Felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i NordTrøndelag unntatt Værnesregionen

www.tfou.no Notat 2011:22 Felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i NordTrøndelag unntatt Værnesregionen Inger Marie Bakken Sigrid Hynne Berit Skauge Notat 2011:22 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61 E-post: post@tfou.no

ii Tittel Forfatter : FELLES INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT I HELGENE FOR KOMMUNENE I NORD-TRØNDELAG UNNTATT VÆRNESREGIONEN : Inger Marie Bakken, Sigrid Hynne og Berit Skauge Notat : 2011:22 Prosjektnummer : 2282 ISSN : 0809 9634 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeidere : Felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen : KS Nord-Trøndelag : Inger Marie Bakken : Sigrid Hynne og Berit Skauge Layout/redigering : Referat : Emneord : Barnevern, barnevernvakt, interkommunalt samarbeid, krisesenter Dato : Oktober 2011 Antall sider : 138 Pris : 150, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefaks 74 13 46 61

iii FORORD På oppdrag av KS Nord-Trøndelag har Trøndelag Forskning og Utviklingutredet felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen. Mediojuni fikk vi en forespørsel om tilleggsbestilling som gikk på å vurdere en mulig samlokaliseringmellom barnevernvakt helg og et Krisesenter. Arbeidet er utført av Inger Marie Bakken og Sigrid Hynne fra TFoU sammen med Berit Skauge, HiST som har bidratt med den barnevernfaglige kompetansen. Prosjektet er gjennomført i løpet av perioden juni oktober2011 og har en økonomisk ramme på 71 250eksklusive mva. Vi takker for oppdraget. KS kontaktpersoner har vært rådgiver Marit Moe og daglig leder EinarJakobsen. Steinkjer, 28. oktober2011 Inger Marie Bakken Prosjektleder

v INNHOLD side FORORD INNHOLD iii v SAMMENDRAG 1 1. INNLEDNING 3 1.1 Formål og mandat 3 1.2 Metode og datainnsamling 4 1.2.1 Hvordan måle behovet for barnevernvakt i helgene? 4 2. BAKGRUNN 7 2.1 KS Nord-Trøndelag 7 2.2 Organisering av barnevernet i Nord-Trøndelag 7 2.2.1 Betydelig samarbeid 7 2.2.2 Tilbud utenom ordinær arbeidstid i dag 8 2.3 Det geografiske området 9 2.4 Utenom ordinær arbeidstid nasjonalt kort oversikt 11 3. BARNEVERNVAKT I ANDRE FYLKER 13 3.1 Avtalen mellom Trondheim kommune og nabokommunene 13 3.1.1 Deltakerne 13 3.1.2 Organisering 14 3.1.3 Type tjenester 14 3.1.4 Tilgjengelig statistikk på henvendelser 15 3.1.5 Økonomi 15 3.1.6 Ansatte 15 3.1.7 Åpningstid og arbeidstid 15 3.2 Lokal tilpasning - i Trondheim og tre andre barnevernvakter 16 3.2.1 Vedtaksmyndighet 16 3.2.2 Tilgjengelighet 17 3.2.3 Viktigheten av god barnevernfaglig vurderingsevne 17 3.2.4 Om behovet for å rykke ut 17 3.2.5 Tilleggsoppgaver - kontrollbesøk 18 3.2.6 Noen gegrafiske utfordringer 18 3.2.7 Lokalisering 19 3.2.8 Tilgjengelighet/åpningstid 19 3.2.9 Bemanning 20 4. INNSPILL FRA BARNEVERNLEDERNE OM BARNEVERNVAKT I NORD-TRØNDLEAG 23 4.1 Arbeidsoppgaver for barnevernvakta 23 4.2 Fordeler og ulemper med samlokalisering med fire ulike tjenester 24 4.2.1 Generelt 24 4.2.2 Barneverninstitusjon 24 4.2.3 Krisesenter 25 4.2.4 Politi 25 4.2.5 Sykehus 26 4.3 Oppsummering 26

vi 5. FORSLAG TIL ORGANISERING AV BARNEVERNVAKT I NORD- TRØNDELAG I HELGENE 27 5.1 Tjenestetilbud tilgjengelighet og bemanning 27 5.2 Andre arbeidsoppgaver 28 5.3 Utvidelse av tilbudet til andre kommuner 28 5.4 Om vedtaksmyndighet 28 5.5 Lokalisering 29 5.6 Barnevernvakt og krisesenter 30 5.7 Økonomi 31 5.8 Organisering 35 5.9 Konklusjon 35 6. REFERANSELISTE 37 Vedlegg 1: Beskrivelse av tre barnevernvakter Vedlegg 2: Avtaler og årsrapporter Vedlegg 3: Spørreskjema sendt til barnevernlederne

SAMMENDRAG På oppdrag av KS Nord-Trøndelag har vi utredet felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen. Vi har også vurdert en mulig samhandling/samlokalisering med et krisesenter i Nord-Trøndelag. Arbeidsmetoden bygger på intervjuer med fire ledere for barnevernvaktordninger andre steder i landet, skriftelige dokumenter som omhandler disse barnevernvaktene samt spørreundersøkelser/telefonintervju med barnevernlederne i Nord-Trøndelag. Vi anbefaler at barnevernvakta i Nord-Trøndelag lokaliseres til ett sted i Nord- Trøndelag. Vi kan vanskelig se at tjenesten blir bedre med personer på vakt to steder i Nord-Trøndelag, siden dette uansett vil være en tjeneste med svært få ansatte. Vi snakker her om enten to på vakt samtidig, eller én på og vakt én på bakvakt. Barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag vil som et minimum utgjøre om lag to årsverk, med en utgiftsramme på ca. 2 millioner kroner per år. Vi anbefaler at barnevernvakta i Nord-Trøndelag samarbeider tett med Nord- Trøndelag politidistrikt. Dette kan enklest skje gjennom at barnevernvakta lokaliseres til politiet. Vi spiller også inn muligheten til å tilby barnevernvakt til de Fosenkommunene som geografisk vender mot Nord-Trøndelag samt Bindal i Nordland, i og med at disse kommunene er en del av Nord-Trøndelag politidistrikt. Det ligger trolig en liten innsparing totalt sett i at barnevernvakta lokaliseres til et mulig nyopprettet krisesenter, likevel blir samarbeidet med politidistriktet viktig. Fullmakt til å fatte akuttvedtak mot foreldres ønske er avhengig av et samspill mellom barnevernvakt som saksforbereder og politijurist som formell beslutter. Barnevernvakter er også ellers avhengig av et godt samarbeid med politiet. Vi foreslår at administrativ vertskommuneløsning velges som samarbeidsmodell, og at Steinkjer kommune velges som vertskommune. 1

3 1. INNLEDNING 1.1 Formål og mandat KS har gitt følgende mandat for denne utredningen: Skissere et grunnlag for å se på muligheten for at kommunene i Nord-Trøndelag (med unntak av kommunene i Værnesregionen) kan inngå i et interkommunalt partnerskap i forhold til felles barnevernvakt i helgene. Saken har vært oppe til drøfting både i fylkesstyret til KS, rådmannsutvalget og i nevnte møte av 15. november i fjor, mellom kommunale barnevernledere, fylkesmannen og politiet. Det er derfor grunn til å tro at dette er noe mange kommuner ønsker og har behov for. En må se på hvordan dette kan organiseres opp. En, eller to lokaliseringer og hvilke oppgaver som kan legges til vakta. Hva har vakta myndighet til? Kostnader ved modellene, samt modeller for fordeling av kostnader for deltakerne (kommunene som inngår i samarbeidet). KS har gitt følgende tilleggsoppdrag for utredningen: (-) hvilke muligheter som kan finnes i en samhandling mellom barnevernvakt helg og et Krisesenter (muligheter begrensninger).

