2016 2020 Utkast pr 8.07.2016
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 SAMMENDRAG... 5 FORKORTELSER OG BEGREPSAVKLARINGER... 6 1. INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER... 7 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Generelt om kommunens plansystem og hovedplan vann... 7 1.3 Metodevalg... 7 2. RAMMEBETINGELSER, LOVER OG FORSKRIFTER... 7 2.1 Gjeldende lover og forskrifter... 7 2.1.1 Drikkevannsforskriften... 8 2.1.2 Øvrige direktiver, lover og forskriftet som regulerer vannforsyningen... 8 2.2 Tilskuddsordninger... 9 3. MÅL FOR VANNFORSYNINGEN I TYSFJORD KOMMUNE... 9 3.1 Hovedmål... 9 3.2 Delmål... 9 4. SITUASJONSBESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I TYSFJORD KOMMUNE...11 4.1 Generelt om vannforsyningen i...11 4.2 Kjøpsvik vannverk...12 4.3 Drag vannverk...14 4.4 Bogen vannverk...16 4.5 Storå vannverk...17 4.6 Musken vannverk...18 5. VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING...18 5.1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann...18 5.2 Vannbehandling...19 5.3 Godkjenning av vannverk...20 5.4 Krav til sikring av vannkilder...20 5.5 Nye krav til desinfeksjon og barrierer....21 6. SANERING AV LEDNINGSNETT...21 6.1 Status ledningsnett i Tysfjord....21 6.2 Sanering vannledninger Kjøpsvik...22 6.3 Sanering vannledninger Drag...23 7. UTBYGGING...23 7.1 Befolkningsutvikling...23 7.2 Strategier for utbyggingstiltak...24 1
8. VANNBEHOV...24 8.1 Generelt om dimensjonering...24 8.2 Vannforbruk fordelt på kategori...24 8.2.1 Generelt...24 8.2.2 Husholdningsforbruk...24 8.2.3 Annet forbruk...25 8.2.4 Lekkasjer...25 9. FORVALNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD...25 9.1 Generelt om forvaltning, drift og vedlikehold innen VA-sektoren...25 9.2 Bemanning, kompetanse og strategi for utførelse...26 9.2.1 Administrativ struktur...26 9.2.2 Driftsavdelingen, Teknisk etat,...26 9.2.3 Kommunal eller privat utførelse...26 9.2.4 Tiltak som gjelder bemanning og kompetanse...27 9.3 Internkontroll og driftsinstrukser...27 9.4 Ledningskartverk...28 9.4.1 Status...28 9.4.2 Tiltak ledningskartverk...28 9.5 Driftsovervåking...28 9.5.1 Sentralt driftsovervåkingssystem...28 9.5.2 Oppsummering tiltak driftsovervåking...30 9.6 Oppsummering forvaltning, drift og vedlikehold...30 10. SIKKERHET OG BEREDSKAP...30 10.1 Status for sikkerhet og beredskap for...31 10.1.1 Generelt forsyningssikkerhet...31 10.1.2 Krisevannforsyning...32 10.1.3 Brannvann...33 10.1.4 Oppsummering og tiltak, sikkerhet og beredskap...34 11. HANDLINGSPLAN GEBYRER...34 11.1 Generelt...34 11.2 Kostnadsgrunnlag...35 11.2.1 Kostnadsberegning av tiltak...35 11.2.2 Avskrivningsgrunnlag...35 11.3 Handlingsplan - investeringstiltak...36 11.4 Handlingsplan nye planleggingstiltak...36 12.1 Handlingsplan nye driftstiltak...36 2
Vedlegg Nr. Beskrivelse 1 Oversiktskart 2 Plankart, Kjøpsvik kommunale vannverk 3 Plankart Drag kommunale vannverk 4 Plankart Bogen kommunale vannverk 5 Plankart Storå kommunale vannverk 6 Plankart Musken kommunale vannverk 7 Plankart Storjord private vannverk 8 Sanering av vannledninger i Kjøpsvik og på Drag 3
FORORD Hovedplan vann er et redskap for overordnet styring i vannforsyningssektoren. Hovedplanen tar for seg eksisterende systemløsning og driftsforhold, og nødvendige utbedringer i planperioden. Planen er viktig for kommunens langtidsbudsjett og økonomiplan i planperioden. Problemstillingene er knyttet til s overordnede strategi for vannforsyningen i planperioden. Hovedplan vann behandles som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven. Av ulike årsaker er ikke hovedplan vann revidert etter at planperioden for forrige periode gikk ut i 2012. Denne revisjonen skal gjelde for perioden 2016-2020. 4
SAMMENDRAG Arbeidet med revisjon av hovedplan vann er forankret i målsettinger for prosessen. Målene ble definert i starten av planarbeidet og har vært retningsgivende for dette arbeidet. Hovedmålet er at drikkevannsforsyningen skal tilfredsstille befolkningens og næringslivets behov for godt vann og nok vann og oppfylle offentlige krav i de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Hovedmålet er delt inn i delmål, og disse skal være oppnådd innen planperiodens utgang i 2020. Som et hjelpemiddel for å oppnå disse målene er det utarbeidet en handlingsplan som fremgår av tabellene nedenfor. Handlingsplan nye investeringstiltak Tabell 11.1: Investeringstiltak i planperioden 2016 2020 (eks. mva.) Nr. Beskrivelse av tiltak Investeringsår Kostnader 1 Lekkasjesøk Kjøpsvik og Drag 2016 Kr 140 000 2 Utbedring VL Kjerrvannet 2016 Kr 800 000 3 Sanering 2016-2020 Kr 25 000 000 4 Vannvogn+ beredskapsgarasje 2017 Kr 2 800 000 5 Krisevann 2016 Kr 300 000 Handlingsplan nye planleggingstiltak Tabell 11.2: Planleggingstiltak i planperioden 2016 2020 (eks. mva.) Nr. Beskrivelse av tiltak Investeringsår Kostnader 1 Reguleringsplan for nedslagssfelt Kjøpsvik-, Bognes-, Drag-, Musken- og Storå vannverk 2018 Kr 750 000 2 Brannvannsimulering 2016 Kr 50 000 3 Planlegging Saneringstiltak 2016-2020 Kr 350 000 Handlingsplan nye driftstiltak Tabell 11.3: Driftstiltak i planperioden 2016 2020 (eks. mva.): Nr. Beskrivelse av tiltak Investeringsår Kostnader 1 Kursing driftspersonell (kostnader pr. år) 2016-2020 Kr 260 000 2 Digitalisering VA-anlegg. For drift-og vedlikehold 2016-2017 Kr 220.000 5
FORKORTELSER OG BEGREPSAVKLARINGER Drikkevann Alle former for vann, som enten ubehandlet eller etter behandling er bestemt til å drikke, matlaging eller andre husholdningsformål uansett vannets opprinnelse, og uansett om det leveres gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn, tankskip eller flasker eller annen emballasje. Alle former for vann som er bestemt til bruk i næringsmiddelvirksomheter til produksjon, behandling, konservering eller markedsføring av produkter bestemt til konsum, med mindre det er utelukket at vannets kvalitet kan påvirke de ferdige næringsmidlenes hygieniske kvalitet. Hygienisk barriere Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre, eller drepe bakterier, virus, parasitter mv, og/eller fortynne, nedbryte, eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Vannforsyningssystem Et vannforsyningssystem består av et eller flere av følgende elementer: Vanntilsigsområde, vannkilde, vannbehandling, vannbehandlingsanlegg, transportsystem og driftsrutiner. Vannforsyningssystemet omfatter også vannet. Vanntilsigsområde eller vannkilde er ikke alene et vannforsyningssystem. Internt fordelingsnett er ikke en del av vannforsyningssystemet. Desinfeksjon Nedbrytning og uskadeliggjøring av smittestoffer ved hjelp av kjemiske eller fysiske midler. 6
1. INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER 1.1 Bakgrunn har en hovedplan vannforsyning som ble utarbeidet i 2007. Den har vært kommunens redskap til overordnet styring av vannforsyningssektoren i planperioden 2008 2012. Den har vært definert som en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Handlingsplanen i denne perioden er lagt til grunn for utbyggingene i dette tidsrommet, og hvor det meste av tiltakene er gjennomført mens noen av tiltakene er utsatt. Dette gjelder i hovedsak klausulering for vannkildene, sanering av VA-ledningsnett lekkasjesøk, og etablering av digitalt ledningskartverk. Hovedplan vann 2016 2020 skal vedtas som en kommunedelplan for virksomhetsområdet vann i henhold til gjeldende Plan- og bygningslov 11-1. Ved revisjon av kommuneplanen gjelder bestemmelser om kommunal planstrategi iht. PBL 10-1, 11-12 og 11-15. (Miljøverndepartementet, 2008). 1.2 Generelt om kommunens plansystem og hovedplan vann Kommuneplanen er det øverste leddet i det kommunale plansystemet. Kommunens planstrategi skal vedtas av kommunestyret første året i hver valgperiode. Det skal utarbeides planprogram for alle kommuneplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg og medvirkning. (Miljøverndepartementet, 2008) Hovedplan vann er et temabidrag til kommuneplanen. Hovedplan vann 2016-2020 for vil bli behandlet som en kommunedelplan iht. Plan og bygningsloven 11-1. 1.3 Metodevalg Det er i forbindelse med planarbeidet avholdt møter med prosjektansvarlig og ansvarlig driftspersonell. Referatene fra disse møtene er benyttet til dokumentasjon av nødvendige opplysninger. Dette gjelder både muntlig fremskaffede opplysninger og opplysninger som er dokumentert i form av rapporter. Det er hentet ut rapporter fra driftsovervåkingen som gjelder vannmengdemålinger. I tillegg har man sett på ulike driftsrapporter som er pålagt til å rapportere til både Mattilsynet og Vannverksregisteret (Folkehelseinstituttet). 2. RAMMEBETINGELSER, LOVER OG FORSKRIFTER 2.1 Gjeldende lover og forskrifter Virksomheter som produserer eller omsetter drikkevann, kildevann og naturlig mineralvann må forholde seg til regelverk for næringsmiddelforvaltningen og helseforvaltningen. Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen på disse områdene er: Lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet (Matloven) Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenester i kommunene Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Med utgangspunkt i disse lovene er det laget forskrifter som regulerer den aktuelle vannforsyningen: Forskrift, siste versjon 5.3.2012. Drikkevannsforskriften Veileder til drikkevannsforskriften, versjon 3. Mars 2011 7
2.1.1 Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften er det viktigste dokumentet for vannverkseier. Formålet med forskriften ( 1) er å «sikre forsyning av vann i tilfredsstillende mengde og kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelige forurensninger av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende». Forskriften gjelder for alle vannforsyningssystem, selv om ikke alle vannverk er godkjenningspliktige. Forskriften beskriver og stiller krav til blant annet følgende forhold: Forbud mot forurensing av vannforsyningssystem. Vannverkseier plikter også å beskytte drikkevannskilder for å hindre fare for forurensning. Godkjenning av vannverk. Alle vannverk av en viss størrelse skal være godkjent. Sikkerhet/beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne levere tilstrekkelige mengder vann under både normal drift og under kriser. Vannkvalitet- krav til parametere. Det er satt konkrete krav til vannkvaliteten når det leveres forbruker. Vannbehandling/bruk av kjemikalier Internkontroll/prøvetaking mv. Vannverkseier skal etablere og føre internkontroll for etterlevelse av denne forskriften. Opplysningsplikt. Etter 6 plikter vannverkseier uoppfordret å gi informasjon til mottakere av vannet ved endringer eller helsemessig risiko ved vannkvaliteten. Opplysningsplikten er ytterligere utvidet. Mottakere skal også holdes løpende orientert i de tilfeller vannforsyningssystemet ikke tilfredsstiller andre krav i forskriften, og om årsakene til dette. Materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg. Materialene skal ikke kunne avgi stoffer til drikkevann som kan medføre fare for helseskade eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning. Det er også krav om at transportsystem og vannbehandlingsanlegg skal være tilstrekkelig dimensjonert og tilrettelagt. I Drikkevannsforskriften er det satt svært detaljerte krav til hvilken vare som skal leveres. Det er understreket at befolkningen skal ha vann av en gitt kvalitet under alle tenkelige forhold. Det er ikke akseptert at et større antall abonnenter er uten vann, eller har vann med redusert kvalitet, som følge av påregnelige hendelser (f.eks. ledningsbrudd eller vedlikehold). Det er registrert en økende fokusering fra forbruksorganisasjonene når det gjelder vannforsyning. Det er grunn til å tro at presset fra forbrukerne vil øke ytterligere, og at vann i nær framtid blir å betrakte som en hvilken som helst vare når det gjelder krav og reklamasjoner. 2.1.2 Øvrige direktiver, lover og forskriftet som regulerer vannforsyningen Øvrige sentrale veiledere, direktiver, lover og forskrifter som regulerer vannforsyningen er: EU` rammedirektiv for vann, Vanndirektivet av 23.10.2000 Plan- og bygningsloven Forurensningsloven av 13. mars 1981, nr. 6 Vannressursloven av 24.11.2000, nr. 82 Internkontrollforskiften, sist revidert 21.3.2013, nr. 1127 Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, T-1344. SFT, endret ved forskrift av 27. 9.1996 og 13. 6.2000 Retningslinjer vedr. selvkostberegninger, avgiftsgebyr, H-3/2014 Veiledning: Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, Mattilsynet, mai 2006 8
2.2 Tilskuddsordninger For tilskuddsordninger er det mulig å søke fra Statsbudsjettets kap. 551, post 60. Det er Fylkeskommunen som avgjør hvilke vannforsyningsprosjekter som får støtte fra denne ordningen. Det kan gis støtte til vannkvalitetsforbedrende tiltak ved eksisterende vannverk (jfr. kap. 552, post 54) og til tiltak innen vannforsyningssektoren for næringsutvikling. Det kan også gis støttet til kunnskapsmessig infrastruktur og kompetanseheving, for eksempel nettverksprosjekter der flere vannverk i en region deltar. 3. MÅL FOR VANNFORSYNINGEN I TYSFJORD KOMMUNE Arbeidet med revisjon av hovedplan vannforsyning er forankret i målsettinger for prosessen. Målene ble definert i starten av planarbeidet og har vært retningsgivende for dette arbeidet. 3.1 Hovedmål I skal drikkevannsforsyningen tilfredsstille befolkningens og næringslivets behov for godt vann og nok vann og oppfylle offentlige krav i de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Hovedmålet er delt inn i delmål; nok vann, godt vann og sikker og effektiv vannforsyning. Disse delmålene skal være oppnådd innen planperiodens utgang i 2020. 3.2 Delmål A. NOK VANN A.1 Vannverkene skal dekke normalt husholdningsforbruk for alle innenfor vannverkenes forsyningsområde. A.2 Vannverkene skal dekke produksjonsvann til lite vannkrevende industri i sitt forsyningsområde. Vannkrevende industri (slakteri, fiskeindustri, næringsmiddelindustri, mekanisk verksted, Vaskeri etc.) skal etableres på tilrettelagt industriareal. A.3 Sprinkleranlegg skal behandles spesielt og godkjennes av vannverket før bygging. A.4 Vanntrykk hos abonnenter skal holdes mellom 2,0-8,0 bar for eksisterende områder ved normal driftsforsyning. A.5 Det skal ved normal driftssituasjon leveres brannvann 20 l/s ved 2,0 bar til tettbygde boligområder og 50 l/s ved 2,0 bar til industriområder, institusjoner og lignende. Der vannverket av tekniske eller økonomiske hensyn ikke har slik kapasitet, skal tilgjengelig kapasitet opplyses slik at det legges opp til branntekniske løsninger med redusert slokkevannsbehov eller slokkevann fra andre kilder. B. GODT VANN B.1 De kommunale vannverkene skal levere vann som tilfredsstiller kvalitetskravene i Drikkevannsforskriften. 9
