Rødde Folkehøgskole 7224 MELHUS Prosjekt: Bredere lokalmiljøkontakt 2001
Bredere lokalmiljøkontakt prosjektrapport 2001 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Forutsetninger... 2 3. Arbeidsmåter... 3 1. Internt arbeid... 3 2. Eksternt arbeid... 5 4. Rammefaktorer... 6 5. Målsettinger og oppnådde kontakter... 7 TOTALT OPPNÅDDE VI FEM KONTAKTER:... 7 6. Vurderinger av prosjektet... 9 Vedlegg Invitasjon til samarbeid Revisor godkjent regnskap
Bredere lokalmiljøkontakt prosjektrapport 2001 2 Bredere lokalmiljøkontakt 1. Innledning Vi på Rødde folkehøgskole ønsker å intensivere arbeidet med å bli mer integrert i lokalmiljøet i Melhus-regionen. Vi har pedagogiske ressurser og anleggsressurser som kan brukes på flere måter, og det har vi nå prøvd å utnytte. Folkehøgskoler kan lett bli isolerte øyer i lokalsamfunnene. Rødde har lenge hatt god kontakt med eierorganisasjonen, men lite kontakt med lokalmiljøet i Melhus og omegn. Noen av våre mål med dette prosjektet var å utvikle skolen som et ressurssenter lokalt i Melhus bygda. Vi skulle knytte tettere kontakt mellom virksomheten i helårskurset, elever som kommer fra mange kanter av landet, og lokalmiljøet i Melhus. Vi skulle også stimulere til at ressurser som finnes i bygda blir mer benyttet ved skolen. I vårt arbeid med å skape et større kontaktnett, har vi hatt 3 hovedmålgrupper: 1) Et delprosjekt rettes mot grunnskole eller videregående skole. 2) Et annet prosjekt skulle rettes mot en frivillig organisasjon i Melhus. 3) Det siste delprosjektet skulle vi prøve å få til et samarbeid med en virksomhet i næringslivet. Det kan være flere veier å gå mot et bredere kontakt-nett, vi på Rødde har forsøkt å finne en vei. Vi vil i denne rapporten gi en beskrivelse av hva vi har gjort og hvordan vi har gått fram. 2. Forutsetninger Rødde folkehøgskole er en skole som har mange fagfelt. Vi har kompetanse innenfor data, friluftsliv og idrett, musikk, kunst, mat, reiseliv og bil/trearbeid. På vår vei til å oppnå bredere lokalmiljøkontakt, var derfor mulighetene mange. Vår produktkatalog er lang, og sjansene for å oppnå et samarbeid innenfor noen av disse fagfeltene, var så absolutt tilstede mente vi. En annen faktor er den at vi sitter inne med kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfelt som ikke er så utbredt utenfor folkehøgskole-verden. Vi kan ta eksempel ut i fra friluftsliv. Vår friluftslivlinje er på utallige turer igjennom et skoleår, vi fordyper oss i ulike friluftslivsgrener, og vi har rundt 25 overnattingsdøgn. Et tilsvarende friluftslivstilbud på hvilken som helst annen skole (grunnskolen eller v.g.s.) vil ikke være i nærheten av å kunne ha en så grundig fordypning innenfor friluftsliv som oss, først og fremst fordi vi har mye mer avsatt tid til å utøve friluftslivet. Friluftslivslinja på Rødde kan derfor være en ressurs for andre
Bredere lokalmiljøkontakt prosjektrapport 2001 3 skoler som bare har valgfag friluftsliv. De samme relasjonene kan også gjøres ved de øvrige fagtilbudene våre. I denne prosessen må det være en bevisstgjøring av kompetanse. Vi må selv være klar over vårt kompetansenivå, og på at vi faktisk er dyktige formidlere innenfor unike fagfelt, fagfelt som kanskje ikke har fått nok plass i det øvrige skoletilbudet. Det er først i de senere årene at friluftsliv har blitt et fag på grunnskolen. L-97 gir nå store muligheter for å utøve utendørsliv, dette som følge av at nyere forskning har vist at et nært forhold til naturen er viktig, både innenfor fysisk fostring og menneskelig utvikling. Vi på Rødde har praktisert dette lenge, og sitter derfor inne med mye kunnskap og ferdigheter som vi kan tilby til skoler og andre offentlige institusjoner som er i oppstartningsfasen av å etablere slike