PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap

PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Kandidat-ID: 3406 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED416 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PED 416 26/11-15 Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Emnekode PED416 Vurderingsform PED416 Starttidspunkt: 26.11.2015 08:45 Sluttidspunkt: 26.11.2015 14:45 Sensurfrist 201512170000 PDF opprettet 01.02.2016 15:08 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 9 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

Seksjon 1 1 OPPGAVE PED416 26/11-2015 Emnekode: PED 416 Emnenavn: Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Dato: 26. november Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten skriver en av to oppgaver ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 2 av 9

2 OPPGAVE PED 416 26/11-15 Oppgave Velg enten: Oppgave 1 Kunnskap og refleksjon er helt sentralt i all profesjonsutøvelse. Identifiser ulike former for kunnskaper og drøft hva slags roller som refleksjon kan spille i de ulike kunnskapsformene. eller: Oppgave 2 Profesjoners arbeid er omtalt som «tjenesteytelse» og arbeidet vil inkludere normative aspekter. Hvordan kommer disse til uttrykk? Hva slags implikasjoner kan normative aspekter ha for kvalifiseringen til yrket og for videre kompetanseutvikling? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1 Kunnskap og refleksjon i profesjonsutøvelse Innledning Kunnskap og refleksjon er helt sentralt i all profesjonsutøvelse og er to viktige særtrekk i forhold til profesjoner. Hva som definerer en profesjon er en stor diskusjon som har pågått siden 1800 tallet. Både Fauske, Slagstad og Blom peker på hvordan både forskning og politiske diskusjoner rundt begrepene har utviklet og forandret seg gjennom årene. Fra starten av var profesjoner et yrke som var forbeholdt eliten i samfunnet. Profesjonene utøvde mye makt og hadde stor grad av autonomi i arbeidet sitt. Idealprofesjonene, som Etzioni kaller dem, var leger og jurister. Alt annet var semiprofesjoner, profesjoner som ikke hadde nådd idealet, ved at de for eksempel manglet et eget vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og egen forskning. I Norge har profesjonene spesielt utviklet seg i takt med politikk og samfunnsendringer. Da velferdsstaten ble bygget ut etter krigen,var det et politisk mål at velferd skulle være for alle, og profesjonene fikk en portvaktfunksjon i forhold til hvem som skulle få tilgang til de ulike velferdstilbudene. I etterkrigstiden var Norge under ledelse av Arbeiderpartiet i mange år, og samfunnsvitenskapsmenn og sosialøkonomer utøvde stor politisk innflytelse. De ønsket produktivitet i samfunnet, og det ble vanlig at flere og flere kvinner flyttet arbeidsoppgavene sine ut av hjemmet. Hjort kaller dette for affektivt arbeid, det vil si arbeid med menneskets kropp og sinn. I en affektiv økonomi er slikt arbeid institusjonalisert, og utøves ofte av ulike profesjoner. Det ble et stort behov for å utdanne og kvalifisere mennesker til å utføre de nye arbeidsoppgavene, og de aller fleste profesjonsyrker vi kjenner til i dag, har kommet som et resultat av velferdsstatens utbygging. Det har gjennom årene vært mye diskusjon rundt definisjonen av hva som er særtrekkene ved denne typen yrker og hvordan begrepet profesjon skal defineres. I denne oppgaven velger jeg å basere meg på Grimen, som sier at en profesjon er en type yrke som utfører en bestemt type arbeid basert på en spesialisert kunnskap PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 3 av 9

