dyrker kunnskap og inspirasjon Nr 1, mars Årgang 34 6-28 Tema: jord Molybden Side 30 Planlegg kjøkkenhagen Side 40
Noen av våre beste kunder! Bak våre produkter står det et våkent, engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet. Vi har eget fôrutviklingsselskap og kan raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet. Satser du på fôr fra Felleskjøpet kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt. Felleskjøpet er størst på fôr i Norge! Vi kan fôr! Felleskjøpet har et bredt økologisk kraftfôrsortiment! www.felleskjopet.no
Innhold Leder... 5 Tema jord Levende opptatt av matjord... 6 God jordvelferd for miljø og avling...8 Innkalling til årsmøte og seminar... 11 Frodig uten pløying...12 Livet er i rotsonen... 14 Jordløsning...16 Usikker effekt av mekansik løsning...18 Jordkarbon for klima og matsikkerhet...21 24... Lusern kan løsne sålen 26... Flere meitemark dør av blautgjødsel Andre artikler 29... Prøv rug til beite 30...Molybden er et must 32... Mjødurt er ei særs nyttig ugrasplante 34... Lyngbrenning er viktig skjødsel 36...Vil utvikle lokale plantesorter lokalt Rapport fra økomelkseminaret...38 Lag plan for kjøkkenhagen...40 Mindre nitrogentap fra fangvekster og eng 42 Spiselig oppdagelsesreise...44 SJH har ridd stormen av...45 Nytt fra OIKOS og NLR...46 Nytt frå Kompetansesenteret på Tingvoll... 48 Medlemsblad: Lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving med økologisk rådgivingstilbud. Utgiveradresse: Økologisk Landbruk SA, Århusveien 191, 3721 Skien Tlf: 952 08 633 hege.sundet@nlr.no Ansvarlig redaktør: Hege Sundet Redaksjon: Rådgivere i medeiende lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Utgivelser og pris: Bladet kommer ut med 4 nummer i året. Medlemmer i medeiende enheter i NLR kan abonnere gjennom lokal enhet. Andre kan abonnere direkte via redaksjonen for 390 kr/år. Layout: Rønnaug Mona Trykkeri: Synkron Media AS, miljøfyrtårn. Stoffrist nr 2-: 23. mars. Opplag: 2.100 Annonsepriser (kr): Farge 1/1 side: 6000 1/2 side: 4080 1/4 side: 2400 1/8 side: 1500 Adresseside kr/år 1500 Framsideillustrasjon: Marit Miskov Larsen http://okologisklandbruk.nlr.no 3
2014 Årgang 33 Nr. 2 2014 Nr. 3 2014 Nr. 4 2014 Bli abonnent I anledning FN s jordår har vi trykt opp denne utgaven i større opplag enn ellers. Vi vil gjerne gi bort dette bladet til alle dere som er med i DEBIO sin kontrollordning, men som ikke abonnerer. Bladet blir også blant annet gitt i gave til elever på naturbruksskolene rundt i landet og til studenter på NUMB. Takk til Debio, Foregangsfylket for levende matjord og til Norsk Landbruksrådgiving for økonomisk støtte til trykking av større opplag. Fagbladet Økologisk Landbruk dyrkar kunnskap og inspirasjon Ja, takk! Eg vil abonnere på Økologisk Landbruk til 290 kroner for tre blad i. Abonner på Fagbladet Økologisk Landbruk inneheld fagartiklar om praktisk økologisk jord- og hagebruk frå inn- og utland. Rådgivarar i Norsk Landbruksrådgiving frå heile landet skriv artiklane. I tillegg publiserer fleire forskarar artiklar i bladet. Dette gjer at du får ta del i den nyaste kunnskapen innan økologisk landbruk. Bladet kjem ut med 4 nummer i året. Les meir om oss på økologisklandbruk.no dyrker kunnskap og inspirasjon Nr, februar 204 Årgang 33 6-30 Tema: klima Et knippe artikler om utfordringer og klimasmarte løsninger. F1-Hybrider hindrermangfold side 36 Dansk økologikongress Smakebiter side 40 Nr 2, mai 204 6-19 dyrker kunnskap og inspirasjon Tema: beite Nr 3, september 204 Årgang 33 6-19 dyrker kunnskap og inspirasjon Tema: rekruttering Foredling av kumøkk Side 28 Hva inneholder kraftfôret? Side 20 Gårdsreportasje fra Søre Skogen. Side 30 Insektshotell Side 46 Nr 4, desember 204 Årgang 33 6-23 dyrker kunnskap og inspirasjon Tema: foredling Plantevern Side 24 Gjødsel til korn Side 30 Eg er student eller medlem i Norsk Landbruksrådgiving eller i Oikos Økologisk Norge og vil abonnere på Økologisk Landbruk til 220 kroner for tre blad i. Namn: Eg vil gje eit gåveabonnement til: Adresse: Sendast til: Økologisk Landbruk SA Århusveien 191, 3721 Skien E-post: hege.sundet@nlr.no SMS: 952 08 633 4
leder Mer jordstoff i FN`s jordår Målet med det internasjonale jordåret er å øke bevisstheten og forståelsen for hvor viktig jord er for matsikkerhet og for grunnleggende økosystemfunksjoner. Det er fantastisk bra at FN fokusere på jord i år. For selv om jorda selv er taus, er det ingen tvil om at jorda prøver å få vår oppmerksomhet. Jordåret gir oss anledning til å dele kunnskap og erfaring over landegrenser, og å komme videre med å utvikle framtidas landbruk. Fagbladet Økologisk Landbruk er med på feiringen og har derfor jord som tema for årets første blad. Vi forsøker også å ha ekstra fokus på jorda i alle bladene i år. Når det overalt i verden foregår jordaktiviteter, gir det muligheter for å større dybde og fokus. For i et framtidsrettet landbruk, må jordvelferd være en integrert del av bondens praksis. Et landbruk som reduserer moldinnholdet og ikke tar hensyn til det økologiske systemet vi er en del av, undergraver sin egen eksistens. Det første jeg lærte om økologisk landbruk, var at i økologisk dyrking gjødsler vi ikke først og fremst plantene, men jorda. Stellet av jorda kommer først, så kommer plantene og avlinga. Denne måten å tenke på jord og gjødsling er nok hovedforskjellen på økologisk og konvensjonelt landbruk. Selv om øko-landbruket på ingen måte har funnet de optimale og endelige metodene, er det viktig at denne erkjennelsen ligger i bunn for det vi gjør. For å utvikle dyrkingsmetodene, må vi fokusere på de grunnleggende prinsippene i naturen. Vi må utvikle metoder der vi kan dyrke mat, og samtidig ikke sliter ut mor humus. Naturen vet best. For å lære, må vi ha kunnskap om dynamikken i økosystemet og mellom planter og jordliv. Derfor kjører vi på med artikler som omhandler biologi denne gangen. Økologisk landbruk dreier seg om å få jorda til å fungere, slik at plantene trives og vi kan høste gode avlinger. Ei sunn jord gir sunne planter som igjen gir næringsrik mat for dyr og mennesker. Vi trenger ikke å være et skadedyr. I framtidslandbruket kommer hensynet til jorda først, og vi utvikler maskiner og utstyr tilpasset jorda. Hvis vi bruker mer hjerne