tilbud. Rødde folkehøgskole har derfor store forutsetninger for å lykkes med å oppnå bredere lokalmiljøkontakt. I tillegg til unike fagfelt står vi for tydelige kvaliteter innenfor dette med allmenndanning. Mennesker ved en folkehøgskole (både elever og lærere) lærer å møte seg selv og andre som sur, glad, sliten, inspirert, sint, støttende, og alt annet mennesker kan være. I den grad disse livsprosessene har ført til modning hos oss selv kan vi utforme opplegg for andre brukere der målet er å utvikle trygghet i grupper. Dette er attråverdig kompetanse både for ressurssterke og ressurssvake målgrupper. 3. Arbeidsmåter Hvordan kan vi på Rødde oppnå kontakter? Denne arbeidsfasen kan vi dele inn i 2 deler: 1. Internt arbeid 2. Eksternt arbeid 1. Internt arbeid Her hadde vi et møte med minst en representant fra hver undervisningsseksjon tilstede. Her hadde vi informasjon om prosjektet, og målet var at hver seksjon skulle i løpet av noen uker komme med et skriftlig forslag, for hvordan deres linje kunne få til et samarbeid med noen i vårt lokale miljø. I tilegg til å tenke fagseksjoner, ville vi også prøve å utnytte våre andre fagtilbud ( som eks. valgfagene og emnelørdagene). I en slik startprosess erfarte vi at det er viktig å tenke muligheter, ikke begrensninger. Vi ville først kartlegge vårt maksimale potensiale, for så i etterkant skille ut de tilbudene som vi mente hadde de beste mulighetene i et slikt prosjekt. Vårt interne arbeid endte ut i denne listen over kurs som Rødde kunne tilby (en fullstendig detaljert liste er lagt ved som vedlegg):
Bredere lokalmiljøkontakt prosjektrapport 2001 4 1. 12-timers kurs: Kristne symboler med Nidarosdomen som utgangspunkt. 2. 12 timers kurs: Norsk kunst fra Nasjonalromantikken til 1.verdenskrig. 3. 12 timers kurs: Kunstnere fra Trøndelag. 4. 12 timers kurs: Europeisk billedkunst fra Impresjonistene. 5. 12 timers kurs: Kunsten i Renessansen. 6. 12 timers kurs: Windowskurs. 7. 12 timers kurs: Tekstbehandling. 8. 12 timers kurs: Regneark. 9. Datahelg for pensjonister. 10. 12 timers kurs: Bake kurs 11. 12 timers kurs: En reise gjennom musikkhistorien. 12. Kurs knyttet til turmål, både i inn- og utland. 13. 12 timers kurs: Neversveip. 14. 16 timers kurs: Kurs i lappeteknikk. 15. 32 timers kurs: Kurs i lappeteknikk. 16. 16 timers kurs: Kurs i akvarellmaling. 17. 32 timers kurs: Kurs i akrylmaling. 18. Åpen Emnelørdag. 19. 2 dagers samarbeidsprosjekt mellom en grunnskoleklasse og friluftsklassen. 20. 3 dagers Friluftslivstur med vekt på teambuilding og havkajakk. 21. 12 timers kurs: Innføring i fjellklatring. (totalt 21 kurs/prosjekt)
Bredere lokalmiljøkontakt prosjektrapport 2001 5 2. Eksternt arbeid Med til sammen 7 ulike fagseksjoner blir mulighetene mange, og listen kunne sikkert blitt lengre. Å oppnå kontakt med alle kursene, var vel litt ambisiøst, derfor valgte vi å lage en liste over aktuelle foreninger, bedrifter og skoler i vårt nærmiljø, som vi så på som potensielle samarbeidspartnere. Prosjektleder tok opp saken i lærerråd, hvor alle lærerne var til stede, og bidrog til å få laget en allsidig og realistisk partnerliste. Når den enkelte kontakt ble forespurt, valgte vi å tilby dem konkrete tilbud, fremfor å levere dem hele listen med 21.tilbud (etter anbefaling av næringssjef i Melhus Kommune; Anders Gåseidnes). Vi vektla personlig oppfølging av kontaktene våre: Vi ringte og avtalte møter med ansvarlige i virksomheten. Vi gjennomførte møter ute i virksomhetene. Tilbake på skolen fulgte vi opp avtaler gjort i møtet, samt holdt kontakten med virksomhetene pr telefon. Dette prioriterte vi fremfor upersonlige henvendelser pr post og lignende. Dette er kvalitet fremfor kvantitet. Listen over ønskede virksomheter: Brekke Industrier (fikk