Vedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten

Like dokumenter
Tiltakskatalog helsestasjon

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: G11 Arkivsaksnr.: 12/1725. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Nytt fra. Helsedirektoratet. Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes

Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gøril Karlsen FRAMTIDIG ORGANISERING AV KOMMUNAL JORDMORTJENESTE

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen.

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:

Kvalitetsindikatorer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

HELSESTASJONER I BERGEN

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN

Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/ Marit Forseth Berg G

Plan for læring i praksisperiode 2

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

PLAN / TILTAK OVER SKOLEHELSETJENESTEN I RENNEBU KOMMUNE

Helsestasjonen i Norge 100år

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Delavtale om jordmortjenester

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Prosjektbeskrivelse søknad tilskudd helsedirektoratet

Utvikling av helsestasjon og skolehelsetjenesten

Kort beskrivelse av bakgrunnen for forslaget om å starte en «Jordmor hjem»- tjeneste i Trondheim

Avdeling for Barn og familier Rana kommune Trine Lise Stensland og Berit Nonskar

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Plan for læring i praksisperiode 2

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

Skole & skolehelsetjeneste Tlf

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Helsestasjon for barn og unge. for barn fra 0 til 5 år

Virksomhetsplan Familiens Hus Helse og omsorg

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Oppvekst i Åmli. - Informasjonshefte

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

ELEKTRONISK FØDSELSMELDING. Grete Verløy, Oslo kommune KS ehelsedag 1. mars 2017

HELSESTASJONEN: Helsestasjonen

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Den gode skolehelsetjenesten Helse Prosjekt finansiert av Folkehelseprogrammet i Telemark

Seminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste. Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker

Forebygge mer for å reparere mindre

Skolehelsetjenesten. Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

ELEKTRONISK FØDSELSMELDING. Grete Verløy, Oslo kommune Infobruks datakurs 10. februar 2017

Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen. Helsesøster: Silje Johannessen.

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

Kommunedelplan Oppvekst - mot år Høringsuttalelse fra Barne- og familietjenesten

Den gode skolehelsetjenesten og veien videre

HANDLINGSPLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN I NESSET SKOLEÅRET 2012/2013

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid

Tidlig Inn arbeid i Skånland kommune

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Endelig rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenesten for barn 0 til 6 år i Ås kommune

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Nasjonale faglige retningslinjer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon.

Samarbeid med helsestasjonen

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

TILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

Transkript:

Vedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten Antall vedlegg: 3 1. Lovpålagte oppgaver i helsesøstertjenesten: Viser til «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom». «Formålet er gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale forhold, forebygge sykdom og skade». Alle konsultasjoner tar minimum 30 minutter. I forkant skal det forberedes til konsultasjon og i etterkant skal det dokumenteres i fagsystemet HsPro. Dokumentasjon skal utføres etter journalforskriften, og det tar i mange tilfeller mye tid. I tillegg er det etterarbeid som f.eks henvisning videre, initiering av tverrfaglig samarbeid, innhenting av tilleggsopplysninger eller at ekstra oppfølging avtales. I store kommuner er det enkelt å spesialisere innen konkrete arbeidsområder. I en liten kommune som vår, blir det slik at den enkelte helsesøster har mange forskjellige ansvarsområder. Det går da mer tid til planlegging for den enkelte. Det er ikke sjelden at to- og fireåringer må kalles inn på nytt. Dette fordi det ikke alltid er like enkelt å utføre blant annet synstesting, språktesting etc. Fødselstallet de siste fem år, vil ut fra dette blant annet utløse 5894 faste konsultasjoner til sammen før barna begynner på skolen. Det vil bli satt ca 540 barnevaksiner og ca 280 vaksiner i skolehelsetjenesten pr år. Hvert år vil ca 180 barn veies og måles i skolehelsetjenesten. De siste årene har vi sett at ca en tredjedel av disse skal tilbys oppfølging ut fra Helsedirektoratets anbefalinger. Svangerskapsomsorgen Henviser til «Retningslinje for svangerskapsomsorgen» og «Nytt liv og trygg barseltid for familien» Tilbud om oppfølging av jordmor i svangerskapet Tidlig hjembesøk av jordmor Svangerskaps- og barselomsorgen inneholder helsefaglige undersøkelser, rådgivning og veiledning. Et fullverdig tilbud omfatter både forhold i svangerskapet, forberedelser til fødsel, i tiden erter fødsel og det å bli foreldre. Slik ressursen er i dag kan ikke Nordre Land kommune tilby hjemmebesøk etter anbefalinger i retningslinjen - det blir da en selektering av de som trenger hjembesøk aller mest. Heller ikke disse får oppfølging av jordmor i henhold til intensjonene, da det annenhver uke går en uke mellom hver gang jordmor er på jobb. Det er anbefalt hjembesøk av jordmor innen første-andre døgn etter hjemreisen.

