Innholdsfortegnelse. Innledning.. s. 3. Organisasjon. s. 3. Personalet.. s. 4. Foreldre s. 4. Hva styrer oss. s. 5. Lov om barnehager. s.

Like dokumenter
Lov om barnehager, rammeplan. s. 5. Lek, omsorg og sosialt samspill. s. 5. Faglig og kulturelt ( syv fagområder ).. s. 5

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan Ballestad barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan Gimsøy barnehage

Kvalitet i barnehagen

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Blåbærskogen barnehage

Kropp, bevegelse og helse

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

E-post til barnehagen:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Barnehagen mål og satsingsområder.

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Årsplan Klosterskogen barnehage

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

E-post til barnehagen:

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»

Fladbyseter barnehage

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

-den beste starten i livet-

«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Årsplan Lundedalen barnehage

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

Velkommen til Tøffe barnehage

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Virksomhetsplan

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

E-post til barnehagen:

Vetlandsveien barnehage

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Kvalitetsstigen 0-6 år

Årsplan Gulset barnehage

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Furumohaugen Familie Barnehage.

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Klinga familiebarnehage 2015 / 2016

Årsplan Gråtenmoen barnehage

Årsplan Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage Bjørkeng oppvekstsenter et godt sted å være for å lære!

Årsplan Tufte barnehage

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

ÅRSPLAN FOR KREKLING

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE

2017/2018 ÅRSPLAN MALANGEN BARNEHAGE AVDELING MALANGSEIDET

Årsplan Skotfoss barnehage

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Årsplan for. Avd. Du og jeg og vi to

Årsplan Solvang barnehage, Namsos kommune Side 1 av 13

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Årsplan Sigerfjord Barnehage

Soneplan for Rød sone

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Årsplan Granåsen barnehage

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Holten barnehage avd. Villabyen

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Geografisk plassering og størrelse 2 Åpningstid 2 Planleggingsdager 2

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Barnehagens progresjonsplan

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender

Transkript:

1

Innholdsfortegnelse Innledning.. s. 3 Organisasjon. s. 3 Personalet.. s. 4 Foreldre s. 4 Hva styrer oss. s. 5 Lov om barnehager. s. 5 Rammeplanen.. s. 5 Lek, omsorg og sosialt samspill. s. 5 Faglig og kulturelt ( syv fagområder ).. s. 6 Den omsorgsfulle voksne, Begrepslæring, Miljø- Fyrtårn, mobbing, barns medbestemmelse s. 7 Foreldreråd og foreldrearbeidsutvalg s.8 Samarbeidsutvalg.. s. 8 Hovedmål. s. 8 Verdigrunnlag. s. 9 Samarbeidspartnere. s. 10 Planer og forskrifter. s. 10 Vurderinger. s. 10 2

Innledning Virksomhetsplanen er et grunnlagsdokument som forteller om vårt pedagogiske grunnsyn, målsetting, rammer og forutsetninger i Vikran barnehage. Den er en langsiktig plan som skal styre og være utgangspunkt for vårt arbeid, og sikre kontinuerlig utvikling. Da det er første gang vi lager en slik plan vil planen være gyldig i 2 år, med en årlig revidering. Innen 2 år vil planen ha fått sin ønskede form, og da vil den ikke bli endret så mye fra år til år. Den vil kun bli utdelt en gang i løpet av barnets tid i barnehagen. Årsplanen er en pedagogisk plan som sier noe om mål, innhold og arbeidsmetoder i forhold til årets satsningsområder. Den skal være utgangspunkt for samarbeid med foreldrene. Årsplanen gjelder et år av gangen, fra aug. til aug. Evalueres og omarbeides hvert år. Månedsplanene konkretiserer det pedagogiske målsettingene, og forteller om de aktuelle aktivitetene. Hvordan en arbeider mot de forskjellige målene tilpasses alder, modenhet og behov. Organisasjon Vikran barnehage er en kommunal barnehage som er sammenlått med Vikran skole. Barnehagen har areal til 19 plasser, fra 0-6 år. Når barnetallet er lavt samarbeider vi med skolen om sfo-elevene. Dette kan variere fra høsten til våren, og fra år til år. Grunnbemanningen er en pedagogisk leder (førskolelærer) og to assistenter. Pedagogisk leder er og fagansvarlig og har 35 % administrasjonstid. Organisering, alder og antall barn kan endres fra år til år, ut i fra søkermassen. 3