tilbud nr.20) Melhus. Sparebank1.avd.Melhus (fikk tilbud nr.20) Melhus Kommune (ulike seksjoner) (fikk tilbud nr.18) Melhus V.G.S. ( fikk tilbud nr. 20 og 21) Melhus Kunstforening ( fikk tilbud nr.2-5) Tomi Skole og Kompetansesenter (Heimdal. Ca.5 km fra Rødde) Rosenborg Trykkeri (Melhus) Melhus Musikkskole Grunnskoler (i Melhus og omegn) (*Melhus Idrettslag, Volleyball) Når det er snakk om et nytt produkt som skal ut på markedet, så er det viktig å stille seg spørsmålet om markedet har behov for et slikt produkt. Eksisterer det aktuelle kunder? Vil noen benytte seg av dette tilbudet? Derfor så valgte vi å begrense oss til skoler/bedrifter/institusjoner som vi antok ville være åpne for et slikt tilbud. I stedet for å postlegge mange brosjyrer, så prioriterte vi en besøksrunde, hvor avtaler ble gjort på forhånd. Vi foretrakk kvalitet framfor kvantitet på det vi skulle gjøre. Denne prosessen var nok den mest tidskrevende delen i dette prosjektet. Bedrifts- og skolebesøkene var resursskrevende, mange møter og avtaler skulle ordnes, og på hver kontakt ble det satt en tidsfrist, slik at vi kunne begynne å planlegge de evt. gjennomføringene. Blant våre ønskede kontakter, så ble alle forespurt, med unntak av Rosenborg Trykkeri og Brekke Industrier.
Bredere lokalmiljøkontakt prosjektrapport 2001 6 4. Rammefaktorer Prosjektleder/koordinator har hatt avsatt 2timer i uka. Noen uker har timeantallet vært mye høyere, mens det i andre uker har vært mindre. Dette som følge av at prosjektet måtte tilpasse seg undervisningsåret. Men det er klart at de timene som blir avsatt til dette er den viktigste rammefaktoren. Dets mer tid, dets større sjanse for å oppnå større kontaktsnett. Mange folkehøgskolelærere sier at det som ikke er planlagt ferdig til jul, blir ikke gjort før neste skoleår. Et skoleår går fort. Det er intenst, og det krever god planlegging. Det å legge inn et slikt prosjekt inn i undervisningsåret, krever ekstra stå-på innsats. Vår viktigste erfaring på dette området er at man må være ut i god tid. Det er ikke bare folkehøgskoleåret som kan være hektisk. Næringslivet har nok et enda høyere tempo, og for å komme i kontakt må man være en selgertype. Man må være frampå for å oppnå kontakter, og man må være innstilt på å føye seg etter dem, spesielt når man skal avtale møtetid ( man må være fleksible). Prosjektet har primært vært rettet mot at Rødde folkehøgskole skulle jobbe mot et bredere kontaktsnett mot Melhus Kommune. Her har Røddes geografiske beliggenhet vært både gunstig og ugunstig. Gunstig i den forstand at vi ligger bare 6 km fra Melhus sentrum og tett opp til vårt primære marked. Men vanskelig i den forstand at vi ligger midt mellom to gode markeder. Trondheim kommune grenser bare 1 km fra oss i nordlig retning, og gir oss mange muligheter i denne forbindelse. Hovedsakelig så har vi prøvd å konsentrere oss om å oppnå kontakter i Melhus Kommune, men vi har etter hvert krysset grensa til Trondheim kommune ved et par anledninger. Filosofien med dette prosjektet er å oppnå en bredere kontakt med lokalmiljøet, ikke at vi skal tjene masse penger på dette. Derfor så har vi prioritert å holde prisnivået så lavt som mulig, spesielt når vi har kontaktet organisasjoner med stramt budsjett. Akkurat på dette feltet så har nok vår organisasjonsform et fortrinn, vi ville gå ut å tilby et produkt til en gunstig pris, og heller etter hvert øke prisene i etterkant. Vi ser i dag at det dukker opp stadig nye kompetansesenter rundt omkring, som tilbyr noe av det samme som vi gjør (eks: datakurs). De er ute etter maksimal vinning, og stiller seg selv i fare for å overprise seg. Mens vi er ikke først og fremt ute etter pengene, men ute etter kontaktene. Dette gjør oss mer konkurransedyktig.