Hjembesøk tilbys i løpet av de tre første døgnene etter hjemreise der kvinner har gode erfaringer fra tidligere. Dette handler om kvinner-familier i en sårbar livssituasjon. Jordmor har dokumentasjonsplikt. Det er dokumentasjon etter hver konsultasjon, epikriser/fødselsmeldinger som skal dataføres, henvisninger skrives/sendes til ulike samarbeidspartnere. Alle epikriser skal arkiveres i egen journal. Helsestasjon NB! Se vedlagte kvalitetssikringsdokument for undersøkelser fra hjemmebesøk til og med 4 årsundersøkelsen. For hver konsultasjon er det mange temaer vi skal igjennom sammen med barn/foresatte. I tillegg er det undersøkelser av motorikk, samspill, psykisk helse, familieforhold, syn, hørsel, språk etc etc Hjembesøk av helsesøster 2-4 ukers konsultasjon 6 ukers konsultasjon (inkl. vaksinasjon og undersøkelse av lege) 3 mnd konsultasjon (inkl. vaksinasjon) 4 mnd konsultasjon (samt fysioterapeut) 5 mnd konsultasjon (inkl. vaksinasjon) 6 mnd konsultasjon (samt lege) 8 mnd konsultasjon 10 mnd konsultasjon 12 mnd konsultasjon (inkl. vaksinasjon og undersøkelse av lege) 15 mnd konsultasjon (inkl. vaksinasjon) 18 mnd konsultasjon 2 års konsultasjon (undersøkelse av lege) 4 års konsultasjon 5 års konsultasjon (undersøkelse av lege) Vaksinasjon etter barnevaksinasjonsprogrammet fra Folkehelseinstituttet, samt registrering i Sysvak. Skolehelsetjenesten «Skolehelsetjenestens formål er å arbeide for å fremme elevenes totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tjenesten skal samarbeide med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparat i samfunnet

for å identifisere og løse de helsemessige problemer som spesielt knytter seg til skoleelevers situasjon.» 2. trinn: vaksine 3. trinn: vekt/høydemåling, samt gruppesamtale i fht definerte tema 5. trinn: pubertetsundervisning i grupper 6. trinn: vaksine 7. trinn: gruppesamtale, samt vaksine med tre doser fordelt over skoleåret 8. trinn: vekt/høydemåling 9. trinn: 9. klassesamtalen 10. trinn: undervisning om seksualitet, prevensjon etc, samt vaksine Deltakelse på foreldremøter og i undervisning etter oppsatt plan Høyde/vekt-måling i 3. og 8. klasse, og oppfølging etter den skal følge anbefalingene i ny veileder fra Helsedirektoratet. Dette er en omfattende veileder, og vi har pr i dag avvik når det gjelder dette. Individuell oppfølging tar mye av tiden ved skolehelsetjenesten. Ved at vi er en lavterskeltjeneste, som skal være lett tilgjengelig i skolene, kan elevene selv, foresatte eller andre initiere kontakt med oss, og avtale oppfølging ut fra tema og alvorlighetsgrad. Skolehelsetjenesten skal ha et planmessig samarbeid med skolen og pedagogene blant annet når det gjelder helseopplysning i skolen. Det er et stort fokus på at skolehelsetjenesten skal være tilstede på skolene hver dag, og dette er noe av bakgrunnen for den sentrale satsingen. Dette er ikke mulig å oppnå slik ressursen er i dag, og det vil bli mindre tid i skolene ved en reduksjon på 100 % stilling. Det er viktig å være klar over at det til en hver tid er ca. 10 20 prosent av de unge som har så store problemer med angst. Depresjon, psykosomatiske lidelser, atferdsproblemer eller rusproblemer at det går ut over deres daglige fungering, og ca 4-7 % av barn og unge har behov for behandling. Gjennom å tilby råd, veiledning og mulighet for gjentatte samtaler kan skolehelsetjenesten bidra til styrking av selvtillit, selvfølelse, mestring av egen hverdag. Normtall skolehelsetjeneste: 100 % helsesøster pr 300 elever i barneskole 100 % helsesøster pr 550 elever i ungdomsskole Smittevern Tuberkulosearbeid Vaksinering Helsestasjon for ungdom

