Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 99/16 Orientering om forslag til statsbudsjett 2017 og prognoser 2016-2020 Saksnr: 15/05997-8 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: 01.12.2016 Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Dokument i saken: Appendix: Nytt finansieringssystem i høyere utdanning Innledning Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 (Prop. 1 S (2016-2017)) ble lagt fram 6. oktober 2016. Universitetsdirektøren vil med dette gi styret en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettforslaget både for sektoren og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren presentere en oppdatert økonomisk prognose for perioden fram til 2020, både for den statsfinansierte og den eksternfinansierte delen av virksomheten. Bakgrunn og vurdering Statsbudsjettet 2017 Universitetet i Stavanger (UiS) får en samlet statlig ramme på 1 383,7 millioner kroner i 2017. Dette gir en nominell økning på 7,8 % fra 2016, og en realvekst på 5 %. Realveksten kan i hovedsak tilskrives videreføring av tidligere vedtak om tilførsel av nye studieplasser og nye rekrutteringsstillinger. UiS har hatt større tilførsel av ny aktivitet enn sektoren for øvrig, og har i tillegg hatt god resultatutvikling. Derfor har UiS større realvekst enn gjennomsnittet for universitetene. Stor aktivitetsvekst har gitt god økonomisk vekst, men i og med at det samtidig gjennomføres betydelige generelle kutt i basisfinansieringen for 2017 grunnet reformen for «avbyråkratisering og effektivisering» og som følge av omfordeling i forbindelse med innføring av ny finansieringsmodell (til sammen om lag 16 millioner kroner), anser universitetsdirektøren budsjettet for 2017 å være stramt. Prognoser 2020 Statsbudsjettforslaget for 2017 påvirker også de økonomiske utsiktene fram mot 2020. Universitetsdirektøren legger i denne saken fram en oppdatert prognose over den samlede økonomien (både statsbevilgning og ekstern finansiering) som viser at UiS kan forvente en relativt stabil økonomisk situasjon de neste 3 årene. Men universitetsdirektøren vil understreke at det er en del usikkerhet knyttet til vurderingene av framtidig økonomi. For det første, legger den stadige aktivitetsveksten stort press på så vel fysisk infrastruktur som på administrativ støtte og organisasjon. Vedvarende press på å effektivisere «driften», noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom de pågående budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering, vil innebære at presset på (fortsatt) omstilling av aktivitetene ved UiS øker gradvis. Forslag til vedtak Styret tar orientering om forslag til statsbudsjett 2017 og økonomiske prognoser 2016-2020 til orientering Stavanger, 21.11.2016 John B. Møst Universitetsdirektør 1

US 99/16 Orientering om forslag til statsbudsjett 2017 og prognoser 2016-2020 Innledning Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 (Prop. 1 S (2016-2017)) ble lagt fram 6. oktober 2016. Universitetsdirektøren vil med dette gi styret en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettforslaget både for sektoren og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren presentere en oppdatert økonomisk prognose for perioden fram til 2020, både for den statsfinansierte og den eksternfinansierte delen av virksomheten. Økonomiske framskrivninger blir presentert regelmessig for styret, og forrige prognose ble lagt fram våren 2016. Som et ledd i den langsiktige virksomhetsplanleggingen, ser universitetsdirektøren det som viktig å gi styret løpende statusrapporter på den økonomiske situasjonen, herunder oppdaterte flerårige prognoser. Styret blir derfor