Årsplan KRLE Trinn 4 2016/2017 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Filosofi og : - klassereglar - klassemiljø - respekt og toleranse - ein god ven - å stele - den gylne regel - Sokrates - - - - power point dialog i full klasse kring emna og historier som skal kaste lys over emna lesing skriftlege 37-38 Hinduisme - Krishna - Kva hinduar trur om døden - hinduistis k - uttrykkje tankar om livet, tap og sorg, godt og vondt og gi respons på andre sine tankar - føre ein enkel dialog om samvit, etiske levereglar og verdiar - gjengi gjensidigheitsregelen og vise evne til å gjere bruk av den i praksis om filosofen Sokrates - fortelje om ein av hinduismens gudar og gudinner om hinduismen og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, puja, - Eg kan delta i skaping av klassereglar og reflektera rundt desse. - Eg kan samtala om klassemiljø, venskap, rett og galt, vondt og godt. - Eg kan gjengi og setja den gylne regel inn i kvardagen. - Eg veit at ein kan bruke den gylne regel dersom eg er usikker på om noko er rett eller gale. - Eg veit kva det vil seie å stele. - Eg kan nokre fakta om Sokrates, som kvar han budde, kva han meinte og korleis/kvifor han døydde. - Eg kan fortelje minst eit fakta om den hinduistiske guden Krishna - Eg veit at hinduar brenn dei døde. - Eg veit at hinduar trur at ein vert født på nytt når ein døyr, og at ein vert fødd anten som menneske - lese historier om Krishna - lytte til hinduistisk song - studere noko hinduistisk kunst og leselogg
39-40 + 41 matreglar og hinduismen Buddisme - fortelje om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha om buddhismen og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom meditasjon og buddhismen eller eit dyr. - Eg veit at mange hinduar ikkje vil ta livet av noko levande. - Eg veit at hinduar har mykje kunst, både bilete og skulpturar. - Eg veit at Buddha vart født i India for 2500 år sidan. - Eg kan gjenfortelje historia om Siddharta Gautama. - Eg veit at buddhistar trur at ein vert født på nytt når ein døyr. - Eg veit at buddhistar brenn dei døde, men har ingen reglar for korleis seremonien rundt brenninga skal vere. - Eg veit at den gylne regel er viktig for buddhistar. - Eg veit at Buddha er eit førebilete. - Eg veit at buddhistisk kunst fortel noko til buddhistane. Kunsten er ikkje viktig i seg sjølv. (T.d.: Buddhastatuar skal ha lange øyrer. Det symboliserer at Buddha lytter til alle som ber om samtale om kva som kjenneteiknar den - teikne - lese historier og faktatekstar - øve på å gjenfortelje - teikne - studere nokre buddhastatua r og samtale om kva som kjenneteiknar dei - brette lotusblome i serivett Leselogg hjelp.) 41 Haustferie 43 FN-dagen og - bruke FNs - Eg veit at FNdagen er 24. Munnleg
menneskerett ar 44-48 Kristemdom: - Bibelen: GT og NT barnekonvensjon for å forstå barne rettar og likeverd og kunne finne eksemplar i media og ved bruk av internett - fortelje om innhaldet i sentrale tekstar frå 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamentet - fortelje om innhaldet i sentrale tekstar frå evangeliets framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamentet oktober. - Eg veit kva FN er, og kvifor vi ferier FNdagen. - Eg kan nemne nokre barnerettar. - Eg veit at alle barn på jorda er like mykje verd og har dei same rettane! - Eg veit at den første delen av Bibelen heiter Det gamle testamentet. - Eg veit at den andre delen av Bibelen heiter Det nye testamentet. - Eg kan gjenfortelje delar av skapingssoga. - Eg kan nemne minst to historier som står i GT. - Eg veit at forteljingane om Jesus står i Det nye testamentet. - Eg veit kva ei likning er for noko. - tankekart - power point - gruppeoppgåv e: Lage ein plakat med nokre barnerettar og illustrasjon av desse - framføring av gruppeoppgåv a for klassen - nytte internett - lese forteljingar - nytte bilete av Bibelen framstilt som ei bokhylle til samtale kring inndelinga av Bibelen - pararbeid: øve på gjenforteljing - Øve på å bla og finne GT og NT i Bibelen. - Song: «Bygg ikke hus på en sandstrand». tilbakemelding frå lærar og medelevar Munnleg eigenvurdering på gruppeoppgåva 49-51 Kristendom: - fortelje om innhaldet - Eg kjenner til nokre - VØL-skjema Tilbakemelding
