H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak

Transkript

1 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak I Rådmannens forslag til vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell 5.2 i kapittel 5 i plandokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2013 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.700,9 mnok (jf. tab. 5.2 i kapittel 5) og en brutto utgiftsramme på 319,9 mnok for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab. 5.4 i kapittel 5). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2013 fastsettes til 274,3 MNOK (jf. linje 1 i tab. 5.4 i kapittel 5), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 7 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med 147,0 mnok. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 25 mill. kroner i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2013 fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5. I 2013 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 3,8 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 3,8 o/oo av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2012/20113 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 60 MNOK ved eventuelt opptak av kassekredittlån i DnB NOR, på vilkår i h.h.t. hovedbankavtale inngått i Det foreslås at en eventuell nettoøkning i kommunens frie inntekter etter Stortingets endelige vedtak i Statsbudsjettet senere i høst benyttes til styrking av generelt disposisjonsfond. 3

2 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold INNHOLD 1. Innledning Kommuneplaner og kommunal planstrategi KOMMUNEPLANENE KOMMUNAL PLANSTRATEGI Økonomiske utfordringer og mål Forutsetninger og økonomiske rammer HOVEDPUNKTER FRA FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT ANDRE FORUTSETNINGER OG ENKELTHETER SOM ER LAGT TIL GRUNN Hovedtall drift og investering DRIFTSBUDSJETTET RAMMEOMRÅDENE INVESTERINGSBUDSJETTET OPPSUMMERING I FORHOLD TIL VÅR ØKONOMISKE STRATEGI Rammeområder FORMANNSKAPET Administrasjon Samfunnsutvikling BARN, UNGE OG KULTUR Barnehager Barn og unge med særlige behov Grunnskole Kultur HELSE OG OMSORG Omsorg i hjemmet Omsorg og rehabilitering i institusjon Helsetjenester Sosiale tjenester (inkl. boligsosiale tjenester) PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK Fysisk plan og tilrettelegging, herunder kart og byggesak Tekniske tjenester Bygg- og eiendomsforvaltning KIRKER OG TROSSAMFUNN Samlet investeringsoversikt INVESTERINGSTILTAK PR. RAMMEOMRÅDE Sentralt utviklingsarbeid HMS-ARBEID REDUKSJON AV SYKEFRAVÆR OG FJERNING AV UØNSKA DELTID SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP KLIMA OG MILJØ SAMHANDLINGSREFORMEN FOLKEHELSEPROGRAMMET POLITIRÅD OG SLT INTERNASJONALT VENNSKAPSSAMARBEID OPPFØLGING AV STUDENTMELDINGA ANDRE PLANER Vedlegg 1: Gebyrer Vedlegg 2: Økonomiske rammer for virksomhetene Vedlegg 3: Budsjettreglement for Porsgrunn kommune Vedlegg 4: Plan og styringsdokumentene

3 H A N D L I N G S P R O G R A M innledning 1. Innledning I handlingsprogrammet for legges det opp til investeringer i Porsgrunn kommune på i størrelsesorden 1,2 milliarder kroner. Dette er et historisk høyt investeringsnivå. De suverent største investeringene er knyttet til utbygging og fornyelse av sykehjemsplasser. Deretter følger prosjekter som nytt oppvekstsenter i Brevik, ny svømmehall på Kjølnes og infrastruktur i nedre bydel i Porsgrunn sentrum. Også sluttfinansieringen av store igangværende prosjekter som skole- og idrettsanleggene på Heistad og kulturhuset Ælvespeilet er inkludert i tallene. Bystyret vedtok i juni 2012 bl.a. at investeringsaktiviteten framover ikke skal føre til økt netto lånegjeld pr. innbygger. Slik handlingsprogrammet er lagt opp, vil Porsgrunn kommune være i stand til å håndtere investeringene innenfor denne rammen. Betingelsene for dette er imidlertid både at en er i stand til å styre hvert enkelt prosjekt innenfor vedtatt ramme, at en er i stand til å avvise ønsker om prosjekter som ikke framgår av det handlingsprogram som nå legges fram, og at de rammer (herunder krav til forbedringer) som nå legges for driften av de kommunale tjenestene holdes. Det er først og fremst den evne de politiske organer i Porsgrunn gjennom mange år har hatt til å vise moderasjon og nøkternhet som muliggjør det planlagte investeringsprogrammet. Porsgrunn har gjennom den moderasjonslinje bystyret har fulgt, vært i stand til å beholde sin økonomiske handlefrihet. Bl.a. kommer dette til uttrykk ved at Porsgrunn kommune har en egenkapitalsituasjon som er vesentlig bedre enn landsgjennomsnittet. Selv med de investeringer som foreslås vil egenkapitalsituasjonen være tilfredsstillende, selv om beholdningen av fondsmidler synker noe i perioden. Porsgrunn er fortsatt den kommunen i Telemark som har høyest gjennomsnittlig skattbar inntekt pr. innbygger. Ifølge de data sentrale myndigheter bruker for å beregne kommunenes inntektsnivå er Porsgrunn imidlertid en lavinntektskommune, med litt under 90% av gjennomsnittlig inntektsnivå for landets kommuner. Dette - sammen med flere andre faktorer stiller også store krav til effektiv og nøktern drift av de kommunale tjenestene. På grunn av den gunstige kapitalsituasjon kommunen har vært i de siste år har kommunen gjennomgående hatt positive regnskapsresultater, uttrykt som resultat etter finans (netto driftsresultat). Driftskostnadene har imidlertid systematisk oversteget driftsinntektene i tilnærmet alle disse årene. Dette er bekymringsfullt, og bystyret har derfor vedtatt en ramme som tilsier at det skal være balanse mellom driftsinntekter og driftskostnader innen utgangen av Det er uansett denne rammen uforsvarlig å legge seg på et driftsnivå som forutsetter at kommunen til enhver tid vil ha god avkastning på sin finansformue. Det er i denne sammenheng også grunn til å minne om at størrelsen på denne formuen vil bli redusert i åra framover. Til tross for den nøkternhet som utvises og de forbedringskrav som stilles, kommer Porsgrunn kommune godt ut av nasjonale målinger knyttet til effektivitet og tjenestekvalitet. I kommunebarometeret for 2012 havnet Porsgrunn på 66. plass av 429. Barometeret baserer seg på målinger av over 100 kvalitetsindikatorer, som f. eks tilfredshet med tilbudet innen pleie og omsorg, lærertetthet og tilfredshet med tilbudet i skole og barnehage, saksbehandlingstid i byggesaker, kvalitet på bygg og infrastruktur o.s.v. På mange områder har kommunen et tjenestetilbud som går ut over de minimumskrav som fremgår av lov og forskrift. For Porsgrunn kommune er det for øvrig naturlig å sammenligne seg med de øvrige kommuner i Kommunegruppe 13 (landets 45 største bykommuner unntatt de 4 største). Porsgrunn har ligget noe over gjennomsnittet av disse i kostnader tilknyttet de fleste typer tjenesteproduksjon. Målrettet arbeid de siste par år har imidlertid medført at forbedringstakten i Porsgrunn er noe bedre enn gjennomsnittet av disse 45 kommunene. Det er i denne sammenheng grunn til å fremheve at de i de vel 60 virksomheter som finnes i Porsgrunn vises svært god budsjettdisiplin. Dette er selvsagt helt avgjørende for evnen til å vedlikeholde den handlefrihet alle ønsker. Kommunen har arbeidet systematisk for å etablere en god kultur for å melde og behandle avvik. Rådmannen ser på dette som et av de aller viktigste verktøy en organisasjon kan ha for å forbedre seg. Fokuset på dette medfører at det nå meldes flere avvik enn før. Enkelte fremhever dette som negativt. Rådmannen mener at en økning i antallet avviksmeldinger viser at det systematiske arbeidet med forbedring virker, og vil fortsatt ha stor fokus på dette arbeidet. Selv om det i utgangspunktet er svært positivt at antallet avvik øker, må selvsagt ikke det bidra til at en mister evnen til å nyansere avvikene i alvorlighetsgrad. Viktige og grunnleggende bidrag til forbedringsarbeid skjer også i form av 5

