GRUNNLAG FOR VERDISKAPING (VERDI) TRUDE BORCH SENIORRÅDGIVER AKVAPLAN-NIVA TROMSØ

Like dokumenter
Sjøfisketurisme i Norge. Et historisk tilbakeblikk og ett par dypdykk. Ved Trude Borch Seniorrådgiver Akvaplan-niva, Tromsø

Marine næringer i Nord-Norge

Havfisketurisme i Norge en ung uorganisert næring i uplanlagt vekst

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpig diagnose. Ragnar Tveterås

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Økonomiske utsikter i ei omstillingstid. Assisterende banksjef Jørund Lillås

Arealplanlegging i sjø

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose

Innovasjon Norges satsing på

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund,

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Et nytt haveventyr i Norge

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Nye utfordringer i kystsonen

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker

Kystturisme i Norge. Hvor i leia ligger vi? Trude Borch Forsker Nofima Tromsø

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Livskraftige kystsamfunn

Temadag fiskeri Nordland fylkeskommune. Bodø, 1. desember avdelingsdirektør Vidar Landmark

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

en unik og nødvendig konstruksjon

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

økt verdiskaping og lønnsomhet.

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009

Samfunnsregnskap for TINE. Juli 2017

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

CAMPUS KRISTIANSUND Biomarin satsing på Nordmøre Agnes C. Gundersen, Møreforsking AS

Naturgitte ressurser. havbruk-fiskeri landbruk-mat skog-klima

Framtidstro og utfordringer i Ytre Namdal. Rørvik

@siva_sf. Hvordan kan regionene dra nytte av SIVA for å fremme omstilling og innovasjon? Oddrun Englund, seniorrådgiver Innovasjon

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Status og utfordringer rognkjeks

Barometer på fiskeindustrien

GEVINSTER KNYTTET TIL ETABLERING DATASENTRE I NORGE. Frokostmøte

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

NÆRINGSPOLITISK NOTAT

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Turistfisket -trussel eller mulighet.? Bergen 13.oktober Informasjonssjef i Norges Fiskarlag Knut Arne Høyvik

Regionalt utviklingsprogram

HAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28.

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan

Fiskerinæringens utfordringer - Ressursknapphet - Ressursrente - Utflagging. Ola H Grytten Professor Dr Oecon NHH Spesialrådgiver Norges Bank

ET HAV AV MULIGHETER

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Sjøma'ndustrien. Utredning av sjøma1ndustriens rammevilkår Ragnar Tveterås. Fiskebåt Sør, Solstrand 13. august 2015

Livet i havet vårt felles ansvar Fiskeriforvaltning rammer, mål og samarbeid

Store programmer som virkemiddel

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV:

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne

Frokostmøte februar 2014

Levendefangst og mellomlagring

Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Fiskeindustriutvalget

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Nordområdenes kunnskapsbehov

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND

Innspill til strategier for marin verdiskaping i Nordland

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken?

Samfunnsregnskap Alsaker konsern Foto: Jo Michael

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

Transkript:

GRUNNLAG FOR VERDISKAPING (VERDI) TRUDE BORCH SENIORRÅDGIVER AKVAPLAN-NIVA TROMSØ

«VERDI» 1. Samfunnøkonomisk rasjonell høsting 2. Lite utnyttede arter og høsting på lavere trofisk nivå 3. Verdiskapende kystsamfunn

VERDISKAPING = VERDIØKNING Verdiskaping er generering av økonomiske verdier gjennom bruk av naturressurser, kapital og arbeidskraft Verdiskapingen er den tilleggsverdi som skapes i en del av verdikjeden (på nasjonalt nivå BNP) NB 3 % av BNP til FoU!!

HVORDAN ANVENDES BEGREPET VERDISKAPING? Økt omsetning, økt lønnsomhet, økt sysselsetting I kjølvannet av «nedkjølingen» i petro-økonomien snakker Solbergregjeringen nå om «vekstfremmende tiltak». Innenfor marine næringer er det selvsagt også et stort fokus på økt verdiskaping. «Verdens fremste sjømatnasjon»

«VERDI» GRUNNLAG FOR VERDISKAPING Hva mener man med grunnlaget for økt marin verdiskaping? 1. Identifisere nye marine ressurser som kan utgjøre et grunnlag for verdiskaping (f. eks. legemidler) 2. økonomisk analyse for å identifisere hvilke faktorer som bidrar til størst verdiskaping? (f. eks. ulike høstingsstrategier)

NÅR BLIR EN ART ET GRUNNLAG FOR VERDISKAPING?