Personalet Det er totalt 3,4 årsverk ved Vikran barnehage 1 styrer/fagansvarlig/ped.leder og 2,4 assistenter. I tillegg kan barnehagen i perioder ha praksiselever fra grunnskolen og videregående skole. Personalet er grunnsteinen i alt barnehagearbeid. Arbeidsglede, trivsel og engasjement påvirker i stor grad barnas opplevelse av barnehagedagen. Å utviklesamarbeid, kompetanse og felles forståelse for det pedagogiske arbeidet er vårt fokus. Det gjør vi gjennom: Diskusjoner, veiledning Avdelingsmøter og personalmøter Planleggingsdager Kompetanseutvikling interne og eksterne kurs/foredrag Sosiale aktiviteter PERSONALSAMARBEID Vi har som mål å gi hverandre støtte og hjelp, utnytte hverandre sine ressurser, motivere og oppmuntre til personlig utvikling, være lojal mot hverandre og ha en åpen kommunikasjon. Foreldre Et godt samarbeid er en forutsetning for at barnehagen skal være med å skape en god hverdag for hvert enkelt barn. Vi ønsker å opprettholde og videreutvikle det flotte og aktive foreldresamarbeidet vi allerede har, i forhold til enkeltbarnet og miljøet som omgir barnet. Det gjør vi gjennom: hverdagskontakt ved bringing / henting Stående tilbud om morgenkaffe Foreldremøter 2 ganger i året Foreldresamtaler 1-2 ganger i året Dugnad Aktivt arbeid i foreldreråd/ Samarbeidsutvalg FORELDRESAMARBEID Vi har som mål å få til en åpen kommunikasjon, ha gjensidig respekt for hverandre, ønske om at dere viser vilje og ta initiativ, og være engasjert i det som skjer i barnehagen. Vi ser forskjell på kontakt og samarbeid, og vi ønsker begge deler. Vi har også tro på at det skaper større fellesskap når foreldre, barna og personalet møtes. 4

Hva styrer oss Lov om barnehager Vedtatt 17.juni 2005. Den gir føringer om formål og innhold i barnehagen, og om barns og foreldrenes medvirkning. (Les mer på www.barnehage.dep.no) Rammeplanen Planen er en forskrift til barnehageloven. Den skal gi barnehagens personale og samarbeidsutvalget en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Innholdet i planen deles i hovedsak inn i to områder som hverdagen glir over i hverandre: A) Lek, omsorg og sosialt samspill ( hverdagsaktiviteter ) Barnehagehverdagen består av en rekke ulike rutinesituasjoner som danner en ramme for barnas hverdag. Dette gir barna trygghet og forutsigbarhet, men også mye læring. Barna lærer gjennom alt de opplever og erfarer, og gjennom iakttakelse av andre barn og voksne. Kvaliteten på samspillet i slike omsorgssituasjoner blir avgjørende for kvaliteten av den læringen barna erfarer. Hverdagsaktivitetene i barnehagen er: måltid, garderobesituasjon, samlingsstund, hviling, rydding og lek ute/inne. Disse hverdagssituasjoner stiller store krav til de voksne i barnehagen. De må være bevisste rollemodeller som går foran som gode eksempler. De skal også oppfordre til selvstendighet i alle situasjoner, drive språkstimulering og begrepstrening for eksempler ved å nevne kroppsdeler og klær i garderobesituasjon, sosial trening som å vente på tur, lytte til andre, sende til hverandre mat osv. B) Faglig og kulturelt ( syv fagområder ) De 7 fagområdene er : Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Små barns læring skjer ofte indirekte i alle hverdagssituasjoner. Men også i planlagte, strukturerte situasjoner, f.eks temasamlinger. Hverdag, tema og ulike fagområder glir over i hverandre, i praksis og i barnas opplevelse. Det er de voksne som har behov for å sortere og strukturere for å sikre et allsidig innhold og synliggjøre arbeidet. Alle barn skal ha tatt del i de 7 fagområdene i løpet av året. 5