og mindre jern, så går alt så meget bedre. Seminar og årsmøte Sammen med Oikos Økologisk Norge, Høgskolen i Hedmark og Hedmark Landbruksrådgiving er vi med og arrangerer seminaret Den levende jorda. Der håper vi å se så mange som mulig av dere for kunnskapsutveksling og inspirasjon. Husk også å sett av tid til å delta på årsmøtet vårt 12. mars. Velkommen! Hege Sundet redaktør Det internasjonale jordåret På FNs nettsider for jordåret har de oppsummert de viktigste temaene for jordåret slik: Sunn jord er basis for sunn matproduksjon. Sunn jord er grunnlaget for all plantekultur til fôr, fiber, drivstoff og medisinske produkter. Jord er grunnlaget for planetens biodiversitet, og 1/3 av planetens organismer befinner seg i jorda. Jorda lagrer og filtrerer vann, sunn jord gjør oss mer robuste mot oversvømmelse og tørke. Jorda har en nøkkelrolle i karbonsyklusen. Jord er en ikke-fornybar ressurs, at vi tar godt vare på matjorda er essensielt for matsikkerheten og for en bærekraftig fremtid. Hvis vi klarer å ta vare på jorda vår, er det håp for å løse utfordringene vi står overfor i vår tid. Det er mye spennende jordstoff på FAO sine nettsider http://www.fao.org/soils-/en/ 5
tema Levende opptatt av matjord Han er stadig å se med spade i hendene, ivrig opptatt av å grave jordprofiler og undersøke jordstrukturen. Vi fikk en prat med Øystein Haugerud, prosjektleder og jordentusiast i Foregangsfylket for Levende matjord. Eirik Kolsrud Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Hva fikk deg til å bli opptatt av jord og jordkvalitet? Vanskelig spørsmål, men det var interessen for økologisk landbruk som førte meg «ned i jorden». I 1982, da jeg arbeidet i Dalane forsøksring i Rogaland, kom et medlem innom og snakket om økologisk landbruk og lånte meg en bok. Endret jordarbeiding som ble innført mot slutten av 80-tallet ble en god anledning til å utvikle denne interessen videre. Nå pensjonert fylkesagronom Bjørg Leret Grøstad var en sterk støttespiller som oppmuntret og støttet meg i denne interessen og Buskerud var det eneste fylket som fokuserte på dette allerede den gangen. Du er svært opptatt av det du kaller «levende matjord». Hva legger du i dette begrepet? At matjorda er en levende, dynamisk enhet som vi kan kalle en «jordorganisme». En uhyre komplisert og vakker organisme som er en ubrytelig del av oss alle sammen. Av jord er vi kommet og til jord skal vi bli! Hva er kjepphesten din når det gjelder levende matjord? At matjorda oftest blir redusert til et «ståsted» for planter og et slags næringslager uten tanke på at den er en svært komplisert og levende organisme som har sin egen dynamikk og krever det beste stell på lik linje med en husdyrbesetning - bare enda mer kompleks og sammensatt! Hvorfor holder det ikke å fokusere på jorda sine fysiske egenskaper? Hvorfor skal vi bry oss med jordlivet? Uten et stort biologisk mangfold i matjorda vil den bli redusert til en geologisk masse. Det er biologien, inkludert planterøtter, som skaper grynstruktur, lagrer karbon, lagrer og frigjør næringsstoffer både fra mineralmateriale og fra luft, lagrer vann, renser vann, etc, etc.. Uten dette mangfoldige nærings-nettverket vil vi ikke kunne leve rett og slett Hva har gledet deg mest i arbeidet med prosjektet «levende matjord»? At det har utviklet seg en så stor interesse for det biologiske mangfoldet i jord blant bønder, rådgivere og vanlige mennesker, og at forståelsen av viktigheten av dette for vår felles framtid er sterkt økende! Det er mye som kunne nevnes, men det er uhyre inspirerende når en gruppe unge studenter ved NMBU som studerer agroøkologi på egen hånd tar initiativ til et eget kurs innenfor dette emnet, og hvor deler av inspirasjonen til dette har kommet fra vårt lille prosjekt - de unge er framtida! Hva har overrasket deg mest når du har jobbet med disse problemstillingene? Hvor lite vi egentlig vet og forstår og at det er satset så lite på å øke forståelsen og kunnskapen på dette området i Norge. Landbruksmeldingen «Velkommen til bords» fokuserer på økt matproduksjon og selvforsyningsgraden i Norge. Hvilke grep må gjøres for å lykkes med dette? Et av de viktigste grepene vil etter mitt syn være å utvikle en helhetlig forståelse, forskning og dyrkingspraksis hvor naturens egne prinsipper blir lagt til grunn med en ydmykhet og understøttelse av matjorda som en levende, dynamisk organisme. Har du noen ideer om hva som skal til for å få fart på endringene? Vel, jeg har dessverre liten tro på at det vil skje en vesentlig endring før den tvinger seg fram av seg selv. Det betyr ikke at vi skal gi opp, men fortsette med å samle og formidle kunnskap og holdninger om matjorda til alle som ønsker å høre på det gir et godt grunnlag for å ta riktige valg når en endring tvinger seg fram. Du har i mange år vært en inspirasjon og ressursperson. Hvor henter du selv din inspirasjon fra? Fra alle de flotte, positive menneskene jeg har fått lov til å treffe og samarbeide med opp gjennom årene, men også min tro på Gud og det forvalteransvaret Han har gitt oss som enkeltmennesker og samfunn. Hvordan tror du norsk landbruk ser ut om 20 år? Et landbruk som driver så nært opp til naturen som mulig basert på resirkulering av både organiske og mineralske resurser i et bærekraftig kretsløp i vid forstand hvor by og distrikter samarbeider som en ubrytelig helhet. 6 6
Navn: Øystein Haugerud Alder: 59 år (NB. Øystein fyller 60 år 5. november) Bosted: Skotselv, Øvre Eiker kommune i Buskerud Familie: Gift med min kjære Anne Berit og vi har fire voksne barn i alderen 22 29 år Jobb: Fylkesagronom i Buskerud og glad i livet! Interesser: Jord, menighet, ungdomsarbeid, «mekking», hagestell, tur i skog og hei, utviklingsarbeid eirik.kolsrud@nlr.no