4 1.2 Metode og datainnsamling Vi har hovedsak benyttet dokumentanalyse som grunnlag for vårt arbeid. Vi har gjennomgått skriftlig materiale som årsrapporter/årsmeldinger og gjeldene avtaler for Barnevernvakta i Trondheim og tre andre barnevernvakter for å beskrive ulike modeller som er benyttet for å tilby barnevernvakt etter ordinær arbeidstid. De tre andre barnevernvaktene er valgt ut siden de er velfungerende, dekker ulike typer geografi og viser ulikheter i organisering. Rapporter og avtaler som omhandler de fire barnevernvaktene er av varierende detaljeringsgrad, er ikke standardisert i begrepsbruk og omhandler ikke nødvendigvis samtlige tema vi er interessert i. I vår beskrivelse av organisering av den enkelte barnevernvakt bruker vi samme begrep som den enkelte barnevernvakt selv bruker. Hvilket skriftlig materiale som er benyttet går fram av referanselista. Gjeldende avtaler og sist tilgjengelig årsrapport er vedlagt denne rapporten. Leder av barnevernvakta i Trondheim er med i prosjektgruppen slik at utfyllende informasjon om hvordan denne barnevernvakta fungerer, er kommet fram i samtaler. Lederne av de tre andre barnevernvaktene vi beskriver, er intervjuet på telefon for kort utdyping av den skriftlige informasjonen. Som en del av tilleggsoppdraget med å vurdere samhandlingsmuligheter med et krisesenter, har vi gjennomført en enkel kartlegging blant de ti barnevernlederne i Nord-Trøndelag (utenom Værnesregionen). Kartleggingen er i utgangspunktet gjennomført per e-post, men enkelte barnevernledere har foretrukket å svare på telefonen. I så tilfelle har vi skrevet ned stikkordsmessig de svarene som barnevernlederne har gitt. Vi har telefonisk bedt fylkesmannen og Fylkesnemnda for sosiale saker om statistikk og Bufetat lokalt om informasjon om steder for akuttplasseringer. 1.2.1 Hvordan måle behovet for barnevernvakt i helgene? Barnevernvaktene utfører ulike typer oppgaver etter arbeidstid i situasjoner som er akutte for barn/unge. Dette er situasjoner som skjer der og da, og som de impliserte ikke greier å komme seg ut av på egen hånd, på en måte som ivaretar barn/unges behov. De kan heller ikke vente til kontortida for å få hjelp. Den mest dramatiske arbeidsoppgaven er plassering av barn/unge i beredskapshjem eller i barneverninstitusjon, med eller uten foreldrenes samtykke. Slike akuttvedtak der foreldrene ikke har gitt samtykke skal meldes inn til Fylkesnemnda for sosiale saker i Midt-Norge umiddelbart. Nemnda har fått oversendt 22 akuttvedtak fra kommunene i Nord-Trøndelag om plassering av barn/unge uten foreldres samtykke på grunn av omsorgssituasjonen.

5 Men akuttplasseringer uten samtykke er bare ett virkemiddel, og det virkemidlet som blir tatt i bruk sist etter at andre løsninger er søkt funnet i en akutt situasjon, enten denne inntreffer i eller utenfor kontortiden. Antallet akuttplasseringer uten samtykke er derfor ikke et godt mål på behovet for barnevernvakt utenom arbeidstid. Vi er ikke bedt om å vurdere behovet for barnevernvakt, men i drøftinger av organisering vil behovet være et sentralt forhold. Siden det er vanskelig å tallfeste behovet, finner vi det riktig å nevne under metoderedegjørelsen at det er langt fra dekkende å bruke antall akuttplasseringer av barn/unge som måltall for behov.

7 2. BAKGRUNN 2.1 KS Nord-Trøndelag Forslag om å opprette en felles barnevernvakt i Nord-Trøndelag ble tatt opp i et møte i rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag høsten 2010. KS Nord-Trøndelag inviterte barnevernlederne i kommunene, representanter fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og fra Nord-Trøndelag politidistrikt til et møte om dette den 15. november 2010. Problemstillingen har også vært luftet med Bufetat Trøndelag. Konklusjonene i dette møtet ble: Politiet, Fylkesmannen, kommunene og KS er positive og kommunene er enige i at felles barnevernvakt er nødvendig og viktig. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011 (rundskriv Q31/2010) ga ikke anledning til å bruke midlene til felles barnevernvakt Det bør derfor settes i gang et utredningsarbeid for å se på alternative løsninger (en for hele fylket, eller delt). Rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag vedtok 26. januar 2011 å be administrasjonen utarbeide forslag til mandat for utredning om felles barnevernvakt samt innhente tilbud på utredningsarbeidet. Senere har KS vurdert å opprette et nytt Krisesenter i Nord-Trøndelag og ønsker å vurdere mulig samhandling/samlokalisering mellom barnevernvakt og krisesenter. 2.2 Organisering av barnevernet i Nord- Trøndelag 2.2.1 Betydelig samarbeid Kommunene i Nord-Trøndelag har et betydelig interkommunalt samarbeid på barnevernssiden: Ytre Namdal barnevern (Leka, Nærøy og Vikna) Midtre Namdal samkommune (Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla) Indre Namdal barnevern (Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa) Leksvik og Mosvik har samarbeidet siden 2003. Mosvik kommune har vedtatt sammenslåing med Inderøy kommune fra 01012012. Leksvik kommune deltar i Fosen regionråd, og kommunene på Fosen har vedtatt å gå sammen i et interkommunalt barnevernsamarbeid. Daglig leder er under tilsetting. Iverksettelsesdato er ennå ikke fastlagt, selv om målsettingen er 010112.

