Ark.: 490 Lnr.: 947/09 Arkivsaksnr.: 09/138-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2008 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Oversikt over overtidsutbetaling i 2008 planområder. SAMMENDRAG: Status i 2008 for likestilling i Gausdal kommune er mye lik tidligere år. Kjønnsfordelingen blant de ansatte er 78% kvinner og 22% menn, på linje med forutgående år. Gjennomsnittslønna for menn er stort sett høyere enn for kvinner, men forskjellen blir jevnt over mindre og for assistenter/ufaglærte var gjennomsnittslønna i 2008 høyere for kvinner enn for menn. Overtidsutbetalinga gikk noe opp i 2008, de planområdene med størst økning var skole og PLO. Kommunen er og blir en stor kvinnearbeidsplass, og i den grad vi ønsker å få en jevner kjønnsfordeling opplever vi at vi har svært begrenset muligheter for å påvirke denne. SAKSOPPLYSNINGER: Tallmaterialet tar utgangspunkt i ansatte på fast lønn i kommunen (ansatte på midlertidige hjemler er også med), og det er lønn etter lønnsendringene pr.01.05.008. Tabell 1 Ansatte fordelt på kjønn 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Kvinner 78,09% 79,31 79,85% 81% 83% 79,5% Menn 21,91% 20,69 20,15% 19% 17% 20,5 % Tabellen viser at kjønnssammensetningen i arbeidsstokken er forholdsvis stabil, med en svak tendens i retning av at det blir noen flere mannlige ansatte. Tabell 2 Ansatte fordelt på kjønn og utdannelse (ledere unntatt) Ufaglært/Faglært Høyskole Lærere Kvinner Menn Andel Kvinner Menn Andel Kvinner Menn Andel 2008 83,50% 16,50% 61,43% 72,92% 27,08% 19,09% 72,45% 27,55% 19,48% 2007 84,7% 15,3% 58,4% 70,48% 29,52% 19,96% 75,29% 24,72% 16,16% 2006 86,32% 13,68% 61,28% 72,55% 27,45% 20,36% 75,27% 24,73% 18,36% 2005 87,68% 12,32% 66,67% 33,33% 75,95% 24,05% 2004 89% 11% 59% 41% 78,80% 21,2% Tabellen viser andelen kvinner og menn i de ulike utdannelseskategoriene, og hvor stor andel de utgjør inne sin gruppe. Enhetsledere og ledergruppa er holdt utenfor. Ufaglærte/faglærte er den største gruppa av kommunens ansatte, utgjør over 61% av arbeidsstokken. Her har det vært en økning fra 2007 i deres relative andel av de ansatte. Som tidligere er det flest kvinner i denne gruppa, men prosentvis har det vært en liten økning i andelen menn. Ser vi på fordeling av kjønn på stillinger, så er det som tidligere år en klar kjønnsfordeling.
tjener over i % tjener over i % tjener under i % tjener under i % Totalt Kvinner Menn Innen renhold, barnehage, SFO, kontor og pleie- og omsorg er det så å si bare kvinnelige ansatte, og innen vedlikehold (ikke renhold) dominerer menn. Vi har noen mannlige hjelpepleiere og pleiemedarbeiderer som nyanserer bildet noe. Høyskolegruppa favner vidt, og omfatter all utdannelse som kan defineres å være ut over fag- /videregående utdanning. Gruppa omfatter alt fra teknisk fagskole, enkeltfag fra høyskole/ universitet til ansatte med høyere universitetsgrad. Lærere med godkjent utdanning er plassert i egen kategori. Ansatte med høgskole utgjør i underkant 1/5 av arbeidsstokken. Menn er noe bedre representert i denne gruppa enn hva tilfelle var for ufaglærte/faglærte, men de har hatt en liten nedgang i antall. Kvinner er i klart flertall også her. I høyskolegruppa er det også en klar tendens til rene kvinne og mannsyrker. Vi har ingen mannlige førskolelærere/ped.ledere og svært få mannlige sykepleiere. På den andre siden er kvinner dårlig representert innen teknisk område. Blant lærere er kvinner i flertall, men i 2008 har det vært en liten økning i andelen mannlige lærere. Tabell 3 