4 H A N D L I N G S P R O G R A M innledning tilsyn fra fylkesmann, revisjon og andre, og også ved gjennomganger som eksempelvis iverksettes av kommunens kontrollutvalg. Året 2012 har vist oss at Porsgrunn kommune er utsatt for påvirkninger fra verden utenfor porsgrunnssamfunnet. Porsgrunn er nok en av de kommuner i landet som er mest utsatt for svingninger i den globale økonomien. Dette slår ut ikke bare i avkastningen på kommunens egne finanser, men også på forhold som sysselsetting, befolkningsvekst og skatteevne. Rådmannen er imidlertid optimistisk mht utviklingen i Porsgrunn i et lengre perspektiv. Porsgrunn har en kompetent arbeidsstyrke, et aktivt og solid næringsliv, en god geografisk beliggenhet og god infrastruktur. I så måte åpner ikke minst ny firefelts motorvei, ny Eidangertunnel for jernbanen og de videre planer for jernbaneutbyggingen i vår region svært spennende muligheter. Porsgrunn, 29. oktober 2012 Per Wold (sign.) Rådmann 6

5 kommuneplaner og kommunal planstrategi 2. Kommuneplaner og kommunal planstrategi Kommuneplanen er kommunens overordnede plan. Den består av den langsiktige delen som er samfunnsdelen/arealdelen og den kortsiktige delen som er handlingsprogrammet. Kommuneplanens samfunnsdel ble godkjent av bystyret og justert etter en gjennomgang etter planog bygningslovens bestemmelser og viser hvordan vi ønsker at Porsgrunn skal utvikle seg fram mot år Samfunnsdelen skal være et hjelpemiddel til å gjøre gode og framtidsretta valg med bakgrunn i våre verdier, og til å plassere vårt daglige arbeid inn i en større sammenheng. I planen er det valgt fire satsingsområder med tilhørende strategier for perioden Arealdelen er godkjent , med endelig avgjørelse på omstridte områder Den er juridisk bindende for arealbruken. 2.1 Kommuneplanene. I ny plan- og bygningslov, vedtatt i Stortinget juni 2008, er det lagt opp til en mye tydeligere sammenheng mellom Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdelen. Det som i Porsgrunn og enkelte andre kommuner omtales som Handlingsprogrammet, er i loven definert som Kommuneplanens handlingsdel. Selve hensikten med handlingsdelen er i følge loven å vise hvordan man følger opp de langsiktige delene av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). Det blir derfor viktig å lage en god og tydelig sammenheng mellom kommunens visjoner, satsingsområdenes hovedstrategier og konkret handling. Strategier og tiltak som skal gjennomføres i kommende 4-årsperiode må derfor ha kommunens visjonen og hovedmålsettinger som fundament og referansepunkt. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel gjennom strategier og tiltak dreier seg i stor grad om formannskapets samfunnsutviklerrolle. For å få en god sammenheng mellom planer og handling, dvs. oppfølging av tiltak relatert direkte til kommuneplanens satsingsområder, bør det vurderes en jevnlig rapportering til formannskapet om oppfølgingen, eksempelvis gjennom en halvårlig rapportering med påfølgende diskusjon om prioriteringer. 2.2 Kommunal planstrategi Endringer i plan og bygningsloven medfører at bystyret i hver valgperiode, senest innen ett år, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi (planleggingsbehov og prioritering). Bystyret behandlet kommunal planstrategi i mars Her ble det vedtatt å revidere kommuneplanens samfunnsdel og arealdel samt å utarbeide en plan for området gamle Urædd stadion. I september vedtok bystyret planprogrammet for samfunnsdelen og det vil bli arbeidet med samfunnsdelen vinteren 2013 med sikte på et endelig vedtak før sommeren. Forslag til planprogram for revidering av arealdelen ventes behandlet i formannskapet i november 2012 og arbeidet med arealdelen ventes å foregå det meste av 2013, med bl.a. utstrakt samarbeid med de andre Grenlandskommunene og medvirkning fra bydelene. Nytt i 2011 er regjeringens brev med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging innenfor følgende 6 tematiske områder: Klima og energi, Samferdsel og infrastruktur, Verdiskaping og næringsutvikling, Natur, kulturmiljø og landskap, Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø og By- og tettstedsutvikling.. 7

