Styretur til Drammen og Oslo 16.-17.08 Styrene i selskapene HAMOS, Innherred Renovasjon og Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA) deltok sammen med selskapenes daglige ledere på en ekskursjon og styreseminar på Østlandet 16.-17. august. Til sammen var det ca 30 deltakere fra de tre selskapene. Her følger et referat fra turen. Se også presentasjonene fra RfD og KS Bedrift vedlagt. 16.08. Besøk hos RfD Tirsdag 16.08 var det avreise fra Værnes, til Gardermoen og videre med buss til Drammen. Der ble vi tatt imot hos Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD), som dekker kommunene Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier, Modum, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik. RfD er et rent bestillerselskap og har ingen egne ansatte renovatører eller annet driftspersonell. All produksjon er satt ut på offentlig anbud. Dette er kommunenes ønske og det er ikke på agendaen å vurdere andre former for drift. Selskapet har 22 ansatte og alle er samlet på hovedkontoret i Drammen sentrum. RfD betjener 83 000 husstander og 5000 hytter, og samler inn 115 000 tonn husholdningsavfall årlig. Fremtidens kildesortering Et viktig arbeid for RfD er å gjennomføre representantskapets vedtak fra 2012 om fremtidens kildesortering. Blant tiltakene er bygging av nye gjenvinningsstasjoner, innføre henteordning for glass- og metallemballasje og satse på fremtidsrettet brukerkommunikasjon. Nye gjenvinningsstasjoner To nye gjenvinningsstasjoner er bygget og to til planlegges. Det er lagt vekt på estetikk og samme utforming på alle stasjoner, betjent mottak for farlig avfall og satsing på ombruk. Levering er gratis, men grundig sortering vektlegges sterkt. Leverandør får bonus etter hvor liten andel restavfall de kan oppnå. Ansatte følger derfor nøye opp restavfallscontainer og veileder kunder ved den. En stor utfordring for RfD har vært å skulle være byggherre. De er en liten organisasjon med lite kompetanse på bygg/anlegg. Det har vært utfordrende å finne egnede tomter. Nye henteordninger Vi fikk også presentert erfaringene fra innføring av henteordning for glass- og metallemballasje samt litt om hytterenovasjon. Alle abonnentene har nå egne beholdere for glass- og metallemballasje hjemme. Ved innføring kunne de velge mellom utebeholder på 140 liter eller innebøtte på 35 liter som kunne settes ut på tømmedag. Det viste seg at ca 3 % valgte innebøtte, resten tok utebeholder. Innføringen av dette har gjort ca 150 paviljonger for tidligere returpunkter overflødige. Noen av disse er solgt, andre gitt bort til veldedige organisasjoner og andre og RfD har brukt dette som et omdømmeprosjekt. Målet er å halvere mengden glass- og metallemballasje i restavfallet. Det er ikke nådd enda, det er mindre glass enn før men faktisk mer metallemballasje. De har også en noe høyere grad av feilsortering i glass- og metallemballasjen, det 12,7 % ikke er glass- eller metallemballasje. Feilsorteringen består av glass og metall som ikke er emballasje, samt farlig avfall og ee-avfall. En årsak til dette er at med vanlig lokk på beholderen er det enkelt å kaste større ting i den. Det krever mer informasjon om sortering enn ved f.eks. en innkastluke i lokket som begrenser muligheten for å få ned stekepanner, metallplater o.l.
Besøk pa Lynga s gjenvinningsstasjon, Lier Gruppen ble så fraktet til Lier for besøk på den nye gjenvinningsstasjonen. På et areal på 17 mål er det bygget en topp moderne gjenvinningsstasjon med 24 typer avfall som kan mottas, det meste under tak. Prosjektkostnaden var 85 millioner. Gjenvinningsstasjonen driftes av Ragn Sells etter anbudskonkurranse. Mottaket for farlig avfall er betjent, og EE-avfall er innendørs mottak. Stasjonen er dimensjonert for 50 000 besøkende pr år. Det er åpent hver dag unntatt søndag. Levering av avfall er gratis for private, og utfordringen med å luke ut næringsdrivende for betaling er derfor like aktuell her som i resten av landet. Det skal innføres en adgangskontroll, der besøkende må trykke «privat» eller «næring» ved innkjøring, og der det utføres kontroller ved utkjøring. Den tidligere gjenvinningsstasjonen i Lier var på kun 2,5 mål så dette er en betraktelig forbedring. Det de har merket er at antall besøkende fra Lier likevel ikke har økt nevneverdig, men derimot har de registrert mange flere besøkende fra Drammen etter åpning av den nye stasjonen. RfD ønsker alle sine abonnenter velkommen til alle stasjonen på tvers av kommunegrensene, men vil nok innføre et system for å registrere hvilken kommune de kommer fra. Stasjonen er fleksibel, der det er båser for hver container. Containere byttes enkelt ut, men plasseres på skrå i sementbåsene, noe som gjorde at containeren gikk lenger ut enn lengden på båsen. Dermed når ikke kundene ut til enden av containeren og avfallet fordeles ujevnt. Dette var noe de skulle ha forutsett og gjort noe med tidligere i prosessen.
