Gjenvinningsstasjoner

Transkript

1 Gjenvinningsstasjoner En vurdering av brukere, tilgjengelighet, finansiering og sikkerhet Olav Rønningen Norsas - Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning AS Rica Hell Hotel - 3. november 2004

2 Om arbeidet Mål: Evaluere gjenvinningsstasjoner med fokus på brukere, tilgjengelighet, finansiering og sikkerhet Avgrensinger: Ikke vurdert avfallsmengder, fysisk utforming eller stasjonenes påvirkning av det ytre miljø Rapporten beskriver ikke den perfekte gjenvinningsstasjon men presenterer en rekke mulige løsninger Metode: Studietur til Danmark og Sverige, litteraturstudier og utvalgsstudier på Brobekk (Oslo), Pasadalen (Porsgrunn) og Mosanden (Trysil)

3 70 % 60 % Brukere Rundt 1 / 3 av husholdningene Pasadalen, Porsgrunn benytter seg sjelden eller aldri av gjenvinningsstasjonene 50 % Mosanden, Trysil Grunn: Ikke behov (ca.70%) eller for lang avstand (5-10%). 40 % Alle Andel 30 % Rundt 30% av husholdningene bruker stasjonene mer enn 6 ganger 20 % årlig 10 % Brobekk, Oslo Mange storbrukere blant næringskundene De leverer 0 % større lass per leveranse og mer homogent avfall. Trenger generelt mindre veiledning 1 enn gangprivatkunder 2 til 3 ganger 4 til 6 ganger Mer enn seks ganger Antall besøk i løpet av siste år

4 Snikere Snikere fra næringslivet Besøkende fra feil kommune Kunder som leverer fraksjoner som ikke tas imot, f.eks. våtorganisk avfall eller eksplosiver Kunder som oppgir at kun har fraksjoner som er gratis å levere, mens de i realiteten også har med seg andre fraksjoner Kunder med avfall som egentlig skulle vært levert i normal husholdningsrenovasjon (restavfall)

5 Mulige tiltak mot snikere God informasjon Personlig kontakt og oppfølging av de besøkende Utjevning av rammebetingelsene for private og næringskunder

6 Mulige tiltak mot snikere (forts.) Samarbeid med andre avfallsselskaper og nabokommuner - betalingsordninger, åpningstider, levering av restavfall Innføring av kundekort, kuponger eller lignende Forskrift om opplysninger om bygg og anleggsavfall

7 Tilgjengelighet - lokalisering Nærhet til deponi/forbrenningsanlegg fordel for avfallsselskapet Kjøreavstand til gjenvinningsstasjonen er viktig for brukerne Generelt har innbyggere i byer høyere krav til nærhet enn innbyggere på landet Henteordninger for grovavfall eller mobile gjenvinningsstasjoner

8 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % Enkle å huske Tilgjengelighet - åpningstider Mulighet til å levere avfall etter normal arbeidstid og / Formiddag eller lørdager Mandager 40 % bør prioriteres høyest og fredager lavest Andel Andel 30 % 30 % 20 % 20 % Langdag helst på torsdag Prioriter 10 % ettermiddager / kvelder fremfor å åpne tidlig om morgenen 10 % 0 % Søndagsåpent 0 % populært Danmark og Sverige Ingen stor etterspørsel etter dette i Norge Arbeidsmiljøloven legger begrensinger Kveld Kveld Ettermiddag Ettermiddag Formiddag Ukedag Lørdag Søndag Ikke sikker / annet Ukedag Lørdag Søndag Ikke sikker / annet

9 Tilgjengelighet - bemanning Driftspersonalet på gjenvinningsstasjonene er avfallsselskapets viktigste ansikt og stemme utad De ansattes egenskaper er viktig! Fokus på service, kundekontakt, veiledning og kontroll: - gir reinere utsorterte fraksjoner og mindre restavfall - er viktig i forhold til selskapets anseelse blant befolkningen - gir bedre kontroll med innlevert farlig avfall - kan bidra til å øke andelen som går til ombruk - er en god måte å spre informasjon om avfallshåndtering Prioriter også å hold stasjonen og området rundt ryddig

