Norsk Militært Tidsskrift

Tone Danielsen Kultur og militær effekt side 4 Jon Gerhard Reichelt Tordenskjolds soldater av i dag? side 14 Aasland Ravndal og Kjeksrud Hvordan kan militære beskytte sivile? side 18 Norsk Militært Tidsskrift Utgitt av Oslo Militære Samfund Årgang 181 nr. 2 2011 Kr. 42,- RETURUKE 35 INTERPRESS NORGE 0 2 9 770029 202822 Foto: MJK

NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT www.nor-miltids.com Norsk Militært Tidsskrift skal ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold fremme militære, militærvitenskaplige og totalforsvarsmessige interesser og studier. Redaktør: Oberstløytnant Harald Høiback Redaksjonsmedarbeidere: Kommandør Hans Christian Helseth INNHOLD GRUNNLAGT 1830 Utgitt fra 1831 Tollbugt. 10, 0152 Oslo Fax: 22 42 87 87 Tlf: 23 09 57 83 Redaksjon, når betjent: 22 33 62 33 Tlf: 959 10 595 (privat) e-mail: rednmt@gmail.com Produksjon: Grafisk produksjon og annonser: Cox Bergen AS Trykk: Scanner Grafisk AS Abonnement: Henvendelser om abonnement: Intendant: Kommandør Tom Egil Lilletvedt Tlf. 92 04 80 67 (mobil) e-mail: intendantoms@gmail.com Bankgiro: 7874 05 96410 Abonnenten er selv ansvarlig for å melde adresseforandring. Tidsskriftet har 4 6 utgivelser i året. Abonnementspris: Årspris privat innland: kr. 200,- Årspris institusjoner innland: kr. 300,- Pris løssalg pr. nummer: kr. 42,- Årspris utland: kr. 400,- IBAN: NO46 7874 05 96410 BIC: DNBANOKKXXX Tilsynskomiteen for Norsk Militært Tidsskrift: Forskningssjef Vidar S. Andersen Oberstløytnant Egil Daltveit Kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Oberstløytnant Gjert Lage Dyndal Oberstløytnant Håvard Klevberg Kommandørkaptein Ingeborg Mongstad-Kvammen Oberstløytnant Ingvar Seland Forskningssjef John-Mikal Størdal Oberstløytnant Vidar Vik Norsk Militært Tidsskrift er utgitt av Oslo Militære Samfund ISSN 0029-2028 Redaktørens spalte s. 3 Tone Danielsen Kultur og militær effekt - Derfor er ritualer fortsatt viktige s. 4 Jon Gerhard Reichelt Tordenskjolds soldater av i dag med fare for helseskade? s. 14 Jacob Aasland Ravndal og Stian Kjeksrud Hvordan kan militære beskytte sivile? s. 18 Informasjon til medlemmene i OMS s. 25 Frode Lindgjerdet Kulturarven i krig og konflikter s. 30 NMT bøker s. 38 NMT notiser s. 48 Manuskripter til Norsk Militært Tidsskrift Norsk Militært tidsskrift (NMT) er avhengig av bidrag til gode artikler og gjerne illustrasjoner. Bidraget skal normalt ikke tidligere være mangfoldiggjort. Manuskripter som sendes redaktøren må leveres fra forfatter i elektronisk form. Manuser skal normalt ikke overskride åtte sider, eller 3400 ord. Eventuelle bilder og figurer skal ha en kvalitet på minst 250 dpi/tiff/ jpeg format. Eventuelle noter presenteres som sluttnoter i kursiv. Enten sluttnoter eller litteraturliste trykkes, ikke begge deler. Manuset skal ha påført navnet til forfatteren og en omtale av forfatter på 2 4 linjer. Telefonnummer og e-mail-adresse skal også fremgå på manuset, men disse opplysninger vil ikke bli trykket. Artikkelforfattere anmodes om å vedlegge bilde av seg selv. Redaktøren forbeholder seg retten til å gjøre mindre justeringer i teksten til fremsendte manuser. NMT betinger seg retten til senere å utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form. 2

