuelle risikosituasjoner. Seksualundervisningen skal være gjennomgående i elevenes skoleløp. Page 18 of 34

63 Daniel Charles Hextacc Årstad Vgs Endre overskri_en, linje 656, Il "Leksefri skole". B.4.18-656 Endre avsni'et, linje 657-658, Il: "RepeIsjon er vikig for at faglig innhold skal synke inn, men når lekser fyller denne oppgaven bidrar det Il større forskjeller i klasserommet. Noen elever har høyt utdannede foreldre som kan hjelpe med leksearbeid, men de'e gjelder langt fra alle. Skeivhet i klassen gjør det vanskelig for lærere å Ilre'elegge undervisningen. Dessuten brukes Id som kunne bli' brukt på undervisning Il å sjekke om hjemmelekser er gjort. For å sikre god og likt læringsutby'e bør lekser ersta'es med ulordrende gruppearbeid." Ingen inns9lling (7-0- 0) 64 Tori Heitmann Jørgensen Elevorganisasjonen i Rogaland B.4-658 Psykisk helse som fag i skolen Psykisk helse skal innføres som et eget fag i ungdomsskolen og den videregående skolen. Fagets innhold skal bestå av det å lære om psykisk helse, forebygge og å håndtere psykiske lidelser. Faget skal være obligatorisk en gang i uken og uten karakter. 65 Sofie Nordsveen Frogn Vgs B.4-659 Psykisk helse i grunnskolen Det skal undervises i psykisk helse fra 1.- 10. klasse som en del av naturfagsundervisningen. Psykisk helse skal være e' eget delkapi'el, for å styrke kunnskapen om psykiske problemer og for å minke tabuene. Det skal bli utviklet et passende pensum for de forskjellige aldersgruppene i samarbeid med profesjonelle barne- og ungdomsspsykologer/psykiatere. Page 19 of 34

66 Bjørnholt elevråd Bjørnholt Alle elever skal være svømmedykige når de går ut fra grunnskolen. B.4.19-659 Vedta2 (6-0- 1) 67 Yngve Horvei Gausdal videregående skole B.4-659 : B.4 Språk Språk er en vikig del av skolens oppgave i en stadig mer globalisert verden. God språkopplæring krever Idlig forankring og koninuerlig læring. Det skal undervises i engelsk fra 1. klasse og et tredje språk fra 5. klasse på barneskolen. Det er vikig at undervisningen Ilpasses alle elevers nivå for å sikre at alle henger med og er moivert. 68 Yngve Horvei Gausdal videregående skole B.4-659 : B.4 Språk: Dagens engelskundervisning på videregående må fornyes og forbedres, og bør i større grad være re'et mot språkkunnskaper. I dag er læren om engelskspråklige land en sentral del av engelskundervisningen. Da brukes mye Id på å gi engelskspråklige land en unødvendig forrang fremfor fakisk språkundervisning. Avvist (6-1- 0) 69 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder B.4.19-659 Elevorganisasjonen ønsker økt fokus på språkopplæringen og vil ha obligatorisk engelsk på studiespesialiserende linjer i den videregående opplæringen. Page 20 of 34

70 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder B.4.20-659 Elevorganisasjonen ønsker økt fokus på språkopplæringen og vil ha obligatorisk 2. fremmedspråk på studiespesialiserende linjer i den videregående opplæringen. 71 Tom Sco' Unneberg Nielsen EO Hedmark B.5.2-678 Endre setning i linje 0671 fra "Tilbakemeldingene underveis bør ikke summeres for å utgjøre standpunktkarakter." Il "Tilbakemeldingene underveis skal ikke summeres for å utgjøre standpunktkarakter." 72 Elise Schultz B.5.2-682 Halvtårskarakteren skal ikke utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren. 73 Yngve Horvei Gausdal videregående skole B.5.4-690 Legge Il, linje 0690: "Det skal ikke legges begrensninger på kandidatens bruk av typografi i en skri_lig oppgave, da de'e blir å anse som en del av besvarelsen." Page 21 of 34

74 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder B.5.5-701 Perioden med eksamner skal være over før russeiden begynner. Siste eksamen skal ikke være senere enn 16.mai. RusseIden skal begynne na' Il 17.mai. 75 Eskild Gausemel Berge Vestby Vgs Stryke alt. B.5.6-703 76 Maya Sol Sørgård Bodin Vgs B.5.6-704 Fra: Perioden med eksamener skal være over før russeida. Til: Første opptrekksdato Il eksamen skal ikke være før første mulige dag e'er 17. mai. 77 Dana Meknas, Molly Gibson EO Troms, EO Akershus RusseIden skal avholdes e'er eksamen. B.5.6-704 78 Daniel Charles Hextall Årstad VGS B.5.6-706 Page 22 of 34