6 økonomiske utfordringer og mål 3. Økonomiske utfordringer og mål. Porsgrunn kommunes driftsøkonomi er pr preget av en anstrengt budsjettbalanse, der løpende utgifter er høyere enn løpende inntekter. I 2012 forventes likevel et resultat betydelig bedre enn opprinnelig budsjettert. Det skyldes ikke primært en permanent forbedret budsjettbalanse, men derimot høyere finansinntekter i 2012 enn opprinnelig budsjettert. Både utbyttet fra Skagerak Energi og avkastningen på kommunens finansplasseringer, ser ut til å bli betydelig høyere i 2012 enn det vi kan forvente de neste årene. Den økonomiske utfordringen vi står overfor består derfor i at vi i utgangspunktet ikke har en god balanse mellom løpende utgifter og inntekter, noe som vil bli ytterligere forsterket fremover av konsekvensene som vil følge av de betydelige investeringsprosjekter som er under planlegging eller realisering. Bystyret vedtok i juni i år følgende mål og retningslinjer for å håndtere disse økonomiske utfordringene: Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres Vi skal ha et resultatnivå tilstrekkelig til å skape rom for: økte finansutgifter og reduserte finansinntekter som følger av planlagte investeringer netto driftsresultat på 3 % Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. skal gi rom for å håndtere uforutsette avvik uten å måtte kutte i driften økt netto driftsresultat gir økt egenkapital til finansiering av investeringer Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter f.o.m det langsiktige investeringsnivået begrenses slik at det ikke gir økt netto lånegjeld pr. innbygger og/eller økt av bruk av fonds. Realisering av disse målene i løpet av de kommende fire årene vil gi en mer robust og sunn økonomisk situasjon for Porsgrunn kommune. Diagrammet nedenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i Porsgrunn kommune for perioden Diagram 1: Resultatutvikling Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Brutto driftsresultat for 2012 antas nå å bli noe bedre enn budsjettert. Med det budsjettopplegget som nå legges frem for blir det klar bedring i I 2014 blir det ikke bedring og da primært som følge av endringen i ordningen med hvordan momskompensasjon fra investeringer skal bokføres. Dette er en endring som isolert sett medfører at brutto driftsresultat svekkes med 44 mnok sammenlignet med

7 økonomiske utfordringer og mål I 2015 og 2016 legges det opp til en betydelig forbedring av brutto driftsresultat. En forbedring som bidrar til at vi mer enn når målet om 3 % netto driftsresultat, selv om netto finansutgift øker i perioden. Svingningene i netto finansresultat skyldes primært variasjonene i utbytte fra Skagerak Energi og i avkastningen på våre plasseringer av fondsmidler. Finansutgiftene har variert mye mindre, og da som følge av endring i rentenivå og sum lånegjeld. Utviklingen i netto finans for er basert på det vi anser som et realistisk langsiktig nivå på avkastning og utbytte og for øvrig at rentenivået vil bli svakt økende. I sum vil netto finansutgift innebære en økt utgift de nærmeste årene. Lånegjelden er økende og rente og avdragsutgiftene vil øke, mens finansinntektene vil gå svakt ned som følge av at vi bruker en del av våre fondsmidler til finansiering av investeringer. De relativt store svingningene i netto finans medfører at netto driftsresultat over tid varierer mer enn brutto driftsresultat. Diagrammet nedenfor viser hvordan utviklingen i driftsutgifter og -inntekter har vært siden 2007 og hvordan den vil bli i handlingsplanperioden med det foreslåtte opplegget. Fremskrivningen for årene er her vist med en beregnet årlig kommunal deflator på 3,5 %. Diagram 2: Driftsinntekter og utgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Diagrammet illustrerer at Porsgrunn, ikke ulikt landets kommuner for øvrig, har en ganske jevn og til dels sterk vekst i sine driftsinntekter og -utgifter. I budsjettopplegget er det lagt til grunn at dette vil fortsette videre fremover. Men utfordringen vi står overfor er at veksten i driftsutgiftene må ned på et lavere nivå enn veksten i driftsinntektene, slik at de løpende driftsinntektene blir høyere enn driftsutgiftene. Bystyret har årlig vedtatt tallfestede krav til omstiling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene gjennom flere år. Dette er ikke noe unikt for Porsgrunn kommune og det er i tråd med forventninger fra statens side. For de kommende fire årene er det to grep som planlegges for å bidra til dette. Det er såkalte KOSTRA-mål og det er forbedringsmål pr. rammeområde. KOSTRA-mål dreier seg om å redusere avvikene i forhold til sammenlignbare kommuner på områder der vi avviker med høyere utgifter. Dette målet er tallfestet for de kommende tre årene til 10 mnok pr. år, og vil bli knyttet til aktuelle rammeområder og virksomheter i løpet av året i forbindelse med behandling av saker om hvor dette forbedringsmålet skal realiseres. 9

8 økonomiske utfordringer og mål Forbedringsmålene pr. rammeområde som ligger inne i opplegget for de neste årene, er på 1,3 % pr. år av budsjettrammen pr. område. Fordeling av dette forbedringsmålet pr. virksomhet innen området overlates til utvalgene å bestemme. Dette skjer ved at den budsjettrammen pr. område som blir fastsatt av bystyret i desember blir fordelt på de aktuelle virksomheter ved behandling av sak i utvalgene i januar. Forbedringsmålene som er bakt inn i opplegget f.o.m er i stor grad en oppfølging og videreføring av det som ble vedtatt i HP , samt oppfølging av forutsetninger som lå implisitt i budsjettrammesaken som ble behandlet av bystyret i juni i år. Tabell 3.1: Samlet oversikt over KOSTRA- og forbedringsmål Tusen kr Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Kirke og trossamfunn Kostra-mål Samlet forbedringsmål Rådmannen anser slike forbedringsmål som både et riktig og nødvendig virkemiddel for bidra til effektiv ressursutnyttelse i den kommunale organisasjonen. Det er samtidig et helt sentralt virkemiddel for å realisere de vedtatte økonomiske målene. Uten disse forbedringsmålene vil Porsgrunn kommune være i en meget vanskelig økonomisk situasjon i slutten av den kommende fireårsperioden. Rådmannen finner det riktig å understreke viktigheten av at dette må være realistiske mål for virksomhetene og vil derfor ikke anbefale å øke de årlige målene. 10