8 Værnesregionen med nordtrønderkommunene Frosta, Meråker og Stjørdal. Kommunene i Værnesregionen har et samarbeid med Trondheim kommune om ei felles barnevernvakt. De tre nordtrønderkommunene som deltar i samarbeidet, ønsker å beholde den ordningen de allerede har. Følgende kommuner har egen barneverntjeneste: Flatanger Inderøy Levanger Steinkjer Verdal Verran 2.2.2 Tilbud utenom ordinær arbeidstid i dag Barnevernvakta i Steinkjer kommune er tilgjengelig utenom ordinær arbeidstid slik 1 : «Barneverntjenesten i Steinkjer har barnevernvakt lørdag kl.15:30 til søndag kl.15:30. Dette er for akutte kriser som omhandler barn som opplever omsorgssvikt. Telefonnummer til barnevernvakta: 97 62 47 89." Ved akutt behov for bistand vedrørende omsorgen for et barn, utenom kontortid/vaktordning, ta kontakt med politiet i Steinkjer på tlf. 02800 som videreformidler kontakt med barneverntjenesten.» Barnevernet i Levanger kommune er tilgjengelig utenom ordinær arbeidstid gjennom ei frivillig ordning blant de ansatte 2 : «Barneverntjenesten i Levanger har barnevernvakt helger, jul og påske. Dette er for akutte kriser som omhandler barn som opplever omsorgssvikt. Vakttelefonen er betjent mellom kl 15.00 fredag til 08.00 mandag: Tlf. vakt 1: 94 85 35 32, vakt 2: 94 85 29 97. Ved akutt behov for bistand utenom arbeidstid vedrørende omsorgen for et barn, ta kontakt med Lensmannen i Levanger tlf. 02800 som viderekobler kontakt med barneverntjenesten.» De øvrige barneverntjenestene i Nord-Trøndelag utenom Værnes-regionen kan nås gjennom politiet utenom arbeidstid. Politiet har telefonlister med nummer for barnevernleder og øvrige ansatte i barnevernet. 1 http://www.steinkjer.kommune.no/barneverntjenesten.4929257-73602.html 2 http://www.levanger.kommune.no/tjenester-a-a/barn-og-familie/barne--og-familievern/

9 Flere kommuner har lagt ut informasjon om tjenesten på telefon 116111, som er en gratis landsdekkende alarmtelefonen for barn og unge. Vi har spurt barnevernlederne hvor mange akutthenvendelser (utenom kontortid) de fikk i 2010. 8 har svart på dette spørsmålet. To svarer at dette er vanskelig å tallfeste ved at de ikke har systematisk registrering, og har heller ikke så god oversikt at de kan komme med anslag. En barnevernleder sier at det er utallige ganger per uke at vedkommende får henvendelser utenom ordinær arbeidstid. Fem barnevernledere har enten gode registreringer eller kommer opp med et anslag, disse fem opplyser at de hadde sammenlagt 85-95 akutthenvendelser i 2010. Det er ikke dessverre mulig på dette grunnlaget å komme med et kvalifisert anslag på hvor mange akutthenvendelser det var i Nord-Trøndelag utenom Værnesregionen, og hvor disse kom utenom ordinær arbeidstid. 2.3 Det geografiske området Temaet for denne utredningen er barnevernvakt i kommunene i Nord-Trøndelag med unntak av kommunene i Værnesregionen. Befolkningen i det gjeldende område er da på vel 105 000 innbyggere.

10 Figur l: Kart over politiditriktet Leksvik kommune, som skal inngå samarbeid på barnevernsiden med kommunene på Fosen, har ca 3500 innbyggere. Det er ennå ikke fattet vedtak om iverksetting av barnevernvakt på Fosen, og vi velger å spille inn muligheten til å tilby barnevernvakt til de Fosen-kommunene som geografisk vender mot Nord-Trøndelag. Det vil si Osen (1025 innbyggere) og Roan (994 innbyggere) i tillegg til Leksvik. Bindal i Nordland (1592 innbyggere), kan også innlemmes i et barnevernvaktsamarbeid, i og med at de også er en del av Nord-Trøndelag politidistrikt (i likhet med Sør-Trønderlagskommunene Osen og Roan). Kartet viser de geografiske grensene for politidistriktet. Uansett hvilken lokalisering som velges er det nødvendig med et godt samarbeid mellom barnevernvakt og politiet. En barnevernvakt som dekker Nord-Trøndelag med unntak av Værnes-regionen og som samtidig yter tjenester til Osen og Roan i Sør-Trøndelag samt Bindal i Nord- Trøndelag, vil dekke et geografisk område som er tilnærmet like stort som Nord- Trøndelag fylke.

2.4 Utenom ordinær arbeidstid nasjonalt kort oversikt Den enkelte kommune har ansvaret for at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid (Barnevernloven 1-1, jfr. 2-1). Utenom ordinær kontortid, vil politi og sykehus oftest være de enheter som på ulike måter blir kontaktet om situasjoner hvor barn og unge ikke har den nødvendige omsorgen. En rapport som Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA 2009) viser hvordan kommuner i Norge har møtt behovet for nødvendig omsorg og hjelp etter arbeidstid på ulik måte. På den tiden dekket barnevernvaktene over 25 prosent av landets kommuner, 12 prosent av kommunene hadde organisert bakvakt hvor barneverntjenesten kunne nås på telefon og 5 prosent hadde helgeberedskap eller varianter av lokale ordninger. I 57 prosent av kommunene var det ingen organisert akuttberedskap etter barneverntjenestens kontortid. Oslo barnevernvakt var den første som ble startet opp for nesten 30 år siden, og den ble fast etablert i 1985. I perioden for den nasjonale handlingsplanen i barnevernet (1991-1993), ble det gitt finansiering til 24 barnevernvakter, i hovedsak i større byer. Etter programperioden ble finansieringen overført til kommunen. Antallet barnevernvakter har holdt seg relativt stabilt, noen har gått inn og andre har blitt etablert. I 2008 var det 21 til 23 barnevernvakter avhengig av definisjon. Rapporten fra NOVA (2009) viser at modellen barnevernvaktene arbeider etter skiller seg fra hverandre på sentrale variabler; lokalisering, personell, åpningstid, organisatorisk tilknytning og kommunal eller interkommunal tilknyting. NOVA har valgt å operere med fire typer barnevernvakter: 1) Storbymodellen. 2) Interkommunale barnevernvakter, 3) Del av barneverntjenester og 4) Del av barneverninstitusjon: Ulikhetene kan ses som en styrke med tilpasning til ulike geografiske forhold, befolkningsgrunnlag og behov. De ansatte ved barnevernvaktene blir «eksperter» på å takle akutt intervensjon. Samtlige beskrev vaktene som en veksling mellom nokså stille perioder og hektiske vakter med utrykkinger til kriser som kunne kreve alle deres ressurser. Behovet for å finne tilleggsoppgaver å fylle «dødtid» med, varierte med organisering av barnevernvakten og påtrykk av akutte saker i området barnevernvakten dekket. (NOVA 2009, s 10) 11