Eksempler på fagområdene i praksis Kommunikasjon, språk og tekst: Lek Samtaler Lesing Sang Rim og regler Bilder Arbeid med språkutvikling (språksprell ) Merking av hyller, materialer og lignende Kropp, bevegelse og helse: Aktiviteter inne ( bruk av gymsal) Aktiviteter ute til alle årstider Aktiv bruk av naturen Sunne matvarer Hygiene Kroppsbeherskelse/ dans Kunst, kultur og kreativitet: Skaperglede med plastelina, trolldeig, klipping og liming, maling, fargeblyanter. Bruke naturmateriale Konstruksjonsleker med sand, snø. Duplo, lego, briomec, og lignende. lage julepynt, påskepynt og lignende. Utkledning, rikskonserter Natur, miljø og teknikk: Turer og lek i naturen i ulikt vær, alle årstider Undringer/forskning/eksperimentering Samtale Dyr, matproduksjon Plukke og sortere søppel Erfaring med ulike redskaper Etikk: Alt en gjør gjennom barnehagehverdagen handler om etikk. Etiske verdier og normer formidles gjennom egen væremåte, respekt, likeverd og toleranse, samt veiledning av barna i lek og hverdagssitasjoner. dele vente på tur empati/ gi og få trøst Nærmiljø og samfunn: besøke arbeidsplasser i bygda likestilling samtaler Antall, rom og form: leke med tall og former spill Religion: skolegudstjenester juleevangeliet vi markerer religiøse høytider samtaler og undring Filosofi: samtaler ro til undringer og tenkninger lære barna og stille spørsmål 6

mønster begrepslæring samtale og undring For å være en pedagogisk virksomhet så må personalet være bevisste på sin rolle i barnehagen. Personalet i vår barnehage skal jobbe for å være: Den omsorgsfulle voksne Det betyr det at vi skal være et godt forbilde for barna ta barna på alvor ha evne til å vise glede og humor ha barn i fokus se den enkeltes behov ha evne til å skape trygghet for barna gi barna kjærlig omsorg. Vi skal ha omsorg, oppdragelse, lek og læring i fokus når vi holder på med tema, rutiner, hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner. BEGREPSLÆRING Vi vil bruke begrepslæring som metode for å utvikle språket. Og dette knyttes til satsingsområdet vårt som er kommunikasjon, språk og tekst. ( et av fagområdene) For 0-3 åringene vil fokus være på fargene, og metoder vi vil bruke er å snakke om fargen, male, tegne, klipp, lete etter fargen ute. For 3-6 åringene vil fokus være på form / stilling / plass / antall. Metoder vi vil bruke er å bruke begrepene i hverdagsaktivitetene og bordaktiviteter som f.eks klippe, tegne, perle, bygge med lego. MILJØFYRTÅRN Nå da vi er sertifisert som miljøbarnehage så vil vi i år også prøve å lage minst mulig søppel, være god å sortere og være flinke til å slå av lys i de rommene vi ikke bruker. Målet er å skape miljøbevisste barn. MOBBING Dette blir også et viktig tiltak når vi skal aktivt medvirke til at mobbing blant barn ikke skjer. Barna skal være trygge i barnehagen. En anerkjennende og støttende relasjon mellom personalet og hvert barn er et viktig grunnlag for mobbing. Vi har null-toleranse for negative omtale av hverandre, utestenging og latterliggjøring av hverandre. Da er det samtaler hvor vi prøver å få barnet til å kjenne hvordan de hadde hatt det dersom de var dem. BARNS MEDBESTEMMELSE Barna har rett til å utrykke hvordan de har det og hvordan de ønsker å ha det. Vi skal lytte og ta barna på alvor. Og vi vil ta barna med når vi skal planlegge f.eks turer. hvor vil de gå i dag? Skogen eller fjæra? Skal vi spise først eller ha matpakke med? For barna betyr det ikke at de kan bestemme at de skal gå ut i joggesko når det regner, men heller at de kan få velge mellom støvler eller cherrox. Når vi skal gi barna medbestemmelse så må vi gi tid og rom for å lytte og samtale. 7