Bredere lokalmiljøkontakt prosjektrapport 2001 7 5. Målsettinger og oppnådde kontakter Vi vil nå framlegge listen over våre oppnådde kontakter. I etterkant vil vi også beskrive våre erfaringer med de kontaktene vi ikke lyktes med. TOTALT OPPNÅDDE VI FEM KONTAKTER: Sparebank1.Avd.Melhus: Her ble banksjef kontaktet, og vi la fram et tilbud,3 dagers friluftstur med vekt på teambuilding og havkajakk. Banken har i den siste tiden vært på utkikk etter å gjøre noe annerledes og spennende. De hadde positive erfaringer fra tidligere (for 3 år siden), hvor avdelingen gjennomførte noe tilsvarende. Vi viste at et slikt tilbud er noe som er in. Stadig flere bedrifter ser verdiene av å gjøre noe sammen ute i naturen. Her blir ansatte stilt ovenfor ulike problem, som krever samarbeid for at oppgaven/utfordringen blir løst. Turen som helhet blir arrangert ute i det fri, med lavvo som overnattingsform og bålplassen som kjøkken. Under åpen himmel utvikles ferdigheter og samhandlinger, som er nyttige å ha med seg videre i arbeidslivet. Turen er planlagt, og vil bli gjennomført våren 2002. Breidablikk skole: (5 km nord for Rødde. Trondheim kommune.) Vi fikk kontakt med en av lærerne som var klasseforstander for en 8.klasse. Han var interessert i et samarbeid med friluftsklassen på Rødde. Vi diskuterte oss fram til et opplegg som gikk ut på: en to dagers fjelltur, overnatting i lavvo, og med aktiviteter som rappellering og teambuilding. Opplegget er gjennomført (16.10-17.10.01.) og skolen var særdeles fornøyd med prosjektet, og ser gjerne for seg et framtidig samarbeid. Turen ble arrangert slik at alle elevene ved Rødde var med som instruktører og veiledet grunnskoleelevene gjennom aktivitetene. Rødde elevene hadde et foredrag om livet på en folkehøgskole, slik at de fikk et innblikk i vår hverdag på skolen. Tomi skole og kompetansesenter: (5 km nord for Rødde. Trondheim kommune.) Tomi er en privat skole som tilbyr utdanning innenfor reiseliv, økonomi og IT. I tilegg har de ulike kurs innenfor disse feltene. Vi så for oss et samarbeid med reiselivs-seksjonen, ut i fra at vår reiselivslinje dette året er lagt ned p.g.a. mangel på elever. Vi ville utvide og styrke vårt undervisningstilbud på reiselivslinja. Tomi har en 2-årig reiselivsutdanning med både teori og praksis. 1-året ved Tomi er i utgangspunktet identisk med vår reiselivslinje, og vårt spørsmål til dem var om våre elever kunne gå direkte inn på deres reiselivslinje ved 2-året. Vi mente at et slikt samarbeid ville styrke begge parter og gjøre begge skolene mer attraktive. Det utvikles et tverrfaglig samarbeid mellom vår linjelærer og lærere ved Tomi.
Bredere lokalmiljøkontakt prosjektrapport 2001 8 I høst fikk vi den hyggelige meldingen om at de ville være med på et slikt samarbeid. Etter å ha vurdert det faglige innholdet vi har tilbud om og allmenndanningskomponentene i folkehøgskoleåret har TOMI godkjent reiselivslinja ved Rødde som erstatning for første året i deres 2 årige løp. Åpen Emnelørdag på Rødde folkehøgskole: Lørdag den 20.10.01. ble det arrangert åpen emnelørdag på skolen (som var åpent for alle utenfra). Foredragsholder Pål Helmersen hadde foredrag i rusmisbruk blant ungdom. Pål er tidligere rusmisbruker og har i de senere årene holdt en rekke kurs/foredrag innenfor dette temaet. Rødde har også i tidligere anledninger benyttet seg av Påls kunnskap innenfor dette feltet, og vi har vært veldig fornøyd med hans opplegg, derfor bestemte vi oss for å åpne for at også folk fra Melhus kunne komme. Dette ble markedsført som et arrangement under UKA for voksnes læring. Dagen ble gjennomført med 3 timer foredrag, hvor det hele ble avsluttet med en middag. En slik enkelt emnelørdag fikk ikke noen utenfra til å ta turen til Rødde. Vi bør utarbeide en folder om åpen folkehøgskolelørdag der vi tilbyr 4 lørdager som åpne hvert skoleår. Gjennom slik regularitet kan vi innarbeide dette tilbudet og få større oppmøte over tid. Den positive erfaringen var oppmerksomheten emnelørdagen fikk både i VOFO kretser og gjennom omtale og annonse i Trønderbladet. Melhus Idrettslag Innledningsvis ble det skrevet at et av våre mål var å opprette kontakt med en frivillig organisasjon, kor eller idrettslag og lignende. Vi jobber i dag med å prøve å få til et samarbeid med Melhus idrettslag (volleyball). Rødde har en ny og stor gymsal, som egner seg godt til volleyball. Melhus volleyball disponerer dårlige haller, og er på utkikk etter alternativer. Vi har vært i kontakt med de, og vi jobber nå med et treningssamarbeid, hvor de ved noen anledninger får trene her på Rødde sammen med idrettslinja vår(ikke endelig bekreftet ennå). Et biprodukt: Melhus kommune - barneverntjenesten I den siste tiden har denne etaten uoppfordret tatt kontakt med skolen vår. Vi har gjennomført to kvelder med innendørs klatring for ungdom i alderen 12 15 år. Dette ser vi på som et signal om at Rødde er blitt synlig ute i bygda og at folk oppfatter at vi kan brukes til mye forskjellig.
