Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

Like dokumenter
Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Presentasjon AFA

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

SVEIN GJELSTAD FØRSTEAMANUENSIS VED AVDELING FOR ALLMENNMEDISIN

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE

MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER

Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

Om antibiotika I allmennpraksis. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

PK/PD hva må en kunne?

Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Infeksjoner på sykehjem

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE GRUPPEMØTE 1

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Om antibiotika. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Hvordan skal vi diskutere rapportene om fastlegenes forskrivning? Presentasjon for RIKTIG ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNEN-RAK 2016

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD

Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

PREPARATOMTALE (SPC) 1 tablett inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 400 mg resp. 650 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Resistensrapport for Ahus

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Klamydia i Norge 2012

ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret

1 ml ferdigblandet mikstur inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg. For hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet

Om antibiotika. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Seksuelt overførbare infeksjoner. Klamydia HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning

Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten2330 4

RASK. Riktigere antibiotikabruk i sykehjem i kommunene

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Når skal det tas prøver til mikrobiologiske undersøkelser?

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

Seksuelt overførbare infeksjoner. HFU-dagene 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

Antibiotikastyring i hus og heim

Antibiotikaresistens hva påvirker utviklingen av resistens og hva kan vi gjøre? SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

RASK Vestfold. RASK Vestfold

Om antibiotika i allmennpraksis

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Om antibiotika. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Tungpust dyspné hva er nå det?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Transkript:

Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

Retningslinjer Sånn ser de ut Sendt til alle landets fastleger 2008 og 2012 Løpende revisjon, sist i 2015 www.antibiotikaiallmennpraksis.no App

Nasjonale faglige retningslinjer Det nærmeste man kommer en lovgivning Styrende for valgene man tar Ved avvik dokumentert og og faglig begrunnelse

Formål Retningslinjene skal bidra til å opprettholde, og på sikt minske det lave antibiotikaforbruket i Norge. Kan reduseres med ca. 30 % (Til Nederlands nivå). Et annet mål er å opprettholde og styrke bruken av smalspektret antibiotika. Nå utgjør PcV ca 40 % av all antibiotika for luftveisinfeksjoner, kan økes til 80 %,særlig hos barn.

Innhold I Øyeinfeksjoner Tannhelse Øvre luftveisinfeksjoner Nedre luftveisinfeksjoner Mage-tarm infeksjoner Infeksjoner i urinveiene Urologiske infeksjoner Gynekologiske infeksjoner Seksuelt overførbare infeksjoner Hud- og bløtinfeksjoner Andre infeksjoner

Innhold II Antibiotikaresistens MRSA Mikrobiologisk diagnostikk Sykehjemsmedisin Gravide og ammede Infeksjoner hos barn Vent-og-se resept Interaksjoner

Metode Evidensbaserte Samarbeid mellom allmennlege og sykehusspesialist For empirisk behandling

ABCD!!! D kan være sterk anbefaling!

EMPIRISKE!

RTIs empirical BMJ Best practice Norwegian guidelines AOM 1. No ab 2. Amoxi 10 d. 3. Amoxi/clav or cefalo Tonsillitis Sinusitis Bronchitis Strep A only PcV 10 d (PcG) (No ab <10 d.) Amoxi (clav) Clinda+cefalo / doxy/cipro 1. No ab > 4 weeks -> mycopl.? Macrolide, doxy Pneumonia (community) 1. Macrolide/tetrac. 2. Cipro 1. No ab 2. PcV 5 d. 3. Amoxi Strep A only PcV 10 d No ab <7 d. PcV Amoxi (no more alt.) 1. No ab > 4 weeks -> Test/PCR Erythro, doxy 1. PcV 2. Doxy 11