REDAKTØRENS SPALTE Ritualer og militær effekt I siste nummer av NMT presenterte vi en artikkel om spesialstyrker skrevet av en med bakgrunn fra Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando (FSK/HJK). I dette nummeret blir vi bedre kjent med Forsvarets andre spesialoperasjonsenhet, nemlig Marinejegerkommandoen (MJK). MJK er, som alle spesialstyrker, blant annet kjent for krevende seleksjonsprosesser, og i denne artikkelen får vi bedre forståelse for de prinsippene som ligger til grunn for metoden i denne avdelingen. Det er dog viktig å presisere at det som fremkommer i foreliggende artikkel om MJK, ikke nødvendigvis korresponderer med FSK/HJKs praksis og filosofi for seleksjon og utdanning. NMTs beste artikkel 2010 Brigadestrukturen, en forutsetning for effektiv landmakt? av major Jan Fredrik Geiner ble av tilsynskomiteen for NMT valgt til årets artikkel i 2010. Artikkelen sto på trykk i NMT nr.3 og tar sitt utgangspunkt i et innlegg av tidligere forsvarsjef Sverre Diesen. Temaet Geiner tar opp er særdeles aktuelt og gir et viktig bidrag til debatten om Hærens framtid. Språkføring og argumentasjon er gjennomgående solid. Det viktigste med Geiners artikkel er kanskje at han med all mulig tydelighet får fram at argumenter på begge sider av en fagmilitær diskusjon kan hvile på innsikt og kunnskap. Geiner tjenestegjør ved Forsvarets forskningsinstitutt, men er for tiden på oppsetning til PRT 18 (G-3). Stolt prisvinner: Major Jan Fredrik Geiner (Foto: NMT). Hvordan få tak i tidligere artikler fra NMT? For å finne fram til artikler fra tidligere nummer anbefaler vi følgende hjelpemidler: 1831-1975: Norsk militærhistorisk bibliografi. Oppslagsverk med oversikt over det som er skrevet om norsk militærhistorie fram til 1975. Inndelt etter aktuelle emner innen norsk militærhistorie. Henvisning til viktige bøker og artikler. 1831-1979: Datautskrifter fra et registreringsarbeid ved Forsvarsmuseet. Artiklene fra NMT er ordnet tematisk. Finnes i ett eksemplar ved Forsvarsmuseets bibliotek. Utskriften har ikke register og anbefales derfor bare for årene 1975-1979 som ikke dekkes av Norsk militærhistorisk bibliografi. 1980- NORART: www.nb.no/baser/norart Nasjonalbibliotekets base over artikler fra et stort antall tidsskrifter. Basen kan stilles inn slik at det bare søkes i NMT. 1994- Forsvarsmuseets bibliotekkatalog: www.mil.no/felles/fmu/start/bibliotek Utvalgte artikler fra NMT er systematisk lagt inn i basen og kan lett søkes opp sammen med annen litteratur om et emne. Ditt lokale folkebibliotek hjelper deg med å søke og bestille de artiklene du ønsker å lese. Du kan også besøke Forsvarsmuseets bibliotek og lese tidsskriftet der. Biblioteket har NMT komplett. Kontakt: Forsvarsmuseet, Bygning 62, Akershus festning Tlf.: 23 09 33 18/23 09 38 47 E-post: post.biblioteket.fmu@mil.no Utarbeidet av bibliotekarene ved Forsvarsmuseet. Norsk Militært Tidsskrift - nr.2-2011 3

Kultur og militær effekt - Derfor er ritualer fortsatt viktige Tone Danielsen er utdannet sosialantropolog ved Universitetet i Oslo og er seniorforsker ved FFI. Hun har gjennom deltakende observasjon drevet feltarbeid i Marinejegerkommandoen siden august 2010. I Forsvaret blir det ofte snakket om kultur, og ukultur. Men hva er kultur, og hvorfor er det viktig å ha kunnskap om og forstå den? Ritualer og symboler skaper identitet, samhold og lojalitet. De taler til krigere på en annen og sterkere måte enn visjonære strategier i en flott PowerPoint. I denne artikkelen er det ikke et mål å forsvare hendelser eller symbolbruk som fungerer kontraproduktivt i forhold til mandater eller regelverk. Gjennom å forstå og forklare noen av fenomenene, blir vi i stand til å føre en ryddigere diskusjon og samtidig få et mer bevisst forhold til kultur og hvordan det kommer til uttrykk i deler av Forsvaret. Av Tone Danielsen Marinejegere blir selektert gjennom et langt initiasjonsritual, der de kontinuerlig testes for om de har det som kreves for å jobbe i spesialstyrkene. De blir utsatt for harde fysiske prøvelser, de får testet sin egen psyke for å se om de tåler usikkerhet, om de har nok fleksibilitet og kreativitet til å jobbe ukonvensjonelt, om de orker den kontinuerlige læreprosessen, og viktigst av alt; om de har evnen til å tilpasse seg gruppen. Gjennom dette initiasjonsritualet blir de en del