B.2 Drikkevannskilder skal sikres mot utbygging og annen bruk som kan påvirke vannkilden. Vannet skal sikres med to hygieniske barrierer, primært klausulering/regulering og desinfeksjon. C. SIKKER VANNFORSYNING C.1 Kommunens driftsovervåkingssystem skal gi varsel ved betydelige avvik fra normal drift. C.2 Avbrudd i normal leveranse kan aksepteres i inntil 1 time for sykehjem, 5 timer for helsestasjonen og tannleger og vannavhengige bedrifter, 12 timer for hoteller, restauranter, frisører, skoler, og 24 timer for boliger og lite vannavhengige bedrifter. C.3 Avstengning av ledningsnett med lekkasjer skal starte senest to timer etter at melding om brudd er mottatt. Vaktordningene tilpasses dette. C.4 Det skal foreligge beredskapsplan for vannforsyningen i kommunen. D. EFFEKTIV VANNFORSYNING D.1 Kommunen skal ha en hensiktsmessig organisasjon med nødvendig utstyr for god forvaltning og drift av tekniske anlegg. D.2 Personellet, både fagarbeidere og ingeniører, skal ha nødvendige kvalifikasjoner for effektiv drift. Opplæring og kompetanseheving tillegges stor vekt. D.3 Det skal etableres digitalt ledningskartverk med oversikt over alle kommunale ledninger, kummer og andre installasjoner innen 2017. D.4 Lekkasjevannmengder skal kartlegges, og det skal settes opp mål for reduksjon av vannlekkasjer. Første runde med lekkasjesøk skal gjennomføres i løpet av 2016. D.5 Kommunen ønsker å tilby alle innbyggerne kommunal vannforsyning der det ligger til rette for en økonomisk forsvarlig utbygging. 10
4. SITUASJONSBESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I TYSFJORD KOMMUNE 4.1 Generelt om vannforsyningen i Figur 1. Oversikt over kommunale vannverk i samt Storjord private vannverk. 11
I er det 10 kjente vannverk. Av disse er 5 kommunale og forsyner ca. 97 % av befolkningen. Vannverk Eierskap K= kommunal P= Privat Eier Personer og institusjoner som forsynes Status G= Godkjent N= Ikke godkjent 1. Kjøpsvik vannverk K 900. Skole, sykehjem og industri m.m 2. Drag vannverk K 800. Skole, sykehjem og industri m.m N N 3. Bogen vannverk K 170 + ferger G 4. Korsnes vannverk P Andelslag Næringsmiddel- N bedrift 5. Musken vannverk K 20 + skole N 6. Storå vannverk K 10 Ikke pliktig 7. Storjord vannverk P Andelslag 170 + skole, hotell N 8. Ulvik private vannverk P Andelslag 15 Ikke pliktig 9. Hundholmen vannverk P Andelslag 25 Ikke pliktig 10. Skarberget vannverk P Statens Vegvesen Venterom og kiosk Tabell 4.1 Det er i gjort store investeringer i kommunale vannverk. Investeringene er gjort fra år 2002 til 2013. For Kjøpsvik vannverk er det etablert nytt vannbehandlingsanlegg. I tillegg er vanninntaket flyttet lengre opp i Storbotnelva. For Drag vannverk er det etablert nytt vannbehandlingsanlegg. I tillegg er det bygget nye overføringsledninger fra kilden og ned til vannbehandlingsanlegget. For Bogen vannverk er det etablert nytt vannbehandlingsanlegg, nytt høydebasseng og i tillegg er det bygget sjøledning mellom Bognes (Leiknes) og Korsnes. 4.2 Kjøpsvik vannverk Generelt Kjøpsvik vannverk forsyner omlag 900 personer samt næringsliv og industri. Forsyningsområdet er Kjøpsvik sentrum. Kilde er Storbotnelva. 12
Inntak og nedslagsfelt Inntaket i Storbotnelva er bygget i 2013 og ligger om lag 600 m fra vannbehandlingsanlegget. Nivået på inntaket er på ca. kote +150. Betongdam er etablert på tvers av Storbotnelva. Inntaksrør (2 stk.) i dammen er påført grovsiler. Inntaksledning fra dammen er Ø160 PE100 SDR11. Denne ledningen er lagt ned til vannkum ved det gamle inntaket i Storbotnelva. Fra det gamle inntaket og ned til vannbehandlingsanlegget er det lagt vannledning - Ø200 / Ø250 mm PE50 PN10. Nedslagsfeltet til dette inntaket vil inklusive Storbotnvatnet bli på ca. 2 km 2. Et ekstra bidrag på 0,8 km 2 vil imidlertid gå direkte til elva og slik sett ikke kunne magasineres. Årlig gjennomsnittlig tilsig til dette inntaket vil bli om lag 90 l/s. Dersom tilsiget for et år skulle komme ned mot 2 % av årlig tilsig, vil dette bli 1,8 l/s eller 57 000 m 3. Det vil med andre ord være behov for å hente ca. 133 000 m 3 fra magasinet i Storbotnvatnet. Betongdammen for Storbotnvannet er av eldre dato. I betongdammen er det lekkasjer. Omfang av lekkasjer i dammen er ikke kjent. Det er lagt en ny vannledning mellom Lilledammen i Svartdalselva og fram til eksisterende overføringsledning. Hensikten med denne ledningen er å kunne hente ut vann fra Svartdalselva i tillegg til Storbotnelva dersom vanntilsiget til Storbotnelva blir for lite. Det er antydet at tilsiget i Svartdalselva er om lag 3-4 l/sek gjennom året. Det er lagt en inntaksledning fra Lilledammen og fram til vannbehandlingsanlegget. Lilledammen ligger for lavt i forhold til vannbehandlingsanlegget. For å kunne nyttiggjøre seg begge kildene samtidig må det etableres trykkøkningsanlegg på ledningen fra Lilledammen. Vannbehandlingsanlegg Vannbehandling består av filtrering i sandfilter med felling og desinfisering med UV-anlegg og etterfølgende behandling med vannglass. Felling foregår i kontinuerlig spylende sandfilter. Tilsats av fellingskjemikalium (jernklorid eller PAX). Det er etablert en modulært oppbygd løsning med 2 stk. prefabrikkerte filtertanker i syrefast stål for sandfilteranlegget. To parallelle UV- aggregat/linjer der hver linje har minimum kapasitet på 15 l/s (75 % av Qdim) ved UV-transmisjon 50 % pr. 5 cm. Total kapasitet for begge aggregatene er 20 l/sek. UV aggregatene er typegodkjent av Folkehelseinstituttet for minimum UV-stråledose 40 mws/cm 2 dokumentert ved biodosimetertest. Sandfilter, UV-anlegg og vannglasstanker er plassert i vannbehandlingsbygg rett ved siden av høydebassengene. Som reservedesinfeksjon er det etablert kloranlegg (nødkloranlegg). I behandlingsanlegget er det etablert nødstrømsaggregat. Vannbehandlingsanlegget er tilkoblet det sentrale driftsovervåkingsanlegget i kommunehuset. Høydebasseng Det er to sirkulære høydebassenger med sammenlagt volum 1600 m 3 plassert på ca. kote 90. Bassengene er utført i plastmateriale GUP. Ventilkammer for bassengene er plassert i eget bygg ved siden av bassengene. 13
Trykkøkningsanlegg og trykkreduksjoner To eldre trykkøkningsanlegg finnes i distribusjonsnettet for Kjøpsvik vannverk, men ingen av disse er i drift i dag. All bebyggelse får tilstrekkelig vanntrykk uten trykkforsterkning. Det er montert 13 trykkreduksjoner på lavereliggende hus. Disse er plassert på stikkledningene til husene. I tillegg finnes et eldre trykkreduksjonsanlegg som ikke er i drift. Ledningsnett Totalt er det for Kjøpsvik vannverk 9,1 km vannledning. Hovedledninger fra inntak til vannbehandlingsanlegg/høydebasseng består av Ø225 PVC PN10 med lengde på om lag 250 m og Ø160 PE100 vannledning (øverst) med lengde på omlag 300 m. Hovedledning videre ned til sentrum består av 1050 m Ø225 PVC PN10 og 900 m Ø200 duktilt støpejern. Fra nedre ventilhus til Norcem er det parallelt med hovedledningen lagt 1000 m Ø160 PVC PN10. I sentrumsområdene består vannledningen av 460 m Ø125 PVC PN10 og 5500 m Ø110 PVC PN10. Vannforbruk Vannverket i Kjøpsvik er bygget med maksimal kapasitet på 20 l/sek. Imidlertid er maksimalforbruket, Q maks, ikke høyere enn ca. 12 l/s. Midlere forbruk er oppgitt av kommunens driftspersonell til å være om lag, Q midlere, på ca. 6 l/sek. Årlig forbruk er med dette i gjennomsnitt ca. 68.350 l/s. 4.3 Drag vannverk Generelt Drag vannverk forsyner om lag 800 personer samt næringsliv og industri. Kilde er Kjærrvatnet