Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN 02/13 RESYMÈ HOVEDFUNN HØST 2013 Nedgang i bruk av GHB/GBL Stabil bruk, men økning i tilgjengelighet på Subutex (buprenorfin) Økning i tilgjengelighet og bruk av Lyrica (pregabalin) Økning i tilgjengelighet og bruk av LSD
Kompetansesenter rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor folkehelse, forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en ikke-kommersiell, uavhengig, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling, forskning og dokumentasjon. Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741 Heftets tittel: Føre Var 02/13 Forfattere: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff Rapporten kan bestilles hos Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen Telefon: 55 90 86 00 Område: Hordaland, Sogn og Fjordane Hjemmeside: www.bergensklinikkene.no Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet Layout: Camilla Holcroft
FORORD Kompetansesenter Rus region vest Bergen (KoRus vest Bergen), Stiftelsen Bergensklinikkene presenterer på 11. året rapport om russituasjonen i Bergen. Føre Var rapporteres og kommuniseres i en rekke faglige fora lokalt og nasjonalt, og kunnskapen bidrar til en omforent forståelse av rusmiddelsituasjonen i Bergen. Føre Var eller Bergen Earlier Warning System (BEWS) er også godt kjent internasjonalt og EMCDDA anvender kunnskapen til å forsterke trendforskning i europeisk sammenheng. Å samles omkring en felles forståelse av rusmiddelbruken og rusutviklingen innebærer en unik mulighet til å anvende kunnskapen i planlegging, iverksetting og utvikling av tiltak. Føre Var har rapportert om lokale rustrender hvert halvår siden 2002 og kommet med rapport med omfattende og detaljert omtale av trender og tendenser samt med en kortversjon med oppsummering av hovedfunn. Etter innsamling og analyse av dataene til Føre Var, gjennomgås og drøftes resultatene i et ekspertpanel bestående av representanter fra politi- og tolletat, Bergen kommune v/byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing og Utekontakten i Bergen, samt representanter fra Stiftelsen Bergensklinikkene. KoRus vest Bergen ønsker å takke informanter, fagpersoner og samarbeidspartnere som bidrar med sin kunnskap slik at Føre Var rapporteringen gjøres mulig. Bergen, 18. desember 2013 Erling Pedersen adm.direktør Vibeke Johannessen virksomhetssjef
Føre Var høst 2013 Hva er Føre Var? Kompetansesenter Rus region vest Bergen (KoRus vest Bergen), Stiftelsen Bergensklinikkene, har siden våren 2002 utviklet og drevet et system for overvåkning av rustrender Føre Var. Systemet har som målsetting å identifisere, overvåke og rapportere trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. Denne utgaven av Føre Var viser rustrender i Bergen gjennom elleve år (2002 2013), samt tendenser for de siste seks månedene (april september 2013). Føre Var sitt samarbeid med ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen gjør det mulig å innhente lokale data om tilgjengelighet og bruk av rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene utarbeides det to oversiktsrapporter, en hovedrapport og en kortrapport, som distribueres til politikere, fagpersoner, forskere og andre som er interesserte i eller arbeider med rusproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen hos enkeltpersoner og instanser, men ofte er informasjonen lite organisert og blir isolert der den er. Føre Var innhenter og analyserer slik informasjon. Systemet er tidlig ute og formidler siste nytt om rusmiddeltrender, for å gi politikere og fagpersoner mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte tiltak. Framgangsmåte Rapporten baseres på kvalitative og kvantitative rusrelaterte kilder, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen (Mounteney, 2009). Kildene som benyttes er: 38 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol og medikamenter, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og statistikker fra politi, tolletat, kriminalomsorg, spesialisthelsetjeneste og folkehelseinstituttet. 16 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdomsog trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema til trendpanel og kjentmenn. Fokusgrupper/intervju. For alle rusmidler presenteres funn både som en langtidstrend fra 2002-2013, samt med mer spesifikke detaljer (tendenser) for den siste halvårsperioden, som dekker tidsrommet 1. april 30. september 2013. Data fra det siste halvåret, sammenlignes i hovedsak med data fra forrige halvårsperiode som var 1. oktober 2012-31. mars 2013. På grunn av sesongsvingninger blir noen data (alkoholsalg, behandling, påvirket kjøring) sammenlignet vår mot vår og høst mot høst. Noen data (fengsel) registreres per tertial, og i denne rapporten sammenlignes data for 2. tertial mot 1. tertial 2013.