tema God jordvelferd for miljø og avling Fylkesagronom Øystein Haugerud har i flere år jobba med prosjektet Levende matjord i regi av foregangsfylket Buskerud. Prosjektet har innført spademaskin til jordløsning, hatt forsøk med ulike former for biologiske jordløsnere, prøvd ut aerob kompostuttrekk, og holdt kurs og markdager i eget fylke og rundt om i landet. På Agder har vi hatt god hjelp av foregangsfylket til å få mer kunnskap om dette viktige temaet, og blant bøndene er interessen stor for å lære om hva de kan gjøre i praksis for å redusere jordpakkinga. Her har Kjell Holberg tatt ut ei jordblokk fra matjordlaget og for å sjekke den for meitemark, rotutvikling, plogsjikt, harvesjikt, smuldring og klumping. Du må kjenne jorda din for å kunne sette inn riktige tiltak. Alle foto: Inger Birkeland Slågedal Jordvelferd er et nytt begrep som omfatter ei jord med god struktur og god hevd, ei levende jord med god plantevekst. Det er viktig å redusere jordpakkinga, for klima og miljø, og for avling og lønnsomhet. Inger Birkeland Slågedal Norsk Landbruksrådgiving Agder Som grunnlag for alt jordbruk, er det viktig at mikrolivet i dyrkingsjorda fungerer, og for klima og miljø er det viktig at utslippene av klimagasser og næringsstoffer er minst mulig. Hva er god jordvelferd? God jordvelferd er å stelle godt med jorda som er et viktig utgangspunkt for å lykkes med plantedyrking. Ei jordbruksjord med karbonholdig, organisk materiale som er rik på organismer som sopp, protozoer, amøber og andre deler av mikrolivet, bygger opp en robust jordstruktur og styrker plantenes næringsopptak. Meitemarken er et synlig tegn på god jordvelferd der den fordøyer organisk materiale, perforerer jorda og gjør den luftig og fin. Ei pakka jord med lite mikroliv gir dårlige avlinger og er vanskelig å få skikk på. I tillegg vil ei slik jord ha et stort potensiale for å tape næringsstoffer til miljøet og å slippe ut klimagasser. Særlig er dette et problem på jord der det ikke har blitt tilført organisk gjødsel på mange år, eller der det generelt er vanskelige jordforhold. Mange spørsmål Ofte er det slik at den beste jordvelferden, der man vender minst mulig på matjordlaget og kjører minst mulig på jorda, er vanskelig å gjennomføre i et maskinbasert jordbruk. Bøndene opplever at jordpakking er uheldig, men de vet ikke hvordan de skal unngå det, og de stiller mange spørsmål: Hva er viktig å passe på ved pløying og jordarbeiding? Når tåler ulike jordtyper bearbeiding og hva skjer viss jorda er blaut? Hvordan må jordstruktur og såbed være for at plantene 8
Pionérblandinga består av: 2,0 kg vintervikke (lodnevikke) 0,5 kg blodkløver 0,5 kg honningurt 1,0 kg ettårig raigras Pìonerblandinga er en god biologisk jordløsner som du kan blande sjøl, eller kjøpe ferdigblanda hos Norgesfôr. skal vokse best mulig? Hvordan vil ulike former for organisk gjødsel virker på jorda og avlinga? Og hvordan kan vi i praksis redusere og reparere jordpakking? Praktisk tilnærming På to markdager i regi av NLR Agder i høst, tok vi for oss mulige tiltak utfra hva som er praktisk gjennomførbart på en vanlig gård, både på konvensjonell og økologisk jord. For å bedre jordkvaliteten trengs både mekaniske og biologiske tiltak. Mekaniske tiltak for å reparere og legge til rette, og biologiske for å bygge en varig jordstruktur. Det viktigste er å ta utgangspunkt i den jordarten og det klimaet man har, og tilpasse produksjonen og maskinbruken etter det. Maskintyngde - valg av maskiner, dekkutrustning og ikke minst lufttrykk betyr mye for hvor mye jorda pakkes. Lagelig jord og rett lufttrykk Jan Karstein Henriksen er rådgiver i teknikk og har jobba mye med maskiner og riktig hjulutrustning. Han påpeker viktigheten av å unngå å kjøre på blaut jord, spesielt når underjorda er blaut. Det gamle uttrykket «lagelig jord» er høyst aktuelt fortsatt! I ramma kan du se Henriksens råd mot jordpakking, i prioritert rekkefølge. Løsne på tørr jord Det er mye verre å kjøre på for blaut jord enn å kjøre med tyngre utstyr på lagelig jord. Og aller verst er det å kjøre på blaut jord med høyt lufttrykk, smale dekk og med høy belastning per hjul. Pakking i underjorda er vanskelig, eller umulig å reparere mekanisk. Dypløsning ved hjelp av grubb kan hjelpe på, men det må i tilfelle gjøres midt på sommeren når jorda er maksimalt tørr. En fårbunnsløsner kan være mer aktuell. Biologiske jordløsnere Varigheten av mekanisk jordløsning vil være kortvarig om ikke tiltaket følges opp av biologiske tiltak som tilførsel av organisk gjødsel, gjerne i form av kompost, og ulike typer fangvekster. Dette er gjerne ei blanding av belgvekster som produserer nitrogen og andre vekster som har evnen til å ta opp mye nitrogen, og planter med ulike røtter. Pionérblanding er ei allsidig grønngjødslingsblanding som har sitt utspring i Østerrike, men som er forenkla og tilpassa norske forhold av prosjektet i Buskerud. Dette er en god biologisk Råd mot jordpakking, i prioritert rekkefølge 1. Kjøring på fuktig jord er verst 2. Få kjøringer - riktig ploginnstilling 3. Totalvekt - maks fire tonn akselvekt 4. Lufttrykk i dekk - maks 11-12 pund 5. Dekkdimensjon, tvilling/breie dekk 6. Gode jordarbeidingsredskap 7. Dypløsning er sjelden aktuelt, fårbunnsløsner jordløsner som man kan blande sjøl, eller kjøpe ferdigblanda hos Norgesfôr. Kompost, løsning og fangvekster I foregangsfylket Buskerud tilrår de vårbrakking av arealet mot flerårig ugras og frøsetting av ettårig ugras. Tilførsel av kompost utføres før løsning av jorda med egna jordarbeidingsredskap ned til 5-10 cm under hovedsålen i matjordlaget, og da er det viktig at jorda er varm og 9
tema Plantene bidrar med å bygge varig jordstruktur. lagelig. Grubbing bør gjøres på tvers av sugegrøftene. Deretter opparbeides såbedet på vanlig måte, og man kan så pionéblanding eller andre vekster som luserne, oljereddik, steinkløver eller ettårig lupin. Når blandinga har vokst i omkring to måneder, kan den høstes som grovfôr eller slås med halmsnitter som grønngjødsling. Testing av jordas tilstand En rask og enkel måte å sjekke ut pakkegraden i jorda på er ved å bruke et penetrometer, et enkelt trykkbor som måler jordas trykkmotstand i ulike dybder. Med et slikt redskap kan man sammenlikne vendeteiger og kjørespor med områder midt på jordet og i kantsonene der det ikke er kjørt i det hele tatt. Man kan ta en spadeprøve, det vil si spa opp ei jordblokk fra matjordlaget og sjekke den for meitemark, rotutvikling, plogsjikt, harvesjikt, smuldring og klumping. Vanlige infiltrasjonstester er også en god indikasjon på hvor pakka jorda er. Svenskene bruker en metode som kalles markstrukturindeks som er delt i tre bolker. Første bolk går på langsiktige tiltak for å forbedre jordstrukturen, som