erhvervet gjennom utdannelse. Andre viktige særtekk ved profesjonen er etisk kodeks, profesjonsmoral og profesjonsorganisasjon. Utøvelse av skjønn og evne til refleksjon er også en viktig side av profesjonsutøvelsen. Kunnskap og refleksjon er altså to viktige sider ved profesjonsutøvelsen. I denne oppgaven vil jeg først si noe om begrepet refleksjon og hvorfor dette er viktig i profesjonsutøvelsen. Deretter vil jeg se på ulike former for kunnskap og drøfte hva slags rolle refleksjon har for hver enkelt kunnskapsform. Refleksjon I dagens samfunn, hvor man møtes med stadig flere og større krav både til effektivitet, dokumentasjon, og hvordan man skal utføre sine tjenester i forhold til både arbeidsgiver og brukere, har tid til refleksjon muligens blitt en mangelvare (Botnen Eide, Kristiansen). Refleksjon handler om å tenke. Det handler om å ta seg tid til å tenke over hvordan vi er som profesjonsutøvere og bli mer bevisst over, og åpne øynene våre for det som skjer i utøvelsen vår. Masschelein sier vi må utdanne blikket vårt, og refleksjon over våre handlinger, våre opplevelser og det vi føler på, kan være med å bidra til dette. Botnen Eide er opptatt av at vi som profesjonsutøvere må få tid til å tenke. Hun presenterer Hannah Arendt, som kritiserer byråkratiet og mener at mange alvorlige feil gjøres på grunnlag av at vi enten tenker, men ikke handler, eller at vi handler uten å tenke. Faren i et byråkrati med mange prosedyrer og standarder, er at man etterhvert glemmer å reflektere over hva vi gjør, og at mange overgrep eller feil skjer fordi vi ikke er kritisk granskende. Schön er opptatt av den reflekterende praktiker. Han mener at mange profesjonsutøvere er blitt tekniske problemløsere, som handler ut fra en teknisk rasjonalitetsmodell hvor man løser alle problemer ut fra en teknisk, vitenskapelig verifiserbar metode. For å si det på enkel måte, så handler det om at samme oppskriften brukes på alle tilfeller og i alle kontekster. Denne metoden kan man kjenne igjen for eksempel innenfor evidensbasert forskning og metode (Rasmussen). Evidensbasert forskning handler om å gå gjennom en stor mengde empirisk forskning og se på resultater i forhold til et bestemt problem. Dersom flertallet av forskningen støtter et bestemt resultat, har man evidens for det resultatet. Innenfor spesialpedagogikken, eller i arbeid med barn med atferdsutfordringer, er det for eksempel vanlig å bruke slike metoder for å endre barnets atferd. Schön mener derimot at problemet med en slik type teknisk problemløsning, er at alle tilfeller løses på samme måte og behandles likt. Dette blir problematisk fordi man ser bort i fra at alle tilfeller er unike, med sin egenart og annethet i forhod til andre tilfeller. Selv om metoden fungerer i de fleste tilfeller, vil det ikke nødvendigvis si at den fungerer i alle tilfeller. Refleksjon er derfor nødvendig. Også Skjervheim er opptatt av dette problemet. Han diskuterer dette spesielt i forhold til pedagogikken, og mener at man har begått et instrumentelt mistak. Dette handler om at vi objektiverer alle handlinger, og ser bort i fra det han kaller det kantianske skillet mellom pragmatiske og praktiske handlinger. I følge Kant er pragmatiske handlinger en type tekniske handlinger, hvor man bruker et middel for å nå et mål. Man objektiviserer. Dette står i motsetning til praktiske handlinger hvor man handler ut i fra allmenne normer, og ser hver enkelt som et subjekt. På noen ting kan man altså bruke det Schön kaller for teknisk problemløsning, og Skjervheim mener at dette er i tifeller hvor man arbeider med ting. I andre tilfeller er ikke en slik type problemløsning nok, og man trenger noe mer. Schön presenterer sin løsning på dette problemet ved viten i handling, refleksjon i handling og refleksjon over handling. Vi må reflektere over våre handlinger i etterkant og vi må reflektere over handlinger mens vi er i dem for å utøve vårt arbeid på best mulig måte. PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 4 av 9

