Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 14/1746-5 Saksbehandler: Halgrim Breie HOVEDPROSJEKT "NY GIV I RENDALSLANDBRUKET" Saksnr. Utvalg Møtedato 9/15 Formannskapet 15.01.2015 4/15 Kommunestyret 29.01.2015 Vedlegg: 1. Prosjektplan «Ny giv i Rendalslandbruket Plan for økt lokal verdiskaping i Rendalslandbruket 2014-2017» 2. Rutiner for dyrkingsfond i Rendalen kommune Bakgrunn for saken: Rendalen har alle typiske tegn på en utsatt distriktskommune. Vi har lang avstand til regionale sentra, det er befolkningsnedgang og næringslivet er sårbart og lite dynamisk. Primær- og sekundærnæring knyttet til landbruket står for en fjerdedel av kommunens årlige verdiskapning og 15 % av sysselsettingen. Rendalen er 5. størst på relativ sysselsetting i fylket, i hele Hedmark er kun 6,1% av de sysselsatte knyttet til landbruket. Men sysselsettingen er synkende og det er kun en svak økning i verdiskapningen fra 2005 til 2010. Landbruket kan representere en motvekt til avfolkning og sentralisering. Stadig færre er sysselsatt direkte i primærproduksjonen, men landbruket medfører stor sysselsetting totalt sett, bl.a. knyttet til tjenesteproduksjon, ved at omsetningen pr sysselsatt i primærproduksjonen er høy. Hver av de sysselsatte i primærnæringene genererer i gjennomsnitt 2,67 sysselsatte i andre næringer. For Rendalens vedkommende utgjør landbruk med ringvirkninger i andre næringer 40 % av total sysselsetting i kommunen. For å ivareta lokal verdiskapning og sysselsetting, er vi avhengige av videreutvikling av eksisterende landbruksproduksjon. Rendalen kommune og Rendalen Bondelag har fra høsten 2013 forberedt en stor prosjektsatsning for landbruket i Rendalen. Prosjektet er forankret i de ambisjoner som er nedfelt i Strategisk Næringsplan vedtatt av kommunestyret juni 2013. Prosjektet vil også bidra til å oppfylle mål i Landbruksmeldinga (Meld. St. 9, 2011-2012), Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark 2014-2017 og Fjellandbrukssatsingen i Hedmark 2014-2016.
Side 2 av 5 Gjennom første halvår 2014 gjennomførte Rendalen kommune og Rendalen Bondelag et forprosjekt. Målet for forprosjektet har vært å motivere og mobilisere aktører i landbruksnæringa, kartlegge ressurser, utvikle mål og definere tiltak for et hovedprosjekt. Kommunen har vært involvert med nærings- og samfunnsutvikler, fagkonsulent landbruk og virksomhetsleder PND, mens næringa har vært representert av tre aktive bønder fra hver av de tre største næringsgrenene, samt leder av lokalt bondelag. Rådmannens vurdering: Forprosjektets styringsgruppe presenterer i vedlagte prosjektplan en strategi for bærekraftig verdiskaping, basert på styrking og videreutvikling av de grovfôrbaserte produksjonene i Rendalen. De naturgitte forutsetningene ligger best til rette for denne typen produksjoner, både med tanke på utnytting av fulldyrka arealer, innmarksbeiter og utnyttelse av beiteressursene i utmarka. Verdiskapingsanalyser viser at store verdier skapes av landbruket sine produksjoner basert på grovfôr i fjellkommunene. De største verdiene skapes i melkeproduksjon, men produksjon av kjøtt på storfe og sau, i tillegg til korn og potet i lavereliggende deler av kommunen er av svært stor betydning for landbruket i Rendalen. Det er i stor grad innen melk- og kjøttproduksjon den lokale aktiviteten foregår som gir størst lokal verdiskaping, grunnlag for de mange og robuste driftsenhetene, mange brukere, god infrastruktur, godt og variert fagmiljø, framtidstro osv. Med vital volumproduksjon som basis vil vi også ha et bedre grunnlag for å satse innen videreforedling, reiseliv, bygdenæringer etc. Det er også innen volumproduksjonen sårbarheten er størst; sviktende rekruttering innen en driftsenhet har svært mye å si for resten av det lokale fagmiljøet, for sysselsettingen og den lokale verdiskapningen. Både skogbruk, kraftfôrintensiv kjøttproduksjon, pelsdyr, utmarksnæring, entreprenørvirksomhet og andre tilleggsnæringer er viktige for den samlede verdiskapning i primærproduksjonen i Rendalen. Men verdiskapningen, ringvirkningene og sårbarheten knyttet til utvikling/avvikling anses som størst innen grovfôrbasert kjøttproduksjon. Aktørene i Rendalslandbruket vil derfor vektlegge grovfôrbasert produksjon av melk og kjøtt i dette hovedprosjektet. Målet er både økt produksjon og bedret lønnsomhet gjennom tiltak som i størst mulig grad skal gi varig effekt. Hvis vi lykkes med dette vil det både medføre at det satses mer i andre deler av landbruksnæringa, samt at ringvirkningene vil bli betydelige for sysselsetting og verdiskapning utenfor landbruket også. Hovedprosjektets målsetting er: Økt lokal verdiskapning ved økt produksjon av kjøtt og mjølk. Produksjonen av småfe-/storfekjøtt og mjølk i Rendalen skal øke med 20 % innen 2020 og bidra til økt lønnsomhet, og i størst mulig grad være basert på lokale grovfôrressurser. Målet skal nås med en rekke tiltak knyttet til nettverk og kompetanse, rådgivningspakker for enkeltbruk, organiseringstiltak og økonomiske stimuli. Prosjektet er i ferd med å bli fullfinansiert. Finansieringen vil i hovedsak være fra fylkesmannens BU-midler hvor vi har fått 1,350 mill til prosjektaktivitetene over tre år. I tillegg vil det bli gitt et fylkeskommunalt tilskudd, samt at det skal nedlegges en betydelig egeninnsats i prosjektet, fra næringa selv og fra kommunen. De neste 3 årene vil det investeres nesten 1 mill årlig i prosjektaktiviteter. I tillegg legges det opp til at Rendalen kommune etablerer et dyrkingsfond på 2 mill som skal benyttes innen 2020.