drenering, strukturkalking og tilførsel av organisk materiale. Andre bolk går på dyrkingssystemet, blant anna rotvekst, opptørking/frysing/tining, og antall overkjøringer fra maskinparken. Litt om spademaskinen Spademaskinen snur ikke jorda og jordlivet på hodet slik som plogen gjør. Den løsner jorda, og jord flyttes derfor i mye mindre grad. Maskina har flere «spadeliknende» arbeidsorganer som er sveiset fast til en aksel. Akselen roterer svært sakte - omlag 80 til 90 ganger per minutt. Den vanligste modellen som er brukt i Norge har en maksimal arbeidsdybde på omlag 45 cm. Det skal også være mindre fare for såledanning enn andre maskiner, men her har nok hastighet på kraftuttaket stor betydning. I prosjektet blir spademaskinen brukt som en av flere muligheter for Tredje bolk er en markstrukturtest som består av flere felttester som til sammen gir et inntrykk av jordas tilstand; et jordprofil ned til en meters dybde som viser matjordlaget, plogsjiktet og undergrunnsjorda. er FN s internasjonale jordår, og det er en fin mulighet til å spre å løsne opp såler før isåing av pionèrblandingen. Ved riktig bruk skal ikke maskinen lage ny såle, men den har et realtivt stort trekkraftbehov og krever sin traktor - alt avhengig av arbeidsbredde. Spademaskina løsner jorda, men snur ikke jord og jordlivet på hodet slik som plogen gjør. kunnskap og kompetanse om levende jord slik at dette blir tatt hensyn til i praktisk, økologisk landbruk. Matjorda er et levende mysterium, som Øystein Haugerud pleier å si. inger.slagedal@nlr.no 10
Velkommen på årsmøte i Fagbladet Økologisk Landbruk Årsmøtet avholdes på Høsbjør hotell i Brumunddal 12. mars Program 11.00 Lunsj og sosialt samvær 12.30-15.30 Årsmøte 16.00-18.00 Idè- og strategidugnad for fagbladet Økologisk Landbruk 19.00 Festmiddag saman med Oikos Økologisk Norge Priser og praktiske opplysninger legges ut på hjemmesiden vår økologisklandbruk.no Påmelding til årsmøte, og reservering av rom på Høsbjør hotell til: hege.sundet@nlr.no eller på mobil 952 08 633 Fagseminaret Den levende jorda Seminaret arrangeres av Oikos og avholdes på Blæstad 13. mars 09:30-10.00: Registrering og kaffe 10.00-10.20: Åpning og velkomst. v/ Fred Håkon Johnsen, Leder institutt for jordbruksfag, Blæstad/Høgskolen i Hedmark og Regine Andersen, daglig leder i Oikos Økologisk Norge 10.20-10.35: FNs jordår, de store sammenhengene, utfordringer og matsikkerhet. v/regine Andersen, Oikos Økologisk Norge 10.35-11.05 Omfang av våre arealressurser og hvordan de kan bidra til en forbedret jordbruksproduksjon. v/arnold Arnoldussen, leder for seksjon for jordsmonn, Norsk institutt for Skog og Landskap Pause med økologiske forfriskninger, 20 min 11.25-12.00 Klimaendringer, avlinger, matsikkerhet og hvordan dette er knyttet til jord. Ved Thomas Cottis, høgskolelektor v/institutt for jordbruksfag, Blæstad/Høgskolen i Hedmark og gårdbruker 12.00-12.30 Sammenhengen mellom jord, bruk av tallegjødsel og bærekraftig kjøttproduksjon. v/ Halvor Midtsundstad, Økologisk ammekuprodusent fra Våler. Leder i fagseksjon økologisk hos Hedmark Landbruksrådgiving 12.30-13.30 Økologisk lunsj i festsalen 13:30-14:00 Hvordan få mer liv i jorda og bedre plantevekst? v/reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk. 14.00-14.30 Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU (Aerob KompostKUltur). v/berit Swensen, Vital Analyse Pause med økologiske forfriskninger, 20 min 14.50-15.30 Samtale med innlederne og Øystein Haugerud fra foregangsfylket levende jord, ledet av Regine Andersen, Oikos - Økologisk Norge 15.30-15.50 Utdeling av hedersprisen Årets meitemark 16.00 Avslutning Deltakeravgift: Medlemmer i Oikos - Økologisk Norge deltar gratis på seminaret. Bli medlem på www.oikos.no/blimedlem på forhånd og ta med deg e-posten du får som bekreftelse på at du er medlem.andre betaler en seminaravgift på 300 kr (student 150 kr). Påmelding og betaling skjer innen den 2. mars på https://www.deltager.no/fagseminar_om_den_levende_jorda_ 1303. Seminaret arrangeres av Oikos Økologisk Norge, i samarbeid med fagbladet Økologisk Landbruk, Høgskolen i Hedmark og Hedmark Landbruksrådgiving. 11
tema Frodig uten pløying Magnus dyrker også grønnsaker i veksskifte med eng og grønnfôr. Foto: Maud Grøtta Magnus opplever at han får gode avlinger, selv med lite gjødsel. Her ser vi 3.års eng som ble etablert Foto: Maud Grøtta Magnus Jonsson på Vikebukt fornyer enga uten å pløye og uten å gjødsle og er godt fornøyd med resultatet. Han har gjort sine erfaringer gjennom 33 år som økobonde, og stoler på sine egne metoder selv om de ofte strider mot vanlig praksis. Maud Grøtta Landbruk Nordvest SA Det er sikkert minst ti år siden jeg sist pløyde, sier han. Jeg vil ikke pløye fordi det snur opp ned på de forskjellige sjiktene i jorda, der det lever forskjellige organismer etter hvor langt fra overflaten det er. Jeg ønsker heller ikke å få torva så langt ned, har noen ganger opplevd at den ikke blir til jord og at den kommer opp igjen ved neste pløying. Og så ønsker jeg ikke å forstyrre sopphyfene, de gjør en viktig jobb for oss i jorda. Magnus har hentet inspirasjon bl.a. fra organiskbiologisk landbruk og bio-dynamisk landbruk. Bruker spaknivhorv I stedet for plog bruker han spaknivhorv og kjører vanligvis tre ganger med den. Kanskje to ganger samme dag i to forskjellige retninger og venter så noen dager eller kanskje et par uker før tredje kjøring. Noen ganger må det fire kjøringer til for å få til et bra nok såbedd. Jordarbeidinga avsluttes med bruk av S- tind fjærharv. Magnus bruker grønnfôr som vekstskifte til eng, ofte et år grønnfôr og deretter gjenlegg med grønnfôr som dekkvekst. Potet og gulrot Magnus dyrker også potet og gulrot, til eget bruk og litt for salg. Heller ikke her har det blitt pløyd de siste årene. Potet direkte etter eng går bra, men det er bedre å ha et år grønnfôr først, sier han. Til gulrota har han ikke helt funnet metoden ennå, men vil dette året prøve havre som forgrøde for gulrot. Det har blitt for mye gras som kommer opp i gulrotåkeren, må han tilstå, men gulrot blir det også mye av. Krypsoleia er plagsom Høymola synes ikke Magnus er så stort et problem. Han plukker bort de som kommer opp. Krypsoleia er mer plagsom, den tar mye plass uten å gi høstbar avling. Må jeg finne fram plogen igjen så er det nok på grunn av krypsoleia, men jeg skal holde meg hard i mange år enda, ler Magnus. Jeg prøver heller å skygge den ut med en frodig grønnfôråker. Gjødsler ikke Før, da jeg hadde melkeproduksjon så ble det hatt på husdyrgjødsel på det meste av enga, forteller Magnus. Nå har jeg ammekyr og de går ute mye av året. Det blir derfor lite husdyrgjødsel å spre på markene. Det lille som er av gjødsel blir prioritert til eldre eng. Verken 12