UTIs empirical BMJ Best practice Norwegian guidelines Cystitis, Uncompl., non-pregnant Cystitis, elderly, men, pregnant, (children). 1. Nitro 100 mg bid, 5d. 2. TMP (/SMX), (obs local R) 3. Cipro 4. Cephalo 1. Nitro 50 mg tid, 3d. 1. TMP 160 bid, 3d. 1. Mec 200 mg tid, 3d. Alternation recommended Cipro 7-14 d. Same three alt. 7 d. Pyelonephritis 1. Cefixime 400 mg qd 14 d 1. Cipro 500 mg bid 7-14d 2. TMP/SMX bid 14 d 1. TMP/SMX bid 7-10 d. 2. Mec 400 mg tid 7-10 d. No amoxi/no cipro 12

Kort & langt Kjenn regelen og unntakene. Ha styr på retningslinjene før du bruker kortversjonen.

Hudinfeksjoner Impetigo: Fusidin og penicilin ut. Antiseptika og dikloksacillin inn. Erysipelas: Opprettholder penicillin, men anbefaler x 4. Akne: Differensiere behandlingen. Tetracyklin maksimalt 3 mnd. Lav terskel for viderehenvisning. (Isotretinoin).

Øyeninfeksjoner Skjerpe diagnostikk. Rødt øye er ikke alltid konjunktivitt. Dakryocystitt? Blefaritt? Konjunktivitt: Oftest viral. Adenovirus smitter for eksempel i 14 dager uansett om antibiotika benyttes. Vurdere vent og se-resept! Nyfødte; alltid prøvetaking. Rask diagnose av gonokokk- eller klamydiainfeksjon.

Konjunktivitter og barnehage Sakset fra Folkehelseinstituttet, fhi.no: Barn med konjunktivitt skal ikke utelukkes fra å gå i barnehagen. Da det kan være klinisk vanskelig å skille mellom viral og bakteriell konjunktivitt hos barn, vil mange barn bli behandlet med antibakterielle øyedråper ved klinisk konjunktivitt. Det er barnets lege som skal avgjøre om behandling med øyedråper skal igangsettes. Dersom legen finner at det er en viral konjunktivitt som ikke trenger behandling, kan barnet gå som vanlig i barnehage. Dersom legen finner at det er indikasjon for behandling med antibakterielle øyedråper, kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan ikke forlange at alle barn med konjunktivitt skal behandles med øyedråper/salve før de kan få gå i barnehagen.

Seksuelt overførbar uretritt hos menn -> Klamydia Norsk standardbehandling med engangsdose azitromycin har vist seg å kunne indusere resistens i en del tilfeller av uretritt forårsaket av Mycoplasma genitalium. Ved uretritt av ukjent etiologi anbefales derfor doksycycklin som førstevalg. Nå gjelder denne anbefalingen all påvist klamydia. ANTIBIOTIKABEHANDLING: Doksycyklin 100 mg x 2 i 7 døgn B eller Azitromycin 1 g som engangsdose B

«Kronisk prostatitt» Det er tradisjon for langvarig behandling, men ikke kunnskapsgrunnlag for å anbefale lengre behandlingstid enn 14 dager. Det er ikke evidens for at antibiotikabehandling av kronisk prostatitt har effekt.

«Kronisk prostatitt» Kronisk prostatitt karakteriseres av smerter, og betegnes riktigere som kronisk bekkensmertesyndrom. For denne tilstanden er effekten av behandling med alfablokkere bedre dokumentert.

Luftveier Otitt: Allment påvirkede barn, (og voksne) barn < 1 år, ørebarn perforasjon > 3 døgn. Penicillin. (5 dager) Sinusitt: Generalisert infeksjon og nedsatt AT. Infeksjon > 10 dager. Steroidnesespray? Penicillin.

NLI

Nedre luftveisinfeksjoner Fra ufarlig, viral og selvlimiterende bronkitt Til alvorlig, bakteriell pneumoni Typisk eller atypisk infeksjon Typiske eller atypiske symptomer Obs små barn og eldre Obs differensialdiagnostikk!