Side 3 av 5 Innen landbruket har man gode erfaringer med at aktørene reagerer raskt på aktivitetsbaserte tilskudd. Ikke minst har vi sett tydelig de siste årene hvordan grøftetilskudd har utløst betydelig aktivitet knytta til drenering av jordbruksarealer. Siden tilgang på dyrkajord er en betydelig flaskehals og en forutsetning for videreutvikling av jordbruket i Rendalen bør det derfor innføres et dyrkingstilskudd. I Rendalen er nær all dyrkamark i drift. Økt produksjon i Rendalen bør i et økologisk og etisk perspektiv hovedsakelig baseres på lokale grovfôrressurser. Tilgang til mer dyrka mark er derfor en forutsetning for at landbruksnæringa skal kunne produsere mer og med dette øke den lokale verdiskapningen. Kommunens Klima og miljøplan legger opp til at det skal gjøres betydelige utslippskutt i landbruket. Mindre transport må være en betydelig del av løsningen på dette. Sentrale aktører i landbruket har også den siste tiden pekt på at det er en uheldig ensretting av statlige tilskudd mot kun bruksutvidelser i bygninger. Kommunen kan rette på dette og samtidig bidra til egne klimamål ved å yte økonomiske stimuli til nydyrking. Forprosjektet har definert et behov for nydyrking på minimum 300 dekar pr år de neste 5 årene om produksjonen skal kunne økes med 20 % innen 2020. Et så relativt lavt tall for nydyrking forutsetter at også avkastningen fra eksisterende dyrka mark må økes betydelig. Om bedriftsretta støtte i forhold til EØS: Norske kommuner må ved tildeling av midler til bedrifter forholde seg til gjeldende EØS-regelverk. EUkommisjonen har vedtatt en forordning om bagatellmessig støtte fra det offentlige. Bagatellmessig støtte til en bedrift kan ytes med inntil 200.000 euro over en treårsperiode. Støtte kan gis fra flere offentlige tilskuddsgivere til samme formål inntil støttetaket. Om Rendalen kommunes næringsfond: Rendalen kommune har to fond; kraftfondet og næringsfondet/krd-fondet. Kraftfondet blir i utgangen av desember hvert år tilført konsesjonsavgifter på ca 970.000 som en del av konsesjonsvilkårene ved vannkraftregulering i kommunen. Fondets hovedformål er å fremme etablering og videreutvikling av bedrifter/næringsliv i kommunen. Det er krav til bunden fondskapital på kr 503.000 pr 01.01.14. Udisponerte midler etter fradrag for bunden fondskapital er ca kr 468.000 pr 12.12.14. Konto som benyttes er 25250000 Kraftfond 1850.09.06525. KRD-fondet har årlig blitt tilført midler fra Hedmark Fylkeskommune (HFK). Fondet skal primært benyttes til næringsrettede tilretteleggende tiltak. Det er ikke krav til bunden fondskapital. Disponibel saldo er kr 355.000. Konto som benyttes er 2525001 KRD-fond - 1850.09.06789 Nydyrkingskostnadene kan varere mye, men opp til kr 10.000 pr dekar inkl egeninnsats er ikke unormalt. Det bør være et mål i dyrkingssaker å holde direkte utlegg under kr 5000. En nydyrking på 300 dekar vil dermed kunne koste kanskje 1,5 mill i entreprenørkostander. Dette er selvsagt betydelige løft for den aktuelle eiendom, men representerer samtidig betydelig lokal verdiskapning. Både i dyrkingsfasen - ettersom mye av arbeidet vil bli utført av lokale entreprenører - og selvsagt i den årlige avkastningen som hvert dekar dyrkamark medfører. Et kommunalt dyrkingstilskudd på kr 1000 kan dermed utløse umiddelbar lokal verdiskapning innen entreprenørbransjen på kr 5000. Dette kommer altså i tillegg til den største gevinsten som ligger i den langsiktige verdiskapningen på hvert dekar ny jordbruksjord, hvilket utgjør flere tusen kroner i årlig lokal verdiskapning. For at målsetningene skal nås og landbruket fortsatt skal være en betydelig bidragsyter til lokal verdiskapning og sysselsetting, bør det innføres et kommunalt dyrkingstilskudd. Med 2 mill til rådighet, vil det over en femårsperiode kunne utløses 1500-2000 dekar nydyrking.