Bærekraftig høstingsgrunnlag Bedriftsøkonomisk lønnsomt Betalingsvillig marked

SAMFUNNSØKONOMISK RASJONELL HØSTING NOFIMA: Kunnskap om marine økosystemer, høstingsstrategier og markedsmekanismer med tanke på økt verdiskaping («torskehotell») NORUT: Hvilke regionaløkonomiske effekter gir sjøfisketurisme? (O. Flåten) Hva er mest rasjonelt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, la yrkesfiskeren eller turistfiskeren høste?

VERDIEN AV FISK YRKESFISKE VS. TURISTFISKE?

GALSKAP

LIDENSKAP

«VITENSKAP»

WWW.AKVAPLAN.NIVA.NO FISKETURISMENÆRINGEN

SAMFUNNSØKONOMISK EFFEKT FISKETURISME: Omsetning + indirekte og induserte effekter (ringvirkningseffekter) = Totaløkonomisk samfunnseffekt

OMSETNING OG RINGVIRKNINGER Daglig forbruk pr fisketurist kr 1500,- (pr ferieopphold kr 10 000,-) Totalt omsetning i Norge (i 434 bedrifter) = 850 mill NOK Denne omsetningen skaper ringvirkninger (indirekte og induserte effekter), (multiplikatoreffekter)

FAMILIEGRUPPEN SJØFISKETURISME 15.04.2015 16

SAMFUNNSØKONOMISK RASJONELL HØSTING Samfunnsøkonomisk effekt av en reallokering av fiskeressurser fra yrkesfiske til turistfiske? Dette innebærer ikke en sammenligning av «Inntekt pr kilo fisk» Det innebærer et fokus på inntekter OG kostnader

BEDRIFTSØKONOMISK LØNNSOMHET - FISKETURISME 50 % av bedriftene er «ikke lønnsomme» Er det da, ut fra et verdiskapingsperspektiv, hensiktsmessig å allokere marine ressurser, kapital og arbeidskraft til denne næringen? Det er slike prioriteringer økonomisk analyse kan bidra til (Jamfør Tveterås-utvalgets analyse av norsk fiskeindustri)

LITE UTNYTTEDE ARTER OG HØSTING AV RESSURSER LAVERE I NÆRINGSKJEDEN

LITE UTNYTTEDE ARTER - ROGNKJEKS Rognkjeks som rensefisk i oppdrett Sykdomsutfordringer i oppdrett av rognkjeks Utfordringer knyttet til transport av rognkjeks Revefor, agn og kaviar

HØSTING PÅ LAVERE TROFISK NIVÅ EKS RAUDÅTE Danner grunnlaget for fiskerier (HI raudåtekonsum hos pelagisk fisk) Potensial som fôr i fiskeoppdrett Marin ingrediensindustri Metoder for mengdemåling: NTNU Akustisk Plakton Måler APM), UiT/NFH laseroptiske målemetodikker (LOPC)

VERDISKAPENDE KYSTSAMFUNN Det kreves større forskningsinnsats for å øke innsikten i samspillet mellom det natur- og kulturbaserte næringsgrunnlag og den sosiale og økonomiske organisering Naturressurser Sosiokultur Infrastruktur

LIVSKRAFTIGE KYSTSAMFUNN, NIBR Konklusjon: Transportinfrastruktur (Tilgjengelighet) Samhandling (kommune, næringsliv og sivilsamfunn) Næringsmangfold «Urbant» preg eller nærhet til by/tettsted Velferdstjenester og boligforhold Innovasjons- og utviklingsarbeid i hjørnesteinsbedrifter Ildsjeler

EVA DANIELSEN HUSBY

ARNE DANIELSEN

Tromsø 24. - 29. januar 2016

GRUNNLAG FOR MIDDAG?