PROSJEKTRAPPORT Base 3 "Høy puls"

Like dokumenter
PROSJEKTRAPPORT. Base 3 "Boblende glede og sug i magen"

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"

Månedsbrev for Kråkhaug, November 2017.

FIRE ELEMENTER PROSJEKTRAPPORT, BASE 3

PROSJEKTRAPPORT, BASE 3

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 7. Sørfløy. tvers av fargegruppe På jakt etter vårteikn

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

PROSJEKTRAPPOR. "Buorre be

Hei alle sammen! Her kommer en ukeoppsummering fra Melkeveien.

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 KUBBE LAGER MUSEUM

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

ÅRSPLAN DEL 2 VESLEFRIKK Fossegrenda barnehage

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

TURDAGER Vi bruker nærmiljø når vi går på tur. Barnas viser stor glede når de besøker nye lekeplasser, og det styrker vennskap mellom barna på en

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

FEBRUAR Et tilbakeblikk på januar, og planer for februar på Marihøna

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

MÅNEDSBREV FOR NEWTON MARS [Velg dato]

2 JULEDAG! BARNEHAGEN STENGT

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 5 1. Lesegrupper Utelek. 10. Lesegrupper. 17. Lesegrupper. 24.

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Årsplan for Trollebo 2016/2017

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Tilbakeblikk for September-2016

November Marihøna. Et tilbakeblikk på oktober, og planer for november på Marihøna

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Ask barnehage. Grovplan for Bølgen Vår Et barn. er laget av hundre. Barnet har hundre språk. hundre hender. hundre tanker

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSPLAN FOR VIPENE

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Teskjekjerringa Februar Oppvekst- og kulturetaten

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

MÅNEDSBREV FRA LØNNEBERGET OKTOBER 2012

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

Må nedsbrev Newton Februar 2017

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE.

Satsningsområdet i Kilden

Arbeidsplan for Gullhår oktober - 14

Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen

Månedsbrev for Tommeliten - november

DESEMBER Et tilbakeblikk på november, og planer for desember på Marihøna

Ask barnehage. Grovplan for Virvel. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kommunikasjon Språk Tekst

Ask barnehage. Grovplan for Bølgen Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har hundre språk. hundre hender. hundre tanker

MÅNEDSPLAN FOR ENDENE

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Halvårsplan vår 2019

Månedsbrev for august på Toddlerne

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag Turdag Naturgruppen på langtur 08 på kort tur Langtur for alle Bruke båten når det er mulig

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Eksempler på hvordan vi jobber med fagområdet :

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSPLAN FEBRUAR ANSTENS 2019

Månedsbrev fra Revehiet September 2014

Plan for Vestavind høsten/vår

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren Januar 2016

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Høst Kreativitet og Glede Setter Spor

MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE

Emneplan Hvitveis 17/18

MÅ NEDSBREV FOR NEWTON. MÅI2017

Periodeplan for Ekorn - oktober/november 2014.

Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre. September 2016

Informasjon fra Loppa mai 2016.

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Halvårsplan Myggen våren 2019

MÅNEDSPLAN FEBRUAR ANSTENS 2018

SIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

Periodeplan for Revene oktober og november 2016.

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Plan for Sønnavind

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE.

I mai har fokuset vårt vært først på 17.mai og på sommeraktiviteter, nydelig vær og mye uteaktiviteter.

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

Transkript:

PROSJEKTRAPPORT Base 3 "Høy puls"

INNHOLD Prosjektrapport Base 1 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-4 Erfaringer fra prosjektet 4 1

PROSJEKTRAPPORT BASE 3 " Høy puls" Mål Barna skal i igjennom fysisk aktivitet oppnå høy puls minst en gang i løpet av dagen Barna skal få kunnskap om kroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sundt kosthold Organisering og rammer Vi har arbeidet med prosjektet tirsdager, onsdager og torsdager både inne og ute. Vi er 25 barn i alder 3-4 år. Barnegruppen har vært delt i to prosjketgrupper. Annenhver onsdag har gruppene vært på leirplassen og laget varm mat. De andre onsdagene har gruppene gåtttil ulike steder i nærområdet. Naturen byr på mange kroppslige utfordringer Beskrivelse av gjennomføring I forkant av prosjektet laget vi en fremdriftsplan med temaene kropp og bevegelser, sansene og musikk. Årets artisk Knutsen og Ludviksen har vært med oss gjennom hele proskjektet, vi har tatt for oss et utvalg av noen av sangene ders som vi er blitt godt kjent med. Vi har jobbet tverrfaglig der alle fagområdene går inn i hverandre, flere fagområder vil ofte være representert samtidig, men hovedfokuset denne perioden har vært områdene "Kommunikkasjon, språk og tekst", "Kropp,bevegelse og helse" og "Antall, rom og form" Fagområdene Kropp, bevegelse og helse Gjennom hele prosjektet har vi hatt fokus på mnd. bevegelse som krabbe, sansene syn og hørsel og kaste og ta imot. Vi har hatt aktiviteter ute og inne der barna har fått erfaringer med å bruke både bevegelsene og sansene Vi løper i "monsterbakken" Vi er blitt godt kjent med sauene Bevegelsesleker med musikk 2