Side 4 av 5 Dette forutsetter at det etableres et dyrkingstilskudd på kr 1000-1500 pr dekar, som forvaltes etter samme prinsipp som dagens statlige grøftetilskudd. Dette grøftetilskuddet forvaltes tilsvarende svært mange andre målretta økonomiske ordninger innen landbruket, hvor tilskudd innvilges administrativt ut i fra godkjent plan og utbetales fortløpende ut fra utført arbeid. Det legges opp til minst mulig byråkrati rundt søknad om tilskudd og det er utarbeidet en instruks ut fra prinsippene for forvaltning av grøftetilskudd. I Tolga og Tynset er det innført dyrkingstilskudd på kr 500. Tilbakemeldinger fra rådgivningsapparatet er at denne tilskuddssatsen er for lav til å generere dyrkingsaktivitet. Følgelig foreslås det at dyrkingstilskuddet i Rendalen settes til minst kr 1000. Det forventes umiddelbar reaksjon fra en del som har dyrkingsfelt klare, mens de fleste trolig må gjennom mer utredning av hvor/hvordan etc og vil melde inn sine prosjekter utover i 2016 og 2017. Denne forventningen om litt ujamnt innsig av søknader forklarer også behovet for at dyrkingsfondet må stilles til rådighet uavhengig av år. Med den foreslåtte finansieringen vil det være tilstrekkelig med kapital tilgjengelig når hovedtyngden av søknader kommer. For å nå landbruksprosjektets hovedmål bør hele fondskapitalen være benyttet i løpet av ca 5 år. Kraftfondet kan benyttes til finansiering og ca halvparten av årlig tilgjengelig kapital i kraftfondet vil bli benyttet i 2015, -16 og -17. I tillegg er det igjen nesten en halv mill av inntektene fra 2014, som også legges inn i dyrkingsfondet. Rådmannens forslag til innstilling: Rendalslandbruket Plan for økt lokal verdiskaping i Rendalslandbruket 2014-2017» og bevilger kr 2 mill til dyrkingsfond. 2. Bevilgningen finansieres med 25250000 Kraftfond - 1850.09.06525 fordelt med kr 1 mill i 2015, 0.5 mill i 2016 og 0.5 mill i 2017. 3. Dyrkingstilskuddet skal være arealbasert med kr 1000 pr dekar. 4. Søknader behandles fortløpende og i henhold til «Rutiner for dyrkingsfond». Behandling i Formannskapet 15.01.2015: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som innstilling overfor kommunestyret. Innstilling i Formannskapet 15.01.2015: Rendalslandbruket Plan for økt lokal verdiskaping i Rendalslandbruket 2014-2017» og bevilger kr 2 mill til dyrkingsfond. 2. Bevilgningen finansieres med 25250000 Kraftfond - 1850.09.06525 fordelt med kr 1 mill i 2015, 0.5 mill i 2016 og 0.5 mill i 2017. 3. Dyrkingstilskuddet skal være arealbasert med kr 1000 pr dekar. 4. Søknader behandles fortløpende og i henhold til «Rutiner for dyrkingsfond».
Side 5 av 5 Behandling i Kommunestyret 29.01.2015: Karin Wiik satte frem følgende forslag: «Pkt. 1 som formannskapets innstilling, - og bevilger kr 2 mill. til dyrkingsfond. 2. Målet er økt lokalverdiskaping og økt produksjon gjennom tiltak som kunnskapsutvikling og nettverksbygging og som skal gi varig effekt. 3. Det bevilges kr. 2 mill. til dyrkingsfond. Bevilgningen finansieres med 25250000 Kraftfond - 1850.09.06525 fordelt med kr. 1 mill. i 2015, 0,5 mill. i 2016 og 0,5 mill. i 2017. 4. Som formannskapets innstilling pkt. 3. 5. Søknader om dyrkingstilskudd behandles fortløpende og i henhold til «Rutiner for dyrkingsfond». Ved alternativ votering mellom Karin Wiiks forslag og formannskapets innstilling, ble Karin Wiiks forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret 29.01.2015: Rendalslandbruket Plan for økt lokal verdiskaping i Rendalslandbruket 2014-2017». 2. Målet er økt lokalverdiskaping og økt produksjon gjennom tiltak som kunnskapsutvikling og nettverksbygging og som skal gi varig effekt. 3. Det bevilges kr. 2 mill. til dyrkingsfond. Bevilgningen finansieres med 25250000 Kraftfond - 1850.09.06525 fordelt med kr. 1 mill. i 2015, 0,5 mill. i 2016 og 0,5 mill. i 2017. 4. Dyrkingstilskuddet skal være arealbasert med kr 1000 pr dekar. 5. Søknader om dyrkingstilskudd behandles fortløpende og i henhold til «Rutiner for dyrkingsfond.