3. BARNEVERNVAKT I ANDRE FYLKER Vi har innhentet informasjon om hvordan grupper av kommuner har valgt å løse utfordringene på ulik måte gjennom fire barnevernvakter i fire forskjellige fylker. 1) Hvordan Trondheim kommune og nabokommuner, også på tvers av fylkesgrensen, har løst sine utfordringer - denne løsningen er en blanding mellom storbymodell og interkommunal løsning 13 2) Hvordan Telemark har utviklet en modell som nå omfatter samtlige kommuner i et fylke som strekker seg ut geografisk en interkommunal løsning 3) Hvordan en av tre interkommunale barnevernvakter i Akershus løser oppgavene. 12 av 13 kommuner i politidistriktet er med på fellesløsningen en interkommunal løsning 4) Hvordan ett geografisk område i Hedmark, sammen med en kommune i nabofylket, har løst sine barnevernvaktutfordringer interkommunalt, med en barneverninstitusjon som leverandør. Tre av de fire barnevernvaktene vi beskriver er lokalisert i politidistriktets lokaler, den fjerde til en barneverninstitusjon. I notatet beskriver vi Trondheim sin avtale først og omtaler innholdet i de andre avtalene i oppsummeringskapitlet. Selve beskrivelsene av de tre andre avtalene er i vedlegg. 3.1 Avtalen mellom Trondheim kommune og nabokommunene 3.1.1 Deltakerne Barnevernvakta i Trondheim dekker fra 1. januar 2011 de ni kommunene Frosta, Klæbu, Malvik, Melhus, Meråker, Selbu, Stjørdal, Trondheim og Tydal. Det er inngått avtale mellom vertskommunen og fire barneverntjenester, hvorav én er interkommunal og tre er kommunale. Fem av seks av kommunene som deltar i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen, har etablert felles barneverntjeneste fra 2006. Den 6. kommunen som deltar i Værnesregionen, er ikke med i den interkommunale barneverntjenesten, men har direkte avtale med Barnevernvakta i Trondheim. Barnevernvakta dekker et område med i underkant av 240 000 innbyggere, hvorav Trondheim utgjør ¾ av innbyggerne. For de øvrige deltakerkommunene varierer innbyggertallet mellom 900-22 000 innbyggere.

14 3.1.2 Organisering Trondheim barnevernvakt er vertskommune med administrativt vertskommunesamarbeid. Rådmannen i de samarbeidende kommuner har delegert sin myndighet til rådmannen i Trondheim kommune. Avtalene gjelder fra 1. januar 2011 og løper inntil den blir sagt opp, med 6 måneders oppsigelsestid. Samarbeidsutvalget består av representanter fra de samarbeidende parter. Utvalget skal bidra til at felles kunnskap, drift og utvikling er i tråd med sentrale føringer og politiske vedtak. 3.1.3 Type tjenester Barnevernvakta skal: Bistå kommunene med vaktberedskap i barnevernet utenom ordinær arbeidstid. Dette innebærer at Barnevernvakta i Trondheim Er kommunens operative tjeneste hva angår krise og akuttarbeid etter lov om barneverntjenester, det vil si situasjoner som krever umiddelbar bistand fra barneverntjenesten Svarer på telefoniske henvendelser til barnevernet på vegne av kommunene Gir råd og veiledning til lokale instanser når det oppstår behov for å iverksette tiltak for å ivareta barn og unge i en akutt situasjon. Overfører informasjon om utført arbeid for kommunen på første virkedag, og skrive rapport i etterkant av oppdrag. Deltar i møter der dette er nødvendig for overføring av informasjon, samt to samhandlingsmøter pr år Følger opp barn og unge fra kommunene som er pågrepet av politiet Utfører vitneførsel etter oppdrag som bringes inn for rettslig behandling Inviterer kommunen til to fagdager pr år. Ivaretar kommunes beredskap i forhold til alarmtelefonen 116 111. Saker overføres fra Trondheim barnevernvakt til hjemkommunen første virkedag. I tillegg utfører barnevernvakta tilsyn/kontrolloppdrag med familier. Tilnærmet daglig hele året er det mulig å kjøpe uanmeldt tilsyn for medgåtte timer. Barnevernvakta har også inngått avtale med to nabokommuner om operativt interkommunalt kriseteam utenfor ordinær arbeidstid, samt helligdager og høytider Tjenesten består i: å sørge for at innbyggerne får nødvendig psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer (og) bidra til faglig forsvarlig lokal innsats i tett samarbeid med kriseledelse og øvrig innsatspersonell

3.1.4 Tilgjengelig statistikk på henvendelser Grovt sett har barnevernvakta i Trondheim fått inn 1200-1500 saker pr år de siste 3 årene, uten et klart mønster i variasjonene fra år til år. Antall barn/unge har ligget på 800-950. Antall tvangsplasseringer har vært i overkant av 20 årlig, og antall frivillige plasseringer bortimot 30 årlig (Årsrapport Trondheim kommune 2010). 3.1.5 Økonomi Den enkelte kommune som er med på dette interkommunale samarbeidet deler på de faktiske driftskostnadene ut ifra innbyggertallet i hver enkelt kommune. Politiet stiller kontor gratis til rådighet for barnevernvakta. Den enkelte kommune dekker selv utgifter til akuttplasseringer og kommunal egenandel knyttet til nødvendige midlertidige plasseringer utenfor hjemmet. Lønnsbudsjettet er på 6 millioner, til sammen er budsjettet på ca 7,5 millioner kroner Det er lagt opp til enkel administrasjon av barnevernvakta slik at også kostnader med utføring av tilsyn/kontrolloppdrag ligger i budsjettet. For 2011 betaler hver deltakende kommune 23 kroner per innbygger. 15 3.1.6 Ansatte Turnusordningen baserer seg på 18 ansatte, som utgjør 10 årsverk. I tillegg er det behov for vikarer, totalt utgjør derfor antall ansatte 22-25. Det er vakt tredjehver helg for de ansatte. Daglig leder har 100 prosent stilling. En ansatt til har det samme, og for tiden er det 6 ansatte som har 80 prosent stilling. De øvrige 10 ansatte har små stillingsbrøker. Mange ansatte har annen relevant stilling innenfor sosialt arbeid hos andre arbeidsgivere, noen få kombinerer med stilling i barnevernet i Trondheim kommune. Det vurderes som ønskelig at medarbeidere i barneverntjenesten i Trondheim i perioder kan få permisjon for å jobbe i barnevernvakta, for hele tiden å videreutvikle kompetansen i barnevernvakta. 3.1.7 Åpningstid og arbeidstid Barnevernvakta er tilgjengelig utenom ordinær arbeidstid, hver dag hele året. Arbeidstiden for ansatte er organisert slik: På dagtid utføres bl.a. etterarbeid etter ettermiddags/nattvakt som krever direkte kommunikasjon med ulike samarbeidsparter som barneverntjeneste og Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, møtevirksomhet og uanmeldt tilsyn(kontrolloppdrag (Kl 0830-1530 på hverdager)

