VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

Like dokumenter
Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

Mat & helse haust Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Mat og helse. Trinn: 9. trinn

Halvårsplan i mat og helse våren 2017

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Jeg vet hvorfor god hygiene er viktig på kjøkkenet. Jeg vet hvordan jeg skal holde orden

Årsplan i Mat og helse 9.klasse Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

HALVÅRSPLAN mat og helse 9. klasse, våren 2018

LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

Årsplan skoleåret 2016/2017

Års- og vurderingsplan 2017/2018 Mat og helse Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Læreplan i mat og helse

Gjennomgående plan i mat og helse for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 9. TRINN

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan i Mat & helse Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Mat og helse Klasse:9. og /2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

Årsplan Mat og helse 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret Faglærer Heidi Angelsen

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Kompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen

Årsplan mat og helse 6. trinn

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE. Teoriboka s Kokeboka s

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 9. TRINN

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn

Veke Emne Kompetansemål Vurderingsform Teori, lærebok Evaluering 34 Velkommen til Mat og Helse

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og Teoriboka s.11-17, Teoriboka s Kokeboka s.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Høring - læreplaner i mat og helse

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten

Programområde for matfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Årsplan mat og helse 6. trinn

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1

Veke Tema Kompetansemål Læringsmål Matrett Teknikk/ arbeidsmetode 34 Bli kjent på kjøkkenet

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

ÅRSPLAN MAT OG HELSE

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og Teoriboka s.11-17, Teoriboka s Kokeboka s.

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare. Teoriboka s.

EGENVURDERING. Praktisk arbeid

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Lansering 21.november 2016

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR kl. BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Radøy Ungdomskule. Halvårsplan haust Kompetansemål Arbeidsmetode Vurderingsmetode. tema/emne - tømrarfaget - design og konstruksjon

Radøy Ungdomsskule. Halvårsplan haust Kompetansemål Arbeidsmetode Vurderingsmetode

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Arbeidslivskunnskap - Ragnhild. Trinn: 8.

HALVÅRSPLAN ARBEIDSLIVSFAG HAUST

ÅRSPLAN MAT OG HELSE Ukenr Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

MFG2003 Bransje, fag og miljø

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Arbeidslivsfag. Trinn: 8-10.trinn

FYR-skulering desember 2014 NORSK Restaurant- og matfag Roy-Olav T. Øien

Høring - læreplaner i mat og helse

Klepp kommune Tu skule

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. Copyright UE Forlag

Læreplan i klima- og miljøfag

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære april 2013

Årsplan 9.trinn Mat og helse

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Årsplan: Mat og helse Skole: Skudenes ungdomsskole. Årstrinn: 9. trinn Skoleår: Læreverk: Takk for mat.

Årsplan 10. klasse Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Årsplan i samfunnsfag for 9. Steget veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Lærestoff Vurdering

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Planlegge å lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Skolehage. Skolehagens festbord

Transkript:

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE 2015-2016 Kompetansemål: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne: Mat og livsstil: Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og kunne forklare kva næringsstoff matvarene inneheld. Samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsemyndigheitene. Bruke digitale verkty til å vurdere energi- næringsinnhald i mat og drikke og kunne gjer seg nytte av resultata når ein lagar mat. Informere andre korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald. Vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media. Mat og forbruk: Vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp. Drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer. Vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium. Utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for eit produkt. Mat og kultur: Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle. Lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet. Gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk.

Skape og prøve ut nye rettar frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar. MÅLOPPNÅING LAV MIDDELS HØG Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og kunne forklare kva næringsstoff matvarene inneheld. KUNNSKAP - Mangelfull kunnskap om næringsinnhald i råvarer/rettar og kvifor dei er viktige i eit godt kosthald. næringsinnhald i råvarer/rettar og kvifor dei er viktige i eit godt kosthald. - God kunnskap om næringsinnhald i råvarer/rettar og kvifor dei er viktige i eit godt kosthald. - Kjenner nokre - Kan bruke faglege og faguttrykk og bruke faguttrykk og vitskaplege omgrep og vitskaplege omgrep vitskaplege omgrep og har god kunnskap om og har avgrensa har grunnleggjande maten og livsstilen si rolle kunnskap om maten kunnskap om maten og for god helse. og livsstilen si livsstilen si betyding for betyding for helsa. helsa. DUGLEIK - Ikkje god nok hygiene og orden ved - For det meste god hygiene og orden ved - Nøyen med personleg hygiene og orden matlaging, oppvask matlaging, oppvask og matlaging, oppvask og og rydding. rydding. rydding. - Tilfredstillande orden - Nøyaktig ved vask av halde god orden, og vask av utstyr/reiskap reiskap og utstyr og vask av utstyr/ og bevaring av matvarer. bevaring av matvarer. reiskap og bevaring av matvarer). Hensiktsmessige val og - Som oftast godt val og bruk av reiskap og utstyr. velje bruk av hensiktsmessige og bruke reiskap og utstyr. - Kan følgje oppskrift på hensiktsmessig eiga hand og gjere reiskap og utstyr. eventuelle tilpassingar. følgje oppskrift på eiga hand. følgje oppskrift.