9 forutsetninger og økonomiske rammer 4. Forutsetninger og økonomiske rammer 4.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8%. Det meste av denne realveksten kommer som vekst i sum skatt og rammetilskudd og som benevnes som kommunenes frie inntekter. Dette vekstanslaget er beregnet med utgangspunkt i inntektsnivået for 2012 som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett i mai i år. Det er nå forventet at kommunenes regnskap for 2012 vil vise et høyere vekstnivå enn det som var anslått i revidert nasjonalbudsjett. Det er skatteinntektene som er forventet å bli høyere enn anslått tidligere i år. Denne merinntekten får kommunene beholde i år men den blir ikke videreført. Tabellen nedenfor viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 og Inntektene i 2012 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2012 med vel 2,6 mrd. kr. er medregnet. Tabell 4.1 :Kommunenes frie inntekter MNOK % endr. Skatter i alt ,2 Herav skatt på inntekt og formue ,4 Rammetilskudd ,9 Sum frie inntekter ,1 Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2013, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,3 pst. tilsvarer det en realvekst på 0,8 pst. Dette utgjør om lag 2,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2012 er oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner. Realveksten skal dekke økte utgifter knyttet til demografiendringer, og ikke minst da knyttet til befolkningsveksten som på landsbasis er på 1,3 %. I tillegg er det også forutsatt at forventet vekst i kommunenes pensjonskostnader må dekkes av veksten i frie inntekter Det skal etter Regjeringens syn være rom for vekst i kommunale tjenester etter at demografi- og pensjonskostnader er dekket inn. Regjeringen/KRD presiserer at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi og økte pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. For Porsgrunn innebærer en realvekst i frie inntekter, - skatt og rammetilskudd, på 1,8 % en økning på vel 20 mnok. Gitt at alle våre utgifter og inntekter økte like mye, ville dette beløpet være det vi hadde til disposisjon til å fange opp demografiendringer, - for eksempel nye sykehjemsplasser eller mer hjemmetjenester til flere eldre. Men det er også det vi har til disposisjon for å finansiere øvrige nye drifts- og investeringstiltak eller å dekke inn sterkt økte utgifter eller reduserte inntekter, uten å svekke budsjettbalansen. Det kan nevnes at sum økning utover det som kompenseres med deflatoren i våre pensjonskostnader og finansutgifter alene, vil være mer enn 15 mnok.. Det skal også legges til at vekst på 1,8 % vil gjelde gjennomsnittskommunen som har en befolkningsvekst lik landsgjennomsnittet. Porsgrunn har lavere befolkningsvekst og lavere skattevekst og får dermed ikke en realvekst i sum skatt og rammetilskudd som landsgjennomsnittet fra 2012 til I 2013 vil det som tidligere år bli gjort justeringer i rammetilskudddet som følge av endringer i oppgavefordelingene mellom stat og kommune og innlemminger av øremerkede tilskudd mv. En endring vedr. oppgavefordeling er den såkalte vergemålsreformen hvor ansvaret for overformynderiet 11

10 forutsetninger og økonomiske rammer overføres fra kommunene til staten ved fylkesmennene. Det innebærer redusert utgift og redusert rammetilskudd for kommunene. Innlemming av øremerkede tilskudd i 2013 er begrenset til tilskuddet til kommunalt rusarbeid. For Porsgrunn er det et beløp på om lag 2.5 mnok som i 2012 kom som øremerket tilskudd, men som i 2013 kommer inkludert i rammetilskuddet. Når det gjelder økt i rammetilskuddet som følge av statlige føringer som innebærer økte utgifter for kommunene bør følgende nevnes: I 2013 er det flere korreksjoner knyttet til barnehage: Omlegging av kontantstøtteordningen Nominell videreføring av maksimalprisen i 2012 og 2013 Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager i 2012 og 2013 Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn. Høsten 2013 blir ordningen innført for 9. trinn. I statsbudsjettet for 2013 blir kommunene kompenserte for helårsvirkningen av endringen i 2012 med 92,7 mill. kr, og halvårsvirkningen av endringen i 2013 med 66,1 mill. kroner. Kulturskoletilbud i skole/sfo: I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden fra høsten Merkostnaden for kommunene er beregnet til 72,1 mill. kr. Kommunene blir kompensert gjennom tilsvarende økning i rammetilskuddet. Når det gjelder økte øremerkede tilskudd vil vi nevne følgende endringer: Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å øke tilskuddet med 100 mill. kroner i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene forutsettes skal skje innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 87,5 mill. kroner til 1750 heldøgnsplasser i Det foreslås også å øke grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd fra 2,29 mill. kroner til 2,8 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed for omsorgsboliger til kroner og for sykehjemsplasser til kroner. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kroner til kommunal medfinansiering og 560 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kroner til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012, trappes videre opp. Budsjettet i 2012 er 131 mill. kroner, og økes til 270 mill. kroner i Finansieringen av tilbudet skjer ved at halvparten tas fra det øremerkede tilskuddet, mens den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kroner. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. 12

11 forutsetninger og økonomiske rammer Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2013 ut 83 mill. kroner av rammetilskuddet Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen fireårig forsøk Regjeringen foreslår å bevilge 157 mill. kroner i 2013 til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever pr lærer, tilbys å være med i prosjektet. Disse kommunene kan søke om midler årlig over fire år til nye lærerårsverk gradert etter elevtall ved angjeldende skoler. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 205 mill. kroner i Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetansetiltak og etablering av interkommunale samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i 2011 og 2012 vil til sammen om lag 500 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet i Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og til fots. I samsvar med Klimaforliket foreslås det å sette av 673,1 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene. Dette er en økning på 265,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Realvekst i frie inntekter på 1 % per år (f.o.m. 2014) Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. I beregningsforutsetninger er det lagt inn en realvekst i frie inntekter (i makro) på 2,2 mrd. kroner f.o.m Det tilsvarer en realvekst i kommuneopplegget på om lag 15 mill. kroner tilsvarende 1 % det enkelte år. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn at vi får en befolkningsutvikling lik landsgjennomsnittet i disse årene. Barnehagereformen tilskudd til private barnehager m.v. Det gis økt rammetilskudd for oppfølging av barnehagereformen. Dette er kompensasjon for at foreldrebetalingen ikke kan økes og for opptrapping av likeverdig behandling kommunale og private barnehager. Denne opptrappingen i tilskuddssatsene til de private øker fra 92 % i 2012 til 94 % i Denne økte utgiften blir kompensert gjennom økt rammetilskudd. Øremerket tilskudd til ressurskrevende tjenester Regjeringen legger opp til at innslagspunktet pr. bruker for tilskudd til ressurskrevende tjenester økes fra kroner i 2012 til kroner i Staten forutsettes å kompensere 80 % av nettoutgiftene utover innslagspunktet. Utbytte fra Skagerak Energi. I fjorårets HP lå det inne et årlig beløp som utbytte på 60 mnok. Etter det vi nå vet om strømpris og Skagerak Energis økonomiske situasjoner og planer fremover har vi funnet det riktig å redusere årlig utbyttenivå til 50 mnok. Dette kan vise seg å være noe høyt, men anser det forsvarlig hensyntatt at det nå er etablert et eget bufferfond for å håndtere avvik fra budsjettert nivå. Renteforutsetninger - lån og avkastning. Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått og for øvrig ut fra en forventing om et nivå på vår løpende rente på 3 % i 2013 stigende til 3,5 % i Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler, så legges det til grunn et nivå tilsvarende 1 % over forventet løpende lånerente. Det innebærer et avkastningsnivå på 4 % i 2013 økende til 4,5 % i I samsvar med kommunens finansreglement budsjetteres det med prisjustering av den såkalte lange porteføljen med en avsetning på 12 mill.kroner pr. år. 13