Kjønn og andel som arbeider heltid / deltid Kvinner Menn Samlet Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid 2008 33,57% 66,43% 71,79% 28,21% 41,95% 58,05% 2007 36,30% 63,70% 78,90% 21,10% 45,14% 54,86% 2006 35,00% 65,00% 74,77% 25,23% 43,20% 56,80% 2005 30,26% 69,74% 81,32% 18,68% 2004 27,90% 72,10% 74,40% 25,60% 2003 31,37% 68,63% 78,85% 21,15% Andelen kvinner som har full stilling gikk dessverre noe tilbake i 2008. Det samme har skjedd prosentvis i enda større grad for menn, men fortsatt er deltid mest vanlig blant kvinner. Av de kvinnene som har mindre enn 100% stilling, så er den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen på 61,02% (59,81% i 2007 og 59,51% i 2006). Det er 55 (54 i 2007 og 64 i 2006) kvinnelige ansatte som har under 50% stilling. Tabell 4 Fordeling på årslønn, og gjennomsnittslønn unntatt ledere Årslønn under kr. Årslønn over kr. Gjennomsnittslønn Kvinner Menn Kvinner Menn de under de under de over de over 08 71,93 300.451 52,88 291.941 28,07 380.082 47,17 391.716 326.142 322.804 338.950 07 72,86 277.497 52,08 282.794 27,14 356.288 47,92 369.028 304.486 298.876 324.114 06 74 266.283 52,7 272.961 26 343.132 47,3 352.830 291.049 286.573 310.748 05 74,4 253.837 43 262.231 25,6 345.095 57 352.575 284.658 278.019 313.426 I denne oversikten er ikke enhetsledere og ledergruppa tatt med. For 2008 skiller vi mellom de som tjener over/under kr. (i 2007 320.000 og i 2006 310.000 kr ) Grensen tar utgangspunkt i hovedtariffavtalens års stillinger med krav om høyskoleutdanning, beløpet tilsvarer minstelønn med full ansiennitet. Det er en liten økning i andelen kvinner som tjener over kr, og da en nedgang i
kvinner som tjener under. For menn er det en liten økningen andre veien. De siste åra har vi sett at for ansatte som tjener under kr har differansen mellom menns og kvinners gjennomsnittslønn blitt stadig mindre, og i 2008 var gjennomsnittslønna for kvinner høyere enn for menn. For ansatte som tjener under kr. var kvinnenes gjennomsnittlige årslønna høyere en mennenes. Det er første gangen siden vi begynte med denne sammenligningen at dette har skjedd. Ser vi på differansen mellom menn og kvinners gjennomsnittlig årslønn har denne blitt mindre for hvert år, og kvinnene går forbi mennene i 2008. For ansatte som tjener over kr er det fortsatt slik at menn sin gjennomsnittlige årslønn er høyere enn kvinnenes. I 2008 hadde kvinnene i snitt 97,03% av sine mannlige kollegaers gjennomsnittslønn, i 2007 var tallet 96,55%. Går vi ned på stillingskoder og ser på lønnsforskjellene finner vi følgende. Tabell 5 Gjennomsnittslønn før kvinner og menn for noen stillingskategorier Stillinger Kvinner Menn 2006 2007 2008 2006 2007 2008 Undervisningspersonale (med godkjent utdanning) 346.002 364.442 383.445 340.904 357.081 383.800 Rådgivere (HTA kap.5) 338.200 366.030 397.115 357.718 373.928 407.583 Arbeidsleder (uten høyskole) 301.833 296.350 316.216 294.900 303.775 337.600 3-4 årig høgskole (St.koder i HTA kap 4; sykepl, sosialkurator, vernepleier, fysioterapeut ) 319.425 343.058 323.300 354.800 Fagarb./hj.pleier/sekretærer 270.626 281.710 306.063 272.941 286.658 309.263 Assistent/arbeider 256.742 264.796 286.587 258.017 272.550 283.663 Undervisningspersonalet, i 2006 og 2007 var gjennomsnittlønna for kvinner høyere enn for menn, i 2008 har de tilnærmet lik gjennomsnittlønn. For rådgivere, arbeidsledere, stillinger med høgskole og fagarbeidere/sekretærer har forskjellen økt fra 2007 til 2008 i mennenes favør. For ufaglærte har i 2008 kvinnene høyere