forelagt slike prognoser 2 ganger i året; oppdatert pr oktober/november i forbindelse med avsluttet studentopptak og framleggelse av forslag til statsbudsjett, og oppdatert pr mars/april i forbindelse med avlagt årsregnskap og oppdaterte resultater på forskning og utdanning for foregående år. DEL I: ORIENTERING OM FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2017 Universitets- og høgskolesektoren Samlet budsjettforslag for høyere utdanning og fagskoleutdanning (programkategori 07.60) utgjør 36,5 mrd. for 2017. Dette er en økning fra 2016 på om lag 1,9 mrd, som igjen gir en nominell vekst på 5,5 %. Fratrukket en pris-og lønnskompensasjon på 2,8 % tilsvarer dette en realvekst på 2,7 %. Realveksten er i hovedsak knyttet til videreføring av tidligere års vedtak om økt opptakskapasitet (studieplasser) og økninger i antallet rekrutteringsstillinger. Noe av veksten knyttes til bevilgninger til bygg og utstyr. I tillegg kommer bevilgninger til 80 nye rekrutteringsstillinger og bevilgninger til innføring av femårig grunnskoleutdanning i sektoren. Hovedendringene fra 2016 til 2017 kan oppsummeres som følger: Videreføring av økt opptakskapasitet fra 2012,2014, 2015 og 2016 (209,1 mill) Bevilgninger til bygg og utstyr (213,4 mill) 80 nye rekrutteringsstillinger (32,1 mill) Videreføring av rekrutteringsstillinger fra 2016 (255,6 mill) Midler til innføring av femårig grunnskolelærerutdanning (150,0 mill) Budsjettkutt (0,5 %) knyttet til avbyråkratisering og effektivisering (-163,1 mill) Regjeringen innførte i 2015 en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Dette skal igjen skape mer handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering i 2017 utgjør foreløpig 163,1 mill. (0,5 %) for sektoren som helhet. Fra 2015 til 2017 er sektoren med dette kuttet totalt 565 mill. og det er forventet at reformen vil innebære ytterligere budsjettkutt også for 2018. Ny finansieringsmodell i sektoren fra og med 2017 Regjeringen har som varslet i 2016 valgt å innføre ny finansieringsmodell i sektoren med virkning fra og med budsjettåret 2017. De viktigste endringene er gjort i den såkalte resultatdelen av modellen, blant annet ved at det er lagt til nye resultatindikatorer knyttet til «kandidatproduksjon» og til institusjonenes tilgang til inntekter fra «bidrags- og oppdragsprosjekter» (BOA). En nærmere beskrivelse av endringene i finansieringsmodellen er beskrevet i vedlegg. For øvrig valgte regjeringen å innføre den nye finansieringsmodellen på en måte som gir stor intern omfordelingseffekt i sektoren (totalt 180 millioner kroner). Dette har skapt en del kontrovers i sektoren, og flere partier på Stortinget, inkludert «samarbeidspartiene», har gitt uttrykk for at de ikke ønsker den omfordelingen som nå foreslås. Dette blir sannsynligvis et sentralt tema i budsjettforhandlingene som vil 2

foregå fram mot endelig Stortingsvedtak i desember. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til styret med informasjon om hva utfallet av forhandlingene blir i februar 2017. Universitetene Universitetene får samlet en nominell vekst på 5,2 % fra 2016 til 2017. Dette er før fordelingen av midlene til innføring av femårig grunnskolelæreutdanning. Tabell 1 nedenfor viser oversikt over utviklingen siste år i rammebevilgning til universitetene. Universitetet i Stavanger får en nominell vekst som ligger godt over gjennomsnittet for universitetene, primært som følge av at UiS har vært blant institusjonene som tidligere år har fått størst relativ økning i studieplassfinansiering og nye rekrutteringsstillinger. Det understrekes for øvrig at tabellen tar hensyn til gjennomførte fusjoner i sektoren, og viser