Bredere lokalmiljøkontakt prosjektrapport 2001 9 6. Vurderinger av prosjektet Hva nådde vi? Hva nådde vi ikke? I en evaluering av et slikt pedagogisk utviklingsarbeid, er det viktig å gå tilbake å se på hele prosessen under ett. Hva kunne vi gjort annerledes? Vi nådde ut til fem av ni ønskede samarbeidspartnere. Vi har utarbeidet samarbeid med ulike instanser, både i vårt lokalmiljø, og med virksomheter i Trondheim kommune. Vi har lagt et viktig grunnlag, en plattform som vi kan utbygge videre til et større kontaktsnett. Med den støtten vi har fått til et slikt prosjekt, så har vi fått bygge broer ut til lokalsamfunnet vårt. Vi har fått viktige erfaringer, som vi kan ta med oss på veien mot et bredere lokalt kontaktsnett. I etterkant kan vi vel si om våre oppnådde kontakter, at disse fikk høy prioritering (høyt ønsket) under arbeidsprosessen. Den personlige oppfølging av hver enkelt kontakt er noe av årsaken til at vi oppnådde nettopp disse kontaktene. De kontaktene som vi ennå ikke har fått etablert konkrete samarbeidsavtaler med, har vi fortsatt et håp om å kunne få. Vi har markedsført oss, og i et langsiktig perspektiv så har vi et håp om at også disse kan oppnås. Mye av det vi har tilbudt våre kontakter er kanskje ikke så originale produkter, sammenlignet med mye annet på markedet. Kontaktene vil derfor ha litt tid på seg, før de ser nytten av slike tilbud. En av de viktigste faktorene til at det var vanskelig å oppnå flere kontakter, må vel være dagens stressede samfunn. Folk har det travelt og de har et høyt arbeidstempo, som gjør det vanskelig å komme innpå folk, og sette av tid til å gjøre gode avtaler. Skal en dørselger gjøre det bra, så avhenger det av hvor god man er til å selge. Det samme opplever vi også. For å ikke å bli avvist, må man være frampå, og man må klare å overbevise kunden om at dette har du bruk for. I vårt arbeid om å oppnå flere kontakter, følte vi at vi fikk liten tid avsatt til den enkelte kontakt. Og ofte blir man avvist, eller at man får beskjed om å komme tilbake senere. Dette er vel et velkjent fenomen, og det er lite man kan gjøre med det. Det som derimot er veldig viktig er at man har brosjyrer/kataloger som man kan legge igjen, slik at de i ettertid kan ta opp kontakten hvis de ønsker det. Ved å gjøre dette så har vi i hvert fall markert oss ut i lokalmiljøet, folk vet litt mer om hva vi driver med, og resultatet av en slik prosess ser vi ikke før det har gått en stund. Vi er i startfasen av å etablere partnere i lokalmiljøet. Det er et stort prosjekt og man får ingen ting gratis. Internt på skolen har prosjektet avlet refleksjon rundt hva det er vi har som andre kan være interessert i å få av oss og hvordan skal vi presentere det. I fortsettelsen blir det viktig å arbeide videre med en profilering av tilbud som har folkehøgskole i seg, der vi kan vise hva en får hos oss som er forskjellig fra det andre kurs og aktivitets tilbydere har. Arild Grønning Prosjektansvarlig Sven Sæther Rektor