CV Randi Seljåsen Personalia: Født 15.05.69 Sivilstatus Privatadresse Arbeidssted Telefon E-post adr. Gift, ingen barn Helvigåsen 52, 4886 Grimstad Planteforsk, Norsk institutt for planteforskning 37 25 77 02 (arb) / 37 04 74 97 (priv) randi.seljaasen@planteforsk.no Utdannelse: Mai 1996 Mai 2000 : Norsk institutt for næringsmiddelforskning, MATFORSK, ÅS / Norges Landbrukshøgskole, NLH, institutt for plantefag, ÅS Grad: Dr. scient Doktorgradsavhandling: Effects of postharvest handling on sensory quality of carrots (Daucus carota L.) in relation to chemical parameters. Forskningsarbeid: Bitter smak er et av problemene i gulrot til friskkonsum. Den bitre smaken er i hovedsak knyttet til innhold av fenolen 3-methyl-6-methoxy-8-hydroxy-3,4-dihydroisocoumarin (6- methoxymellin) som dannes i større mengder under påvirkning av etylen, mekanisk stress, UV-lys og sykdomsangrep. Innhold av ulike terpener og sukker virker også sterkt inn på smaken i gulrøtter. Metoder: Arbeidet har gått ut på å simulere ulike typer stress hos gulrøtter under høsting, håndtering, vasking, sortering og emballering for å identifisere hvilke stoffer som bidrar til den uønskede smaken og hva som fremmer produksjonen av disse stoffene i gulrota. Etter bestemte tidspunkt ble innholdet av kjemiske stoff analysert og det ble gjennomført sensoriske analyser av gulrøttene. Det har blitt utarbeidet en hurtig metode for analyse av 6-methoxymellin ved hjelp av væske kromatografi (HPLC), samt videreutviklet en metode for analyse av terpener ved hjelp av gass kromatografi (GC). Anerkjente metoder er brukt for å analysere innhold av etanol og sukker (sukrose, fruktose og glukose). Respirasjon og etylen-produksjon ble målt ved hjelp av GC. Resultater: Lagring av gulrøtter i luft med lav konsentrasjon av etylen (1 ppm) medførte økt produksjon av 6-methoxymellein og utvikling av bitter smak på gulrøttene. Det ble samtidig registrert en nedgang i innholdet av sukrose og økning i glukose og fruktose innholdet. Bruk av tett emballasje førte til økt konsentrasjon av etylen og CO 2 samt senket O 2 konsentrasjon i miljøet rundt gulrøttene. Dette medførte økt produksjon av etanol, sterkere spritsmak og en mer emmen/tam smak på gulrøttene. Resultatene har vist at mekanisk stress fører til økt respirasjon og etylen-produksjon samt økt innhold av bitter-stoffet 6-methoxymellein og etanol. Dette var korrelert med økt bittersmak og spritsmak i gulrøttene. Responsen på stress viste seg å være genetisk betinget da ulike sorter viste ulik respons.