Akutt bronkitt Vil bare lyttes på jeg er redd jeg har fått bronkitt Så godt som alltid viral infeksjon. Skal ikke ha antibiotika Skille pneumoni/bronkitt vha CRP evt rtg Kan være langvarig: Informasjon og symptomatisk behandling. Hostedempende, β 2 -agonist?

Akutt bronkitt - differensialdiagnostikk hos barn Pneumoni: hyppig respirasjon - grenser? Husk å vurdere AT, spør foreldrene. Bronkiolitt: første leveår, mer medtatt og hyppig respirasjon, oftere knatrelyd Barn kan oftere være dårlige og beh trengende også ved virale inf.

Respirasjonsfrekvens Alder RF/min Nyfødt 30-80 1-3 20-40 6-10 15-25 Tenåring 15-20 Voksen 12-20 > 70 15-20

Pneumoni Forekommer i alle aldre. Ulikt symptombilde, typisk tungpust og smertefull respirasjon, hoste, evt blodig oppspytt, feber. Barn kan være bare slappe og febrile. Eldre kan være afebrile og forvirret.

Pneumoni Gullstandard er rtg thorax CRP forteller mye Stetoskopi forteller oss ikke så mye Behandling: Penicillin 1,3 g x 4 10 dager Drikke, minst mulig hostedempende. Obs atypisk pneumoni!

Pneumoni Potensielt alvorlig innleggelse? Dyspne differensialdiagnostikk: AMI? Hjertesvikt? LE? Kontroll rtg thorax: Underliggende sykdom?

Atypisk pneumoni Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae Bordetella pertussis Langtrukkent forløp Varierende AT/symptombilde God tid til diagnostikk

P C R

KOLS-eksaserbasjon Hvis antibiotika litt bredere enn hos andre: Amoxicillin evt. doxycyclin. Prednisolon? KOLS/astmabehandling?

Mest alminnelige ab. Mest omtalt i retningslinjene: PcV, amoxi, doxy, trim., trim-sulfa, nitro, mecillinam, (kloramf./fucidin). Mindre omtalt: Diclocil, makrolider, klindamycin. Nesten ikke aktuelt: Cipro, cefalosporiner (tobra, genta).

Penicillin

Dosering av penicillin Alminnelig penicillin, penicillin V eller fenoxymetylpenicillin utøver et tidsavhengig drap, i motsetning til for eksempel fluorokinoloner (ciprofloxacin) som utøver konsentrasjonsavhengig bakteriedrap. Penicillin har ubetydelig post-antibiotisk effekt (PAE), dvs. ettervirkning av penicillinet når konsentrasjonen har sunket under terapeutisk nivå, MIC, (minimum inhibitory concentration).

Dosering av penicillin Hvis konsentrasjonen av penicillin er under MIC i mer enn 50 % av døgnet, øker risikoen for terapisvikt. Følgelig må midler som penicillin med kort halveringstid (< 60 min for penicillin) og ubetydelig PAE doseres flere ganger i døgnet for å gi forventet terapeutisk effekt. Det oppnås lite ved å doble dosen. Dette fører bare til at tiden for antibiotikakonsentrasjonen over MIC øker med en halveringstid. 1+1+2 1+1+1+1

Penicillin dreper bakterier selv ved lave konsentrasjoner. Den reduserte absorpsjonen ved inntak av penicillin sammen med mat har liten klinisk relevans. Man bør gå bort fra anbefalingen om å ta penicillin utenom måltider og heller legge vekt på god etterlevelse og gjennomføring av kurer. A A Westin, R A Walstad, O Spigset. Må penicillin tas utenom måltider? Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2610 2

Må vi ta hele kuren ut? Optimal efficacy and safety of antimicrobial therapy depends, first, on avoiding antimicrobials when they are not indicated, and second, when they are used, focusing on the 4 Ds of optimal antimicrobial therapy: - right Drug - right Dose - De-escalation to pathogen-directed therapy - Duration of therapy File TM Jr. Duration and cessation of antimicrobial treatment. J Hosp Med. 2012;7 Suppl 1:S22-33. doi: 10.1002/jhm.988.