16 mandag-torsdag kl 1530-2300: Aktiv vakt, passiv vakt kl 2300-0830 (kan sove hjemme). fredag fra kl 1530 til søndag kveld kl 2300: Aktiv vakt, som vanligvis arbeider treskift i helgene. Det er vanligvis to som er på jobb samtidig på dagtid og fram til 2300, passiv vakt utføres av én ansatt på formiddag og to på ettermiddag. Passiv vakt lønnes 1/5 av ordinær lønn, dersom den blir aktiv grunnet henvendelse, lønnes den 150 prosent. Turnusordningen har blitt endret flere ganger, hvor endringer i behov eller arbeidstidsbestemmelser også kan medføre endringer framover. 3.2 Lokal tilpasning - i Trondheim og tre andre barnevernvakter Vår gjennomgang av skriftlig materiale (avtaler og årsrapporter/meldinger) samt kort oppklarende samtale med barnevernvaktleder i fire barnevernvakter viser både forskjeller og likheter i måten de har organsiert samarbeidet om barnevernvakt, selv om likhetene er flest. Fellesnevnere for alle ordningene er tilgjengelighet, barnevernfaglig vurderingsevne og evne til å spille på lag med andre for å finne løsninger. 3.2.1 Vedtaksmyndighet Vedtak om akuttplassering utenfor hjemmet kan kun fattes av barneverntjenestens leder eller av påtalemyndigheten. Der barnevernloven har lagt vedtakskompetansen direkte til barnevernadministrasjonens leder, jfr 4 6, annet ledd, 4-9 første ledd og 4 25 annet ledd, kan vedtakskompetansen ikke delegeres til barnevernvakten da leder for barnevernvakten ikke er underlagt barnevernlederens instruksjonsmyndighet. (Brev fra Departementet til Fellesorganisasjonen 09.07.02, her sitert fra NOVA-rapporten, 2009, s 71-72.) På første virkedag skal vedtaket oversendes Fylkesnemnda for sosiale saker. Ingen av barnevernvaktene vi beskriver har myndighet til å fatte tvangsvedtak, da det kun er leder av barneverntjenesten som har fullmakt til å fatte tvangsvedtak i tillegg til påtalemyndigheten. Barnevernvaktene er i slike saker saksbehandlere [1] for påtalemyndigheten, mens jourhavende politijurist formelt sett tar beslutningen om plassering utenfor hjemme. Jourhavende jurist har ikke spesifikk barnevernfaglig kompetanse, så her er det et samspill mellom den som kan vurdere det barnevernfaglige og den som kan vurdere [1] Noen barnevernvakter bruker likevel begrepet at de «fatter tvangsvedtak», selv om de er saksforberedere og ikke besluttere.

17 det rent juridiske samt har kompetanse til å fatte et midlertidig vedtak uten foreldrenes samtykke. 3.2.2 Tilgjengelighet Alle fire barnevernvaktene har sentralbordfunksjon knyttet opp til den samarbeidsparten de er lokalisert hos. Det er sentralbordet enten hos politiet eller på barneverninstitusjon (hybelhuset i Hedmark) som setter over telefonen til den som er på vakt, enten den er inne på kontoret, ute på oppdrag eller har passiv vakt. I tillegg har tre av barnevernvaktene oppgitt ett mobilnummer. Trondheim er den eneste som kun oppgir ett telefonnummer som er politiets servicetelefon. I tillegg svarer og formidler barnevernvakta i Trondheim den nasjonale alarmtelefonen for barn og unge (116 111). Denne alarmtelefonen er sentral i forhold til barnevernfaglig beredskap i kommunene, og en mulig barnevernvakt i Nord Trøndelag kan også være aktuell som svarsted for denne alarmtelefonen. Dersom politiets sentralbord brukes, har også politiet mulighet til å sile bort telefonsamtaler som ikke hører hjemme hos barnevernvakta. Hybelhuset svarer på barnevernvaktas telefon utenom åpningstiden til barnevernvakta. Tilgjengelighet går også på det å kunne foreta utrykning ved behov. Alle lederne av barnevernvaktene mener 1,5 times kjøring hver veg på utrykning er helt greit. I Telemark er det grovt 2,5 time fra Skien til det området som ligger lengst borte, også dette mener barnevernvakta de er i stand til å takle på en god måte. 3.2.3 Viktigheten av god barnevernfaglig vurderingsevne Samtlige barnevernvakter bruker erfarne medarbeidere med barnevernfaglig kompetanse. Viktigheten av erfaring i å forstå de situasjoner som blir beskrevet, understrekes fra flere. Jo mer dreven den ansatte er, jo sikrere vil en føle seg i vanskelige situasjoner og jo mer til nytte kan en være uten og fysisk rykke ut. God barnevernfaglig vurderingsevne, blir beskrevet som en særdeles viktig egenskap ved medarbeiderne. De barnevernvaktene vi har sett på, er alltid to på aktiv vakt bl.a. for å lettere foreta gode vurderinger. 3.2.4 Om behovet for å rykke ut Å snakke med folk på telefonen er et viktig verktøy. Både for å høre beskrivelsen(e) av situasjonen, men også for å kunne roe ned situasjonen. Et par av lederne av barnevernvaktene sier at mer enn halvparten av tida går med til å snakke i telefonen. Én av barnevernvaktene sier at det i svært liten grad er behov for fysisk utrykning. Å snakke med folk på telefonen, oppleves som det viktigste hjelpemidlet på vakt. Ofte består jobben i å lete etter alternative gode løsninger uten at barnevernvakta

18 nødvendigvis må rykke ut. Eksempelvis kan løsninger finnes i overnatting hos slekt og venner. Den akutte situasjonen kan løses opp, og eksisterende nettverk kan trø til. Plasseringen kan godt være bare for en natt, sier en av barnevernvaktlederne. Fysisk utrykning gjennomføres i varierende grad i de fire barnevernvaktene. Ikke nødvendigvis på grunn av lange avstander, men også på grunn av hvordan den enkelte barnevernvakt tenker. En av barnevernvaktlederne opplyser at barnevernvakta har lav terskel for fysisk å rykke ut dersom det er vold i nære relasjoner. Noen ganger er fysisk utrykning eneste riktige løsning. Og av og til er det aktuelt å ha med politiet. Det skjer ikke ofte, men når behovet er der, er det virkelig til stede. Det er derfor helt avgjørende å ha så gode relasjoner at samarbeidet med politiet fungerer i en hektisk akuttsituasjon, sier en av barnevernvaktlederne. Det er alltid to fra barnevernvakta med på fysisk utrykning, også om politiet er med. Politiets vaktsystem kan også i noen tilfeller brukes der det er store geografiske avstander. Politiet lokalt kan for eksempel kjøre mot barnevernvakta, for å korte ned på kjøretid for barnernvakta. 3.2.5 Tilleggsoppgaver - kontrollbesøk Alle fire barnevernvakter utfører tilsyn/kontrolloppdrag på vegne av de kommunale barneverntjenestene i tillegg til vakttjenesten, dette for å kunne utnytte personalressursene på en optimal måte. Det er ingen klar sammenheng mellom hvor hjemmebesøkene gjennomføres og hvor barnevernvakta er lokalisert. Etterspørselen av tilsyn/kontrolloppdrag fra den enkelte kommune varierer også noe fra år til år. Barnevernvakta i Trondheim har i tillegg et tjenestetilbud som kommunalt kriseteam, som det er inngått avtale med to av nabokommunene om utføring av, dvs barnevernvakta er kommunalt kriseteam for Trondheim, Klæbu og Malvik. 3.2.6 Noen geografiske utfordringer I Telemark fylke har barnevernvakta i Grenland gradvis utvidet det interkommunale barnevernvaktsamarbeidet til å gjelde alle kommunene i fylket. De sier at de har fått det til å fungere, men at de kan ikke være på landevegen hele tiden. I Hedmark fylke er barnevernvakttjeneste løst forskjellig fra i Telemark, med en tredeling av det store fylket 1 og med barnevernvakt som dekker kun midten av fylket og en stor kommune i nabofylket. Leder av barnevernvakta i Midt-Hedmark 2 og Lillehammer ble med på en filosofering rundt at det kanskje hadde vært bedre også å dekke Nord-Hedmark, som ikke har barnevernvakt, selv om det er for langt for fysisk 1 Hedmark er omtrent dobbelt så stort som Telemark i utstrekning, Nord-Trøndelag er ca midt imellom. 2 Sør-Hedmark har hatt egen løsning inntil 2009.