Foreldreråd Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barn som har plass i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme deres felles interesse til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom foreldrene og barnehagen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte, ansatte i barnehagen og evt eier, slik at hver gruppe er likt representert. Her behandles saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forhold til foreldrene. Årsplan fastsettes av samarbeidsutvalget. Andre saker av viktighet: forslag til budsjett, driftsendringer, arealutnyttelse, mv. Foreldrerepresentanten velges på foreldremøte, for et år av gangen. Hovedmål Å skape et godt miljø preget av trygghet og trivsel Vi legger vekt på at hovedmålet skal gjenspeiles i hverdagsaktivitetene, her og nåsituasjonene, tema-arbeid og rutinearbeidet vårt. Metoder vi bruker for å skape et godt miljø for trygghet og trivsel er: At hvert barn har sin faste voksen i innkjøringen/bli kjent (primærkontakt) Vi møter barn og foreldre i garderoben om morran ( det hender av og til at vi ikke kan det og da er det fint om foreldrene kan ta ansvar med å følge barnet inn i gruppen eller til den voksne) Vi gir dem tid til å bli kjent, ta kontakt, på barnas premisser Være bevisste på samspillet barn og voksen. 8

Verdigrunnlag Barn Barnehagen skal være et godt sted å være der små og store har det trivelig og moro sammen hvor respekt for hverandre og frihet til å foreta egne valg står sentralt Trygghet og trivsel er grunnlaget for at barn skal kunne lære Barna tilegner seg grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom glede, humor, sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter. Leken er barnas viktigste uttrykksform og viktig for læring, fordi den er barnas egen aktivitet og styres av en indre motivasjon Barnehagen skal være et sted der barna møter utfordringer. Et sted der de opplever seg selv som enestående og ønsket. Barna skal få oppleve seg selv som unike individer, men også som viktige deler av fellesskapet, bli selvstendig og ha et godt selvbilde. Barna skal få prøve ut evner/ferdigheter gjennom varierte aktiviteter og lek, og bli kjent med seg selv og egne grenser. Hvert enkelt barn skal bli sett hver dag Personal Personalet skal trives, føle seg verdsatt, respektert og ivaretatt Alle skal føle seg som en viktig brikke i fellesskapet Personalet skal være fysisk og psykisk tilstede, og by av seg selv Personalet skal være aktive engasjerte rollemodeller som er deltakende i samspill med enkeltbarn og barn i grupper Personalet skal sette barndommens egenverdi i sentrum og respektere leken. Personalet skal vektlegge det positive og se mulighetene i hverdagen Personalet skal gripe øyeblikket, oppleve og undre seg sammen med barna. Ord skal settes ut i handling Foreldre Foreldrene skal bli sett, hørt og møtt. Foreldrene ønsker og bli tatt på alvor Foreldrene skal føle seg trygg på at barnas behov blir ivaretatt på best mulig måte den tiden de er i barnehagen Foreldrene er ekspert på egne barn Foreldre og personal skal samarbeide for å gi barna en god barndom. 9

Samarbeidspartnere Barnehagen har et jevnt samarbeid med offentlige instanser. Hvilke variere fra år til år, etter behov. Det kan være PPT, helsesøster, barnevernet. Det er skolen som er vår fremste samarbeidspartner. Planer og forskrifter Barnehagen har en rekke planer og rutiner som omhandler barna sikkerhet, helse og miljø. F.eks brannvern, hygiene, ulykker, renhold, smitte. Noen av disse er felles planer for alle kommunale barnehager, andre er interne. Vurdering Personalet vurderer arbeidet og aktivitetene gjennom hele året. Områder som blir vurdert er: barnas trivsel og utvikling Barnehagens mål og innhold Personalsamarbeid Foreldresamarbeid Relasjoner, voksne/barn, og barn/barn. I tilegg til de daglige vurderingene gjennomfører vi planmessige vurderinger etter behov. Vurderingene følges opp av nye tiltak og justeringer av planene. Den viktigste årsaken til at vurderingsarbeidet gjennomføres grundig og systematisk, er at det skal sikre barna trivsel og utvikling. Vi ønsker at foreldrene skal komme aktivt med i vurderingsarbeidet. Foreldrenes meninger og opplevelse som brukere er viktig for at vurderingene skal bli riktige. Samarbeidsutvalget deltar aktivt i den sammenhengen. 10