bevilgningsbeløp for sammenslåtte institusjoner. Som det vil framgå, er NTNU nå den desidert største institusjonen i UH-sektoren. Tabell 1: Utvikling i bevilgning 2016-2017, Universitetene. Institusjon Bevilgning 2016* Forslag 2017 Endring 16-17 Universitetet i Oslo 5 173 147 5 316 874 2,8 % Universitetet i Bergen 3 194 355 3 387 202 6,0 % NTNU 5 915 005 6 116 472 3,4 % Universitetet i Tromsø 2 925 482 3 291 559 12,5 % UMB 1 183 530 1 194 224 0,9 % Universitetet i Agder 1 202 849 1 281 946 6,6 % Universitetet i Stavanger 1 283 837 1 383 658 7,8 % Nord Universitet 1 254 217 1 313 188 4,7 % Sum Universitetene 22 132 422 23 285 123 5,2 % *saldert budsjett, sammenslåtte institusjoner Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger får en samlet statlig ramme på 1 383,7 mill. i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Dette gir UiS en nominell økning på 7,8 % fra 2016, og en realvekst på 5 % fratrukket pris- og lønnsvekst på 2,8 %. I tabell 2 under vises endringer i statlig ramme fra 2016 til 2017 for UiS. Tabell 2: Endringer i statlig bevilgning for UiS fra 2016 til 2017. Saldert budsjett 2016 1 283 837 Lønns- og prisstigning (basisdel) 25 930 Studieplassendringer og videreføring av rekrutteringsstillinger (konsekvensjusteringer) 57 933 Nye rekrutteringsstillinger (5 stk, tredjedelårseffekt) 2 003 Budsjettkutt som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering -6 553 Budsjettkutt i forbindelse med innføring av ny budsjettmodell (halv effekt) -9 431 Andre endringer 1 (residual) 29 940 St.prp 1S (2016-2017) 1 383 659 UiS får en realvekst i budsjettet for 2016, hovedsakelig som følge av videreføringer av tidligere års bevilgninger til rekrutteringsstillinger og studieplassfinansiering. Veksten er høyere enn for sektoren for øvrig, noe som også skyldes høy resultatvekst (ligger under «andre endringer» i tabell 2). 1 I og med innføring av ny resultatfinansiering, er det utfordrende å beregne hva den reelle resultatveksten er, men et grovt estimat tilsier en økt resultatfinansiering fra 2016 til 2017 på ca 29 millioner kroner. Uten omfordelingseffekten ifbm innføringen (omtalt andre steder i saken) ville UiS hatt en bevilgning i 2017 på om lag 1 393 millioner kroner, altså 9,4 millioner høyere enn forslaget til statsbudsjett tilsier (se også US 100/16 om justert fordeling). 3

I og med den svært høye aktivitetsveksten som følger av tidligere års statsbudsjettvedtak, og i og med betydelige kutt i basisfinansieringen for 2017 (til sammen om lag 16 millioner kroner) anser universitetsdirektøren budsjettet for 2017 å være stramt. Universitetet har vært i sterk vekst over flere år, og veksten har lagt stort press på infrastruktur og organisasjon. Hittil har universitetet evnet å effektivisere og ta ut stordriftsfordeler, men å fortsette denne utviklingen ser universitetsdirektøren kan bli utfordrende på sikt, og presset på ytterligere omstilling vil øke gradvis. DEL II: PROGNOSER FOR BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET 2015-2019 Økonomiske framskrivninger blir presentert regelmessig for styret, og forrige prognose ble lagt fram våren 2016. Som et ledd i den langsiktige virksomhetsplanleggingen, ser universitetsdirektøren det som viktig å gi styret løpende statusrapporter på den økonomiske situasjonen, herunder oppdaterte flerårige prognoser. Styret blir derfor forelagt slike prognoser 2 ganger i året; oppdatert pr oktober/november i forbindelse med avsluttet studentopptak og framleggelse av forslag til statsbudsjett, og oppdatert pr mars/april i forbindelse med avlagt årsregnskap og oppdaterte resultater på forskning og utdanning for foregående år. Tidligere