Dr. grads kurs: Dr. scient-kurs i plantepatologi, 1999 Planteforsk, Plantevernet, NLH, 4 vekttall (vedlegg 2a) Plant Physiology, 1997: Institutt for biologi og naturforvaltning, NLH, 5 vekttall ( Litteraturstudium og oversiktsartikkel 1998: Chlorophylls, Carotenoids and Flavonoids: Vegetable Constituents with a Positive Role in Cancer, Cardiovascular and Viral Diseases Institutt for plantefag, NLH, 5 vekttall (vedlegg 2c og 17) Dr. scient-kurs i grønnsaksdyrking, 1999: Selvstudium under veiledning, Institutt for plantefag, NLH, 6 vekttall (veg 2c. 1991-96: Norges Landbrukshøgskole, NLH, Studieretning Grøntmiljø og Hagebruksvitenskap. (Vedlegg 1) Grad: Cand. agric, studieretning hagebruk Hovedfag: Grønnsaker, frukt og bær (HAB31), 5 vekttall, høst 1995. Plantevern hovedkurs (PV 30), 3 vekttall, høst 1995. Hovedoppgave: Utført ved Planteforsk, Plantevernet, avd. skadedyr under veiledning av Dr. Richard Meadow. Hovedoppgavens tittel: "Planteekstrakter fra neemtreet (Azadirachta indica A. Juss) og deres virkning mot noen sommerfuglarter i hodekål." Virkningen av to ulike ekstrakter fra neemtreet ble testet på fire sommerfuglarter som er skadegjørere i hodekål. Larvenes utvikling og hudskifter viste seg å bli sterkt hemmet av neem-ekstraktene. Dødligheten blant neem behandlede larver var 100 % i flere forsøk et par uker etter behandling. Neem førte til en nedsatt evne hos larvene til å spise og dermed sterkt redusert skade på plantene. 1987-91: Arendal videregående skole, naturfaglig studieretning, delkurselev og privatist eksamner. (Vedlegg 3) Arbeidserfaring: 2002-dags dato: Planteforsk, Apelsvoll forskningssenter, avd. Landvik Forsker, grønnsaker 2000-2002: Vinterlandbruksskolen i Oslo Lektor i hagebruksfag i (Vedlegg 4) 1996 2000: Matforsk Norsk institutt for næringsmiddelforskning, ÅS Stipendiatstilling. Se prosjektbeskrivelse ovenfor (vedlegg 4) 1985-1989: Seljåsen Offset A/S, Bråstad, 4800 Arendal. Vedlegg 11 og 12). 91: Sommerjobber innen birøkt og hagebruk for Harald Seljåsen (vedlegg 13). Generelle Kurs: Prosjektstyring /-ledelse i Planteforsk, 22-23 mars 2004, ErgoRunit AS Forsøksdesign og multivariat statistikk. 3 samlinger a 2 dager, nov 1997, CAMO Bruk og behandling av mikroskop, 22. april 1999, Instrumenttjenesten A/S (vedlegg 13). Videregående kurs i Microsoft Excel, 11-12 februar 1999, Forskningsparken i ÅS (vedlegg 14). Kurs i EndNote og EndLink (DKG 1014), 06.12.1996, Data Konsulent Gruppen A/S, dlegg 15). agringsteknologi, seminar - lagring i modifisert atmosfære, Praksis og kurs i "Håndtering og bruk av plantevernmidler", 1994
Publikasjoner: Review: Seljåsen, R., Skrede, G. and Hoftun, H. (1998). Chlorophylls, carotenoids and flavonoids: vegetable constituents with a positive role in cancer, cardiovascular and viral diseases. In: Recent Research Developments in Nutrition Research, Ed: Pandalai, S., G., Research Signpost, pp. 155-176.ed legg 17) Vitenskapelige originalarbeider: Seljåsen, R. and Meadow, R. (2006). Effects of Neem on oviposition and egg and larval development of Mamestra brassicae L: Dose response, residual activity, repellent effect and systemic activity in cabbage plants. Crop protection 25, 338-345. Seljåsen, R., Hoftun, H., Selliseth J. and Bengtsson G. B. (2004). Effects of Washing and packing on sensory and chemical parameters in carrots (Daucus carota L). J. Sci Food Agric, 84: 955-965. Seljåsen, R., Bengtsson, G.B., Hoftun, H., Vogt, G. (2001) Sensory and chemical changes in five varieties of carrot (Daucus carota L.) in response to mechanical stress at harvest and post-harvest. J Sci Food Agric 81:436-447 Seljåsen, R., Hoftun, H. and Bengtsson, G.B. (2001) Sensory quality of ethylene-exposed carrots (Daucus carota L, cv Yucon ) related to the content of 6-methoxymellein, terpenes and sugars. J Sci Food Agric 81:54-61 Seljåsen, R., Bengtsson, G., B., Skrede, G. and Vogt, G. (2000). Rapid analysis of 6- methoxymellein in carrots by boiling water extraction, solid phase extraction and HPLC. Food Chemistry 70: 397-401 Meadow, R. and Seljåsen, R. (1999). Neem extracts against caterpillars in cabbage. IOBC/WPRS Bulletin 22: 213-217. Meadow, R. and Seljåsen, R. (1999). Neem seed extract against Mamestra brassicae in fieldgrown cabbage. Vegetable Crops Research Bulletin 50. Meadow, R. and Seljåsen, R. (1997). Dose-response tests with Neem Azal-T against the cabbage moth. Arthropod Management Tests 22, 411. Proseedings: Seljåsen, R. and Slimestad, R. (2005). Fructooligosaccharides and phenolics in flesh and peel of spring harvested Helianthus tuberosus L. 1 st international symposium on human health effects of fruits and vegetables, Aug 17 th 20 th, Quebec City, Quebec, Canada, Acta Hort. (in press). Seljåsen R., Hoftun H. and Bengtsson B. (2003). Critical factors for reduced sensory quality of fresh carrots in the distribution chain. 3 rd Int. Conf. Quality in Chains, 6-9.-july 2003, Wageningen, The Netherlands
Seljåsen, R., Bengtsson G. B., Skrede, G. and Vogt G. (2000) A convinient and rapid method to quantify the phytoalexin 6-methoxymellein in carrot root. 4 th International Conference on Postharvest Science, Jerusalem, Israel, March 26-31 (Submitted). Seljåsen, R., Bengtsson, G., B. and Hoftun, H. (1998). Effect of ethylene on sensory quality of carrots. Agri-Food Quality II: Quality Management of Fruits and Vegetables. Turku, Finland, pp. 193-196. Seljåsen, R. and Meadow, R. (1997). Bekjemping av sommerfugl-larver i hodekål ved hjelp av ekstrakter fra neemtreet. Plantevern 97. Lillehammer, Norway. Grønn forskning 2, 209-13. Meadow, R. and Seljåsen, R. (1999). Neem extracts against major pests of cabbage. Proceedings of the World Neem Conference, 19-21 May 1999, Vancouver, Canada. Meadow, R. and Seljåsen, R. (1997). Neem extracts against caterpillars in cabbage. IOBC/OILB Meeting Working Group IPM in Field Vegetables. Chania, Greece. Meadow, R., Seljåsen, R., & Brynildsen, P. The effect of neem extracts on the turnip root fly and the cabbage moth. 9th Workshop on Practice Oriented Results on Use and Production of Neem-Ingredients and Pheromones. 13.-15.03.2000 Hohenahr, Germany. Publikasjoner i norske tidsskrift: Seljåsen, R. (2007) Virkning av strategi for nitrogengjødsling på kvalitet i grønnsaker. Bioforsk FOKUS 2 (1) s 50-51. Seljåsen, R. (2006) Økologisk dyrking av grønnsaker i vekstskifter som er selvforsynt med nitrogen. Bioforsk FOKUS. 1 (3). s 100-101. Seljåsen, R., Høgetveit, L. A., Tajet, T., Bengtsson, G. B., Meadow, R. (2006). Effekt av gulrotsuger (Trioza apicalis) på sensorisk kvalitet i gulrot. Bioforsk FOKUS. 1 (3). s 90-91. Seljåsen, R. (2004). Gulrotsmak. Grønn kunnskap 8 (2), s 274-279, ISBN 82-479-0366-0. Seljåsen, R. (2004). Jordskokk status og framtid. Grønn kunnskap 8 (2), s 284-290, ISBN 82-479-0366-0. Seljåsen, R. (2004). Ytre og indre kvalitet i brokkoli. Grønn kunnskap 8 (2), s 261-269, ISBN 82-479-0366-0. Seljåsen, R. (2002). Brokkoli kvalitet og ernæringsverdi. Grønn forskning 44, ISBN 82-479- 0341-5, 31 s. Seljåsen, R. (2000). Håndtering, emballasjetype og lagringsforhold virker inn på smaken i gulrot. Gartneryrket 14, s 12-15. Seljåsen, R., Bengtsson, B. Og Hoftun H. (2000). Dårlig smak av hardhendt behandling. Innformat 3, s 24-27.
Seljåsen, R. and Meadow, R. (1997). Bekjemping av sommerfugllarver i hodekål ved hjelp av ekstrakter fra neemtreet (Azadirachta indica A. Juss), Gartneryrket, s. 13-15.