ENERGISKOLENE

Like dokumenter
SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017

Studieplan for Teknologi og forskningslære

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole!

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

GRØNT FLAGG NEDRE ROMERIKE ÅSENHAGEN SKOLE

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Last ned Språkfag 3. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Språkfag 3 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2014/2015

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

Naturfag 6. trinn

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering

Satsingen Vurdering for læring

KJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet er gratis å bruke, og du finner det på reddbarna.no/klasserom og miljoagentene.no/klasserom. Lykke til!

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

MNT-konferansen 2011, Tromsø mars. Realfag i kontekst Næringsliv - Skole Astrid Tugwell, Utviklingsdirektør

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Klima og Energi i (Sør-)Trøndelag Fylkeskommune

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Naturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Studieplan for Fysikk 1

Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere

Kvadraturen skolesenter

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Innhold. Nr 1/2014. Utgitt av: Naturfagsenteret (Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen) Opplag 800 ISSN

Energi for framtiden Gründercamp

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Studieplan 2017/2018

Studieplan - KOMPiS Teknologi og forskningslære

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Studieplan 2015/2016

Newton.no. Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

Newton-kurs 14. april

m co.l mai rnew.jl

Framtiden er elektrisk

Energi for framtida. Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim februar UEs hovedsamarbeidspartnere:

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 ( trinn) Studieåret 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Energi for framtida Enova lærerkurs september Anne Marie Abelgaard Rådgiver Enova SF

Tilbud om etter- og videreutdanning

TNS Gallups Klimabarometer Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

En annerledes miljøkjempe

Velkommen )l Newton ne-verksmøte no. 5

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Studieplan 2009/2010

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

CICEROs Klimaundersøkelse

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Bakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Samfunnsfag uke 13-15

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Naturfag 6. trinn

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Studieplan 2012/2013

ENERGISENTERET - STØTTE TIL INFORMASJONSMODUL FOR BIOENERGI ENERGISENTERET I HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Elevverksted relasjon til Newton Hvilken rolle kan skolelaboratoriet spille? ved

Stortingsmelding 20, 2013

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Hvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

TA FAG PÅ HØYERE NIVÅ - FORSERING I MATEMATIKK 1T

TA FAG PÅ HØYERE NIVÅ

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Transkript:

27.03.14 ENERGISKOLENE

Energiskolene Den naturlige skolesekken Gardermoen 27.03.14

Energiskolene Et samarbeid mellom energibedrift og videregående skole om energiundervisning En pedagogisk modell Det utvidete klasserom Et kompetanseutviklingsprosjekt

Et samarbeid mellom energibedrift og videregående skole om energiundervisning lære unge mer om energi øke rekruttering mot energisektoren

En pedagogisk modell Det utvidete klasserom Energiskolene som pedagogisk modell, går ut på at Lærer og bedriftsansatt planlegger undervisningen sammen Det velges rike tema som utgangspunkt for undervisningsforløpet. Tema som kan ha ulike og flere tilnærminger for at elevene skal oppnå forståelse for fagområdet de arbeider med Aktivitetene skal være varierte og utforskende Det avklares hva bedriften kan bidra med som skolen ikke kan gjøre selv Det er relevant å tenke gjennom hva elevene kan gjøre for bedriften

Undervisningsforløp - som kan gi elever unike og autentiske, eller virkelighetsnære erfaringer, som skolen ikke kan gi elevene sine. Elever har fått jobbet med orginale seismiske snitt, tolket dem og vurdert hvor oljeselskaper bør bore etter olje

Eksempler på undervisningsforløp http://www.naturfagsenteret.no/c1525443/prosj ekt/vis.html?tid=1520715 Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Tips til gjennomføring-(film fra Meløy vgs) Pedagogisk rammeverk

Et kompetanseutviklingsprosjekt Modellen har fungert som et evaluering- og utviklingsverktøy på samlingene for å videreutvikle og forbedre undervisningsforløpene. Energiskolene har fungert som et kompetanseutviklingsprosjekt både for lærere og bedriftsrepresentanter.

Energiportalen Energiportalen kan nå brukes som simuleringsverktøy i naturfag eller andre relevante fag i videregående skoler. Elevene kan gjøre energianalyse av alle norskeboliger. Lærere og skoleelever kan bruke Energiportalen som simuleringsverktøy til å utforske tiltak som virker inn på energibruken i boliger. Elevene kan gjennomføre måling i eigen bolig, for å undersøke blant annet: Hva bestemmer energibruken i boligen min? Hva skal til for at boligen blir mer energieffektiv? http://energiskolene.energiportalen.no

Energiportalen http://www.naturfag.no/kalenderpost/vis.html?ti d=2066422

Fagområdene: Etter- eller videreutdanningskurs Energilandskapet Energi og klima Didaktikk Faglig ansvarlig: Skolelaboratoriet ved NTNU Oppstart høst-14 www.skolelab.no

Energilandskapet Siste nytt om utviklingen på energi- og klimafronten Dette er kurset for realfaglæreren som vil vite mer om energi og klima enn det som står i avisene og i lærebøkene. Kurset er beregnet på lærere som vil være oppdatert på det siste fra forskningsfronten, og som vil bruke denne kunnskapen til å skape spennende og levende undervisning. Kurset holdes på NTNU i Trondheim. Del 1 av Kurset består av to samlinger á 2-3 dager fordelt på 2 semestre, samt arbeid med arbeidsoppgaver mellom samlingene. Med bestått eksamen gir del 1 av kurset 7,5 studiepoeng. I del 2 vil mye av arbeidet foregå i mindre grupper på laboratorier ved NTNU og i energibedrifter. Del 2 er også på 7,5 studiepoeng og vil starte umiddelbart etter at del 1 er avsluttet. Del 1 og del 2 vil strekke seg over til sammen tre semestre (september 2014 til november 2015).

Eksempler på spørsmål som en vil forsøke å finne svar på i kurset er CO2-fangst, hvorfor er det så vanskelig å få til? Batteriteknologi, vil det snart komme et gjennombrudd? Solceller, er det mulig å øke virkningsgraden? Elbiler, vil de danke ut bensin- og dieselbilene? Kjernekraft på tur ut, skifergass på tur inn? Smartgrid, svaret på våre energiutfordringer? Kan vi dekke energibehovet vårt med biomasse, vind og annen fornybar energi? Hvorfor klarer ikke politikere å enes om en global klimapolitikk? Hvor effektive er de klimatiltakene som er satt i verk? Hvilke samfunnsmessige endringer vil komme som følge av endringene i energilandskapet? Hvilke konsekvensene kan det få at isen i nordområdene smelter? Hvilken betydning vil klimaendringene ha for oss, og for andre? Hvor sårbare er vi? Hvordan kan vi tilpasse oss klimaendringene? Hvilke oppfatninger har publikum om klimaspørsmål?