Advent og juleevangeliet 52-53 1-4 Filosofi og - Kvardag og høgtid i heimen - Merkedagar - Tap og sorg - Respekt og toleranse - Å leva saman i samfunnet i sentrale tekstar frå evangeliets framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamentet - kjenne til kristen salmetradisjon og eit utval songar, også samiske om kristendom og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom dåp, gudsteneste og - uttrykkje tankar om livet, tap og sorg, godt og vondt og gi respons på andre sine tankar om familieskikkar i kvardag og på tvers av religionar og livvsyn om respekt og toleranse og motverke mobbing i praksis - føre ein enkel dialog julesongar. - Eg kjenner til ein samisk julesong. - Eg veit at fargen for advent er lilla fordi dette er fargen for ventetid, faste og førebuing. - Eg veit at fargen for jula er kvit fordi det er fargen for fest og glede. - Eg kan gjenfortelje sentrale delar av juleevangeliet. - Eg kan kan delta i samtale rundt tradisjonar og skikkar ved den kristne julehøgtida. Juleferie - Eg kan nemne nokre skikkar ein familie kan ha i kvardagen eller i. - Eg veit kva ordet sørgje tyder. - Eg veit at det finns mange måtar å uttrykkje sorg på. - Eg veit at toleranse tyder å tole at andre er annleis enn oss. - Eg veit at ein kan vise respekt ved å tolerere kvarandre og lytte til kvarandre. - Eg veit at ikkje alle kan (Leseplanen) - song - lese juleevangeliet - øve på gjenforteljing - Formingsoppg åver: julelenke og hjertekurver - teikning - lese historier der nokon fortel om sine famileskikkar, historier og dikt om tap og sorg og historier om respekt og toleranse - skrive om eigne familieskikkar frå medelev på oppgåve om gjenforteljing Munnlege tilbakemeldingar frå lærar
om samvit, etiske levereglar og verdiar - gjengi gjensidigheitsregelen og vise evne til å gjere bruk av den i praksis vere vennar, men at alle på skulen skal vere kameratar. - hemmeleg venn 5-8 +10 Kristendom: - Gravferd - Bisetjing - Synet på døden - Kristen om kristendom og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom dåp, gudsteneste og kristendommen 9 Vinterferie 11-14 Kristendom: - lytte til og samtale - Helgenar om nokon apostel- og - Spor av helgenforteljingar kristendo mmen - beskrive nokre kyrkjer, finne spor av - Kyrkjeåre t kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funna på ulike måtar - fortelje om innhaldet i sentrale tekstar frå - Eg veit at dei kristne har gravlegging eller bisetjing når nokon døyr. - Eg veit skilnaden på gravlegging og bisetjing. - Eg veit at dei kristne trur at det er eit nytt liv etter døden, og at dette er eit evig liv saman med Gud. - Eg veit kva det dobbelte kjærleiksbodet seier. - Eg kan minst to av dei ti boda. - Eg veit at helgenar er kristne heltar som er døde. - Eg kan namna på to helgenar: St. Sunniva og Olav den heilage. - Eg kan nemne minst to spor etter kristendommen si historie i Noreg og i nærmiljøet. (kyrkjer, gravplassar og stadnamn) - Eg veit at kyrkjeåret er ein kristen kalender som viser - power point - lese om emna og historier som kan kaste lys over dei - lese om emna og historier som kastar lys over dei. - lage teikneserie om ein helgen - VØL-skjema - påskesongar Leselogg (både tommelvurderin g og munnleg for medelev) Leselogg