Litt om trendpanel, kjentmenn og fokusgrupper Denne gangen har 31 personer bidratt i et anonymisert trendpanel, der alle er valgt ut på bakgrunn av sin ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Paneldeltakerne deles inn i hovedgruppene Det generelle samfunn, Utelivet og Risikomiljø/etablerte rusmiljø. Panelet er bredt sammensatt og består av fagfolk, rusmiddelbrukere, generell ungdom, studenter og personer med god kjennskap til ulike utelivsog ungdomskulturer, som DJ er, gjester på utesteder eller ansatte i utelivsbransjen. Paneldeltakerne besvarer et spørreskjema hver sjette måned. 10 kjentmenn har denne gangen bidratt ved å besvare et spørreskjema. Kjentmenn er personer som observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever i Bergen kommune. Dette kan være rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler. Det er gjennomført to fokusgrupper og tre dybdeintervju av personer, både fagfolk og brukere med nær tilknytning til ulike rusmiljø. Informasjon herfra inngår i de kvalitative dataene i rapporten, og beskrives i teksten som informanter eller gruppeintervju. Bildet av rustrender i Bergen som presenteres i denne rapporten er basert på kilder som vist i illustrasjonen her. FOKUSGRUPPER Trendpanel Media Føre Var Desember 2013 spesialfokus Kjentmenn Sekundærdata Dette sammendraget er basert på en mer detaljert Føre Var-rapport. Ønskes hovedrapporten fra desember 2013, vennligst kontakt Reidun Hesthammer: redh@bergensklinikkene.no eller ring 55 90 86 11. Pdf-fil er tilgjengelig på www.bergensklinikkene.no
Hovedfunn vår til høst 2013 Nedgang i bruk av GHB/GBL Stabil bruk, men økning i tilgjengelighet på Subutex (buprenorfin) Økning i tilgjengelighet og bruk av Lyrica (pregabalin) Økning i tilgjengelighet og bruk av LSD Nedgang i bruk av GHB/GBL GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som tidligere ble brukt som legemiddel, og identifisert som rusmiddel i Norge på slutten av 90-tallet. GHB er enkelt å framstille illegalt, både som pulver og væske (www.helsedirektoratet.no). GBL (gammabutyrolacetone) er et konsentrat av GHB. Ved inntak i kroppen vil GBL omdannes til GHB. Effekten av GHB og GBL kan sammenlignes med alkoholrus. Trenden for GHB var stabil fra 2002 til 2007, men fra 2008 til 2013 har den vært økende. GBL ble kartlagt første gang i 2010 og hadde en økende tendens det første året. Fra 2011 har det vært en stabil trend for GBL. I halvårsperioden aprilseptember 2013 var det nedgang i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet på GHB. For GBL var det en stabil tendens. Tolletaten, Hordaland politidistrikt og Bergen fengsel hadde ingen endring i beslag av GHB/GBL. Bergen fengsel og Folkehelseinstituttet hadde nedgang i GHB-positive prøver Stiftelsen Bergensklinikkene hadde nedgang i antall pasienter som oppga GHB som mest brukte rusmiddel før innleggelse. Nettsidene til BT, BA og Norshroom hadde nedgang i antall treff på GHB. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL GHB og GBL brukes mest som festdop blant unge menn fra risiko-/etablert rusmiljø. GHB/GBL-bruk har ført til overdoser og avhengighet. Stamp er et nytt slanguttrykk for GHB/GBL. Stabil bruk, men økning i tilgjengelighet på Subutex (buprenorfin) Subutex og Buprenorfin er syntetiske opioider der buprenorfin er den aktive substansen. Medikamentene er synonympreparater og brukes som medikasjon i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Medikamentene kan misbrukes og føre til avhengighet. Subutex har hatt en