Noe de imidlertid er godt fornøyd med, er sikringen og gjerdene rundt. Det er strømgjerder, men strømmen er foreløpig ikke koblet på. Likevel har dette god effekt og stasjonen er ikke plaget med innbrudd. Det satses på ombruk på stasjonen, ikke i form av salg eller gi og ta-system, men gjennom et samarbeid med Fretex. De ansatte er ofte personer på arbeidstrening, og deres oppgave er å få inn mest mulig ombrukbare varer fra de besøkende. Fretex henter varene og selger dem videre i sine bruktbutikker. Det går ca 4 tonn pr måned til ombruk ut fra stasjonen, noe de er godt fornøyde med. En annen stor satsning er det betjente mottaket for farlig avfall avfall. Her kommer kundene inn egen dør og leverer avfallet over disk. For næringskunder tilbys hjelp til elektronisk deklarering. Mottak for farlig avfall
Inn og utkjøring
Etter en begivenhetsrik dag i Drammen gikk ferden videre med buss til Oslo og innkvartering på Thon hotell Opera. Om kvelden var det middag på Olivia Aker brygge, og for mange ble også kvelden avsluttet med håndballkamp på storskjerm. 17.08. Styreseminar med KS bedrift hos KS Agenda møtesenter Dag 2 forgikk på KS Agenda møtesenter ved Nationaltheatret. Seminaret ble ledet av Svein Kamfjord, Tone M. Berset og Elen S. Gimnæs fra KS bedrift. Temaene som ble tatt opp var bl.a. selskapsformer for kommunalt eide selskaper, styrets rolle, forhold mellom eier og styre m.m. Hele presentasjonen ligger vedlagt og er et fyldig referat fra dagen. Avfallssystemet i Oslo Seminaret ble avsluttet med et innlegg fra Håkon Jentoft, tidligere direktør for Avfall Norge og nå internasjonal rådgiver hos Renovasjonsetaten i Oslo. Han fortalte om Oslos kretsløpsbaserte avfallssystem med innsamling hjemme, returpunkter, gjenbruksstasjoner og mini-gjenbruksstasjoner. Oslo har hatt kildesortering med fire avfallstyper siden 2012, og benytter såkalt optisk sortering med farger på poser og alle poser i samme dunk. En utfordring de ser er mye svinn pga ødelagte poser. Annet uemballert avfall ødelegger posene, så fortsatt er det ikke alle som skjønner at alt avfall må i poser. 90 % sier at de kildesorterer, men realiteten er mye færre. De samler for eksempel kun inn 33 kg matavfall pr person pr år. Til sammenligning ligger det på 65 kg/år per person hos for eksempel Innherred Renovasjon. De har 900 returpunkter for glass og metallemballasje (350 med tekstiler). Målet er at innbyggerne skal ha maks 300 meter til nærmeste returpunkt, noe som er oppnådd. 3-4 biler kjører kontinuerlig for rydding av returpunkt. Ca 40 miljøstasjoner for farlig avfall, + innsamling med bil 1 gang pr år Gjenvinningsstasjoner Oslo har bygget "verdens dyreste gjenvinningsstasjon" på Smestad - 170 millioner - den ligger i et boligområde og er basert på bilkjøring. Tendensen i Oslo er at tidligere industriområder gjøres mer om til boligområder, folk bor i byen og har ikke bil/henger, og flere og flere vil levere avfall uten bil. Det satses på mini-gjenbruksstasjoner der det går an å komme uten bil, det er et alternativ til å kaste grovavfall i egen dunk. Alle gjenvinningsstasjoner i Oslo drives i egenregi. Oslo skiller seg fra andre deler av landet også på avfallsmengder. Det kastes kun 342 kg pr person pr år. Det er nok flere grunner til dette: annen befolkningssammensetning, mer husholdningsavfall blir næringsavfall (for eksempel entreprenør sørger for avfallet ved oppussing), mindre boenheter etc.