som ligger på kote +208,0. Vannverket forsyner området Nordnes Drag og Hellandsberg. Inntak, nedslagsfelt og overføringsanlegg fra fjellet Det er lagt Ø250 PE50 PN4 inntaksledning i vannet. Inntaket ligger på ca. 15 meters dyp. Nedbørsfeltet for Drag vannverk er på ca. 5 km 2. Midlere avrenning er beregnet til 50 l/sek pr. km 2.. Minsteavrenning er beregnet ut fra 5 % av midlere avrenning. Dette tilsvarer en minsteavrenning fra feltet på 12,5 l/sek. Vannforbruket ved Drag vannverk ligger på om lag 4 6 l/sek. Kildekapasiteten er dermed betydelig større enn dagens vannforbruk. Pumpestasjon er etablert på overføringsledningen om lag 150 m fra vannet. Stasjonen er turtallsregulert og aktiveres/styres av vannivået i høydebassenget ovenfor Drag tettsted. Vannet pumpes da over terskel nedstrøms Kjærvatnet og videre til selvfallsledning. Pumpeledning er en plastledning, PE100 med diameter Ø160 SDR11. Lengde: om lag 200 m. Nye overføringsledninger - pumpeledning (lengde 200 m) og selvfallsledning fra fjellet til høydebassenget ble etablert i 2012. Disse er lagt i Ø160 mm PE100, SDR11. Nederste del av ledningene til høydebassenget (270 m) er lagt i grunne grøfter og er utført som preisolerte 14
rør. De øvrige ledningene, ca. 3760 m er lagt i grunne grøfter. På steder med morenemasser og fjell er ledningene isolerte. Ledningene som ligger i myrterreng er ikke isolerte. Nye overføringsledninger er i 2012 etablert mellom høydebassenget og det nye vannbehandlingsanlegget. Det er lagt 3 stk. ledninger, DN160 PE100, SDR11. Hver ledning er ca. 260 m. I en ledning føres råvann fram til vannbehandlingsanlegget. I ledning nr. 2 føres renset vann tilbake til høydebassenget. Ledning nr. 3 (distribusjonsledning) er lagt fra bassenget og går ned mot vannbehandlingsanlegget, og er her koblet sammen med distribusjonledning som er lagt tidligere. Det er etablert to trykkreduksjonskummer på overføringsledningen mellom fjellet og høydebassenget. Den ene reduksjonskummen er plassert på ca. nivå/kote 161,0 (RK1) og den andre like oppstrøms høydebassenget på ca. kote 95,0 (RK2). Utgangstrykk fra RK1 er 25 mvs (dvs. totaltrykk: kote 186). Utgangstrykk fra RK2 er ca. 25 mvs (dvs. totaltrykk kote + 120). Det er tre steder på ledningsstrekket med høybrekk. Her er det etablert luftekummer. Vannbehandlingsanlegg Det ble i 2012 bygget nytt vannbehandlingsanlegg for Drag vannverk. Vannbehandlingsanlegget ligger på kote +40.00. Vannbehandling består av to sett UVaggregater bygget i serie (2 + 2). To parallelle linjer med to UV-aggregater i hver linje der hver linje har min. kapasitet 7,5 l/s (75 % av Q dim ) ved UV-transmisjon 50 % pr. 50 mm. Total kapasitet for begge linjer: min. 10 l/sek. UV-aggregatet er typegodkjent av Folkehelseinstituttet for minimum UV-stråledose 40 mws/cm 2 dokumentert ved biodosimetertest. I tillegg er det etablert nødkloranlegg. I behandlingsanlegget er det etablert nødstrømsaggregat. Vannbehandlingsanlegget er tilkoblet det sentrale driftsovervåkingsanlegget i kommunehuset. Høydebasseng Høydebasseng har beliggenhet ovenfor Drag tettsted på ca. kt. 100. Bassenget er sirkulært og plassbygd i betong og har et volum på 390 m 3. Trykkøkningsstasjoner og trykkreduksjoner Det er ingen trykkøkningsstasjoner i vannettet nedstrøms høydebassenget. Trykkreduksjon er etablert på overføringsledningen mellom inntak og høydebassenget. Reduksjonskum er plassert like ved høydebassenget. Ledningsnett Vannverket har samlet ca. 23 km vannledninger. Ledningsnettet består av ledningsmateriale PE50, PE80, PE100, PEL og PVC. Hovedledning/overføringsledning fra inntak til pumpestasjon består av Ø250 PE50 PN4 og har en lengde på om lag 625 m. Videre ned fra pumpestasjonen ligger det en Ø160 PE100 SDR11 i lengde på ca. 200 m (lagt til den «gamle» pumpestsjonen). Overføringsledning videre ned til trykkreduksjon RK1 er Ø160 PE100 SDR1, lengde: ca. 4500 m. Fra RK1 til RK 2/bassenget er det lagt en preisolert Ø160 PE100 ledning SDR11, lengde ca. 150 m. 15
Mellom høydebassenget og vannbehandlingsanlegget (VBA) er det lagt 3 vannledninger. En råvannsledning til VBA og en rentvannsledning opp tilbake til høydebassenget samt en distribudsjonsledning ut fra høydebassenget. Ledningene som er lagt er Ø160 PE100, SDR11. Lengde på hver ledning er om lag 250 m. Fra VBA til skolen ligger ca. 2050 m med vannledning, dim Ø160/Ø150 mm i forskjellig materiale og trykklasse (PVC, PE og støpejern). Resterende ledninger i distribusjonsområdet er i dimensjon fra Ø90 til Ø160 mm i materialene PVC og PE. Vannforbruk Vannforbruket er på om lag 57.000 m3 pr år. Dvs. at midlere forbruk er 156 m3/døgn (1,9 l/sek). Vannforbruket indikerer at det er lite vannlekkasjer i nettet. 4.4 Bogen vannverk Generelt Bogen vannverk forsyner omlag 170 personer i området Bognes Leiknes - Korsnes samt ferger som trafikkerer over Vestfjorden og Tysfjord. Vannverket er reservevannforsyning til fiskeforedlingsbedriften på Korsnes. Vannverket for fiskeforeldingsbedriften på Korsnes vannverk kan supplere/forsyne til Bogen vannverk ved behov. Vannkilde er Sandelva. Vannforsyning til/fra Korsnes skjer blant annet via sjøledning Ø90 og Ø75 PE? som ligger fra Leiknes til Korsnes. Inntak Inntaksdam for Bogen vannverk ligger ved siden av Sandelva, på kote +141. Det er bygget en betongdam, og volumet i dammen er på ca. 600 m 3. Fra dammen er det lagt overføringsledning i dimensjon Ø110 PE50 til vannbehandlingsanlegget på Boghøgda. Inntaket i Sandelva ligger på kote + 175. Det er satt ned en prefabrikkert kumring i Sandelva, og inntaksledning er ført inn i kummen. Overføringsledning, Ø200 mm (PE eller PVC) er lagt fra inntakskummen og frem til inntaksdammen ved Stordalselva. Inntaksutformingen i Sandelva medfører at det i perioder med flom og snøsmelting blir videreført mye sand og noe humus til inntaksdammen. Inntaksdammen ligger på ca. kote +141,0. Ved store nedbørsmengder og snøsmelting renner det mye humusholdig vann inn i inntaksdammen og gir høy farge på råvannet. Vannet kommer fra myrområder som ligger like oppstrøms inntaksdammen. En del av vannstrømmen er ledet utenom inntaksdammen (i 2006), men det gjenstår fortsatt arbeid med å lede bort det humusholdige vannet. Vannbehandlingsanlegg Vannbehandlingsanlegget ligger på Boghøgda ved kryss E6/FV814. FV814 går til Korsnes. Vannbehandlingsanlegget er bygget med to uavhengige hygieniske barrierer. Første barriere er nedstrøms direktefiltrering med felling og bruk av jernklorid som koagulant. Filteret består av sand, marmor og antrasitt. Den andre hygieniske barrieren er UV-desinfisering. Høydebasseng Det er ett rentvannsmagasin/høydebasseng i forsyningsnettet. Rentvannsmagasinet er på 115 m 3 og er plassert på Boghøgda ved siden av vannbehandlingsanlegget. Bassenget ligger 16