økende trend fra 2002 2013. I perioden april - september 2013 var det økning i tilgjengelighet og interesse, men ingen endring i bruk av Subutex/ Buprenorfin. Tolletaten og Bergen fengsel hadde økning i beslag av Subutex. Helse Bergen hadde ingen endring og Folkehelseinstituttet hadde nedgang i antall positive prøver på buprenorfin. Vitusapotek Nordstjernen hadde økning i salg av Subutex og Buprenorfin. Rustelefonen hadde økning i antall henvendelser om Subutex. Nettavisen til BT hadde økning og BA ingen endring i antall treff på Subutex. Trendpanelet rapporterte økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk av Subutex. Gateprisen på Subutex var lavere enn for ett år siden, cirka 150-250 kroner/tablett (8 mg). Den mest brukte inntaksmåten var å legge tabletter under tungen og injisering var den nest mest brukte. Subutex ble oftest kombinert med Rivotril og Lyrica
Økning i tilgjengelighet og bruk av Lyrica (pregabalin) Lyrica er et legemiddel som inneholder virkestoffet pregabalin, og tilhører en gruppe legemidler som brukes for å behandle epilepsi, nevropatisk smerte og generalisert angstlidelse (GAD) (www.felleskatalogen.no). Trenden for Lyrica har vært økende fra overvåkningen startet i 2010, og i halvårsperioden april september 2013 var tendensen økning i tilgjengelighet og bruk. Bergen fengsel hadde ingen endring i beslag av Lyrica. Fengselet og Folkehelseinstituttet hadde nedgang i positive prøver på pregabalin. Vitusapotek Nordstjernen hadde økning i salg av Lyrica. Trendpanelet rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk av Lyrica. Vanligste inntaksmåte var å svelge tabletter. Gateprisen var 100 kroner/ 3 tabletter. Lyrica brukes i kombinasjon med heroin og Subutex/ Buprenorfin. Økning i tilgjengelighet og bruk av LSD LSD er et syntetisk framstilt hallusinogent rusmiddel, som kan fremkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Trenden for LSD var stabil fra 2002-2009, mens det fra 2010 har vært en svakt økende trend. Tendensen for perioden april-september 2013 var økning i tilgjengelighet. Tolletaten og Hordaland politidistrikt hadde økning i beslag av LSD. Rustelefonen og Norshroom hadde ingen endring i antall henvendelser eller nettprat, mens nettavisen til Bergens Tidende hadde økning i antall treff på LSD. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og gradvis økning i bruk av LSD. Informanter rapporterte at LSD hadde vært mer tilgjengelig i etablerte rusmiljø. Gateprisen på LSD var 100-200 kroner/stk.
Kommentarer høst 2013 Høsten 2013 har det vært registrert økning i tilgjengelighet på buprenofinpreparater i Bergen. Beslagdata kan tyde på økende bruk i miljøer der tilgjengelighet på andre rusmidler er begrenset. Trendpanelet rapporterer at medikamentene omsettes i mindre kvanta og fra andre leverandører enn fra de tradisjonelle narkotiske stoffene som heroin, amfetaminer og cannabis. Antall pasienter i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) øker for hvert år og nye behandlingsmetoder bl.a. med naltrekson er nå under utprøving. Dette er positivt for personer som har en etablert opiatavhengighet. Samtidig er skaderisikoen høy når pasienter kombinerer behandlingen med andre rusmidler (EMCDDA, 2013). I de etablerte rusmiljøene i Bergen erfares det at heroin og buprenorfin kombineres med alkohol, dempende medikamenter og amfetaminer, og at amfetaminer er like mye brukt som heroin. Dette bør gi grunn til bekymring. En bred satsing på behandling av heroinavhengighet vil føre til mindre