15 Påskeferie evangeliets framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamentet når dei kristne høgtidene kjem. - Eg veit at det er fire fargar i kyrkjeåret: kvit, raud, fiolett og grøn. - Eg veit at faste er tida før påske og at den varer i 40 dagar. - Eg veit at fargen for påske er kvit, sjølv om mange pyntar med gult. - Eg veit at på Kristi himmelfartsdag, feirar dei kristne at Jesus drog opp til himmelen. - Eg veit at i pinsa feirar dei kristne at disiplane fekk Den heilage ande. - Eg veit at allehelgensdag er ein dag til minne om alle som er døde. - Eg veit at allehelgensdag er i november. - teikne 16-19 Jødedom: - Toraen - Når nokon døyr - Jødisk - fortelje om liv og virke til Moses, openbaringa av Toraen og innhaldet i sentrale delar av Toraen om jødedom og korleis religiøs praksis kjem til - Eg veit at Toraen er den mest heilage delen av Bibelen. - Eg veit at Moses fekk Toraen av Gud, og at det er to festar som feirar Toraen. - Eg kjenner til historia om Ester. - Eg veit at purim er ein fest - tankekart - lese om emna og historier som kastar lys over dei rundt leselogg
20-22 Islam: - Muhamm ed - Hassan og Hussein - Når nokon døyr - Jødisk uttrykk gjennom Tora-lesing, matreglar og jødedommen - fortelje om profeten Muhammed sitt liv, openbaringa av Koranen og innhaldet i sentrale delar av Koranen om islam og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom Koran-lesing, matreglar og til minne om Ester. - Eg veit at jødar trur at menneske berre lever ein gong på jorda, men dersom dei lever slik Gud vil, lever dei for alltid saman med Han etter døden. - Eg veit at jødane vert gravlagd når dei døyr. - Eg veit at jødane har svært mange reglar, men at den gylne regel er den viktigaste. - Eg veit at jødane forbyr bilete av Gud. - Eg veit at jødane nyttar mange symbol som torarull og sju- og åttearma lysestakar. - Eg veit at ein engel kom til Muhammed og fortalde det som står i Koranen. - Eg veit at Muhammed måtte flykte frå Mekka til Medina. - Eg veit at ashura er ein viktig fest for mange muslimar, og at den vert feira til minne om Hussein døyde for islam. - Eg veit at muslimar vert gravlagd med ansiktet mot Mekka når dei døyr. jødiske symbol - song: «Havenu shalom alachem» - teikne - øve på gjenforteljing - lese om emna og historier knytt til dei - prøve å teikne av eit kalligrafibilete. Leselogg reflekosjonskort
23-25 Humanisme - Førebilete i humanismen - Charles Darwin - Gravferd - Humanistisk islam - lytte til og samtale om tekstar og forteljingar som uttrykkjer eit humanistisk livssyn om korleis livssynshumanisme kjem til uttrykk gjennom levereglar og seremoniar humanisme - Eg veit at muslimane trur at dei som har vore lydige mot Gud, kjem til paradis når dei døyr. - Eg veit at muslimane vil vise at dei trur på Allah gjennom handlingane sine. - Eg veit at Muhammed er eit førebilete for mange muslimar. - Eg veit at ein ikkje skal teikne Allah. (Nokre hadithar forbyr bruk av bileite, og ein får ikkje teikne noko med sjel, verken menneske eller dyr. Dette har først til: ) - Eg veit at kalligrafi er viktig kunst i islam. (Denne kunsten formidlar noko.) - Eg veit kven Charles Darwin er. - Eg veit kva utviklingslæra seier og at den har vore viktig for humanistar. -Eg veit at humanistane trur at døden er slutten på livet. -Eg veit korleis gravferda skil seg frå ei religiøs gravferd. -Eg veit at ytringsfridom tyder at alle skal kunne tenkje fritt og - Samtale - Lesing - Skriftlege - Studieteknikk: nærlesing, skumlesing og leitelesing -Formingsoppgåve: Teikne Happy man (symbolet for humanisme) refleksjonskort
seie det dei meiner. -Eg veit at humanistar har kjempa for ytringsfridom i fleire hundre år. -Eg veit at symbolet humanistar brukar, forestiller eit menneske som jublar over livet og strekkjer seg mot ei betre verd. Det kan òg tolkast som ein H for humanisme.