på ca. kt. 60. Bassenget er prefabrikkert og utført i glassfibertarmert plast, og ble tatt i bruk sommeren 2002. Bassenget er isolert og utvendig kledt med trematerialer. Trykkøkningsstasjoner og trykkreduksjoner Det er etablert trykkøkningsanlegg på utgående distribusjonsledninger fra høydebassenget på Boghøgda. Anlegget er hovedsakelig bygget for å høyne vanntrykket ved reserveforsyning til Korsnes. På overføringsledningen til vannbehandlingsanlegget er det etablert trykkreduksjon. Trykkøkningsanlegg og trykkreduksjonsanlegg er plassert i samme bygning som vannbehandlingsanlegget. Ledningsnett Forsyningsnettet ved Bogen vannverk består i hovedsak av PE50, PN10 og PE50, PN6 plastledninger. Ledningsnettet har en samlet lengde på om lag 4,3 km + ledning til Korsnes+ distrib. Korsnes Hovedledningen fra inntak og til vannbehandlingsanlegget er lagt i Ø110 mm PN10 med lengde på 650 m. Fra Boghøgda og til Leiknes er lagt Ø110 PN6 i lengde på ca. 850 m og videre på Leiknes er lagt Ø90 PN6 og Ø75 PN6, ca. 1800 m. Fra Boghøgda til Bognes (fergeleie) er lagt Ø90PE50 PN10 i lengde på ca. 1000 m. Mellom Leiknes og Korsnes er vannverkene Korsnes og Bogen sammenknyttet via Ø90 PE50 PN10 og Ø75 PE50 PN10. Det meste av denne ledningen er lagt på sjøbunn mellom Leiknes og Korsnes. Vannforbruk Vannforbruket er på om lag 13.400 m 3 pr. år, dvs. at midlere forbruk er 36,5 m3/døgn (0,4 l/sek). Vannforbruket indikerer at det er lite vannlekkasjer i nettet. 4.5 Storå vannverk Generelt Storå vannverk forsyner om lag 10 personer i området fra Storå til Mølnvika. Kilde er Storelva, som renner fra Storåvatnet, kote + 141. Inntak Det er bygget en demning ved utløpet av vannet på ca. kote + 141. Inntaksledning, Ø110 PE50 PN10 er lagt gjennom dammen og ned til et kammer med sil og utjevningsmagasin. Behandlingsanlegg Vannverket har ikke vannbehandling ut over siling. Silkammeret ligger på kote + 73. Det er konstant vannføring gjennom silkammeret med overløp til Storelva. Nødvendig forsyningsvann tas ut direkte gjennom silen i kammeret. Vannmagasin Det er bygget et lite vannmagasin sammen med silkammeret på kote + 73. 17
Ledningsnett Fra inntaket til silkammeret er det lagt Ø110 PE50 PN6 vannledning med lengde 350 m. Fra silkammeret er det lagt forsyningsledning med dimensjon Ø110 PE50 PN6 og lengde 1500 m. Vannforbruk Det er ikke vannmåler på anlegget, og en kjenner ikke til hvor stort vannforbruket er. 4.6 Musken vannverk Generelt Musken vannverk forsyner vann til bebyggelsen på om lag 20 personer samt til skolen. Anlegget forsyner området nord for Muskenelva. Vannkilden er elva Heidijokka. Inntak Inntakskammer er bygget i plassbygd betong på kote +48. Inntakskammeret korresponderer med elva gjennom steinsatt fylling i elvesida. Behandlingsanlegg Inntakskammeret er delt i to med sandfang og silkammer. Kammeret er utstyrt med grovsil og finsil. Vannverket har ingen desinfiseringsanlegg. Høydebasseng Det er ingen høydebasseng på anlegget. Vannvolumet i inntakskammeret er på 10 m 3 som er tilstrekkelig for ca. 1 døgns forbruk. Ledningsnett Fra silkammer til skolen er det lagt Ø75 PEL PN6. Videre fra skolen og fram til kai er det lagt samme type og dimensjon på vannledninger. Samlet lengde med dimensjon Ø75 er på ca. 1000 m og utgjør hovedledningnettet for Musken kommunale vannverk (nord for Muskenelva). Det er ikke registrert større lekkasjer på anlegget, og ledningsanlegget betegnes som godt. Vannforbruk Det er ikke vannmåler på anlegget, og en har ikke oversikt over vannforbruket. 5. VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING 5.1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 04.12.2001 (Helse og omsorgsdepartementet, 2001) danner grunnlaget for alle krav til drikkevannet. Forskriften er revidert den 25.2.2004. Formålet med forskriften er å sikre forsyning av vann i tilfredsstillende mengde og kvalitet til drikke, andre næringsmiddelformål og hygienisk bruk. En konsekvens av denne forskriften er at godkjenningsmyndigheten for vannverk er overført fra Statens Institutt For Folkehelse til Mattilsynet. På bakgrunn av denne forskriften har Mattilsynet utarbeidet en veileder til Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 04.12.2001. 18
Mattilsynet har også utarbeidet Vannforsyningens ABC som bygger på krav satt i Drikkevannsforskriften. Vannforsyningens ABC gir informasjon om drikkevann hva angår helserisiko, vannkilder, vannkvalitet, vannbehandling, vannforsyningsnett og forvaltningsmessige forhold. Målet med rapporten er å imøtekomme brukernes behov for oppdatert faglig veiledning, og at den formidler dagens kunnskap på en måte som er til nytte i det viktige arbeidet med å sikre Norge tilfredsstillende vannforsyning. I de fleste vannverk er desinfeksjon av vannet den viktigste barrieren mot mikrobiell forurensning, men hygieniske barrierer kan oppnås ved tiltak i nedbørsfeltet, vannkilde og i vannbehandling utover desinfeksjon. Det har derfor vist seg vanskelig å forholde seg til barrierebegrepet i den norske drikkevannsforskriften, både for forvaltningsmyndighet, vannverkseier og rådgivere. (Norsk Vann, 2009). Det har derfor vært behov for veiledning i analyse av barrieresituasjonen i et vannverk. Norsk Vann har derfor utarbeidet en rekke veiledninger til dette formålet. I den forbindelse er det naturlig å nevne følgende Norsk Vann rapporter: Norvar Prosjekt rapport 147-2006: Optimal desinfeksjonspraksis. Norsk Vann rapport 164-2008: Veiledning for UV-desinfeksjon av drikkevann. Norsk Vann rapport B10-2008: Vannkilden som hygienisk barriere. Norsk Vann rapport 169-2009: Optimal desinfeksjonspraksis fase 2. Disse rapportene er verktøy for å oppnå målet til Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 04.12.2001 (Helse og omsorgsdepartementet, 2001). Den teoretiske tilnærmingen er basert på ovenfornevnte litteratur, den er benyttet både som støttelitteratur og kildehenvisning. 5.2 Vannbehandling Hensikten med vannbehandling er å sikre helsemessig trygt og bruksmessig tilfredsstillende drikkevann. Drikkevannsforskriften stiller strenge krav til hygienisk sikring, og stiller krav om minst to barrierer mot alle typer forurensning som kan medføre helseskade (Folkehelseinstituttet, 2008). Bortsett fra godt beskyttede grunnvannskilder, må alt drikkevann desinfiseres eller behandles på annen effektiv måte for å hindre at smittestoffer når abonnenten. Norge har i mange år praktisert prinsippet at det er bedre å sikre et hygienisk trygt vann ved å unngå forurensning av kilden, enn å introdusere vannbehandling senere for å fjerne forurensninger. Dette har medført at de fleste norske vannverk kan levere helsemessig trygt drikkevann uten annen behandling enn desinfeksjon. (Folkehelseinstituttet, 2008). I veileder til drikkevannsforskriften (Mattilsynet, 2001) har følgende behandlingsmetoder oppgitt som mulige hygieniske barriere overfor smittestoffer: Klorering UV-bestråling Ozonering Membranfiltrering Koagulering Det er i hovedsak tre forhold som må vurderes når behovet for vannbehandling skal fastsettes (Mattilsynet, 2005): 19