gjennomsnittslønn en menn. Tabell 6 Kjønnsfordeling lederstillinger og gj.snittlig årslønn (Rådmann, kommunalsjefer og enhetsledere) Kvinner Menn Alle Andel Gjennomsnittslønn Andel Gjennomsnittslønn Antall Gjennomsnittslønn 2008 58,06% 459.861 kr 41,94% 469.615 kr 31 463.951 kr 2007 58% 427.222 kr 42% 441.230 kr 31 433096 kr 2006 55,56 402.933 kr 44,44 429.042 kr 27 415.988 kr 2005 63,33% 368.658 kr 36,37% 402.000 kr 30 380.883 kr 2004 63,33% 361237 kr 36,37% 394.792 kr 30 373.333 kr 2003 67,67% 339.640 kr 33,33% 409.940 kr 30 363.073 kr Vi har en overvekt av kvinnelige ledere, kjønnsfordeling blant lederne er forholdsvis stabil. Mannlige ledere tjener i snitt mer enn sine kvinnelige kollegaer. Men det har helt fra 2003 forgått en utjamning. Differansen var i 2008 på 9754 kr, 2007 på 14008 kr, 2006 på 26109 kr og 33342 kr i 2005. Bruk av overtid i 2008
Planområde 2004 2005 2006 2007 2008 Kommentarer 1 Adminstrative fellestjenester 25000 34500 39000 71172 59639 Administrativ ledelse 2 Næring og miljø 3 Skole 20000 48000 68500 116128 382853 Innleie av lærere i fulle stillinger ved sykdom og annet fravær og møter på kveldstid. 4 Barnehage 17600 0 189000 14500 0 128430 137263 Forbundet med personal- og foreldre-møter avholdt på kveldstid 5 Kultur og fritid Samme med planområde 1. 6 Teknisk drift Utrykning utenom ord arb.tid 7 Bygg/areal 18900 0 188000 19800 0 300919 296234 Eiendomsforvaltnin g 9 Barn- og familie 8000 33000 24500 13663 17392 10 Sosale tj./syssels 19300 38000 11 Rehabilitering 0 235500 0 802977 945436 12 Pleie- og omsorg Samlet 61700 87700 * 0 733000 0 1442409 1.575.674 *Tallene er hentet fra konto 10400, OVERTIDSGODTGJØRELSE, i Regnskapssystemet For å dekke vakt-behovet ved sykdomsforfall m.v. Det ble utbetalt noe mer i overtid i 2008 enn i 2007. Økningen er todelt, både en noe større bruk av overtid, men selve overtidsgodtgjøringen øker også fra år til år. Å fordele planområdene på ansvar gir ikke et helt riktig bilde, det er noen ansvar som er delt på flere planområder. De som har hatt størst økning i overtidsutbetalingen i 2008 er planområde skole, med en økning på 90000 kr. PLO har økt med 45000 kr. mens barnehagene har hatt en mindre økning. Overtid er i hovedsak brukt i forbindelse med behov knyttet til vaktordinger, og arbeid utover ordinær arbeidstid. VURDERING: Tallmaterialet som her presenteres må brukes med en viss varsomhet, og vi må være forsiktige med å legge for mye inn i mindre endringer fra ett år til ett annet. Det er slik at få personer kan gi utslag på gjennomsnittet eller prosenten. For eksempel har det sluttet flere kvinnelige lærere med høy ansiennitet, og vi har ansatt nyutdannende kvinner, så gir det seg utslag i gjennomsnittslønna for kvinnelige lærere. Skjer det imidlertid en endring over tid, har vi et noe større grunnlag for å si at her skjer det en varig endring. Eksempler på dette er utviklinga i lederlønningene, og gjennomsnittslønna for ufaglærte hvor forskjellen mellom kvinner og menn stadig ble mindre, og hvor kvinnene i 2008 har høyere lønn enn sine mannlige kollegaer. Fordelinga på kjønn ( Tab.1) er som tidligere år. Økningen av menns andel de siste åra er for liten og skjedd over for kort tid til at vi kan si noe sikkert om denne. Det er det samme å si om fordelinga av kjønn innen de ulike utdanningsgruppene. (Tab.2) Andelen mannlige lærere har hatt en viss økning, men vi kan ikke lege for mye inn i dette. I antall dreier det seg om at to kvinner har sluttet, og i deres stillinger har vi har ansatt to menn. Kommunene er store kvinnearbeidsplasser, og særlig i en landkommune og for så vidt en