Var tidligere ikke en lovpålagt oppgave, men er det i den nye retningslinjen. Nordre Land Kommune har tilbud om helsestasjon for ungdom tre timer pr uke tirsdager fra kl. 14.00 17.00 i skoleåret. Ellers i året får ungdommene timeavtaler hos oss. 2. Grunnlagsdokumentasjon for helsesøstertjenesten Føringer: Viser til Veileder IS-1154 «Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten», samt den nye nasjonale faglige retningslinjen for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Det stilles store krav til kommunene. «Kommunen må sørge for å ha tilstrekkelig kapasitet for å ivareta arbeidet. Tjenesten skal være tverrfaglig, og grunnbemanningen er helsesøster, lege, fysioterapeut og jordmor». Hos oss har vi ikke fysioterapeut ansatt. Sentrale føringer har i mange år initiert en økt satsing, via frie midler, på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I vår kommune har dette kun ved en anledning blitt brukt etter intensjonene med økning av 40% helsesøsterressurs. Se også: «Ungdomshelse regjeringens strategi for ungdomshelse 2016 2021», samt andre aktuelle veiledere. Liten kostnad og lavterskel Helsesøstertjenesten er en tjeneste som er billig i drift. Det dreier seg om lønnsmidler, samt at vi får refusjon for jordmortjenesten og vi har inntekter på influensa- og reisevaksinering. Vår tjeneste er i en særstilling i kommunen, da vi møter alle familier som venter barn, har barn fra 0 16 år, samt at vi har et tilbud for ungdommer opp til 23 år via helsestasjon for ungdom. Viser til vedlegg nr. 2 som viser bemanningsnorm i Land/Hadeland/Gjøvik/Toten og Etnedal. Ved et kutt på 100 %, vil vi være nest dårligst bemannet av alle disse kommunene. Helsesøstertjenesten har de siste årene utviklet seg til å kunne yte mer veiledning og oppfølging til de som trenger det, og det er mange av kommunens innbyggere som har det ekstra behovet. Vi har videreutdanninger som er målrettede og formålstjenlige i den sammenheng, samt solid erfaring innen området. Tidsbruken på hver enkelt familie er vanskelig å forutse, utover den tiden de lovpålagte oppgavene tar. En kan heller ikke velge at de som får barn selv har hatt en bra barndom.