Jeg vil ikke forstyrre sopphyfene, de gjør en viktig jobb for oss i jorda. etter potet- og gulrot-åker uten å bli gjødslet. Det blir dyrket grønnfôr i vekstskifte med eng, og alltid før potet og gulrot. Her er det sådd bygg og perserkløver, det er også tatt med ettårig raigras for å gi godt beite til dyrene etter at grønnfôret er høstet og det ble tatt med honningurt for å lage litt liv og røre i åkeren. Foto: Maud Grøtta potet, gulrot, grønnfôr eller gjenlegg får husdyrgjødsel. Heller ikke 1. eller 2.års eng får husdyrgjødsel. Kanskje burde 2.års eng fått husdyrgjødsel for å styrke grasets konkurranseevne mot kløveren, for det blir gjerne i meste laget med kløver. Steinmjøl og tangmjøl Jeg opplever at jorda er fruktbar og gir gode avlinger, sier Magnus. Han mener at noe av forklaringen til det er den reduserte jordarbeidinga. I tillegg bruker han steinmjøl til potet og gulrot, og også noen ganger til grønnfôret. Og gulrota får et dryss av tangmjøl for å jage bort gulrotflua. Dette burde det vært gjort forsøk med slik at vi fikk dokumentert at det virker, sier Magnus, litt irritert over at rådgivingstjenesten er så treig til å følge opp ideene hans. Såkalender Maria Thuns såkalender viser når det er gunstig å så og plante forskjellige slags planter. Denne følger Magnus så godt han kan, så sant det passer med været. Han har også gjort sine egne forsøk for å teste ut dette. Det som har vært sådd på riktig dag har blitt mest frodig, synes han. Sist år fikk han sådd gulrota på en dag der det sto at det var spesielt gunstig og maken til gulrotavling har han aldri sett før. Nå skal den gode sommeren i 2014 også få noe av æren for det. Om gården maud.grotta@nlr.no Siltig mellomsand, moldinnhold omkring 10 prosent, høyt innhold av fosfor og middels innhold av kalium. 110 daa fulldyrka mark til slått og beite. 2-3 daa potet og gulrot. Beiting på fulldyrka jord, innmarksbeite og utmark. Bra gulrotavling i 2014, uten pløying og uten gjødsling. Det blir brukt tangmjøl for å holde gulrotflua borte. Foto: Magnus Jonsson 10-12 ammekyr med fullt påsett, rase: sidet trønder (STN) Kastrater beiter to sesonger. Dyrene får ikke kraftfôr. Kalving febr-mars. Kjøttet slaktes på lokalt slakteri og markedsføres gjennom «Urfe». Får merpris for økologisk kjøtt og for gammel norsk rase. 13
tema Livet er i rotsonen Figur 1. Roten til en reddikspire som har ligge på fuktig papir. Tre dager gammel spire med mange tynne «rothår» som stikker ut fra hovedrota. Rothårene dannes litt innenfor spissen (rotkappen) på roten. Det er rotspissen som lager vegen til rota gjennom jorda og så dannes hårrøttene etter hvert. Foto: R. Pommeresche, Bioforsk Økologisk. Rhizosfæren også kalt rotsonen, er området helt nært planterøttene. Særlig nær rotspissene er det intens biologisk og kjemisk aktivitet fordi rota skiller ut ulike stoffer. Bakterier, sopp og encella dyr lever godt her. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Her er biologien og kjemien i jorda påvirket av rota og omvendt. Rotsonen er noen millimeter bred, men har ingen helt skarp avgrensning og er mer en gradient. Gjennom røttene skiller plantene ut energirike, karbonholdige stoffer som gir næring til mikroorganismene og som fungerer som signalstoffer i den mørke jorda. Det at stoffer laget under fotosyntesen «pumpes» ut i jorda er helt avgjørende for at det skal være annet jordliv. Ingen av de organismene som lever i mørket produserer sin egen energi slik plantene kan, men lever av allerede produsert organisk materiale. Dette medvirker til en mye høyere mikrobielle aktivitet i rhizosfæren enn i jord lenger fra planterøttene. Noen mener at rhizosfæren er det mest «levende» stedene i jorda. Viktige økosystemer Kompleksiteten og de raske endringene i disse økosystemene har gjort det vanskelig å beskrive og forstå det som skjer. Det som skjer er likevel veldig viktig for sirkulering av næringsstoffer, for vannlagring, vannrensing og planteproduksjon. I denne artikkelen får du vite litt generelt om økologien i rotsonen (Figur 1). Rhizosfære og rotsone brukes som synonym her, selv om rotsonene i andre sammenhenger brukes om hele sonen hvor røttene vokser. Populært levested Rundt røttene finner vi bakterier, sopp, protozoer og nematoder. Globalt er det oppdaget flere titusener av ulike mikrober, hvorav de fleste ikke en gang har fått noe navn. Hvor mange som er knyttet til rotsonen vet vi heller ikke. Eksempelvis kan man se store og små sopper på overflaten, men storparten av soppene finnes under jordoverflaten, som hyfer, mycel og encellede små sopper. Flere sopper lever i direkte samliv med planter og trær gjennom rotsystemet. Er det gode forhold kan en bakteriecelle i rotsonene blir til to millioner celler i løpet av seks timer, fordi de formerer seg ved deling hvert 20 minutt. Encella små dyr Protozoer er encella små dyr, som er de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda. Amøber, med og uten skall, cilliater og flagellater lever i rotsonen. Størstedelen av de litt større nematodene lever fritt i jord og vann. De lever av død organisk material selv om vi vet mest om de som gjør skader på planter. Alle de minste organismene er avhengig av næring og vann og fuktighet som det er fin tilgang på i rotsonen. Spretthaler og andre litt større jorddyr er også innom rotsonene og beiter. Meitemarken er en kjempe i dette økosystemet og næringsnettet i jorda, men egentlig henger alt over og under bakken sammen. Mer om spretthaler, sopp, bakterier, encella dyr og meitemark kan du finne i egne temaark som er gjengitt til slutt. Vil du vite mer om kompostering fins et temaark om det også. Samspill planter og jordliv En god del mikroorganismer samvirker mer direkte med bestemte planter. 14