har universitetsdirektøren redegjort nokså utfyllende for de ulike elementer og vurderinger som inngår i utarbeidelsen av prognosen, men vil i denne saken bare vise til at den redegjørelse som ble gitt styret i US 33/16 i april 2016. I og med at det for tiden gjennomføres en OU-prosess ved UiS, som blant annet medfører en økning i antall fakulteter fra og med 1. august 2017, har ikke universitetsdirektøren funnet det hensiktsmessig å utarbeide langsiktige prognoser for dagens 3 fakulteter. På grunn av OU, og på grunn av innføring av ny statlig finansieringsmodell, har universitetsdirektøren iverksatt et arbeid med å utarbeide ny intern budsjettfordelingsmodell ved UiS. Planen er å ha ny budsjettfordelingsmodell implementert til budsjettfordelingen for 2018, og det vil være naturlig å innarbeide flerårige prognoser for fakultetene første gang høsten 2018. Generelle forutsetninger som legges til grunn for prognosen Prognosene baseres på en forutsetning om at de statlige basisbevilgningene forblir relativt stabile over tid, samt at dagens resultatbaserte finansieringssystem, med ny resultatkomponenter fra og med 2017, videreføres. Videre er det i framskrivningene forutsatt en langsiktig pris- og lønnskompensasjon over statsbudsjettet på 2,8 % årlig fra og med 2016 (3,3 % for 2015). Inflasjonen antas å ligge på 2,5 % årlig. Antatt nominell lønnsvekst (pr årsverk) antas å bli 3,5 % årlig i hele prognoseperioden, med på grunn av omskiftninger i sammensetningen i arbeidsstyrken (blant annet stor vekst i rekrutteringsstillinger) antas lønnskostnadsveksten å være relativt lav (mellom 1,5 og 2,0 % de neste 3-4 årene). Det er lagt inn forutsetninger om fortsatt budsjettnedtrekk i 2018 knyttet til avbyråkratisering og effektivisering, samt omfordelingseffekt av innføringen av ny finansieringsmodell. Noen endringer i forhold til forrige prognose (april 2016) Den forventede langsiktige pris- og lønnsvekstkompenasjonen over statsbudsjettet nedjustert fra 2,9 % til 2,8 % fra og med 2016. Forventet framtidig utvikling i studenttall og studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og studentmobilitet er ikke endret siden forrige prognose i april, men det er her tatt hensyn til at UiS i RNB for 2016 ble tilført et betydelig antall nye studieplasser. Imidlertid er det lagt til grunn noe høyere forventet årsverksvekst enn det som lå til grunn i forrige prognose. Da ble det lagt til grunn at studenttallsveksten vil være hoveddriver for utviklingen, men i denne prognosen er det tatt større hensyn til at det også er stor vekst innen forskning, ikke minst grunnet stor vekst i eksternfinansiert forskning, samt stor vekst i antall vitenskapelige rekrutteringsstillinger. 4

Husleie og kostnader direkte knyttet til bygg og infrastruktur forventes å øke som følge av nybygg, nye leieforhold og gjennomførte utbedringer. Det er redegjort for de viktigste endringene knyttet til bygg og infrastruktur i US 100/16 (justert fordeling). Forventningene knyttet til inntektsutviklingen på bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet er uendret fra forrige prognose, og det forventes særlig fall i prosjektfinansiering fra privat næringsliv i kommende periode som følge av de økonomiske konjunkturene i regionen. Når det tas hensyn til forslagene i statsbudsjettet for 2017 og andre kjente forhold som medfører justeringer av forutsetninger og ulike parametre i prognosen, gir dette følgende utslag på forventet økonomisk situasjon i 2019. (1) Statsbevilgningen i 2019 forventes å bli ca 51 mill. høyere enn anslått i prognosen i april 2016. Dette er hensyntatt budsjettkuttet UiS påføres ved innføringen av ny