12 forutsetninger og økonomiske rammer Momskompensasjon fra investeringer. Ordningen med overføring av momskompensasjon fra investering til drift har vært under gradvis avvikling siden I 2013 skal 80 % av momskompensasjonsinntektene fra investeringer tilbakeføres til investeringsregnskapet for finansiering av investeringene. F.o.m vil momskompensasjonen på investeringer i sin helhet bli liggende som finansieringsinntekt i investeringsbudsjettet. Eiendomsskatt. For årene er det lagt til grunn en samlet eiendomsskattproveny på samme nivå som i REC-konkursen innebærer en redusert eiendomsskatt på om lag 5 mnok f.o.m Denne reduksjonen legges det opp til å kompensere ved at skattesatsen økes med 0,2 promille, fra 3,6 til 3,8 f.o.m

13 hovedtall drift og investering 5. Hovedtall drift og investering 5.1 Driftsbudsjettet. De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for våre beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene I tabellen nedenfor (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt, samt ikke øremerkede statstilskudd m.v. som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på siste linje i tabellen (etter finansinntekter og utgifter samt avsetninger). Tabell 5.1: Midler til fordeling drift (Budsjettskjema 1A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan MNOK Skatt på inntekt og formue -711,8-737,1-790,8-798,7-806,6-814,5 Ordinært rammetilskudd -683,5-762,9-790,6-801,5-807,4-815,0 Skatt på eiendom -74,5-76,0-76,0-76,0-76,0-76,0 Andre generelle statstilskudd -80,7-103,3-89,3-46,9-47,3-47,1 SUM FRIE DISP. INNTEKTER , , , , , ,6 Renteinntekter og utbytte -149,6-153,8-101,0-101,5-101,0-100,0 Renteutgifter/finansutgifter 81,6 62,5 53,1 59,9 68,1 70,4 Avdrag på lån 55,0 57,0 59,0 63,0 65,5 67,0 NETTO FINANSINNT/-UTG. -13,1-34,3 11,1 21,4 32,6 37,4 Til ubundne avsetninger 44,5 47,0 12,0 12,0 18,1 23,2 Til bundne avsetninger - 1, Bruk tidl års regnskm. mindreforbruk -16,7-9, Bruk av ubundne avsetninger -22,9-16,1-10,8-2,1-2,1-2,1 Bruk av bundne avsetninger -0, NETTO AVSETNINGER 4,1 22,7 1,2 9,9 16,0 21,1 Overført til inv.regnskapet 17,8 35,3 33,5 4,3 40,0 70,0 MER/-MINDREFORBRUK 9, TIL DISP. - RAMMEOMRÅDENE , , , , , ,0 Note 1. Andre generelle statstilskudd - gjelder følgende inntekter. Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Momskompensasjon inv. -44,2-59,2-43, Momskomp. m.v. foretak/kirke -1,3-0,5-0,7-0,7-0,7-0,7 Integreringstilskudd -24,2-24,7-32,9-33,7-34,3-32,3 Andre ikke- fordelte utgifter/inntekter 3,1-2,6 Rentekompensasjon m.m. -14,1-12,3-12,7-12,5-12,3-12,1 Sum -80,7-99,3-89,3-46,9-47,3-45,1 Momskompensasjon vedr. investeringer er satt opp på grunnlag av forventet påløpt. investering i Note 2) Renteinntekter og utbytte spesifisert. Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Utbytteinntekter fra Skagerak Energi -86,2-74, Utbytte mv. Porsgrunn Utvikling -2-2, Avkastn. forvaltningsfondet 1) -32,1-65, ,5-41,

