02/09 HOVEDFUNN VÅR - HØST stiftelsen bergensklinikkene

Transkript

1 Økning i bruk av GHB Økt tilgjengelighet for opioidene heroin, Subutex og metadon Økt tilgjengelighet for stimulerende rusmidler - amfetamin og kokain Stabile brukstrender for de fleste rusmidler RESYMÈ 02/09 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Var stiftelsen bergensklinikkene Kompetansesenter rus region vest Bergen stiftelsen bergensklinikkene Liv Flesland & Jane Mounteney HOVEDFUNN VÅR - HØST 2009

2 Forord Kunnskapen fra Føre Var rapporteres og kommuniseres i en rekke faglige fora lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er interessant å registrere at en ut fra kunnskapen i Føre Var kan ha en omforent forståelse av den lokale rusmiddelsituasjonen. Å samles omkring en felles forståelse av rusutviklingen innebærer en unik mulighet til å anvende kunnskapen for å planlegge, iverksette og utvikle tiltak. I etterkant av vårens rapport 2009 har det spesielt vært et fokus på bruken av GHB. Bekymringen har vært relatert til at det har vært registrert en rekke overdoser. Selv om GHB er et rusmiddel som brukes av svært få, er det likevel en viktig utfordring å nå frem med kunnskap om stoffet til ulike brukere som står i risiko for skader og overdoser som følge av bruken. November 2009 inviterte Kompetansesenteret sentrale instanser til et møte for å utveksle erfaringer og diskutere måter å håndtere den eksisterende situasjonen rundt GHB. I denne Føre Var-rapporten dokumenteres også økning i bruk av GHB. Det er derfor nødvendig at informasjon om rusmiddelet og dets helserisiko nåes frem til brukere og hjelpeapparatet. De siste par årene er det dokumentert økning av heroin, og sammen med lokal kunnskap fra Utekontaktens Hurtig Kartleggings-rapport er tilstandsbildet bekymringsfullt. Stiftelsen Bergensklinikkene har lenge pekt på behovet for, og sagt seg villig til, å etablere en Ungdomsklinikk som spesielt kan ivareta dette problemområdet. Føre Var eller Bergen Earlier Warning System (BEWS) er blitt presentert internasjonalt det siste halve året bl.a. i Russland, i Sverige og på EMCDDA (det europeiske overvåningssenteret for rusmiddelspørsmål) sin jubileumskonferanse våren Stiftelsen Bergensklinikkene vil takke informanter, ungdommer, fagpersoner og samarbeidspartnere som bidrar med sin kunnskap til Føre Var-rapportene. November 2009, Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen Adm. direktør Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profitt og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Stiftelsen Bergensklinikkene har avtale med Helse Vest RHF om drift av tverrfaglige spesialiserte utrednings- og behandlings-tilbud til rusmiddelavhengige og spilleavhengige under Lov om spesialisthelsetjenesten. Stiftelsen Bergensklinikkene er etablert som et regionalt og nasjonalt Kompetansesenter rus region vest Bergen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kompetansesenter rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Kompetansesenter rus region vest Bergen har nasjonalt ansvar for å utvikle kompetanse innen temaområdene: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid».