Kunnskap eller viten i handling er også viktig, fordi det gir oss en bedre forståelse av hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva vi eventuelt kan gjøre annerledes. Profesjonsutøverens kunnskapsbase og kunnskapsbegrepet Et av de fremste kjennetegnene for en profesjonsutøver er at man trenger en spesialisert form for kunnskap som erhververs gjennom en utdanning (Grimen, Smeby). Dette er kunnskap av teoretisk, vitenskapelig art og en grad av praktisk kunnskap. Profesjonens samlede kunnskap kan kalles en kunnskapsbase. Det er variasjon fra yrke til yrke hva denne kunnskapsbasen består av og hvordan den henger sammen. Grimens tese er at en profesjons kunnskapsbase er heterogen, fragmentert og at den integreres i en praktisk syntese. Med dette mener han at de kunnskapene en profesjonsutøver besitter, hentes fra flere ulike kunnskapsfelt eller vitenskapsområder som for eksempel historie, filosofi, psykologi, juss mm. Det at kunnskapsbasen er fragmentert, betyr at det ikke er stor grad av integrasjon mellom de ulike kunnskapsfeltene profesjonsutøveren henter sin kunnskap fra. Kunnskapsfeltene henger ikke nødvendigvis tett sammen på en logisk måte. Det som derimot holder kunnskapsbasen sammen, er en praktisk syntese. Det vil si at vår praktiske yrkesutøvelse holder vårt kunnskapsfelt sammen. Leger og psykologer er et unntak fra denne påstanden ved at deres kunnskapsbase er mer homogen enn de andre profesjonene. Platon definerer kunnskap som begrunnede, sanne oppfatninger. Dette er en definisjon som inneholder tre ledd. At en kunnskap er en oppfatning handler om at kunnskap må ha en intensjon som formuleres som en påstand med et bestemt svar. Denne påstanden må være sann, og den må kunne begrunnes med gode argumenter. Dette er et tradisjonelt syn på kunnskap. Problemet med denne definisjonen er at den utelater praktisk kunnskap, fordi praktisk kunnskap vanskelig kan la seg definere som en oppfatning ut fra Platons krav. Aristoles løste dette problemet ved å definere kunnskap på en litt annen måte. Han delte kunnskapen inn i tre ulike former for kunnskap. Den første kalte han episteme, og den handler om det som vi kaller teoretisk, vitenskapelig kunnskap. Den andre formen for kunnskap er techne. Dette er en praktisk form for kunnskap som handler om utførelsen og kunnskapen om et håndverk. Den siste formen for kunnskap hos Aristoteles kalles for fronesis. Fronesis er kunnskapen om å handle moralskt klokt. På denne måten inkluderte Aristoteles både teoretisk og praktisk kunnskap inn i sitt kunnskapsbegrep. Teoretisk, praktisk og taus kunnskap Vår kunnskapsbase inneholder altså både praktisk og teoretisk kunnskap. Forholdet mellom disse to kunnskapsformene har vært gjenstand for mye diskusjon, og mange vil hevde at med akademiseringen av profesjonsutdanningene (Smeby) hvor det stilles krav til både forskning og vitenskapeligbasert undervisning, blir teoretisk kunnskap ofte fremhevet på bekostning av den praktiske kunnskapen. Likevel er praktisk kunnskap en viktig del av profesjonsutøverens kunnskap fordi profesjonsutøveren ofte arbeider i samhandling med andre mennesker. På mange områder krever dette en annen type kunnskap enn den rent teoretiske kunnskapen. Det er ikke sjelden man får høre at "det fungerer ikke slik i praksis", eller at det er et spenn mellom teori og praksis. Det finnes imidlertid to måter å se forholdet mellom teori og praksis på. Noen mener at teori er artikulert praktisk kunnskap, mens andre mener at vår praksis hviler på et underlag av teoretisk kunnskap. Man kan kanskje enes om å si at i en profesjonsutøvers yrkesutøvelse, bindes teoretisk og praktisk kunnskap sammen på mange måter (Grimen, Blom). Teoretisk kunnskap er en type vitenskapelig kunnskap som er uavhengig av hvor den finner sted, hvordan den brukes og hvem som bruker den. Kunnskapsbæreren er utskiftbar. Den er ikke situasjons- eller PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 5 av 9