av marinejegerkulturen. I norsk sammenheng er en så langvarig og tradisjonstro seleksjon unik. Men den har mange paralleller til liknende overgangsritualer i andre krigerstammer. Overgangsritualer, som seleksjon, skaper sterk identitet, samhold og lojalitet. MJK beholder personell og kompetanse lengre enn det som er vanlig ved mange andre avdelinger. Det er både nyttig og viktig i en tid hvor krigens krav er høye, både til den enkelte og til avdelingen. Hva er kultur? Kultur kan defineres som hvordan mennesker i et samfunn eller en gruppe tenker, handler og kommuniserer. Kultur er de verdier, normer og tradisjoner som deles, og som overføres fra en generasjon til den neste. Kultur blir tingliggjort og kommer til uttrykk gjennom ritualer, symboler og myter. Litt forenklet kan kultur sees som en forståelseshorisont der alle aktørene må forholde seg til mye av det samme, men på ulikt vis (Eriksen 1998, Sørhaug 2004). Kultur sitter ikke i veggene, men i hodet og i kroppen. En av operatø- 4

Foto: MJK rene uttrykte det slik: Hos oss sitter kulturen i hjertet. MJK er en del av den norske spesialstyrken, Special Operation Forces (SOF). I MJK er kulturen kjernen for deres SOFish modus operandi, hvordan de opererer i kraft av å være marinejegere. Begrepet SOFish brukes om det som er spesialstyrkeaktig, eller spesialstyrkenes kultur. 1 Under seleksjonsperioden og de neste to årene med utdanning lærer de unge krigerne hva de skal, hvorfor de skal det, hvordan det skal gjøres og hvor grensene går de blir en del av marinejegerkulturen. Dette blir ikke bare en jobb eller ett yrke - det blir en viktig del av deres identitet. Den sitter i hjertet. Seleksjon av marinejegerne har i prinsippet samme filosofi, form og innhold som ved oppstarten på 1950-tallet. I en tid hvor transformasjon, innovasjon og endringsvilje er de viktigste ja-ordene i Forsvaret, er det i seg selv interessant at MJK helt bevisst velger fortsatt å følge den tradisjonelle modellen. De bruker samme konsept, men innholdet er tilpasset formelle krav og rammebetingelser som stadig endres i Forsvaret. Changing boys into men is no simple matter. It involves the transformation of public attitude toward them and their attitudes toward themselves and their activities, skrev Goldschmidt etter å ha studert initiasjonsriter av unge Sebeikrigere (1986:22). Seleksjon av marinejegere er ikke gjort i en håndvending. Flere av instruktørene sa det slik: Vi selekterer personell på den måten vi alltid har gjort da vet vi at vi får bra folk. De bruker samme form og filosofi som krigerkulturer har gjort gjennom hundrevis av år. Antropologisk kan vi se på seleksjonsperioden som et klassisk overgangsritual som skal gjøre gutter til krigere. 2 Er dette viktig, nyttig eller riktig i 2011? Ritualer Alle samfunn har ritualer som markerer overganger. I Norge har ritualer som barnedåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse tradisjonelt vært knyttet til kristendommen og derfor vært markert i kirken. Til tross for at samfunnet i dag er blitt sekularisert, gjennomføres ritualer fremdeles. Dette skyldes blant annet at de styrker samhold i familien, klanen eller samfunnet, de skaper rammer og gir trygghet. Ritualer definerer individets plass i den kosmiske orden, og de har gjenkjennelige mønstre verden over. Ritualer som markerer at gutter blir menn har alltid vært viktige. Hos romerne ble unge menn sendt ut for å tjenestegjøre i krigen for å bevise sin manndom. Alle romerske keiserne hadde vært hærførere. I vikingtiden var det å gå berserker et ritual hvor unge menn skulle initieres som krigere. Rovdyr ble felt rituelt, krigerne ikledde seg en serk av bjørneskinn, derav berserk, drakk bjørneblod og Norsk Militært Tidsskrift - nr.2-2011 5