19 utrykning. Da kunne en erfaren barnevernfaglig person i alle fall være samtalepartner på telefonen i vanskelige situasjoner, og muligens hjelpe til med å finne lokale løsninger. 3.2.7 Lokalisering Tre av barnevernvaktene er lokalisert hos politiet. De mener tilgang og nærhet til politiet gjør at det er lett å få hjelp og at det gir sikkerhet. De kan ikke tenke seg annen lokalisering enn hos politiet. En av barnevernvaktene sier i sin årsrapport at Denne samlokaliseringen bidrar til et meget godt samarbeid med politiet, og ansees som viktig for akuttarbeidet med barn og ungdom både for barnevernvakten og for politiet. Barnevernvakta som er lokalisert på en barneverninstitusjon kan heller ikke tenke seg å være et annet sted, dvs. kan ikke tenke seg samlokalisering med politiet. Bare ca 5 prosent av sakene til barnevernvakta, kommer via politiet, er ett av argumentene mot samlokalisering med politiet. Barnevernfaglighet er noe helt annet enn politi, er en del av argumentet. I Skien er det både barnevernvakt og krisesenter. En av de ansatte ved barnevernvakta er også ansatt ved krisesenteret. På vårt spørsmål om det er mulig med samlokalisering mellom krisesenter og barnevernvakt, svarer vedkommende at dette er fullt mulig, selv om Grenland er meget godt fornøyd med samlokaliseringen med politiet. Argumentasjonen er at man må ha en barnevernfaglig person uansett til å utføre jobben som barnevernvakt for å sikre gode barnevernfaglige vurderinger, og krisesenteret må også ha barnevernfaglige ansatte for å gi et best mulig tilbud til barna som bor på senteret. 3.2.8 Tilgjengelighet/åpningstid Det er varierende tilgjengelighet i de barnevernvaktene vi har beskrevet, både i åpningstid og hvordan denne åpningstiden betjenes. Felles for alle er at i perioder av døgnet når det er mindre pågang, er det enten ikke åpent eller det benyttes passiv vakt/hvilende vakt som eventuelt kombineres med bakvakt som aktiviseres dersom det blir behov for utrykning. Trondheim er den eneste som har aktiv vakt hele helga. Midt-Hedmark og Lillehammer har ikke tilgjengelig barnevernvakt etter midnatt på ukedager (mandag til torsdag) samt søndag kveld. På den andre siden er barnevernvakta lokalisert til en barneverninstitusjon, slik at hybelhuset (barneverninstitusjon), som en ekstraservice, besvarer telefoner som måtte komme til barnevernvakta utenom barnevernvaktas åpningstid. Romerike har ikke tilgjengelig barnevernvakt etter kl 0100 på ukedagene.

20 For de som kombinerer aktiv og passiv vakt, er det vanlig å gå over til passiv vakt kl. 2300 på ukedager, mens de som ikke har åpningstid på natt har aktiv vakt 1-2 timer lenger enn de som kombinerer aktiv/passiv. For de som kombinerer aktiv og passiv vakt på helg, er det vanlig å gå over til passiv vakt fra kl 2400 (Midt-Hedmark og Lillehammer) til kl 0200 (Grenland på lørdager, de har kl 0100 på fredag). Romerike som er den eneste som ikke er tilgjengelig hele døgnet i helgene, har aktiv vakt et par-tre timer lenger enn de som kombinerer aktiv/passiv. To barnevernvakter har et par timer passiv vakt rett etter normal arbeidstid, enten flere dager i uka eller en dag i uka. Vi har oppfattet at årsaken til dette ikke nødvendigvis er mange henvendelser, men at det kan være behov for å utveksle beskjeder. De tre barnevernvaktene som ikke har døgnåpent i helgene, starter stort sett åpningstiden fra kl 1600-1800 på fredag, lørdag og søndager. Arbeidstid for barnevernvakt er ikke ensbetydende med behovet for åpningstid for å ta imot akutte henvendelser. Det vil alltid være en del etterarbeid som å gi tilbakemelding til barnevernet i den enkelte kommune om hva som eventuelt har skjedd, sende over eventuelle akuttvedtak uten samtykke til Fylkesnemnda for sosiale saker og dokumentere på en slik måte at det er holdbart både i forhold til rettigheter og bevisførsel. I tillegg vil det for leder være behov for å ivareta sine medarbeidere på ulike måter og ivareta samarbeidsrelasjoner med organer/etater som er tilgjengelig i normal arbeidstid. Budsjett og økonomistyring må det også settes av tid til, selv om noe av dette trolig kan gjøres på vakt uansett tidspunkt. Gjennomgangen viser at den enkelte barnevernvakt har åpningstider som er tilpasset det lokale behovet. Undervegs har det skjedd endringer etter hvert som behov og finansieringsmuligheter har endret seg. F.eks. sier Romerike at de arbeider for å utvide åpningstiden til også å gjelde dagtid på helg. 3.2.9 Bemanning Det er vanskelig å sammenligne bemanningssituasjonen ved de ulike barnevernvaktene bl.a. grunnet forskjellig åpningstid. Felles for samtlige er at leder er tilsatt i full stilling. Tre av barnevernvaktene har leder som kun er leder for barnevernvakta, den fjerde har leder som også er leder for hybelhuset (barneverninstitusjon) hvor barnevernvakta er lokalisert. Økonomisk er det hybelhuset som dekker lederfunksjonen mot at barnevernvaktansatte bidrar med miljøarbeid på hybelhuset. Det er et fellestrekk at mange av medarbeiderne, utover leder, er tilsatt i deltidsstillinger, som til dels er små.

Midt-Hedmark og Lillehammer har færrest ansatte med 3 fordelt på 2,1 årsverk (utenom leder). Trondheim har 18 ansatte og 10 årsverk, mens Grenland og Romerike har henholdsvis 8 og 9 medarbeidere og ca 4 4,5 årsverk. 21