kontekstavhengig. Matematiske utregninger eller naturvitenskap er eksempler på en slik teoretisk, vitenskapelig kunnskap. Når det gjelder praktisk kunnskap stiller dette seg noe annerledes. Praktisk kunnskap er alltid avhengig av kunnskapsbæreren. Den er er også avhengig av hvor kunnskapen finner sted, hvordan den brukes og hvem som bruker den. Det vil si at praktisk kunnskap er situasjons- og kontekstavhengig. Et viktig stikkord for praktisk kunnskap er at den er indeksikalisert. Det betyr at praktisk kunnskap peker på eller mot noe. Praktisk kunnskap er merket av, eller preget av, den som har kunnskapen. Praktisk kunnskap er noe man erhverver seg gjennom erfaring i for eksempel yrkesfeltet. Vi har også en tredje form for kunnskap, som vi kaller taus kunnskap. Dette er en del av vår praktiske kunnskap, som er indeksikalisert og er vanskelig å artikulere verbalt. Den kan ofte artikuleres på andre måter, for eksempel kroppslig. Det er ofte vanskelig å kunne begrunne den på en ordentlig måte. Man kan kanskje si at det er enkelte ting man bare gjør, uten å helt vite hvorfor man gjør det. Polanyi sier at "we can know more than we can tell". Det er flere årsaker til at en kunnskap er taus. Noen ting kan vi ikke si fordi vi er bundet av regler eller normer. Noe kunnskap er taus fordi vi i noen situasjoner må handle uten å vurdere ulike alternativer mens vi handler. Grimen sier at noen type handlinger blir ødelagte dersom vi skal artikulere og vurdere ulike handlingsalternativer på bakgrunn av kunnskap mens vi handler. Et eksempel kan være førskolelæreren som tar opp et gråtende barn for å trøste når det har slått seg. Andre årsaker til at kunnskap er taus kan være at den ikke lar seg artikulere verbalt, den kan ikke forklares. Noe må bare "føles i fingrene" (Grimen). Vi har heller ikke fullt overblikk over hele kunnskapsbasen vår. Noe ligger i underbevisstheten vår, og kunnskapen hentes frem stykkevis ettersom vi trenger den. Teoretisk og praktisk kunnskap, inkludert den som er taus, kan virke som to nokså ulike former for kunnskap. Det er likevel flere likhetstrekk mellom dem. All kunnskap kan for eksempel læres og den kan videreføres ved interaksjon mellom mennesker. Kunnskap kan akkumuleres, noe som vil si at den kan samles opp, lagres og bevares, og kunnskap må også tåle å bli kritisk gransket. Refleksjon og dens rolle i forhold til teoretisk kunnskap Teoretisk kunnskap er, som tidligere nevnt, en vitenskapelig basert kunnskap som er den samme over tid, uansett hva slags kontekst den finnes i eller hvem som har kunnskapen. Teoretisk kunnskap er en viktig del av akademiseringen som har funnet sted i profesjonsutdanningene, og mange ønsker et fokus på teoretisk kunnskap velkommen, fordi de mener dette er et viktig ledd i profesjonaliseringen. Mange profesjonsutøvere ser det som viktig å stadig erhverve seg mer kompetanse. Kompetanse er et vidt begrep, men kan ses i forbindelse med det postmoderne samfunn hvor kunnskap og samfunnstendenser endres i en utrolig fart, og profesjonsutøveren må stadig få ny kompetanse, erhverve seg ny teoretisk kunnskap, for å kunne utføre yrket sitt i takt med gjeldende standarder og ny forskning. Livslang læring har blitt et begrep her (Botnen Eide, Hjort, Biesta). I denne forbindelse er det viktig å kunne reflektere over all teoretisk og vitenskapelig kunnskap som vi trenger i yrkesfeltet vårt. Både de profesjonene som arbeider med mennesker og de som arbeider mest med ting, som feks ingeniører, bør ha et bevisst og reflektert forhold til sitt teoretiske kunnskapsgrunnlag. Det finnes uendelige mengder med teoretisk kunnskap, og det er viktig at vi ikke bare blindt tar til oss all ny teori og metoder som vi kommer over. Grimen sier at all kunnskap må kunne tåle kritisk granskning, og det å ha et kritisk blikk på vår teoretiske kunnskap er en viktig evne å ha. Vi bør kunne reflektere over positive og negative sider ved teoretisk kunnskap og vi bør kunne reflektere over likheter og forskjeller mellom teorier. Det er også viktig å ha et bevisst forhold til hvordan vår teoretiske kunnskap skal PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 6 av 9