Endre Il "Vi ser at dagens eksamensordning er en dårlig vurderingsform. Hvordan en elev gjør det på én enkel prøve skal definere et helt år med faglig arbeid. Derfor ønsker Elevorganisasjonen at ordningen med mappevurdering utvikles som en helhetlig vurderingsform. Målet er at eksamen skal avskaffes som standard for karaktersepng, men forbli som et alternaiv for elevene som ønsker det." 79 Elise Schultz B.5.8-710 Endre fra: Elevene skal ha krav på å få opplyst om nedgang i karakter fra 1. termin Il 2. termin. Endre Il: Elevene skal ha krav på å få skri_lig varsel om nedgang i karakter fra 1. termin Il 2. termin. 80 Felix Volpe Porsgrunn vgs Stryke hele kapitel B.5.9 Avvist (6-1- 0) B.5.9-713 81 Elise Schultz på VG2 yrkesfag og VG3 studiespesialiserende. B.5.10-723 Page 23 of 34

82 Felix Volpe Porsgrunn Vgs Det skal heller ikke e'erstrebes tallkarakter i samtlige vurderinger. B.5.11-741 Vedta2 (5-1- 1) 83 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder Stryke Det skal ikke gis karakterer i noen fag i barneskolen Avvist (4-1- 2) B.5.12-742 84 Aina Nilsen Fly'e punkt B.5.14 Il kapi'el 4, internasjonalt B.5.14-753 85 Felix Volpe Porsgrunn vgs B.6.5-790 Det skal Il enhver Id e'erstrebes andre konfliktløsende Iltak enn bortsendelse fra skole ved påvist mobbesak. 86 Felix Volpe Porsgrunn vgs B.7.3-827 Page 24 of 34

Det burde også åpnes for et 11. år i grunskole basert på elevenes frivillighet og ønsker de'e som et Iltak for elever som ikke føler seg klare for VGS. Ingen inns9lling (6-1- 0) 87 Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Oslo B.7.16-911 Fotograf- og mediegrafikerfaget må ivaretas enten i studieprogrammet Medier og kommunikasjon eller i et ny' studieprogram re'et mot bransjen for digital og kreaiv kommunikasjon. Det må også oppre'es en rekke nye og fremidsre'ede lærefag innen områder som webdesign, videoproduksjon, webutvikling, sosiale medier og kreaivitet. Ingen inns9lling (7-0- 0) 88 Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Oslo B.7.16-911 Det skal oppre'es et ny' studieprogram som ivaretar behovet for dykige elever og lærlinger innen bransjen for kreaiv og digital kommunikasjon og markedsføring. Ingen inns9lling (7-0- 0) 89 Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Oslo B.7.16-911 Det skal oppre'es et ny' studieprogram som ivaretar behovet for dykige elever og lærlinger innen bransjen for kreaiv og digital kommunikasjon og markedsføring. Fotograf- og mediegrafikerfaget ivaretas i de'e nye studieprogrammet. Ingen inns9lling (7-0- 0) 90 Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Oslo B.7.16-911 Page 25 of 34

Det skal oppre'es et ny' studieprogram som ivaretar behovet for dykige elever og lærlinger innen bransjen for kreaiv og digital kommunikasjon og markedsføring. Det må oppre'es gode kryssløp mellom det nye yrkesfaglige studieprogrammet og studieprogrammet for Medier og kommunikasjon. Ingen inns9lling (7-0- 0) 91 Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Oslo B.7-911 Medier og kommunikasjon må videreføres som et yrkesfaglig studieprogram med mulighet for generell studiekompetanse og lærlingplass. Ingen inns9lling (7-0- 0) 92 Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Oslo B.7-911 Medier og kommunikasjon må videreføres som et yrkesfaglig studieprogram med mulighet for generell studiekompetanse og lærlingplass. Fotograf- og mediegrafikerfaget må ivaretas i de'e studieprogrammet, sammen med en rekke nye og fremidsre'ede lærefag. Ingen inns9lling (7-0- 0) 93 Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Oslo B.7-911 Medier og kommunikasjon bør ideelt se' bestå av et felles VG1, og e' studieforberedende og e' yrkesfaglig løp fra VG2. Ingen inns9lling (7-0- 0) 94 Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Oslo B.7-911 Page 26 of 34

Medier og kommunikasjon bør ideelt se' bestå av et felles VG1, og e' studieforberedende og e' yrkesfaglig løp fra VG2. De'e for å sikre et felles grunnlag, vikig praksis for alle elever og større valgfrihet. Ingen inns9lling (7-0- 0) 95 Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Oslo B.7-911 Fotograf- og mediegrafikerfaget må ivaretas enten i studieprogrammet Medier og kommunikasjon eller i et ny' studieprogram re'et mot bransjen for digital og kreaiv kommunikasjon. Ingen inns9lling (7-0- 0) 96 Tom Sco' Unneberg Nielsen, Knut Halvor Holthe Rismyhr Elevorganisasjonen i Hedmark C.1.1-938 Endre fra: "Konkurranse om karakterer er en grunnleggende gal moivasjonsfaktor. Elever skal ikke se'es opp mot hverandre, og det skal være valgfri' hvorvidt en elev vil delta i konkurransesituasjoner i regi av skolen." Til: "Konkurranse om karakterer er en grunnleggende gal moivasjonsfaktor. Elevorganisasjonen siller seg posiiv Il utmerkelser Il elever og læreren som utmerker seg utover det vanlige da de'e se'er fokus på vikigheten av gode resultater og et godt læringsmiljø." Avvist (5-0- 2) 97 Anna Sofie Ekeland Valvatne Stord Vidaregåande «Alle skoler skal ha en hjertestarter i umiddelbar nærhet Il elevene.» C.2.2-1004 Page 27 of 34