23 4. INNSPILL FRA BARNEVERNLEDERNE OM BARNEVERNVAKT I NORD-TRØNDLEAG For å få en oversikt over synspunktene til barnevernlederne i Nord-Trøndelag utenom Værnesregionen, sendte vi et enkelt spørreskjema per e-post til de ti lederne som dekker denne del av fylket. De to barnevernlederne som jobber i kommuner der det er vesentlige endringer i samarbeidsrelasjonene framover, har ikke ønsket å svare. De øvrige 8 har svart. 4.1 Arbeidsoppgaver for barnevernvakta Vi har spurt barnevernlederne hva som er viktig at barnevernvakt i helgene utfører og ikke utfører av arbeidsoppgaver. Det fremgår at kjerneoppgavene til barnevernvakta er å ta i mot akutthenvendelser sammen med politiet når politiet etterspør slik medvirkning. Oppgaver ut over dette er det vanskeligere å svare på, slik en barnevernleder uttrykker det. Noe av grunnen til at det er vanskelig å svare, er at det ikke er lett å se hvordan barnevernvakt kan fungere med de geografiske utfordringene Nord-Trøndelag gir. Denne barnevernlederen ser for seg at barnevernvakt-funksjonen kan være tenkt å gå på omgang blant barnevernlederne i fylket. Et par barnevernledere er tydelige på at barnevernvakta også må utføre arbeid utover det som er kjerneoppgavene til ei akuttvakt. Dette da det kan være stillere perioder og det gjelder å bruke ressursene best mulig. Tilsynsoppdrag/kontrolloppdrag for den enkelte barneverntjeneste kan være en slik oppgave, etter en nærmere avklaring mellom barnevernvakta og aktuelle barneverntjenester. Én barnevernleder legger vekt på at barnevernvakta også må dokumentere hendelser og saksgang i tråd med god forvaltningsskikk og kunne føres som vitne i fylkesnemnda. Et par barnevernledere nevner bistand til ungdommer som blir arrestert samt barn og unge som blir etterlyst, som en del av barnevernvaktas kjerneoppgaver. Flere er inne på at barnevernvakta ikke må konkurrere med barneverntjenesten, i den forstand at barnevernvakta ikke må love ut hvilken hjelp og tiltak som skal ytes i etterkant av den akutte situasjonen, involverer seg i eksisterende saker som kan vente til neste virkedag eller overprøver vurderinger som ligger til grunn for tiltak. Én av barnevernlederne går så langt at vedkommende sier at barnevernvakta ikke må gjøre vurderinger eller fatte vedtak uten å koble inn barneverntjenesten i kommunen. Dette da vedkommende barnevernleder er opptatt av at det ikke skal bli unødvendige akuttsaker. Det ligger en utfordring i å samkjøre barnevernvaktas vurderinger med

24 barnevernledernes vurderinger, slik at alle opplever en vinn-vinn sitasjon med barnevernvakt. Én barnevernleder er opptatt av at barnevernvakt ikke må bli ei sovepute, for blant annet politi og psykiatri. 4.2 Fordeler og ulemper med samlokalisering med fire ulike tjenester 4.2.1 Generelt Vi har også spurt barnevernlederne om fordeler og ulemper med eventuell samlokalisering av barnevernvakt med barneverninstitusjon, krisesenter, politi og sykehus. Én av barnevernlederne sier det er vanskelig å vite hva fordeler og ulemper med ulike samlokaliseringer er, siden de ikke har så mye erfaring med samarbeid med barneverninstitusjon, krisesenter og sykehus. Samtidig sier denne barnevernlederen at uansett hvem barnevernvakta samlokaliseres med, er følgende viktig: Ivaretakelse av taushetsplikt Skjerming av barnevernvaktas klienter for andre pasienter/beboere og motsatt Beliggenhet/geografi Kunne gi et likeverdig tilbud til alle kommuner 4.2.2 Barneverninstitusjon De fleste barnevernlederne ser fordeler med at det er et allerede døgnåpent tilbud med faglig kompetente folk, noe som også gir et faglig fellesskap. Dersom akuttplasser er tilgjengelig på barneverninstitusjonen, er dette veldig bra, sier flere. Samtidig påpekes at det for flere kommuner vil det være lang avstand til en slik barneverninstitusjon. Andre påpeker at det kan oppstå prioriteringsproblemer, samt at kanskje en samlokalisering kan gjøre at enkelte tror at det automatisk blir plassering på institusjon dersom en kontakter barnevernvakta når det oppstår akuttproblem, noe som kan hemme enkelte fra å ta kontakt med barnevernvakta. Skjerming av små barn i forhold til beboere nevnes av en barnevernleder når det gjelder spesifikk samlokalisering med barneverninstitusjon. Én barnevernvaktleder nevner manglende myndighet til å fatte vedtak som en ulempe, denne barnevernlederen ser for seg at barnevernleder i kommunen må kobles inn uansett dersom det skal fattes vedtak. I tillegg er det geografiske utfordringer samt at barnevernvakta vil mangle lokal kunnskap om saker.

4.2.3 Krisesenter Én barnevernleder ser ikke at samlokalisering med krisesenter gir noen fordeler, én annen sier at krisesenterets brukere er en for snever gruppe uten at dette blir spesifisert nærmere. Tre barnevernledere kommer inn på at konseptet har vært frivillige medarbeidere på krisesenteret, uten barnevernfaglig bakgrunn, og kanskje ikke har tenkt godt nok over at det konseptet er under endring landet rundt gjennom lovregulering av krisesentrene. To barnevernvakter er inne på at krisesenterets nåværende geografiske plassering, uten å ha tenkt over at det er mulig å endre. To barnevernledere nevner døgnbemanning som viktig fordel. Videre blir det påpekt at det er lettere å håndtere saker med vold i nære relasjoner dersom barnevernvakta er på krisesenteret, da kan mor og barn få midlertidig opphold der. I tillegg kan man dra fordel av den profesjonelle omsorgskompetansen som finnes på et krisesenter. To barnevernledere kommenterer at noen vegrer seg for å ta kontakt med krisesenteret, denne vegringen kan forsterkes dersom krisesenter og barnevernvakt er samlokalisert da frykten for å bli «meldt» til barnevernet av krisesenteret kan øke. Dette på tross av at lov om kommunale krisesenter som er snart to år gammel er tydelig på varslingsplikten mellom krisesenter og barnevern. Men den kan jo oppfattes tydeligere dersom samlokalisering. Én barnevernleder kommenterer at det ikke er mange som har dobbeltkompetansen barnevernfaglig bakgrunn og krisesenterbakgrunn, slik at det kan bli vanskelig å skaffe medarbeidere som kan gjøre begge typer arbeid på en faglig god måte. Én barnevernvakt nevner manglende myndighet til å fatte vedtak som en ulempe, og ser for seg at barnevernleder i kommunen må kobles inn uansett dersom det skal fattes vedtak. I tillegg er det geografiske utfordringer samt at barnevernvakta vil mangle lokal kunnskap om saker. 25 4.2.4 Politi Politiet har vakt 24 timer i døgnet, og utover at én barnevernvakt mener det er for lang avstand for noen kommuner til Steinkjer der politidistriktet har hovedkontor, er det ingen som nevner spesifikke ulemper med samlokalisering med politiet. Den viktigste fordelen ved å være lokalisert sammen med politiet, og som blir fremhevet av flere, er at politiet som påtalemyndighet kan fatte vedtak etter akutthjemler i barnevernloven. Andre fordeler som blir nevnt er at Trondheim har gode erfaringer og at det er praktisk i forbindelse med utrykninger. Et par er inne på at det er mange felles saker hvor barn/unge er direkte eller indirekte involvert. Én av barnevernlederne presiserer at barnevernvakta vil få rask bistand ved risikovurderinger og at politiet har god kjennskap til ulike miljøer som kan komme til nytte i akuttvurderinger. Én annen påpeker at skjerming er greit hos politiet, politiet har gode

