Handlingsprogram

Handlingsprogram 2016-2019 Økonomiplan med årsbudsjett for 2016 Sammen om Porsgrunn

bystyrets vedtak Bystyrets vedtak 10. desember 2015, sak 15/09963 1. Handlingsprogrammet for 2016 2019 vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for 2016-2019 vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell 4.2 i kapittel 4 i plandokumentet, med de vedtatte endringene i bystyret 10.12.2015: 1.1 Effektiviseringsmål settes til 1,0 % i 2016 1.2 Det fremmes en sak om hvordan Klevstrand skole skal være i fremtiden. 1.3 Saken skal inneholde vurdering om skolen på sikt skal flyttes til annen lokalisering. Ses i sammenheng med ny RV36. 1.4 Reduserte utgifter ved NAV, i følge sak 103/15 i formannskapet, og utsatt byggestart ved Brevik oppvekstsenter styrker budsjettresultatet. 1.5 Tilskudd til nye Østre Porsgrunn kirke utbetales tidsmessig slik det er vedtatt i vedtak 79/14. 1.6 Det fremmes sak om rehabilitering av Langangen skole. 1.7 Det fremmes en sak på hvordan Urædd-løypa kan oppgraderes med mer lys, slik at den kan brukes større deler av året. 1.8 Grenland Friteater gis et økt tilskudd på kr 67.000 for å oppfylle kommunens del av prosjektfinansiering, forutsatt at fylket vedtar å bevilge sin andel. 1.9 Tilskudd til Barnas Dag - etter fremlagt regnskap for administrasjonen. 1.10 Det fremmes en sak på hvordan Porsgrunn kommune kan organisere mobbeombud for kommunens elever. Saken legges frem til diskusjon i BUK før den behandles i bystyret. 1.11 Ælvespeilet - fordeling av investeringsbudsjettet 1.12 Rådmann bes fremlegge en sak innen april 2016 om opprettelse av kontingentkasse (med sikte på oppstart snarest mulig). 1.13 Bystyret ber rådmann fremlegge en sak som omhandler salg av kommunale eiendommer/ bygninger. Dette med sikte på å selge eiendommer/ bygninger som i dag ikke utgjør noen nytte for kommunen. 1.14 Bystyret ber administrasjonen jobbe med å iverksette prosjektet Dyr på blå resept på sykehjemmene i Porsgrunn. Dette prosjektet er med på å gi livsglede og sikrer god trivsel på sykehjemmene. 1.15 Utrede en frivillighetspris til organisasjoner. 1.16 Oversikt over bruk av konsulenter og innleid arbeidskraft legges fram før bystyrets behandling. 1.17 Bystyret ber administrasjonen ta initiativ til et gårdeier-/forretningsdriverprosjekt for å opprette et åpent Wi-Fi-nett i Porsgrunn sentrum. Eventuell kostnad dekkes innenfor rammen til Bygg- og eiendomsforvaltningen. 1.18 Det bevilges kr 350 000 per år til Herøya Nærmiljøsenter mot fremlegging av regnskap og årsmelding for administrasjonen i kommunen. 1.19 Det bevilges kr 100 000 til etablering av «skolehager/barnehagehager» i kommunen. Skolene og barnehagene kan søke på disse midlene for å starte opp slike prosjekter. 1.20 Bystyret ber det nye Klima- og miljørådet utrede muligheten for å bruke større deler av offentlige fond til å delta i lokale investeringer i nye grønne virksomheter i Grenland. Eksempler på midler vi i større grad bør få kanalisert til Grenland er Enova, KLIMIT, såkornfond og virkemidler i Innovasjon Norge. Grenlandskommunene og Vekst i Grenland bør være aktive bidragsytere innenfor sine ansvarsområder. Innsatsen skal bidra til å styrke nye virksomheter av industriell karakter, og skal gi både økonomisk og miljømessig avkastning. Sak bes fremlagt fra Klima- og miljørådet til Plan og kommunalteknikk, Formannskapet og Bystyret innen utgangen av mai 2016. 2

bystyrets vedtak 1.21 Kompensasjonsordningen for eiendomsskatt. Administrasjonen legger fram en sak med problemstillinger som: - Hvor mange søker og hvor mange innvilges reduksjon i skatten? - Kan det sies noe om hvilke kriterier som legges til grunn for eventuell reduksjon? - Bør 50 prosent beholdes som høyeste «rabattsats»? 1.22 Bystyret vedtar igangsetting av utredning om interkommunal legevakt i Grenlandskommunene. 1.23 Bystyre ber administrasjon i sine fremtidige byutviklingsplaner ta hensyn til og innarbeide status om å utvikle Porsgrunn til en "konferanseby" 1.24 Rådmann sier følgende: Særlig viktig vil det være å legge til rette for at nyutdanna voksne velger Porsgrunn som sitt bosted. På samme måte er det en utfordring å kunne tilby boliger tilrettelagt for eldre som gir livskvalitet og mulighet for å bo hjemme lenger. Bystyret er kjent med at det er igangsatt et arbeid med boligstrategi med mål om å sikre et godt variert boligtilbud for både etablerte innbyggere i Porsgrunn og potensielle tilflyttere hvor det bla. skal legges til rette for utvikling av nye boligfelt i 2016. Bystyret vil anmode om at denne boligstrategien også ser på avsetting av tomteareal til fremtidig bygging av boliger tilrettelagt for eldre. Aktuelle områder kan være: Langangen, Herøya. 1.25 Under periodemål 2016-2019, nytt punkt 14: «Styrke fokus på livskvalitet for beboere i institusjon». Under resultatmål 2016, nytt punkt 14.1: «Porsgrunn kommune utreder muligheten for å sertifisere sykehjemmene i kommunen som Livsgledesykehjem.». 1.26 Bystyret ber rådmann utarbeide en enkel oversikt på tvers av alle kommunalsjefområder, som viser tilsøkte eksterne midler i 2015 og potensielle søknader i 2016. 1.27 Ved økt behov for barnehageplasser i Porsgrunn kommune bør dette dekkes opp gjennom kommunalt drevne barnehager. Dersom private barnehager legges ut for salg bør Porsgrunn kommune vurdere å kjøpe disse barnehagene, forutsatt at det ikke medfører et overskudd av kommunale barnehageplasser. 1.28 Bystyret ber om en sak med oppdatering av klima- og energiarbeidet i kommunen Hvilke resultater er oppnådd fra den første planen i 2000? Hva er realistiske mål framover? Hvilke tiltak kan iverksettes for å redusere CO2-utslipp og energibruk i kommunens drift Oversikten behandles i alle utvalg før behandling i bystyret innen mai 2016. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2016 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.835,5 mnok (jf. tab. 4.1 i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme på 456,8 mnok for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab. 4.4 i kapittel 4). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2016 fastsettes til 389,2 mnok (jfr. linje 1 i tab. 4.4 i kapittel 4), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 6 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til finansiering av investeringsprosjektene med 255,1 mnok. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 45 mnok i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret 2016. Marginavsetningen for 2016 fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5 I 2016 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 6,5 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 6,5 o/oo av takstgrunnlaget. 6 Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2015/2016 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet for kassakreditt på inntil 60 MNOK. 3

bystyrets vedtak 8. Bystyret legger til grunn at omstillings- og innsparingstiltak skal realiseres med utgangspunkt i forslag fra den drifts- og ressursgjennomgangen som eksternt analysemiljø nå gjennomfører. Bystyret ber om å få seg forelagt i egen sak før påske 2016, en menyliste av tiltak som vil ha en netto utgiftsreduserende effekt på driftsrammene med minimum 15 mill. kr i 2016 og med en ytterligere effekt på minimum 20 mill. kroner f.o.m. 2017. 9. Ingen ansatte skal i Handlingsplanperiode 2016 2019 sies opp som en konsekvens av Omorganisering eller økonomiske innsparinger. 10. I handlingsperioden 2016 2019 ønskes en reduksjon av ansatte med ufrivillig deltid. Bystyret ønsker at vi skal nå målet om 95% av ansatte i perioden skal ha fått oppfylt sitt ønske om stillingsprosent. Bystyret får seg forelagt rapport hvert år i forbindelse med handlingsplan, en status på fremdrift i dette arbeidet. Oversendelsesforslag: Administrasjonen starter et langsiktig arbeid for å redusere transporten til og fra barnehagene i Porsgrunn. I samarbeid med de private barnehagene forsøkes innført en retningslinje om tildeling av plass så nært foreldrenes bosted som mulig, med intensjon om at flest mulig skal ha muligheter til å komme seg til barnehagen uten bruk av bil, eller med kortest mulig reiseavstand fra bostedet. Det legges i 2016 fram en sak om hvor langt en har nådd, og om hvordan stadig flere kan tilbys plass i nærmeste barnehage. 4

innhold Innhold 1. Utfordringer framover... 6 2. Økonomiske utfordringer og mål... 8 2.1 KOMMUNENS ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRING OG -MÅL.... 8 2.2 ØKONOMISKE MÅL FOR OMSTILLING OG EFFEKTIVISERING.... 9 3. Andre forutsetninger og økonomiske rammer... 10 3.1 HOVEDPUNKTER FRA FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT FOR 2016... 10 3.2 ENDRINGER VEDR NOEN ENKELTSAKER OG ØREMERKEDE TILSKUDD.... 10 3.3 ANDRE FORUTSETNINGER OG ENKELTHETER SOM ER LAGT TIL GRUNN... 12 4. Hovedtall drift og investering... 13 4.1 DRIFTSBUDSJETTET... 13 4.2 RAMMEOMRÅDENE... 14 4.3 INVESTERINGSBUDSJETTET... 16 4.4 OPPSUMMERING AV FORSLAGET I FORHOLD TIL VÅR ØKONOMISKE STRATEGI... 18 5. Rammeområder... 19 5.1 FORMANNSKAPET... 19 5.2 BARN, UNGE OG KULTUR... 32 5.3 HELSE OG OMSORG... 50 5.4 PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK... 62 5.5 KIRKE OG TROSSAMFUNN... 71 6. Samlet investeringsoversikt... 72 Vedlegg 1 - Gebyrer... 74 Vedlegg 2 - Økonomiske rammer for virksomhetene... 87 5

H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 2019 utfordringer framover Utfordringer framover Økende oppmerksomhet om og ansvar for klima og miljø Etter mange års debatt synes det nå, over hele kloden, å være bred aksept for at menneskeheten må ta inn over seg at vesentlige deler av de klimaendringene vi opplever er menneskeskapte. Det er svært få som fortsatt hevder at ikke i alle fall store deler av de endringene vi opplever skyldes menneskelig aktivitet. Mange hevder - også med rette - at evnen til handling på den globale og nasjonale arena har vært noe begrenset. Tegn i tiden tyder imidlertid på at dette nå er i ferd med å endre seg i positiv retning. Grenland generelt og Porsgrunn spesielt har i mange tiår fått anskueliggjort både effekten av hvordan menneskelig aktivitet påvirker miljø og klima, og effekten av å gjøre noe med det. Oppmerksomheten om og effekten av tiltak for å begrense utslipp til luft og vann og tiltak for å forbedre miljøet fikk for alvor fart på 1980-tallet. Massive ressurser ble satt inn i dette arbeidet både fra offentlige myndigheter og regionalt næringsliv. Dette arbeidet har resultert i en kraftig forbedring både av utslippssituasjonen og av holdninger til og kunnskap om viktigheten av bærekraftig adferd. Etter hvert fikk denne bevisstheten og kunnskapen nye dimensjoner: På slutten av 90-tallet startet utviklingen av en infrastruktur for å utnytte energien i spillvarme fra industrien I 2007 satte mange krefter fra offentlig forvaltning på alle nivåer og fra næringslivet i gang prosjektet «Klimakutt Grenland». Den omfattende rapporten, som kom i 2010, er fortsatt svært aktuell Lokalt ble nye byggeforskrifter utviklet, flom- og rasutsatte områder ble kartlagt og dette har siden blitt videreutviklet som fundamentale elementer i kommuneplanenes arealdeler og reguleringsplaner Det er investert mange titalls millioner i flomsikring av arealene langs Porsgrunnselva Areal- og transportplan for Grenland ble utarbeidet i samarbeid mellom flere kommuner og fylkeskommunen. Denne gir sterke føringer for boligbygging, lokalisering av nærings- og handelsarealer, samt kollektivtransport, parkeringspolitikk og utvikling av gang- og sykkelveier Nye løsninger for miljøvennlige byggerier er introdusert og tatt i bruk. Det siste eksemplet er planene om bygging av «Telemark Powerhouse» på Vestsiden, som vil bli en netto eksportør av energi. Det er under gjennomføring et omfattende arbeid for forvaltning av vann-, vassdrag og våtmarker i regionen Det som er nevnt ovenfor er noen - men slett ikke alle - elementer i et godt fundament for å arbeide med og ta ansvar lokalt for klima- og miljøutfordringene. I tillegg har også klima- og miljøutfordringene fått en fremskutt plass i kommuneplanen. Kravene til gjennomtenkte planer og gjennomføringsevne på disse områdene vil ikke svekkes eller stagnere. Vi må legge til grunn i all vår planlegging at disse kravene vil bli kraftig skjerpet. Den årvåkenhet som dette tilsier vil i stigende grad gjelde både innad i kommuneorganisasjonen og ut i hele Porsgrunnssamfunnet. Noe av dette vil bli møtt med protester - rett og slett fordi vi må fatte beslutninger om tiltak som av mange vil bli oppfattet som upopulære. Det er i denne sammenheng nok å nevne eksempler fra transportfeltet, som begrensninger på bilbruk, innføring av bompenger, skjerpede parkeringsregimer og trafikkbegrensinger i kommunens tettbygde områder. Immigrasjon og flyktninger Inntil mai i 2015 ankom det ca. 200 flyktninger og asylsøkere til Norge pr. uke. Dette antallet har steget til tett oppunder 2000 pr. uke i oktober. Dette stiller Europa, Norge og Porsgrunn overfor enorme utfordringer. Heldigvis synes det som om opinionen har tatt en kraftig vending mot at dette mer er en utfordring som vekker dugnadsånden i oss enn det er et problem vi gjerne skulle vært foruten. Omfanget av denne utfordringen ser ut til å appellere til hjerterom og hjertelag hos de fleste. Men det er selvsagt viktig at man i tillegg til dette ikke mister hodet. Vi har valgt en offensiv holdning til å møte denne utfordringen i Porsgrunn. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at vi klarer å håndtere dette innenfor de rammer vi er vant til. Vi må utfordre regelverk, vi må omprioritere innenfor de økonomiske rammer vi har, og vi må sannsynligvis også i perioder omdisponere arbeidskraft fra vante gjøremål til nye oppgaver og utfordringer. Arbeidet med å integrere et økende antall flyktninger vil kreve mye, både av kommuneorganisasjonen, frivillige organisasjoner og det lokale næringsliv. Vi må ha ambisjoner om å lykkes i dette arbeidet i den forstand at det vi foretar oss nå vil representere en god investering i verdiskapning og vekst på lengre sikt. Urolige og utfordrende tider - i verden, i Norge og i Porsgrunn Det er uro i verdensøkonomien. Europa opplever nesten ikke vekst i BNP, i Kina og en del andre land i Asia er det vesentlig lavere vekst enn vi er vant til, og i Norge står vi overfor helt nye rammebetingelser - særlig på grunn av lavere oljeproduksjon og kraftig svekket pris på olje og gass. I forhold til gjennomsnittet av norske kommuner, er Porsgrunn mer enn gjennomsnittlig prisgitt utviklingen i verdensøkonomien. Det er flere faktorer som spiller 6

H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 2019 utfordringer framover en rolle i denne sammenheng, bl.a. det forhold at vi har et svært eksportrettet næringsliv i kommunen, men også at en stor del av kommunens egen formue er plassert i papirer i det globale verdipapirmarkedet. Næringslivet i Porsgrunn er - relativt til andre regioner i Norge - mindre eksponert mot nedgangen i olje og offshoresektoren. Faktisk er det slik at Porsgrunn gjennom det siste året har opplevd en nedgang i arbeidsledigheten - både faktisk og relativt til andre fylker - særlig Rogaland og Agderfylkene. Enn så lenge opplever store deler av næringslivet i Porsgrunn relativt fornuftige tider, men vi må være bevisste på at svak innhenting av veksttakten i den globale økonomien vil kunne svekke kjøpekraften til den lokale industriens kunder. For tiden kan vi i Porsgrunn imidlertid glede oss over at det er vekst i antall arbeidsplasser og planer om ytterligere etableringer. Elkem Solar AS planer på Herøya er et godt eksempel på dette. Driftsresultatet for Porsgrunn kommune i 2014 var det desidert dårligste av alle ca 45 kommuner i kommunegruppe 13. Resultatet ble saldert ved bruk av frie fondsmidler. Porsgrunn kommune har fortsatt noe frie fonds som kan brukes til slike salderinger, men vi kan definitivt ikke tillate et resultatnivå lik 2014. Det er gledelig at utviklingen hittil i 2015 foreløpig viser at vi er i ferd med å ta igjen store deler av det tapte fra 2014. Handlingsprogrammet for neste periode er innrettet på at vi i løpet av perioden skal oppnå det av bystyret fastsatte mål når det gjelder netto driftsresultat. En hovedårsak til Porsgrunn kommunes høye nivå på driftskostnader er utvilsomt det faktum at kommunen har hatt svært høye investeringsambisjoner, og har gjennomført store investeringer. Vi har et stort forbedringspotensiale når det gjelder å se sammenheng mellom investeringer og drift. Med en investering følger det alltid med nye driftskostnader. Disse kostnadene må tas et sted fra, og i hovedsak vil det gå ut over de basistjenester kommunen skal levere innenfor pleie og omsorg og skoler og barnehager. Spesielt gjelder dette investeringer som ikke er nødvendige for å fylle kommunens lovpålagte samfunnsoppdrag. Det er også for kommende periode lagt opp til et høyt investeringsnivå. Heldigvis er dette med ett unntak investeringer som er rettet mot kommunens primæroppgaver - sykehjem og skole. Det er for øvrig igangsatt en analyse av mulighetene for å effektivisere kostnadene innenfor en del utvalgte områder. Skal vi nå de mål som ligger i handlingsprogrammet om netto driftsresultat, om netto lånegjeld målt pr. innbygger, og om å begrense økningen i eiendomsskatt, kreves det streng budsjettdisiplin på alle nivåer i kommunen, og ikke minst lojalitet over tid til vedtatte investeringsplaner. Kompetanse, samhandling med andre og organisasjon Kompetansenivået i Porsgrunns befolkning er - kanskje for mange - overraskende høyt. Det gjelder også kommunens attraksjonskraft som arbeidsgiver. Vi har få problemer med å rekruttere fagfolk med riktig kompetanse. Vi har også signifikant lavere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. Dette kan være positive signaler i forhold til kommende generasjoners arbeidskraft. Det aller meste av tjenesteproduksjonen løses innenfor egen organisasjon. Vi har imidlertid en stigende grad av samarbeid om oppgaveløsning i fellesskap med nabokommuner. Det er flere typer tjenesteproduksjon som vurderes utført og bør bli utført i et regionalt samarbeid. Arenaen for å drøfte dette er Grenlandssamarbeidet. Temaer som drøftes for tiden i denne sammenheng er f.eks. voksenopplæring, kulturskole, integrering, barnevern og brannvern. Også legevakt er et område som bør undersøkes nærmere i forhold til potensiale for et regionalt samarbeid. Arbeidet med å svare på utfordringene fra Stortinget og regjeringen om Kommunereformen vil kreve mye ressurser framover, men vil også kunne avdekke ytterligere potensiale for samhandling med nabokommunene. I første omgang er det vår oppgave å fylle den forpliktelse vi er pålagt om å utrede saken. Beslutninger om endringer i kommunestrukturen er et eksklusivt politisk ansvar og en ren politisk beslutning. Porsgrunn kommune har ca. 3000 ansatte som er en stor organisasjon. Ulike typer undersøkelser viser entydig at det er bred aksept for at kommunens tjenesteproduksjon ligger på et tilfredsstillende nivå. Medarbeiderundersøkelser viser på samme måte både at den enkelte arbeidstaker oppfatter sitt ansvar og at samarbeidsklimaet er godt i de mange ulike virksomhetene i kommunen. Vi har selvsagt avvik og må regne med å bli utsatt for kritikk, og vi vil få påpekt forbedringsmuligheter av ulike typer revisjoner og tilsyn. Dette er en del av den kommunale hverdag. Per Wold (sign.) Rådmann 7

økonomiske utfordringer og mål 2. Økonomiske utfordringer og mål 2.1 Kommunens økonomiske hovedutfordring og -mål. Sammenlignet med kommuner det er naturlig å sammenligne med, har Porsgrunn et gjennomgående høyt nivå på sine tjenester til kommunens innbyggere. Dette fremgår av nøkkeltallene på de ulike tjenesteområdene i kap 5 nedenfor. En konsekvens av dette er at Porsgrunn kommune også har et høyt utgiftsnivå både i forhold til andre kommuner og sett i forhold til nivået på våre løpende inntekter. På den annen side har vi hatt forholdsvis høye finansinntekter i form av utbytte fra Skagerak Energi samt avkastning på finansplasseringer. Det er disse inntektene som har gjort det mulig å ha det relativt høye tjeneste- og utgiftsnivået. Vi er nå inne i en fase med høye investeringer med både høyere lånegjeld med tilhørende økte finansutgifter og der en del av våre fonds også blir brukt. Dette gir over tid et svekket finansresultat, og den samme effekten har det at de årlige utbyttene fra Skagerak Energi vil være betydelige lavere fremover enn det nivået vi har hatt i en årrekke. Diagram 1: Resultatutvikling 2011-19. Den økonomiske utfordringen vi står overfor, består derfor i at vi de nærmeste årene må sørge for at våre løpende utgifter øker mindre enn våre løpende inntekter noe som innebærer at brutto driftsresultat må forbedres. Bystyret vedtok i juni i 2015 følgende mål og retningslinjer for å håndtere denne utfordringen: Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres. Netto driftsresultat på 1,8 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Investeringsnivået begrenses til det som lar seg realisere uten økt netto lånegjeld pr innbygger og uten økt bruk av fond. Realisering av disse målene i løpet av de kommende fire årene, vil gi en mer robust og sunn økonomisk situasjon for Porsgrunn kommune. Diagrammet nedenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i Porsgrunn kommune fra 2011 og hvordan den vil bli de kommende fire årene. Brutto driftsresultat er her korrigert for avskrivninger og mva. kompensasjon fra investeringer før 2014. Dette gir et mer rendyrket resultatbegrep knyttet til det som er våre løpende driftsinntekter og -utgifter. Diagrammet viser at i årene 2011 og 2012 hadde vi et negativt korrigert brutto driftsresultat. Det var en positiv utvikling i 2013 men svekket igjen i 2014. Positive finansresultat i 2011 og 2012 bidro til relativt solide netto driftsresultat til tross for svake brutto driftsresultat. Finansresultatene framover mot 2019 forventes å innebære en gradvis økt netto utgift som er en kombinasjon av høyere finansutgifter og lavere finansinntekter. Diagrammet viser at netto finansutgift øker med om lag 35 mnok fra 2014 til 2019 Med budsjettopplegget for 2016-19, blir det likevel lagt opp til at en kontinuerlig forbedring av driftsbalansen i perioden. Denne utviklingen blir mulig ved å begrense omfanget av nye tiltak og reelt økte utgifter. Ordningen med forbedringsmål videreføres også om enn på et lavere nivå enn vi har hatt nå i flere år. Og det legges i tillegg opp til å gjennomføre 8

økonomiske utfordringer og mål innsparinger som f.o.m. 2017 skal bidra med en resultatforbedring på 30 mnok. Et viktig bidrag til resultatforbedringen er dessuten økt eiendomsskatt. Det ligger inne en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på det nivået som kan påregnes. Dette betyr at det ikke kan forventes økte inntekter uten at det også vil betinge økte utgifter. Økonomenes råd med hensyn til fornuftig resultatnivå for en kommune, har vært et netto driftsresultat på 3 % av sum driftsinntekt. Med endringer i regnskapsføring av mva-kompensasjon fra investeringer har det anbefalte resultatnivået blitt redusert til i størrelsesorden 1,75-2 %. For Porsgrunn kommune kan det være fornuftig å ha et mål på 3 % ettersom vi har et finansreglement som forutsetter at et beløp tilsvarende om lag 1 % av brutto driftsinntekt skal avsettes på fond for å opprettholde realverdien av våre langsiktige plasseringer. Porsgrunn kommune har hatt et relativt høyt investeringsnivå og vil også ha det de nærmeste årene. Det også tilsier at det er nødvendig med mer solide overskudd på driften for å bidra til finansiering av investeringene, og slik begrense veksten i lånegjelden. 2.2 Økonomiske mål for omstilling og effektivisering. Bystyret har årlig vedtatt tallfestede krav til omstilling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene gjennom flere år. Dette er ikke noe unikt for Porsgrunn kommune og det er i tråd med forventninger fra statens side. Erfaringene tilsier er at slike mål er et nødvendig og fungerende virkemiddel for bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og nødvendig omstilling i den kommunale organisasjonen. Viktige forutsetninger i det budsjettopplegget som nå er vedtatt for særlig 2016 og 2017, er forbedrings- og innsparingsmål på til sammen 30 mnok i 2016 økende til 45 mnok i 2017. Det vil som vanlig bli lagt frem sak for utvalgene og formannskapet i januar for fastsetting av budsjettrammer, inkl fordeling av forbedringsmål. Det tas sikte på, forut for/i denne saken, å vurdere mulige alternativ til en prosentvis lik fordeling av forbedringsmål. Tabell 2.1: Samlet oversikt over forbedrings- og innsparingsmål for 2016 19. Tall i mnok 2016 2017 2018 2019 Forbedringsmål 15 15 18 21 Innsparingsmål : Endringer vedr nivå og omfang på tjenester og i organisatoriske og strukturelle forhold knyttet til tjenesteproduksjonen 15 30 30 30 Sum 30 45 48 51 Som det fremgår av tabellen er det betydelige beløp som forutsettes realisert for å bidra til resultatforbedring. Uten disse virkemidlene ville Porsgrunn kommune stått overfor en krevende øvelse for å oppnå en økonomisk forsvarlig budsjettbalanse i perioden. 9

forutsetninger og økonomiske rammer 3. Andre forutsetninger og økonomiske rammer 3.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett for 2016 Kommunens rammebetingelser fra statens side gis i kommuneproposisjonen på våren og følges opp i statsbudsjettet på høsten. Statsbudsjettet som ble lagt fram 7. oktober viser en vekst i samlede inntekter for Kommunesektoren på 7,3 milliarder, hvorav veksten i frie inntekter er på 4,7 milliarder. Dette er i tråd med det regjeringen varslet i kommuneproposisjonen i mai. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd fordelt på ulike inntektskategorier som vist nedenfor. Tabell 3.1: Kommunesektoren - vekst i ulike inntekter mrd kr. Frie inntekter 4,7 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver 0,8 Øremerkede tilskudd 1,4 Gebyrinntekter 0,4 Samlede inntekter 7,3 Av veksten i de samlede inntektene utgjør de frie inntekter 4,7 mrd. Dette er en realvekst på omlag 1,4 pst regnet fra RNB. Av dette får fylkeskommunene 0,5 mrd kroner og kommunene 4,2 mrd kroner. Veksten i de frie inntektene er midt i det intervallet som Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen 2016. Veksten i de samlede inntektene er sterkere enn veksten i de frie inntektene mhv. 1,7 mot 1,4 pst. Hva skal de frie inntektene dekke? Befolkningsvekst Pensjonsøkning Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester Frie inntekter knyttet til nye oppgaver Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg viser at sektoren vil få økte utgifter som følge av demografiske endringer; anslått til om lag 2,1 mrd kr i 2016, hvorav 1,7 mrd kr skal dekkes av de frie inntekter. Økningen kommer i sin helhet i kommunene. Oversikten i tabell 3.2 viser vekst i frie inntekter og hva den forventes brukt til. Tabell 3.2: Frie inntekter i kommunene vekst til hvilke formål mrd kr. Vekst i frie inntekter i kommuner 4,2 herav til: demografiendringer 1,7 vekst i pensjonskostnader 0,8 rusomsorg 0,4 helsestasjon- og skolehelsetjeneste 0,2 fleksibelt barnehageopptak 0,7 Handlingsrom - rest 0,7 Porsgrunns andel av dette resterende handlingsrommet tilsvarer om lag 5 mnok. Det er da den resten som vil være til «fri disposisjon» i Porsgrunn til resultatforbedring eller til lokalt prioriterte nye tiltak inkl. også effekten av nye investeringer. I det opplegget som nå er vedtatt ligger det inne både oppfølging av de statlige føringene slik det fremkom allerede i kommuneproposisjonen i mai og som var innbakt i rammesaken, og en del endringer som nå kommer i tillegg i forslaget til statsbudsjett. 3.2 Endringer vedr noen enkeltsaker og øremerkede tilskudd. Div. endringer vedr barnehager De påfølgende endringer i statsbudsjettet vedr barnehager er innarbeidet i budsjettene for våre barnehager og tilskudd til de private barnehagene så langt det er relevant. Maksimal foreldrebetaling i barnehage helårseffekt av endring i 2015 I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 204 mill. kroner som følge av at maksimalprisen i barnehage økte med 100 kroner fra 1. mai 2015. Tiltaket får helårseffekt i 2016, noe som innebærer et ytterligere redusert rammetilskuddet på 134,6 mill. kroner. Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling helårseffekt av endring i 2015 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 235 mill. kroner som kompensasjon for innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai 2015. I 2016 kompenseres kommunene for helårseffekten gjennom en økning i rammetilskuddet på ytterligere 160,2 mill. kroner. 10

forutsetninger og økonomiske rammer Gratis kjernetid i barnehage helårseffekt av endring i 2015 Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i statsbudsjettet for 2015 bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble 51 mill. kroner overført til rammetilskuddet til kommunene. I budsjettavtalen på Stortinget ligger det inne en utviding av ordningen med gratis kjernetid i barnehage til også å gjelder 3 åringer, - fra 1. august 2016. Likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager Statsbudsjettet for 2016 legger opp til en økning i tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 til 100% av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Dette må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Kommunene får kompensert dette gjennom en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Endringer i finansieringsordningen for ikkekommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner, noe som gir en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Den samlede effekten i Porsgrunn av disse endringene i tilskudd til private barnehager er en netto lavere vekst. Endringen vedr pensjonsutgifter mer enn kompenserer for økningen relatert til økt likeverdig behandling. Styrking av tidlig innsats i grunnskolen Inkludert i budsjettavtalen på Stortinget er styrking av tidlig innsats i skolens 1. 4. trinn fra august 2016, - øremerket tilskudd 320 mnok. Ny naturfagstime Statsbudsjettet legger opp til en økning i timetallet i grunnskolen med én uketime til undervisning i naturfag. fra høsten 2016. Kommunenes merutgifter i 2016 er beregnet til 77,6 mill. kroner som blir kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Dette er innarbeidet med delvis effekt i 2016 og helårseffekt fra 2017. Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette overføre. 1 206,6 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Den øremerkede inntekten er trukket ut av rammen til Helse og omsorg og bidrar da til økt netto utgift her, jf. netto endringen på Legetjenester og miljørettet helsevern samt St Hansåsen sykehjem. Brukerstyrt personlig assistanse helårseffekt av endring i 2015 Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt med 300 mill. kroner som kompensasjon for endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere 205,4 mill. kroner i 2016 som kompensasjon for forventede økte kostnader. I Porsgrunn har det vært en økning i omfanget av BPA i 2015 som er fanget opp i budsjettet for 2016 og rammene for dette formålet er økt med 1,5 mnok. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslo i Prop. 1 LS (2015 2016) å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen ble anslått å skulle gi en innsparing for kommunene på 630 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet til kommunene ble foreslått redusert tilsvarende. Forslaget fra regjeringen ble ikke vedtatt i Stortinget og dermed fortsetter ordningen med skatteoppkreverfunksjonen som før. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Det legges inn i rammetilskuddet en økning på 200 mnok for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Inkludert i budsjettavtalen på Stortinget er forsterking av satsingen på helsestasjons- og skolehelsetjeneste med et øremerket tilskudd 100 mnok. I budsjettopplegget ligger det inne en økning i budsjettrammen for Familiehelsetjenesten på 1,2 mnok i samsvar med disse statlige forventningene. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Det ble vedtatt en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Det er ingen endring i tilskuddssatsene og har derfor ingen budsjettmessig effekt for Porsgrunn. 11

forutsetninger og økonomiske rammer Dagtilbud til demente Kommunene vil fra 1. januar 2020 få plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post i 2016. Dette vil legge til rette for 1200 nye plasser. Flere psykologer i kommunene Det innføres lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, ble det vedtatt å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Det bevilges 145 mill. kroner til dette i 2016. Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i 2016. 3.3 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Lønns- og prisvekst. For 2016 er det i tråd med forutsetningene i forslaget til statsbudsjett lagt til grunn en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 2,7 %. Den er da sammensatt av forventet lønnsvekst på begge på 2,7 %. Pensjon. Vi budsjetterer i samsvar med den informasjonen vi har mottatt fra henholdsvis KLP og Statens Pensjonskasse. Det innebærer et lavere nivå enn det som tidligere er lagt til grunn særlig for SPK. Når det gjelder KLP er det ikke endelig avklart hvilken effekt det vil få på våre pensjonsutgifter at omfanget av uføre har blitt lavere enn tidligere forutsatt. Dette antas å bli avklart i løpet av 1. halvår i 2016 og kan medføre noe lavere utgift enn forutsatt her. Realvekst i frie inntekter på 0,5 % per år (f.o.m. 2017) Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn en realvekst noe under det som forventes på landsbasis begrunnet med at vi forventer en tilsvarende lavere befolkningsvekst i disse årene. Erfaringsmessige er det også slik at en ikke uvesentlig del av denne realveksten vil være bundet opp i form av statlige føringer. Utbytte fra Skagerak Energi. Etter det vi nå vet om strømpris og Skagerak Energis økonomiske situasjoner og planer fremover har vi funnet det riktig å legge til grunn et årlig utbyttenivå på 10 mnok for hele planperioden. Mottatt utbytte i 2015 var på 9,6 mnok. Renteforutsetninger - lån og avkastning. Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått, og for øvrig ut fra en forventing om at flytende rente vil holde seg lav. Gjennomsnittlig lånerente pr d.d. for samlet lånegjeld er på 2,1 % og det forventes at den vil være i størrelsesorden 2 2,5 % de kommende fire årene. Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler, så legger vi til grunn vår rådgivers anslag på 4 % for 2016. Og vi legger dette nivået til grunn også for de neste tre årene. I flg. vårt finansreglement skal det budsjetteres med prisjustering av den såkalte lange porteføljen, for å opprettholde realverdien. Det er det ikke rom for i 2016, men derimot fra 2017. Driftsbudsjettet salderes med høyere årlige avsetninger enn dette kravet i finansreglementet f.o.m. 2017. Manglende prisjustering siden 2013 kan begrunne dette høyere nivået så langt det kreves, evt. vurdere det opp mot avsetninger til andre formål. Eiendomsskatt. I 2015 har vi hatt en skattesats på 5,6 promille og det har gitt en inntekt på 113 mnok. For 2016 er det vedtatt å øke skattesatsen til 6,5 promille. For 2017 er det lagt til grunn en økning til 7 promille. Det er deretter adgang til å øke takstgrunnlaget med inntil 10 % årlig i tre år og dermed få økt inntekt ved det. 12

hovedtall drift og investering 4. Hovedtall drift og investering 4.1 Driftsbudsjettet De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for våre beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene 2016 19. I tabellen nedenfor Tabell 4.1: Midler til fordeling drift (Budsjettskjema 1A) (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt, samt ikke øremerkede statstilskudd mv. som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på siste linje i tabellen. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Skatt på inntekt og formue -786,7-815,0-859,3-864,8-868,9-873,2 Ordinært rammetilskudd -834,2-834,2-871,5-877,2-881,5-885,9 Skatt på eiendom -72,1-113,3-130,5-144,0-145,0-146,0 Andre generelle statstilskudd (1) -52,0-52,4-60,7-60,4-59,0-58,2 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER -1745,0-1814,9-1922,0-1946,4-1954,4-1963,3 Renteinntekter og utbytte -85,3-63,9-51,6-51,5-52,0-52,5 Renter og andre finansutgifter 63,4 45,5 43,8 44,6 45,9 46,5 Avdrag på lån 67,5 68,5 72,0 73,2 75,3 78,0 NETTO FINANSINNT/-UTGIFTER 45,6 50,1 64,2 66,3 69,1 72,0 Til dekning av tidl års regnskm merforbruk 0,0 23,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Til ubundne avsetninger 0,0 0,0 7,3 32,4 26,9 25,4 Bruk av ubundne avsetninger -44,0-32,8 0,0 0,0 0,0 0,0 NETTO AVSETNINGER -44,0-9,6 7,3 32,4 26,9 25,4 Overført til investeringsbudsjettet 15,0 25,0 35,0 45,0 REGNSKAPSM. MER/- MINDREFORBRUK -23,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 TIL DISP. FOR RAMMEOMRÅDENE -1766,6-1774,4-1835,5-1822,7-1823,3-1820,8 Note 1) Andre generelle statstilskudd - gjelder følgende inntekter. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Mva -komp. - foretak og kirke 0,7-0,7-0,5-0,5-0,5-0,5 Integreringstilskudd -33,0-38,5-46,2-46,2-45,7-45,2 Andre ikke-fordelte utgifter/inntekter -7,5-1,5-1,8-1,8-1,2-1,2 Rentekompensasjon -12,2-11,7-12,2-11,9-11,6-11,3 Sum -52,0-52,4-60,7-60,4-59,0-58,2 Note 2) Renteinntekter og utbytte spesifisert. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Utbytte Skagerak Energi -24,2-10,0-10,0-10,0-10,0-10,0 Utbytte mv. Porsgrunn Utvikling -2,5-2 -2,5-3,0-3,5 Avkastning Finansforvaltningen 1) -59,5-45,4-35,6-35,0-35,0-35,0 Renteinntekter startlån -2,8-3,5-2,5-2,5-2,5-2,5 Øvrige renteinntekter -2,5-2,5-1,5-1,5-1,5-1,5 Sum -92,8-63,9-51,6-51,5-52,0-52,5 1) Beregningsgrunnlaget for 2016-19 er sum langsiktige fonds jfr. tabell 4.7 og i tillegg et anslag for ledig likviditet. 13

hovedtall drift og investering 4.2 Rammeområdene Tabell 4.2 viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. I disse tallene pr. rammeområde er forbedringsmålene inkludert, - de ligger sammen med andre ikke-fordelte utgifter/inntekter. Tabell 4.2: Fordeling på rammeområdene (Budsjettskjema 1B). Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Formannskapet 121,6 134,7 134,6 135,2 133,2 134,3 Barn, unge og kultur 700,7 708,6 713,3 711,6 712,0 711,0 Helse og omsorg 751,3 748,7 779,1 778,8 777,4 776,0 Plan og kommunalteknikk 178,2 188,5 192,8 198,1 202,6 203,7 Kirker 20,4 20,3 20,8 20,8 20,8 20,7 Sum 1 772,2 1 800,8 1 840,7 1 844,5 1 845,9 1 845,7 Spesifikasjon - Ikke-fordelte utgifter/inntekter: Lønnsreserve 37,0 37,0 37,0 37,0 Innsparingsprosjekt - mål -15,0-30,0-30,0-30,0 Til formannskapets disposisjon 0,8 0,8 0,8 0,8 Motpost avskrivninger VAR -28,0-29,7-30,4-32,7 Sum ikke-fordelte utgifter/inntekter -5,6-27,1-5,2-21,9-22,6-24,8 Sum alle rammeområdene 1 766,6 1 773,7 1 835,5 1 822,7 1 823,3 1 820,8 Endringene på rammeområdene fra 2015 til - 16 omfatter gjennomgående lønns- og prisstigning. I tillegg kommer de endringene pr rammeområde som fremgår i kap 5 nedenfor som vises i tabeller avslutningsvis for hvert rammeområde. Disse tabellene viser også de aktuelle endringene i 2017 19 pr rammeområde. På rammeområdet Formannskapet er det en liten nedgang fra 2015 på -3,0%. En del av forklaringen på denne nedgangen er at det i 2015 var budsjettert med valgutgifter. Det ligger i 2016 en økning knyttet til arkivdeponering hos IKA Kongsberg. På den andre siden er det budsjettert i tråd med statsbudsjettet ang statliggjøring av kemnerfunksjonen. Det fremkommer her som redusert utgift. På den andre siden er kommunens rammetilskudd redusert tilsvarende. På rammeområdet Barn, unge og kultur er det samlet en svak nominell vekst fra 2015 på 0,7%. Et relativt bra lønnsoppgjør bidrar her. På den andre side er det innarbeidet endringer knyttet til statsbudsjettet som netto gir en reduksjon. Det er særlig endringene knyttet til finansieringen av private barnehager som bidrar til det. På rammeområdet Helse og omsorg er det nominell økning i rammene på 4,6 % og det inkluderer også effekten av økt satsing i statsbudsjettet på noen områder, det gjelder skolehelsetjeneste, rusomsorg og BPA. På rammeområdet Plan og kommunalteknikk er den en realvekst i 2016 på 2,3% som i stor grad kan henføres til Brann og feiing og full årseffekt av endringene vedr. samarbeidet om beredskap og brannstasjonen på Herøya. Endringene i rammene videre fremover gjelder primært økte FDV-utgifter knyttet til nye bygg i perioden. Nederst i tabell 4.2 er det spesifisert noen budsjettposter som ikke er fordelt på rammeområdene. Lønnsreserven er beregnet med utgangspunkt i vekstanslagene i statsbudsjettet. Det er forventet en lønnsvekst på 2,7 % i 2016. Noe av dette er overheng fra 2016 som er inkludert i virksomhetenes budsjettrammer. Det budsjetteres med en pott på 37 mnok for å møte tilleggene som følger av oppgjørene i 2016. Det budsjetteres som nevnt i kap 2 ovenfor med et innsparingsmål i 2016 på 15 mnok økende til 30 mnok i 2017. Dette er ikke fordelt på rammeområdene og fremstår da i tabell 4.2 som et ikkefordelt beløp. Det vil bli fordelt i forbindelse med vedtak om på hvilke områder dette innsparingsmålet skal realiseres. 14

hovedtall drift og investering Tabell 4.3: Økonomisk oversikt driftsbudsjett. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Brukerbetalinger -89,4-90,8-92,2-92,2-92,2-92,2 Andre salgs- og leieinntekter -237,4-245,2-241,5-245,8-250,7-253,5 Overføringer med krav til motytelse -318,5-251,1-252,1-248,4-247,8-247,8 Rammetilskudd -834,2-834,2-871,5-877,2-881,5-885,9 Andre statlige overføringer -56,8-66,2-67,6-67,3-66,5-65,7 Andre overføringer -1,5-0,7-0,8-0,7-0,6-0,5 Skatt på inntekt og formue -786,7-815,0-859,3-864,8-868,9-873,2 Eiendomsskatt -72,1-113,3-130,5-144,0-145,0-146,0 SUM DRIFTSINNTEKTER -2396,6-2416,6-2515,6-2540,4-2553,2-2564,8 Lønnsutgifter 1252,8 1271,3 1332,6 1333,3 1334,4 1334,6 Sosiale utgifter 350,1 362,6 367,5 367,6 368,0 368,0 Kjøp som inngår i komm. tj.prod. 311,4 293,4 302,8 302,8 306,7 310,1 Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 306,5 309,2 310,2 310,2 310,5 310,6 Overføringer 213,0 144,8 126,1 110,7 107,7 104,7 Avskrivninger 112,6 124,9 130,0 133,7 136,4 140,7 Fordelte utgifter -22,7-18,9-19,1-19,1-19,1-19,1 SUM DRIFTSUTGIFTER 2523,7 2487,2 2550,1 2539,3 2544,6 2549,6 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 127,1 70,7 34,5-1,1-8,5-15,2 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -45,6-23,4-18,5-18,4-18,9-19,4 Gevinst finansielle instr.(oml.midler) -42,7-42,0-35,0-35,0-35,0-35,0 Mottatte avdrag på utlån -0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER -88,5-65,6-53,8-53,7-54,2-54,7 Renter og andre finansutgifter 70,2 61,6 58,1 60,9 64,4 67,3 Tap finansielle instr. (oml.midler) 6,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avdragsutgifter 67,5 68,5 72,0 73,2 75,3 78,0 Utlån 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER 144,5 130,4 130,4 134,5 140,1 145,7 RES. EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER 56,0 64,8 76,7 80,9 85,9 91,0 Motpost avskrivninger -112,6-126,3-130,0-133,7-136,4-140,7 NETTO DRIFTSRESULTAT 70,5 9,2-18,8-54,0-59,0-64,8 Bruk av disposisjonsfond -49,8-34,2-0,3-0,3-0,3-0,3 Bruk av bundne fond -10,2-2,1-3,7-4,4-4,7-5,9 SUM BRUK AV AVSETNINGER -60,0-36,3-4,0-4,7-5,0-6,2 Dekning av tidl. års merforbruk 23,1 Overført til investeringsregnskapet 1,5 0 15,0 25,0 35,0 45,0 Avsetninger disposisjonsfond 0,0 0 7,3 32,4 26,9 25,4 Avsetninger til bundne fond 11,2 4,1 0,6 1,3 2,1 0,6 SUM AVSETNINGER 12,6 27,2 22,9 58,7 64,1 71,0 MER-/MINDREFORBRUK -23,1 0 0 0 0 0 15

hovedtall drift og investering Tabell 4.3 viser sammenstilt alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene 2014-2019 med 141 mnok, - fra underskudd i 2014 på 127 mnok til et overskudd i 2019 på knapt 14 mnok. Denne forbedringen er en konsekvens av forbedrings- og innsparingsmålene og av den økte eiendomsskatten. Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og -utgifter. Forventet endring i netto finans innebærer en økt utgift på om lag 26 mnok fra 2015 til 2019, fra 65 til 91 mnok. Resultatforbedringen i fireårsperioden bidrar til et netto driftsresultat i 2019 tilsvarende 2,5 % av brutto driftsinntekt. 4.3 Investeringsbudsjettet Tabell 4.4 nedenfor viser investeringer og andre kostnader i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. Tabell 4.4: Investeringsbudsjett (Skjema 2 A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Investeringer i anleggsmidler 266,8 466,8 389,2 446,6 312,8 166,5 Utlån og forskutteringer 45,8 40,6 51,4 51,7 52,0 52,3 Avdrag på lån 14,2 5,9 6,2 6,5 6,8 7,2 Avsetninger 161,7 5,0 10,0 10,0 10,0 10,0 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 488,5 518,3 456,8 514,8 381,6 236,0 Bruk av lånemidler -183,2-369,7-300,1-195,7-225,8-140,0 Inntekter fra salg anl.midler -180,4-5,0-10,0-10,0-10,0-10,0 Tilskudd til investeringer -49,2-58,1-54,1-239,9-78,0-9,4 Mottatte avdrag/renter på utlån mm -19,3-5,9-6,2-6,5-6,8-7,2 Andre inntekter -1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM EKSTERN FINANSIERING -434,0-438,7-370,4-452,1-320,6-166,6 Overført fra driftsregnskapet -1,5 0,0-15,0-25,0-35,0-45,0 Bruk av avsetninger -53,0-79,6-71,4-37,7-26,0-24,3 SUM FINANSIERING -488,5-518,3-456,8-514,8-381,6-235,9 I kap 6 er det en samlet oversikt over investeringsprosjektene i perioden. Blant de større investeringstiltak nevnes her spesielt: Sykehjemsutbygging. Brevik oppvekstsenter. Ny svømmehall på Kjølnes. Kommunen går inn i en fireårs periode med rekordhøye investeringer med til sammen 1325 mnok i Investeringer i anleggsmidler i disse fire årene. Som vist i tabell 4.5 nedenfor vil kommunens lånegjeld øke fra 2.812 mnok pr. 31.12.15 til 3.357mnok pr. utgangen av 2019. Tabell 4.5: Kommunens lånegjeld i perioden. Tall i mnok 2016 2017 2018 2019 Lånesaldo 1.1 2 812,0 3 033,9 3 149,9 3 293,6 Avdrag 78,2 79,7 82,1 85,2 Nye lån 300,1 195,7 225,8 140,0 Lånesaldo pr 31.12. 3 033,9 3 149,9 3 293,6 3 348,4 Kommunens lånegjeld øker i løpet av perioden fra 1.1.15 til 31.12.18 med 527 mnok. Dette er en relativt sterk økning og vil nok utvilsomt innebære at Porsgrunn også i 2019 vil ha en høy lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. Tabell 4.6: Endring i netto lånegjeld. 16

hovedtall drift og investering Tall i mnok 2016 2017 2018 2019 Sum 2016-19 Låneopptak i året 300,1 195,7 225,8 140,0 861,6 - Avdrag i året 78,2 79,7 82,1 85,2 325,2 - Selvfinansierende låneformål 119,5 146,0 133,0 141,0 539,5 = Økning/reduksjon i netto lånegjeld (+/-) 102,4-30,0 10,7-86,2-3,1 Tabell 4.6 ovenfor viser endring i netto lånegjeld. Økning i netto lånegjeld blir det når sum låneopptak er høyere enn summen av budsjetterte avdrag og lån opptatt til selvfinansierende formål. Det fremgår her at det blir en relativt sterk netto økning i 2016 med 136 mnok. De påfølgende tre årene er det en reduksjon i netto lånegjeld, og høyest i 2019 med 86 mnok. Samlet for alle fire årene er det en reduksjon i netto lånegjeld på 4,6 mnok. Samlet låneopptak i fireårsperioden er på 871 mnok. Herav er det 549 mnok som gjelder selvfinansierende tiltak, med tiltak knyttet til vann, avløp og renovasjon samt startlån som de største. Budsjettert avdragsutgift er på til sammen 327 mnok. Samlet gir dette da en nedgang i netto lånegjeld på 4,6 mnok i perioden. Vårt mål om at netto lånegjeld pr innbygger er da innenfor rekkevidde. Gitt en befolkningsvekst på 0,75 % pr år kunne samlet låneopptak i perioden vært økt med om lag 70 mnok uten å være i strid med dette målet. Tabellen nedenfor viser våre større fonds og hvordan de forventes å endre seg, gitt forutsetningene vedr. bruk og avkastning som er forutsatt i HP 2016 2019. Tabell 4.7: Fondsbeholdning større fonds saldo ved utgangen av året. Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Langsiktig kapitalfond (*) 560,9 560,9 560,9 560,9 560,9 560,9 Realverdifond 83,5 50,8 52,2 79,9 104,2 128,3 Bufferfond finans 35,1 35,1 35,1 35,1 35,1 35,1 Sum lange fonds 679,5 646,8 648,2 675,9 700,2 724,3 Campus Kjølnes 42,1 39 Nye sykehjemsplasser 36,4 36,4 Tomte- og boligfond 27,9 35 25,0 15,0 10,0 5,0 Sum investeringsfond 106,4 110,4 84,3 15,0 15,0 15,0 Sum større fonds 785,9 757,2 732,5 690,9 715,2 739,3 *) omfatter fonds nr 25499902 og -3 samt vår beholdning av obligasjoner ført som anleggsmidler. Disse fondene utgjør også mesteparten av våre finansplasseringer. Det som i tillegg inngår der er en del mindre fonds samt ledig likviditet forøvrig. Med den vedtatte bruk og avsetning til fonds de neste fire årene, vil fondsbeholdningen være redusert med knapt 100 mnok fra 2014 til 2017. 17