14 hovedtall drift og investering Note 2) Renteinntekter og utbytte spesifisert (forts.). Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Øvrige renteinntekter -15,2-10,5-2,5-2, Renteinntekter på startlån -2,9-4,0-3,5-4 -4,5-5 Totalt: -136,4-153,7-101,0-101,5-101,0-100,0 1) Beregningsgrunnlaget for er en sum til forvaltning pr. d.d. på til sammen 1076 MNOK som vil bli redusert som følge av planlagt bruk av fonds i perioden, - jfr. tabell Rammeområdene. Tabell 5.2 viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. Inkludert i disse tallene pr. rammeområde er også forbedringsmålene tilsvarende 1,3% pr. år. Tabell 5.2: fordeling på rammeområdene (Budsjettskjema 1B). Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Formannskapet 120,2 127,0 127,5 124,4 123,8 120,7 Barn, unge og kultur 630,7 655,5 667,0 660,7 651,9 643,2 Helse og omsorg 611,5 689,9 715,7 706,9 697,4 687,8 Plan og kommunalteknikk 170,5 177,4 178,8 175,6 174,0 172,9 Kirker 18,7 18,3 19,1 18,8 18,6 18,3 Sum 1.551, , , , , ,9 Ikke-disponert reserve 3,0 3,0 3,0 3,0 Lønnsreserve 20,0 30,0 33,0 33,0 Til formannskapets disposisjon 0,7 0,7 0,7 0,7 Motpost avskr, VAR -20,8-22,7-23,7-25,5 KOSTRA- mål -10,0-20,0-30,0-30,0 Sum ikke-fordelt -19,5-12,5-7,1-9,0-17,0-18,8 Sum rammeområdene 1.532, , , , , ,0 Fra 2011 til 2012 var det en relativt høy økning i sum på rammeområdene og som primært gjaldt samhandlingsreformen med 47 mnok i økte utgifter på rammeområdet Helse og omsorg. Fra 2012 til 2013 er det lavere nominell vekst samlet, og stort sett er det slik at det som bidrar til økte rammer følger av de tiltakene som fremgår i kapittel 5 nedenfor. På rammeområdet Barn, unge og kultur er det endringer som følge av skolestrukturendringene. Den relativt svake veksten samlet sett kan i stor grad henføres til at effekten av disse endringene har blitt større enn det som i sin tid ble antydet. Men det er også vedtatt endringer i år knyttet til Kostragjennomgangen på barnehage og SFO, som bidrar til å dempe utgiftsveksten på området. På rammeområdet Helse og omsorg er det vekst som følge av økt aktivitet på flere områder. Sterkest vekst fra 2012 til 2013 er det på Miljøarbeidertjenesten og da særlig som følge av full drift på Rolandsvei i 2013 med en økning fra 2012 på nesten 5 mnok. Det bidrar også til nettoøkningen på dette området at omlag 2.5 mnok i øremerket tilskudd til rusarbeid er innlemmet i rammetilskuddet i Økningen på Plan og kommunalteknikk fra 2011 til 2012 skyldes særlig styrking av budsjettrammene for økt bygningsmessig vedlikehold. Dette er i tråd med vedtaket videreført i Vi vil også nevne at det på dette området ligger inne økninger også etter 2013 knyttet til nye bygg. Det kommer til uttrykk på virksomhetene Renhold og Eiendomsforvaltning. Nederst i tabellen er det spesifisert noen budsjettposter som ikke er fordelt på rammeområdene. Den første her er en ikke-fordelt budsjettreserve på 3 mnok. Dette med tanke på å møte behov for økte 16

15 hovedtall drift og investering bevilgninger som ikke er fanget opp i det foreliggende opplegget, evt. også behov som måtte dukke opp i løpet av budsjettåret. Lønnsreserven er på 20 MNOK i Dette er forholdsvis lavt og har sin bakgrunn i at lønnsoppgjøret i 2012 hadde en profil med høyt overheng til Dette overhenget er i stor grad allerede innbakt i budsjettrammene for virksomhetene. Lønnstilleggene som følge av neste års oppgjør vil bli forholdsvis lave, gitt den vekstrammen på lønn som ligger til grunn i statsbudsjettet. F.o.m er det tatt høyde for at lønnsveksten vil bli høyere og lønnsreserven er derfor økt til 30 mnok i 2014 og 33 mnok fra KOSTRA-målene er omtalt ovenfor i kapittel 4. De er budsjettmessig plassert her og vil bli fordelt på aktuelle rammeområder og virksomheter i løpet av året i forbindelse med behandling av saker om hvordan disse forbedringsmålene skal realiseres. Tabell 5.3: Økonomisk oversikt driftsbudsjett. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Brukerbetalinger -77,7-80,7-81,2-81,2-81,2-81,2 Andre salgs- og leieinntekter -223,3-221,7-222,5-225,8-233,1-235,3 Overføringer med krav til motytelse -297,2-267,0-248,0-204,7-204,7-204,7 Rammetilskudd -683,5-762,9-790,6-801,5-807,4-815,0 Andre statlige overføringer -49,8-56,2-60,6-61,2-61,6-61,4 Andre overføringer -1,4-0,7-0,9-0,9-0,9-0,9 Skatt på inntekt og formue -711,8-737,1-790,8-798,7-806,6-814,5 Eiendomsskatt -74,5-76,0-76,0-76,0-76,0-76,0 SUM DRIFTSINNTEKTER -2119,3-2202,2-2270,5-2250,0-2271,5-2289,0 Lønnsutgifter 1114,8 1148,3 1201,7 1213,1 1218,1 1218,4 Sosiale utgifter 286,0 317,2 325,7 326,2 326,2 326,3 Kjøp som inngår i komm. tj.prod. 304,5 285,3 292,3 293,2 296,3 297,5 Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 243,2 251,8 261,8 262,9 264,9 267,7 Overføringer 169,0 176,7 142,6 113,3 80,5 57,8 Avskrivninger 86,6 88,1 90,3 92,7 95,7 97,5 Fordelte utgifter -18,0-12,5-13,4-13,4-13,4-13,4 SUM DRIFTSUTGIFTER 2186,1 2255,0 2301,0 2288,1 2268,4 2251,9 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 66,8 52,8 30,5 38,1-3,1-37,1 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -110,6-129,6-102,3-102,8-102,3-101,3 Gevinst finansielle instr. (oml.midler) -41,0-25,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mottatte avdrag på utlån -0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 SUM EKSTERNE FINANSINNT. -151,7-154,9-102,5-103,0-102,5-101,5 Renteutgifter og andre finansutgifter 73,2 79,5 66,1 73,9 83,1 86,4 Tap finansielle instr. (oml.midler) 19,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avdragsutgifter 55,0 57,0 59,0 63,0 65,5 67,0 Utlån 0,7 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 SUM EKSTERNE FINANSUTG. 148,3 136,9 125,4 137,2 148,9 153,7 RES. EKSTERNE FINANSTRANS. -3,3-18,0 22,9 34,2 46,4 52,2 Motpost avskrivninger -86,6-88,1-90,3-92,7-95,7-97,5 NETTO DRIFTSRESULTAT -23,1-53,4-36,9-20,4-52,5-82,4 Bruk av tidl. års mindreforbruk -16,7-9,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond -49,2-24,3-11,6-2,1-2,1-2,1 17