3 Føre Var HØST 2009 Hva er Føre Var? Stiftelsen Bergensklinikkene, ved Kompetansesenter rus - region vest Bergen, har siden våren 2002 utviklet og drevet et system for overvåkning av rustrender Føre Var. Systemet har som målsetting å identifisere, overvåke og rapportere trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. Denne utgaven av Føre Var viser rustrender i Bergen gjennom en periode på syv år ( ), samt tendensene for de siste seks månedene (april - september 2009). Føre Var samarbeider med mange ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen, som gjør det mulig å innhente lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene utarbeides det to oversiktsrapporter, en hovedrapport og en kortrapport, som distribueres til politikere, fagpersoner, forskere og andre som er interesserte i eller arbeider med rusproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen i Bergen blant enkeltpersoner og ulike instanser, men ofte blir informasjonen isolert der den er, og er i tillegg lite organisert. Føre Var samler inn og analyserer informasjon som rapporteres hurtig tilbake. Systemet er tidlig ute og formidler siste nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte tiltak. Framgangsmåte Rapporten baseres på kvalitative og kvantitative rusrelaterte datakilder, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen. Kildene som benyttes er: 33 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg. 15 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms- og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema til trendpanel og kjentmenn. Litt om trendpanel og kjentmenn Denne gangen har 30 personer bidratt i et anonymt trendpanel, der alle er utvalgt på bakgrunn av sin ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Paneldeltakerne deles inn i hovedgruppene uteliv, det generelle samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø. Panelet består av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som kjenner godt til ulike ungdomskulturer. Dette kan være diskjockeyer, studenter, gjester på utesteder eller ansatte i utelivsbransjen. Paneldeltakerne besvarer et spørreskjema hver sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i året. 13 kjentmenn har bidratt ved å besvare et spørreskjema. Dette er personer som observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever. Kjentmenn kan være rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune. Bildet av rustrender i Bergen, presentert i denne rapporten, baseres på kilder som vist i illustrasjonen nedenfor. Trendpanel Media Føre Var November 2009 Sekundærdata Kjentmenn Dette sammendraget er basert på en mer detaljert Føre Var-rapport. Ønskes hovedrapporten fra november 2009, vennligst kontakt Reidun Hesthammer: redh@bergensklinikkene.no eller ring Pdf-fil er tilgjengelig på Spesialfokus: Hjelpebehov til pårørende til rusmiddelavhengige

4 Hovedfunn HØST 2009 Økning i bruk av GHB Økt tilgjengelighet for opioidene heroin, Subutex og metadon Økt tilgjengelighet for stimulerende rusmidler amfetamin og kokain Stabile brukstrender for de fleste rusmidler Økning i bruk av GHB GHB (gammahydroxybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har vært brukt som narkosemedisin. GBL (gammabutyrolakton) er et konsentrat av GHB. GHB/GBL gir en alkohollignende rus. Føre Var rapporterte en stabil trend for GHB fram til 2008, mens den har vært økende de to siste årene. De siste seks månedene har det vært sterk økning i bruk av GHB, mens tilgjengeligheten er rapportert å være mer stabil. Hordaland politidistrikt og Kripos hadde økning i beslag av GHB. Helse-Bergen /AMK meldte et økende antall overdoseutrykninger relatert til bruk av GHB/GBL. Trendpanelet rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk av GHB, og det ble rapportert som et nytt rusmiddel i flere ulike miljø. GHB selges for kr/dl, avhengig av kvalitet. «Gobbli» og «kork» var de vanligste slenguttrykkene for GHB. Bergensavisen hadde flere artikler om GHB det siste halvåret. Økt tilgjengelighet for opioidene heroin, Subutex og metadon Heroin hadde en stabil trend fram til 2007, men har hatt en økende trend fra Det siste halvåret var det fortsatt økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk av heroin. Hordaland politikammer og Kripos hadde økning både i antall og mengde beslag av heroin. Trendpanelet rapporterte gradvis økning i bruk og tilgjengelighet. Bergensavisen hadde flere innlegg om heroin siste halvår. Subutex er et syntetisk opioid som brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet/ legemiddel-assistert rehabilitering (LAR) Subutex hadde en sterkt økende trend fra , men de tre siste årene har det vært en svakere økning. Det siste halvåret har det vært økning i tilgjengelighet og en stabil tendens i bruk av Subutex. Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Subutex. Bergen og Bjørgvin fengsel hadde økning i mengde beslag. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av Subutex.

5 Metadon er et syntetisk opioid som brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet/ legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Metadon har hatt en stabil trend gjennom syv år ( ). Tendensen siste halvår var stabil bruk, men økning i tilgjengelighet. Hordaland politidistrikt og Kripos har hatt sterk økning i antall og mengde beslag av metadon. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og illegal bruk av metadon. Økt tilgjengelighet for stimulerende rusmidler - amfetamin og kokain Amfetamin hadde en økende trend fram til 2007, mens den har vært mer stabil de to siste årene. Tendensen de siste seks månedene viste økning i tilgjengelighet på amfetamin. Trendpanelet rapporterte ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet. I tillegg rapporterte trendpanelet at metamfetamin brukes i byen og at det er blitt mer tilgjengelig det siste halvåret. Kokain har hatt en økende trend i Bergen fra Siste halvår var det en økende tendens for tilgjengelighet, mens bruken var stabil. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall og mengde beslag av kokain. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjenglighet og bruk av kokain. Det var økning i antall treff på kokain i nettforumet til Norshroom siste halvår. Stabile brukstrender for de fleste rusmidler Tolletaten hadde økning i mengde beslag av amfetamin, mens politiet hadde økning både i antall og mengde beslag. Fengslene hadde økning i antall urintester som ga positivt utslag på amfetamin. Det var økning i antall pasienter i Bergensklinikkene som oppga amfetamin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse.