De må finne ut av sakene selv, lære seg å samhandle, koordinere og kommunisere. spiste hjertet. I disse ritene fikk krigerne overmenneskelig kraft og frykten forsvant. Globalt er overgangsritualer såkalte rite de passage 3 konseptuelt like, men de fylles med lokalt innhold og mening. Ritualene er inndelt i tre sekvensielle perioder og nivåer. I separasjonsfasen isoleres novisene fra samfunnet for øvrig. Liminalfasen er en verken- eller tilstand, som kan oppleves som sårbar og tvetydig. De har ikke lengre sin gamle status, og har ennå ikke fått en ny. Også i denne fasen er de ofte isolert fra samfunnet, fysisk eller symbolsk. Det gjøres ved at de pålegges å gå med en bestemt type klær, er underlagt strenge tabuer eller er henvist kun til enkelte områder. Novisene er underlagt autoriteter. De eldre, som besitter viktig kulturell kunnskap, fungerer som spesialister, instruktører og mentorer. I den siste fasen, inkorporasjon, skal individene tilbake til samfunnet med sin nye status. Før avslutningen skal de siste smertefulle og krevende tester gjennomføres. Til slutt er det en stor seremoniell fest hvor alle spiser og drikker sammen, for symbolsk å samle gruppen av mennesker som har gjennomgått en statusforskyvning i forhold til hverandre. Initiering av krigere preges ofte av harde prøvelser, fornedrelser, seksuell tvetydighet og lik strukturell posisjon (Winslow 2010). Overgangsritualer er knyttet til endring av status. Personer ser på seg selv på en annen måte etter at de har gjennomført dette ritualet, og det gjør resten av samfunnet også. Etter å ha blitt selektert som marinejeger blir de sett på med ny respekt, samtidig som de selv har fått ny innsikt i egne styrker og svakheter. It is no simple matter, som Goldschmidt sa. Det handler om å flytte egne grenser. Initiering av marinejegere Under seleksjonsperioden av unge marinejegere, 4 mesker ikke novisene seg med varmt bjørneblod eller sentralstimulerende remedier. Deler av seleksjonens innhold skal være ukjent for de som gjennomgår den, og vil derfor ikke bli beskrevet i detalj her. Under seleksjonen har alle momentene årsaksforklaringer, men de er også symbolsk meningsbærende. Overgangsritualet, i antropologisk forstand, starter når de har bestått de obligatoriske testene og avsluttes med Beretløpet, hvor de får bereten med grønn filt. Marinejegerne var de første i Marinen som begynte å bruke beret, inspirert av andre nasjoners spesialstyrker. Bereten er et viktig symbol for marinejegere. De omtaler seg selv ofte som vi med grønn filt. Først når de har fått bereten er de verdige til å kalle seg marinejegere. De får tildelt et symbol som andre kan beundre; de har endret status. Når de ankommer stedet der seleksjonen pågår, skjer det et taktskifte. I følge flere av mentorene er det nå det begynner, og det må de forstå. Separasjonsperioden begynner med at kurskandidatene blir strippet. 5 Det innebærer at de må kle av seg alt tøy, og så står de i fri hvil 6 kun iført hjelm og støvler mens instruktørene går igjennom alle eiendelene deres. Dette gir instruktørene mulighet for å kontrollere at ingen har tatt med seg noe de ikke skal. Nakenhet er for noen en utfordring. Symbolsk setter dette rangorden. Det er kun én ting som kan få dem gjennom de neste månedene; den indre motivasjonen og samspillet med de andre i gruppen. Vil de bli marinejegere, og vil de det nok? Alle er informert om at de kommer til å være isolert de første fem ukene av seleksjonen. De fratas alle personlige eiendeler som mobiltelefon, klokke og egne klær. I følge en instruktør er den funksjonelle årsaksforklaringen til isolasjonen følgende: Slik er det på oppdrag, du kan ikke ringe hjem hele tiden og du kan heller ikke kontaktes. En annen sa det slik: Erfaringene viser at når de ringer hjem og klager sin nød, synker motivasjonen. Den symbolske årsaken for å bruke