finansieringsmodell (utgjør om lag 19 millioner 2017-kroner) (2) Den samlede lønnskostnaden i 2019 anslås å bli om lag 90 mill. høyere enn antatt i april 2016 (3) De samlede «huskostnadene» i 2019 anslås å bli om lag 4 mill høyere enn antatt i april 2016 Dette betyr at de økonomiske utsiktene på 3-års sikt er noe forverret sett i forhold til det som var forventet i april. Anslått prognose for totaløkonomien ved UiS fra 2016-2020 følger av tabell 3 nedenfor. Tabell 3: Økonomisk totalprognose, UiS 2016-2020 (i mill NOK) 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Inntekt KD (statsbudsjettet) 1 100 1 183 1 283 1 384 1 470 1 537 1 595 Andre statlige tildelinger 37 50 51 52 53 55 56 Andre inntekter 4-20 15 16 17 18 19 Inntekt BOA 253 279 282 255 246 239 242 Totale inntekter 1 394 1 491 1 631 1 707 1 786 1 848 1 913 Endring 8,8 % 7,0 % 9,4 % 4,6 % 4,7 % 3,5 % 3,5 % Totale lønnskostnader 908 979 1 062 1 126 1 189 1 243 1 293 Endring 8,1 % 7,8 % 8,4 % 6,1 % 5,6 % 4,5 % 4,0 % Andre arbeidskraftkostnader 73 82 82 65 59 53 53 Endring 77,5 % 11,3 % 0,0 % -20,0 % -10,0 % -10,0 % 0,0 % Totale huskostnader 200 218 225 236 245 250 256 Endring 6,3 % 9,1 % 3,4 % 4,7 % 3,9 % 2,1 % 2,1 % Drift og investeringer (residual) 213 212 262 279 293 302 311 Endring 0,1 % -0,1 % 23,3 % 6,4 % 5,1 % 3,0 % 3,1 % «Resultat»: Drift og investering som andel av totalinntekt 15,3 % 14,2 % 16,1 % 16,3 % 16,4 % 16,3 % 16,3 % Huskostnader som andel av totalinntekt 14,3 % 14,6 % 13,8 % 13,8 % 13,7 % 13,5 % 13,4 % Lønn som andel av totalinntekt 70,4 % 71,1 % 70,1 % 69,8 % 69,9 % 70,1 % 70,4 % Tabell 3a: Prognosen fra april 2016 2 2 Tallene i tabell 3a samsvarer ikke med det som framkom av tilsvarende tabell i styresak US 33/16. Årsaken til det er at i US 33/16 ble «andre arbeidskraftkostnader» regnet inn i «driftskostnadene». Her er dette rettet opp slik at alle arbeidskraftkostnader, både ordinære og «andre» inngår som 5

2014 2015 2016 2017 2018 2019 Drift som andel av totalinntekt 15,3 % 14,2 % 18,0 % 18,5 % 18,7 % 18,3 % Huskostnader som andel av totalinntekt 14,3 % 14,6 % 13,8 % 13,8 % 13,9 % 13,8 % Lønn som andel av totalinntekt 70,4 % 71,1 % 68,2 % 67,7 % 67,5 % 67,9 % Totalprognosen for UiS viser en positiv inntektsutvikling på kort sikt, men med en klar avtagende tendens fram mot 2020. Avtagende inntektsvekst skyldes i hovedsak en forventet nedgang i eksterne inntekter (BOA), men også forventning til en viss utflating av veksten innenfor utdanning. Videre vil det skje utfasing av en del av rekrutteringsstillingene tildelt midlertidig i perioden 2014-2016. Sammen med lavere pris- og lønnskompensasjon, tilsier dette en moderat vekst i de statlige bevilgningene. I prognosen er forventet «resultat» representert ved et anslag over hvor stor andel av totale inntekter som er igjen til drift og investeringer når lønns- og huskostnader (husleie, energi og renhold) er dekket. Denne andelen har i perioden 2010-2015 ligget på gjennomsnittlig 15,5 %. På institusjonsnivå vurderes at UiS i den aktuelle perioden må sies å ha hatt et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom i forhold til drift og investeringer. Dette ikke minst med tanke på at det er gjort særskilte grep på investeringssiden både i tilknytning til til nybygg/oppgraderinger og for å ta inn deler av et opparbeidet investeringsetterslep på vitenskapelig utstyr og infrastruktur. Som det framgår av tabell 3 anslås sannsynlig drifts- og investeringsandel å ligge på om lag 16 % i 2016. Dette er noe lavere enn anslått i prognosene i april (ca 18 %), men likevel på høyere nivå enn i foregående femårsperiode. Det forventes at den økonomiske situasjonen vil være