16 hovedtall drift og investering Tabell 5.3: Økonomisk oversikt driftsbudsjett (forts.) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Bruk av bundne fond -6,9-2,6-1,1-5,2-5,0-8,9 SUM BRUK AV AVSETNINGER -72,8-36,6-12,8-7,3-7,1-11,0 Overført til investeringsregnskapet 19,1 35,3 33,5 14,3 40,0 70,0 Avsetninger disposisjonsfond 48,4 47,0 12,0 12,0 18,1 23,2 Avsetninger til bundne fond 18,7 7,7 4,2 1,4 1,4 0,2 SUM AVSETNINGER 86,2 90,0 49,7 27,8 59,5 93,4 RESULTAT 9, Tabell 5.3 viser sammenstilt alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene med 67 mnok - fra underskudd på 30 til overskudd på 37 mnok. Forbedringen er ikke minst en konsekvens av forbedringsmålene i perioden. Og det bør tas med at det er for årene lagt inn årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på 1 %. Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og -utgifter. Forventet endring i netto finansutgift er en økning på om lag 45 mnok fra 2013 til 2016, fra 37 til 82 mnok. Resultatforbedringen i fireårsperioden gir et netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 3,6 % av brutto driftsinntekt. Dette innebærer dermed et resultat som er bedre enn målet på 3 % i løpet av perioden. 5.3 Investeringsbudsjettet. Tabell 5.4 nedenfor viser investeringer og andre utgifter i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. De enkelte investeringsprosjektene er i dette dokumentet vist og kommentert på de aktuelle rammeområdene og er vist samlet i kapittel 7 bak i dokumentet. Tabell 5.4: Investeringsbudsjett (Skjema 2 A) FINANSIERINGSBEHOV Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Investeringer i anleggsmidler 219,3 386,6 274,3 245,5 408,5 281,5 Utlån og forskutteringer 31,3 29,6 30,0 30,3 30,6 30,9 Avdrag på lån 12,3 5,0 5,6 5,9 6,2 6,5 Avsetninger 176,6 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 FINANSIERINGSBEHOV 439,5 431,2 319,9 291,7 455,3 328,9 FINANSIERING Bruk av lånemidler -167,0-298,7-172,0-169,8-184,0-64,4 Inntekter fra salg anl.midler -200,6-11,5-10,0-10,0-10,0-10,0 Tilskudd til investeringer -25,4-15,0-54,4-45,6-78,2-148,2 Mottatte avdrag/renter på utlån mm -10,9-5,0-5,6-5,9-6,2-6,5 Andre inntekter -0,1 0 SUM EKSTERN FINANSIERING -403,9-330,2-242,0-231,2-278,4-229,1 Overført fra driftsregnskapet -5,9-35,3-33,5-14,3-40,0-70,0 Bruk av avsetninger -58,9-65,7-44,4-46,1-136,9-29,8 SUM FINANSIERING -468,6-431,2-319,9-291,7-455,3-328,9 UDEKKET/UDISPONERT (-/+) 29,2 0 18

17 hovedtall drift og investering Det er fire større investeringstiltak som nevnes her spesielt: Ælvespeilet kulturhus som forutsettes ferdigstilt i Brevik oppvekstsenter ferdigstilt i 2015 Ny svømmehall på Kjølnes ferdig i Sykehjemsutbygging i perioden i samsvar med vedtak i bystyresak 55/12. Kommunen går inn i en periode med relativt høye investeringer med til sammen over mnok de neste fire årene. Dette vil på ulik måte bidra til svekket driftsbalanse: Økte rente og avdragsutgifter som følge av økt lånegjeld Reduserte finansinntekter som følge av bruk av fonds Økte FDV-utgifter som følge av nye bygg/økt areal I varierende grad økte driftsutgifter knyttet til aktiviteten i de nye byggene. Som vist i tabell 5.5 nedenfor vil kommunens lånegjeld øke fra mnok pr til mnok pr. utgangen av Dette er en lavere vekst enn det som i fjor ble vedtatt for perioden , dette til tross for at samlet investeringsnivå er høyere i perioden Tabell 5.5: Kommunens lånegjeld i perioden Saldo , , , , ,4 Låneopptak i året 298,7 172,0 169,8 184,0 64,4 Avdrag i året 64,0 64,6 68,9 71,7 73,5 Saldo , , , , ,4 Tabell 5.6 nedenfor viser endring i netto lånegjeld. Det fremgår her det er en økning de tre første årene i perioden og reduksjonen det siste året gir en samlet nedgang på 1.2 mnok samlet for årene Tabell 5.6: Endring i netto lånegjeld. MNOK Sum Låneopptak 172,0 169,8 184,0 64,4 590,2 - Selvfinansierende tiltak 86,5 85,4 69,4 71,4 312,7 - Avdrag 64,6 68,9 71,7 73,5 278,7 = Økning/reduksjon i netto lånegjeld (+/-) 20,9 15,5 42,9-80,5-1,2 Samlet låneopptak i fireårsperioden er på 590 mnok. Herav er det 313 mnok som gjelder selvfinansierende tiltak, med tiltak knyttet til vann, avløp og renovasjon samt startlån som de største. Budsjettert avdragsutgift er på til sammen 279 mnok. Samlet gir dette en reduksjon i netto lånegjeld på 1.2 mnok i perioden. 19

18 hovedtall drift og investering Tabellen nedenfor viser våre større fonds og hvordan de forventes å endre seg, gitt forutsetningene vedr. bruk og avkastning som ligger i saken. Tabell 5.7: Fondsbeholdning større fonds. MNOK Langsiktig kapitalfond Realverdifond Bufferfond finans Skagerak buffer - utbytte Vedlikeholdsfond Sum lange fonds Campus Kjølnes Ny skole Heistad Nye sykehjemsplasser Nytt kulturhus Sum investeringsfond Sum større fonds Disse fondene utgjør også mesteparten av våre finansplasseringer. Det som i tillegg inngår der er primært ledig likviditet forøvrig. 5.4 Oppsummering i forhold til vår økonomiske strategi. I budsjettrammesaken som ble behandlet i bystyret i juni ble det bl.a. lagt noen føringer for det videre budsjettarbeidet i form av tre strategiske resultatmål. Disse er omtalt i innledningen til kapittel 4. Rådmannen vil her kort redegjøre for hvordan vi med det budsjettopplegget som her foreslås ligger an m.h.t. disse tre målene. Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres. Med det opplegget som foreslås vil de bli en betydelig resultatforbedring fra 2012 til 13. Med unntak for 2014, som blir et krevende budsjettår, er det videre i perioden lagt opp til en klar forbedring av resultatet og bidrar dermed til at målet om et netto driftsresultat på 3 % løpet av planperioden blir nådd. Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Etter det vi nå vet vil vi allerede i 2012 få et betydelig bedre resultat enn opprinnelig budsjettert. Det skisserte budsjettopplegget for 2013 vil gi en klar resultatforbedring i forhold til opprinnelig budsjett i 2013, men svakere enn det som kan forventes som regnskapsresultat i I 2014 kan forventes et svekket resultat som følge av endringen vedr. momskompensasjon fra investeringer. Deretter for 2015 og 2016 forventes klar resultatforbedring og slik vi nå ser det, vil vi kunne nå et resultat på 3,6 % i Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter f.o.m De foreslåtte investeringer og finansieringen av dem innebærer at endringene i netto lånegjeld de neste årene er på -1.2 mnok, dvs. tilnærmet lik null. Når det relativt høye investeringsnivået ikke gir økt nettolånegjeld så skyldes det både overskudd i driften som brukes til å finansiere investeringene og at momskompensasjonen i sin helt brukes til finansiering. 20