6 kommentar I den forrige utgaven av Føre Var ble det rapportert økning i bruk av GHB og GBL i Bergen for en begrenset gruppe brukere. Denne trenden har fortsatt, og er et hovedfunn også denne gangen. GHB ble utviklet i 60-årene som et anestesimiddel, men blir i dag oftest koblet til rusarenaen som et partydop. GBL er en kjemisk modifisert form av GHB, og gir mye den samme rusopplevelsen. GHB står på narkotikalisten og rammes av straffeloven, mens GBL står på legemiddellisten, og rammes derfor av legemiddelloven, som har en lavere strafferamme. Selv om bruken av GHB helt klart har økt, har vi ikke noen nøyaktig informasjon om antallet brukere. Den siste studien om rusmiddelbruk blant unge fra 2008, viser at det er under en prosent norske åringer som noen gang har prøvd GHB (Sirus 2008). Det som er særlig bekymringsfullt, er det høye antallet overdoser relatert til bruk av GHB og GBL, og ambulansetjenesten i Bergen har varslet om økning i antall utrykninger fra de begynte å registrere slike overdoser i januar En tydelig tendens nå er at GHB/GBL i økende grad er tilgjengelig, og at det er relativt billig å kjøpe. Det mest vanlige er at stoffet brukes samtidig med alkohol, for å få en sterkere rus. GHB kan være farlig å innta fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet, og kombinasjonsbruk gjør at det blir enda vanskeligere å beregne dosen. Kombinasjon av to dempende rusmidler forsterker risikoen for overdose. Selv om GHB-dødsfall er relativt sjelden, er risikoen for alvorlig helseskade likevel til stede. Det som kommer tydelig fram gjennom rapporter fra trendpanelet, er at verken brukene eller de profesjonelle hjelperne har tilstrekkelig kunnskap om GHB/GBL, og at effekten av rusmiddelet og den helserelaterte risikoen ved å bruke det ikke alltid blir forstått. I positiv retning kan vi denne gangen rapportere at brukstrenden for de fleste andre rusmidler ikke har endret seg gjennom vår og sommermånedene Også alkoholtrenden ser ut til å være stabilisert, og vi registrerer at tre av fire salgskilder rapporterte et alkoholsalg tilsvarende året før. Til tross for stabiliteten i bruk av rusmidler, har deltakere fra trendpanelet med tilknytning til injiserende rusmiljøer rapportert at heroinen har vært sterkere enn før, og det ser ut til at det er blitt mer vanlig at heroin kjøpes i porsjoner på ett gram, ikke bare som enkle brukerdoser. Overdosefaren er stor ved bruk av heroin, og det har i sommermånedene vært en økning i antall ambulanseutrykninger til opiatrelaterte problemer. Positivt er det da at dette ikke har ført til flere overdosedødsfall. Det ble registrert fem dødsfall i perioden april til september 2009, som er en liten nedgang sammenlignet med samme periode i fjor. Nasjonalt har det vært rapportert økning i beslag av metamfetamin. Føre Var har ikke tidligere registrert mye bruk av metamfetamin i Bergen, men paneldeltakere rapporterer nå om økende bruk og tilgjengelighet. Dette er en bekymringsfull utvikling med tanke på den økte helserisikoen det er ved bruk av metamfetamin, som er et mer potent stoff enn vanlig amfetamin. Til slutt er det på sin plass å trekke fram den rapporterte tilgjengeligheten på 2C-B, som er et syntetisk rusmiddel med hallusinogen effekt. Føre Var varslet om bruk av 2C-B våren 2009, og selv om dette er et rusmiddel det er langt fra vanlig å bruke, registrerer vi denne gangen at flere kilder har identifisert dets eksistens. Rapportene for bruk av 2C-B er knyttet til de eksperimenterende rusmiljøene i byen, og stoffet blir av noen informanter kalt meskalin. Ennå er det for tidlig å slå fast om vi står overfor en ny trend, men det blir viktig med fortsatt overvåkning av miljøene og tidlig varsling om risikoen ved bruk av slike nye rusmidler.

