Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv.

Like dokumenter
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Norske jordbærplanter. hva er status

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Økonomisk gevinst i produksjonsklare importerte jordbærplanter Forsøk i med ulike plantestørrelser og plantetettheter

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk

Blackcurrant and og Redcurrent

Jordbærsortar Strawberry cultivars

Gjødslingsforsøk i bringebær

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Norges landbrukshøgskole, Institutt for kjemi og bioteknologi

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Hagebær i nord I år har det vært påvist Rød Marg flere plasser lenger sør i landet. Dette har vært på norskprodusert plantemateriale.

Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction

Iceland Middle of Norway

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet

Slope-Intercept Formula

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Økologisk jordbærdyrking

Dryppvanning med storfeurin under regntak i jordbær Fertigation with cattle urine under rain roof in strawberries

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

Sortsprøving i jordbær 2004

Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Klimatesting av massivtreelementer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Prosjekt «Hagebær i Arktis»

Beskyttet bærproduksjon

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

RAPPORT - HAGEBÆR I ARKTIS

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan

Norsk planteforedling i et endret klima

The building blocks of a biogas strategy

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk

Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland

Sortsliste bærplanter 2018

Note 39 - Investments in owner interests

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Note 39 - Investments in owner interests

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Norway. Museum Statistics for Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

CasNr: Tester. 96h LC50 6, h LC50 0, d NOEC 0, d NOEC 0,001 Onchorhynchus mykiss 1

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Note 39 - Investments in owner interests

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)

Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Resultater fra middelprøvingen

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days dager/4 days NY/NEW dager/5 days NY/NEW 1090

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Has OPEC done «whatever it takes»?

Effekt på avling og fruktkvalitet i jordbær av kulturtiltak i tunneldyrking

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Databases 1. Extended Relational Algebra

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Elektronisk termostat med spareprogram. Lysende LCD display øverst på ovnen for enkel betjening.

Testing av epoksyasfalt

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Salting of dry-cured ham

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

AvtaleGiro beskrivelse av feilmeldinger for oppdrag og transaksjoner kvitteringsliste L00202 levert i CSV fil

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Resultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Effect of physical activity on learning?

Transkript:

396 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. Korona Anita Sønsteby 1) / anits.sonsteby@planteforsk.no Ola M. Heide 2) / ola.heide@ibn.nlh.no Irene Grimsby 3), Svein Grimsby 3) / svein.grimsby@c2i.net 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise 2) Norges landbrukshøgskole, Institutt for biologi og naturforvaltning 3) Grimsby Gartneri, Hobøl Nøkkelord: avling, blomsterknoppdanning, daglengde, Fragaria x ananassa, pluggplante, produksjonsklar plante, veksthus Key words: flower induction, Fragaria x ananassa, greenhouse, photoperiod, plug-plant, tray-plant, yield Sammendrag To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en

A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 397 sesong med 1,8 kg bær per m 2 veksthus. Summary Two to three- weeks old `Korona` strawberry plug plants were given fourteen 12-hour short days in May, followed by four weeks natural long days in June, and four weeks 12-hour short days in July (first flower induction). Photoperiod treatment was provided by covering the plants with lightproof black plastic. The plants were planted in peat substrate bags in a horizontal system for winter greenhouse production. The plants were given a second flower induction in September and a third induction in December. Conditioned plug plants produced a significantly higher number of branch crowns than non-conditioned control plants, when registered in July, but had a lower number of branch crowns than the cold-stored tray-plants. Conditioned plants produced more fruits than did non-conditioned control plants thorough the whole season, but the difference was not significant. Cold stored tray-plants had the highest total yield. When productivity is considered on an area basis (kg m -2 ), productivity over a 7-month period was 11.2 kg m -2 for control plants, 13.0 kg m 2 for plug plants giving photoperiod preconditioning treatment and 13.6 kg m -2 for the cold-stored tray-plants. When considering that large multiple-crown, cold-stored tray-plants available in Norway are expensive, and with variable quality, conditioned plug plants offers a potential for increasing strawberry productivity and therefore the profitability of a winter greenhouse production system. Innledning Jordbærplanta er en viktig bærvekst av stor økonomisk betydning. Den har en spesiell struktur og voksemåte, og markerte fysiologiske reaksjoner på klima og dyrkingstiltak. Vegetativ vekst, blomstring og vinterkvile er nøye regulert av miljøfaktorer som temperatur og daglengde, men vannbalanse og mineralnæring kan i stor grad modifisere virkningene av disse klimafaktorene. Alle disse reaksjonene er mer eller mindre kvantitative, og sortene varierer mye i sin følsomhet for miljøet. I den tradisjonelle jordbærdyrkingen på friland dannes (initieres) og utvikles (differensieres) blomsteranleggene om høsten når dagene blir kortere og kaldere. Blomstring og utvikling av bær skjer neste sommer. Når jordbærplanten vokser, utvikles det sidekroner fra sideknopper på hovedstengelen. Antall blomsterstilker og blomster per plante har nær sammenheng med antall sidekroner. Store planter med mange sidekroner