10 Tilgjengelighet - bemanning (forts.) Fleksibilitet i i forhold til andre oppgaver er viktig. Det anbefales ikke å la stasjoner være ubemannet i rolige perioder En minimum bemanning på to personer anbefales. Skap en yrkesstolthet rundt det å jobbe på en gjenvinningsstasjon Deltagelse fra driftspersonalet

11 Tilgjengelighet - informasjon Folks kunnskap om gjenvinningsstasjonenes tilbud er dårlig Sats på eget informasjonsskriv eller brosjyre om stasjonens tilbud På stasjonen: Driftspersonellet aktivt for å spre informasjon Lik info om stasjonen og avfallets håndtering i hele selskapet Media: Spre positive historier fra gjenvinningsstasjonen Studiebesøk fra skoler og lignende: Informasjonssentral: Spredning av kunnskap om avfall og gjenvinning

12 Finansiering Kommunene står fritt til å velge finansieringsform Finansiering over avfallsgebyr eller brukerbetaling Kan ikke subsidiere tilbudet til næringslivet Største kostnadsfaktor ved driften: Transport og behandling

13 Finansiering - brukerbetaling Mulige fordeler med brukerbetaling: Oppfyller i større grad prinsippet om at "forurenser skal betale" Mer kostnadsriktig Bedre trafikkavvikling Bedre kontroll overfor næringslivet Gir eier incitament for å gi et best mulig tilbud da inntektene øker med antall besøk

14 Finansiering - brukerbetaling (forts.) Mulige ulemper med brukerbetaling: Fare for økt forsøpling Kan undergrave folks vilje til sortering av avfall Økte administrasjonskostnader Ulempene anses likevel ikke som såpass betydelige at brukerbetaling ikke bør innføres.

15 Finansiering - betalingssystemer Systemer for brukerbetaling: Betaling per besøk Betaling etter levert mengde (volum eller vekt) Betaling etter levert mengde restavfall Betaling etter type fremkomstmiddel (bil- tilhengerstørrelse) Betaling etter mengde restavfall er mest treffsikker i forhold til prinsippet om at "forurenser betaler

16 Finansiering - betalingssystemer (forts.) Systemer for innkreving: Manuell innkreving ved inngang eller inne på området Betalingsautomater - Betaling per besøk eller betaling etter vekt. Ulike former for forhåndsbetaling. Innkjøring til områder med gratis levering og områder med betalingsfraksjoner er fysisk atskilt.

17 Sikkerhet - innbrudd Låsing og sperring Låse inn populære fraksjoner (f.eks EE-avfall) i containere / lager Sperre inne containere Vakthold Fast vakthold på plassen i stengetiden: Effektivt, men kostbart Ambulerende vakthold: Billigere, men lett å oppdage/ stikke av fra Nattvakter på noen (uregelmessige) netter kan være mer effektivt?

18 Sikkerhet - innbrudd (forts.) Overvåkning med kameraer: Kan forebyggende innbrudd Bør alltid være siste utvei for å løse et problem (Datatilsynet) Kameraovervåking må meldes til Datatilsynet Annet: Samarbeid og dialog med ledelse på asylmottak, havnemyndigheter og lignende Alle innbrudd bør anmeldes

19 Sikkerhet - plukking/gjenbruk Uorganisert plukking bør ikke tillates, verken for ansatte eller besøkende. Lag heller et byttetorg eller utsalg av brukte produkter Undersøk om avfallsselskapet kan rammes av erstatningsansvar for mangler ved varen/skader forårsaket av denne Kjøpslovgivningen gjelder også ved salg av brukte gjenstander.

20 Sikkerhet - Farlig avfall Mottak av farlig avfall bør ikke overlates til kundene selv Levering over disk eller oppfølging av kunder med farlig avfall. Forbedre kontrollen med hva som tas imot Forbedre kontrollen med at avfallet er forsvarlig emballert og merket Redusere problemer med snikere fra næringslivet Forenkle arbeidet med journalføring Sikre at lageret er utilgjengelig for barn og andre uvedkommende Sikre at krav om avfall som ikke kan lagres sammen overholdes

21 For mer informasjon: Tlf: Takk for oppmerksomheten!