distriktskommune med landbruk og industri som i Gausdal, er det viktig med arbeidsplasser for kvinner. Andelen menn i PLO har økt litt, men det endrer ikke bildet av PLO som en kvinnearbeidsplass. Hvis vi ønsker flere menn i kvinneyrker og kvinner inn i mannsyrker, så har Gausdal kommune som arbeideidsgiver svært få om ingen virkemiddel. Vi har er kjønnskvottering og lønnsstimulering. Det er nok andre mekanismer som eventuelt vil føre til endringer her. Graden av heltid og deltidsarbeid (Tab.3) har hatt en negativ utvikling, men det er vanskelig å trekke noen konklusjon. Med tanke på uønsket deltid burde andelen kvinner som arbeider heltid ha økt. Skal vi peke på et lyspunkt, så er det at den gjennomsnittlige stillingsprosenten for kvinner i deltid har gått opp fra 59,81% i 2007 til 61,02% i 2008. Men endringen er for liten til å tas som inntekt av kommunens arbeid for å bøte på uønsket deltid. Vi må nok se på utviklingen over flere år for å kunne prøve oss på en konklusjon. Fordeling av årslønn (tab.4) hvor vi forsøksvis prøver å skille mellom høytlønnet og lavtlønnet, viser at i et likestillingsperspektiv så er det en tendens i riktig retning. For de som tjener under kr, så har forskjellen i gjennomsnittslønna til kvinner og menn stadig blitt mindre, og i 2008 hadde kvinner en høyere gjennomsnittslønn enn menn. For de som tjener over kr har menn fortsatt høyere lønn enn kvinner. Men det kan tyde på at det skjer en tilnærming, i 2007 tjente kvinnene i snitt 96,55% av mennenes lønn, i 2008 var tallet endret til 97,03%. I sin lønnsfastsettelse, det være seg ved ansettelse, lokale forhandlinger etter HTA kap.4 eller lokal lønnsregulering etter HTA kap.5 og 3, så skal lønnsfastsettelsen vurderes uavhengig av kjønn, det er andre kritterier som legges til grunn. Men vi bør være åpne på at det kan være mekanismer som vi ikke er klart over som enten favoriserer menn eller de typiske mannsyrkene, eller tilsvarende disfavoriserer kvinner. Det er det samme bildet for ledernes lønninger, kvinner har en lavere gjennomsnittslønn enn menn, men forskjellen blir mindre for hvert år. Utbetaling av overtid har økt noe fra 2007 til 2008. Hvor mye bruken av overtid i timer har økt kan vi ikke si noe. Selv med likt antall overtidstimer i 2007 og 2008, vil beløpet brukt på overtid i 2008 være høyere, da det har vært en vesentlig lønnsøkning i 2008 som gjør seg gjeldende i overtidsutbetalingen. Ser vi på planområdene så er det skolene som har hatt den største økningen i overtids, utbetalingen, deretter PLO. Når vi i 2008 utbetalte over 1,5 mill. kroner i overtidsgodtgjøring så må vi vurdere muligheten for å gjøre om dette til faste stillinger. Der overtid brukes til å dekke hull i vaktlista, det er utrykning på kveld/natt/helg eller det er møter som må legges utenom ordinær arbeidstid, så er argumentet fortsatt at det er vanskelig å erstatte dette med å ansette fast. Det er de stedene hvor stor arbeidsbelastning løses ved at de ansatte arbeider kveld eller helg for å være à jour, at økning av fast ansatte kan vurderes for å få ned overtiden. Dette kan være stillinger innen administrasjonen, og situasjonen er at disse planområdene har en forholdsvis moderat overtidsutbetaling. Skal vi moderere bruken av overtid så må hvert planområde gå inn og se på hva som utløser overtid, og vurdere muligheten for å begrense den. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Likestillingsrapporten for 2008 tas til etterretning.