brukes i yrkesutførelsen vår. Gjennom refleksjon kan vi vurdere ulik teoretisk kunnskap opp mot hverandre, og reflektere over hvordan teori kan brukes i vår profesjonsutøvelse på en best mulig måte. Å reflektere over vår teoretiske kunnskap, kan medvirke til at vi ikke begår det Skjerveheim kaller det instrumentelle mistak, eller bli hva Schön kaller en teknisk problemløser. Vi må huske at alle mennesker, eller alle tilfeller er unike og reagerer ulikt fra kontekst til kontekst. En teknisk metodeløsning som fungerer i de fleste tilfeller, fungerer ikke i alle tilfeller, og da må man evne å reflektere i og over handling og forsøke å koble teoretisk kunnskap opp mot praktisk kunnskap, og tenke i det Schön kaller "se som om"-eksempler. Det er viktig å være klar over at en teori er en teori, og at i det virkelige liv kan ting se annerledes ut. Å reflektere over teoretisk kunnskap er viktig også i forbindelse med New Public Management-tenkningen som råder i den offentlige sektoren, hvor mange av profesjonene har sitt virke. Teoretisk kunnskap er viktig for å kunne begrunne sine valg både ovenfor styringsmakt og overfor brukere av den tjenesten profesjonsutøveren tilbyr. Teoretisk kunnskap gir oss en epistemisk makt, og det at vi kan begrunne våre handlinger i teoretisk, vitenskapelig kunnskap og forskning, kan gi profesjonsutøveren mer tyngde og kanskje også tillit til at man vet hva man holder på med. Å være reflektert i forhold til dette, vise at man kan se ulike sider ved teoretisk kunnskap og evner å tenke kritisk gjør også at vi får mer tyngde både når det gjelder hvordan andre vekter vår kompetanse og det å være tilliten verdig. Schön skriver om kunnskap i handling, noe som handler om kunnskap om hva man holder på med, ha et teoretisk, vitenskapelig blikk for å forstå selve handlingen og hva som ligger bak den. Det er viktig å bruke teoretisk kunnskap på en reflektert måte, og vise at man forstår hva teoriene går ut på, og at man bruker dem på en bevisst måte (Botnen Eide, Schön, Hjort). En ureflektert måte å bruke teori på, kan lett føre til det Hannah Arendt kaller handle uten å tenke. Refleksjon og dens rolle i forhold til praktisk og taus kunnskap Praktisk kunnskap er, som tidligere sagt, situasjons- og kontekstavhengig, og avhengig av den som har kunnskapen. Derfor er det spesielt viktig å kunne reflektere over vår praktiske kunnskap. Den hviler mer på våre vurderingsevner og hva slags erfaringer vi har. Praktisk kunnskap er på en måte mer personlig, og for å kunne utføre profesjonelle tjenester bør man derfor reflektere over våre praktiske kunnskaper og vår utøvelse av dem. Schön sier at vi må reflektere over handlingene våre. Vi må reflektere over hvem man som yrkesutøver er og hvordan dette påvirker våre praktiske kunnskaper. Vår profesjonelle identitet handler om hvordan man fremstår og utvikler seg som yrkesutøver, og hva slags praktiske (og også teoretiske) kunnskaper man har tilegnet seg i vår yrkespraksis, som gjør at vi handler som vi gjør (Heggen). Praktisk kunnskap kan også handler om normer og regler som gjelder for vår yrkesutøvelse og profesjonsorganisasjonen og profesjonsmoralen som man er en del av (Grimen). Å kunne reflektere over dette, være bevisst på dem, og også kunne tenke kritisk over slike normative sider ved profesjonsutøvelsen, er viktig for å ivareta rollen som profesjonsutøver på en god måte, ikke misbruke makten og ta vare på menneskene og brukerne som man samhandler