ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: 922 97 226 / 6496 5708) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 30 fleirvalgsspørsmål (45 poeng, 81 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (40 poeng, 72 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål) Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 8 sider. LYKKE TIL! ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8
ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 2 av 8 DEL I: FLERVALGSSPØRSMÅL (45 POENG) INSTRUKS: På de neste sidene følger tredve flervalgsspørsmål, verdt 1,5 poeng hver. REGISTRER DE ENDELIGE SVARA DINE I TABELLEN NEDENFOR HUSK KANDIDATNUMMER KANDIDATNUMMER: Ditt svar til A B C D Spørsmål 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Spørsmål 30 ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 2 av 8
ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 3 av 8 DEL 1: Fleirvalg (45 POENG ETT svaralternativ verdt 1,5 poeng) 1 Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra petroleumsvirksomheten skal investeres internasjonalt. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet forventes å bli opprettholdt. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes forventningsverdien av fondet. d. Bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk syke. 2 Hollandsk sjuke innebærer at: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. 3 Hvilken formel for nasjonalregnskapet er feil uansett hvilke vanlige forutsetninger du gjør: a. y = c + i + g m + x b. y = c + i + g + m x c. y = c + i + g d. y = c + T + i 4 Formelen for privat sparing er: a. S priv = T g b. S priv = y g c. S priv = y T c d. S priv = y (c S off ) 5 Ei fordel med faste valutakurser er at valutakursen a. «Sjølkorrigerer» for svigninger i nettoeksporten. b. Reduserer risikoen for valutaspekulasjon. c. Reduserer mulighetene for å styre den innenlandske økonomien. d. Reduserer risikoen for eksportindustrien. 6 Når et land har større eksport enn import blir landets markedsbestemte valutakurs: a. Svakere (lågere) fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet auker b. Sterkere (høgere) fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet går ned. c. Uendra fordi import og eksport kun er kopla til de internasjonale markedene d. Meir kaotisk fordi ting endrer seg raskere 7 Et sentralt element i moderne handelsteorier er: a. Komparative fortrinn. b. Å gjøre eksporten større enn importen. c. Markedsbestemte valutakurser. d. Konkurranse med andre land. 8 Et sentralt element i Solows veksteori er: a. Produksjonskapital. b. Arbeidskraft. c. Kunnskap. d. Privat sparing. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 3 av 8
ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 4 av 8 9 Hvilken av faktorene under er spesielt viktig for utenlandsk investering i en økonomi? a. Låge skatter og lågt offentlig forbruk, f.eks. målt som andel av BNP. b. Jamn fordeling av godene og demokrati. c. Forutsigbare rammevilkår. d. Politiske løfter om å legge forholda til rette for næringslivet, skape vekst og utvikling. 10 Følgende forhold er spesielt viktig for å bidra til økonomisk vekst: a. Lågere råvarepriser. b. Høgere renter. c. Høgere andel yrkesaktive. d. Demokrati og folkestyre. 11 Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som restriktiv pengepolitikk? a. Skjerpa reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 12 Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som ekspansiv finanspolitikk? a. Skjerpa reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 13 Hva ligger i det som ofte kalles klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk? a. Auka offentlig forbruk b. Reduserte skatter c. Lågere styringsrente d. Større innslag av markedsøkonomi 14 Når en økonomi er i resesjon, hvilke av de følgende tiltaka egner seg best av: a. Reduserte skatter. b. Auka offentlig forbruk. c. Auka offentlig sparing. d. Nedskriving av egen valuta for å gjøre import dyrere og bedre forholda for eksport. 15 Hvilket langsiktige problem kan oppstå som følge av Keynesiansk motkonjunkturpolitikk: a. Høgere offentlig gjeld med påfølgende høgere renter. b. Redusert fleksibilitet i arbeidsmarkedene. c. For stor offentlig sektor. d. Kunstig høg valutakurs. 16 Mulige skadevirkninger når utviklingsland subsidierer enkeltsektorer eller privat forbruk: a. Høgere privat gjeld. b. Høgere offentlig gjeld. c. Lågere omstilling i den innenlandske økonomien. d. Lågere eksport. 17 Mulige fordeler med redusert skatt på formue for en økonomi i motgang er: a. Auka privat sparing med påfølgende lågere renter. b. En mindre offentlig sektor. c. Auka privatforbruk på kort sikt. d. «Lurespørsmål» det er ingen fordeler. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 4 av 8
ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 5 av 8 18 Hvilken av faktorene under er spesielt vanskelig ved såkalte grønne skatter? a. Eksisterende næringsliv kan få større problemer. b. Usikkerhet om miljøpolitikken og -kostnadene hemmer investeringer og vekstevne. c. «Grønne skatter» som endrer atferden kan føre til at skattegrunnlaget reduseres. d. Ingen, «grønne skatter» er ønskelige uansett for ei meir «miljøvennlig utvikling». 19 Fleire industriland har ei aldrende befolkning. Skattelette til personer som velger å jobbe etter vanlig pensjonsalder er et egna tiltak for å redusere presset på offentlige budsjett: a. Fordi det gjør det relativt sett meir lønnsomt å jobbe noen år ekstra, dvs. auker skatteinngangen, samtidig som det reduserer pensjonsutbetalingene. b. Fordi det åpner for redusert skatt på arbeid generelt, noe som vil gavne økonomien. c. Fordi folk som er yrkesaktive holder seg friske lenger enn de som ikke jobber. Derfor reduseres utgiftene på helsebudsjettene. d. Fordi mange eldre har kompetanse det er mangel på i samfunnet. Når disse pensjonerer seg seg synker derfor BNP og dermed skatteinngangen. 20 Lærlingeordninger i tekniske fag er viktig for å bidra til økonomisk vekst i Norge fordi: a. De gir et målretta tilbud til skoletrøtt ungdom som samtidig får kompetanse det er etterspørsel etter, noe som gjør det lettere å få jobb etter endt tid som lærling. b. Problemstillinga er delvis feil. Generelle lærlingeordninger er bedre enn spesifikke fordi det er vanskelig å si hva slags kompetanse samfunnet trenger i framtida. c. Erfaringene med lærlingeordninger er delte. Trenger generelt bedre oppfølging av skoletrøtt ungdom. d. Det bidrar til å gjenopprette den klassiske industrien, noe som er viktig når lågere oljepriser gjør at «drahjelpa» fra olje- og gassektoren synker. 21 I følge Perspektivmeldinga vil verdien av arbeid bli stadig viktigere for å sikre den langsiktige verdiskapninga i Norge og opprettholde et bra offentlig tjenestetilbud? Utdanning er derfor viktig på lang sikt fordi: a. Utdanning bidrar til høgere arbeidsproduktivitet og større omstillingsevne. b. Folk med utdanning holder seg friske lenger, noe som gjør at pensjonsalderen kan aukes (og pensjonsutbetalingene reduseres) og at andelen yrkesaktive auker. c. Det reduserer ungdomsarbeidsledigheten, en stor trussel mot vekst på lang sikt. d. Delvis et «lurespørsmål» generell utdanning er ikke så viktig som auka satsing på realfag og teknologisk kompetanse. 22 Fallende oljepriser fører til reduserte investeringer i olje- og gassektoren. Dette er problematisk for norsk økonomi på kort sikt fordi: a. Olje- og gassektoren fortsatt er viktig for norsk økonomi. b. Det samla aktivitetsnivået i norsk økonomi går ned. c. «Pensjonsfond utland», det såkalla «oljefondet», vokser mindre. d. Krona faller i verdi, noe som fører til redusert kjøpekraft og krav om høgere lønn. 23 Langvarig ubalanse i økonomien, der samla forbruk har vært større enn samla verdiskapning i ei årrekke blir sett på som en av de viktigste faktorene for krisa i sør-europa, som bl.a. kjennetegnes ved høg arbeidsløyse. Hvilke tiltak er spesielt egna for å snu utviklinga? a. Redusere omfanget av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft til eksportindustrien. b. Bedre skattemoralen og redusere korrupsjonen. c. Reduserte skatter for å auke privat kjøpekraft. d. Årsakene til problemet er sammensatte, og det finnes ingen enkel løsning på kort sikt. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 5 av 8
ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 6 av 8 24 Medlemskap i Eurosonen har forsterka den økonomiske krisa i det sørlige Europa fordi: a. Det har gjort de nasjonale økonomiene meir sårbare for valutasvigninger. b. Det har gjort det vanskeligere for både for stater og private å få lån i utlandet. c. Valutakorreksjon for enkeltland har uteblitt pga. den felles Euroen. d. Noen av disse landene ikke var forberedt på konkurransen innen Eurosonen. 25 Sida høsten 2014 har oljeprisen falt. Redusert styringsrente kan være et egna tiltak for norsk økonomi under slike forhold fordi: a. Det auker den private sparinga. b. Ei svakere krone gjør importen dyrere og folk flest må «sette tæring etter næring». c. Det kan motvirke fallet i det generelle aktivitetsnivået i norsk økonomi. d. Det gjør at krona styrker seg og dermed reduserer krav om høgere lønninger. 26 Uventa spekulative salg av norske kroner kan føre til at kronekursen blir uforholdsmessig låg. Hvilket av de følgende tiltaka er spesielt egna for umiddelbart å heve kronekursen? a. Reduserte skatter. b. Redusert offentlig forbruk. c. Auka styringsrente. d. Redusert reservekrav. 27 Bygg og anlegg merker ofte virkningene av innenlandske nedgangstider først fordi: a. I nedgangstider faller rentene og dermed faller investeringene. b. I nedgangstider auker rentene og dermed faller investeringene. c. Det er lettere for folk å utsette kjøp av bolig enn å redusere daglig forbruk. d. Staten blir meir forsiktig med å bruke penger, og offentlige investeringer går ned. 28 I et langsiktig perspektiv bidrar generelle tiltak for å bedre forholda for næringslivet vanligvis meir til økonomisk vekst enn storstilt statlig satsing på enkeltsektorer fordi: a. «Staten» har dårligere kunnskap om framtida enn private næringsdrivende. b. Slike program kan føre til «crowding out», dvs. fortrenge private investeringer. c. Det auker den offentlige andelen av BNP. d. Det fører til høgere offentlig gjeld. 29 Man må være forsiktig med å innføre boligskatt med dagens økonomiske utsikter for norsk økonomi uten å redusere andre skatter fordi: a. Boligskatt under dagens forhold kan forsterke ei mulig negativ prisutvikling på boliger og dermed bidra til redusert aktivitet i en konjunkturfølsom bygg- og anleggssektor. b. Alle skatteskjerpelser er uheldige når man står ovafor en mulig lågkonjunktur. c. Det gjør det vanskeligere for folk flest å skaffe seg sin egen bolig. d. «Lurespørsmål» manglende boligskatt har bidratt til at norsk økonomi er i ubalanse, og bør derfor gjennomføres sjøl om andre skatter ikke blir redusert. 30 Scheel-utvalget la fram si innstilling om endringer i norsk skattepolitikk i desember 2014. Et sentralt element i denne innstillinga er å sidestille beskatning av bolig med beskatning av anna formue. Dette er fornuftig økonomisk politikk også på kort sikt fordi: a. Det fører til reduserte priser på boliger og dermed redusert risiko for ei «boligboble». b. Det gjør det mulig å redusere andre skatter, spesielt på anna formue og inntekt, noe som er viktig for hhv. den generelle investeringsviljen i norsk økonomi og for å gjøre det meir lønnsomt å arbeide. c. Det gjør det mulig å redusere meirverdiavgifta, en skatt som i særlig grad påvirker privat kjøpekraft i uønska retning når vi står foran en mulig lågkonjunktur. d. Det er sosialt ønskelig. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 6 av 8
ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 7 av 8 DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Husk å merke aksene tydelig. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. korte kommentarer under spørsmålet. 31 IS-LM rammeverket. a. Tegn en figur som beskriver IS-LM rammeverket der finanspolitikk er forventa å ha mindre effekt enn pengepolitikk. Merk aksene og sett namn på kurvene. b. Vis effekten ved bruk av finanspolitikk, og forklar kort hva som skjer. c. Vis effekten ved bruk av pengepolitikk, og forklar kort hva som skjer. 32 Arbeidsmarkeder. a. Tegn en figur som beskriver et arbeidsmarked med låg andel sysselsatte i økonomien. Sett namn på kurvene og aksene, og marker markedslikevekta. b. Vis grafisk hva skjer i dette arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft auker? Kommenter kort effekten verbalt. c. I hvilke økonomier finner vi arbeidsmarked av denne typen, og hvorfor? 33 Valutamarkeder. a. Tegn en figur som beskriver et vanlig valutamarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. b. Tegn hva som skjer i dette valutamarkedet når nettoeksporten til et land er positiv, og forklar kort hvordan dette påvirker den innenlandske økonomien. c. Tegn inn hva som skjer i valutamarkedet når valutakursen ikke endres som følge av endringa i (b), f.eks. pga. en fastkurspolitikk, og forklar kort hva dette fører til. 34 Pengemarkedet. a. Tegn en figur som beskriver et standard pengemarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. b. Tegn inn effekten av at pengemengda går ned, og marker den nye likevekta. c. Tegn inn hva som må skje i pengemarkedet viss prisene skal gå opp. Gi ei kort forklaring på årsakssammenhengene mellom prisvekst og pengemengde. 