isolasjon er å få kandidaten til å hengi seg til systemet de skal sosialiseres inn i. Gruppen får en klokke på deling. Målet er selvsynkronisering. Når så mange menn skal stille på ett og samme sted til samme tidspunkt, fordres lederskap og organisering. En instruktør sa det slik: De må finne ut av sakene selv, lære seg å samhandle, koordinere og kommunisere. Om de ikke gjør det de har fått beskjed om, driver unnasluntring eller prøver å ta snarveier, får de kollektiv fri hvil og pump. Poenget er at alle må bidra til fellesskapet. Marinejegere må være risikovillige og utholdende, og lære å gjøre gode vurderinger selv under ekstreme forhold. Og de skal bygge profesjonalitet på de rette holdningene: ydmykhet, omsorg og ønsket om å stadig bli bedre. 6

Foto: MJK Kurskandidatene får utlevert uniformer Modell 1952 og grå stålhjelmer. En instruktør forklarer hvorfor: De hjelmene er egentlig veldig bra, de kan motstå en støyt og så styrker de nakkemuskulaturen. Også hjelmene har dobbel mening. En annen instruktør forklarte det mer symbolsk: Det er ganske påtakelig; det kommer inn store, staute offiserer og kule, veltrente unggutter. Men når de får på seg de gammelmodige uniformene, og med den stålhjelmen på huet, da ser de skikkelig stusselige ut. På denne måten får novisene lik strukturell status, de er nederst i næringskjeden. Første periode avsluttes med innføringsuka som på engelsk kledelig kalles for hell-week. Dette er en fysisk og psykisk svært krevende periode, hvor målet er å teste motivasjonen. Det er hardt å bli marinejeger, de blir trøtte, sultne, våte, kalde og slitne og de får store gnagsår. En instruktør sa: Man må ha motivasjon og vilje, og det er mange bra folk som slutter. Du blir sliten, det er fysisk krevende. Det koster litt å være med, men det meste sitter i knotten. Etter innføringsuka er det et nytt taktskrifte og et nytt sett spilleregler. Under innføringsperioden kalles novisene for marinejeger- eller spesialbåtoperatør-kurskandidat. De er så langt bare kandidater som skal testes om de skal få lov å starte på selve kurset. Etter innføringsuka kalles de marinejegeraspiranter. Under liminalfasen skal de gjennom to moduler, en feltperiode og dernest en sjøperiode. Modulene bygger på hverandre, kompleksiteten øker i takt Norsk Militært Tidsskrift - nr.2-2011 7

Fellesskapet er en helt sentral faktor i marinejegerkulturen. Foto: MJK med kravene, og hver modul avsluttes med en øvelse. Formelt avsluttes seleksjonen til jul, når de overflyttes til utdanningsskvadronen i Ramsund. Reelt anerkjennes de først som marinejegere når de har fått bereten sin, og det er først flere måneder senere. Hva ritualer gjør «Starten på en karriere som marinejeger starter på Marinejegerkurset. Det er for alle en ny måte å oppleve seg selv og andre på. Det å dele sovepose med en kompis som fryser, være våte til skinnet i flere dager, bære så tunge sekker som du aldri før har gjort, sove lite, gå lengre enn du trodde var mulig og fortsette når du egentlig har lyst til å gråte. Det gjør noe med hodet ditt». (marinejeger.no). Nettopp det gjør noe med hodet ditt. Og kroppen din. Og hodene til de andre som går igjennom seleksjonen. Det som er mest interessant rent antropologisk er likevel ikke hva som foregår i hodet til den enkelte, men i fellesskapet. Fellesskapet er en helt sentral faktor i marinejegerkulturen. Det er ingen marinejegere som tror de er supermenn, fordi de har lært å kjenne sine egne styrker og svakheter. Du kan enkelt knekke en fyrstikk, men du knekker ikke en bunt, er et lokalt ordtak. Det vi skal ha, er de som fysisk har det som kreves. Det er ikke rom for syting og piping. Det er j nok, om ikke noen skal minne deg på det. Det gjør vondt, men de går videre likevel. Vi skal ha dem som evner å skru på bryteren når det trengs, og som har stamina til å holde ut. Og så må de ha evnen til å slå av bryteren. Det å koble på og av trener vi på hele tiden (instruktør). Samhandlingsmønstre mellom instruktørene og novisene under seleksjonsperioden er lært gjennom flere generasjoner, og har paralleller til Navy SEAL og andre maritime spesialstyrker. 