med. En del av den praktiske kunnskapen er i tillegg taus, noe som gjør kunnskapen vanskelig å artikulere og vanskelig å gripe. Schön mener at nettopp fordi kunnskapen er taus, er det så viktig å forsøke å reflektere over den. For å unngå å gjøre kunnskapen til noe mystisk, noe man ikke helt vet hva er, må man prøve å reflektere over den og finne ut hva slags kunnskap det er, hvordan man bruker kunnskapen og hva man eventuelt kan endre. På den måten utvikler man også sin praktiske kunnskap og får noen nye perspektiver. PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 7 av 9

Gjennom refleksjon kan man åpne blikket for det som før har vært ukjent for oss (Masschelein). Mye praktisk kunnskap kan være litt vanskelig å forstå for andre. Vi er alle subjekter (Skjervheim, Kristiansen, Biesta, Grelland) og vi forstår og tolker alle på ulike måter. Derfor kan den praktiske kunnskapen ofte bli litt vanskelig. Den er ikke like lett og artikulere, og den er ikke vitenskapelig basert. Den er mer subjektiv. Refleksjon kan være et verktøy for å sette ord på slik kunnskap, noe som er viktig både for ens egen yrkesutøvelse og for samhandlingen vår med andre. Dette kan virke tillitsbyggende og kan fremkalle et godt forhold mellom yrkesutøver og den andre basert på det Buber kaller tillit og dialog (Kristiansen, Kristiansen). Refleksjon over i de praktiske kunnskapene våre er også viktig i forhold til New Public Management og accountability-tenkningen (Botnen Eide, Englund og Solbrekke). Fordi man er profesjonsutøver, kreves det at man kan stå til ansvar for sine handlinger, og dermed må man kunne reflektere også over våre praktiske kunnskaper, for å kunne artikulere dem, forsvare dem og vise hvordan vi har brukt dem. Det å reflektere over våre praktiske handlinger gjør også vi kan sette ord på dem, og gjøre dem mer attraktive i forhold til teoretisk kunnskap. Teoretisk kunnskap kan ofte ses på som "viktigere" enn praktisk kunnskap fordi den er vitenskapelig, og fordi den kan begrunnes og er mer håndfast. Gjennom refleksjon kan vi kanskje gjøre noen av våre praktiske kunnskaper lettere tilgjengelige for både oss selv og andre, og dermed heve dens status med at vi lettere kan sette ord på den. Skjønn og refleksjon over skjønnet Til slutt vil jeg nevne en viktig side ved profesjonsutøvelse og kunnskap som handler om skjønn. Grimen og Molander definerer skjønn som en uomgjengelig side ved praksis hvor man bruker generell kunnskap nedfelt i handlingsregler på enkelttilfeller. Vår evne til å bruke skjønn er noe vi utvikler gjennom erfaring og handler om å kunne bedømme og vurdere. Hobbes sier at skjønn er å felle dommer over noe. Gjennom resonnering vurderer man ulike handlingsmåter, og feller så en dom basert på skjønn. Skjønn er et viktig kjennetegn ved profesjonsutøverne, og er en del av den tilliten man får både fra samfunnet og fra styringsmakten. I en profesjon har man mandat til beslutningsmakt basert på skjønn. Dette er en del av profesjonsutøverens autonomi (Grimen og Molander, Englund og Solbrekke, Botnen Eide). Hvor mye skjønn vi utøver i yrket vårt handler også om hvor mye autonomi vi har, og i hvor stor grad vi er underlagt byråkrati, prosedyrer og styringsmekanismer. De siste årene har det vi kaller New Public Management kommet inn i offentlig sektor, hvor mange av profesjonsutøverne utfører sitt arbeid. New Public Management er et styringsverktøy med fokus på effektivitet, resultater, transparent arbeid og kundens behov i sentrum. Noen mener at dette har ført til mer romslighet for profesjonene ved at det er mindre styringsdokumenter og direkte styring fra overordnede å forholde seg til, mens andre mener at dette gir profesjonsutøveren mindre autonomi og mindre mulighet for å utøve skjønn. Innenfor denne tankegangen er man nemlig det som kalles accountable (Botnen