Reduksjon av klimagassutslipp ved Arild Vatn, UMB Innlegg på Konferanse om samfunnsplanlegging, Fagforbundet Studentsamfunnet i Ås 2-3 desember, 2009
2 Klimaproblemet ei utfordring for sivilisasjonen Spørsmålet er først og fremst et spørsmål om handling Det gjelder både å redusere utslipp og å sette i gang tilpassingstiltak For rike land er spørsmålet om kutt i uslippene det viktigste nå Problemer knyttet til å mobilisere for handling: Usikkerhetene Ignoransen De sterke interessene knyttet til eksisterende produksjonsog forbruksmønster At positive effekter av det vi gjør i dag ikke kommer før om lenge 30-50 år. De store effektene ligger enda lenger fram i tid.
Kilder til den viktigste klimagassen CO 2 Avskoging - Tropisk skog - Skog i tempererte områder Fossil energi Gjennomsnitt for 2000-2006 7.6 1.5 CO2 (milliarder tonn C pr. år) Kilde År Basert på Le Quéré, upublisert; Canadell et al. 2007 and 2008 3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)
Kilder til den viktigste klimagassen CO 2 Gjennomsnitt for 2000-2006 Fossil energi 7.6 Avskoging - Tropisk skog - Skog i tempererte områder 1.5 Sluk Kilde (milliarder tonn C pr. år) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) CO2 År 4 Based on Le Quéré, unpublished; Canadell et al. 2007 and 2008
Kilder til den viktigste klimagassen CO 2 Gjennomsnitt for 2000-2006 Fossil energi 7.6 Avskoging - Tropisk skog - Skog i tempererte områder 1.5 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) 4.1 Luft Sluk Kilde (milliarder tonn C pr. år) 2.8 Vegetasjon og jord CO2 2.2 Havet År 5 Based on Le Quéré, unpublished; Canadell et al. 2007 and 2008
Mrd. tonn oljeekvivalenter pr. år Viktige trender i energiforbruket Utviklinga i globalt energiforbruk Olje Kull Kull (Enerdata) Gass Biomasse Biomasse (Enerdata) Atomkraft Vannkraft Geotermisk Sol, vind mm Olje Olje Kull Kull Gass Gass Biomassmasse Bio- Atom Atom Hydro Hydro 6 Å r Kilde: Laherrera (2006)
Utslippene øker raskere enn forventet Raupach et al. 2007, PNAS 7 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)
Fordeling av utslipp (kun CO 2 fra fossile + sement) CO 2 utslipp i 2002 USA Norge Sverige Kina India 8 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)
Fordelinga i verden i 2003 - BNP Bruttonasjonalprodukt BNP pr person i amerikanske dollar 9 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)
10 Kampen om å fordele kuttene Det forhandles nå om regimet etter Kyoto - København Et spill om byrdefordeling og skyld i-land mot u-land/de hurtig voksende økonomiene som Kina og India USA: Obama antyder 17 % kutt til 2020 i forhold til 2005 (3-4 % i forhold til 1990 som er det vanlige referanseåret) Kina vil redusere karbon-intensiteten med 40-45 % innen 2020 i forhold til 2005. Med en økonomisk vekst a la det vi har sett i lengre tid nå, vil likevel de totale utslippene bli mer enn doblet India har nå sagt at de er villige til å kutte, men ikke angitt noe nivå EU er ikke like sterk motor nå som i 1997 (Kyoto)
Tiltak: McKinsey kurven 11 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)
Utslippene i Norge Ca 55 mill. tonn CO 2 ekv. Lavutslippsutvalget 2006 12 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)
13 Bør kuttene skje heime eller ute? IPCC (2007): Vi må redusere mellom 50 og 85 % innen 2050 2 graders målet Utslipp rike land (IPCC: Annex 1 land (OECD + Øst Europa)): 16.1 tonn CO 2 ekvivalenter pr. person. 20 % av befolkninga. Utslipp andre land : 4.2 tonn CO 2 ekvivalenter pr. person. 80 % av befolkninga Gjennomsnittlig utslipp: 6.5 tonn CO 2 ekvivalenter pr. person. 80 % reduksjon: Vi må ned til 1.3 tonn CO 2 ekvivalenter pr. person. Rensing ute : Om vi reduserte utslipp i andre land til 0: Snitt 3.1 tonn CO 2 ekvivalenter pr. person.