stabil i hele prognoseperioden. Men universitetsdirektøren vil understreke at det er en del usikkerhet knyttet til vurderingene av framtidig økonomi. For det første, og som nevnt tidligere i saken, legger aktivitetsveksten stort press på så vel fysisk infrastruktur som på administrativ støtte og organisasjon. Vedvarende press på å effektivisere «driften», noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom de pågående budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering, vil innebære at presset på (fortsatt) omstilling av aktivitetene ved UiS øker gradvis. Strategiske hovedutfordringer - oppsummert Etter universitetsdirektørens vurdering vil hovedutfordringene for UiS de kommende årene være knyttet til følgende forhold: (i) Sikring av god kontroll over årsverksveksten (og dermed lønnsandelen), herunder; a. Tilpasse årsverksveksten til de økonomiske rammene inklusive varslet budsjettnedtrekk knyttet til avbyråkratisering og effektivisering b. Tilpasse faglig (og administrativ) bemanning til de pågående aktivitetsøkningene ved institusjonen. Her vil arbeidet med oppdatering og justering av de treårige bemanningsplanene være viktig (ii) (iii) Håndtering av fortsatt vekst i studenttallet som følge av opptrapping av antall studieplasser fra KD og generell økning i søkertallet som følge av utviklingen i næringsliv og sysselsetting. Økt studenttall vil, sammen med framtidige budsjettkutt, kreve fortsatt evne til omstilling og omstrukturering innenfor faglig og administrativ organisering fram mot 2020. Forventet økning i antall studenter vil på sikt også legge ytterligere press på fysisk infrastruktur. Framlagte prognoser for statsbevilgningen gir ikke rom for økte infrastrukturinvesteringer. Sikring av tilstrekkelig kapasitet og økonomisk rom til videre satsing på forskningen ved UiS, herunder forskerutdanningene. UiS blir i større grad avhengig av ekstern finansiering for å styrke forskningen, og universitetsdirektøren vurderer at det i denne sammenheng vil være avgjørende at UiS når opp i forhold til tildelinger fra NFR og EU. «lønnskostnader». Dermed blir prosentanslaget for andelen «drift og investeringer» i lavere enn det som framkom i april-saken. 6

Forslag til vedtak: Styret tar orientering om forslag til statsbudsjett 2017 og økonomiske prognoser 2016-2020 til orientering Stavanger, 21.11.2016 John B. Møst Universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Martin Tjelta Fagleder 7

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Appendix; Nytt finansieringssystem i høyere utdanning (Kilde: NIFU) I budsjettproposisjonen for 2017 implementeres nytt system for finansiering av universiteter og høgskoler. Systemet er utviklet på basis av forslag som ble lagt fram av en ekspertkomite i januar 2016 og høringsuttalelser til forslaget. Regjeringen redegjorde i St. Prp. S 1 (2015-2016) for hvilke indikatorer den ville gjøre bruk av i det nye systemet fra 2017. I budsjettproposisjonen for 2017 er det foretatt vekting av indikatorene og midler blir fordelt på grunnlag av nytt system. Institusjonenes rammebevilgninger omfatter en basiskomponent og en resultatbasert komponent. I 2017 utgjør de to komponentene hhv 69 og 31 prosent av rammebevilgningen. Over tid skal den resultatbaserte komponentens andel øke. I det nye systemets resultatbaserte komponent på utdanningssiden videreføres indikatorene i tidligere system for studiepoeng og utvekslings-studenter. Som i tidligere system gis det uttelling for oppnådde resultater på disse indikatorene med åpen ramme, dvs. at hver enkelt institusjon får uttelling på grunnlag av egne resultater og faste satser. Uttelling i lukket ramme