rusproblemer i noen grupper, men ikke for alle. I følge EMCDDA (2013) må politikk ses i sammenheng med at rusmiddelbruken endres, og praksis må stadig tilpasses for å være relevant i forhold til nye trender og bruksmønstre, både når det gjelder nye og gamle stoffer. Europa står i dag overfor et komplekst marked av sentralstimulerende midler, og nye narkotiske stoffer representerer et stadig større mangfold. Det å forstå trendene bak bruken av rusmidler kompliseres av at stoffene ofte byttes ut med hverandre, fordi brukerne gjør sine valg basert på tilgjengelighet, pris og antatt kvalitet. Lyrica ble identifisert som rusmiddel og tatt inn i systematisk overvåkning i 2010, etter økende rapportering om at medikamentet ble kombinert med heroin. Tendensen nå viser økning i tilgjengelighet og illegal bruk. Tilgangen på medikamentet skyldes i hovedsak lekkasjer fra pasienter som får det foreskrevet. Lyrica er et C-preparat og blir ikke beslaglagt som narkotiske tabletter. Derfor er det positivt at andre kilder nå jobber med å utvikle analyseverktøy for å bedre fange opp illegal bruk. Er det på tide å stramme inn forskrivningsreglene? Det var tiltak som hadde effekt på Temgesic og Rohypnol, som tidligere ble mye brukt i rusmiljøene i Bergen, og som i dag har en nedadgående trend. Ellers rapporteres det at Fentanyl-plaster har vært omsatt i opiatmiljøene i byen det siste halvåret. Fentanyl er et svært potent opioid som har erstattet heroin i mange baltiske land, og derfra er det rapportert om et høyt antall overdoser (EMCDDA, 2012). Et annet nytt stimulerende rusmiddel har også vært tilgjengelig i Bergen gjennom sommermånedene. Informantene brukte benevnelsen syntetisk kokain/-cola, men de var usikre på hvilket virkestoff det var. Andre land i Europa har rapportert økende bruk av syntetiske katinoner og ett av dem, Mefedron, har ført til mange overdoser (EMCDDA, 2011b). Om det er dette rusmiddelet, eller andre stoffer som har vært tilgjengelig i Bergen, vil fortsatt overvåkning kanskje kunne gi bedre svar på.
Trenden for LSD var stabil i perioden fra 2002 til 2009, men de siste årene har det vært en gradvis økning. Siste halvår var det særlig en økning i tilgjengelighet på LSD. Flere kilder enn tidligere hadde data om LSD og informantene hadde observert stoffet på flere rusarenaer enn før. I befolkningen generelt er LSD et lite brukt rusmiddel, og den økende trenden i Bergen er sannsynligvis en gjenspeiling av et dynamisk bilde av eksperimentering med syntetiske rusmidler i risikomiljøer. I de etablerte rusmiljøene er det mye skepsis til de nye rusmidlene - etter at de er blitt testet ut og brukerne har erfart at stoffene er uforutsigbare og gir ubehagelige konsekvenser. Den synkende interessen for syntetiske cannabinoider som vi registrerer nå, kan være et symptom på dette. Nedgang i bruk av GHB/GBL er en positiv utvikling, som gjenspeiles i nedgangen i overdoser. Trolig er stoffet lite brukt i den allmenne befolkningen og det ble rapportert om mindre bruk i de etablerte rusmiljøene i Bergen, men GHB/GBL brukes fortsatt som et festdop i mer eksperimenterende rusmiljøer. Mindre bruk av cannabis blant ungdomsskoleelever er en annen positiv utvikling denne høsten. Dette sammenfaller med utviklingen man har sett over tid gjennom jevnlige ungdomsundersøkelser i Bergen fra 1999. Det er kun noen få prosent av elevene som har brukt cannabis noen gang og det er stadig færre som har vært beruset av alkohol (se resymé av undersøkelsen i rapportens spesialfokus).