Bør kuttene skje heime eller ute? Hovedstrategier ute Redusert avskoging og/eller skogplanting Biodrivstoff CO 2 fangst og lagring (CCS) Vannkraft/modernisere kullkraftverk etc. Hovedpoenget er å søke etter de billigste løsningene. De finnes oftere i andre land enn her på berget ikke minst 3. verden. ( The poor sell cheap ) Dette kan fort bli penger mot etikk dvs. det er vel allerede blitt det. 14
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) REDD redusert avskoging Avskoging står for 17 % av CO2 utslippa (IPCC 2007) dvs. nye tall indikerer 12 %. 1-1.5 % av skogarealet i tropene blir borte hvert år. Norge betaler 3 mrd. kr pr. år i 5 år for å redusere avskoginga. REDD er viktig spørsmål i København Utfordringer Krevende å organisere Krevende å sikre at avskoginga er reell eks.vis lekkasje Fattigdomsproblemene, land grabbing 15
16 Biodrivstoff/biodiesel Importert biodrivstoff i dag i stor grad basert på jordbruksvekster mais, sukker, rapsolje etc og palmeolje Palm oil field, Malaysia Gjør det forskjell om basert jordbruksvekster eller skog? Ikke om skogen kan dyrkes opp Men netto positiv miljøeffekt større om energien kommer fra skogen. I tilfellet jordbruksvekster er netto reduksjon i klimagass utslipp veldig varierende Den debatten om biodrivstoff vi har sett de siste ukene her til lands er et eksempel på noe jeg er redd vi kan få mye av framover Konflikt mellom klimapolitikk og andre mål Usikkerhet om hva som virker Politikere som ikke vet hva de vil
Institutt for for internasjonale miljø- miljø- og og utviklingsstudier Kampen om arealene Det dreier seg om de samme arealene! Vi trenger økte arealer til matproduksjon (dobling av produksjonen innen 2050). Klimaendringene vil mest sannsynlig resultere i redusert kapasitet til matproduksjon. Problemene kan bli til dels meget stor i land i Sør Vi trenger arealer til å produsere energi til erstatning for fossil energi. Om vi skulle produsere all energi vi i dag får fra fossile kilder, ville vi trenge i størrelsesorden 8 ganger alt åkerareal Da er det tatt hensyn til at alle innsatsfaktorer produseres med bruk av biodiesel/bioetanol Vi trenger å sikre uberørte arealer til vern av biodiversitet Vi trenger arealer til karbonbinding la skogen stå 17 Klimaendringene vil netto føre til redusert tilgang på gode arealer for produksjon av mat
Regjeringens målsettinger Redusere med 30 % i forhold til 1990 innen 2020 Bli klimanøytralt i 2050. Det ser da ut til at en vesentlig del av dette planlegges å tas ute. Regjeringa har ikke sagt hvor mye. Må kuttene være store må det kuttes over alt Norsk olje og gass er det store spøkelset i norsk klimapolitikk. Men vår olje og gass er så mye renere Alle land kan ikke kutte ute/andre steder 18
Utslippskutt i Norge - Lavutslippsutvalget 19 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)
20 Konkrete kuttmuligheter - Lavutslippsutvalget Transport Lav- og nullutslipps-kjøretøy CO 2 -nøytralt drivstoff Transportreduksjoner Lavutslippsfartøy Oppvarming Energieffektivisering i bygg CO 2 -nøytral oppvarming Jordbruk og avfall Metaninnsamling og utnytting Prosessindustri CO 2 -fangst og -lagring Prosessforbedringer Petroleumsvirksomheten Elektrifisering av sokkelen Elektrisitetsproduksjon Gasskraft med CO 2 -fangst og - lagring Vind- og småkraft Opprusting av el-nettet
Institutt for for internasjonale miljø- miljø- og og utviklingsstudier Bidrag fra jordbruket til reduserte utslipp Utslipp fra jordbruket ca 6.5 mill. tonn (12 %) Et mulig senario (%-vis reduksjon av totaltapene): Redusert jordarbeiding i korn 2 % (ytterligere 25 % av arealet) Redusert dyrking av myr 5 % (1/6 av arealet) Endra fóring for drøvtyggere 2 % Biogass 3 % (50 % av potensialet) Redusert gjødslingsintensitet 3 % (10 % redusert gjødsling) Omlegging av engproduksjonen 5 % (mer kløver) 21
Institutt for for internasjonale miljø- miljø- og og utviklingsstudier Bidrag fra jordbruket til reduserte utslipp Samla gir dette en reduksjon på 20 %. Med unntak av tiltak i forhold til myr (?) og i noen grad biogass, er ikke dette spesielt dyrt. Men skal vi redusere tapene mer renner kostnadene på 22 Gevinster ut over utslipp av klimagasser redusert jordtap/ fosfor; redusert tap av nitrat og ammoniakk
23 Teknologi eller politikk samfunn eller individ? Ja, takk, alle deler! Det handler om ei veldig stor omstilling ny teknologi og endringer i lovverk, skatte- og avgiftspolitikk Det er behov for omfattende investeringer i nye løsninger. Problemet er ikke for få jobber, men at de må komme til dels nye steder Må vi redusere den økonomiske veksten? 2.5 % vekst dobling i produksjonen på 30 år. I 2050 vil totalproduksjonen være 2.5 ganger dagens. Krever en karbonintensitet på 1/12 av dagens for å kunne redusere utslippene med 80 %. I 2100 vil totalproduksjonen være 8 ganger dagens dvs. en karbonintensitet på 1/40 av dagens
Teknologi eller politikk samfunn eller individ? Vi er et forbrukersamfunn, men kanskje vel så mye et produksjonssamfunn Endringer i næringslivet mindre avhengig av økonomisk vekst Individuelle klimakvoter Individuelt engasjement. Kan politikerne gå før folket? Hva gjør folket? 24
Hvorfor er svenskene så mye bedre? Hva har de gjort? Bioenergi Lagt mye større ansvar på kommunene Omfattende investeringsstøtte Avgiftspolitikken Hvorfor har de gjort det? De har ingen olje Tradisjon for sterkere styring Persson-effekten Men de har også et langt stykke å gå 25
26 Avslutning Klimautfordringa er ei utfordring for sivilisasjonen hvordan klare omstillingene på en anstendig måte og bygge nødvendig globalt samarbeid Å gjøre samfunnet karbon-nøytralt er ei enorm oppgave teknisk sett. Det er ei enda større politisk oppgave Krever store investeringer. Krever sikkerhet for disse investeringene. Omstilling gir ikke færre jobber, men krever en veldig koordinering Spørsmålet er om systemendringene som trengs må gå lenger enn bare endret teknologi og infrastruktur