Figur 2. Rot som vokser i jord inntil en glassplate. Her ser vi de tynne hårrøttene og rotkappen i spissen. Disse tynneste delene av røttene ligger oftest igjen i jorda når vi drar opp en plante, derfor er det sjelden vi ser dem så tydelig som her. Foto: R. Pommeresche, Bioforsk Økologisk. Disse samspillene kan være fordelaktige for planten, til skade eller nøytrale. Samspill som er fordelaktige for bedre plantehelse og plantevekst inkluderer sopprot (mykorrhiza), knolldanning av nitrogenfikserende bakterier, produksjon av antimikrobielle stoffer og stabilisering av jordaggregater. Fremmer plantevekst Mikroorganismer omdanner organiske former av næring til uorganiske stoffer som planterøttene tar opp. Forskning viser imidlertid også at planter kan ta opp ulike typer større organiske molekyler (Schimel and Bennett 2004). I erteplanter, vil knollbakterier omdanne nitrogen fra lufta til brukbare former, slik at planten får nitrogen til proteindannelsen sin (Figur 3). Organismer i rhizosfæren produserer også vitaminer, antibiotika og plantehormoner som fremmer plantenes vekst. Bioforsk TEMA om livet i jorda - 2011 nr. 15. Spretthaler jordas små kaniner - 2011 nr. 16. Nematoder sirkulering av næringsstoffer - 2011 nr. 17. Jordlevende bakterier - 2001 nr. 18. Jordlevende sopp - 2011 nr. 19. Protozoer de minste «dyra» i jorda - 2011 nr. 20. Kompostering - 2007 nr. 2. Meitemark gir god jord - 2007 nr. 3. Studer meitemark ved å grave jordprofil - 2007 nr. 4. Artsbestemmelse av meitemark Større rotnett Planten bruker energi på å samarbeide med jordlivet. Gjennom eksudater flyttes 20 prosent eller mer av alt det fotosynte fiksert karbonet til rhizosfæren. Eksudatene bidrar eksempelvis til at det kan dannes mykorrhiza (sopprot). Soppen gjennomvever jorda med mycelet sitt og øker planterøttenes sitt opptaksnett betraktelig. Det er bra for planten, men det har også sin pris i form av energibruk. Stabiliserer jordaggregater Jordlivet og eksudater fra røtter, limer og kitter sammen små jordpartikler til større, mer stabile aggregater rundt røttene og i jorda. Dette er med å gi jorda den kjente grynete strukturen. Jorda drenerer bedre og noen porer er fylt med luft og noen med vann. Både røttene og livet i rotsonen trenger oksygen (Figur 2). Tiltrekker og frastøter Høyt innhold av næring i rotsonen sammen med fuktighet tiltrekker mange flere mikroorganismer enn man finner ellers i jorda. Typen roteksudater påvirker antall og arter mikroorganismer og derigjennom også hvor mange og hvilke andre organismer som lever i jorda. Røttene beskytter seg ved å skille ut ulike proteiner og andre stoffer med antimikrobielle egenskaper. Mikroorganismene er en veldig viktig del av næringsnettverket i jorda, kanskje vi kan se på dem som jordas plankton. Jord og røtter Eksudater som skilles ut gjennom røttene om natten, bidrar til at røttene sveller og strekker seg utover i jorda. Når transpirasjonen i planten og vannstrømmen fra røtter og oppover starter ved daggry, begynner roteksudatene å tørke og klebrer seg til jordpartiklene i rotsonen. Dette ser vi ved at jord «henger» på røttene når vi tar dem opp og rister dem forsiktig. Kommuniserer Planterøtter er i kontinuerlig kommunikasjon med andre rotsystemer i jorda. Ved hjelp av signalstoffer kan en planterot gjenkjenne andre røtter som nærmer seg. Den kan prøve å frastøte seg de andre. Dette kalles allelopati. Erteplanter kan sende signaler (flavonoider) ned i røttene for å aktivere gener i biologisk nitrogenfikserende bakterier (Rhizobium meliloti), men gjør det først når planten trenger det. reidun.pommeresche@bioforsk.no Litteratur - NSW faktaark om «The rhizosphere». http://www.dpi.nsw.gov.au/agriculture/ resources/soils/biology/soil-biology-basics - Schimel, J.P. and J. Bennett. 2004. Nitrogen mineralization: Challenges of a changing paradigm. Ecology 85 (3), 591-602. - Travis, S. Walker et. al. 2003. Root exudation and rhizosphere biology. Plant Physiology, 132, 44-51. Figur 3. Knoller på hvitkløverrøtter med nitrogenfiksendes bakterier inni. I en knoll finnes millioner av bakterier. Når bakteriene er aktive er knollene rødlige i fargen. 15
tema Jordløsning - erfaringer fra ett enkelt forsøk Jordløsnere er redskap som markert løfter jordprofilet, uten å blande halm og jord sammen. Begge foto: Anders Eggen. Av forskjellige grunner får vi enkelte steder veldig tett og pakka jord. Høsten 2013 forsøkte vi å løsne jorda på en vendetegn med jordløsner. Effekten året etter var lovende. Vi vil fortsette å registrere avlingene på sikt. Atle Haugnes og Anders Eggen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Vendeteiger og andre steder med mye trafikk på jordene, er typiske plasser hvor vi får problemer med pakkeskader. Da melder behovet seg for å løse opp i jordprofilet, for å få bedre vanntransport nedover i profilet og mere luft i jorda. Det gir bedre levevikår for jordfaunaen, og dermed også bedre vekstvilkår for plantene. Løsne ikke grubbe Jordløsning forveksles ofte med jordgrubbing. Ved jordgrubbing løsner vi noe jord, og veldig ofte får vi ei blanding av halm fra overflata og jord nedover i profilet. Jordgrubbere arbeider sjelden djupere enn 40 cm. Jordløsnere er redskap som markert løfter jordprofilet, uten å blande halm og jord sammen. Disse redskapene kan arbeide djupere, ofte på rundt 60 cm dybde, uten at vi ser noe anna enn ei knivfure i overflata, og en markert rygg der skjæret har gått og løfta jordprofilet. Jordløfterne lager sprekker og ganger i jorda, for å få en bedre naturlig drenering i jorda, og for å få inn mer luft og bedre mulighetene for plantenes røtter i jorda. Forsøket Høsten 2013 kjørte NLR Sør-Trøndelag et enkelt forsøk hos en bonde i Melhus. Utstyret som ble brukt var en jordløsner av merke Dalbo Ratoon. Jorda det ble kjørt på er en typisk vendeteig, der det dyrkes korn etter korn. Hvert år blir det kjørt og snudd her med en relativ tung 16