19 rammeområde formannskapet 6. Rammeområder 6.1 Formannskapet Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter Rammeområdets andel: Rådmannens ledergruppe Personal- og organisasjonsutvikling Økonomiavdelingen Service- og administrasjonsavdelingen Kemnerkontoret IKT-avdelingen 7, Administrasjon Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Gruppe 13 = 100 Politisk styring (100), Kontroll og administrasjon (110), Administrasjon (120), Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning (121), Administrasjonslokaler (130), Diverse fellesutgifter (180), Interne serviceenheter (190) Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern (f. 100, 110, 120, 121 og 130) Brutto driftsutgifter til administrasjon (f.120) per innbygger Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjonen, konsern Kommentarer til nøkkeltallene: Kostnadene til administrasjon har gradvis blitt redusert de siste åra i henhold vedtatte innsparingsplaner. Den relative økningen fra 2010 til 2011 i forhold til gruppe 13 skyldes nok at alle kommuner forsøker å redusere sine administrative utgifter. Porsgrunn startet dette tidligere enn de fleste kommuner og har allerede tatt ut store innsparinger i tidligere år. Det er derfor naturlig at det etter hvert vil jevne seg ut i forhold til gruppe 13. Utfordringer: Det er gjennomgående tilstrekkelig bemanning pr. dato, men på enkelte områder er det kun enkeltpersoner som har spisskompetanse på ett fagområde. Det gjør oss sårbare ved fravær. Behovet for tjenester innenfor IKT er sterk økende. Planer/vedtak Utviklingsprogram for kommunalsjefområdet Støttefunksjoner og utvikling er en felles overbygning for flere ulike prosjekter. Hensikten med en slik overbygning er å få en effektiv styring av prosjektene, samt å utnytte kompetansen på tvers i kommunalsjefområdet. I tillegg til resultatene av selve prosjektarbeidet, legges det vekt på å ta ut læringseffekter og ulike andre former for gevinst. I første omgang er det virksomhetene Økonomi, IKT, Service og administrasjon og Personal- og organisasjonsutvikling som i hovedsak har interne støttefunksjoner som er direkte involvert i programmet. Det er arbeidstakerrepresentasjon i programmet. Felles postmottak innføres i 2012/

20 rammeområde formannskapet Nytt lønns- og personalsystem innføres Utfordringer: Hvordan: sørge for effektiv styring av prosjektene? utnytte kompetansen på tvers i kommunalsjefområdet? oppnå målbare resultater og konkrete målbare gevinster? (for eksempel kompetanseheving, økonomi, effektivitet og kvalitet) sørge for at resten av kommuneorganisasjonen drar nytte av læringen i programmet? Andre forhold: Når det gjelder likestilling, er andelen kvinner som har 100 % stilling i kommunen litt høyere nå enn for 4 år siden. (37,1 % i 2007, 37,9 % i 2011). Tilsvarende tall for menn viser at i underkant av 75 % av menn har 100 % stilling. Det er mindre andel menn ansatt i grunnskole og barnehage enn ønskelig. Dette har vært relativt stabilt. Innenfor teknisk sektor har det vært en gledelig utvikling. Der har andelen kvinner økt fra 27 % i 2009 til 36 % i Vi har stor andel kvinner i yrkene innen helse, omsorg og sosial. Andelen har vært stabil. Andelen innvandrere i Porsgrunn kommune er 8,7 %. Andelen sysselsatte innvandrere er også 8,7 %. Blant gruppen helt ledige utgjør innvandrerne 26,5 %. Kostnadene til bedriftshelsetjenesten har økt de to siste årene som følge av økt bruk og er stipulert til kroner pr år. Denne økningen har rådmannen ikke funnet rom for i sitt opplegg*. Ved overgang til bruk av data ifm valg, må man bruke ansatte i valglokalene ut over vanlig arbeidstid bl. a. på søndag. Økte kostnader til dette er anslått til kroner i 2013 og i Dette er det ikke tatt høyde for. Når en arbeidstaker omplasseres må man ofte tilby kurs, betale lønnskostnader under opplæring etc. Utgifter til dette er antatt å være kroner pr år, men rådmannen mener at dette må dekkes innenfor eksisterende rammer. Utfordringer: Deltids-/heltidsproblematikken er en utfordring spesielt innenfor kvinnedominerte yrker. Kvalitetsmål oppnås ved at det jobbes systematisk og målrettet for å sikre løpende kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring. Standarden på kvaliteten på tjenestene som virksomhetene innenfor dette tjenesteområdet skal tilby, synliggjøres i serviceavtaler som gjøres kjent for mottakerne av tjenestene. Utfordringen ligger i å tilby tjenester og tjenesteomfang innenfor realistiske rammer slik at forventningen fra dem som skal motta disse tjenestene, er mulig innfri * I løpet av budsjettprosessen inviteres virksomhetene til å komme med forslag til nye tiltak og hvert år kommer det inn mange og gode forslag. Dessverre kommer mange av disse ikke med, først og fremst begrunnet i manglende økonomisk inndekning. I Porsgrunn defineres disse som grå tiltak. Omtale av grå tiltak finnes i teksten knyttet til rammeområdene og/eller i grunnlagsdokumentene. Helt til slutt under hvert rammeområde finnes en tabell som viser de tre viktigste grå tiltak i prioritert rekkefølge slik rådmannen vurderer det. 22