Bruke digitale verkty til å vurdere energi- næringsinnhald i mat og drikke og kunne gjer seg nytte av resultata når ein lagar mat. - Må ha hjelp og rettleiing til å bruke digitale hjelpemiddel. - Kan med hjelp finne næringsinnhaldet i nokre matvarer og samanlikne næringsinnhaldet med kostråda frå helsemyndigheitene. - Kan bruke digitale hjelpemiddel. - Kan finne ut næringsinnhaldet i enkle matvarer/rettar og finne ut om retten/matvara er i samsvar med kostråda frå helsemyndigheitene. - Særs god kunnskap i bruk av digitale hjelpemiddel. - Kan rekne ut energi/næringsinnhaldet i dei fleste matvarer/rettar. - Kan samanlikne eigne rettar og matvarer med kostråda frå helsemyndigheitene. Gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk. KUNNSKAP DUGLEIK - Har litt kunnskap om korleis kjøkkenreiskap, tillagingsmåtar og matvanar har endra seg. - Har noko kunnskap om korleis kjøkkenreiskap, tillagingsmåtar og matvanar har endra seg. - Har god kunnskap om korleis kjøkkenreiskap, tillagingsmåtar og matvanar har endra seg. - Kan, med hjelp, lage - Kan i noko grad lage ei - Kan på eiga hand lage ei ei deig, forme deig, forme passelege god deig, forme passelege emne, emne, bruke rett passelege emne, bruke bruke rett temperatur temperatur og teknikk. rett temperatur og rett og rett teknikk. teknikk. Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle. KUNNSKAP - Avgrensa kunnskap om konserveringsmetoda r. konserveringsmetodar. tradisjonsmat i Noreg. - God kunnskap om konserveringsmetodar. - God kunnskap om tradisjonsmat i Noreg. - Avgrensa kunnskap om tradisjonsmat i Noreg.

DUGLEIK - Avgrensa kunnskap - Har god kunnskap om om planlegging og planlegging og planlegging og gjennomføring av gjennomføring av måltid gjennomføring av måltid i måltid i samband med i samband med høgtider samband med høgtider høgtider eller fest. eller fest. eller fest. - Kan, med hjelp, - Kan dekkje eit fint bord dekkje eit fint bord og dekkje eit fint bord og og servere maten varm, servere maten varm, servere maten varm, tiltalande og til rett tid. tiltalande og til rett tid. tiltalande og til rett tid. - Kan disponere tida hensiktsmessig slik at disponere tida disponere tida heile måltidet er klart på hensiktsmessig slik at hensiktsmessig slik at same tid. heile måltidet er klart heile måltidet er klart på på same tid. same tid. Informere andre korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald. KUNNSKAP - Reproduserer fakta. - Syner ganske god kunnskap og forståing om temaet. DUGLEIK - Bunden til manus og - Har noko variasjon i kan ikkje svare på ordforråd og bruk av spørsmål om/til fagterminologi. innhaldet. - For det meste lausriven - Ingen bruk av frå manus og vekker fagterminologi. interesse. - Kan svare på spørsmål om innhaldet. - Syner stor breidde, kunnskap og refleksjon om temaet. - Knyter konkrete døme som underbyggjer bodskapen. - Presentasjon er lausriven frå manus og har god kontakt med publikum. - Har tydeleg stemme og uttale. - Gir gode svar på spørsmål om innhaldet. Utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for eit produkt. Vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media. Drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer.

DUGLEIK - Kan med hjelp utforme ei oppskrift. - Lagar ei enkel oppskrift sjølv. - Lagar ei fullverdig oppskrift sjølv. - Kan med hjelp bake eit brød etter oppskrift. - Klarer å bake eit brød etter eiga oppskrift. - God informasjon om - Bakar eit godt brød etter eiga oppskrift. - Detaljert finne næringsinnhald, pris og vekt. næringsinnhald, pris og vekt. - Godt design på produktinformasjon, ingrediensar, pris, vekt og energi/næringsinnhald. - Mangelfull design på brødpose. brødpose. - Hensiktsmessig bruk - Kreativt og gjennomtenkt design brødpose. - Mangelfull bruk av verkemiddel i reklame. av verkemiddel i reklame. - God kommunikasjon og bruk av relevante verkemiddel i reklame. Lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet. - Kjenne til at ulik mat - Forstå at ulik mat vert - Drøfte korleis mat kan vert brukt i ulike brukt i ulike sosiale vere med å skape sosiale samanhengar. samanhengar. identitet. Vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium. Vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp. Samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsemyndigheitene. - Pizza: praktisk og teoretisk oppgåve. Sjå eige ark med vurderingskriterium, vår 2016. - Pizza: praktisk og teoretisk oppgåve. Sjå eige ark med vurderingskriterium, vår 2016. - Pizza: praktisk og teoretisk oppgåve. Sjå eige ark med vurderingskriterium, vår 2016. Skape og prøve ut nye rettar frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar. - Kan med hjelp setje saman enkle rettar ut i frå kjende kvardagsråvarer. - Setje saman enkle rettar ut i frå kjende kvardagsråvarer. - Kunne bruke kvardagskost som utgangspunkt og forbetre smaken med hjelp av andre råvarer og krydder,

- Kjenne til kva land vanlege utanlandske rettar kjem frå. - Kan kjenne att særtrekk frå andre land sine kjøkken. og presentere den på en estetisk måte. - Kunne seie noko om særtrekk frå andre land sine kjøkken. Sæbø skule, 22.09.2015 Rektor Faglærar i mat og helse Føresett Elev