traktor og vendeplog. Jordarten er siltig lettleire, med moldinnhold klasse 3 og det er ellers gode jordanalyser. Arealet ble pløyd til vanlig tid våren 2014. Forsøksområdet ble jordarbeidet, sådd og gjødsla som resten av åkeren, til normal tid samme vår. Mer avling Utover sommeren kunne en se bedre vekst i arealet som ble jordløsna, i forhold til resten av vendeteigen. Ved avlingsregistering ved trøsking kunne vi notere oss ei betydelig meravling. Det er interessant å se om denne meravlinga også kommer i åra framover, og vi vil derfor fortsette med avlingsregistreringer på dette feltet i åra som kommer. Forebygging er viktigst Jordløsning med slik redskap kan se ut til å være en interessant måte for å få bedre struktur, drenering, lufttilgang, og Kort om grubb og jordløsner Grubben har store grove tinder, ofte som gåsefotskjær som åpner jorda i kjøreretningen, og kan blande sammen jord fra overflata med undergrunnsjord. Massen i grunne jordlag får bevegelse oppover og løftes opp og øker jordvolumet, mens i dypere jordlag litt avhengig av fuktigheten kan vi risikere at jorda som var der tindene går forskyves sidevegs og at den der derfor blir mer kompakt. Derfor er det svært viktig at jorda er tørr nok når en grubber. bedre forhold for jordfauna og rotsystem for plantene på enkelte pakka arealer, noe som igjen kan gi bedre avlinger av kulturvekstene. Det er imidlertid fremdeles viktig å tenke forebyggende arbeid mot jordpakking, ved at en begrenser vekta på maskinene, og kun er ute på jordet når forholda er egna for kjøring. Jorda må være tørr En jordløsner bør ikke bli et redskap som går naturlig inn i arbeidsoperasjonene Jordløsnere har også dyptgående redskap som løsner i dybden, uten å blande jorda der med jorda i overflata. Skjæret har ofte form som en torpedo, som lager kanaler og sikrer at jorda i hele bearbeidingsdybden løftes oppover og får økt jord- og luftvolum. En god jordløsner skal løfte jorda og legge den akkurat der den lå. Derfor er det viktig at det er tørt nok. hvert år, og må slett ikke bli en sovepute for å kunne godta skadelig jordpakking. Det er dessuten veldig viktig at jordprofilet er svært tørt før en bruker slik redskap, for ikke å gjøre vondt verre ved denne arbeidsoperasjonen, noe som slett ikke er tilfelle hvert år. God agronomi på lagelig jord vil alltid gi de beste resultatene for både jordliv, planter og økonomi for bonden. anders.eggen@nlr.no atle.haugenes@nlr.no Jordløfterne lager sprekker og ganger i jorda, for å få en bedre naturlig drenering og bedre mulighetene for plantenes røtter i jorda. 17
tema Usikker effekt av mekanisk løsning Jordpakking har blitt et verdensomspennende problem. Det er vanskelig å dokumentere avlingsnedgang på gardsnivå og landsbasis, da det stadig har skjedd forbedringer innen sortsutvikling, gjødsling og plantevern. Forsøk viser imidlertid at avlingene reduseres sterkt med jordpakking. Kari Bysveen Norsk Landbruksrådgiving Viken I Guren sin hovedoppgave fra NLH 1984 ble det vist at ved to og fire gangers overkjøringer med traktor før jordarbeiding om våren, ble potetavlinga redusert med 8 og 13 prosent sammenligna med ingen kjøring. Samme kjøring før gulrot resulterte i 13 og 30 prosent avlingsreduksjon. Sissel Hansen viste i sin doktoravhandling på 90- tallet at kjøring med tung traktor gav 30 prosent redusert grasavling sammenligna med lettere utstyr. Nyere forsøk bekrefter dette. Ulik jordoppførsel Jordpakking oppstår som oftest på grunn av trafikk under våte forhold, fordi jordaggregatene presses sammen. Antall store porer (> 0,03 mm) reduseres. All jord kan pakkes ved kjøring under fuktige forhold, men jord med lågt moldinnhold, og jord med stor andel av silt og leire er mer utsatt. Jord med mye sand er også utsatt, da sandjord danner svake aggregater. Når ei sandjord først er pakka, vil den i liten grad restituere seg sjøl, sammenligne med leirholdige jordarter som ved vekslene fuktighetsforhold har evne til å svelle og krympe. Moldfattig jord er også mer utsatt for pakking. Mold gjør jorda sterkere 18
mot deformering, ved at det organiske materialet er som en svamp, som spretter ut igjen etter en ytre påvirkning. Denne «svampen» suger også til seg betydelige mengder vatn. Laber dreneringsevne Pakking i djupet påvirker i stor grad jorda sin kapillære vannledningsevne, og har stor betydning for plantenes vannhusholdning. Er jorda for tett, sliter planterøttene. Tette lag reduserer jorda sin evne til å slippe overskuddsvatn ned til dreneringssystemet. Noen kulturer er mer såbare for stående vatn enn andre. Potet råtner om de blir stående i vatn. At vannet renner vekk for sakte er svært problematisk. Sein infiltrasjon fører til sein opptørking. For en åker med potet, gras eller korn, så vil det bli ytterligere kjøreskader om det ikke får tørka opp før høsting. Kjøring på våt jord er det som er mest skadelig for jordstrukturen. Rådet i teksten under bildet på neste, side viser hvordan du kan teste jorda sin infiltrasjonsevne. Redusert næringsutbytte Dårlig luftutveksling i rotsonen fører til redusert næringsomsetting. Anaerobe organismer tar over, og det blir ufullstendig nedbryting av planterester og gjødsel. Hydrogesulfid, etanol, smørsyre, og lystgass er ressurstap for gardbruker, og veksthemmende for plantene. Pass på moldprosenten Moldinnholdet gjør jorda mer robust mot ytre påvirking som slagregn og mekanisk handtering. I systemavrenningsforsøkene på Bioforsk Apelsvoll der vekstskifter sammenlignes, har vekstskiftet med korn og potet og årlig høstpløying, en vesentlig dårligere aggregatdanning enn der det er eng med i omløpet. Forsøk på NMBU som starta i 1953 viser også at skifter med eng i omløpet har mye høgere moldinnhold, hvilket gir mer stabile avlinger enn ensidig kornvekstskifte. Kritisk verdi for karbon i jorda blir regnet for å være to prosent. Dette tilsvarer en moldprosent på 3,4. Mye Her er undergrunnsjord med svært høgt leirinnhold. Ruststripene tyder på vekslende nivå på grunnvannet. Legg merke til at meitemarken likevel har vært på jobb. Alle foto: Kari Bysveen Plogen er fortsatt den mest aktuelle jordløsneren. norsk jord har naturlig lågt moldinnhold, da viktige jordbruksområder ligger langs elver. Denne kritiske verdien er nok ikke et absolutt krav, men en nyttig pekepinn. Har du lavt moldinnhold bør du være ekstra oppmerksom på valg av vekstskifte, og redusere på hard jordarbeiding der man kan. Høgere moldinnhold betyr ikke at jordstrukturen blir bra av seg sjøl. Det er handteringa som har betydning. Vekstskifte og organisk gjødsel På grunn av