7 GHB: noen fakta Gammahydroksybutyrat (GHB) finnes naturlig i kroppen i små mengder som en signalsubstans i hjernen. Betydningen av dette er noe usikker, men antas å spille en rolle når det gjelder regulering av søvn. GHB har vært brukt som medikament, først og fremst som narkosemiddel og beroligende medikament, og ble første gang fremstilt i Som rusmiddel har GHB fått en viss utbredelse i enkelte land de senere år, og ble registrert brukt i Norge på slutten av 90-tallet. Det har også vært satt i forbindelse med hendelser der gjerningspersonen har benyttet seg seksuelt av et offer som har blitt tilført GHB. GBL (gammabutyrolakton) og 1,4-butandiol likner GHB, og rapporteres å ha noe kraftigere virkning enn GHB. De benyttes alle som rusmidler. bruk GHB er lett å fremstille og forekommer oftest som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også settes intravenøst. Løsninger som selges under betegnelsen GHB kan i tillegg inneholde GBL og 1,4-butandiol. En vanlig brukerdose er i størrelsesorden 0,5-5 gram GHB. Virkning GHB er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol. Små doser GHB gir en oppkvikkende rus: Man føler seg våken, og kunstig pigg og opplagt. Større mengder kan gi en bedøvende og sløvende effekt, samt en hallusinogen effekt (sansebedrag). Virkningen kommer etter 5 20 minutter og kan vare i halvannen til tre timer. Mange blir hissige og aggressive under rus. skadevirkninger Inntak av GHB, selv i små doser kan føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet. Karakteristisk for personer som er bevisstløse som følge av GHB inntak, er at de etter kort tid plutselig våkner opp. De kan da være urolige og aggressive. Dette kan forklares med at GHB skilles ut fra kroppen i løpet av få timer, og en abstinensvirkning i form av uro og agitasjon kan komme raskt. GHB kan være farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død. I tillegg varierer styrken på GHB-løsningene. Dødsfall er rapportert ved bruk av GHB, og skyldes oftest pustestans eller kvelning. Risikoen for bevisstløshet og død øker ved samtidig bruk av andre dempende stoffer, eksempelvis alkohol. Langtidsbruk av GHB kan føre til psykiske problemer og depresjoner. Avhengighet Toleranseøkning kan utvikles ved gjentatt bruk av GHB, og dosen må økes for å oppnå samme ruseffekt. Brå avslutning etter hyppig inntak med høye doser over lengre tid kan føre til abstinenssymptomer. Det finnes ingen spesifikk behandling for GHB-overdose utover å yte førstehjelp og sikre frie luftveier. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig. Kilder Føre Var har mange samarbeidspartnere. Vi vil gjerne takke: Coop Hordaland / Hansa Borg Bryggerier ASA / Helse Bergen Akuttmedisinsk seksjon / Hordaland politidistrikt / Kirkens Bymisjon / Kollegaer ved Stiftelsen Bergensklinikkene Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune / Kriminalomsorgen region vest / Kripos / RUStelefonen / Strax-huset Bergen kommune / Tollregion Vest-Norge, Bergen regiontollsted Utekontakten i Bergen / Vectura AS / Vinmonopolet AS / Vitusapotek Nordstjernen En spesiell takk til medlemmer av ekspertgruppen: Nina Andresen, Else Kristin Utne Berg, Erik Iversen, Rune Tjøsvold, Rune Vollset, Morten Espen Ørn og Vibeke Johannessen, samt til Kjentmennene og Trendpanelet som har bidratt med informasjon til Føre Var.

8 h+h vestre torggate 11, 5015 bergen, norge tlf: / ISSN Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del av Kompetansesenterets oppdrag gitt av Helsedirektoratet