7 Under visse øvelser eller momenter snakker instruktørene med slemmestemmene. Instruktørene blåser seg opp og framstår nærmest som dobbelt så store. Så går de tett på kurskandidatene, alle intimsoner overskrides med et brak, og ordrene ropes ut. Målet er å stresse kurskandidatene. Nå er det ikke slik at alle instruktørene hyler og skriker hele døgnet. Hadde dette vært tilfellet, slik det framstilles på film, ville det blitt normaliteten, og det pedagogiske poenget vært borte. Et overgangsritual er nettopp ritualisert. Novisene skal lære respekt, tillit og lojalitet, de skal bygge sin identitet som marinejegere. Ingen ønsker å identifisere seg med drittsekker som utelukkende tyner deg. Dette er et rite, det er begrenset i tid og rom, spillereglene er klare, og alle aktørene er innforstått med dem. Når de er ferdig utdannet som marinejegere er de alle i samme krigerlaug som operatører, likemenn og kolleger. I andre pedagogiske sammenhenger ville dette framstått som i overkant voldsomt. Men dette er da heller ikke for alle. Dette er for å selektere ut de som holder ut ventingen, mangelen på kontroll, fysiske ubekvemmeligheter og voldsomheten. De testes opp mot det som defineres som krigens krav. Det er selve poenget med overgangsriter. Du må vise deg verdig til å bli en del av fellesskapet. Å sette fellesskapet høyere enn individet, å underordne seg teamet og de ordrer som gis, er viktig i alle militære enheter. Når du så er blitt en del av familien og stammen, beskytter fellesskapet deg. Målet er å knytte så sterke bånd at de går i krigen sammen, og i sin ytterste konsekvens, er villig til å ofre livet. Kulturelle bærere Marinejegerkommandoen er en SOFavdeling, men det er like fullt en militær avdeling med en hierarkisk struktur. Det er en relativt liten avdeling, med kort vei fra operatøren til Sjefen. Sjef MJK er alltid en selektert marinejeger. Han har gått gradene, og har i tillegg akademisk kompetanse. Alle med grønn filt i bereten er initiert i det samme overgangsritualet; det gir samhørighet og samstemthet. Det betyr at han er del av den institusjonelle hukommelsen, han kjenner ritene og er en del av mytene. Det gir tillit og respekt både oppover og nedover i organisasjonen. Gjennom seleksjonsperioden og den påfølgende utdanningen, trenes 8

Ritualer og symboler fungerer, derfor må de brukes med kunnskap og kløkt av militære sjefer. marinejegerne i spesialoperasjoner. De får altså sin militære primærsosialisering som SOF. Det betyr at også sjefen tenker og handler SOFish. Hos andre nasjoner ledes spesialstyrker ofte av konvensjonelle offiserer. I følge Rothstein (2001) møter en slik ordning utfordringer fordi det ikke er den nødvendige tillit, lojalitet og respekt mellom offiserer og operatører, som i hovedsak tilhører underoffiserskorpset. I tillegg mangler konvensjonelle offiserer ofte kompetanse i bruk av spesialstyrker. Det er eksempler på at SOF-avdelinger er blitt brukt som hyperkonvensjonelle i stedet for ukonvensjonelle når det er personell uten SOF-bakgrunn som planlegger operasjoner, eller operasjonsplaner konvensjonaliseres i høyere staber når SOF ikke er representert. MJK er en strategisk kapabilitet. Derfor må alle ha et bevisst forhold til egen atferd og symbolbruk. Likevel har det skjedd at kreative marinejegere har vært hos den lokale skredderen og sydd opp egne jakkemerker eller kjøpt capser med morsom tekst. Da tar det imidlertid kun kort tid før en av sjefene har nappet det av dem. Sjefer