26 rutiner og innarbeidet samarbeidspraksis med legevakt for medisinske undersøkelser og rusprøver. Politiet har kompetanse i krisehåndtering, samt lokal kunnskap om familier og god geografisk dekning, sier én av barnevernlederne. 4.2.5 Sykehus Sykehus er minst aktuelt som samlokaliseringspartner sier én barnevernsleder, men det er to sykehus i fylket både Levanger og Namsos, men da måtte de også ha barnevernfaglig kompetanse. Medisinskfaglig kompetanse er flott å ha tilgang til for barnevernet, både for medisinsk undersøkelse og rusprøver sier én barnevernleder, raske vurderinger/bistand av helsesituasjon er en fordel sier et par. Tilgang til psykiatriske tjenester er en fordel med samlokalisering, sier én barnevernleder. For lang avstand fra kommunen til sykehus oppgis som en ulempe. En annen ulempe som blir nevnt er at det kan gi mindre mulighet til å få bistand fra politiet. Én barnevernleder nevner manglende myndighet til å fatte vedtak som en ulempe, denne barnevernlederen ser for seg at barnevernleder i kommunen må kobles inn uansett dersom det skal fattes vedtak. I tillegg er det geografiske utfordringer samt at barnevernvakta vil mangle lokal kunnskap om saker. 4.3 Oppsummering I barnevernledernes svar ligger det mange konstruktive innspill om hva som er viktig å ta hensyn til: Tid til å sikre dokumentasjon for eventuell oppfølging, også i rettsvesen ol. Ikke binde opp barnevernet i kommunen ved å love tiltak utover det rent akutte Tilgang til vedtakskompetanse må den enkelte barnevernsleder brukes eller politijuristen? Barnevernfaglig kompetanse uansett hvor en lokaliserer seg Geografiske utfordringer i fylket og lik tilgang til tjenesten som barnevernvakt er barnevernlederne naturligvis opptatt av. Flere er inne på at tilsyn/kontrolloppdrag kan være en tilleggsarbeidsoppgave til barnevernvakta, for å benytte kapasiten optimalt. I dag leies det delvis inn ekstrafolk til dette. Lovpålagt krisesenter er nokså nytt (fra 1. januar 2010) og hvordan den enkelte kommune har tenkt å ivareta sitt ansvar på dette området, inklusive krav om bemanning/kompetanse, er trolig ikke godt nok kommunisert.

27 5. FORSLAG TIL ORGANISERING AV BARNEVERNVAKT I NORD-TRØNDELAG I HELGENE 5.1 Tjenestetilbud tilgjengelighet og bemanning Nord-Trøndelag har i utgangspunktet bestemt seg for tilgjengelighet på helg og ikke ettermiddag og kveld ukedager. Barnevernvakta sin kjerneoppgave er å vurdere barn og familiers akutte behov i helgene, og ut ifra denne vurderingen iverksette tiltak som ivaretar barn og unge på best mulig måte. Det er viktig å ha drevne medarbeidere i barnevernvakta som kan forstå situasjonen ut ifra den informasjonen vedkommende greier å skaffe fram telefonisk. Dette er også viktig for å begrense antall utrykninger til de situasjonene hvor det er nødvendig. Skal beredskapen ha en reell mulighet til å dra ut på oppdrag, bør det være to på jobb samtidig, både ut fra sikkerhet og tilstrekkelig robust kompetanse til å ta beslutninger. Dette kan gjennomføres ved å ha to på vakt gjennom hele åpningstiden, eller en aktiv og en passiv, eller to passive vakter i deler av åpningstiden. Vi antar at det er hensiktsmessig i starten å benytte passiv vakt til perioder hvor det antas å være få henvendelser, dvs fra et visst klokkeslett fredag natt, lørdag natt og søndag natt. Disse klokkeslettene kan justeres i begge ender, innenfor det budsjettet som blir valgt, etter hvert som en får erfaring. I våre beregninger tar vi utgangspunkt i at barnevernvakta har to aktive på vakt fra kl. 18-01 fredag, lørdag og søndag. Dette gir totalt 42 timer. I tillegg har vi beregnet to passive vakter fra kl 01-06 alle tre dagene, som betyr kun 6 timer fullønn dersom det ikke skjer noe. Passive vakter lønnes normalt 1/5 av vanlig vakt så lenge vakten ikke blir aktiv. Det er vanskelig å vurdere hvor ofte passive vakter vil få oppringning. Aktivert passivvakt hver natt vil imidlertid gi 45 timers lønnsutbetaling hver uke. Som et gjennomsnitt tar vi her utgangspunkt i at passive vakter tilsvarer 15 timer fullt lønnet arbeid. Basert på erfaringer med sammenliknbare barnevernvakter, vil det også være behov for en leder som administrerer ordningen og koordinerer i forhold til de kommunale barneverntjenestene og andre samarbeidspartnere. Vi har i våre beregninger satt 10 timer hver uke til dette arbeidet. Til sammen utgjør da personalressursene omlag to årsverk. Drift av turnusbaserte tjenester og tilgjengelighet på tider utover normalarbeidsdag innebærer betydelige kostnader. Det er derfor vesentlig å ha en viss størrelse på vakta, som handler om både antall innbyggere og omfanget av arbeidsoppgaver som legges til vakta.

28 Det er også vesentlig for opparbeiding av god kompetanse, et godt fag og arbeidsmiljø at man har et visst antall ansatte hvor størstedelen er ansatte i stillingsandeler som ikke er svært små. For mange småstillinger går utover fokus på arbeidsplassen, kollegialt fellesskap og dermed både drift og utviklingsarbeidet. 5.2 Andre arbeidsoppgaver Beredskapsarbeid innebærer at man i perioder har restarbeidstid som kan benyttes til arbeidsoppgaver som lar seg kombinere med akuttberedskap. De fleste vaktene utfører uanmeldte tilsyn/kontrollbesøk etter avtale med familien og på bestilling fra barneverntjenesten. Slikt arbeid utføres i Nord-Trøndelag til dels av innleid kapasitet i dag, til dels med egne barnevernansatte. Her kan en da bruke barnevernvakta i stedet for innleie, og egne ansatte kan prioriteres til annet nødvendig barnevernarbeid. Selvsagt vil også geografiske forhold spille inn her, så i noen tilfelle vil det være rimeligere å leie inn barnevernfaglig kompetanse til tilsynet/kontrollbesøk enn at barnevernvakta skal kjøre svært mange mil. Men dette er avveininger som vil måtte skje over tid. 5.3 Utvidelse av tilbudet til andre kommuner Antallet innbyggere i Nord-Trøndelag og den geografiske utstrekningen er det lite å gjøre noe med. Vi foreslår at barnevernvakta i Nord-Trøndelag også tilbyr tjenesten til kommuner som inngår i Fosen-samarbeidet og har sin trafikale tilknytning mot Nord-Trøndelag. Dette vil være Roan og Osen i Sør-Trøndelag samt Leksvik i Nord-Trøndelag. Vi foreslår videre at tjenesten tilbys Bindal i Nordland, siden de trafikalt også vender mot Nord-Trøndelag. 5.4 Om vedtaksmyndighet Det er to instanser som kan fatte vedtak om akuttplassering utenfor hjemmet, barnevernleder i en kommune og påtalemyndigheten. Dette betyr at enten må barnevernvakta i Nord-Trøndelag være en reell del av barnevernet i en av kommunene og ta kontakt med barnevernleder de gangene det er aktuelt å fatte tvangsvedtak eller så må barnevernvakta i Nord-Trøndelag være saksforbereder for påtalemyndigheten og vakthavende politijurist fatter vedtaket. Alle de barnevernvaktene vi har sett på, har valgt siste løsningen og fått det til å fungere godt.