gir derimot institusjonene uttelling relativt til andre institusjoners resultater på samme indikator. I nytt system innføres en ny indikator for ferdige kandidater. Også den gir uttelling med åpen ramme. Den samlede uttellingen på disse tre indikatorene utgjør i 2017 en like stor andel (8,7 mrd. kr, snaut 25 prosent) av total rammebevilgning som summen av de to indikatorene for studiepoeng og utvekslingsstudenter i gammelt system. Av de tre indikatorene som inngår i rammen er studiepoeng den klart største, 6,8 mrd. kr, mens vel 130 mill. kr fordeles etter resultater på indikatoren for utvekslingsstudenter. Det er gitt rom for å innføre kandidatindikatoren og øke satsen for utvekslingsstudenter ved å redusere satsene for studiepoeng i forhold til gammelt system. Satsene for studiepoeng og kandidater er inndelt i samme seks studiekategorier som i tidligere system. For enkelthets skyld benyttes kun to kandidatsatser, enkel sats for studier med inntil fire års lengde og dobbel sats for studier med fem års lengde eller mer. Findifferensierte satser etter studielengde ville gitt 42 satser, noe som etter departementets mening «ville blitt for komplisert». Som i tidligere system gis det uttelling for ferdige doktorgradskandidater, men mens denne tidligere ga uttelling innenfor lukket ramme gir den i nytt system uttelling med åpen ramme. Satsene for kandidater er i 2017 de samme som i 2016. I 2017 fordeles 550 mill. kr på grunnlag av denne indikatoren, tilsvarende 1,6 prosent av total ramme-bevilgning. I 2017 fordeles i alt 1,65 mrd. kr på grunnlag av resultater på fire indikatorer innenfor lukket ramme. Det tilsvarer snaut 5 prosent av ramme-bevilgningen. Oppnådde publiseringsresultater har samme insentivstyrke som i tidligere system 550 mill. kr eller 1,6 prosent, fordeles på grunnlag av denne indikatoren. Det er gjort endringer i beregningen av publiseringspoeng for å gjøre systemet mer nøytralt mellom ulike fagområder og for å stimulere til økt forskningssamarbeid. Indikatorene for inntekter fra EU og fra Norges forskningsråd/regionale forskningsfond videreføres fra gammelt system, men EU-indikatoren er utvidet til å omfatte alle former for EU-støtte. Den relative insentivstyrken av de to indikatorene er dessuten endret ved at rammen for uttelling på EU-indikatoren er økt fra 400 til 500 mill. kr og rammen for uttelling på de to andre indikatorene er redusert tilsvarende, fra 500 til 400 mill. kr. 1

Det innføres en helt ny indikator i den lukkede rammen for inntekter fra bidrags- og oppdrags-finansiert aktivitet (BOA). 300 mill. kr er overført fra basisbevilgningen og blir i 2017 fordelt innen lukket ramme på grunnlag av denne nye indikatoren. Fordeling etter resultater på BOA-indikatoren gjelder dermed under én prosent av den samlede rammebevilgningen. Departementet har vurdert om det nye systemet burde innføres uten budsjetteffekt for den enkelte institusjonen i innføringsåret. Den løsningen er ikke valgt under henvisning til at den ville premiere institusjoner med svake resultater med tilsvarende høy basisbevilgning, at institusjonene nå er godt kjent med resultatbasert finansiering og at endringene har vært annonsert i god tid. Endringen innføres derfor med budsjetteffekt, men kun med halv budsjetteffekt i innføringsåret fordi innføring med full effekt ville gi en for stor omfordelings-effekt fra ett år til et annet. Full omfordelingseffekt ville vært om lag 180 mill. kr, typisk i breddeuniversitetenes og noen høgskolers (BI, NHH, NIH) favør og i de nye universitetenes og mange høgskolers disfavør. Systemet innføres med halv effekt i 2017, men vil bli gitt full effekt fra og med 2018. 2