Eide, Englund og Solbrekke). Accountability handler om å kunne stå til ansvar for, og kunne gi kvalifiserte svar. Dette innebærer at man må begrunne alle sine handlinger ut fra teori, etisk kodeks, regler og prosedyrer, kunne beskrive hvordan situasjonen utartet seg og hvordan de enkelte reagerte og forholdt seg i situasjonen. Accountabiity handler ofte om man har fulgt allerede fastsatte prosedyrer og hvordan man eventuelt kan gjøre prosedyrer bedre og sikre kvalitet. Dworkin omtaler derfor skjønn som hullet i en smultring. Vi har en viss grad av autonomi og mulighet til å utøve skjønn, men det er innenfor visse rammer av fastsatte regler, PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 8 av 9

standarder og prosedyrer. Lipsky kaller profesjoner for gatenivå-byråkrater. Man har en viss autonomi, men styres nok i større og større grad av prosedyrer, standarder og ordrer gitt av styringsmakten. Englund og Solbrekke bruker begrepet responsibility som en motsetning til begrepet accountability. Responsibility handler om tillit til profesjonsutøveren og at man gir rom for autonomi og skjønn. Man gir rom for at profesjonsutøveren selv kan vurdere hva som er det beste å gjøre i den enkelte situasjon. Dette handler om å vurdere ulike typer prinsipper opp mot hverandre i hver enkelt situasjon. Likebehandlingsprinsippet handler om å behandle alle tilfeller likt, reproduserbarhetsprinsippet handler om at handlingen eller det man kommer frem til skal kunne reproduseres eller komme frem til samme løsning ved et senere tidspunkt, mens individualiseringsprinsippet handler om at man ser på hva som er det beste for det enkelte mennesket i den enkelte situasjon. Disse prinsippene er kan ofte komme i konflikt med hverandre, og man må ta en skjønnsbasert beslutning på hva som er best å gjøre. Man bør reflektere over disse prosessene, og tenke kritisk over hva accountability og responsibility gjør med profesjonsutøvelsen vår i forhold til autonomi, skjønnsbaserte beslutninger og vår samhandling med andre. Ut i fra dette, vil man kunne påstå at refleksjon er en veldig viktig del av skjønn. Man reflekterer for å kunne bruke skjønn. Det er viktig å reflektere over bruken av skjønn, nettopp fordi man har fått en beslutningsmakt fra andre til å ta avgjørelser basert på egne vurderinger. Man har fått en tillit av andre, som man ikke bør misbruke (Kristiansen, Grimen, Grelland mfl, Biesta, Englund og Solbrekke). Å reflektere over vår egen etikk og vår etiske kodeks i denne forbindelse er også lurt (Kikebæk). Etikk handler om det gode liv, og om beslutninger vi tar for oss selv og andre. Vi kan handle ut fra regeletikk, sinnelagsetikk basert på om hensikten med handlingen er god, konsekvensetikk basert på hva konsekvensene av handlingen er eller en dialogisk etikk med fokus på diaolog med andre. Etisk kodeks eller profesjonsmoral er også noe skjønnsbasert, og man må ha et reflektert forhold til det. Gjennom å reflektere kan vi bli bevisst på hvordan vi vurderer og bedømmer i profesjonsutøvelsen vår. På den måten kan vi utvikle oss, forandre oss og bli en bedre profesjonsutøver. Vi kan åpne blikket vårt, få nye perspektiver og ny kunnskap om vår profesjonsutøvelse (Masschelein). Avslutning I denne oppgaven har vi sette på to viktige sider ved profesjonsutøvelsen, som også henger sammen, nemlig ulike kunnskapsformer og refleksjon. For å være en kompetent profesjonsutøver stiller samfunnet mange krav til oss og vi trenger kunnskaper av både teoretisk, praktisk og taus art, samt at vi må kunne bruke skjønn. Å bruke refleksjon når i bruken av ulike typer kunnskaper og å kunne reflektere over kunnskapene vi har, er viktig for å bli bevisst, se helhetlig og evne å ha et kritisk blikk både på kunnskaper og utførelsen av yrket vårt. PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 9 av 9