Fakta om LSD LysergSyreDietylamid LSD er et syntetisk fremstilt stoff med hallusinogen virkning, dvs. at det påvirker sentralnervesystemet og fremkaller sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Virkning Illusjoner og hallusinasjoner kan påvirke syn, hørsels-, lukte-, smaks- og berøringssansene, og de ulike sanseinntrykkene kan gå over i hverandre, dvs. at man «ser» musikk, «hører» farger. Vanligvis er brukeren klar over at denne opplevelsen ikke er reell, men kan likevel ha vansker med å skille mellom sansebedrag og virkelighet. Effekten av LSD inntrer etter 5-20 minutter. Hallusinasjonenes intensitet er avhengig av dosen, men er kraftigst etter 30-90 minutter og kan vare opptil 12 timer. Virkningen er uforutsigbar og kan svinge mellom velbehag og frykt; fra intens lykkefølelse til angst, panikk og sterke depresjoner. Kraftige hallusinasjoner kan føre til farlig atferd hos brukeren. Svært skremmende hallusinasjoner kalles ofte for bad trips og har gjerne sammenheng med vedkommendes psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige. En LSD-dose kan utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder. Flash backs kan opptre, dvs. at man fra uker til år etter bruk og uten nytt inntak, får en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen. Vanlige fysiske virkninger av LSD er store pupiller, munntørrhet, rask puls, høyt blodtrykk, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og skjelvinger. Fremstilling og historikk LSD fremstilles som et salt som er løselig i vann, og er farge-, lukt- og smakløst. Stoffet er meget potent, 50-100 mikrogram er nok til en rusdose. Stoffet inntas som regel gjennom munnen, ofte i form av LSD-impregnerte papirbiter/ frimerker eller tabletter. LSD finnes også i form av dråper, pulver, gelatinkapsler eller impregnert i sukkerbiter. LSD ble første gang kjemisk fremstilt av Albert Hofmann i 1938, men de psykoaktive virkningene ble først kjent i 1943. I etterkrigstiden var forsøk med LSD relativt utbredt, spesielt i psykiatrien. I 1950-60 årene ble LSD brukt i medisinen til behandling av alkoholisme, narkotika-avhengighet (særlig opiater), nevroser og seksuelle avvik. LSD ble brukt i enkelte ungdomsmiljøer på 1960-tallet, og bruk hos en del fremtredende rockeband/artister og i hippiekulturen medførte en popularisering av stoffet. LSD ble totalforbudt ved FNs Psykotropkonvensjon i 1971. Eksperimenteringen med stoffet avtok, sannsynligvis på grunn av de variable effektene og de skremmende psykiske effektene det kunne gi. Forskningen på psykedelika i behandlingsøyemed kom i miskreditt, og tok omtrent slutt. De siste årene har imidlertid flere nye forskningsprosjekter sett dagens lys. LSD er forbudt brukt som rusmiddel, men lovlig brukt som legemiddel. Toleranse og tilvenning Ved daglig bruk utvikles raskt toleranse for LSD. Virkningen vil være som tidligere dersom stoffet benyttes igjen etter ca. en ukes opphold. Avhengighet til stoffet kan forekomme. Kilder Folkehelseinstituttet www.fhi.no/artikler/?id=48534 Forskning.no www.forskning.no/artikler/2013/august/364653 Helsedirektoratet http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/ fakta-om-narkotiske-stoffer Store norske leksikon www.snl.no
Føre Var har mange samarbeidspartnere. Vi vil gjerne takke: Coop Hordaland Folkehelseinstituttet Foreningen for Human Narkotikapolitikk Hansa Borg Bryggerier ASA Helse Bergen Hordaland politidistrikt Kirkens Bymisjon Kollegaer ved Stiftelsen Bergensklinikkene Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune Kriminalomsorgen region vest Kripos Rustelefonen Straxhuset, Bergen kommune Tollregion Vest-Norge, Bergen regiontollsted Utekontakten i Bergen Vinmonopolet AS En spesiell takk til medlemmer av ekspertgruppen: Marit Sagen Grung, Erik Iversen, Vibeke Johannessen, Rune Tjøsvold og Rune Vollset, samt til kjentmennene, trendpanelet og fokusgruppene som har bidratt med informasjon til Føre Var.
Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11 5015 Bergen, Norge Tlf: 55 90 86 00 www.bergensklinikkene.no ISSN 1504-7741 Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet