RAPPORTERING AV TRENDER I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHET OG BRUK AV RUSMIDLER I BERGEN...

Transkript

1

2 Innhold RAPPORTERING AV TRENDER I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHET OG BRUK AV RUSMIDLER I BERGEN... 1 FØRE VAR -RAPPORT NR.1, FREMGANGSMÅTE... 1 FØRE VAR -PARTNERE... 2 METODER... FØRE VAR-RAPPORT... 4 FØRE VAR-PROSESSEN... 4 RUTINEMESSIG INFORMASJON OM FORHOLDENE I BERGEN... 5 BESLAG MENGDE OG ANTALL... 5 TOLLETATEN... 5 HORDALAND POLITIDISTRIKT... 7 BERGEN FENGSEL... 7 KRIPOS... 8 BEHANDLINGSDATA... 8 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE... 8 MEDIKAMENTSALG... 9 APOTEKET NORDSTJERNEN... 9 HJELPETELEFON... 9 RUSTELEFONEN... 9 LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS)... 9 ALKOHOLSALGSDATA VINMONOPOLET VECTURA AS HANSA BORG BRYGGERIER ASA COOP HORDALAND TRENDER FOR ALKOHOLSALG ANDRE RUTINEDATA INDIKATORER FOR HELSE OG SOSIALE KONSEKVENSER AV RUSMIDDELBRUK... 1 DRUKKENSKAPSARRESTEN OG PROMILLEKJØRING... 1 SPRØYTEUTDELING... 1 SMITTSOMME SYKDOMMER OVERDOSEDØDSFALL OVERDOSETILFELLER LAR-BEHANDLING SAMMENDRAG AV RUTINEDATAENE MEDIEOVERVÅKNING METODER FOR MEDIEOVERVÅKNING LOKALMEDIENE SIER UNGDOMS- OG TRENDMAGASINENE SIER NASJONALE FAG- OG DEBATTBLAD SIER PÅ INTERNETT PRATER DE OM ANALYSE SAMMENDRAG AV MEDIEOVERVÅKNINGEN... 20

3 PANEL AV NØKKELINFORMANTER INFORMANTENES ARENAER - ALDER, KJØNN OG ETNISK BAKGRUNN MEST BRUKTE RUSMIDDEL...22 LEGEMIDLER... 2 STOFFER MED ALVORLIGE SKADEVIRKNINGER... 2 BRUKSTRENDER NYE RUSMIDLER ENDRINGER I BRUKERGRUPPEN BRUKSMÅTE SETTINGER FOR RUSMIDDELBRUK PRISER PÅ RUSMIDLER STOFFETS RENHET... 0 TILGJENGELIGHET PÅ RUSMIDLER... 0 ENDRING I TILGJENGELIGHET... 0 SLENGUTTRYKK... 2 KOMBINASJON AV RUSMIDLER... 2 KOMMENDE PROBLEMER... ANALYSE... SAMMENDRAG AV FUNN FRA NØKKELINFORMANTENE... 4 PANEL BESTÅENDE KJENTMENN... 5 GENERELLE KOMMENTARER... 5 BESKRIVELSE AV RUSBRUKENDE ELEVER... 5 HENVENDELSER TIL KJENTMENNENE... 5 MEST BRUKTE RUSMIDDEL...6 BRUKSTRENDER... 6 HELSEMESSIGE OG/ELLER SOSIALE PROBLEMER... 7 TILGJENGELIGHET... 7 RUSRELATERTE FUNN... 7 KOMBINASJON AV RUSMIDLER... 8 SAMMENDRAG AV FUNN... 8 SPESIALFOKUS CANNABISTRENDER I BERGEN I ET TRE ÅRS PERSPEKTIV... 9 HVORFOR CANNABIS?... 9 DEFINISJON OG LOVFORHOLD... 9 KILDER... 9 KONTEKST NASJONALE CANNABISTRENDER I LØPET AV DE SISTE 10 ÅRENE BESLAG UNGDOMSUNDERSØKELSER BEHANDLING BILDET I BERGEN CANNABISTRENDER BESLAG MEDIA INFORMANTENE I FØRE VAR FRA HØST 2002 TIL VÅR SKOLEUNGDOM... 4 SAMMENDRAG ANALYSE OG KONKLUSJON ANALYSETABELLER VEKTING AV KILDENE SAMMENDRAG AV VERDIER IKKE VEKTEDE OG VEKTET FOR SPESIFIKKE RUSMIDLER HOVEDFUNN FRA HØST 2004 TIL VÅR KONKLUSJONER APPENDIKS... 5 APPENDIKS NR. 1 - SKALAER... 5 APPENDIKS NR. 2 - DATAKILDER SOM BRUKES I FØRE VAR... 5 APPENDIKS NR. - METODISKE BEGRENSNINGER SEKUNDÆRDATA... 55

4 Forord Føre Var utkommer nå for femte gang og avspeiler tendenser og trender for rusutviklingen i Bergen. Oppmerksomheten omkring prosjektet både lokalt, nasjonalt og også internasjonalt er både stor og gledelig. Bildet som tegnes denne gang gir ingen grunn til overdreven bekymring. Samtidig er det nok av utfordringer å ta fatt i på både behandlings- og forebyggingsfronten. Rapporteringen er ment som et redskap for fagfolk, beslutningstakere og det sivile samfunn for å kunne samordne forståelsene av hvor det er mest hensiktsmessig å rette oppmerksomhet og trykk. Velbegrunnet og virksom innsats både når det gjelder forebygging og behandling er et krav politikere og samfunnet forøvrig har rett til å forvente fra fagmiljøene. Samtidig er dette et krav vi også retter til oss selv. I den sammenheng er Føre Var en viktig kunnskapskilde. Når utviklingen ikke er dramatisk, er det viktig å arbeide jevnt og langsiktig med støtte i anerkjente metoder. Om utviklingen skulle forverre seg har vi nå et redskap som hurtig vil kunne fange dette opp og et solid grunnlag for innsatser av mer treffsikker karakter. Vi håper at rapporten skaper refleksjon og bidrar til debatt i flest mulig miljøer. En påvist økning i både tilgjengelighet og bruk av sentralstimulerende midler blant grupper av byens befolkning er denne gang et av hovedfunnene. Den kunnskapen må vi ta med oss inn i det rusforebyggende arbeidet. Mai 2005 Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen adm. direktør

5 Rapportering av trender i forhold til tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene, ved kompetansesenteret, har siden våren 2002 drevet prosjektet Føre Var. Prosjektet har som målsetting å etablere et omfattende system som kan gi en rask og pålitelig identifikasjon, overvåking og rapportering av lokale trender i forhold til tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. For å oppnå dette har Føre Var som mål å: innhente og sammenholde data vedrørende rusmiddelsituasjonen i Bergen utvikle nye informasjonskilder ved behov og analysere og rapportere om lokale rustrender hver sjette måned. Rusfeltet har tradisjonelt sett vært relativt sen i henhold til å identifisere og rapportere om endringer i rusmiddelbruk eksempelvis viste en undersøkelse fra Storbritannia at det var et tidsgap på rundt sju år mellom den første rapporten fra trendmagasiner om ecstasy til de offisielle rapportene om ecstasybruk kom 1. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge. I mange tilfeller er informasjon om trender innen rusmiddelbruk låst i ulike instanser eller institusjoner. Det vil si at enkeltpersoner i disse instansene vet hva som skjer, men det finnes ikke organiserte måter å dele denne kunnskapen og informasjonen på. Uten oppdatert informasjon risikerer vi å basere vår forebyggende og behandlende praksis på utdatert forskning, magefølelse eller sensasjonspregete nyhetsoppslag. Tidlig informasjon om rustrender gir muligheter for raskere intervensjon. Lokal overvåking kan bidra til å identifisere nye og oppblomstrende trender på et tidlig tidspunkt og fremskaffe dybdeinformasjon om rus til bruk for fagfeltet og politiske miljøer. Målgruppen for Føre Var-rapporten er hovedsakelig politikere, virksomheter og fagpersoner som arbeider innenfor rusfeltet i Bergen, men rapporten kan også være av interesse for forskere og andre som arbeider med rusavhengige eller annen rusproblematikk. Føre Var -rapport nr.1, 2005 I denne rapporten har vi økt antallet mediekilder som brukes fra 17 til 19 og inkorporert spørreundersøkelsen med kjentmennene på ungdomsskolene i Bergen i analysen. Foruten dette har vi to nye indikatorer fra tolletaten, denne gangen fra andre tollregioner som har gjort beslag på personer med postadresse i Bergen, og data fra Landsforbundet Mot Stoffmisbruks (LMS) hjelpetelefon. Rapporten inneholder også et spesialfokus som tar opp cannabistrender. Fremgangsmåte Rapporten baserer seg på både kvalitative og kvantitative rusrelaterte data. Dette gir et mer pålitelig og nøyaktig bilde av rusbruken i Bergen. Kildene som benyttes er: 1 sekundærdata, vanligvis statistikk. Her tar en utgangspunkt i salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefon og tall fra kriminal- og fengselsvesenet. 19 mediekilder, som inkluderer internettsider, ungdomsmedier og lokalaviser. De er ikke like pålitelige som sekundærdata, men gir en rask rapportering om nye trender. Fire indikatorer fra nøkkelinformantene og kjentmennene som omhandler rusbruk og tilgjengelighet. 1 Griffiths, P. Vingoe, L. Hunt, N. Mounteney, J. Hartnoll, R. (2000): Drug information systems, early warning and new drug trends: Can drug monitoring systems become more sensitive to emerging trends in drug consumption?. Substance Use Misuse 5 (6-8)

6 Føre Var -partnere Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene har samarbeidet nært med en rekke instanser og enkeltpersoner om denne rapporten. Våre samarbeidspartnere er: Lokale instanser som har sagt seg villige til å levere data på seksmåneders basis. Nøkkelinformanter - fra både profesjonelle og ikke-profesjonelle arenaer. Kjentmennene - ansatte ved ungdomsskoler i Bergen. En ekspertgruppe bestående av fagpersoner fra ulike instanser som kvalitetssikrer og deltar i analysen av dataene. En arbeidsgruppe fra Utekontakten i Bergen som assisterer med kartlegging og rekruttering av nøkkelinformanter. 2

7 Metoder Ingen enkeltstående datakilde gir et nøyaktig og oppdatert bilde av brukstrender eller tilgjengelighet av rusmidler. Det eksisterer med andre ord ingen magiske undersøkelsesmetoder som muliggjør en kontinuerlig og nøyaktig overvåking av rusmisbruk eller andre illegale aktiviteter i befolkningen. En må derfor finne ulike løsninger som kan gi et best mulig bilde av trender innenfor rusbruk. Føre Var bygger på forutsetningen om at en effektiv lokal overvåking av mønstre og trender av rusmiddelbruk forutsetter at man arbeider med en rekke datakilder og indikatorer, både kvantitative og kvalitative. Framgangsmåten er en systematisk sammenligning av ulike informasjonskilder etterfulgt av metodetriangulering, sammenfatning og analyse av disse kildene. I denne rapporten brukes et bredt spekter av rusrelaterte data (se illustrasjon nedenfor). I følge European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA 2001) kan rusrelaterte data brytes ned til: Rutineindikatorer: Sekundærdata fra offentlige instanser som innhentes gjennom faste rapporteringsrutiner, vanligvis statistikk. Disse dataene er relativt pålitelige, men rapporterer ofte sent. Leading edge indikatorer (sensitive indikatorer): Data fra kilder som kommer i kontakt med ungdoms- og rusmiljøer på et tidlig tidspunkt. Disse dataene er sensitive og rapporterer raskt, men er mindre pålitelige. Gjennom metodetriangulering, der både kvalitative og kvantitative data knyttes sammen, forsøkes å gi et pålitelig og nøyaktig bilde av rusmiddelbruk i Bergen. Kildene som benyttes i Føre Var rapporterer hver sjette måned eller oftere. Bildet av rustrendene som presenteres i denne rapporten sammenfatter data fra kildene som vises i illustrasjonen nedenfor. Føre Var-kilder - mai 2005 NØKKELINFORMANT- PANEL SEKUNDÆRDATA FØRE VAR RAPPORT Mai 2005 KJENTMANN- PANEL SPESIALFOKUS - CANNABIS MEDIEOVERVÅKING

8 Føre Var-rapport I de følgende avsnitt presenteres detaljerte resultater fra de ulike datakildene: Informasjon fra sekundærdata Informasjon fra internett, ungdomsaviser og lokalaviser Funn fra nøkkelinformanter Funn fra kjentmenn Spesialfokus: Cannabistrender i Bergen i et treårs perspektiv Føre Var-prosessen Føre Var-prosessen har ulike steg, og de fleste stegene er like for hver rapportering. Unntaket er intervjuer med nøkkelinformanter som gjennomføres en gang i året. November Offentliggjøring av Føre Var-rapport nr. 2, Offentliggjøring av funn til fagpersoner som arbeider innenfor rusfeltet i Bergen Intern evaluering Planlegging av neste rapport og spesialfokus Utsendelse av spørreskjema til nøkkelinformantene og kjentmenn Innhenting av sekundærdata og mediekilder Analyse Møte med ekspertgruppen Rapportskriving Tilbakemelding på førsteutkastet av rapporten Mai 2005 Offentliggjøring av Føre Var-rapport nr. 1,

9 Rutinemessig informasjon om forholdene i Bergen Føre Var ønsker å gi et best mulig bilde av trender innen rusmiddelbruken i Bergen, noe som innebærer et kontinuerlig arbeid med å innhente sekundærdata, statistisk materiale. I denne rapporten benytter vi 1 ulike rutineindikatorer. De er: Hordaland politikammer - antall beslag Hordaland politikammer - beslaglagt mengde Hordaland politikammer fyllearresten Hordaland politikammer promillekjøring Hordaland politikammer overdoser, antall dødsfall Bergen fengsel - positive urinprøver Bergen fengsel - mengde beslaglagt stoff Bergen regiontollsted- antall beslag Bergen regiontollsted - mengde beslaglagt stoff Bergen regiontollsted- antall beslag utenfor Bergen Bergen regiontollsted - beslaglagt mengde utenfor Bergen Kripos - antall beslag i Hordaland Kripos - beslaglagt mengde stoff i Hordaland Vinmonopolet salgstall for Bergen Vectura - salgstall for Bergen Hansa Borg Bryggerier salgstall for Bergen Coop Hordaland salgstall for Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene behandlingsdata Stiftelsen Bergensklinikkene behandlingsdata fra LAR Folkehelseinstituttet nye hepatitt C- tilfeller i Hordaland Folkehelseinstituttets nye hiv-tilfeller i Hordaland Folkehelseinstituttets nye aidstilfeller i Hordaland RUStelefonen innringninger fra Hordaland Landsforbundet Mot Stoffmisbruk innringninger fra Hordaland Utekontakten i Bergen - utdeling av kanyler Utekontakten i Bergen utdeling av sprøyter Straxhuset udeling av sprøyter i Bergen Straxhuset - utdeling av kanyler i Bergen Nordstjernen apotek salg av sprøyter i Bergen Nordstjernen apotek - salg av kanyler i Bergen Nordstjernen apotek salg av legemidler i Bergen Føre Var innhenter data fra de ulike rutinekildene hver sjette måned. Noen av sekundærdataene som brukes må bearbeides i etterkant fordi de ikke er systematiserte og/eller brutt ned til spesifikke rusmidler. Når dataene er ferdigbehandlet sammenlignes de med siste halvår for å avdekke eventuelle endringer. Nedenfor sammenfattes sekundærdataene som har russpesifikk nedbrytning. Beslag mengde og antall Tolletaten Datamaterialet for tolletaten er sammensatt av beslaglagt mengde og antall beslag i Bergen regiontollsted og antall beslag og beslaglagt mengde på personer med postadresse i Bergen gjort andre steder i landet av andre tollregioner, i perioden 1.oktober 2004 til 1. mars Antall beslag og beslaglagt mengde av narkotiske stoffer i Bergen rapporteres til Hordaland politikammer og registreres i deres statistikk. For å unngå å dobbeltrapportere har vi valgt å skille tolletatens og politiets data fra hverandre. Fra 1. januar 2004 ble tollvesenet omorganisert fra ti til seks tollregioner. I den forbindelse ble det mulig å innhente data om antall beslag og beslaglagt mengde gjort av andre tollregioner på 5

10 personer med postadresse i Bergen. Disse dataene inkluderer beslag tolletaten primært har gjort i postforsendelser og på grensekontroller. Det er viktig å bemerke at variasjoner i antall og mengde som tolletaten beslaglegger kan ha ulike forklaringer. Tolletaten presiserer at i tillegg til faktiske endringer i tilgjengeligheten på rusmidler kan det også skyldes prioriteringer fra etatens side, ressurser og bemanning. Nedenfor gjennomgås antall beslag og beslaglagt mengde i Bergen og i andre regioner hvor person eller mottaker har postadresse i Bergensområdet. Mengde Tolletaten i Bergen hadde i inneværende periode hatt en liten økning i beslaglagt mengde, bl.a. hadde de beslaglagt større mengde sentralstimulerende midler som amfetamin, ecstasy og kokain. Tolletaten hadde også gjort større beslag av sovemedisiner som Rohypnol og Valium. Når det gjaldt cannabisbeslag hadde andre tollregioner beslaglagt større mengder enn tolletaten i Bergen innenfor samme tidsrom. I denne perioden hadde ikke tolletaten i Bergen gjort noen beslag av anabole steroider. I andre regioner hadde det vært en gradvis økning i beslag av dopingpreparater, med ulike virkestoffer, hvor mottaker var bosatt i Bergen. En vet at mange bestiller dopingpreparater over internett og får bestillingene sendt gjennom posten 2. Antall beslag Datamaterialet fra tolletaten i Bergen viser at det generelt sett ikke har vært noen endring i antall beslag. Over 80% av beslagene som er gjort i Bergen er knyttet opp til beslag av alkohol. For antall beslag utenfor Bergen er det i inneværende periode en liten økning i antall sammenlignet med sist periode. Beslagene gjort av andre tollregioner på personer med postadresse i Bergen, viste at ca. 1/ av beslagene gjaldt hasj og marihuana og 1/ av beslagene var av ulike dopingpreparater. For de fleste andre stofftyper dreide det seg i all hovedsak om 1-2 beslag (se tabell nedenfor). I forbindelse med beslag gjort i andre tollregioner kan det være interessant å se på fordelingen mellom kjønn. Kjønnsfordelingen innenfor hver enkelt narkotikatype var som vist nedenfor. Tabell 1: Antall rusrelaterte beslag gjort i andre tollregioner enn Bergen regiontollsted TYPE RUSMIDDEL ANTALL BESLAG KJØNN Dopingmidler 9 beslag 6 menn og kvinner Hasj 7 beslag 5 menn og 2 kvinner Marihuana 2 beslag 1 mann og 1 kvinne Valium 2 beslag 2 kvinner Barbiturater 2 beslag 1 mann og 1 kvinne Opiater 2 beslag 1 mann og 1 kvinne Annet beslag 2 menn og 1 kvinne Totalt 27 beslag 16 menn og 11 kvinner Kjønnsfordelingen viste at av totalt 27 rapporterte narkotikabeslag var 11 beslag gjort hos kvinner, tre av disse på stoffene hasj/marihuana og dopingmidler, og 16 beslag gjort på menn. 70% av alle beslagene var gjort i postforsendelser. Det er viktig å understreke at datagrunnlaget for beslag utenfor Bergen, gjort av andre tollregioner, er lite og at en vanskelig kan trekke noen klare konklusjoner i forhold til disse 2 Etter omlegginger i Posten AS foretas det kun postfortollinger i Oslo og Tromsø, og Oslo er sorteringssentralen til Bergen. 6

11 tallene. Beslagene viser likevel at hasj og marihuana sammen med dopingmidler, er de stoffene som blir beslaglagt hyppigst. Hordaland politidistrikt Datamaterialet fra Hordaland politidistrikt er sammensatt av antall beslag og beslaglagt mengde i Bergen i perioden 1. oktober 2004 til 1. mars Beslag gjort i Bergensregionen sendes til Kripos for analysering, og registreringen av ulike rusmidler skjer først etter at politiet har fått tilbakemelding fra Kripos. Dette kan medføre at beslag gjort innenfor denne tidsrammen, ikke blir registrert i dette datamaterialet da politiet ikke har fått tilbake analyseresultatene fra Kripos. Dataene fra politiet og tolletaten må sees i sammenheng med deres egen aktivitet. Dataene kan likevel være en indikator på tilgjengelighet av rusmidler, men sier i seg selv ikke noe om den faktiske bruken av rusmidler. Ut fra dataene til politiet kan en si at de totalt sett har gjort flere beslag, men beslaglagt mindre mengder denne perioden sammenlignet med perioden april til september I følge politiet vil antall beslag si noe om brukerfrekvensen, eller hvor vanlig et rusmiddel er. Det vil si at hvis antall beslag for et rusmiddel øker kan det tolkes dit hen at bruken av dette rusmiddelet har økt eller er økende. Det har vært en økning i antall beslag for anabole steroider, ecstasy, kokain og LSD. Politiet opplyste at Bergen var det politidistriktet som beslaglegger mest LSD i Norge, men at antall LSDbeslag er små. Når det gjelder mengden som er beslaglagt ser det ut til at politiet har hatt en liten nedgang i beslaglagt mengde sammenlignet med siste periode. Det er en gradvis nedgang i mengden beslag av anabole steroider, LSD, legemidler og kokain. Politiet er av den oppfatning at bruken av sentralstimulerende midler øker, fordi blant annet antall beslag både for kokain, ecstasy og LSD har økt, men også av at politiet har hatt en økning i beslag gjort på enkeltpersoner. For politiets samlekategori legemidler er det ingen endring i henhold til antall beslag, men de har en gradvis nedgang i mengden legemidler som er beslaglagt i perioden oktober til mars. Politiet opplyser på den annen side at de oftere gjør beslag hos personer som er i besittelse av ulike tabletter, med unntak av ecstasy, enn de gjør hos personer som er i besittelse av cannabis 4. Bergen fengsel Dataene fra Bergen fengsel baseres på urinprøver, utåndingsprøver og for noen stoffer blodprøver, samt funn av rusmidler i fengselet. Bergen fengsel rapporterer tre ganger i året, slik at dataene faller litt utenfor vårt halvårsperspektiv. Dette medfører at dataene som brukes her vil være fra perioden september til desember Disse dataene sammenlignes med perioden mai til august Mellom 40-60% av de innsatte i norske fengsler bruker narkotika en eller flere ganger under soning. Det antas at disse tallene ikke er redusert i løpet av de siste årene (Sirus 2004). Fengselet står i en særstilling da det er et samfunn i samfunnet, noe som medfører at en ikke kan overføre mønstrene en ser i fengselet direkte til resten av samfunnet, eller vice versa. Datamaterialet fra Bergen fengsel viser at det har vært en generell nedgang når det gjelder positive urinprøver. Nedgangen gjelder cannabis, metadon, Subutex, Temgesic, Valium, og diverse legemidler. I de foregående halvårsperiodene har fengselet rapportert om en økning i Samlekategorien legemidler har ingen nedbrytning til spesifikke rusmidler og inkluderer alle tabletter og leggemidler, med unntak av ecstasy. 4 Cannabis forstås som et vanlig rusmiddel i den forstand at det er mye brukt. 7

12 positive urinprøver for buprenorfin, dvs. Subutex og Temgesic 5, men den økningen ser ut til å ha stanset i denne rapporteringsperioden. Det foreligger ingen endringer for anabole steroider, amfetamin og LSD. For alkohol, heroin og Rohypnol har det imidlertid vært en gradvis økning i positive urinprøver, mens for det alkohol og Rohypnol kun er tale om små endringer. I likhet med perioden mai til august var det også i perioden september til desember 2004 en svak økning i funn av illegale rusmidler i fengselet. Det ble gjort større funn av anabole steroider og diverse legemidler, mens det ble gjort færre funn av cannabis. Her er det viktig å presisere at det er kun tale om små mengder. Kripos Kripos er den instansen som analyserer alle narkotikarelaterte beslag i Norge. Dataene baserer seg på innsendelser fra Hordaland politidistrikt, noe som omfatter mer enn Bergen kommune. Dette medfører at det ikke alltid er samsvar mellom dataene fra Hordaland politidistrikt og Kripos. Grunnet Kripos rapporteringsrutiner er dataene hentet fra andre halvårsrapport for 2004, dvs. for perioden juli til desember 2004, og favner med andre ord ikke hele undersøkelsesperioden vår. Andre halvår i 2004 sammenlignes med første halvår i 2004 i Kripos materiale. Totalt sett er det ingen endringer i antall beslag, bortsett fra kokain og cannabis, i perioden juli til desember I de foregående periodene har Kripos gjort stadig flere beslag i Hordaland for kokain. Ser en på mengden rusmidler som er beslaglagt er situasjonen annerledes. Foruten cannabis, heroin og legemidler (benzodiazepiner) har Kripos hatt en økning i beslaglagt mengde i inneværende periode. Den største økningen finner en for kokain, og Hordaland er det politidistrikt som har gjort det fjerde største beslaget av kokain i For benzodiazepiner har Kripos hovedsakelig beslaglagt Rohypnol og Rohypnollignende tabletter, og Hordaland er ett av de seks politidistriktene som har beslaglagt flest tabletter med benzodiazepiner ( Behandlingsdata Stiftelsen Bergensklinikkene Behandlingsdataene fra Stiftelsen Bergensklinikkene er hentet fra stiftelsens klinikker: Poliklinikken, Skutevikenklinikken og Hjellestadklinikken, og omfatter personer som har startet eller som er i behandling i perioden 1. oktober 2004 til 1. mars Sammenlignet med siste rapporteringsperiode er det en økning på 7% i antall innleggelser. Ser en på kjønnsfordelingen blant de som er i behandling, har det ikke vært noen endring de siste årene. Fortsatt er ca. 70% av de som mottar behandling menn, mens 0% er kvinner. Til grunn for datamaterialet som benyttes i denne rapporten er opplysninger om klientenes bruksmønstre, med andre ord hvilke rusmidler som rapporteres som mest brukt i den aktuelle perioden. I denne perioden viser behandlingsdataene at det ikke er noen endringer i forhold til hvilket rusmiddel som rapporteres som mest brukt fra siste halvår. I likhet med perioden 1. april til 0. september 2004 rapporterer fortsatt de fleste at alkohol er mest brukt som rusmiddel, med heroin som det nest mest brukte rusmiddelet. Stiftelsen Bergensklinikkene opererer med kategoriene vanedannende og sentralstimulerende medikamenter. Disse kategoriene brytes ikke ned til de ulike stoffene. Med vanedannende 5 Både Subutex og Temgesic inneholder buprenorfin som er den aktive substansen, slik at det her er umulig å skille mellom preparatene. Det er derfor ikke mulig å slå fast om eventuelle endringer gjelder for Subutex eller Temgesic. 8

13 medikamenter menes her legemidler som metadon, Subutex, Temgesic, Valium og Rohypnol. Med sentralstimulerende midler menes blant annet amfetamin og kokain (Veiledning KKS ). I likhet med forrige rapporteringsperiode er det også denne gangen flere personer som oppgir vanedannende medikamenter som det mest brukte rusmiddelet. Tallmaterialet her er lite, men det var en økning på 2,8%. For sentralstimulerende midler var det en nedgang på 1,8%. Medikamentsalg Apoteket Nordstjernen Apoteket Nordstjernen er vaktapoteket i Bergen og betjener store deler av byen. Dataene fra apoteket omfatter salg av døgndoser som sier noe om hvilke brukerdoser apoteket selger av ulike medikamenter. I likhet med de andre rutinekildene rapporterer Apoteket Nordstjernen innenfor perioden oktober 2004 til mars 2005, og dataene sammenlignes med forrige halvårsperiode. Legemiddelfirmaet Roche trakk 1.august 2004 Rohypnol fra det norske markedet. Dette medførte at apotekene sluttet å selge Rohypnol, noe som gjør at det har vært en sterk nedgang i salget for Rohypnol fra apoteket Nordstjernen i inneværende periode. Rohypnol inneholder virkestoffet flunitrazepam, og det samme virkestoffet finnes i Flunipam. Ser vi på dataene for Flunipam viser disse at det har vært en økning på 56% i salget i denne perioden sammenlignet med forrige halvår. Den generelle tendensen i materialet fra apoteket viser at det er en tilnærmet lik situasjon i henhold til antall solgte døgndoser sammenlignet med forrige rapportering. Apoteket Nordstjernen har hatt en økning i salget av Temgesic, mens salget for Subutex, Valium og Dolcontin var uendret. Hjelpetelefon RUStelefonen RUStelefonen er en landsdekkende telefon der hvem som helst kan ringe og få råd, veiledning eller svar på spørsmål tilknyttet rusmidler og rusmiddelbruk. Målgruppen for RUStelefonen er primært unge som eksperimenterer med rusmidler, deres pårørende og andre som har en bekymring vedrørende rusbruk. Data fra RUStelefonen foreligger på fylkesnivå. Når det gjelder antall innringninger fra Hordaland er det denne gangen en økning på 26% sammenlignet med perioden april til september En potensiell forklaring på det økte antallet innringninger til RUStelefonen kan være at reklamekampanjen deres i ungdomsmagasiner på slutten av 2004 har gitt resultater. Det er 95 personer som har ringt RUStelefonen i denne perioden og 52 av disse er kvinner. Pårørende og skoleelever/studenter var de som hyppigst ringte inn. Ser en på hvilke type rusmidler samtalene fordeler seg på, er situasjon tilnærmet lik som ved siste rapportering. Det foreligger ingen endringer for samtalene som omhandler cannabis, amfetamin, kokain og GHB. En ser derimot at det har vært en gradvis økning i samtaler som omhandler alkohol og Rohypnol, men for Rohypnol er økningen i antall innringninger svært liten. RUStelefonen har i denne perioden hatt færre samtaler om ecstasy, heroin og legemidler. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) Landsforbundet mot stoffmisbruk driver en landsdekkende støttetelefon for foreldre og pårørende til stoffmisbrukere. LMS lokallag i Bergen er tilknyttet denne støttetelefonen. I inneværende periode har vi benyttet registrerte innkomne samtaler fra Bergensregionen fra 1. oktober 2004 til og med 16. mars KKS er forkortelsen for et nasjonalt Klientkartleggingssystem. 7 Det foreliger ikke data fra LMS for hele mars periode. 9

14 Sammenlignet med perioden april til september 2004 har LMS Bergen hatt en nedgang på,4% når det gjelder antall innringninger. LMS har hatt 89 innringninger i denne perioden, og ca. 50% av innringerne var foreldre. Ser en på hvilke rusmidler samtalene fordeler seg på viser dataene at LMS mottar flest samtaler som omhandler (i rangert rekkefølge): cannabis, amfetamin, Sobril 8, heroin og alkohol. Sammenligner en med perioden april til september 2004 har det i denne perioden vært % flere innringninger som omhandlet cannabis og 2,7% for Rohypnol (Flunipam). Det har vært % færre innringninger som omhandler ecstasy. Alkoholsalgsdata Vinmonopolet Vinmonopolet i Bergen har åtte utsalgssteder. Data fra Vinmonopolet er hentet fra disse utsalgsstedene og favner om alle alkoholtyper i perioden 1. oktober 2004 til 1. mars Alkoholsalget fordeler seg som vist i tabellen nedenfor. Tabell 2: Salgstall for Vinmonopolet Sum liter solgt i april september 2004 Sum liter solgt i oktober mars 2005 Alkoholtype Totalt salg Alkoholfritt og lettvin Øl Svakvin Sterkvin Brennevin Tallmaterialet viser at Vinmonopolet har hatt en gradvis økning i totalsalget på ca. 8 % i løpet av de siste seks månedene. Det har vært en økning for alle alkoholtypene, men størst økning har vært for øl. Dette gjelder salg av sterkøl, og økningen kan forklares med julesesongen som faller inn i halvårsperioden vi rapporterer fra. Økningene er som forventet ut fra sesongsvingninger. Vectura as Vectura har ca. 60 % av grossistmarkedet i Bergen, og selger vin, brennevin og andre alkoholholdige drikkevarer til serveringsnæringen, grossister og dagligvarebutikker (kun for varer med alkoholinnhold under 4.7%). Salgstallene fra Vectura er hentet fra samme periode som Vinmonopolets data. Nedenfor vises salgstallene i antall liter. 8 Sobril er et legemiddel som brukes ved nevroser og psykosomatiske lidelser preget av angst, uro og spenning, eller ved søvnvansker. Premedisinering før operasjoner eller tannbehandling ( 9 Her registreres sterkøl fra 4.75 til 10 % samt cider. 10 Svakvin kan variere fra 7 til 15 %. 11 Alkoholprosenten her er fra %. 12 Brennevin inneholder en alkoholprosent på > 22, men inneholder også brennevinsbasert rusbrus, som for eksempel Smirnoff Ice. 10

15 Tabell : Salgstall for Vectura as Alkoholtype Sum liter solgt i april september 2004 Sum liter solgt i oktober mars 2005 Totalt salg Alkoholfritt Alkoholsvakt Svakvin Sterkvin Brennevin Som en ser har Vectura hatt en liten økning i salget av alkoholholdige varer, mens alkoholfrie og alkoholsvake varer har solgt mindre enn siste periode. Totalt sett har Vectura hatt en liten økning på,7%, men økningen utgjør ingen endring. Vecturas økning i salget skyldes, likhet med Vinmonopolet, at de har solgt mer i forbindelse med julesesongen. Hansa Borg Bryggerier ASA Hansa Borg Bryggerier ASA selger alkohol til butikker, restauranter og utesteder 17. Dataene til Hansa inneholder salgstall for alkoholfritt, øl, cider, rusbrus og svakvin for perioden oktober 2004 til mars Nedenfor vises salgstallene i antall liter. Tabell 4: Salgstall for Hansa Borg asa Alkoholtype Sum liter solgt i april - september 2004 Sum liter solgt i oktober mars 2005 Totalt salg (alkoholholdig drikke) Øl skatteklasse A (Clausthaler) Øl skatteklasse B (lettøl) Øl skatteklasse D (pils) Øl skatteklasse F (sterkøl) Rusbrus Cider Svakvin I løpet av denne perioden har Hansa Borg bryggerier hatt en nedgang i det totale salget på 14,8% sammenlignet med foregående halvårsperiode. Foruten salget for sterkøl, som har hatt en økning, har det vært en nedgang for alle de andre alkoholtypene. Den største nedgangen finner en for rusbrus og Clausthaler. I følge sesongbetonte svingninger var det forventet at salget til Hansa Borg bryggerier skulle vise en nedgang denne perioden. Det drikkes mindre pils om vinteren, og nedgangen i salget for rusbrus og cider er noe en finner igjen på nasjonalt nivå (jf. Coop Hordaland Coop Hordaland er en av dagligvarekjedene 18 i Bergensområdet. Dataene fra Coop består av hvor mange enheter, dvs. alkoholholdige varer som øl, cider og rusbrus de selger. Alkoholholdige varer kan være en enkelt alkoholholdig flaske eller pakninger med flere enkeltflasker, for eksempel sekspakninger. Det er viktig å presisere at salgstallene til Coop Hordaland ikke er representative for salg i dagligvarebutikker generelt. 1 Alkoholsvake produkter som er under 4,7%, dette medfører at øl og rusbrus går inn under denne kategorien. 14 Svakvin er produkter med en alkoholprosent mellom 7-15%. 15 Sterkvin har en alkoholprosent på 15-22%. 16 Brennevin inneholder en alkoholprosent fra 22 til 60%. 17 Foruten dette blir sterkøl solgt til Vinmonopolet januar 200 begynte dagligvarebutikkene å selge rusbrus, som tidligere var forbeholdt Vinmonopolet. 11

16 I løpet av perioden 1. oktober 2004 til 1. mars har Coop Hordaland solgt alkoholholdige varer, noe som tilsvarer en nedgang på 41% sammenlignet med siste halvårsperiode. Nedgangen kan spores tilbake til salg av øl og rusbrus. Det har vært litt over en halvering av salget for rusbrus i denne perioden. Se tabell nedenfor. Tabell 5: Salgstall for Coop Hordaland Alkoholtype Antall solgte alkoholholdige drikkevarer april september 2004 Antall solgte alkoholholdige drikkevarer oktober 04 mars 05 Totalt salg Øl Cider Rusbrus Trender for alkoholsalg For å identifisere trender i alkoholsalget fra år til år må vi fjerne sesongsvingningene. Ser vi på hvordan salgstallene for de ovenfor nevnte kildene har vært siden perioden april til september 2002 har utviklingen vært som vist i tabellen nedenfor. Tabell 6: Alkoholrelaterte salgstall - år for år Aprilseptember 02 Okt 02- mars 0 April september 0 Okt 0- mars 04 Aprilseptember 04 Okt 04- mars 05 Vinmonopolet Vectura Hansa Coop I tabellen ser vi at Vinmonopolet og Vectura selger mer alkoholholdige varer i perioden oktober til mars sammenlignet med perioden april til september, mens Hansa Borg bryggerier og Coop har motsatt mønster, de selger mer i perioden april til september. Et annet viktig poeng er den årlige endringen som fremkommer når en sammenligner samme tidsrom år for år. Her viser tabellen at det totale salget til Vinmonopolet, i perioden oktober til mars 2005 sammenlignet med salget samme periode i 2004, er tilnærmet likt. For Hansa Borg Bryggerier, Coop og Vectura er det en nedadgående tendens i salget innenfor samme periode. Konklusjon i forhold til alkoholsalg Coop Hordaland og Hansa Borg bryggerier har hatt en nedgang i salget i denne perioden, mens Vinmonopolet har hatt en liten økning. Selv om Vectura har hatt en økning på % i salget utgjør ikke dette noen store endringer. Sesongsvingningene var som forventet. Sammenligner en oktober-mars 2004 med samme periode i 2005 ser en at totalsalget for tre av kildene har gått tilbake. Hansa Borg bryggerier, Coop og Vectura har hatt en nedgang i denne perioden mens salget hos Vinmonopolet har vært stabilt. 12

17 Andre rutinedata indikatorer for helse og sosiale konsekvenser av rusmiddelbruk Noen sekundærdata er ikke brutt ned til spesifikke rusmidler, selv om de kan gi en indikasjon på, og bidra til å skape et bilde av rusmiddelsituasjonen i Bergen. Disse sekundærdataene gjennomgås nedenfor. Drukkenskapsarresten og promillekjøring Politiet registrerer antall personer som kommer i drukkenskapsarresten. Drukkenskapsarresten tar i mot personer som er for ruset til å ta vare på seg selv, eller som er i drukkenskapsarresten grunnet bråk. I perioden oktober 2004 til mars 2005 har politiet i Bergen hatt 854 personer i drukkenskapsarresten. Dette er en økning på tilnærmet 14% sammenlignet med sist periode. Av disse personene, var 9,5% kvinner, noe som er en økning på,1%. Politiet registrerer også hvor mange som anmeldes for promillekjøring med personskade eller materielle skader. I denne perioden ble 0 personer anmeldt for dette, noe som tilsvarer en nedgang på 8,5% fra perioden april til september Se tabellen nedenfor. Tabell 7: Tall for drukkenskapsarresten og promillekjøring i Bergen Indikator April 04 september 04 Oktober 04 mars 05 Endring Totalt antall personer i drukkenskapsarresten Økning Antall anmeldelser for promillekjøring 1 0 Nedgang Sprøyteutdeling Flere ulike rusmidler injiseres, eksempelvis amfetamin, heroin og anabole steroider. Salg eller utdeling av sprøyteutstyr kan dermed være en indikator på bruk av illegale rusmidler. På bakgrunn av dette innhentes data fra Apoteket Nordstjernen 19, som selger sprøyteutstyr, Straxhuset, som deler ut sprøyteutstyr til brukere av huset og Utekontakten i Bergen, som deler ut sprøyteutstyr til kvinner i gateprostitusjon. Nedenfor vises utdeling og salg av sprøyter og kanyler 20 for inneværende periode. Tabell 8: Utdeling og salg av sprøyter og kanyler April Oktober 04 Endring Indikator september 04 mars 05 Utdeling av kanyler (Straxhuset) Økning Utdeling av sprøyter (Straxhuset) Økning Utdeling av kanyler (Utekontakten) Økning Utdeling av sprøyter (Utekontakten) Ingen engring Salg av kanyler (Apoteket Nordstjernen) Nedgang Salg av sprøyter (Apoteket Nordstjernen) Nedgang Salg av sprøyter og kanyler (pakke) (Apoteket Nordstjernen) Nedgang Når det gjelder bruken av sprøyter er bildet forholdsvis sammensatt. Straxhuset har i denne perioden hatt en økning for kanyler og sprøyter sammenlignet med siste periode. Utekontakten rapporterte om ingen endring i utdeling av sprøyter i samme periode, mens de hadde en økning i utdeling av kanyler. Utekontakten har lagt om registreringen fra at brukerne selv registrerer 19 Apoteket Nordstjernen er valgt ut pga. det er det apoteket som har lengst åpningstid og som dermed betjener store deler av befolkningen i Bergen 20 Sprøyter er selve beholderen, mens kanyle er selve sprøytespissen. 1

18 hvor mye brukerutstyr som tas ut, til at Utekontakten selv registrerer hvor mye som legges ut til selvbetjening. Om økningen skyldes at registreringen er bedre, gjenstår å se. Apoteket Nordstjernen har hatt en generell nedgang i salget av brukerutstyr. For salget av kanyler er differansen liten sammenlignet med siste halvår, men den største nedgangen finner en for salg av pakker bestående av kanyler og sprøyter. Smittsomme sykdommer Det er viktig å overvåke rusrelaterte infeksjonssykdommer, som hepatitt C og hiv/aids 21 når det gjelder rustrender. Derfor har vi valgt å benytte Folkehelseinstituttets data, som foreligger på fylkesnivå, om disse sykdommene. Folkehelseinstituttet oppsummerte 2004 med å si at det påvises lite hiv-smitte blant injiserende stoffmisbrukere og at tallene holder seg stabile i Norge (MSIS-rapport 2005, uke 6). I hele 2004 var det 15 nye hiv-positive stoffmisbrukere i Norge, og to av dem kom fra Bergen (ibid). Fra oktober 2004 til mars 2005 ble det registrert sju nye hiv-smittede i Hordaland, mens det i sist halvår var åtte nye hiv-smittede. Vi vet ikke om noen av disse er sprøytebrukere eller ikke. Når det gjelder hepatitt C blant injiserende stoffmisbrukere er det en høy forekomst, ca % er hepatitt C-smittet. I inneværende periode var det to nye tilfeller med hepatitt C registrert i Hordaland. Dette er ett tilfelle mindre sammenlignet med siste halvårsperiode. For antall nye aidsdiagnoser på fylkesnivå er det i dette halvåret registrert to personer med diagnosen aids i Hordaland. Det foreligger ingen opplysninger om hvorvidt de nye aids- og hepatitt C-smittede er sprøytebrukere eller ikke. Se tabellen nedenfor for nye smittetilfeller i Hordaland. Tabell 9: Antall nye hepatitt C, hiv-infeksjoner og aids tilfeller i Hordaland Indikator April september 04 Oktober 2004 mars 2005 Aids 1 nytt tilfelle 2 nye tilfeller Hiv-infeksjoner 8 nye tilfeller 7 nye tilfeller Hepatitt C nye tilfeller 2 nye tilfeller Overdosedødsfall Politiet registrerer antall overdosedødsfall i Bergen kommune. For denne perioden var det registrert åtte nye overdosedødsfall, to kvinner og seks menn. Dette er en økning på tre dødsfall, en mann og to kvinner, sammenlignet med perioden april til september Overdosetilfeller Ambulansetjenesten ved Bergen Brannstasjon registrerer antall overdosetilfeller de rykker ut til. Flere rusavhengige er blandingsmisbrukere, men per dags dato kan Ambulansetjenesten kun gi motgift til opiatrelaterte overdosetilfeller. Dette betyr at motgiften kun er effektiv i forhold til heroin, morfin og andre opiatpreparater, men har ingen effekt på andre rusmidler. Ambulansetjenesten opplyser at de fleste tilfellene der motgift blir gitt er heroinrelaterte overdoser. Dataene fra Ambulansetjenesten sier med andre ord kun noe om de tilfellene der opiater blir brukt og der overdoser inntreffer, men sier ingenting om hvilke andre rusmidler som er brukt i kombinasjon med opiatet. Det foreligger kun data for de tre siste månedene i 2004, dvs. fra oktober til desember. I denne perioden hadde ambulansetjenesten 109 utrykninger der motgift ble gitt. Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare med dataene for de seks foregående månedene (april til september 21 Folkehelseinstituttet registrerte nye hiv-smittede tilfeller på nasjonalt nivå frem til høsten 2004, da de la over til registrering på fylkesnivå. 14

19 2004) og vi kan dermed ikke trekke noen konklusjoner iht. hvordan tendensen har vært for dette halvåret. Tabell 10: Tall for overdosetilfeller og overdosedødsfall i Bergen Indikator Aprilseptember 04 Oktober 04 mars 05 Endring Overdosedødsfall (politiet) 5 personer 8 personer Økning Overdosetilfeller (ambulansetjenesten) 21 tilfeller * * * mangler data for hele perioden LAR-behandling I denne halvårsperioden har vi fått tilgang til behandlingsdata fra legemiddelassistert rehabilitering (LAR-behandling) for Hordaland ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Fordelingen av antall personer under legemiddelassistert rehabilitering er som vist nedenfor: Tabell 11: Antall personer under legemiddelassistert rehabilitering i Hordaland 2004 Pr. Pr. Endring Indikator Totalt i behandling 252 personer 05 personer Økning Antall personer under metadonbehandling 82 personer 96 personer Økning (Stiftelsen Bergensklinikkene) Antall personer under Subutex behandling (Stiftelsen Bergensklinikkene) 170 personer 207 personer Økning Tabellen ovenfor viser at pr var det 05 personer under legemiddelassistert rehabilitering i Hordaland, enten med Subutex- eller metadonbehandling. Dette er en økning på 21% fra 200. Tallene illustrerer også at et flertall av personene starter med Subutexbehandling og dette er en bevisst politikk fra Stiftelsen Bergensklinikkenes side, som ønsker at alle nye som starter behandling skal begynne på Subutex. Alle som er under LAR-behandling må avgi ukentlige urinprøver som testes for ulike rusmidler. I løpet av de siste fire ukene i 2004 var fordelingen av positive prøver, fordelt på ulike rusmidler, som vist nedenfor. Tabell 12: Prosentandel med positive urinprøver siste 4 uker 22 Positive urinprøver: Pr. 1/ Pr. 1/ Endring Alkohol 8 % 6,2% Nedgang Cannabis 6 %,8% Nedgang Sentralstimulerende 4 % 27,2% Nedgang Benzodiazepiner 55 % 47,2% Nedgang Opioider 17 % 15,4% Nedgang Det er viktig å poengtere at personene under LAR-behandling kan ha brukt flere rusmidler samtidig slik at de kan teste positivt på mer enn ett rusmiddel. Sammenlignet med siste periode er det en nedgang i antall personer som har testet positivt på alle rusmidler. Størst nedgang er det for sentralstimulerende midler og benzodiazepiner. 22 Prosenttallene er regnet ut fra grandtotal. 15

20 Sammendrag av rutinedataene Alkohol: Hansa og Coop har hatt en nedgang i alkoholsalget i denne perioden, mens Vinmonopolet og Vectura har hatt en liten økning i sitt salg. Dette samsvarer med forventede sesongsvingninger. Personer som mottar behandling ved Stiftelsen Bergensklinikkene oppgir også denne gangen at alkohol er det mest brukte rusmiddelet. Bergen fengsel har hatt en liten økning i positive urinprøver, men her er det kun små endringer. I denne perioden har politiet har hatt en økning i antall personer i drukkenskapsarresten, men en nedgang i antall anmeldelser for promillekjøring. RUStelefonen har på sin side hatt flere alkoholrelaterte samtaler. Sentralstimulerende midler: Tolletaten har beslaglagt større mengder kokain, ecstasy og amfetamin i inneværende periode, og de har hatt et høyere antall beslag av amfetamin. Politiet opplyser at de har gjort flere beslag av ecstasy, kokain og LSD og tatt større mengder amfetamin og ecstasy i denne perioden. Kripos har et høyere antall beslag av kokain i siste halvår av 2004, og de har tatt større mengder amfetamin, ecstasy og kokain i Hordaland. Legemidler: Andre tollregioner har hatt flere beslag og beslaglagt større mengder dopingpreparater fra personer med postadresse i Bergen dette halvåret. Politiet har hatt en økning i antall beslag, men en nedgang i mengden dopingmidler som er beslaglagt. Bergen fengsel har hatt en liten økning i positive urinprøver på Rohypnol, samt funnet litt større mengder anabole steroider og diverse legemidler. Det er en liten økning i antall personer i behandling ved Stiftelsen Bergensklinikkene som oppgir vanedannede medikamenter som mest brukte rusmiddel. Apotek Nordstjernen har hatt en gradvis økning i salget av Temgesic i denne rapporteringsperioden. Sprøyteutdeling: Straxhuset har hatt en økning i utdeling av brukerutstyr, mens Utekontakten har hatt økning i utdeling av kanyler. Apoteket Nordstjernen har hatt en generell nedgang i salg av sprøyter og kanyler. Smittsomme sykdommer: Totalt er det ingen endring i antall som er nysmittede. Overdoser: Politiet rapporterte om åtte overdosedødsfall i Bergen, to kvinner og seks menn. Dette er en økning på tre dødsfall sammenlignet med perioden april til september

21 Medieovervåkning Erfaring fra Europa 2 viser at medier som retter fokus mot ungdom og ungdomskultur raskt fanger opp nye rustrender i ulike subkulturer. I tillegg har det vist seg at lokalavisene har vært tidlig ute i henhold til å skrive om/rapportere om nye rusmidler og bruksmønstre. Fra dette perspektiv er det viktig å inkludere slike kilder i Føre Var. Det inkluderes også noen rusrelaterte internettsider som kan være en god kilde til informasjon. I denne rapporten brukes19 mediekilder, noe som er en økning på to kilder siden sist rapport. De nye kildene inkluderer internettsidene til lokalavisen Fanaposten og den rusfaglig tidskrift Apropos Rus som gis ut av kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål i Norge. Se appendiks for nærmere detaljer om mediekildene. Mediene kan deles inn på ulike måter, eksempelvis etter typer media: ungdomsblader, fagblader, lokale aviser, internettsider. Et annet alternativ er å kategorisere mediene ut fra geografisk dekning og målgruppe eller emne. Se sammendrag nedenfor. Tabell 1: Føre Var mediekilder etter geografisk dekning og emne/målgruppe Lokalt (Bergen) Regionalt (Hordaland) Nasjonalt (Norge) Russpesifikke medier Pillreports Noabuse Folket, Motgift, Norshroom, Apropos Rus, Rus & avhengighet Student- og ungdomskultur Natt & Dag, Plan B, Studvest Skum, Spirit Nyheter Bergensavisen, Fanaposten Bergens Tidende, NRK Hordaland Subkulturer Blikk, Fitnessprat Dopingtelefonen Metoder for medieovervåkning Føre Var bruker ulike metoder for å analysere mediekildene som inkluderes. Disse metodene er: 1. Gjennomlesning og registrering for blader 2. Søk og opptellingsmetode for internettsidene. Titt inn og gjennomlesningsmetode for prateforum på internett. 1. Gjennomlesning og registrering for blader Denne metoden benyttes for å identifisere relevante nyheter eller artikler i nasjonale rusfaglige blader. Metoden brukes også for å fange opp relevant kvalitativ informasjon fra kilder som har få rusrelaterte artikler, eksempelvis ungdoms- eller subkulturelle magasiner. Disse magasinene leses og artikler om rustrender, ungdomskultur og nye rusmidler blir identifisert og registrert i et skjema. Metoden benyttes for: Rus & Avhengighet, Apropos Rus, Folket, Motgift, Blikk, Plan B, Natt & Dag, Skum, Studvest og Spirit. 2. Søk og opptellingsmetode for internettsidene Med denne metoden søkes det etter rusmidlenes egennavn og betegnelser, og antall treff kan enten være antall artikler eller benevnelser av spesifikke rusmidler, eksempelvis anabole steroider. Resultatene fra denne metoden er avhengig av nettstedets søkemotor. Metoden 2 Erfaringer fra Italia, Frankrike og Storbritannia, se EMCDDA, June 2001: Youth media summary. 17

22 benyttes for: Noabuse, Pillreports, Norshroom, Bergensavisen, Bergens Tidene, Fanaposten og NRK Hordaland.. Titt inn - og gjennomlesningsmetode for prateforum Denne metoden anvendes på rusrelaterte internettsider som har prateforum og brukersider. Hvert prateforum er besøkt tre eller flere ganger i løpet av de siste seks månedene, og innblikkene er loggført. Denne metoden benyttes for: Dopingtelefonen og Fitnessprat. Lokalmediene sier.. Kilder: Bergensavisen, Bergens Tidende, NRK Hordaland, Fanaposten og Noabuse 24 Tabellen nedenfor oppsummerer antall artikler eller treff gjort på internett i perioden 1. oktober 2004 til 1. mars 2005, spesifisert etter rusmidler. Tallene i parentes er antall treff fra foregående periode, dvs. 1. april til 0. september BA holdt på å oppgradere søkemotoren sin, noe som gjør at funnene, selv om de er korrekte på innhentingstidspunktet, må ansees som midlertidige og tillegges mindre vekt enn funn fra andre medier i analysetabellen (se side 46). Tabell 14: Antall treff på nettet i perioden 1. oktober mars 2005 Rusmidler BT Antall nevnt BA Antall nevnt Noabuse Antall artikler Fanaposten Antall artikler NRK Hordaland Antall nevnt Anabole steroider 11 (15) 1 (4) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Alkohol 156 (1) 54 (41) 40 (25) 0 (1) 10 (15) Cannabis/hasj 42 (42) 55 (21) 7 (8) 2 (1) (4) Amfetamin 14 (4) 2 (21) 5 (6) 1 (0) 2 (2) Ecstasy 7 (4) 4 (1) (0) 0 (0) 1 (0) Kokain 19 (1) 22 (8) (1) 0 (0) 0 (0) Fleinsopp 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) LSD 1 4 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) GHB 0 (1) 2 (2) 0 (1) 0 (0) 0 (0) Heroin 1 (2) 25 (10) 4 (4) 0 (0) 4 (1) Metadon 4 1 (1) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Subutex 8 (2) 0 (1) 0 (0) 0 (0) Temgesic 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Valium 1 (5) 1 (4) 0 (1) 0 (0) 0 (0) Rohypnol 7 (4) 4 (1) 0 (0) 0 (0) 0 (0) TOTALT 296 (272) 228 (116) 62 (47) (2) 20 (22) Generelt: En liten økning i det totale antall artikler og treff for rusrelaterte emner Flest rapporter for alkohol, med en generell økning i antall treff i løpet av de siste seks månedene Nest etter alkohol rapporterer de lokale mediene mest om cannabis og heroin Det var ingen rapporter om fleinsopp eller Temgesic, få om LSD, GHB og Valium De tre kildene som rapporterte om kokain, hadde hatt en økning i antall artikler i løpet av de seks siste månedene 24 Noabuse er en nasjonal internettside der vi tar utgangspunkt i artikler fra Hordaland region. 18

23 Ungdoms- og trendmagasinene sier.. Kilder: Plan B, Natt & Dag, Skum, Studvest, Spirit, Blikk 25 Rusdiskusjoner i ungdoms- og trendmagasinene i denne halvårsperioden inkluderte: Ungdomsmagasinet Spirit, som siden høsten 2004 har hatt en spørsmål svar side som handler om rusmidler, der ansatte ved RUStelefonen har besvart spørsmålene. I dette halvåret har spørsmålene omhandlet blant annet effekter av kokain (Spirit nr.-8, 2004) og mulige resultater av kombinasjon av anabole steroider og andre rusmidler (Spirit nr.-9, 2004). Alkoholrelaterte artikler var det mest vanlige, med Blikks artikkel om lesbiskes drikking (Blikk nr.-2, 2005), Spirits artikkel om muslimske ungdommers avhold - edruelig innvandring (Spirit nr.-8, 2004), og ulike artikler fra Studvest som eksempelvis: Er du en alkoholiker? eller artikkelen om danske studenters drikking og fredagsavslutning (nr.-2 og 5, 2005). På musikkarenaen i Bergen ser det ut til at hip hop fortsatt er populært og knyttes opp til alkohol- og hasjbruk (Plan B nr.-10, 2004). I følge Studvest (nr.-26, 2004) medfører rivingen av Studentsenteret til at sprøytemisbrukere må finne seg en annen plass å sette sprøytene. En reklamekampanje for RUStelefonen var å finne i flere ulike ungdomsmagasiner. Nasjonale fag- og debattblad sier Kilder: Rus & avhengighet, Folket, Apropos Rus, Motgift Relevante nyheter og artikler i rusfaglige medier inkluderte: Mange rapporter om alkohol, inklusiv en 14 siders hovedfokus i Rus & avhengighet (Rus & avhengighet nr.-6, 2004), og en rekke undersøkelser gjengitt i Folket, eksempelvis få av samiske ungdommer som drikker (Folket nr.-20,2004), Bergensungdommen som drikker mindre (Folket nr.-, 2004), økende ølsalg og en nedgang i salget av rusbrus (Folket nr.-2, 2004) og mer drikking i storbyene enn på landsbygden (Folket nr.-4, 2005). I denne perioden tok både Folket (nr.-17, 2004) og Apropos Rus (nr.-, 2004) opp temaet potensiell avhengighet og bruk av anabole steroider. Økningen i bruk av internett for salg av rusmidler ble tatt opp i Rus & avhengighet (nr.- 5, 2005) og Folket (nr.-2, 2005). I løpet av de siste seks månedene var det lite dekning om stimulerende rusmidler som kokain og amfetamin i fagpressen. Cannabis får en del diskusjonsplass, blant annet gjennom hasjmanualen for de som ønsker å slutte å røyke cannabis i Motgift, (nr.-1, 2005) og en rekke artikler om rap og hip hop som knyttes til hasj og i noen grad kokainbruk i Rus & avhengighet (nr.-5, 2004). På internett prater de om Kilder: Norshroom, Pillreports, Dopingtelefonen, Fitnessprat Disse nettstedene har enten et diskusjonsforum eller et praterom der brukerne kan stille spørsmål, få svar og utveksle erfaringer med likesinnede. Funn fra internett inkluderte: Det totale antall treff på Norshroom har mer enn doblet seg i siste periode. Det har steget fra 882 treff til 1960 treff. Det mest omtalte stoffet var hasj/cannabis som stod for litt under halvparten av treffene, dvs. 820 treff. Treff på ecstasy har nesten tredoblet seg, fra 27 til 76, mens antall treff 25 Bare en utgave av Skum (nr.6, 2004) og tre utgaver av Spirit (nr , 2004) ble gjennomgått i denne rapporten. 19

24 for LSD har doblet seg fra 195 til 89 treff. For første gang ble anabole steroider diskutert, og her var det totalt 14 treff. Det var en økning fra en til fem besøkende fra Bergen registrert på nettsidene til Pillreports, som utelukkende fokuserer på ecstasy. På internettsiden til Dopingtelefon snakkes det mest om medikamentene Deca, Dinabol, Androl, Winstrol samt testosteron. Det var også en del spørsmål i forbindelse med rusmidler som hasj, amfetamin og lignende, og disse ble henvist til Rustelefonen. Analyse Sju av mediekildene fremskaffer kvantitative data og kan dermed inkluderes i hovedanalysen for prosjektet, som inkluderer alle data som kan brytes ned til spesifikke rusmidler (se side 46). Generelt sett har det vært en gradvis omtale av alle rusmidlene hos de sju kildene. Sammendrag av medieovervåkningen Mediene har ikke omtalt noen nye rusmidler i denne perioden. Generelt sett har det vært en gradvis økning i medias dekning av alle rusmidler i løpet av perioden oktober 2004 til og med mars Fortsatt økt aktivitet i forhold til prating om rusmidler på internett. En fordobling av treff på Norshroom i denne perioden sammenlignet med forrige. En spørsmål svar side om rus er blitt et permanent innslag i ungdomsmagasinet Spirit. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som får mest presseomtale gjennom artikler i lokalmedia, ungdomsmagasiner og i fagpressen. Fagpressen har i noen grad dekket emnet anabole steroider i inneværende periode. 20

25 Panel av nøkkelinformanter Etter en grundig kartlegging av ulike arenaer i Bergen hvor rusmidler brukes, ble et utvalg nøkkelinformanter rekruttert som hver for seg har ekspertkunnskap innenfor sin spesifikke arena. Kartleggingen fremhevet tre ulike hovedarenaer i Bergen som sentrale for arbeidet med å overvåke rustrender. Disse er: Risikomiljø og tyngre rusmiljø (risiko/tungarenaen). Denne arenaen er sammensatt av to miljøer. Risikomiljøet består av unge personer som står i fare for å utvikle rusproblem - mange av disse er allerede i kontakt med rettssystemet eller helse- eller sosiale tjenester. Det tyngre rusmiljøet er assosierte med injisering av rusmidler og bruk av opiater. Utelivsarenaen og avantgardene. Denne arenaen inkluderer musikk-, kunst- og underholdningsmiljøer og rusmidlene som knyttes til denne arenaen kan være alkohol og syntetiske rusmidler. Det sivile samfunnet. Dette er ikke en spesifikk arena, men favner om den generelle befolkningen i Bergen som det også er viktig å ha oversikt over. Informantene har en ekspertkunnskap innenfor sin spesifikke arena og i denne rapporten har vi 26 nøkkelinformanter. Fordelingen på de tre ulike arenaene er: 10 informanter fra risiko/tungarenaen. Dette er informanter som arbeider med personer fra risiko/tunge rusmiljøer, eller som selv er rusavhengige. 7 nøkkelinformanter fra utelivsarenaen. Dette er informanter som enten arbeider på utesteder eller bruker utesteder mye. 9 informanter fra det sivile samfunn. Dette er informanter som har et bredt kontaktnett generelt i befolkningen. 26 anonymiserte nøkkelinformanter besvarte et spørreskjema, og av de: var 16 menn og 10 kvinner. 21 hadde norsk opprinnelse og 5 var fra etniske minoritetsgrupper. 1 var fagpersoner og 1 informanter var ungdommer eller deltagere på ulike arenaer. I denne perioden har vi 26 informanter mot 28 i siste periode. Denne endringen skyldes at vi har hatt et bytte av noen informanter. Årsakene til denne utskiftingen var enten at vi ikke klarte å få kontakt med informantene igjen, eller at de hadde fått en ny omgangskrets og sosial arena og opplevde dermed at de ikke hadde så god innsikt i miljøet de tidligere hadde rapportert fra. Totalt er det fem nye informanter denne gangen. Alle nøkkelinformantene besvarte et detaljert spørreskjema i løpet av mars/april, og i tillegg gjennomførte vi intervju med til sammen ni informanter med tre informanter fra hver arena. Vi møtte personlig alle de nye informantene for å gå igjennom spørreskjemaet med dem. De profesjonelle informantene fikk tilsendt spørreskjemaet, og noen av disse gjorde vi i tillegg et telefonintervju med. I intervjuene utdypet informantene emnene i spørreskjemaet. Svarene fra informantene er analysert ved bruk av en skala som er utviklet spesifikt for nøkkelinformantene (se appendiks 1). Spørreskjemaene ble punchet og analysert ved hjelp av SPSS 26. Nedenfor gis et sammendrag av svarene fra spørreskjemaene og intervjuene. Informantenes arenaer - alder, kjønn og etnisk bakgrunn Et flertall av informantene oppgav at de fleste i deres omgangskrets var norske menn mellom 26 SPSS er et omfattende datahåndterings- og dataanalyseverktøy. 21

26 19-25 år. I likhet med forrige rapporteringsperiode var det få rapporter om andre etniske grupper. Mest brukte rusmiddel Ut fra et ønske om å få bedre innsikt i hvilke rusmidler som var mest brukt i informantenes omgangskrets, fikk de en liste på 18 rusmidler hvor de ble bedt om å oppgi de fem mest brukte rusmidlene i rangert rekkefølge, der 1 er det mest brukte, 2 det nest mest brukte osv. Her er det viktig å presisere at ikke alle informantene oppgav fem rusmidler, da det i noen omgangskretser kun benyttes to eller tre rusmidler. Hvilke rusmidler informantene oppgav som mest brukt varierte, men et flertall på 21 informanter svarte alkohol, 18 sa cannabis var det nest mest brukte og 6 sa amfetamin var det tredje mest brukte rusmiddelet i omgangskretsen. Nedenfor vises informantenes rangering av de ulike rusmidlene uavhengig av hvilken arena de rapporterer fra. Rangeringen av rusmidlene i perioden april til september 2004 er oppgitt i parentes. Tabell 15: Mest brukte rusmiddel etter informantenes rangering uavhengig av arena MEST BRUKTE RUSMIDDEL (TOTALT) 1. Alkohol (Alkohol) 6. Anabole steroider (Kokain/Temgesic) 2. Cannabis (Cannabis) 7. Subutex (Anabole steroider ). Amfetamin (Heroin) 8. Kokain (Valium) 4. Heroin (Amfetamin) 9. Temgesic (Subutex) 5. Valium/Rohypnol (Rohypnol) 10. Ecstasy (Ecstasy) Alkohol og cannabis er fortsatt de to mest brukte rusmidlene i Bergen, mens det foreligger noen endringer for de andre rusmidlene. Amfetamin er nå det tredje mest brukte rusmiddelet, mens heroin er det fjerde mest brukte. Disse rusmidlene har byttet plass i rangeringen i løpet av det siste halvåret. Det er interessant å merke seg at Valium, sammen med Rohypnol, oppgis av informantene å være det femte mest brukte rusmiddelet denne perioden. Siste rapporteringsperiode var Valium rangert som det åttende mest brukte. Det ser ut til at Subutex er litt mer brukt da det er rangert som det sjuende mest brukte rusmiddelet denne perioden, mens det i perioden april til september 2004 var rangert som nr. ni. Når det gjelder anabole steroider har det ikke vært noen endringer dette halvåret iht. rangering, og det samme gjelder for ecstasy, som er det minst brukte rusmiddelet av de ti rusmidlene ovenfor. Ut fra disse funnene kan det være interessant å se hvilken rangering informantene fra de ulike arenaene har når det gjaldt de fem mest brukte rusmidler i deres omgangskrets. Rangeringen fra perioden april til september 2004 står i parentes. Tabell 16: De fem mest brukte rusmidler etter arena Uteliv Risiko/tung Sivile samfunn 1. Alkohol (Alkohol) 1. Cannabis (Cannabis) 1. Alkohol (Alkohol) 2. Cannabis (Cannabis) 2. Alkohol (Alkohol/Heroin) 2. Cannabis (Cannabis). Kokain (Kokain). Heroin (Rohypnol). Amfetamin (Heroin) 4. Amfetamin (Amfetamin) 4. Amfetamin (Amfetamin/Temgesic) 4. Heroin (Amfetamin) 5. Anabole steroider (Anabole steroider) 5. Subutex (Subutex) 5. Anabole steroider (Rohypnol) Ut fra tabellen ser en at alkohol og cannabis er de to rusmidlene som er mest brukt på alle tre hovedarenaer. Dette samsvarer med funn fra forrige periode og samme tid for et år siden, dvs. perioden oktober 200 til mars Det er i hovedsak de samme rusmidlene som er nevnt som de fem mest brukte i begge periodene, med noen unntak. Sammenligner en funnene fra siste periode er det ingen endring fra siste rapporteringsperiode for utelivsarenaen. Informanter 22

27 fra risiko/tungarenaen opplyser at Rohypnol, som var det tredje mest brukte rusmiddelet i denne arenaen, ikke lenger er et av de fem mest brukte rusmidlene. Heroin er nå det tredje mest brukte rusmiddelet, mens Temgesic, som sammen med amfetamin var det fjerde mest brukte rusmiddelet på denne arenaen siste periode, nå ikke et av de fem mest brukte rusmidlene. Ellers foreligger det kun små endringer på denne arenaen, men det er interessant å bemerke seg at Subutex er det femte mest brukte rusmiddelet. Sammenlignet med sist rapporteringsperiode rapporteres det fra det sivile samfunn at amfetamin er et mer brukt rusmiddel enn heroin. I likhet med informantene fra risiko/tungarenaen opplyser informanter fra det sivile samfunn at Rohypnol ikke lenger er et av de fem mest brukte rusmidlene. Legemidler Det er allment kjent at en del legemidler brukes i rusøyemed, og i den forbindelse ble informantene spurt om det var andre legemidler enn Valium, metadon, Subutex, Temgesic, Dolcontin og Rohypnol som ble brukt i deres omgangskrets. 14 informanter fra alle hovedarenaer rapporterte om bruk av andre legemidler, men ikke uventet var det en overvekt av informanter fra risiko/tungarenaen som brukte flere legemidler. Legemidlene som hyppigst ble rapportert var Xanor 27 (7), Stesolid og Sobril (4), Paralgin Forte, Rivotril, og Viagra. I denne perioden har vi observert en liten økning for Xanor og for Viagra. Flere informanter opplyser at dette er legemidler som misbrukes i deres omgangskrets. Noen informanter sa i denne sammenhengen: Opplever at Xanor har erstattet noe av Rohypnolen. Jeg synes det er en liten tendens til økende bruk av Xanor (informant fra risiko/tungarenaen). Andre legemidler som brukes er antidepressive midler som forskrives fra lege. Dette brukes ikke til videreformidling, men kun til eget bruk grunnet egne problemer (informant fra risiko/tungarenaen). Samme informant sa: Viagra brukes mye i Bergen. Det brukes i miljøer som bruker anabole steroider av naturlige årsaker.. (informant fra det sivile samfunn). Stoffer med alvorlige skadevirkninger Vi ønsket også å få informantenes egne synspunkter i forhold til skadevirkninger ved bruk av rusmidler. De ble derfor bedt om å rangere rusmidlene fra 1 til ut fra hvilke rusmidler de mente gav mest, nest mest og tredje mest helsemessige og/eller sosiale problemer. Informantene var av den oppfatning at alkohol var det rusmiddelet som gav mest helsemessige og/eller sosiale problemer, etterfulgt av amfetamin og cannabis. Dette er de samme rusmidlene som ble rangert siste periode, men denne gangen er det tilnærmet like mange som mener at amfetamin og cannabis er de rusmidlene som gir nest og tredje mest helse og/eller sosiale problemer. På spørsmål om hvilke problemer informantene tenkte på knyttet til de spesifikke rusmidlene var svarene varierte. Noen av de helsemessige/sosiale problemene informantene nevnte i tilknytning til alkohol var: bråk, slåsskamper på byen, angst for graviditet, ubeskyttet sex, økonomiske problemer, langtidsskadevirkninger, tap av relasjoner og problemer med å mestre skole/hjemmeforhold. Redusert psykisk helse, underernæring, psykoser, pengeproblemer, at en 27 Xanor er et medikament som er beregnet på personer med panikksyndrom der annen behandling ikke har ført frem eller av annen grunn anses uegnet ( 2

28 blir vanskelig å ha med å gjøre og at en blir vill og gal eller syk i hodet var skadevirkninger som informantene knyttet til amfetaminbruk. To informanter sa det slik: Med amfetamin blir de bare galne, det er den del av rushet med amfetaminen som gjør dem helt galne mens de bruker rusmiddelet (informant fra utelivsarenaen). de blir jo helt forvirret i knollen av det.. mister helt kontakten med virkeligheten, og det er det de sliter mest med når de skal komme tilbake til virkeligheten (informant fra det sivile samfunn). Av negative konsekvenser i forhold til cannabis ble problemer med familien og skolen, kortidshukommelse og konsentrasjonsproblemer og det at en får lite hjelp fra hjelpeapparatet fremhevet. En av informantene sa i denne forbindelse: Det er for lite hjelp i hjelpeapparatet. De sier jo at det er bare hasj, de har jo ikke kommet langt nok, men det er jo da en bør sette inn noe. Det er her hjelpeapparatet svikter.. (informant fra det sivile samfunn). Brukstrender Et av hovedtemaene i spørreskjemaet var spørsmålet om hvilke tendenser informantene hadde observert i henhold til rusbruk i løpet av de siste seks månedene. Informantene fikk seks alternativer for hvert av de ulike rusmidlene: sterk økning, gradvis økning, ingen endring, gradvis nedgang, sterk nedgang eller ikke observert. Nedenfor gjengis funnene for hvert enkelt rusmiddel. Anabole steroider: 14 av 26 informanter hadde observert bruk av anabole steroider. I motsetning til sist rapporteringsperiode, da flertallet av informantene rapporterte om en gradvis økning i bruk av anabole steroider, oppgav flertallet av de 14 informantene at det ikke var noen endring i brukstrendene. Alkohol: Informantene rapporterte om en gradvis økning i forhold til alkohol, og økningen gjaldt spesielt for informanter fra utelivsarenaen. En mulig forklaring på dette kan være at vi denne gangen har fire nye informanter som alle er i slutten av tenårene. Disse, og deres omgangskrets, har juridisk sett lov til å nyte alkohol, og er i en alder der de slipper inn på utesteder. At disse informantene rapporterer om en økning i bruk av alkohol i deres omgangskrets er derfor rimelig. Nedenfor vises hvordan informantene fordelte seg. Tabell 17: Brukstrender for alkohol etter grupper Gruppe Uteliv Sivile samfunn Risiko/tung Total sterk økning gradvis økning ingen endring Total Informantene ble også spurt om brukstrender for ulike alkoholtyper, og de informerte om en sterk økning for øl og en gradvis økning for brennevin i perioden oktober 2004 til og med mars Se tabellen nedenfor: 24

29 Tabell 18: Rapporterte brukstendenser 28 for ulike alkoholtyper Alkoholtyper Rapporterte tendenser Øl Sterk økning Cider Ingen endring Rusbrus Ingen endring Vin Ingen endring Brennevin Gradvis økning Hjemmebrent Ingen endring En av informantene uttalte i denne sammenheng at: Øl er like vanlig som brus nå. De går rundt med dem i hånden som om det skulle være cola de gikk med. Det er blitt helt vanlig, de skjuler det ikke engang (informant fra det sivile samfunn). En annen informant sa: Folk drikker mer og røyker mindre etter at røykeloven ble introdusert. Før var det lettere å ta kontakt med folk ved å spørre om de hadde fyr eller dele en sigarett. Nå ser det ut som om folk er mer fulle før de tar kontakt med andre, spesielt for de som gjerne er litt beskjeden. Det er utrolig hvor mye folk drikker nå, enn før røykeforbudet (informant fra utelivsarenaen). Cannabis: 22 av 26 informanter hadde observert cannabis i sin omgangskrets i løpet av de siste seks månedene. Av disse ble det, i likhet med siste halvårsperiode, rapportert om en gradvis økning. I forbindelse med cannabisbruken sa en informant: Hasj er like vanlig som å drikke øl (informant fra det sivile samfunn). En annen informant uttalte: Cannabis brukes til alt, det er helt normalisert, helt akseptert. Det er så vanlig at jeg glemmer å skrive det opp (informant fra utelivsarenaen). Fordelingen i tabellen nedenfor viser at det er informantene fra risiko/tungarenaen som melder om økning i bruk av cannabis. Tabell 19: Brukstrender for cannabis etter grupper Gruppe Uteliv Sivile samfunn Risiko/tung Total sterk økning gradvis økning ingen endring ikke observert Total Amfetamin: Også denne gangen meldte informantene om ingen endring for dette rusmiddelet. Ecstasy: Under halvparten av informantene hadde observert ecstasy denne perioden, og de som hadde observert ecstasy sa det var en gradvis nedgang i bruken. Kokain: 14 informanter hadde observert kokain og i motsetning til siste periode, da informantene rapporterte om ingen endring, rapporterte de nå om en gradvis økning. Ser en på 28 Skalaen som er brukt er den samme som for bruk og tilgjengelighet, se appendiks 1. 25

30 fordelingen i tabellen nedenfor ser en at det er informantene fra utelivsarenaen som melder om økning i bruk. Tabell 20: Brukstrender for kokain etter grupper Gruppe Uteliv Sivile samfunn Risiko/tung Total sterk økning gradvis økning ingen endring gradvis nedgang ikke observert Total I henhold til bruk av kokain uttalte noen informanter: Kokainbruken ser ut som om stoffet blir mer og mer vanlig og akseptert i grupper som tidligere ikke brukte dette stoffet (informant fra utelivsarenaen). Det har gått fra å være bruk av kokain den ene gangen på den ene festen, til at det brukes like mye i hverdagen. De har byttet ut alkoholen med kokain, noe som gjør at de kan ta kokain til fotballkampen. Det sier noe om hvor normalt det har blitt (informant fra utelivsarenaen). Synet på kokainbruk i treningsmiljøet er at det er helt greit å bruke, fordi alkohol har større skadevirkninger enn kokainbruk iht. muskler. Når en drikker alkohol mister en trykket i muskelen, noe som kan sette en tilbake ca. to uker med trening (informant fra det sivile samfunn). LSD: Et flertallet av informantene hadde ikke observert bruk av LSD. De som hadde observert LSD meldte denne gangen om ingen endring. Fleinsopp: Kun seks informanter hadde observert fleinsopp og rapporterte om en gradvis nedgang. Ketamin: Flertallet hadde ikke observert ketamin, mens de som hadde sett ketamin oppgav ingen endring for dette rusmiddelet. GHB: Det ble rapportert om ingen endring for bruk av GHB i denne perioden. Heroin: 10 informanter hadde observert dette rusmiddelet, og de meldte om ingen endring. Metadon: Sju informanter hadde observert bruk av metadon og de fortalte at det ikke var noen endring dette halvåret. Subutex: 11 informanter hadde observert Subutex og rapporterte, i likhet med forrige rapportering, om en gradvis økning. Rapportene om økningen gjelder informanter i risiko/tungarenaen, se tabell nedenfor. Tabell 21: Brukstrender for Subutex etter grupper Gruppe Uteliv Sivile samfunn Risiko/tung Total sterk økning gradvis økning ingen endring ikke observert Total

31 Temgesic: Under en tredjedel av informantene hadde observert dette rusmiddelet, og de rapporterte denne gangen om ingen endring. Valium: Det ble rapportert om ingen endring for bruk av Valium i denne perioden. Rohypnol: Et flertall av informantene hadde observert dette stoffet i løpet av de siste seks månedene. Det ble rapportert om ingen endring, men også denne gangen var svarene sprikende, og noen rapporterte sågar at de ikke hadde observert Rohypnol på lang tid. På spørsmålet om brukstrender for Rohypnol fordelte informantene seg som vist nedenfor. Tabell 22: Brukstrender for Rohypnol etter grupper Gruppe Total Uteliv Sivile samfunn Risiko/tung sterk økning gradvis økning ingen endring gradvis nedgang sterk nedgang ikke observert Total Dolcontin: Flertallet hadde ikke observert Dolcontin, men blant de med observasjoner ble det rapportert om ingen endring. Løsemidler: Det ble rapportert om ingen endring for bruk av løsemidler i denne perioden. Nedenfor gis en skjematisk oversikt over svarene til informantene som hadde observert endringer i rusmiddelbruk i løpet av perioden april til september. Tabell 2: Rapporterte brukstrender for ulike rusmidler Rusmidler Rapportert tendens Rusmidler Rapportert tendens Anabole steroider Ingen endring GHB Ingen endring Alkohol Gradvis økning Heroin Ingen endring Cannabis Gradvis økning Metadon Ingen endring Amfetamin Ingen endring Subutex Gradvis økning Ecstasy Gradvis nedgang Temgesic Ingen endring Kokain Gradvis økning Valium Ingen endring LSD Ingen endring Rohypnol Ingen endring Ketamin Ingen endring Dolcontin Ingen endring Fleinsopp Gradvis nedgang Løsemidler Ingen endring Nye rusmidler Informanter ble spurt om de hadde observert nye rusmidler i deres omgangskrets i løpet av de siste seks månedene. Av 25 informanter svarte tre bekreftende på dette. Det viste seg å være kjente rusmidler, som kokain og Xanor, som var nye i informantenes omgangskrets. Endringer i brukergruppen Vi var interessert i å vite om det var noen endringer blant de som brukte rusmidler i informantenes omgangskrets eller arena, og i så tilfelle hvilke endringer dette var. 20 informanter svarte at det ikke var noen endringer i brukergruppen. Fire av tilbakemeldingene gikk på at informantene hadde observert at brukerne ble yngre. Utover dette var det enkeltstående rapporter tilknyttet spesifikke rusmidler, for eksempel at de som bruker legemidler eller anabole steroider blir yngre. En av informantene sa i den forbindelsen: 27

32 Brukerne av anabole steroider blir yngre. Før var de i begynnelsen av 20-årene, nå er de nede i 18 år. De blir yngre og yngre (informant fra det sivile samfunn). En annen informant sa: Før var det bare dørvakter og sånn som brukte det (anabole steroider), men nå er det gutter ned i årsalderen som begynner å bruke det. Jeg har sett utviklingen hos en del gutter (informant fra det sivile samfunn). Bruksmåte Informantene fikk spørsmål om hvilke inntaksmåter som var mest utbredt i omgangskretsen. De ble bedt om å rangere bruksmåtene fra 1, som den vanligste inntaksmåten, til, som den minst vanligste inntaksmåten. Nedenfor gis en oversikt over de to mest brukte inntaksmåtene. Tabell 24: Mest brukte inntaksmåte for ulike rusmidler Rusmidler Mest brukte inntaksmåte 2. mest brukte inntaksmåte Rusmidler Mest brukte inntaksmåte 2. mest brukte inntaksmåte Anabole steroider Injiseres Spises Ketamin Spises Alkohol Drikkes Heroin Injiseres Røykes Cannabis Røykes Spises Metadon Drikkes Spises Amfetamin Sniffes/injiseres/spises Subutex Spises Injiseres Ecstasy Spises Sniffing Temgesic Injiseres Spises Kokain Sniffes Valium Spises Injiseres Fleinsopp Spises Rohypnol Spises Injiseres LSD Spises Drikkes Dolcontin Spises Injisering GHB Drikkes Løsemidler Sniffing Sammenlignet med siste halvår har det ikke vært noen endring i mest brukte inntaksmåte for flertallet av rusmidlene. Når det gjelder amfetamin var det like mange informanter som sa at sniffing, injisering og spising var den mest brukte inntaksmåten av dette rusmiddelet. Denne gangen oppgav flere informanter at den mest brukte inntaksmåten for Temgesic var injisering, mens siste halvår var det like mange som oppgav at det ble injisert som spist. For alkohol, amfetamin, kokain, fleinsopp, GHB, ketamin og løsemidler fremkom det ikke andre inntaksmåter enn de mest brukte. Settinger for rusmiddelbruk Rusmidler blir brukt i ulike kontekster og på ulike arenaer, og vi var interessert i å vite noe om i hvilke settinger rusmidler ble brukt i informantenes omgangskrets. De ble bedt om å rangere de settingene: utesteder/kaféer/klubber fester hjemme gater/utendørs andre steder, fra 1 til, der 1 var den settingen rusmiddelet blir mest brukt osv. Nedenfor vises hvor de ulike rusmidlene ble mest brukt, i følge informantene. 28

33 Tabell 25: Settinger for ulike rusmidler Mest brukte 2. Mest brukte Rusmidler setting mest brukte setting Rusmidler setting Anabole GHB Fester, utesteder/ steroider Hjemme Andre steder 29 kafeér/klubber Det var få endringer i henhold til hvilke settinger rusmidlene ble mest brukt på sammenlignet med perioden april til september For alkohol, cannabis, LSD, heroin og Rohypnol består endringen i at settingen som i perioden april til september ble rapportert som den mest brukte setting nå er den nest mest brukte settingen og vice versa. Det er flere informanter som oppgir at gater og utendørs er den nest mest brukte settingen for Rohypnol denne gang. Oppsummert brukes amfetamin, ecstasy, kokain, fleinsopp og GHB, sammen med alkohol og cannabis i de samme settingene, dvs. på fester. I følge informantene er anabole steroider, opiater og benzodiazepiner mest brukt på hjemmearenaen. Priser på rusmidler Det er dokumentert at prisen på alkohol har innvirkning på forbruket (Babor et al 200), og det er rimelig å anta at dette også gjelder illegale rusmidler. På bakgrunn av dette ble informantene spurt om å fastsette prisen på rusmidlene de kjente til, og å indikere eventuelle prisendringer innenfor de siste seks månedene. Erfaringen fra tidligere Føre Var- spørreskjemaer tilsa at informantene syntes det var vanskelig å gi eksakt informasjon om pris, fordi prisene varierer i forhold til hvor mye en kjøper og hvem en kjøper av. Prisene er derfor oppgitt i cirkapriser. Tabell 26: Rapportert pris og evt. endringer Rusmiddel Rapportert pris Vår 2005 Rapporterte endringer i løpet av de siste seks månedene Cannabis 100 kr for 0,7-1 gram Uendret Amfetamin 800 kr. for 1 gram Uendret Ecstasy 150 kr. for 1 tablett Uendret Kokain 800 kr. for 1 gram Uendret LSD kr. for en tripp Uendret Heroin kr. for 1/8 gram Uendret Subutex kr. for 8 mg tablett Uendret Temgesic 100 kr. for 0,4 mg. tablett Uendret Valium 10-0 kr. for 1 tablett Uendret Rohypnol kr. for 1 tablett Uendret Dolcontin 200 kr. pr 100 mg. tablett Uendret Selv om den generelle tendensen er at prisen for alle rusmidler er uendret uttalte noen av informantene at: 2. mest brukte setting Hjemme Alkohol Utesteder/kafeér/klubber Fester Heroin Hjemme Gater/utendørs Cannabis Fester Hjemme Metadon Hjemme Gater/utendørs Amfetamin Fester Hjemme Subutex Hjemme Andre steder 0 Ecstasy Fester Utesteder/kafeér/klubber Temgesic Hjemme Gater/utendørs Kokain Fester Utesteder/kafeér/kubber Valium Hjemme Gater/utendørs Fleinsopp Fester Gater/utendørs Rohypnol Hjemme Fester, gater/utendørs LSD Fester Hjemme Dolcontin Hjemme Gater/utendørs 29 Andre steder som ble nevnt er treningsstudioer 0 Her nevnes legekontor og apotek som andre steder. 29

34 hvilket av de (kokain og amfetamin) som blir brukt avhenger av den økonomiske situasjonen. Om en har penger den ene dagen eller uken kjøper en gjerne kokain, hvis en ikke har penger kjøper de amfetamin. Det er de samme personene som bruker både kokain og amfetamin (informant fra utelivsarenaen). Jeg vet at kokain er blitt svært billig. Det har et rykte på seg for å være et statusdop, noe kult og siden det er billigere er det nå lettere for folk å være kule (informant fra utelivsarenaen). Stoffets renhet Illegale rusmidler kan ha varierende grad av renhet og informantene ble spurt om de kjente til endringer tilknyttet rusmidlenes renhet, og eventuelt hva disse endringene bestod i. I likhet med de tidligere rapportene var det et svært begrenset antall som var kvalifisert til å besvare disse spørsmålene. Blant nøkkelinformantene som kjente til endringer i henhold til renhet på stoff, var det også denne gangen motstridende rapporter. Noen informanter meldte at kvaliteten på amfetamin var blitt bedre ved at den var blitt renere, mens andre igjen rapporterte det motsatte, dvs. at amfetamin var blitt dårligere. De samme motstridende meldingene fikk vi om renhet for cannabis og heroin. Tilgjengelighet på rusmidler Hvilke rusmidler som brukes kan være avhengig av hva som til enhver tid er tilgjengelig. For å få mer innsikt i dette spurte vi derfor informantene om hvordan tilgjengeligheten av ulike rusmidlene hadde vært de siste seks månedene. I likhet med siste periode rapporterte et flertall av informantene at alkohol (20 informanter) og cannabis (15 informanter) var veldig tilgjengelig, mens åtte informanter, uavhengig av hvilken arena de rapporterte fra, mente amfetamin var veldig tilgjengelig. Like mange informanter var av den oppfatning at anabole steroider, ecstasy, kokain, Valium og Rohypnol var litt tilgjengelig. Endring i tilgjengelighet Informantene ble også spurt om hvilke endringer de hadde observert i tilgjengeligheten i den siste halvårsperioden. For et flertall av rusmidlene kjente ikke informantene til endringer i tilgjengeligheten, noe som medførte at en stor andel svarte vet ikke på dette spørsmålet. Blant informantene som kjente til endringer i tilgjengeligheten ble det for halvparten av de illegale rusmidlene meldt om ingen endring. For anabole steroider, alkohol 1, amfetamin, kokain og Temgesic svarte informantene at det var en gradvis økning i tilgjengeligheten i denne halvårsperioden. Angående den økende tilgjengeligheten for anabole steroider sa to av informantene: Det er mer på markedet, det er flere forbrukere og flere handler fra utlandet. Dette gjelder for alt innen anabole steroider, det være seg piller eller injiserende midler (informant fra det sivile samfunn). Det er lett å få tak i over nettet (informant fra det sivile samfunn). Av de seks som kjente til endringer i tilgjengeligheten for amfetamin fordelte informantene seg jevnt på de tre hovedarenaene. Av 26 informanter var det 10 som kjente til endringer i tilgjengelighet for kokain. To informanter sa kokain var mindre tilgjengelig i denne perioden, mens fem fortalte at det var en økning. Av disse fem var fire informanter fra utelivsarenaen (se tabell nedenfor). En informant sa i den forbindelse at: 1 En mulig forklaring på hvorfor informantene rapporterte om en økende tilgjengelighet for alkohol, kan være at de fire nye informantene i slutten av tenårene trekker opp gjennomsnittet. 0

35 Kokain er ikke lenger forbeholdt de hippe og kule, det er blitt mer vanlig i alle grupperingene (informant fra utelivsarenaen). Tabell 27: Endring i tilgjengelighet, kokain etter grupper Gruppe Uteliv Sivile samfunn Risiko/tung Total sterk økning gradvis økning ingen endring gradvis nedgang vet ikke Total Subutex er det eneste rusmiddelet som har hatt en sterk økning når det gjelder endring i tilgjengelighet. Og økningen i tilgjengeligheten av Subutex gjaldt risiko/tungarenaen, se tabellen nedenfor. Tabell 28: Endring i tilgjengelighet, Subutex etter grupper Gruppe uteliv Det sivile samfunn risiko/tung Total sterk økning gradvis økning ingen endring vet ikke ubesvart Total To av informantene sa dette om tilgjengeligheten for Subutex: Det er lett å få tak i (informant fra det sivile samfunn). Det er det de sier til oss, at Subutex er det lettest å få fatt i - det er det de får tak i (informant fra risiko/tungarenaen). Når det gjelder Rohypnol, GHB og Fleinsopp meldte informantene om en gradvis nedgang i tilgjengeligheten. Fordelingen for Rohypnol viste at det var informanter fra risiko/tungarenaen som rapporterte om en gradvis nedgang i tilgjengeligheten i inneværende periode. I forbindelse tilgjengeligheten av Rohypnol sa en av informantene: Rohypnol er ikke å få tak i lenger. Og de som får tak i Flunipam beholder dette selv (informant fra risiko/tungarenaen). Nedenfor gis en skjematisk oversikt over svarene til informantene som hadde observert endringer i tilgjengelighet i løpet av perioden april til september. 1

36 Tabell 29: Rapporterte endringer i tilgjengelighet for alle rusmidler Rusmidler Rapportert tendens Rusmidler Rapportert tendens Anabole steroider Gradvis økning GHB Gradvis nedgang Alkohol Gradvis økning Heroin Ingen endring Cannabis Ingen endring Metadon Ingen endring Amfetamin Gradvis økning Subutex Sterk økning Ecstasy Ingen endring Temgesic Gradvis økning Kokain Gradvis økning Valium Ingen endring LSD Ingen endring Rohypnol Gradvis nedgang Fleinsopp Gradvis nedgang Dolcontin Ingen endring Slenguttrykk Rusmidler blir ofte omtalt med andre betegnelser enn rusmidlenes egentlige navn, og disse slenguttrykkene er som regel forholdsvis stabile. Av og til dukker det imidlertid opp nye navn eller betegnelser, og disse kan ofte, feilaktig, bli oppfattet som å representere nye rusmidler. Derfor ba vi informantene om å oppgi slenguttrykkene de kjente til. Uttrykkene som ble rapportert av flere enn en informant står i listen nedenfor. Ordene i kursiv er betegnelser som ikke er rapportert tidligere i Føre Var, men som i seg selv ikke er nye benevnelser på rusmidlene. Tabell 0: Slenguttrykk Anabole steroider Cannabis Amfetamin Ecstasy Kokain LSD GHB Heroin Temgesic Rohypnol Dolcontin Slenguttrykk Bol/boler G, gall, gallar, fjodde, bom, joint, rev, bønne, røyk, tjall, blås Speed, pluss, joggesko, fart, E er, knips Cola, coke, pulver/vaskepulver Syre Kork Smekk, minus, H, Horse/hest Temmere/temmer, temmisser Rypper/ryppere, nøter, grønne Dolkiser Kombinasjon av rusmidler Få av de som bruker illegale rusmidler bruker kun et rusmiddel. Blandingsbruk er med andre ord vanlig. Informantene ble derfor spurt om hva som var de vanligste kombinasjonene av rusmidler på deres arena i løpet av den siste seksmånedersperioden. I likhet med siste rapport var alkohol og cannabis de rusmidlene som var vanligst å kombinere med andre rusmidler, men amfetamin ble også nevnt i mange kombinasjoner. Dessuten ble Rohypnol, kokain, heroin og Valium også nevnt i kombinasjoner med andre rusmidler. Eksempler på kombinasjoner med alkohol fra informantene er: alkohol og cannabis, alkohol og amfetamin eller alkohol kombinert med kokain. I henhold til kombinasjonsbruk sa noen av informantene: De fleste yngre.. de tar ikke noe før de har drukket alkohol.. (informant fra det sivile samfunn). Alkohol og kokain er mer hyppig brukt nå enn tidligere (informant fra utelivsarenaen). Andre uttalte: 2

37 Anabole steroider, amfetamin, GHB, Valium eller Rohypnol kombineres. En bruker amfetamin for å få ut siste rest og øke utbytte av treningen. GHB brukes for å minke fettproduksjonen og Valium eller Rohypnol brukes for å slappe av eller å få sove. Denne kombinasjonen brukes av de som trener seriøst (informant fra det sivile samfunn). En forklaring som ble gitt for bruk av Rohypnol og eller Valium var at disse legemidlene blir brukt for å roe seg ned eller å komme ned etter rusen. En informant sa: Det er en meny bestående av øl, kokain og Valium, som brukes i løpet av kvelden. Valium er ganske vanlig å bruke for å komme ned på. Folk kjøper Valium og kokain samtidig (informant fra utelivsarenaen). Kommende problemer Informantene ble også spurt om hvilket rusmiddel de trodde ville medføre problemer for deres omgangskrets i den nærmeste fremtid. Svarene var spredte og fordelte seg på ni ulike rusmidler. Åtte informanter var av den oppfatning at alkohol ville bli et kommende problem i den nærmeste fremtiden, mens fem mente kokain ville gi størst problemer. Fire trodde cannabis og tre trodde amfetamin ville være det rusmiddelet som ville bli et problem for omgangskretsen i nær fremtid. Andre rusmidler som informantene antok ville kunne skape problemer i omgangskretsen var anabole steroider, heroin, Subutex, Temgesic og Valium. Sammenlignet med forrige periode er det krysset av for de samme rusmidlene med unntak av at Rohypnol ikke lenger ansees av informantene å være ett problem i nærmeste fremtid. Analyse I likhet med perioden april til september 2004 er det også denne gangen en utbredt oppfatning blant informantene om at den illegale rusarenaen er relativt stabil, men det foreligger endringer for noen enkelte rusmidler. Det blir rapportert om en gradvis økning i bruk og tilgjengelighet av alkohol og kokain. Økningen for alkohol kan primært spores tilbake til informanter fra utelivsarenaen og det sivile samfunn. Som nevnt ovenfor kan denne økningen skyldes at vi denne gangen har fire nye informanter som er i slutten av tenårene og som i den henseende sannsynligvis har en omgangskrets som bruker mer alkohol enn hva de gjorde tidligere. For kokain meldes det om en økning fra informanter som representerer utelivsarenaen. Generelt sett er cannabis det nest mest brukte rusmiddelet, og også denne gangen ble det rapportert om en gradvis økning i bruk av cannabis, primært fra risiko/tungarenaen. Det ble ikke meldt om økning i tilgjengelighet for cannabis. Informanter fra utelivsarenaen og det sivile samfunn rapporterte om en økning i tilgjengeligheten for anabole steroider. Forklaringen på økningen er at det er lett tilgjengelig via internett. I perioden april til september 2004 sa informantene at det ikke var noen økning i tilgjengeligheten på amfetamin, noe de gjorde for ett år siden. I denne perioden rapporterer informantene at amfetamin igjen er mer tilgjengelig. I denne perioden ble det rapportert om en gradvis økning i bruk og en sterk økning i tilgjengeligheten av Subutex fra informantene fra risiko/tungarenaen. Samtidig meldte informantene om at prisen var uendret. Det fremkom ingen nye forklaringer på hvorfor Subutex økte, men to forklaringer som ble nevnt i forrige rapport var at brukere reiste til utlandet for å få forskrevet Subutex, og at den økte tilgjengeligheten skyldtes lekkasjer fra klienter som var under legemiddelassistert rehabilitering. Disse forklaringene er fortsatt gyldige. Informantene

38 fra risiko/tungarenaen sa også at Temgesic var mer tilgjengelig nå enn det var i perioden april til september Når det gjelder Rohypnol var det i inneværende periode ingen endringer i forhold til bruk, men informantene rapporterte om en gradvis nedgang i tilgjengeligheten. Det var informanter fra risiko/tungarenaen som oppgav at det var mindre Rohypnol tilgjengelig nå. Selv om Roche sluttet å selge Rohypnol i Norge, ser det ut til at bruken av illegal Rohypnol har fortsatt, og brukes av personer på alle hovedarenaene våre informanter representerer. En kan spekulere i om nedgangen i tilgjengelighet for Rohypnol nettopp skyldes Roches tilbaketrekning av Rohypnol fra markedet. Sammendrag av funn fra nøkkelinformantene Generelt sett har rusbildet vært stabilt i Bergen i løpet av de siste seks månedene. Alkohol og cannabis er fortsatt de to mest brukte rusmidlene, med amfetamin som det tredje mest brukte rusmiddelet. Bruk av alkohol (spesielt øl og brennevin), kokain og Subutex ser ut til å øke. I følge nøkkelinformantene var bruken av ecstasy og fleinsopp nedadgående i denne perioden. De rapporterte også om en gradvis økning i tilgjengeligheten av anabole steroider, alkohol, amfetamin, kokain, Temgesic og en sterk økning for Subutex. Prisene på rusmidlene er uendret i løpet av perioden oktober 2004 til mars En rekke andre legemidler ble brukt, og Xanor, Stesolid og Sobril var de legemidlene som oftest ble rapportert. 4

39 Panel bestående Kjentmenn På oppdrag fra Rusmiddelpolitisk råd i Bergen kommune har Stiftelsen Bergensklinikkene utviklet et beredskapsverktøy, kjentmannsordningen 2, som brukes i skoleverket. Dette er en ordning som er nedfelt i Bergen kommunes ruspolitisk handlingsplan, noe som innebærer at alle ungdomsskolene skal ha en kjentmann ved sin skole. Totalt er det 29 kjentmenn i Bergen. Kjentmennene ved skolene er enten rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøster. Målet med å benytte kjentmennene i Føre Var sammenheng er å innhente observasjoner om rusmønstre og trender blant skoleungdom i Bergen fra en gruppe som har daglig kontakt med disse ungdommene, nemlig ansatte ved skolene. Et eget spørreskjema til kjentmennene ble utviklet for dette formålet, og i likhet med skjemaet til nøkkelinformantene, inneholdt det spørsmål om brukstrender, mest brukte rusmiddel, hvilke helse og/eller sosiale problemer kjentmennene så i henhold til bruk av ulike rusmidler, eventuelle endringer i inntaksmåte og endringer i tilgjengelighet. Utover dette ble kjentmennene spurt om hvor mange rusrelaterte henvendelser de hadde fått og fra hvem, og om de hadde gjort noen rusrelaterte funn, for eksempel av brukerutstyr, og eventuelt hvilke funn som var gjort. Kjentmennene besvarte spørreskjemaet i perioden april til september 2004, og på bakgrunn av de erfaringene vi gjorde da og de tilbakemeldingene vi fikk fra kjentmennene har vi gjort noen endringer i skjemaet. Endringene er gjort for å forenkle spørreskjemaet og for å gjøre det mer brukervennlig. For første gang kan vi sammenligne svarene mellom de to rapporteringsperiodene, og på den måten begynne å se en tendens i dette materialet. På lengre sikt vil vi kunne si noe om trender. Generelle kommentarer Alle kjentmennene fikk tilsendt spørreskjemaet og av 29 kjentmenn var det 16 som besvarte spørreskjemaet denne gangen, mot 19 i perioden april-september Dette er noen færre enn siste periode og gir en svarprosent på 55%. I likhet med forrige gang svarte kjentmennene primært på spørsmål relatert til alkohol og cannabis. En mulig forklaring på dette er at kjentmennene ikke kjenner til bruk av andre rusmidler på sin skole, og at vi vet at bruken av rusmidler i denne aldersgruppen er liten (Skutle et. al 2004). Spørreskjemaene er punchet og analysert ved hjelp av SPSS. Nedenfor gjennomgås funnene fra denne perioden. Beskrivelse av rusbrukende elever Kjentmennene ble bedt om å beskrive elevene på skolen som brukte rusmidler ut fra sosiale variabler som kjønn, etnisk bakgrunn, alder, sosial bakgrunn og lignende. Her var det stor variasjon i svarene. Noen kjentmenn opplyste at det ikke var noen spesielle kjennetegn ved disse ungdommene, men at det var ungdommer fra både såkalte resurssterke og resurssvake hjem. Henvendelser til kjentmennene Målsettingen med tiltaket Kjentmann er at skolen skal ha en kjentmann som kan samle og øke kompetansen innenfor rusforebygging, at skolen skal ha strukturer som øker sannsynligheten for at elever selv tar kontakt i forhold til egne eller andres rusproblemer samt at skolen er trygg, presis og treffsikker i arbeidet med en rusmisbrukende elev. Med andre ord skal kjentmannen være den personen rusrelaterte bekymringsmeldinger rettes til. Med dette som utgangspunkt ble 2 For mer informasjon se: under Kjentmann 5

40 kjentmennene spurt om hvor mange rusrelaterte henvendelser de hadde hatt i løpet av den siste seksmånedersperioden. Her var svarene sprikende, alt fra to til over 40 henvendelser. Ser en på hvem som henvendte seg til kjentmennene var gjennomsnittet som følger: Tabell 1: Antall rusrelaterte henvendelser til Kjentmenn Hvem/tidsperiode Antall henvendelser April september 2004 Antall henvendelser Oktober mars 2005 Elever 15 1 Lærere 12 1 Foreldre Andre foresatte 4 Andre - 2 N= 19 N=16 Antall henvendelser ser ut til å være relativt stabilt når en sammenligner de to periodene. Elevene ved skolene og lærerne er de som henvender seg oftest til kjentmennene, og på spørsmål om hva henvendelsene omhandlet svarte kjentmennene som følger: Lærere har henvendt seg til kjentmann grunnet skulk, atferdsendring, elever som er fraværende i timene eller som er likegyldige i forbindelse med skolearbeidet, elever som er observert ruset på kveldstid eller i helgene, eller bekymring knyttet til rusmiddelbruk i elevens hjemmemiljø. Foreldre har henvendt seg til kjentmannen grunnet bekymring i henhold til eget/egne barn, bekymring knyttet til elevens vennekrets eller barnets medelever og bekymring i forhold til atferdsendring. Elevene har kontaktet kjentmannen på bakgrunn av bekymringer knyttet til medelever, forteller om andre medelevers eksperimentering/bruk, egen eksperimentering/bruk eller elever som ønsker informasjon om rusmidler og deres virkninger/risiko ved rusing over tid. Mest brukte rusmiddel Kjentmennene ble, i likhet med nøkkelinformantene, bedt om å rangere hvilke fem rusmidler som var mest brukt blant elevene i løpet av perioden oktober 2004 til mars Kjentmennene fikk en liste med sju rusmidler hvor de skulle rangere fra 1, som det mest brukte, til 5 som det minst brukte. I likhet med siste halvårsperiode var det etter kjentmennenes oppfatning også denne gangen alkohol som var det mest brukte rusmiddelet, med cannabis og Rohypnol som det andre og tredje mest brukte rusmiddelet blant ungdomsskoleelevene. Alkohol og cannabis var de to rusmidlene flertallet av kjentmennene kjente til som brukt blant elevene på sin skole, mens få kjente til bruk av rusmidler som amfetamin, ecstasy, anabole steroider og løsemidler. Gjennomgangen videre vil derfor i stor grad omfatte alkohol og cannabis. Brukstrender 4 Kjentmennene fikk spørsmål om hvilke tendenser de hadde sett i bruken av rusmidler i løpet av de siste seks månedene. Vi har valgt å inkludere bruk av tobakk og snus i spørsmålet om brukstrender. Sigaretter/snus: På spørsmål om brukstrender for sigaretter og snus svarte kjentmennene at det ikke var noen endring når det gjaldt bruk av sigaretter eller snus. Andre er her representert ved Utekontakten i Bergen og ansatte i institusjoner. 4 Skalaene som er brukt for nøkkelinformantene brukes også for kjentmennene, se appendiks 1. 6

41 Alkohol: Foruten alkohol generelt ble kjentmennene også spurt om tendensen for ulike alkoholsorter. Også denne perioden rapporterte kjentmennene om at det var en gradvis økning i bruken av alkohol, og at det var bruken av øl, brennevin og hjemmebrent som trakk opp. For andre alkoholtyper ble det rapportert om ingen endring. Nedenfor vises brukstrenden for de ulike alkoholtypene. Tabell 2: Rapporterte brukstrender for alkohol Alkoholvare Brukstrender April-september 2004 Brukstrender Oktober mars 2005 Øl Sterk økning Gradvis økning Cider Gradvis økning Ingen endring Rusbrus Ingen endring Ingen endring Vin Ingen endring Ingen endring Brennevin Ingen endring Gradvis økning Hjemmebrent Ingen endring Gradvis økning Sammenligner en funnene fra denne perioden med funnene fra forrige halvår ser en at tendensen for øl fortsatt er stigende, mens det ikke er en videre økning for cider. Det er interessant at det rapporteres om gradvis økning for brennevin og hjemmebrent, sett i lys av alle metanoltilfellene som er omtalt i media. Cannabis: Også dette halvåret rapporterte kjentmennene som hadde observert dette rusmiddelet om ingen endring. Rohypnol: En tredjedel av kjentmennene rapporterte om ingen endring i bruk av Rohypnol. Da det var færre enn fem kjentmenn som hadde kjennskap til brukstrender tilknyttet anabole steroider, ecstasy, amfetamin og løsemidler vil ikke disse funnene bli belyst i dette materialet. Flertallet av kjentmennene sa de ikke kjente til nye rusmidler blant ungdomsskoleelevene. Helsemessige og/eller sosiale problemer Vi var interessert i å finne ut hvilke helse- og/eller sosiale skader alkohol, cannabis eller andre rusmidler skapte for elevene ved skolen. Alle kjentmennene ble derfor bedt om å spesifisere hvilke problemer de knytter opp til alkohol og cannabis. De som gjorde seg refleksjoner i forhold til helsemessige og/eller sosiale skader relatert til alkohol nevnt problemer som forsentkomming, trøtthet etter helgefesting eller skulking på mandager. Foruten dette nevnte noen av kjentmennene at i forbindelse med alkoholbruk i helgene kunne det være krangler og/eller konflikter på skolen fra situasjoner i helgen. Depresjonsproblemer, trøtthet, dårlig konsentrasjon, fravær og skulk blir trukket frem som cannabisrelaterte problemer. Det var de samme problemene som ble nevnt denne gangen som også ble nevnt forrige rapporteringsperiode. Tilgjengelighet Foruten alkohol og cannabis hadde flertallet av kjentmennene også i denne perioden ingen kjennskap til tilgjengelighet eller eventuelle endringer i tilgjengeligheten. Kjentmennene var av den oppfatning at det var en gradvis økning i henhold til tilgjengeligheten av alkohol, mens de mente det ikke var noen endringer i tilgjengeligheten for cannabis. Rusrelaterte funn På spørsmålet om kjentmennene hadde gjort funn på skolen av rusrelatert karakter som kan knyttes til skoleelevene, svarte åtte kjentmenn ja, mens åtte sa nei. Til sammenligning opplyste 12 kjentmenn i perioden april til september 2004 å ha gjort rusrelaterte funn på skolen. I inneværende periode hadde fem gjort funn av tomme ølflasker, vinflasker eller spritflasker, 7

42 mens fire hadde funnet hasjpiper eller flasker som var brukt til hasjrøyking. Noen få kjentmenn hadde funnet tomme tablettesker og noen hadde funnet hasj i tobakk eller som en liten hasjklump. Forrige halvårsperiode ble det rapportert om funn av sølvpapir og sprøyter, men dette ble ikke rapportert denne gangen. I denne sammenhengen er det viktig å bemerke at funn av tomme flasker, tablettpakninger og lignende på skolens område kan stamme fra andre personer enn skolens elever. Kombinasjon av rusmidler Kjentmenn spurt om hva slags rusmiddel ungdommen kombinerte, og også denne gangen ble kombinasjonen alkohol og cannabis nevnt hyppigst. Kombinasjonen alkohol med piller eller amfetamin ble dog nevnt av noen få. Noen få kjentmenn oppgav at Rohypnol ble kombinert enten med alkohol og/eller cannabis. Sammenligner en funnene fra denne perioden med forrige periode, fremkommer det ingen nye kombinasjoner for denne aldersgruppen. Sammendrag av funn Det var få endringer rapportert fra kjentmennene denne perioden sammenlignet med perioden april til og med september Alkohol og cannabis var fortsatt de mest brukte rusmidlene blant skoleungdom. De som drakk alkohol og røykte cannabis var vanlige norske gutter og jenter. Også denne perioden var det få rapporter om andre rusmidler enn alkohol og cannabis. Henvendelser til kjentmennene fra lærere omhandlet ofte skulk, atferdsendring, likegyldighet i forbindelse med skolearbeidet med mer. Elevene kontaktet kjentmennene med spørsmål relatert til bekymring for medelever, medelever eller egen eksperimentering med mer. Foreldrenes henvendelser omhandlet ofte bekymring i henhold til eget/egne barn, eller bekymring i forhold til atferdsendring. Helsemessige og/eller sosiale problemer for alkohol var forsentkomming, trøtthet etter helgefesting, skulking på mandager eller krangler og/eller konflikter fra situasjoner i helgen. Depresjonsproblemer, trøtthet, dårlig konsentrasjon, fravær og skulk ble trukket frem som problemer tilknyttet cannabisbruk Det ble rapportert om økning i bruk av alkohol, og spesielt øl og hjemmebrent. Det ble ikke rapportert om noen endringer i bruk av sigaretter eller snus. Åtte av 16 kjentmenn hadde gjort rusrelaterte funn, som tomme øl-, vin- eller spritflasker, hasjpiper og flasker brukt til hasjrøyking. 8

43 Spesialfokus Cannabistrender i Bergen i et tre års perspektiv Siden Føre Var begynte i 2002 har vi rapportert om forskjellige tendenser i bruken og tilgjengeligheten av de fleste rusmidler som overvåkes. I dette spesialfokuset ønsker vi å fokusere på cannabis. Perioden vi tar utgangspunkt i er fra våren 2002 til og med våren Dessuten vil vi se på relevante nasjonale data. For å kunne si noe om en trend må en ha kontrollert en bestemt variabel, eksempelvis et rusmiddel, over en lengre tidsperiode. Det finnes ulike definisjoner på hva en trend er, men med trend forstår vi: Movement in one direction of the values of a variable over a period of time Changes attributed to an underlying trend should be distinguished from random or regular fluctuations which are movements in time series data that are unrelated to a longer term trend (Griffiths et al. 1999). Hvorfor cannabis? Etter alkohol er cannabis det rusmiddelet som er mest brukt i Norge, og det har vært en del av den illegale rusarenaen siden 1960-tallet. Et annet argument for å rette fokus mot cannabis er at det foreligger et godt datamateriale for cannabis, eksempelvis de årlige spørreundersøkelsene til Sirus og tallmateriale fra Kripos. Definisjon og lovforhold Cannabis er oppført på narkotikalisten og er å regne som et illegalt rusmiddel. Med cannabis menes de overjordiske deler av alle vekster av slekten (unntatt frøene), hvis harpiksen ikke er ekstrahert (jf. narkotikalisten 5 ). Produkter fra marihuana og hasj kommer inn under denne definisjonen. All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar. I Norge behandles alle illegale stoffer likt etter lovens forstand, men arten og mengde av stoff vil få betydning ved straffebedømmelsen. Mindre alvorlige forhold, bruk og besittelse av små kvanta av cannabis straffes etter legemiddellovens 24, jfr. 1, og her er strafferammen på inntil seks måneders fengsel. Straffelovens 162 rammer øvrige narkotikalovbrudd, og er inndelt i fire kategorier av narkotikaforbrytelser med en øvre strafferamme på hhv. 2, 10, 15 og 21 års fengsel 6. Det er en sedvane at mindre beslag av cannabis for eget bruk blir sanksjonert mildere enn hvis cannabisen er tiltenkt for salg (Sirus 200). Kilder Materialet som ligger til grunn for dette spesialfokuset finnes i de fire foregående Føre Varrapportene, inklusiv den interne rapporten fra høsten Dette innebærer data fra: tolletaten, politiet, Kripos, Bergen fengsel, Stiftelsen Bergensklinikkene, Rustelefonen, NRK Hordaland, Noabuse, Bergens Tidende, Bergensavisen, Stiftelsen Bergensklinikkenes ungdomsundersøkelsene samt resultater fra spørreskjemaet fra nøkkelinformantene. Foruten dette materialet vil vi også benytte nasjonale data for å gi et bilde av hvordan trenden er nasjonalt

44 Kontekst nasjonale cannabistrender i løpet av de siste 10 årene 7 Beslag Sirus 8 utarbeider årlig statistikk om narkotikasituasjonen i Norge. Ser en på antall cannabisbeslag i 199 var det 4708 beslag på nasjonalt nivå, mens det i 200 var beslag, med en sterk økning siden I henhold til mengde ble det i 199 beslaglagt 207 kg cannabis, mens mengden hadde økt til 2292 kg i 200. Toppåret var i 1995 da det ble beslaglagt totalt kg cannabis i Norge (Sirus 2004). I trafikken er det også flere som har testet positivt på cannabis i perioden fra 199 til 200. I 199 ble det gjort 741 positive cannabisprøver fra bilførere, mens dette tallet økte til 154 i 200 (ibid). Ungdomsundersøkelser Ser en på hvor mange prosent av norske ungdommer fra 15 til 20 år som oppgir at de noen gang har brukt cannabis, var det i ,7% som sa de hadde prøvd cannabis noen gang. I 2004 hadde dette økt til 1,4% (Sirus 2004). Tallene viser med andre ord at det har vært en økning i rapportert bruk noen gang i løpet av de siste 10 årene. I årene var det ca. 18% som oppgav at de hadde brukt cannabis noen gang. Det er også vært å merke seg at det har vært en reduksjon i antall som har prøvd cannabis noen gang fra 18,8% i 2000 til 1,4% i 2004 for denne aldersgruppen (ibid). Av de som oppgir at de har brukt cannabis noen gang i løpet av de siste seks månedene har svarprosenten variert fra 9% i 2000 til 6% i Den økende trenden til å ha brukt cannabis noen gang i løpet av de siste 10 årene kan sees i sammenheng med andelen åringer som opplyser at de synes cannabis bør selges fritt og at de ville prøvd dette rusmiddelet hvis det ikke var fare for å bli arrestert. I 1994 var det 5% som mente at cannabis bør selges fritt, mens det i 2004 var 8,9% som var av samme oppfatning. Det har vært en jevn økning frem til toppåret 1999 de hele 12,1% var positive til fritt salg av cannabis, men med unntak av årene 2001 og 2002 har det vært en stadig nedadgående tendens i løpet av de siste seks årene. Ser en på de som ville prøvd cannabis hvis det ikke var ulovlig var det i ,2% som sa ja til dette, mens det i 2004 var 10,%. Også her var det en økende tendens, frem til 1998, mens det siden da har vært en nedgang i positive svar på dette spørsmålet (ibid). Dette kan tolkes dit hen at ungdommer mellom 15 og 20 i de siste 10 årene har større tendens til å ville prøve cannabis hvis det hadde vært lovlig, noe som igjen kan tolkes dit hen at ungdom i dag har en mer liberal holdning til cannabisbruk. På den annen side er det viktig på bemerke at tendensen de senere årene viser at andelen som uttrykker en positiv holdning til narkotika ikke lenger øker (ibid). Norske ungdommers cannabisbruk og holdningen til legalisering av cannabis har med andre ord en nedadgående kurve. Behandling Blant personer i behandling viser data fra 2001 at 6% av kvinnene og 9% av mennene oppgav cannabis som det mest brukte rusmiddelet i løpet av de siste seks månedene før påbegynt behandling. Dette er en liten økning fra 1998 for mennene, mens situasjonen er stabil for kvinnene (Sirus 200). I tilknytning til behandling har det vært en kontinuerlig debatt om legalisering av hasj og marihuana for medisinsk bruk. I henhold til behandling ble det våren 200 etablert et prøveprosjekt ved Utekontakten i Stavanger der målsettingen var gi et kurstilbud til unge som ønsket å slutte å røyke cannabis. Deltagerne gav en positiv evaluering av kurset og andre utekontakter i landet, eksempelvis Oslo og Bergen, ønsker å etablere slike kurs (ibid). RIO 9 Nord i Tromsø er også i ferd med å 7 Bruker de siste foreliggende data, dvs. data frem til 200 eller Statens institutt for rusmiddelforskning 9 RIO står for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon 40

45 etablere en ungdomsgruppe som skal holde hasjrøykesluttkurs (rus & avhengighet nr.-5, 2004). Bildet i Bergen cannabistrender Beslag Beslag gjort av tolletaten og politiet kan si noe om tilgjengeligheten av cannabis blant den sivile befolkningen. Antall beslag for perioden viser at det ikke er store variasjoner i antall beslag som gjøres i bergensområdet. I løpet av de siste tre årene er det i gjennomsnitt gjort 49 beslag i hver halvårsperiode (se tabell nedenfor). Tabell : Antall beslag 40 i Bergen perioden april 2002 til mars Tidsperiode april-september 2002 oktober02-mars 200 april-september 200 oktober 0-mars 2004 april-september 2004 oktober 04-mars 2005 Ser en dermed på mengden cannabis som er beslaglagt av politiet og tolletaten, er situasjonen annerledes. Ser en bort fra perioden oktober 2002 til mars 200 viser beslagene at det totalt sett er en økning i mengden beslaglagt cannabis. Sammenlignes perioden oktober 200 til mars 2004 med perioden oktober 2004 til mars 2005 har det vært en fordobling av mengden cannabis som er beslaglagt i Bergen (se tabell nedenfor). Tabell 4: Mengde beslaglagt i Bergen av politiet og Kripos fra april 2002 til mars 2005 Politiet i Bergen - beslaglagt mengde Kripos - mengde beslag Gram april-september 2002 oktober02-mars 200 april-september 200 oktober 0-mars 2004 april-september 2004 oktober 04-mars 2005 Kg juli-desember 2002 januar-juni 200 juli-desember 200 januar-juni 2004 juli-desember Tidsperiode Tidsperiode I første halvår 200 ble det beslaglagt store mengder cannabis i Bergen, og Hordaland politidistrikt hadde det fjerde største beslaget av cannabis i denne perioden. Beslaget var på over 50 kg (Kripos 200). Ser en bort fra denne perioden viser dataene fra Kripos et litt annet bilde enn beslagsdataene fra Bergen. For Kripos har det vært en relativ stabil tendens i henhold til beslaglagt mengde av cannabis på rundt en kg. Sammenligner en de to halvårsperiodene i 2004 med siste halvår i 200, viser dataene at det har vært en liten økning i Det er vanskelig å trekke noen konkrete konklusjoner ut fra disse dataene. Vi vet at kun en liten del av det som når det illegale markedet beslaglegges. På bakgrunn av dette og den økte 40 Inkluderer også beslag av marihuana. 41

46 beslaglagte mengden, kan det tolkes dit hen at cannabis er et rusmiddel som i økende grad finnes på markedet i Bergen. Ut fra foreliggende datamateriale ser det ikke ut til å være spesifikke sesongsvingninger, verken for antall beslag eller mengden som beslaglegges. Bergen fengsel har gjort beslag av cannabis i hver rapporteringsperiode, men det beslaglegges som oftest små mengder og for beslagstallene totalt sett er det kun tale om få gram. Funn på til sammen 25 gram er det største som er gjort i fengselet i perioden januar 200 til og med desember I løpet av det siste halvannet året har det vært en nedadgående tendens i beslaglagt cannabis i fengselet. For antall som har testet positivt på cannabis varierer tallene fra periode til periode. I gjennomsnitt er det 68 positive urinprøver på cannabis for hvert tertial fengselet rapporterer. Media Gjennom medieovervåking registrerer Føre Var antall treff på cannabis på den norske internettsiden I løpet av de siste tre årene har det vært en forholdsvis stor økning i antall treff på pratesiden, fra 7 rapporterte i mars 200 til 820 i mars Tabell 5: Rapporterte tendenser fra media for cannabis April sept 02 Oktober 02 - mars 0 April sept 0 Oktober 0 mars 04 April sept 04 Oktober 04 mars 05 Norshroom BA (21)* BT Noabuse NRK Hordaland 1 4 * BA gjennomfører endringer i søkemotoren sin. I løpet av de tre siste årene har lokalmedia (BT, BA, NRK Hordaland, Noabuse) i varierende grad hatt saker som omhandler cannabis. Tabellen ovenfor viser at omtalen av cannabis har vært ganske stabil. Informantene i Føre Var fra høst 2002 til vår 2005 Nøkkelinformantene har gjennom hele prosjektperioden rapportert om bruks- og tilgjengelighetstrender. Med unntak av perioden oktober 2002 til mars 200 rapporterte informantene om en gradvis økning for bruk av cannabis. For et flertall av rapporteringsperiodene har informantene opplyst at det også har vært en gradvis økning i tilgjengeligheten. Unntaket her er perioden oktober 2002 til mars 200 og inneværede periode. I disse to periodene oppgav informantene at det ikke var noen endring i tilgjengeligheten av cannabis (se tabell nedenfor). Tabell 6: Rapporterte bruks- og tilgjengelighetstrender fra informantene Rapportert trend Tidsperiode Bruk Tilgjengelighet Oktober mars 200 Ingen endring Ingen endring April september 200 Gradvis økning Gradvis økning Oktober 200 mars 2004 Gradvis økning Gradvis økning April september 2004 Gradvis økning Gradvis økning Oktober mars 2005 Gradvis økning Ingen endring Disse tendensene kan ikke spores tilbake til informanter som representerer en spesifikk arena eller et subkulturelt miljø, noe som betyr at cannabis er et rusmiddel som brukes mer eller mindre på alle arenaer. Gjennom intervjuer med informantene har noen av dem gitt forklaringer 42

47 på hvorfor bruken og tilgjengeligheten av cannabis har hatt en gradvis økning. Noen av informantene sa: Det er en gradvis økning i bruk av cannabis, men dette har sammenheng med at folk går mer ut på byen nå enn hva de gjorde tidligere. Nå går de ut fra torsdag til lørdag, det er de dagene som er de vanligste utedagene (informant fra det sivile samfunn, rapport 1, 2004). Tilgjengeligheten på cannabis går opp og ned hele tiden, men det er alltids tilgjengelig (informant fra det sivile samfunn, rapport 1, 2004). Før, for seks måneder siden, kunne du ikke kjøpe det (les: cannabis) hvis du ikke hadde de rette kontaktene, men nå er det lett å få tak i (informant fra risiko/tungarenaen, rapport 1, 2004). Cannabis er ett av de rusmidlene som ofte blir nevnt når informantene skal si hvilke rusmidler som etter deres mening gir helsemessige og sosiale problemer. Problemer informantene i løpet av de tre siste årene har knyttet opp til bruk av cannabis er blant annet angst, depresjoner, isolasjon, manglende motivasjon, problemer med skole/familie og konsentrasjonsproblemer. I følge informantene har prisen på cannabis vært stabil i løpet av hele Føre Var-perioden, dvs. prisen for 1 gram hasj har vært ca. 100 kroner, men som en av informantene en gang sa: Ved kjøp av større kvanta blir prisen billigere (informant fra det sivile samfunn, rapport nr. 1, 200). I løpet av perioden oktober 2002 til mars 2005 har informantene rapportert om at cannabis primært brukes på hjemmearenaen eller på fester, og den vanligste inntaksmåten er røyking. Den nest mest brukte inntaksmåten er ved å spise, ofte i kaker. Alle rusmidler har noen slenguttrykk, og cannabis er kanskje det rusmiddelet som har flest. Noen av de som er fremkommet i løpet av de tre siste årene er: Bom, bønne, blås, fet, fjodde, G, Ganja, gall/gallar, gress, hasj, joint, pot, røyk, rev, tjall, weed. Skoleungdom Stiftelsen Bergensklinikkene har gjennomført tre spørreundersøkelser, en i 1999, i 2002 og 2004, om ungdommers rusmiddelvaner i 8. og 10. klasse. Ser en på ungdommenes rapportering av cannabis viser resultatene at over 90% av guttene og jentene i 8. klasse og over 70% av guttene og jentene i 10.klasse aldri har prøvd cannabis (Skutle et al 2004) (se tabell nedenfor). Tabell 7: Bruksfrekvens for 8. og 10. klasse for cannabis - Bergen Aldri En gang 2- ganger Mer enn ganger Gutt 8. klasse 91,4% 2,9% 2%,7% Jente 8. klasse 9,5% 2,5% 1,4% 2,5% 1999 Gutt 10.klasse 7,6% 4,9% 4,2% 17,% Jente 10 klasse 79% 8,1% 4,8% 8,1% Gutt 8. klasse 97,2% 1,1% 0,7% 0,9% Jente 8. klasse 97,1% 1,6% 0,7% 0,5% 2002 Gutt 10.klasse 82,1% 4,9% 6% 7,1% Jente 10 klasse 84,5%,7% 4,2% 7,6% Gutt 8. klasse 95,8% 1,5% 0,5% 2,2% Jente 8. klasse 97,1% 1,2% 0,0% 1,7% 2004 Gutt 10.klasse 88,1%,8% % 5,1% Jente 10 klasse 85,2% 4,5%,6% 6,7% 4

48 Det har vært en økning for de som oppgir at de aldri har brukt cannabis fra 1999 til 2004 for 8. klasse og 10. klasse uavhengig av kjønn. For de som oppgav at de hadde brukt cannabis en gang sank prosentandelen for 10. klasse gutter fra 4,9% i 1999 til,8% i For jenter i 10. klasse var det en sterk nedgang fra 8,1% i 1999 til,7% i 2002 som sa de hadde brukt cannabis en gang. Denne tendensen fortsatte ikke inn i I sistnevnte periode svarte 4,5% av jentene i 10. klasse at de hadde brukt cannabis en gang. Generelt kan en si at trenden er at det store flertallet av ungdommer i 8. og 10. klasse i Bergen aldri har brukt cannabis, og at det er færre i 8. klasse enn 10. klasse som noen gang har brukt cannabis. I samsvar med ungdomsundersøkelsen viser funn fra kjentmennene det siste året at cannabis er et lite brukt rusmiddel blant ungdomsskoleelevene, men at det er det nest mest brukte rusmiddelet etter alkohol. Sammendrag På nasjonalt nivå ser det ut til at bruken av cannabis har økt blant ungdommene i årsalderen, i løpet av de 10 siste årene jf. undersøkelser fra Sirus. De siste 2- årene har bruken imidlertid gått noe tilbake. Blant skoleungdommene i Bergen (8. og 10. klasse) er det en positiv utvikling ved at færre oppgir at de noen gang har brukt cannabis i 2004 sammenlignet med 2002 og Antall beslag i Bergen og Hordaland har vært relativt stabilt. Når det gjelder beslaglagt mengde er tendensen annerledes. Ser en bort fra beslag på over 50 kg i Hordaland i 200 rapporterer Bergen politikammer om en jevn økning i mengden cannabis som er beslaglagt i løpet av det siste halvannet året. På fylkesnivå er det imidlertid beslaglagt cirka like store mengder i løpet av de siste tre årene. I henhold til data fra fengselet er ikke denne tendensen like tydelig. Det er vanskelig å trekke noen klare konklusjoner basert på data for positive urinprøver på THC, som er det aktive stoffet i cannabis, men en kan med sikkerhet si at cannabis også brukes innenfor murene. Media, både lokalt og nasjonalt, skriver en del om cannabis og mens dekningen i lokalaviser har vært stabil, har det vært en økning i diskusjoner om cannabis i Norshroom prateforum. Nøkkelinformantene har i løpet av en treårsperiode rapportert om en gradvis økning for bruk og tilgjengelighet av cannabis. Unntaket er for perioden oktober 2002 til mars 200, og for tilgjengelighet i inneværende periode. Her rapporteres det om ingen endring. 44

49 Analyse og konklusjon I denne Føre Var-rapporten har vi økt det totale antallet informasjonskilder som er brukt fra 48 til 54. Dessuten er det inkludert flere kilder i den endelige analysen dette inkluderer tendenser for bruk og tilgjengelighet fra kjentmennene, antall innringninger til Landsforbundet Mot Stoffs(LMS) hjelpetelefon og to nye indikatorer fra tolletaten relatert til mengde og antall beslag gjort på personer med postadresse i Bergen av andre tollregioner. Dessuten ble intervjuer med nøkkelinformantene gjennomført i perioden mars/april, og disse gir en viss dypere innsikt i tendensene som fremkommer i datamaterialet. I analysen blir kvantitative data gjennomgått for å identifisere funn, mønstre og rustrender. Alle sekundærdata som har en rusmiddelspesifikk nedbryting er vektet og ordnet i tabell 8 (se nedenfor). Kvalitative data er integrert i analysen sammen med kvantitative data. Det er etablert en ekspertgruppe som både sikrer kvaliteten og bistår prosjektteamet med dataanalysen ved å identifisere mønstre og funn, og å diskutere lokal implementering av funnene. Ekspertgruppen består av en forsker og andre fagpersoner fra rusfeltet i Bergen. Analysetabeller De følgende tabellene sammenfatter 29 ulike indikatorer slik at mønstre for hvert enkelt rusmiddel kan identifiseres. Ingen av datakildene som benyttes i prosjektet er direkte sammenlignbare, men det er fruktbart å plassere dem ved siden av hverandre for å forsøke å se mønstre, sammenhenger og motsetninger. Dette medfører at tabellen inneholder materiale fra sekundærdataene, medieovervåkingen, kjentmennene og informantene. Analysetabellene inneholder verdier på en skala fra 1 til 5, og tallene angir ulike tendenser i løpet av de siste seks månedene for hvert av rusmidlene. Tallet 1 viser at det er en sterk økning, mens tallet 2 indikerer at det er en gradvis økning. Hvis det ikke foreligger noen endring vises dette med tallet. Tallet 4 viser at det er en gradvis nedgang, mens 5 markerer at det er en sterk nedgang. Tegnet * brukes der det foreligger et lite antall eller numre, for eksempel hvis det dreier seg om små beslag. Ulike skalaer er brukt for å identifisere endringer for hvert enkelt rusmiddel og gi dem en verdi i løpet av de siste seks månedene. Det er utviklet en ny og mer sensitiv skala som brukes på data der tallmaterialet er lite. For spesifisering av skala som er benyttet se appendiks nr. 1. Funn fra den siste perioden, april til september 2004, inkluderes også i denne analysen. Disse er satt i parentes i tabellen under funn fra denne perioden. Tabellen nedenfor er ikke vektet. 45

50 Tabell 8(a). Sammenfatning av rutinedata, informantenes opplysninger og internettsider i forhold til rustendenser for perioden 1. oktober 2004 til 1. mars 2005 Tolletaten Tolletaten Politi Kripos Fengselet beslag mengde Rusmidler beslag mengde beslag mengde beslag - mengde beslag - prøver utenfor Bergen Anabole steroider Alkohol Cannabis Amfetamin Ecstasy Kokain Fleinsopp LSD GHB Heroin Metadon Subutex Temgesic Valium Rohypnol Dolcontin Legemidler * (5*) 4 (2) 2 (4) 2* (4*) * (1*) * (*) * (5*) - (5*) * (1*) * (*) - (5*) * (5*) * (4*) 5 (5) 4 (2) 5 (5) 1 (4) 1 (1*) 1 (1) 2* (5) - (5) * (1*) 2* (4*) - (5) 1 (5) 1 (2) (4) 1 2 (4) 2 1 (1*) * (*) * 4* (2) - (1*) 4 (2) (1) 1 (5) 1 (4) 5 (1) 4 (2) * (1) - (2) 2 2 4) (2) 1 (4) 2 1 (5) (2) 2* (1) * (1) 4* (4) * (-) * (-) * (1*) * (-) * (2*) 2* (5*) 2* 1 4* (-) * 1 4 (1) * (1*) 4 2 (1) 4 (4) 2 * 2 (4) 5 (4) 4 (2) 4 (2) 1 (5) 4 (4) 1 = sterk økning 2 = gradvis økning = ingen endring 4 = gradvis nedgang 5 = sterk nedgang * = dette viser at antall er svært små. 46

51 Rusmidler Anabole steroider Alkohol Cannabis Amfetamin Ecstasy Kokain Fleinsopp LSD GHB Heroin Metadon Subutex Temgesic Valium Rohypnol Dolcontin Legemidler Fortsettelse av tabell 8(b) SBK 41 behandling (4) RUStelefonen innringninger 2 (2) (1) 4 (1*) (1*) * (*) 4 (1) 4 LMS 42 innringninger Informantpanel brukstrender - tilgjengelighet (2) 2 2 (2) 4 4 (4) 2 4 (4) * (1) 2* 1 2 (2) 2 (2) 2 2 (2) 4* 4 1 (2) 2 4 (2) * Kjentmann brukstrender - tilgjengelighet 2* 1* 2 2 * * * 1* Apotek Nordstjernen medikamentsalg 2 (4) 5 (4) (4) Fortsettelse av tabell 8(c) Rusmidler Vectura salgstall Hansa salgstall Coop salgstall Vinmonopol salgstall Alkohol (4) 5 5 (1) 2 (4) 41 SBK = Stiftelsen Bergensklinikkene klientenes mest brukte rusmiddel 42 LMS = Landsforbundet Mot Stoffmisbruk 47

52 Fortsettelse av tabell 8(d) Norshroom Rusmidler Antall treff Anabole steroider 2* (5*) Alkohol 2 (1) Cannabis 2 (1) Amfetamin 2 (2) Ecstasy 1 (1) Kokain (1) Fleinsopp (1) LSD 1 (2) GHB (1) Heroin 1 (1) Metadon 1 (5*) Subutex * (1*) Temgesic * (1*) Valium 1 Rohypnol (2) Pillreports Antall treff NRK- Hordaland Antall treff Noabuse Antall treff * BA Antall treff - - 1* (1) * (1) (4) - * (1) 2* * 2* (4*) (*) - * (4*) - 2* 1* (2) * (1) 2* (1*) 1* (1) (-) - 2* (*) - * * (*) (1*) - 2* * 1* (*) (2) - 1* (4*) - * 1* (*) (4) - - * 4* (1*) (*) - 2* (4*) BT Antall treff 4 (4) (2) 5 (2) 2 (1*) 2 4* (1*) * (4*) 2 * (4) * (4) 4* (4) 2 (4) Fanaposten Antall treff * * * Vekting av kildene Det er viktig å være bevisst de begrensningene forskjellige datakilder har, og hva dataene faktisk sier og ikke sier om rustilgjengelighet og bruk. En detaljert oversikt over noen av begrensningene finnes i appendiks nr.. Informasjonskildene blir kategorisert og vektet avhengig av hvor pålitelige de er i henhold til å indikere rusbruk og tilgjengelighet. Størst vekt (ganger tre) er gitt alkohol og medikamentsalg, informasjon fra nøkkelinformanter og urinprøver fra fengselet. Disse dataene gir relativt gode indikasjoner på faktisk bruk av rusmidler. Medium vekt (ganger to) er gitt til rapporter fra hjelpetelefonen og mediekilder samt beslagskilder (tolletaten, politiet og fengselet) som gir en indikasjon på rustilgjengelighet, men som muligens sier mer om etatenes egen aktivitet og prioriteringer. Funn fra kjentmennene få også medium vekt fordi svarprosenten er lav. Minst vekt (ganger en) er gitt Kripos (noen av dataene deres ligger utenfor vår periode), behandlingsdataene (grunnet det tidsgapet en finner fra etablering av rusmisbruk til start av behandling) og lave forekomster av funn uavhengig av kildeopphav (dette gjelder de som er markert med stjerne i tabellen). 48

53 Sammendrag av verdier ikke vektede og vektet for spesifikke rusmidler For å identifisere mønster blant de forskjellige rusmidler, sammenfatter tabellen nedenfor verdiene når de ikke er vektet og etter at de er vektet. Tabell 9: Sammendrag av verdier ikke vektede og vektet for spesifikke rusmidler RUSMIDLER Ikke vektet Vektet Anabole St Alkohol Cannabis Amfetamin Ecstasy Kokain LSD GHB Fleinsopp Heroin Metadon Subutex Temgesic Valium Rohypnol Dolcontin Legemidler Hovedfunn fra høst 2004 til vår 2005 Relativt stabilt alkoholsalg Stabil situasjon eller gradvis økning i bruk og tilgengelighet av illegale stoffer Økning i bruk og tilgjengelighet av sentralstimulerende rusmidler Et sammensatt bilde i forhold til misbruk av medikamenter Relativt stabilt alkoholsalg I løpet av denne perioden var salgstallene for alkohol som forventet iht. sesongsvingninger. Bryter vi dette ned, ser vi at: o Salgstallene for alkohol var relativt stabile, med en liten økning i salget hos Vinmonopolet og Vectura. Hansa Borg bryggerier og Coop hadde en nedgang i salget, noe som også var forventet i perioden oktober til mars. o Sammenlignet med samme perioden i 2004 var salget for Vinmonopolet stabilt, mens det for Vectura og Coop var litt lavere, mens salgstallene for Hansa Borg bryggerier viste en sterk nedgang. Nøkkelinformantene meldte om en gradvis økning i bruk og tilgjengelighet for alkohol. En detaljert nedbryting av informantenes respons viste en sterk økning for øl, og en gradvis økning for brennevin i inneværende periode. Også i denne perioden rapporterte kjentmennene om en gradvis økning i bruken av alkohol. Bruken av øl, brennevin og hjemmebrent trakk opp. Tolletaten hadde gjort mindre beslag av alkohol denne perioden. Politiet rapporterte om en økning på 14% av personer i drukkenskapsarresten og en liten nedgang i anmeldelser for promillekjøring med materielle- eller personskader. 49

54 Alkohol var fortsatt det rusmiddelet som fikk mest presseomtale gjennom artikler i lokalmedia, ungdomsmagasiner og i fagpressen. Stabil situasjon eller gradvis økning i bruk og tilgengelighet for illegale stoffer Generelt sett har det vært en gradvis økning i medias dekning av alle rusmidler i løpet av perioden oktober 2004 til mars Fortsatt økt aktivitet i forhold til prating om rusmidler på internett. En fordobling av treff på Norshroom i denne perioden sammenlignet med forrige. En spørsmål-svar side om rus er blitt et permanent innslag i ungdomsmagasinet Spirit. Cannabis antall beslag fra tolletaten og Kripos har gått opp, mens mengde beslaglagt i fengselet gikk ned. Det har ikke vært noen endring i henhold til politiets beslag av cannabis. Nøkkelinformantene rapporterte om en gradvis økning for bruk og ingen endring i tilgjengelighet. Heroin antall beslag og mengde beslaglagt heroin var relativt stabilt sammenlignet med siste periode. Informantene rapporterte om ingen endring i forhold til bruk og tilgjengelighet. Nivået på mediedekning var relativt stabilt. Ecstasy økning i forhold til mengde ecstasy beslaglagt av tolletaten, politiet og Kripos i denne perioden. På den annen side sa informantene at det var nedgang i bruk og tilgjengelighet av ecstasy. LMS og RUStelefonen har hatt færre innringninger tilknyttet dette rusmiddelet, mens internettsiden pillreports.com har hatt flere oppslag. LSD nøkkelinformantene rapporterte om ingen endring i bruk av LSD og det var ingen beslag hos tolletaten eller Kripos, mens politiets beslag var få. GHB ingen beslag av GHB denne perioden og nøkkelinformantene rapporterte om en nedgang i tilgjengeligheten. En økning i bruk og tilgjengelighet av sentralstimulerende midler Generelt har det vært en gradvis økning i bruk og tilgjengelighet av sentralstimulerende rusmidler som kokain og amfetamin. Det har vært en økning i beslaglagt mengde amfetamin hos tolletaten, politiet og Kripos, mens det bare er tolletaten som også har hatt økning i antall beslag. Tolletaten og Kripos har også hatt en økning i beslaglagt mengde kokain, mens politiet her har hatt en nedgang. I henhold til antall beslag av kokain har politiet og Kripos hatt en gradvis økning, mens det ikke var noen endring for tolletaten. Informantene rapporterte om en økning i både bruk og tilgjengelighet av kokain. De fleste rapportene kom fra informanter fra utelivsarenaen. I følge informantene var den vanligste settingen for kokainbruk fester, og vanligste rapporterte inntaksmåte var sniffing. Når det gjelder amfetamin rapporterte informantene om økning i tilgjengelighet og ingen endring i bruk. Fengselet rapporterte om flere positive urinprøver for amfetamin. Det var en fortsatt økning i antall rapporter om kokain i lokalpressen. I løpet av de siste seks månedene var det lite dekning av sentralstimulerende rusmidler i den rusfaglige pressen. Et sammensatt bilde for misbruk av medikamenter Politiet og Kripos rapporterte om en generell nedgang i mengden beslaglagte legemidler, mens andre tollregioner (beslag på personer med postadresse i Bergen) og fengselet hadde en økning denne perioden. 50

55 Subutex nøkkelinformanter rapporterte om en gradvis økning i bruk, og sterk økning i tilgjengelighet for Subutex på gatenivå. Dette følger en sterk økning i bruk og tilgjengelighet som ble rapportert i de foregående periodene. Data fra Stiftelsen Bergensklinikkene viser at det har vært en økning i antall personer som får legemiddelassistert rehabilitering, der flertallet får Subutex. Fengselet rapporterte om en nedgang i positive urinprøver, mens LMS hadde en økning i innkomne samtaler tilknyttet Subutex. Apoteket Nordstjernen hadde ingen endring i salget av dette legemiddelet. Metadon, Dolcontin og Valium informantene oppgav at det ikke var noen endringer i bruk eller tilgjengelighet av disse legemidlene. Salgstallene fra apoteket for Valium og Dolcontin var stabilt. Anabole steroider nøkkelinformantene rapporterte også denne gangen om en økning i tilgjengelighet av anabole steroider. Andre tollregioner og politiet hadde flere beslag av anabole steroider, mens tolletaten i Bergen hadde ingen beslag denne perioden. I inneværende periode har fagpressen i noen grad dekket emnet anabole steroider. Temgesic - salgstallene fra apoteket viste en økning for Temgesic. Informantene rapporterte om en gradvis økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk. Rohypnol er et utgått legemiddel i Norge, men vi ser at salget av Flunipam, som inneholder det samme virkestoffet som finnes i Rohypnol, har hatt en økning på 56% sammenlignet med forrige halvår. Informantene sa det ikke var noen endring i bruk, men at det var en gradvis nedgang i tilgjengelighet. LMS hadde en fordobling i antall Rohypnolrelaterte innringninger. En svak økning i overdosedødsfall For denne perioden var det åtte overdosedødsfall i Bergen, to kvinner og seks menn. Dette er en økning på tre dødsfall sammenlignet med perioden april til september Konklusjoner For første gang i Bergen rapporterer ikke Føre Var om en nedadgående tendens for noen av rusmidlene som overvåkes av dette systemet. Bildet for vinteren 2005 viser at situasjonen er stabil, men med en gradvis økning for noen av rusmidlene. Sentralstimulerende rusmidler, spesielt kokain og amfetamin, skiller seg ut ved at de har blitt mer tilgjengelige i løpet av de siste 12 månedene, som både denne og forrige Føre Var-rapport viser. Det er bekymringsfullt at noen informanter fra utelivsarenaen rapporterer om at kokainbruk er blitt både mer vanlig og akseptert i noen omgangskretser i byen. Dette reflekterer et bruksmønster vi kjenner igjen fra andre land i Europa (EMCDDA 2004). Ut fra Kompetansesenterets ståsted er det interessant å se om trender identifisert i andre norske byer kan fungere som forvarsler for oss. Våren 2004 observerte Føre Var i Oslo at kokain ble brukt på flere arenaer og hadde flere brukergrupper enn tidligere. Høsten 2004 fant Føre Var i Bergen at kokain var mer tilgjengelig, noe som også er funnet våren Vi ønsker i framtiden å følge med på utvikling av rustrender i Oslo. Det kan også være nyttig å identifisere eksterne faktorer og hendelser som kan ha hatt innflytelse på rusmiddeltrender i løpet av de siste seks månedene. Fra 1. august 2004 trakk leggemiddelfirmaet Roche Rohypnol fra det norske markedet grunnet lavt salg etter Rohypnol fikk A-klassifisering. Det har vært interessant å følge utviklingen på det illegale markedet for dette mye misbrukte legemiddelet. Informantene rapporterer at bruk av Rohypnol er stabilt, men at tilgjengeligheten har gått noe ned. Vi antar at det meste av Rohypnolen som er solgt på gatenivå i Bergen trolig kommer fra kilder utenfor Norge, slik at markedet ikke er spesielt påvirket av Roches tilbaketrekning. For de som ønsker å misbruke legemidler er det flere alternativer. Apoteket Nordstjernen rapporterte om en økning i salget av Flunipam, som 51

56 inneholder det samme virkestoffet som Rohypnol. Nøkkelinformanter uttalte også at Xanor hadde blitt et populært alternativ for de som ikke får tak i Rohypnol. Denne rapporten fokuserer på cannabistrender, både på et nasjonalt nivå og i Bergen. Det er interessant å merke seg at i løpet av de 10 siste årene har cannabisbruk blant åringene vært økende nasjonalt. Ser en på de fire siste årene har det likevel vært en nedadgående tendens i cannabisbruk (Sirus 2004). I Bergen ser vi at bruken av cannabis blant 8. og 10. klasseelever ser ut til å være redusert i 2004 sammenlignet med 1999 (Skutle et al 2004). I løpet av de tre siste årene Føre Var har eksistert har informantene våre rapportert om en stabil, men økende tendens i cannabisbruk fra alle hovedarenaene, dvs. fra utelivsarenaen, risiko/tungmiljøet og det sivile samfunn. Medias interesse og omtale av cannabis har vært relativt stabil. På ett område har det vært en eksepsjonell økning og det er på diskusjonsforum på internett. Om fagfolk skal holde seg oppdatert på ungdomskultur og nye trender er dette et viktig område å ha fokus på. Litteraturliste Babor, T. et al (200): Alcohol: no ordinary commodity. Research and public policy. Oxford Medical Publications. EMCDDA (2001): Youth media summary. Summary of a feasibility study: Monitoring youth media as a new source of information for detecting, tracking and understanding emerging drug trends. EMCDDA (2004): Årsrapport for Narkotikasituasjon i Den europeiske union og Norge. Folkehelseinstituttet (2005): MSIS-rapport uke 6. Griffit et al (1999) i Alvarez et al. (200): Emerging drug phenomena. A European manual on the Early Information Function for Emerging Drug Phenomena Griffiths, P. Vingoe, L. Hunt, N. Mounteney, J. & Hartnoll, R. (2000): Drug information systems, early warning and new drug trends: Can drug monitoring systems become more sensitive to emerging trends in drug consumption?. Substance Use Misuse 5 (6-8) Kripos (200): Narkotikastatistikk for første halvår Rusmiddeldirektoratet (2001): Veiledning. Kartleggingsskjema til bruk for tiltak i rusfeltet. Ut..0. Sirus (200): Report to the EMCCDA by the Reitox National Focal Point, Norway drug situation Sirus (2004): Russituasjonen i Norge. Sirus (2004): Rusmidler i Norge. Sirus (2004): Ungdomsundersøkelsen Skutle, A., Iversen, E., Bareksten, B. & Bolstad, A. (2004): Ungdom og rusmidler En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler, Stiftelsen Bergensklinikkene. 52

57 APPENDIKS Nr. 1 - Skalaer Appendiks Skala som er brukt for å identifisere endringer i løpet av de siste seks månedene for hvert rusmiddel og hvilke verdi rutinedata er gitt i tabellene og analysetabellene. Skala for beslagsdata, apotek, internettsider og RUStelefonen 1 = sterk økning dvs. fra +75% og oppover 2 = gradvis økning dvs. mellom +25% til+74% = ingen endring dvs. mellom +24% til 24% 4 = gradvis nedgang dvs. mellom -25% til -4% 5 = sterk nedgang dvs. fra -75% og nedover Skala for behandlingsdata 1 = sterk økning dvs. fra +0% og oppover 2 = gradvis økning dvs. mellom +29% til+10% = ingen endring dvs. mellom +9% til -9% 4 = gradvis nedgang dvs. mellom -10% til-29% 5 = sterk nedgang dvs. fra -0% og nedover Skala for data om alkoholsalg 1 = sterk økning dvs. fra +11% og oppover 2 = gradvis økning dvs. mellom +5% til +10% = ingen endring dvs. mellom +4% til - 4% 4 = gradvis nedgang dvs. mellom -5% til -10% 5 = sterk nedgang dvs. fra -11% og nedover Skala for nøkkelinformanter og kjentmenn 1 = gjennomsnittet ligger fra 2. og oppover 2 = gjennomsnittet ligger mellom 2.4 og 2.7 = gjennomsnittet ligger mellom 2.7 og. 4 = gjennomsnittet ligger mellom. og.6 5 = gjennomsnittet ligger fra.6 og nedover Skala for tallmateriale under 5 Når tallet er 5 eller mindre indikeres dette med tegnet * bak oppgitt tendens. Når tallmaterialet er under 5, brukes ikke sterk/svak (1 eller 5), men bare ingen endring eller gradvis økning/nedgang (2*,*,4*). Hvis tallmaterialet går fra 0 til 0, indikeres dette med - og ikke med *. Endres tallmaterialet kun med 1, utgjør dette ingen endring = *. Endres tallmaterialet med 2, utgjør dette enten en gradvis økning = 2*, eller en gradvis nedgang = 4*. Når 5 eller færre informanter/kjentmenn har besvart et spørsmål brukes det samme reglene. APPENDIKS Nr. 2 - Datakilder som brukes i Føre Var Hordaland politidistrikt, antall og mengde beslag, arrester og overdoser: Data fra Hordaland politidistrikt er sammensatt av antall beslag og beslaglagt mengde gjort innenfor grensene til Bergen kommune. Hordaland politidistrikt registrerer også antall personer i drukkenskapsarresten og antall promillesaker hvor det har vært personlige og/eller materielle skader. Politiet registrerer også antall overdosedødsfall relatert til bruk av narkotiske midler. Tollregion Vest-Norge, Bergen regiontollsted, antall og mengde beslag: Data fra tolletaten er sammensatt av beslaglagt mengde og antall beslag gjort i Bergen distriktstollsted. Tolletatens narkotikabeslag blir rapportert til politiet og kommer inn i politiets statistikker. For å unngå dobbelrapportering har vi skilt tolletatens og politiets data fra hverandre. Andre tollregioner, antall og mengde beslag på personer med postadresse i Bergen: Data fra andre tollregioner, som rapporteres til tollregionen Vest-Norge, avdeling Bergen, er sammensatt av beslaglagt mengde og antall beslag gjort ved grenseoverganger eller via postforsendelse som fortolles i Oslo. Kripos, antall og mengde beslag: Dataene fra Kripos er basert på innsendt datamateriale for hele Hordaland politidistrikt, noe som omfatter mer enn Bergen kommune. Dataene favner ikke om hele perioden vår. Dataene stammer fra halvårs og årsrapporten fra Kripos. Bergen Fengsel, prøver og funn gjort i fengselet: Data fra Bergen fengsel baseres på urinprøver, utåndingsprøver og evt. blodprøver, samt hvilke funn og mengde rusmidler som er gjort i fengselet. Bergen fengsel rapporterer tre ganger i året. Stiftelsen Bergensklinikkene, behandlingsdata: Dataene fra Stiftelsen Bergensklinikkene omfatter personer som er i behandling i rapporteringshalvåret. Opplysninger om hvilke rusmidler som rapporteres som mest brukt i den aktuelle perioden. Dataene hentes ut fra Rusdata. 5

58 Vinmonopolet, salgstall: Vinmonopolet i Bergen har 8 utsalgssteder. Data fra Vinmonopolet er hentet fra disse utsalgsstedene og favner om alle alkoholtyper. Coop Hordaland, salgstall: Coop Hordaland er en av dagligvarekjedene som finnes i Bergensområdet. Dataene fra Coop består av salgstall for øl, cider og rusbrus. Vectura as, salgstall: Vectura har ca. 60% av grossistmarkedet i Bergen. De selger vin, brennevin og andre alkoholholdige drikkevarer til serveringsnæringen, grossister og noe til dagligvarebutikker (kun for varer med alkoholinnhold under 4.7%). Hansa Borg Bryggerier AS, salgstall: Hansa Borg bryggerier selger alkohol til butikker, restauranter og utesteder. Dataene til Hansa inneholder salgstall for øl (eksempelvis lettøl (b), pils (d), og sterkøl (f)) rusbrus, cider og svakvin. Folkehelseinstituttet, smittsomme sykdommer som hiv, aids og hepatitt C: Data fra internettsidene til Folkehelseinstituttet legges til grunn for innhenting av hepatitt C, hiv- og aids smitte. Det telles hvor mange tilfeller det er for hvert halvår. Antall nye aidsdiagnoser registreres på fylkesnivå. Ambulansetjenesten, antall overdoseuttrykninger: Ambulansetjenesten ved Bergen Brannstasjon registrerer antall overdosetilfeller som de rykker ut til og det gis motgift for opiater. Straxhuset, utdeling av sprøyter, kanyler: Straxhuset deler ut sprøyter og kanyler (sprøytespisser) til sine brukere, og registrering av sprøyteutdeling skjer på månedsbasis. Utekontakten, utdeling av kanyler, sprøyter: Utekontakten deler ut kanyler og sprøyter til kvinner i gateprostitusjon i Bergen. De registrerer data på månedsbasis. RUStelefonen, antall henvendelser relatert til spesifikke rusmidler: RUStelefonen er en nasjonal hjelpetelefon. Innringerne kan stille spørsmål som omhandler rus. Fordelingen av innringningene på de spesifikke rusmidlene kommer ferdig systematisert. Vi trekker ut antall henvendelser som retter seg mot spesifikke rusmidler. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS): LMS har en nasjonal hjelpetelefon med egen avdeling i Bergen. Fordelingene av antall innkomne samtaler registrert i Bergensregionen kommer ferdig systematisert på spesifikke rusmidler. Vi trekker ut antall henvendelser som retter seg mot spesifikke rusmidler. Apoteket Nordstjernen, salg av medikamenter og sprøyter og kanyler: Nordstjernen apotek er vaktapoteket i Bergen. Dataene fra apoteket inkluderer løssalg av enkelte sprøyter og kanyler samt salg av pakker med både sprøyter og kanyler. Utenom dette får vi data fra salg av spesifikke medikamenter som kan brukes i rusøyemed. Spørreskjema til nøkkelinformantene, brukstrender og endringer i tilgjengelighet: Vi trekker ut spørsmålene som går på brukstrender, dvs. hvilke tendens informantene har sett iht. bruk av ulike rusmidler, og tilgjengelighet, eventuelle endringer for tilgjengeligheten i de ulike rusmidlene. Spørreskjema til kjentmenn, brukstrender og endringer i tilgjengelighet: Vi trekker ut spørsmålene som går på brukstrender, dvs. hvilke tendens informantene har sett iht. bruk av ulike rusmidler, og tilgjengelighet, eventuelle endringer for tilgjengeligheten i de ulike rusmidlene. Norshroom.org: Dette er en norsk chatteside der personer blant annet utveksler kunnskap og opplevelser om ulike rusmidler Pillreports.com: En internasjonal nettside med nasjonal nedbrytning hvor det registreres nye piller på lokal nivå, blant annet i Bergen/Hordaland. Motgift.no: Internettsiden til Norsk Narkotikapolitiforening Motgift. Natt og Dag: Gratis trendavis som utgis i Oslo, Trondheim og Bergen. Gis ut en gang i måneden. plan B: Gratis ungdomsmagasin som gis ut i Oslo, Trondheim og Bergen. Gis ut en gang i måneden. Skum: SKUM er et kultur- og underholdningsmagasin som utgis i Oslo, Bergen og Trondheim 6 ganger i året. Studvest: Dette er studentene på Universitetet i Bergens egen avis som gis ut en gang i uken. Blikk: Dette er magasin for homofile og lesbiske, utgis nasjonalt en gang i måneden. Spirit: Et ungdomsmagasin som gis ut på nasjonalt nivå ni ganger i året. Dette bladet distribueres til 500 videregående og høyskoler over hele landet, samt diverse butikker og møtesteder. BA: Nettsiden til Bergensavisen man kan søke på nevnt rusmidler. BT: Nettsiden til Bergens Tidende man kan søke på nevnt rusmidler. Fanaposten: Nettsiden til lokalavisen Fanaposten man kan søke på nevnt rusmidler. Noabuse.com: Dette er en internettside og database som inneholder oversikt over nyhetsartikler relatert til rusmidler i aviser på landsbasis og fra regionen, primært fra BT og Ba. 54

59 NRK Hordaland: Dette er nettsiden til NRK, med eget kontor i Hordaland. En kan søke etter nyheter i regionen ved å bruke spesifikke rusmidler som søkerord. Kontinuerlig oppdatering. Dopingtelefon: Dopingtelefonen er en informasjonstjeneste som tar i mot spørsmål om doping enten via telefon eller via hjemmesiden: Fitnessprat: Dette er en norsk chatteside der personer blant annet utveksler kunnskap og opplevelser om doping og steroider. Folket: Dette er en nasjonal ukeavis om rus, helse, oppvekst og livskvalitet. Utgis to ganger i måneden. Apropos Rus: Dette er et magasin som retter seg mot fagfolk i kommunene som arbeider med rusproblematikk og spesialisthelsetjenesten innenfor rusfeltet. Bladet kommer ut 4 ganger i året, og utgiver er kompetansesentrene i Norge. Rus & avhengighet: Dette er et norsk fag- og debattblad for alle som er interessert i arbeidet med rusproblemer. Utgis fire ganger i året. APPENDIKS Nr. - Metodiske begrensninger sekundærdata Dataene som benyttes er i stor grad indikatorer i forhold til rustilgjengelighet og bruk, de er ikke et mål på faktisk bruk. Urinprøver fra Bergen fengsel og alkoholsalg er de data som kommer nærmest til å være mål på bruk av rusmidler. Det kan foreligge usikkerhet i datamaterialet i forhold til bruk av narkotika, og årsakene til dette kan være flere, for eksempel: 1. Politiets, Kripos og tollvesenets data tilknyttet beslag. Endringer i politiets arbeid kan ha forskjellige utslag fra måned til måned, eller fra halvår til halvår. Det samme gjelder for antall beslag av narkotika, hvilke beslag er gjort og mengden som er beslaglagt. Politiets beslagstall sier ikke så mye om hvilke mengder som kommer ut på markedet og som blir brukt illegalt. I tillegg kan beslagstallene også påvirkes av lovendringer (Sirus 200). 2. Politiets, Kripos og tollvesenets data i forhold til beslag er narkotikalovbrudd. Med dette menes lovbrudd uten offer der det sjelden kommer anmeldelser fra utenforstående. Hvor mange lovbrudd som avdekkes og fører til straff er i stor grad avhengig av politiets og tollvesenets egeninnsats (ibid.). Fengselsvesenets testing/beslag. I samsvar med de ovenfor nevnte punktene vil fengselets egeninnsats innvirke på dataene. I tillegg vil også de ulike narkotiske stoffenes lagringstid, dvs. hvor lenge stoffet kan spores i urinen, påvirke hvilke stoffer som spores og testes positivt på. 4. Vinmonopolet, Vectura, Coop Hordaland og Hansa data i forhold til salgstall. Salgstallene dekker kun det Vinmonopolet, Vectura, Coop og Hansa selv selger, og omfatter ikke alkohol som hjemmebrygging eller hjemmebrenning eller det som blir importert legalt eller illegalt (smugling). 5. Vinmonopolet og salgstall. Dataene fra Vinmonopolet omfatter ikke hvilke alkoholprodukter som selges i dagligvarebutikken. 6. Vectura og salgstall. Dataene sier noe om det Vectura selv selger til utelivs- og restaurantbransjen i Bergen. Dataene sier ikke noe om bruken og hvor mye som faktisk konsumeres i Bergen. Denne grossisten leverer varer til ca. 60 % av restaurant- og utelivsbransjen i Bergen. 7. Coop Hordaland og salgstall. Dataene sier kun noe om hvilke alkoholprodukter som selges i denne butikkjeden. Dataene er med andre ord ikke representative for hvilke alkoholprodukter som selges i alle dagligvarebutikker i Bergen generelt sett. 8. Hansa Borg Bryggerier as og salgstall. Disse dataene sier noe om ølsalget og ikke noe om salg av rusbrus som Hansa også produserer. 9. Stiftelsen Bergensklinikkene og behandlingsdata. Antall registrerte tilfeller er ikke antall nye personer, men antall innleggelser. Dette kan medføre at det forekommer dobbelttellinger, dvs. at en person kan ha vært innlagt ved ulike klinikker flere ganger, men vil bli registrert som ny ved hver klinikk. Behandlingsdata sier kun noe om de som er i behandling, og sier ikke noe om den faktiske bruken av rusmidler. Noen kategorier er vide slik at de omfatter flere rusmidler og brytes ikke ned til enkeltsubstanser. Dette gjelder for eksempel for kategoriene vanedannende og sentralstimulerende midler. 55

60