PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
Hvem er de pårørende?
JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie og/eller venner. Når pasienten ikke kan formidle, regnes nærmeste pårørende som den eller de som har hatt varig og løpende kontakt, i første rekke nærstående familiemedlemmer, eventuellt verge.
Taushetsplikten Helsepersonell har taushetsplikt En hovedregel om taushetsplikt Mange unntak fra taushetsplikten som gir adgang til å videreformidle opplysninger I fht. pårørende er det i nærmere regulerte tilfeller en plikt til å videreformidle opplysninger - Helsepersonelloven kap 5 - pasient og bruker rettighetsloven kap. 3
Pårørendes rett til informasjon på grunnlag av samtykke Ved pasientens samtykke har nærmeste pårørende rett til informasjon. Det er informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Pasienten har anledning til å gi et begrensa samtykke. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Samtykket skal være frivillig og informert. Pasient og brukerrettighets loven
Generell veiledningsplikt Pårørende som henvender seg skal gis generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis, saksbehandling, mulighet for opplæring og faglig informasjon om aktuelle lidelser og vanlig helsehjelp som ytes. Forvaltningsloven 11
Når opplysningene allerede er kjent Taushetsplikten etter helsepersonelloven er ikke til hinder for at opplysninger gis til den som fra før av er kjent med opplysningene.
Ved alvorlig sykdom Går familien fra å være livs-fokusert til å være sykdoms-fokusert Sykdommen og dens behandling stiller store krav, familiens resurser brukes på å «bekjempe» / beskjeftige seg med sykdommen. Sterk tilnærming til behandlersystemet. «Karrieren» som pårørende er ofte lang. Den går gjennom ulike faser som krever omstilling Den utgjør belastninger som kan føre til depresjon Den fører også til økt innsikt
PÅRØRENDE ROLLEN mor Datter venninne pårørende Arbeidstaker
Pårørenderollen Kunnskapskilde Behandlere Pasientens nærmiljø Stedfortredere Pasient
Pårørendes egne forventninger til pårørende rollen - skal tilby informasjonen - har krav på informasjon - forventer å bli sett - ikke alltid er på høyden - er pasientens stemme - stiller de «brysomme» spørsmålene - må strekke seg langt for å innfri egne og andres forventninger
Vanskelige pårørende? Hva er det som gjør at vi synes noen pårørende er så vanskelige? Hva er det med disse pårørende som får oss til å oppfatte dem som vanskelige? Hvordan møter vi dem?
Det er viktig å tenke gjennom Hva vi som helsepersonell kan gjøre annerledes i møte med de pårørende Hvem de vanskelige pårørende er Hvordan de pårørendes engasjement kan beskrives positivt
Finnes det vanskelige pårørende? Eller.. Er det pårørende som burde vært i kategorien»de har det vanskelig» i stedet for?
Helsepersonell og pårørende felles sak Å bidra til et godt liv for den som mottar tjenester Å klarlegge hva en er enig om og hva en ikke er enig om gir grunnlag for allianser Å lytte til å ta i betraktning den kunnskap som pårørende ønsker å formidle gir grunnlag for tillitt. Å være åpen og reflektert på helsetjenestens faglige begrunnelser, ansvar, muligheter og begrensninger gir grunnlag for realistisk samarbeide.
Pårørende /familie samtale Klargjør rammene for samtalen Samtalens innhold Hva ønsker vi at de pårørende skal sitte igjen med etter samtalen med oss? -Tillitt -Forutsigbarhet -Tilstrekkelig og forståelig informasjon -føle seg inkludert og ivaretatt -at vi er opptatt av hvordan berørte barn har det. -at vi har en plan med det vi gjør
Typer samtaler BLI KJENT SAMTALE/velkommen PÅRØRENDE/ FAMILIE SAMTALE EVT.OPPFØLGINGSSANMTALE BRYTNINGSSAMTALE ETTERLATTESAMTALE
BARN SOM PÅRØRENDE BARN I BLINDSONEN?
1.Januar 2010 nye bestemmelser i: Helsepersonelloven 10 a: helsepersonells plikt til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig sykdom kan som følge av foreldres tilstand. Nytt forslag: Ivaretar behovet for informasjon både ifht. syk forelder og syke søsken. Spesialisthelsetjenesteloven 3-7 a: barneansvarlig personell INNGREPSKRITERIUM: Helsetilstanden til pasienten er slik at man kan regne med at den får vesentlige konsekvenser for nær familie generelt og barna spesielt. FORMÅL: - Å forebygge problemer hos barn og foreldre
Foreldre skal selv informere og sikre nødvendig oppfølging. Lovbestemmelsen inntrer hvis foreldre trenger hjelp til å ivareta barnets behov Tilbud om hjelp også til foreldre som fremstår som mestrende.
MESTRINGSSTRATEGIER Påvirkes av: Informasjon Ressurser Sårbarhet Nettverk Oppvekstsituasjon Anerkjennelse Friminutt Skrive dagbok Snakke med andre unge Sorggrupper Tilrettelegging på skolen
Hovedfunn Nasjonal multisenterstudie 2015: Hovedfunn. Informasjon fra 534 familier (202 fra somatikken) tegner for positivt bilde Lovendringene har ikke i tilstrekkelig grad ført til de planlagte endringene. barn og unge skåret sin psykiske helse omtrent som barn og unge ellers i befolkningen 18% av barn svarte «ja» til at de hadde opplevd traumer. barn og ungdom har behov for å snakke om sin situasjon barns sosiale ferdigheter vurdert av lærere ligger omtrent på nivå med normalpopulasjonen for barn og unge i Norge. Barn og ungdom tar vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn vanlig Mange barn utvikler ikke emosjonelle eller psykiske problemer.
I FOR STORE SKO