hard jordarbeiding og relativt lite planterester er potet og noen grønnsaker verstingene til å tære på jordas moldinnhold. Med eng inn i vekstskiftet er man i gang med oppbygginga. Vekstskiftet står dessverre for fall i det stadige jaget etter å bli mer spesialiserte, større og mer effektive. Vi oppfordrer på det sterkeste at vekstskifte blir så allsidig som mulig. Det er gull verdt at halm tilbakeføres til jorda, at man bruker fangvekster og sier ja takk til husdyrgjødsel og kompost. Velg redskap med omhu Det er betydelig mer nedbør i Norge enn i de aller fleste land, så derfor kan vi ikke adoptere alle ideer og praksis fra verden der ute. Driftsenhetene blir stadig større, og automatisk øker også maskinstørrelsen. Skal slik redskap ut på jordet bør jorda være lagelig i øvre og djupere lag. Jordarbeidningsredskap må være tilpassa jordart og driftsmåten den enkelte gardbruker har. For eksempel brukes en del såmaskiner som er tilpassa redusert jordarbeiding på stive jordarter. Disse kan være i tøffeste laget når jorda er pløyd, slådda og harva. Ingen jordarbeiding fremmer jordstruktur. Flere bearbeidinger gir jorda en trøkk for hver gang. Takler jordfasthet ulikt Plantearter har ulik evne til å vokse i tett jord, og det nok forskjeller på stadium planta er i. I utenlandsk litteratur nevnes at en jordfasthet på 1,5-2 MPa, (300 Psi=2,068 MPa) setter begrensinger for plantevekst. Artikkelen til Johansen med flere, skriver at ved gode jordforhold har potet en rotvekst på 20 mm per dag. Ved en jordmotstand på 1,5 MPa, reduseres røttenes veksthastighet, og ved 3 MPa er veksthastigeheten redusert til 2 mm per dag. Noen plantearter har kraftig rotvekst, og kan nyttes som biologiske jordløsnere. Luserne, steinkløver og fôrreddik er noen eksempler på det. Hensyn før mekanisk løsning Sissel Hansen ved Bioforsk økologisk sa en gang at dersom mekanisk jordløsning skal ha effekt, forutsetter dette at de løsna porene i jorda så raskt som overhodet mulig vokser til med planterøtter. Slik sett kan jordløsning på høsten ha minimal til ingen effekt. Trond Børresen ved NMBU mener at jordløsning på våren er en risiko, da det sjeldent er tørt nok lenger ned i jorda. 19
tema Jordpakking fører til for sein infiltrasjon av vatn i jorda. Dette er en enkel måte og vise dette på. Husk at jorda må være godt oppfukta før du tar testen.testen. Vannet bør infiltrere 1 cm/time. Velger man å løsne om høsten forutsetter dette at det utføres før høstregnet har begynt å gjøre seg gjeldende. Jorda skal bølge Det er viktig å kjenne undergrunnsjorda. Er det i et leirjordsområde kan man risikere at jorda i djupere lag er meget våt, og ei våt leirjord blir lett deformert. Om jordløsing skal utføres, bør det løsnes rett under den eventuelle såla. Et det ei pløyesåle er denne normalt fra ca 24 cm og noen cm nedover. Djupere løsning enn det øker bare dieselkostnadene. Undergrunnsjord skal ikke dras opp. Ved kjøring skal du sjå at jorda bølger seg under redskapet. Jorda skal løftes opp, og legges på plass igjen. Ser du ikke denne bølgende bevegelsen må kjøringa stoppes umiddelbart. Er det vått der både traktordekk og skjær går blir det elting av jord under traktorhjula, og klining umiddelbart der skjæret har gått. Dette er svært uheldig. Itte gløm plogen Med mekanisk jordløsning, tenker vi i dag mest på jordløsnere med djuptgående skjær. Vi må imidertid ikke glømme at plogen fortsatt er en av de viktigste jordløsneredskapene, og siden jordpakking har størst avlingsreduksjon i de øvre jordsjikt, er plogen fortsatt den mest aktuelle jordløsneren. Den har jo i tillegg svært god ugraseffekt, og sørger for minst tap av nitrogen fra husdyrgjødsel. Løsning kan også utføres med spadevendemaskin. Lite overbevisende forsøk Løsning av undergrunnsjorda kan øke rotvekst og avling, samt sørge for raskere infiltrasjon av vatn ned til grøftesystem. Mindre tap av overskuddsnitrogen som lystgass er også en viktig faktor. I artikkelen til Johansen m.fl skrives det at i 28 av 83 prøvinger med løsning av undergrunnsjord i potet fikk de mer avling. I kornforsøk fra 80-tallet var det positive avlingsutslag i kun tre av ti forsøk med jordløsning. Når det er positiv effekt såpass sjeldent bør vi være litt skeptiske til jordløsning. Vi må først saumfare forsøksfeltene, og finne ut hvorfor det gikk bra noen steder, og hvorfor det gikk dårlig andre steder. Kan man gjette på at jordas lagelighet spiller en avgjørende betydning? Man svir av mye diesel med en jordløsning, så man må gjøre alt man kan for å finne det mest optimale tidspunktet. Kortvarig effekt Effekten av mekanisk jordløsning er som oftest kortvarig. Om man ikke endrer på praksisen, viser eldre og nyere prøvinger at jorda veldig raskt er like tett igjen. Nyere forsøk i Danmark har vist at jorda er like tett igjen etter tre år. Andre forsøk på 80-tallet viser det samme allerede året etter. Hvor raskt det pakkes tilbake avhenger av flere faktorer, bl.a hvor mye trafikk jorda utsettes for etter løsning. Mekanisk løsna porer er veldig sårbare før røtter og jordorganismer har etablert seg. Kjøres det rett etter løsning vil nok løsninga ha lite effekt. Tyngdekraften virker også. Jord søkker i sammen uansett, samt at regn og vatningsvatn bringer med seg små og løse jordpartikler nedover, som igjen fører til tetting av porer. Hver bidige kvadratmeter dyrkajord kjøres over minst en gang per år, og i gjennomsnitt mer. Ved eng-, potetog grønnsakdyrking, flere ganger. Gjennomtenkt kjøremønster kan redusere noe på dette. Mye nytt på gang Det har blitt anlagt flere forsøksfelt i regi av Bioforsk og NMBU i det siste. Siden tidligere prøvinger har såpass varierende og kortsiktig effekt, syns undertegnede det er grunn til å vente i spenning på nye resultat. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. kari.bysveen@nlr.no Kilder - Artikkelen bygger på mange nyttige foredrag om jord, jordpakking og jordløsning av Trond Børresen, Hugh Riely m.fl. - Johansen TJ, Thomsen MG, Løes A- K & Riley H (2014). Root development in potato and carrot crops influences of soil compaction. Acta Agriculturae Scandinavica, Section B Soil and Plant Science Sett spaden i jorda og grav litt. Man vet ikke hvordan jordstrukturen er før man han sett etter. 20