på alle nivå i MJK har det strategiske målet i fokus. Symbolbruk som kan være kontraproduktivt for oppdraget, korrigeres umiddelbart. Overgangsritualer, som militær seleksjon, skaper forskjeller: gruppen vi vs. de andre. MJK selekterer personell som er fysisk og psykisk robust, risikovillig og utholdende. De selekteres etter egenskaper som fleksibilitet, kreativitet, ydmykhet og omsorg. Til tross for at de alle har vært gjennom den samme seleksjonen og utdanningen, blir de ikke like, men de deler de grunnleggende kulturelle verdiene, normene og holdningene. I MJK søker de mangfold fordi de vet at det skaper større kreativitet og nytenking. Det trenger de i ukonvensjonelle operasjoner. Marinejegere er sterke personligheter, men også utmerkete lagspillere. Både personellet og organisasjonen er satt opp for å fungere optimalt i skarpe operasjoner. Men selektert personell er ikke nødvendigvis de som er best egnet til å drifte organisasjonen i fredstid og drive forvaltning i hverdagen. Derfor er komplementær kompetanse i organisasjonen nødvendig. Dette er ikke bare en utfordring i SOF-miljøene, men for store deler av Forsvaret. Sjef Marinejegerkommandoen er selv marinejeger. Slik er det innenfor de fleste bransjer i Forsvaret. Det vil være relativt utenkelig at en infanterist eller sosialantropolog skulle utnevnes som sjef for en jagerflyskvadron. Det handler ikke bare om formell kompetanse, men også om status, makt og revirer. Ritualenes betydning Når krigerkulturer diskuteres, kan det derfor være verdt å forankre diskusjonen nettopp i forskning på kultur. Mange offiserer og byråkrater foretrekker informasjon som presenteres som data og fakta, helst en enkel modell, som kan gi grunnlag for konkrete aksjonspunkter. Men noen ganger er det vanskelig å få virkeligheten til å passe i et Excelark. Antropologiske kulturstudier gir ingen enkle oppskrifter eller svar på komplekse spørsmål, men de kan gi nyttig innsikt. Ikke for å forsvare arkaiske ritualer eller symbolbruk, men for å forstå dem. Ritualer og symboler fungerer, derfor må de brukes med kunnskap og kløkt av militære sjefer. Ritualer gjør noe med hodene til folk, og med gruppen som helhet. Men ritualer fungerer ikke instrumentelt, det er ingen quick fix. Som art har menneskene endret seg lite på 50 000 år. Det betyr at en del av vår atferd, spesielt de instinktive funksjonene som kamp, flukt og forsvar som styres av reptilhjernen, framstår som sørgelig umoderne. I likhet med overgangsritualer hos Sebeier (Goldsmith 1986), Ndembuer (Turner 1967) og Azander og Nuere (Evans-Pritchard 1937), tar overgangsritualet til marinejegerne månedsvis. Selv om avdelingen har state of the art -teknologi, krever det tid å bygge tillit, respekt, lojalitet og identitet. Initiering av krigere tar den tiden det tar og du må ha med hjertet. Riter, myter og symboler treffer mennesker på et dypere plan de blir kroppsliggjorte og meningsbærende. Når unge menn har blitt initiert som del av en kulturell sosialiseringsprosess, føler de ofte sterk lojalitet og tilhørighet til gruppen resten av livet. De verdier, holdninger og ferdigheter marinejegerne tilegner seg under initieringen er bærende for deres videre arbeid. De blir ikke bare gode kolleger, men bygger også tette sosiale nettverk. Mange er bestekompiser privat, de trener, fester og ferierer sammen, også etter at de stifter familier. Dette skaper mange og tette relasjoner som knytter dem til avdelingen. Selv etter Norsk Militært Tidsskrift - nr.2-2011 9