Humusfjerning og turbiditetsfjerning (fargefjerning) Desinfeksjon for å uskadeliggjøre bakterier og mikroorganismer Korrosjonskontroll i form av alkalisering og karbonatisering (heving av ph, alkalitet og kalsium) Fjerning av lukt og smak kan være ønskelig noen steder, men dette er omfattende prosesser som ikke er aktuelt for mindre vannverk. Fjerning av mangan og jern kan være nødvendig i grunnvann, men overflatevannkilder inneholder sjelden for mye av disse metallene (Mattilsynet, 2005). 5.3 Godkjenning av vannverk I følge den nye drikkevannsforskriftens 8 (Helse og omsorgsdepartementet, 2001) skal alle vannverk godkjennes som forsyner vann til: Minst 20 husstander eller minst 50 personer Helseinstitusjon eller skole/barnehage. Bestemmelsene om kvalitet gjelder imidlertid også for mindre vannverk. Det er søkt om godkjenning for Bogen vannverk. Dette vannverket er godkjent. Godkjenningssøknader er ikke utført for Kjøpsvik vannverk og Drag vannverk. De øvrige kommunale vannverkene er ikke godkjenningspliktige. Storjord vannverk er søknadspliktig. Det er ikke kjent om Storjord private vannverk er godkjent. 5.4 Krav til sikring av vannkilder Det kreves alltid to hygieniske barrierer ved godkjenning av vannverk som benytter overflatevann. I drikkevannsforskriften (Helse og omsorgsdepartementet, 2001) defineres en hygienisk barriere som en Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv, og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. En hygienisk barriere er et tiltak som hindrer bakterier og mikroorganismer til å følge drikkevannet ut på ledningsnettet. En av barrierene skal alltid være desinfeksjon (Helse og omsorgsdepartementet, 2001). Den andre barrieren kan være (Mattilsynet, 2001): Vannbehandling som steriliserer en stor del av bakteriene, for eksempel kjemisk felling og koagulering, membranfilter mfl. Sikring av kilden mot tilførsel av bakterier fra mennesker og dyr (båndlegging, klausulering). I prinsippet er det da mulig å innføre behandling slik at det ikke er behov for å stille krav til vannkilden. Dette kan være nødvendig noen steder, men bør i størst mulig grad unngås. Barrierene skal helst være uavhengige, det betyr at en og samme feil/hendelse ikke skal kunne slå ut begge barrierene samtidig. Når det gjelder grunnvann, vil grunnvannsreservoaret i de fleste tilfeller kunne godkjennes som to hygieniske barrierer. Det stilles krav til 60 døgns oppholdstid i reservoaret og båndlegging av området rundt brønnfeltet/infiltrasjonsområdet. I tillegg kreves 20
dokumentasjon av prøvepumping over en lengre periode (f.eks. et år) uten bakterier i vannprøver. Det kreves minst 60 døgns oppholdstid før grunnvannet når inn til brønnene under maks pumpebelastning. Den biologiske aktiviteten i sand og grus i reservoaret bryter ned bakteriene over tid, og 60 døgn anses som tilstrekkelig nedbrytningstid for at reservoaret skal kunne betraktes som hygienisk trygt. 5.5 Nye krav til desinfeksjon og barrierer. Drikkevannsforskriften eller Forskrift om vannforsyning og drikkevann, av 12.4.2001 er endret 23.12.2008 med virkning fra 1.1.2009. Forskriftens 14 krever at vannbehandlingsprosessen skal være tilpasset forurensningsfaren og råvannskvaliteten, og videre i tredje ledd presiseres det at godkjenningspliktige vannforsyningssystem skal ha minst to hygieniske barrierer. Folkehelseinstituttet har åpnet for å bruke desinfeksjon i to trinn med klor og UV som to hygieniske barrierer. Hvorvidt to like desinfeksjonstrinn vil kunne tilfredsstille kravet om minst to hygieniske barrierer, vil være avhengig av hva de skal være barriere mot, og hvilken risiko man kan akseptere i det enkelte tilfelle. (Mattilsynet, 2001) Vannverk i Norge med kilder som har lavt fargetall, men ikke fullstendig barriere i kilden blir i dag bygget ut med klor + UV (med kapasitetsberegning etter biodosimetertest etter DVGW standard) (Norsk Vann, Hovedplan vann 65 2009). Med andre ord er det råvannskvaliteten som avgjør hvorvidt desinfeksjon med klor og UV kan godkjennes som to hygieniske barrierer. Årsaken til dette er at det er påvist at klor og UV har ulik virkning på bakterier og virus. Generelt kan det sies klor og UV har følgende virkning (Mattilsynet, 2005): Klor: fjerner bakterier og virus UV: Fjerner bakterier, virus og protozoner + bakterier i sporeform De mest omtalte protozonene i vannforsyningssammenheng (Giardia og Crytptosporidium) er klorresistente (Mattilsynet, 2005). Nyere forskning viser at dagens UV-bestråling også virker mot parasitter, men at UVdosekravet må økes dersom bakteriesporer skal inaktiveres (Norsk Vann, 2008). Det er bakgrunnen for endringer i krav til UV-dose i den siste drikkevannsforskriften (Helse og omsorgsdepartementet, 2001). UV-dose kravet er økt fra 30 til 40 mws/cm² som er tilstrekkelig til å inaktivere bakteriesporer. Det stilles i utgangspunktet ikke strengere krav til de anlegg som allerede er i drift, men dersom godkjenningsmyndigheten mener at det er nødvendig å ha UV-anlegg som barriere mot bakteriesporer, må anlegg som allerede er i drift oppgraderes (stråling på 40 mws/cm² etter biodosimetertest). Slik oppgradering vil først og fremst være aktuelt for anlegg som forsyner næringsmiddelindustri eller andre sårbare abonnenter, da slike sporer ikke skaper problemer ved vanlig bruk av vannet. 6. SANERING AV LEDNINGSNETT 6.1 Status ledningsnett i Tysfjord. har i forrige hovedplanperiode 2007 til 2011 utarbeidet en prioriteringsliste over saneringsbehov i perioden 2007-2011. Denne listen er blitt revidert som følge av tiltak som allerede er utført og omprioriteringer. Denne prioriteringslisten over saneringsbehov er en kontinuerlig vurdering med hensyn til rekkefølgen. 21
Prioriteringslisten fremkommer under kapittel 11 i denne rapporten. Kostnadsnivået er justert til 2015-priser. Prioriteringslisten er satt opp på grunnlag av følgende kriterier: Registrerte driftsavbrudd på ledningen Ledningens tekniske tilstand basert på leggeår, ledningstype, kunnskap om utførelsen av det aktuelle anlegget (entreprenørens utførelse) Kunnskap om grunnforhold på det aktuelle stedet Observasjoner av lekkasjemengder ut fra driftsovervåkingssystemet Det er ofte flere forhold som kommer inn i bildet når et saneringstiltak skal iverksettes, og som får betydning for prioriteringslisten, og i mange tilfeller blir denne gjenstand for omprioritering. Omprioritering blir da gjort ut fra følgende hensyn: Samordning med tiltak i hovedplan avløp og hovedplan veg Samordnet tiltak med andre tiltakshavere som Statens Vegvesen, Telenor, lokal el.netteier osv. Leveringssikkerhet til industri og institusjoner Samordnet tiltak i forbindelse med utbygging i området og utvidelse av kapasiteten Observert økning av lekkasjer I denne prioriteringslisten er det stort sett ledninger av SJG og stål fra perioden før 1950 til 1970. Det er grunn til å anta at dette skyldes ledningenes evne til å motstå korrosjon, utførelsen og grunnforhold med marine avsetninger og tidevannssone. skal i fremtiden benytte Gemini VA som ledningskartverk og administrasjon av driftsdata. Dette er et viktig verktøy som kombinert med nødvendige kunnskapsgrunnlag gjør det mulig å foreta de optimale prioriteringer av enten utbedringer eller sanering. På bakgrunn av den forhåndsprioriterte listen har basert sin strategi i stor grad på forebyggende vedlikehold i form av saneringstiltak. 6.2 Sanering vannledninger Kjøpsvik Vurdering av vannledningsnettet er gjort ut fra registrering av tilstanden på vannkummer i Kjøpsvik. Det vises generelt til vedlagt rapport vedrørende sanering av vannledninger i Kjøpsvik og på Drag. Ut fra tilstand på vannkummer kan man anta at 46 % av vannledningsnettet bør saneres. Dette skyldes at kummene enten er i dårlig forfatning eller felleskummer. Samlet er det ca. 18 % felleskummer, og det bør prioriteres å sanere disse kummene. Ca. 21 % av kummene mangler drenering. Disse kummene var fylt med vann under befaringen, og det var ikke mulig å vurdere tilstanden på kummene. Man må anta at en del av disse kummene bør saneres. I en del av kummene er det behov for rensking og spyling. Mange av kummene ser ut til å mangle bunn, men dette vi være lettere å si noe om etter rengjøring. Det er tatt med kostnader for lekkasjesøk i gjeldende hovedplanperiode, og dette vil også si noe om hvilke ledningsstrekk som bør prioriteres. 22