Vi lærer oss Blim dansen og da er det fint at vi har en stor skjerm som Vi tilbereder middag på Leirplassen Kurven full av kongler,pinner Det øves i å krype og åle Vi har tilrettelagt for hinderløyper, bevegelsesanger og brukt ulke typer musikk, vi har vært bevisst og brukt ord og begreper knyttet til disse aktivitetene. Vi har lyttet til lyder ute når vi har vært på tur. Vi har løpt i "monterbakken" der barna har fått oppleve å bli varm, svett og sliten. Vi har brukt ulike typer musikk til å få opp pulsen og kjenne etter hjerteslagene og roe ned med rolig musikk. Barna har blitt introdusert for ulike rytmeinnstrumenter som tromme, triangel og rytmepinner. De har fått øvelse i å kjenne igjen de ulike klangfargene og de har fått erfaring i å oppleve variasjon i dynamikken fra det svakeste til det stere. Dovregubben hall av Edvard Grieg ble en stor favoritt i barnegruppen. Vi har hatt en flott høst og barna var ned og høstet rødbetene som ble plantet ii grønnsakshagen i vår. Nå var de blitt modne og klar for høsting. Barna fant både bær, sopp og nøtter til langt ut på høsten. Språk, tekst og kommunikkasjon Barna har fått erfaringer med høsten og kjent på gleden over å være mye ute. Vi har vært opptatt av å undret oss og snakke om det vi ser og opplever. Vi har brukt sanger regler og vers som vi har knyttet tegn og bevegelser til disse er blitt hengt opp på veggen sammen med tegninger og malerier fra prosjektet. Vi har brukt litteratur og konkreter for å støtte barna i å bygge begreper og språk. Bøker om kroppen og et sunt kosthold har vært sentralt. Barna har fått være med på å lage gode sunne fiskemiddager både i barnehagen og ute på leirplassen. Vennskap har vært et gjennomgående tema og vi har hatt fokus på å gi hverandre positive tilbakemeldinger. Vi har brukt bevegelsesleker og sangleker der barna har fått erfaringer i å imitere hverandres mimikk, kroppspråk og bevegelse., noe som er med på å gi barna gode samspillserfaringer med hverandre. Årets artiskter Knutsen og Ludviksen har gjennom sangene sine gitt inspirasjon til leken. Barna har dekket på bordet med duk, kopper og fat slik som de gjør i sangen "kanskje kommer kongen" og ved det lange bordet var det plass til mange gjester. Noen kom med kake og andre kom med gaver. Barna har samlet pinner,kongler og kastanjer og laget sine egne rytmeinnstrumenter. Ute har vi brukt pinner bøtter og spader og laget rytme til en sang eller en regle. 3

Antall. rom og form Vi har hatt mange fine turer i flott høstvær der barna har fått være med å lage miiddag. Der har de fått erfaringer i ulike måleenheter. Hvor mye veske trenger vi til suppen, hvor mange fiskekaker trengervi og hvor mange er det som skal ha middag, hvor mange jenter og hvor mange gutter er vi. Vi teller kongler,korte og lange pinner, tunge og lette steiner. I skogens egen hinderløype kryper vi under og over, naturen gir oss en unik mulighet til å bruke de ulike matematiske begrepene. Barna leker gjemsel og får erfaringer i retninger og lokalisering.. Vi bygger med klosser som har ulike størrelser, vi bygger høye og lave tårn. I aktiviteter med modellkitt lager vi ulike former. I rollekeken dekker vi bord og bruker de ulike begepene. Vi har hatt musikkstunder der vi har hatt fokus på de geometriske formene, sirkel, trekant, kvadrat og rektangel. I påkledningsituasjoner har vi hatt fokus på hva som er lurt å ta på først og sist. vi har laget små pg store sirkler når vi har danset, tegnet kroppene våre. På tur har vi øvd på å holde rekken og gå etterhverandre. Evaluering Gjennom dette prosjektet ser vi en økende interesse for å bruke kroppen aktivt, de utfordrer seg selv, hjelper hverandre over hindringer, heier på hverandre og vise mestringsglede både når de selv klarer men også ovenfor andre. Vi ser barn som i starten har stått og observert når vi har hatt bevegelsesleker deltar nå på lik linje med resten av barnegruppen. Barna etterspør ulike typer musikk og vil gjerne danse og bruke kroppen. Vi opplever at de på eget iniativ lager danseringer med hverandre og vi hører masse glede og latter i barnegruppen. Dette prosjektet har vært med på å bidra til å styrke samholdet og tilhørigheten i barnegruppen. Vi kan også høre at barna sier positive ting til hverandre. Vi ser barn som trekker opp buksen til knærene og løper både ute og inne. Når vi spør hva de gjør får vi til svar "vi jogger og trener kroppen" Balansetrenig Det ble laget flotte rytmepinner Prosjektplanene har vært gjennomførbare og rammene for prosjektet har vært bra. Alice Stien, prosjektleder base 3 4