35 Kapitalmarkedet. a. Tegn en figur som beskriver et standard kapitalmarked. Sett namn på aksene og kurvene. Marker likevekta i dette tenkte kapitalmarkedet. b. Tegn effekten på dette markedet av at sentralbanken endrer styringsrenta for å motvirke en mulig resesjon i en lukka økonomi. Forklar kort hva som skjer på kort sikt. c. Vis virkningene i dette kapitalmarkedet av at landet har en åpen økonomi med utgangspunkt i (b). Forklar kort hva som skjer på kort sikt. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (40 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hver oppgave er verd 8 poeng (hvert delspørsmål er verdt 4 poeng). Svar på egne ark (separat ark pr oppgave). Viss du meiner at vesentlige opplysninger mangler eller er utelatt fra oppgaveteksten for å kunne svare på en klar måte, start svaret ditt med å skrive ned de forutsettingene du trenger for å gi et klart svar. På noen av oppgavene er det mulig at en enkel figur eller et eksempel kan gjøre det lettere for deg å svare klart. Spørsmåla starter på neste side. ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 7 av 8
ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 8 av 8 36 Mange økonomer meiner at langvarig «overforbruk», dvs. at man i fleire år har hatt et større forbruk en den samla verdiskapninga, er en fellesnemner for de problema vi ser i de sørlige delene av Eurosonen. Dette gjelder i særlig grad Hellas. a. Forklar hvorfor reduksjon i offentlige utgifter (som er en del av det samla forbruket) ikke har bidratt til å bedre på forholda i Hellas på kort sikt. b. På lengre sikt kan reduksjon i offentlige utgifter bidra til vekst. Forklar kort hvordan dette kan skje. 37 Auka eksport blir sett på som en viktig faktor for å bidra til økonomisk vekst i utviklingsland og land som har store strukturelle problem i økonomien (som f.eks. Hellas). a. Hva er de viktigste årsakene til at eksport blir sett på som viktig for å bidra til vekst på kort sikt både for utviklingsland og land med høg arbeidsløyse? b. Anta at de kortsiktige problema er løst (jfr. (a) ovafor). Hvorfor er eksport relativt sett mindre viktig for å skape større økonomisk aktivitet på lengre sikt i slike land og for meir velfungerende økonomier generelt? 38 Høge norske lønninger for ufaglært arbeidskraft, f.eks. i handel og service, har ført til en vesentlig tilgang av arbeidskraft fra utlandet til disse sektorene de siste åra. Lågere oljepris og svakere vekst i norsk økonomi vil føre til redusert lønnsvekst, også for ufaglært arbeidskraft. a. Hvordan påvirker denne tilgangen av ufaglært arbeidskraft fra utlandet og mulighetene for norsk ufaglært ungdom? b. Hvilke 2-3 tiltak ser du på som særlig egna for å rette på de mulige uheldige virkningene i (a)? Grunngi forslaga dine. 39 Thomas Pikettys bok «Kapitalen i det 21. århundre» peker på at skeiv fordeling er uheldig for vekstevnen i en økonomi. Dette er i samsvar med anna nyere økonomisk forskning som viser at jamn fordeling ikke er så skadelig for dynamikken og vekstevnen i en økonomi som tidligere antatt. a. Hvilke føringer får dette for bruken av finanspolitiske virkemidler? b. Den borgerlige regjeringa som tiltrådte høsten 2013 la fram sitt første «eget budsjett» høsten 2014. I dette budsjettet var kutt i formuesskatten et av de viktigste tiltaka for høgere økonomisk vekst i Norge. Hvorfor kan kutt i formuesskatten være et meir egna tiltak for økonomisk vekst i Norge enn i mange andre land? 40 Det siste trekvart året har utsiktene for norsk økonomi endra seg merkbart, i første rekke pga. det sterke fallet i olje- og gassprisene. Allerede nå ser vi noen av resultata av dette, som f.eks. fallende kronekurs og reduserte investeringer i olje- og gassektoren. a. Hvilke utfordringer skaper dette for norsk økonomi på kort sikt, og hvordan påvirker dette den økonomiske vurderinga av de foreslåtte skatte- og avgiftslettelsene i statsbudsjettet? b. For ytterligere å motvirke de fallende investeringene i olje- og gassektoren har det kommet forslag om at nye områder, bl.a. Vesterålen og Lofoten, skal åpnes for leting etter olje og gass. Hvorfor er dette et dårligere forslag fra et makroøkonomisk ståsted på kort sikt enn på lang sikt? Bjarne Ytterhus (sign.) Eirik Romstad ekstern vurdering av oppgaveteksten fagansvarlig ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 8 av 8