6.3 Sanering vannledninger Drag Vurdering av vannledningsnettet er gjort ut fra registrering av tilstanden på vannkummer på Drag. Det vises generelt til vedlagt rapport vedrørende sanering av vannledninger i Kjøpsvik og på Drag. Generelt er kummene på Drag i relativt god forfatning, men ut fra registrering av tilstand på vannkummer kan man anta at 18 % av vannledningsnettet bør saneres. 17 av kummene er felleskummer, og disse bør prioriteres å sanere. I tillegg mangler 20 kummer drenering, og man må anta at en del av disse kummene også er i dårlig forfatning og bør saneres. Disse kummene bør renskes og rengjøres for å kunne vurdere tilstanden på kummene. Det er stort behov for å renske opp i kummene, alt fra sand, grus og slam til isolasjon, greiner og søppel. Det er mye rask i kummene. Mange av kummene ser ut til å mangle bunn, men dette vi være lettere å si noe om etter rensking. Det er tatt med kostnader for lekkasjesøk i gjeldende hovedplanperiode, og dette vil også si noe om hvilke ledningsstrekk som bør prioriteres. 7. UTBYGGING 7.1 Befolkningsutvikling Kommuneplanen for Tysfjord 2012 2024, Samfunnsdelen har tatt utgangspunkt i en befolkning på 2002 innbyggere i 2012. Prognosene for 2030 er 1629 innbyggere. Figur 2. Befolkningsutvikling i i perioden 2000 til 2030. Prognose 2011 til 2030 er basert på alternativ MMMM (middelsalternativet), kilde: kommuneplan for Tysfjord kommune og SSB. Det er i 2012 registrert 1956 bosatte i. Det foregår en sentralisering i kommunen ved at andelen bosatte i sentrumskretser øker på bekostning av bosatte i utkantskretser. Samtidig mister også sentrumskretser folk. 23
7.2 Strategier for utbyggingstiltak Med tanke på stedsutvikling i, vil kommunen legge opp til at nye boliger i første rekke kommer i tilknytning til sentrene Kjøpsvik og Drag, for på denne måten å utvikle disse til attraktive og levedyktige sentra. (Kommuneplanens samfunnsdel av 16.10.2012) 8. VANNBEHOV 8.1 Generelt om dimensjonering Fremtidig vannforbruk vil danne grunnlag for strategiske valg med hensyn til vannforsyning. Det teoretiske grunnlaget som er lagt til grunn for disse vurderingene bygger i hovedsak på kompendiet Vann og avløpsteknikk redaktør professor em. Halvard Ødegård basert på kap. 8 Vannbehov og vannforbruk. Det spesifikke forbruket er vurdert opp mot fakta fra Oval info, Rapport fra vannverksregisteret, drikkevannstatus 2003 og 2004, utgitt av Folkehelseinstituttet og Erfaringer med lekkasjekontroll, Norsk Vann rapport 171/2009. I tillegg er Mattilsynets Vannforsyningens ABC benyttet som en viktig kilde gjennom hele denne planen. Det valgte spesifikke vannforbruket er benyttet som utgangspunkt for å beregne dagens belastning med utgangspunkt i Årsrapport for vannforbruk 2014 fra. Fremtidig vannforbruk er beregnet på grunnlag av prognosene for befolkningsutvikling som er lagt til grunn i Kommuneplanens samfunnsdel 2012 2024 for. Tiltakene til fremtidig vannbehovet og dimensjonering er vurdert ut fra et lengre tidsperspektiv. Tidsperspektivet er satt frem til 2024 som strekker seg over to planperioder. Det er ikke gjort vurdering av utbyggingsplanene som er omtalt i kapittel 7 i dette dokumentet med hensyn til kapasitetskrav. Bakgrunnen er at disse planene ikke er knyttet til noe tidsperspektiv. 8.2 Vannforbruk fordelt på kategori 8.2.1 Generelt I dette kapittelet er dagens og framtidig vannforbruk analysert. Dette gjøres ved å sette opp vannbudsjett for dagens vannforbruk og prognoser for et framtidig vannbehov som går ut over planperioden. I denne analysen har man sett på de enkelte ledd i vannforbruket. Vannforbruket vil bli videre omtalt etter følgende kategorier i etterfølgende underkapitler: Husholdningsforbruk Annet forbruk Lekkasjer 8.2.2 Husholdningsforbruk Husholdningsforbruk eller vannforbruk i boligen er i dag godt kartlagt via vannmålerdata fra norske kommuner hvor alle eller store deler av abonnentene har egen vannmåler. Forbruket ligger mellom 155-180 liter per person i døgnet (l/pe.d), alt etter omfanget av hagevanningen (Oval-Info, 2009). I Folkehelseinstituttets rapportering fra vannverksregisteret for 2004 er gjennomsnittlig husholdningsforbruk beregnet til 205 l/pe og døgn (Folkehelseinstituttet, 2007). 24
8.2.3 Annet forbruk Annet forbruk er offentlig forbruk, institusjoner, næringsvirksomhet og kontorer, våt industri, som for eksempel bryggerier, meierier, brusfabrikker, slakterier etc. Dersom man ikke har bedre tall lokalt, kan man anta et «annet forbruk» på 70 l/pe*d. Dersom man har betydelig innslag av våt industri eller en annen spesielt dominerende bruker i vanndistriktet, må man vurdere særskilt om forbruket må settes høyere. (Vann- og avløpsteknikk, Hallvard Ødegaard) 8.2.4 Lekkasjer Lekkasjevannmengdene er betydelige ved norske vannledningsnett. Lekkasjemengden omfatter lekkasjer på hovedledninger og stikkledninger, frosttapping og lekkasjer/sløsing inne hos abonnentene. Defekte klosetter og pakningslekkasjer kan utgjøre en del av vanntapet. Men ofte er det store lekkasjer i ledningsnettet som bidrar mest. (Norsk Vann, 2009) Offisielt er den gjennomsnittlige lekkasjeprosenten i norske ledningsnett på 32 %. (Vann- og avløpsteknikk, Hallvard Ødegaard) 9. FORVALNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 9.1 Generelt om forvaltning, drift og vedlikehold innen VA-sektoren Norske kommuner forvalter et vann- og avløpssystem med en gjenanskaffelsesverdi på ca. 1053 milliarder kroner basert på tall fra Norsk vann i rapport B17/2013. For er verdien av de kommunale drikkevannsanleggene beregnet til om lag kr.140 millioner kroner basert på kroneverdien i 2015. Verdien er beregnet utfra investeringskostnader som er gjort på alle de kommunale vannverkene, inkludert distribusjonsnettet. Verdiene gjelder for inntaksanlegg, overføringsanlegg, vannbehandling og høydebasseng og distribusjonsnett. har siden år 2000 investert om lag kr. 40 millioner til vannforsyningen som utgjør ca. 28,5 % av den totale verdien for anleggene. Disse gjenanskaffelsesverdiene krever en bærekraftig forvaltning. En bærekraftig forvaltning må være både økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig (Norvar, 2006). Selv beskjedne effektiviseringer med hensyn til planlegging, drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet kan føre til relativt store økonomiske besparelser. Utilsiktet svikt i vanntilførselen, forurensningssituasjoner, strømstans o.l. er mange ganger resultatet av mangelfull informasjon. Dette leder igjen til misfornøyde kunder, og gir kommunen dårlig rykte som ledningsforvalter og som leverandør av vann- og avløpstjenester. Optimalisere driften ut fra et økonomisk perspektiv vil være en viktig oppgave for Tysfjord kommune i de nærmeste årene. En fortsatt systematisk registrering av driftsdata vil være en viktig del av internkontrollrutinene, og vil være grunnlag for driftsplaner, og planer for fornyelse og rehabiliteringsarbeid med fokus på reduksjon av driftsutgiftene. Det er derfor naturlig å se på de ulike leddene som gjelder forvaltning, drift og vedlikehold av vannforsyningsnettet i. 25