Folks helse, både fysisk og psykisk, har vi heller ikke mulighet til å velge. Det eneste vi vet, er at alle har en helse, og at den påvirker oss i de livsfasene vi er i. Samfunnet har endret seg til å bli slik at de fleste ikke har familien rundt seg til støtte, hjelp og veiledning. Her får helsesøstertjenesten en sentral rolle. Helsestasjon 0 4 år Viser til liste over lovpålagte oppgaver Skolehelsetjenesten Viser til liste over lovpålagte oppgaver Tverrfaglig samarbeid: Tverrfaglig samarbeid er ofte en forutsetning for å lykkes med å hjelpe barn og familier med sammensatte utfordringer. Ved en reduksjon i helsesøstertjenesten vil det bli mindre tid til dette arbeidet, og det vil bli en forskyving av arbeidsoppgaver og ansvar til andre avdelinger som blant annet PPT og barnevern. Viser også til kommunestyrevedtak: I kommunestyremøte 10.05.2016 sak 26/16 punkt 5 ble det gjort følgende vedtak: «Det må etableres økt tverrfaglig samarbeid i kommunen for å forebygge og styrke barns oppvekst.» Tidlig Inn Det å komme tidlig inn er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Helsesøstertjenesten, som er i kontakt med de fleste som venter barn, samt alle som har født, har en unik mulighet til å veilede, støtte og jobbe sammen med familien og samarbeidspartnere om det familien eventuelt har av utfordringer, bekymringer eller sliter med. Det å bidra til å øke familiens mestringsevne, deres følelse av overkommelighet og troen på at de skal klare de omsorgsoppgaver de har, er nyttig helsefremmende og forebyggende arbeid både på individ- og systemnivå, og det har samfunnsøkonomisk verdi. Et stort antall ansatte deltok i 2015 på Tidlig Inn. I alle sentrale føringer for arbeid med barn, unge og deres familier er det et fokus på å komme tidlig inn. Siden kommunen har valgt å bruke tid, ressurser og midler på dette, og man har kommet godt i gang, vil det være uheldig å ikke kunne prioritere dette videre. Etikk

Det helsefremmende og forebyggende arbeidet innebærer utrolig mye mer enn å krysse av på en liste for utført arbeid. Det etiske aspektet må også tas hensyn til; vi skal kartlegge, undersøke og følge utvikling, men da må vi ha ressurser til å følge opp ut fra det vi finner og det familien ønsker og trenger. Noe annet vil ikke være etisk forsvarlig. Forventninger fra andre tjenesteområder Det er et ønske fra statlig hold, og også fra skolene i Nordre Land Kommune, at helsesøster skal være mer tilstede i skolene og ha en enda mer aktiv rolle inn i skolen i et tett samarbeid med skolens ledelse og ansatte. Barnehagene etterspør et tettere samarbeid, noe som er meget fornuftig, helhetstenkende og formålstjenlig, noe som er et ønske/perspektiv som tar Tidlig Inn og tverrfaglig samarbeid på alvor. Dette vil gi økt behov for ressurser. Avvik De avvik vi har pr i dag, både i fht hjemmebesøk hos nyfødte v/jordmor og oppfølging av høyde/vekt etter Helsedirektoratets anbefalinger kan ikke lukkes slik situasjonen er i dag. Ved en reduksjon på 100 % forventes det at det blir flere avvik når det gjelder ikke utførte lovpålagte tjenester. 3. Ressurser i helsesøstertjenesten i sammenlignbare kommuner 2016 Kommune Innbyggere Helsesøster Flyktn.helsesøster Jordmor Hjemveileder Helsestasjon 0 5 år Søndre L 5900 3,0 0,8 0,4 1,0 Etnedal 1320 1,8 1,0 (mottak) Int.kom 0,6 (ca 12 fødsler) Lunner 9000 6,0 0,6 0,4 Gran 13692 7,9 0,5 1,2 1,2 Ca 2,5 V.Toten 13000 8,75 2,2 Tar alt av 0,5 (søkt 0,5 smittev./fl.arbeid om mer) Ø.Toten 15000 7,7 1,25 + 1,0 1,0 2,0 Gjøvik 30000 13,6? 1,4? 6,5 Nordre L 6700 3,6 0,4 0,4 0,5 (0,6)

Merkantil: Etnedal: 10 % Lunner: 100 % Nordre Land: 20 % Østre Toten: 100 % Vestre Toten: 100 % Gran: 60 % Gjøvik: 90 % Søndre Land: 100 % (noe sambruk med hj tj.)