398 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 har derfor størst avlingspotensiale. Helårsproduksjon av jordbær i veksthus er en kostbar produksjon der produktiviteten begrenses av: 1) Den kompliserte blomstringsresponsen hos jordbær, 2) store forskjeller i plantematerialet både i type (barrot eller plugg) og kvalitet, og 3) variasjon i klimatiske forhold under planteoppal og ved driving av plantene. I forbindelse med et prosjekt på vinterproduksjon av jordbær har vi sett på muligheten av å øke avlingene ved å studere ulike plantekvaliteter, og å manipulere plantene ved hjelp av daglengde, for om mulig å få dannet flere sidekroner og dermed flere blomsterklaser og bær. Materiale og metoder Et forsøk med jordbærsorten Korona ble startet opp i mai 2000. Forsøket ble lagt opp som et randomisert blokkforsøk med 3 gjentak, og 30 planter per gjentak. Behandlingene var: 1) Barrotplanter, 2) Barrotplanter som ble gitt 2 uker kortdag (KD), og 3) Kjølelagrede produksjonsklare planter (Gartnerhallen Reiersøl). Ved forsøkstart hadde barrotplantene 1 krone, mens de produksjonsklare plantene hadde 2 til 3 kroner. Plantene ble pottet, og satt til driving utendørs i mai. Etter tre uker ble 1/3- del av plantene gitt kort dag i 12 timer per døgn i to uker. Etter behandlingen ble plantene satt ved naturlig lang dag i fire uker. I juli ble alle plantene gitt kort dag i fire uker for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Antall kroner per plante for hver behandling ble registrert før første kortdagsbehandlingen i juli. Antall bær og totalavling i kilo per behandling ble registrert for alle tre avlingene, mens antall blomsterstilker per behandling ble registrert for første og andre avling. Resultat Antall kroner og blomsterstilker for de ulike behandlingene er vist i tabell 1 og 2. Det var signifikante forskjeller mellom de tre plantetypene i antall kroner, registrert i juli. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare

A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 399 plantene (tabell 1). Tabell 1. Virkning av en ekstra kortdag (KD) på antall kroner per plante i jordbærsorten Korona fire uker etter behandling. Table 1. Effect of treatment on the number of branch crowns in cv. Korona strawberry plants, recorded four weeks after end of treatment. Plantetype Type of plant Barrotplanter Fresh dug Barrot med KD Fresh dug + SD z Produksjonsklare planter Tray plants Antall kroner per plante Number of branch crowns per plant 2.2 c y 2.7 b 5.1 a y) Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, y) Different letters a, b and c, denote significant difference between treatments within columns (LSD, z SD: two weeks 12-hour short day treatment in May Barrotplanter med KD hadde signifikant flere blomsterstilker per plante i november, enn barrotplanter uten KD (Tabell 2). Det var ingen forskjell i forhold til produksjonsklare planter. I januar var det ingen forskjell mellom plantetypene på antall blomsterstilker. Tabell 2. Virkning av en ekstra kortdag (KD) på antall blomsterstilker per plante for jordbærsorten Korona i veksthus. Table 2. Effects of treatment on the number of inflorescences in cv. Korona strawberry plants recorded in November and January. Plantetype Type of plant November November Januar January Total Total Barrotplanter Fresh dug 2.4 b 6.2 a 8.6 b Barrot med KD Fresh dug + SD z 3.1 a 6.4 a 9.5 a Produksjonsklare planter Tray plants 3.4 a 7.2 a 10.6 a y) Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, y) Different letters a and b denote significant difference between treatments within columns (LSD, z SD: two weeks 12-hour short day treatment in May Det var ingen signifikante forskjeller mellom plantetypene for avling per plante og antall bær per plante, for de to første høsteperiodene (figur 3). I den tredje høsteperioden ga produksjonsklare planter større avling og flere bær enn barrotsplanter, men det var ingen forskjell når en sammenlignet med barrotplanter med KD. Det var heller ingen forskjeller på bærstørrelsen mellom plantetypene for de to første høsteperiodene. Barrot- og produksjonsklare planter hadde signifikant større bær enn barrotplanter med KD for tredje høsteperiode (Tabell 3).