98 Maja Thomassen Stryke Avsni' C.2.6 Tobakk på skolen Ingen inns9lling (7-0- 0) C.2.6-1033 99 Knut Halvor Rismyhr Elevorganisasjonen i Aust- Agder Konsensusforslag Ingen inns9lling (7-0- 0) C.2.6-1033 100 Adrian Kjær Eriksen Meløy videregående skole studiested Ørnes C.2.6-1033 Forslag Il punktet i sin helhet: "Bruk av tobakk skal ikke finne sted ved skolens område - både ved ungdomsskoler og i den videregående skole.". Avvist (5-2- 0) 101 Amalie Kollstrand Arendal VGS C.2.8-1043 Alle skolekaniner skal ha billig frukt for å fremme et sunnere kosthold. Skolens kaniner skal ha et sunnere alternaiv enn dagens utvalg. Page 28 of 34

102 Jens Marcus Røisi Hetland VGS C.2.8-1043 Endre fra: Skolens kaniner skal ha et sunnere alternaiver enn dagens utvalg. Til: Skolens kaniner skal ha et sunnere alternaiv enn dagens utvalg. 103 Maria Plener Vågen VGS C.2.8-1044 Skolens kaniner skal ha et sunnere alternaiv enn dagens utvalg, samt et større vegetariansk utvalg. 104 SebasIan Einar Røkholt Lillestrøm VGS B.2.9 AkIvitetsøkt B.2-480 Elever i videregående opplæring må få mulighet Il å arrangere elevstyrte prosjekter og sosiale arrangementer på tvers av klasser, trinn og studieretninger. Det må også legges Il re'e for at elever skal kunne få ekstra undervisning dersom eleven(e) ser de'e som nødvendig. De'e gjelder spesielt på musikk- dans- og dramalinjer, der det o_e er nødvendig med ekstraøvelser utenom den vanlige Imeplanen. En akivitetsøkt må derfor være Ilgjengelig for hele skolens elever samidig Il samme Id hver uke. De'e er en periode utenom programområdenes fastbestemte fag- og Imefordeling der det ikke skal legges noen fag. Det er i praksis en friime, helst på slu'en av dagen, der elevene selv kan bestemme hva de vil bruke Iden sin på. Eksempler kan være skolerevy, komitéarbeid, ekstra undervisning, leksehjelp, band eller fri. En innføring av akivitetsøkter i Imeplanen vil skape nye læringsarenaer, og elevene må derfor ha full Ilgang Il skolens utstyr og rom i denne økten. 105 Eskild Gausemel Berge Vestby Vgs C.3.1-1060 Page 29 of 34

Elever skal ha muligheten Il å bruke ens personlige PC også som skole- PC. 106 Adrian Kjær Eriksen Meløy videregående skole studiested Ørnes C.3.6-1086 107 Kristoffer Hansen Finansiering av digitale læremidler C.3-1090 Dagens innkjøpsordninger simulerer ikke Il at skoler skal investere i digitale læremidler. For å få Il en omsilling i klasserommet må forholdene ligge Il re'e for at skoler skal kjøpe digitale læremidler. Ser man Il Danmark finner man en løsning som gir skolene 50% avslag på digitale læremidler over analoge. Norge må også ta i bruk en slik, eller Ilsvarende, løsning. 108 Tom Sco' Unneberg Nielsen, Nicholas Solem Elevorganisasjonen i Hedmark, Oslo C.4-1092 Oppre'e et ny' punkt ved navn Lærlingeklausuler. Legge de'e Il under den nye underoverskri_en: Elevorganisasjonen er for bruk av lærlingeklausuler. Både hovedleverandører og underleverandører skal omfa'es i denne ordningen. Formålet er å øke antall læreplasser og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Kravet Il lærlinger hos underleverandører skal vurderes e'er skjønn for å forhindre urimelige krav. Den skjønnsmessige vurderingen skal både ta hensyn Il størrelsen på bedri_en, næringen, og lengden på arbeidet. Fylkeskommunen og hovedleverandøren har ansvar for å følge opp at underleverandøren har en kvalitetssikret opplæring som gir lærlingene den opplæringen de har krav på. Page 30 of 34