Riter, myter og symboler treffer mennesker på et dypere plan de blir kroppsliggjorte og meningsbærende. at de slutter, føler mange sterk tilhørighet til miljøet. Det er en styrke for MJK som avdeling. Men som alle sosiale systemer med sterke og tette relasjoner, så forplikter fellesskapet. Det legger begrensninger på individet. Når militære overgangsriter eksponeres i media, blir allmennheten ofte overrasket og sjokkert. Militære enheter bygger samhold, lojalitet og respekt gjennom overgangsriter som er fysisk krevende, voldsomme, nedverdigende, grensesprengende, samtidig som de er frivillige. Dette har vært dokumentert og diskutert i forskningslitteratur siden 40-tallet (Winslow 2010). Det burde dermed ikke komme som noen overraskelse på de som jobber i eller med militær kultur. Gjennom seleksjonen får MJK menn som evner å tenke og handle ukonvensjonelt. De har de egenskapene som anses som viktige, de tilegner seg de ferdighetene som er nødvendige og dermed egner de seg til å jobbe med SOF-operasjoner. Selv om seleksjonen kan framstå som svært ukonvensjonell i en sivil norsk kontekst, er seleksjon på den gode gamle måten fortsatt meningsbærende, viktig og nyttig for marinejegere i 2011. Litteratur: Danielsen, Tone (2008): Common sense is not that common. Krysskulturelle kommunikasjonskollisjoner utfordringer i internasjonal krisehåndtering, FFI-rapport 2008/01728. Danielsen, Tone & Sigmund Valaker (2009): Teknologisk innovasjon med fart og retning i spesialstyrkene (B), FFI-rapport 2009/00516. Eriksen, Thomas Hylland (1998): Små steder store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Universitetsforlaget A/S, Oslo. Evans-Prittchard, E.E. (1949): The Nuer, Oxford University Press, New York and Oxford. Goldschmidt, Walter (1986): The Sebei, A study in Adaptation, University of California, CBS College Publishing, Los Angeles/New York. Rotstein, Hy (2001): Afghanistan and the Troubled Future of Unconventional Warfare, Naval Institute Press, Annapolis, Maryland. Sørhaug, Tian (2004): Managementalitet og autoritetens forvandling. Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Fagbokforlaget AS, Bergen. Turner, Victor (1967): The Forest of Symbols Aspects of Ndembu Ritual, Cornell University Press, New York Winslow, Donna (2010): Anthropology and Cultural awareness for the Military, i Mission Critical: Smaller Democracies Role in Global Stability Operations, Leuprecht, Troy, and Last (eds.) Montreal and Kingston: Queen s Policy Studies Series, McGill-Queen s University Press. 1 SOFish er både den enkelte operatørs vilje, evner og ferdigheter, og hvordan spesialstyrkene tenker, handlinger og kommunisere qua SOF i team (Danielsen m.fl. 2009: 11). 2 Begrepene krigere, noviser, marinjegere og spesialbåtoperatører omtales i denne artikkelen konsekvent som han, fordi det ikke er noen kvinner som er selekterte operatører. 3 Begrepet overgangsrite ble etablert av Arnold van Gennep i boken Les Rite de Passage (1909), som i dag regnes som en klassiker. 4 I denne artikkelen brukes gjennomgående begrepet marinejeger. Høsten 2010 gjennomgikk spesialbåtoperatører samme seleksjonsprosess. 5 Denne seansen ble vist under NRKs reportasje om opptak av marinejegere i 2009. 6 Fri hvil er utgangsposisjon til armhevinger; skulderbredde mellom hendene, våpenet sikret oppå hendene og strak kropp. Pump er lokalt begrep for armhevinger. 7 US Navy Sea, Air and Land (SEAL) er de amerikanske maritime spesialstyrker. 10

NSM Powered by Nammo Unik rakettmotorteknologi fra Raufoss Securing the Future sandbeck.no www.nammo.com Norsk Militært Tidsskrift - nr.2-2011 11

LEVERANDØRER LEVERANDØRER TIL TIL DET NORSKE FORSVAR Elajo Installasjon AS utfører alle typer elektroinstallasjoner * Adgangskontroll * Sikkerhet-alarm Norsk leverandør * av Tele-Data-Fiber teknisk bekledning til Forsvaret. * Elektro Aclima AS 3535 * Krøderen Internkontroll elsjekk-termografering Storbyens Tlf: 32 15 06 elektriker 00 Fax: 32 15 06 01 www.aclima.no * Service Lørenveien 68 - Telefon 23 12 86 50 - Telefaks 23 12 86 60 - www.elajo.no www.bns.no salg@bns.no 22 90 92 50 12