400 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 Akkumulert antall kilo jordbær per m 2 veksthus for tre plantetyper og tre avlinger er vist i tabell 3. Barrotplanter ga totalt 11,2 kg bær per m 2, mens barrot med KD og produksjonsklare planter ga henholdsvis 13,0 og 13,6 kg bær per m 2. Tabell 3. Virkning av en ekstra kortdag (KD) i mai på avling, antall bær per plante og bærstørrelse i tre høsteperioder for jordbærsorten Korona i veksthus. Table 3. Effects of treatment on strawberry fruit yield components for Korona strawberry plants in three harvest periods Høsteperiode Harvest period Plantetype Type of plant Nov. Dec. Jan. Mar. A pr. Jun. Total Total Avling (g/plante) Yield (g/plant) Barrotplanter Fresh dug 146 a y 253 a 350 b 749 b Barrot med KD Fresh dug + SD z 185 a 318 a 417 ab 920 ab Produksjonsklare planter Tray plants 187 a 292 a 528 a 1004 a Ant. bær per plante No. of fruits per plant Barrotplanter Fresh dug 13.3 a 19.3 a 39.1 b 71.7 a Barrot med KD Fresh dug + SD 16.0 a 23.4 a 47.8 ab 87.2 a Produksjonsklare planter Tray plants 17.1 a 20.5 a 56.9 a 94.5 a Bærstørrelse (g/bær) Berry size (g/fruit) Barrotplanter Fresh dug 12.2 a 11.7 a 10.7 a 11.6 a Barrot med KD Fresh dug + SD 11.8 a 12.0 a 8.8 b 10.9 a Produksjonsklare planter Tray plants 11.9 a 12.8 a 9.8 a 11.5 a Total avling (kg/m 2 ) Yield (kg/m 2 ) Barrotplanter Fresh dug 2.2 a 3.8 a 5.2 b 11.2 b Barrot med KD Fresh dug + SD 2.6 a 4.5 a 5.9 b 13.0 ab Produksjonsklare planter Tray plants 2.5 a 3.9 a 7.2 a 13.6 a y) Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, y) Different letters a and b denote significant difference between treatments within columns (LSD, z) SD: two weeks 12-hour short day treatment in May Diskusjon og konklusjon I dette forsøket ble to uker med 12 timers dag valgt som forsøkbetingelse. Videre undersøkelser trengs for å finne den beste behandling for optimal kronedanning. Forsøk ved Planteforsk Særheim viste at en ekstra behandling med 15 dager kortdag med 14 timer dag og 15 ºC, ga flere kroner, klaser og blomster per plante (M. Verheul, pers. komm.). Resultatene viser at de produksjonsklare plantene fikk få blomsterstilker per krone. Dette kan skyldes for dårlig lystilgang både ute på karplanteplassen, og inne i veksthuset. Forsøket viste også at plantekvaliteten for de ulike plantetypene varierer mye, og at det er lønnsomt å sortere kritisk ved innplanting i veksthuset.

A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 401 Produksjonsklare planter ga en avlingsøkning på 2,4 kg per m 2 i forhold til barrotplantene. Her må en ta med i vurderingen at disse plantene er dyrere ved innkjøp, og også større og vanskeligere å håndtere ved potting og innplanting. Barrotplanter gitt en ekstra kortdag er derfor et godt alternativ for å kunne øke produktiviteten ved vinterproduksjon av jordbær. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m 2 veksthus.