9.2 Bemanning, kompetanse og strategi for utførelse 9.2.1 Administrativ struktur Den øverste administrative leder for den samlede kommunale virksomheten er rådmannen. Direkte under rådmannen er det følgende etater: Helse og omsorgsetaten Oppvekst og utdanningsetaten Teknisk etat Rådmannen og lederne for de ovennevnte etater utgjør kommunens ledergruppe. Støttefunksjoner som inngår i rådmannens stab: Økonomi og personal IKT Serviceavdelingen 9.2.2 Driftsavdelingen, Teknisk etat, Driftsavdelingen for de kommunale vannverkene har ansvaret for den daglige driften av vannbehandlingsanleggene og ledningsnettet inkludert driftsovervåking av anleggene. Avdelingen består av følgende kompetanse: Nr. Utdannelse Status Kurs Spesialkompetanse Arbeidsoppgaver 1 Ingeniør Teknisk sjef Leder for drift, vedlikehold og utbygging. 2 Elektriker, Formann Intern opplæring 3 Intern opplæring Fagarbeider Snekkerkyndig 4 Intern opplæring Fagarbeider 5 Intern opplæring Fagarbeider Tabell 9.1: Oversikt over kompetanse 9.2.3 Kommunal eller privat utførelse For å forsvare drift og vedlikehold som kommunal oppgave, må kommunen over tid tilby både et attraktivt fagmiljø og gode arbeidsbetingelser, og i tillegg må tjenesten være økonomisk bærekraftig for kommunen. Det legges følgende strategi til grunn for kommunal eller privat utførelse av tjenester i : Beholde nøkkelpersonell innenfor generell VA-drift, både på administrativt og operativt nivå, gjennom konkurransedyktige arbeidsbetingelser. Fortsatt tilby personell attraktive arbeids- og prosjektoppgaver som øker kompetansen og bidrar til å øke den totale sikkerheten og beredskapen for vannforsyningen i Tysfjord. Fortsatt kjøp av tjenester for gravearbeider ved lekkasjeutbedringer Fortsatt kjøp av operative tjenester innenfor ulike kompetanseområder som automasjon og prosessteknikk m.m. Begrenset kjøp av administrativ spisskompetanse innenfor utvikling av støttesystemer og tilpasning av renseprosesser 26
Fortsatt kjøp av konsulenttjenester for ulike planarbeider vedr. saneringsarbeider, oppgradering av vannforsyningsanlegg og lignende. Begrenset kjøp av konsulenttjenester til prosjekteringsoppgaver innenfor drift og vedlikehold Samarbeid med andre kommuner om utvikling av felles løsninger, både gjennom Norsk Kommunalteknisk forening, Norsk Vann, og andre samarbeidspartnere. Kommunen bør ha som mål å opprettholde kompetanse, kapasitet og effektivitet til å utføre det grunnleggende drift og vedlikehold av kommunens vannforsyningsnett. 9.2.4 Tiltak som gjelder bemanning og kompetanse s tekniske etat har hatt en strategi om at egne mannskaper skal dekke de fleste kompetanseområder som kreves innenfor drift av vannforsyningen. Det er elektrokompetanse og rørleggerkompetanse ved etaten i dag. Denne kompetansen som er bygget opp har resultert i at man har vaktordning med eget kompetent personell samtidig som man får utført utbedringer ved driftsavbrudd på forsyningsnettet. Denne kompetansen ønsker man å beholde ved driftsavdelingen. Følgende forslag til driftstiltak er satt opp i den neste planperioden: Tiltak nr. Kursing og oppbygging av kompetanseområder Kostnad ekskl. mva. FDV 1 Generelle kunnskaper om vannbehandling Kr. 100.000 FDV 2 Sveisesertifikater Kr. 50.000 FDV 3 ADK - kurs Kr. 100.000 FDV 4 Arbeidsvarslingskurs Kr. 10.000 Sum kursing Kr. 260.000 Tabell 9.2: Oversikt over kurs 9.3 Internkontroll og driftsinstrukser Internkontroll gjelder for alle vannforsyningssystemer uansett størrelse, unntatt egen vannforsyning til en enkelt husholdning. Internkontroll er definert som: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov (Mattilsynet, 2005). Kravet om internkontroll understreker vannverkseiers ansvar til å sikre tilstrekkelig leveranse av drikkevann, og innebærer at vannverkseier skal se til at eget tilsyn, drift og vedlikehold er slik at man tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften (Mattilsynet, 2001). En etablert og operativ internkontroll skal sikre at: Kvaliteten på drikkevannet tilfredsstiller de kravene som er satt, både ved normal drift og ved ekstraordinære situasjoner Skadeomfanget ved uhell/avvik begrenses, utbedringer gjennomføres og gjentakelse forhindres har følgende dokumenter som omfatter internkontroll og driftsinstrukser: Drikkevannsforskriften benyttes som internkontrollhåndbok Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning av dato 10.7.2014 27
9.4 Ledningskartverk 9.4.1 Status har kjøpt inn dataprogrammet Gemini VA som skal benyttes som ledningskartverk. Både vann- og avløpsledninger skal legges inn i kartverket. Pr. i dag er dette programmet ikke tatt i bruk. Ledningskart finnes i dag i papirformat. Noe av dette er plankart mens noe er kart med registreringer som er utført. 9.4.2 Tiltak ledningskartverk Det er naturlig i oppstartfasen å ha en gjennomgang av alle rutiner ved etablering av ledningskartverket, både dokumentasjon på ledninger og driftsdata og registreringer i kummer osv. Det må gjøres registreringer av koordinater på alle kommunale vannverk samt registeringer av arrangement i hver vannkum. Erfaringsmessig har man andre steder avdekket store unøyaktigheter på z-koordinaten ved bruk av målinger med sanntids GPS. Registrering av x- og y-koordinater kan derfor utføres med GPS, men z-koordinaten må måles inn med nivellement eller totalstasjon. Når det gjelder registrering av driftsdata og driftsdagbok, blir dette utført sporadisk av driftsavdelingen, og man bør ha en gjennomgang av rutinene for dette. Planavdelingen benytter Gisline som sitt kartverk. Det har vært en del problemer med rutiner til konvertering av kartgrunnlaget til Gisline-format. Det må innarbeides rutiner for konvertering til planavdelingens kartverk. I tilknytning til dette arbeidet må det også utarbeides en manual/krav til innmåling og dokumentasjon på nye anlegg som blir etablert. Følgende forslag til driftstiltak som gjelder ledningskartverk er satt opp: Etablering av digitale kart i Gemini VA Utarbeide rutiner for konvertering av kartgrunnlaget til Gisline-format Utarbeide manual for innmåling/dokumentasjon på nye anlegg 9.5 Driftsovervåking 9.5.1 Sentralt driftsovervåkingssystem Kommunen har et etablert et felles driftskontrollanlegg for kommunens vannforsyningsanlegg. Driftskontrollanlegget for vannverket består blant annet av følgende hovedelementer: Driftssentral på VA-drift som er levert av firma Spider AS. Utestasjoner ved alle godkjenningspliktige vannverk. 28
Figur 3: Skjermbilde for driftsovervåkingsanlegget (firma Spider AS) Driftskontrollanlegg er bygd opp av automatiske utestasjoner. Figur 3 viser skjermbilde til driftskontrollanlegget med utestasjonene avmerket. Utestasjonene samler inn driftsdata, overvåker signaler og varsler feil. Enkelte utestasjoner utfører i tillegg styringer. Driftsdata samles inn til en sentral database en gang hvert døgn. Dataene benyttes av driftspersonell for å avdekke feil og avvik ved anleggene. I tillegg benyttes driftsdata for å dokumentere drift for overordnet myndighet. Feil varsles til driftsvakta via mobiltelefon samt til driftssentral. Driftskontrollanlegget er utstyrt med flere driftssentraler. På driftssentralene presenteres øyeblikkstilstand for hvert anlegg ved bruk av dynamiske prosessbilder. Historiske trender vises ved hjelp av et eget diagramverktøy med en rekke verktøy for trendanalyse. Driftssentralen benytter i tillegg også Microsoft Excel regneark som rapportverktøy. Vakt- /driftspersonell benytter bærbare pc-er som også har full driftssentralfunksjonalitet via mobilsamband. Anlegget består av følgende automatiske utestasjoner: VB01 Kjøpsvik vannverk, Driftssentral VB04 Kjøpsvik vannverk, vannbehandlingsanlegg 29