Vedlegg til Strategiplan for NBBL. Interessepolitisk program for NBBL



Like dokumenter
Utdypende synspunkter fra NBBL angående regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun

Alle skal bo godt og trygt

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Regjeringens boligpolitikk. Inger Vold Zapffe Husbanken

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni v/birgit C Huse, Husbanken sør

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Brrrettslaget Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Gode bolig- og omsorgsløsninger for eldre en forutsetning for framtidig bærekraft

Strategi for bedre byggkvalitet i eksisterende boliger

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Boligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang

Strategisk plattform 2014

Bosetting av flyktninger

Forslag til statsbudsjett for 2009 synspunkter fra NBBL på boligområdet

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Eldre og bolig Gøteborg oktober

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund sep. 2012

«Trenger vi Husbanken?»

Bolig tilpasset alle livssituasjoner Husbankens låne- og tilskottsordningar til oppgradering av bustaden

Husbankens virkemidler og metoder. Osmund Kaldheim, adm. dir.

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig

Gardermoen 30. oktober Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Brrrettslaget Rehabilitering av. Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt. borettslag?

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Husbanken ikke til å kjenne. igjen?

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Husbanken arbeid med universell utforming og tilskuddsordninger. Solveig Paule, avd. dir. Husbanken vest

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

NBBLs strategiplan

Alle skal bo godt og trygt

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Økonomiske virkemidler og områdesatsing

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

SIKT setter brukerne i sentrum. v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Husbankens rolle og virkemidler

Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut»

Boliger for fremtiden

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden

HOVEDOPPGAVER FOR NBBL

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør. 3. februar 2016

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Gjennomføring av boligpolitikken

Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge

Bruk av Husbankens virkemidler

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Bolig for økt velferd

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Små boliger behov og utfordringer

NBBLs BOLIGSTATISTIKK

Strategiplan for NBBL

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken

Boligpolitisk program Vedtatt program på Landsmøtet i Bergen 2019

Investeringstilskudd. Boligkonferanse i Ålesund 12. juni 2018 Wenche Ervig

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Aktuelle virkemidler i Husbanken. Jarle Knutsen Ivar Hvattum

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Stortingets høring om boligmeldingen NBBLs kommentarer til Meld.St.17 ( ) Byggje - bu - leve

NBBLs BOLIGSTATISTIKK

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Tilvisingsavtaler. v/birger Jensen

NBBLs BOLIGSTATISTIKK

Byggherren Fyrtårn for bransjen? (!)

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Er mangel på boliger den største utfordringen for bosetting av flyktninger? Husbankens tilbud

MØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

Sosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi. Marit Iversen

Boligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken

NBBLs medlemslag v/daglig leder. Oslo, 21. april Deres ref. Vår ref /BJ. FRAMTIDSPROSJEKT om eldre og bolig

HB 3.D.10. Strategi

Transkript:

Vedlegg til Strategiplan for NBBL Interessepolitisk program for NBBL

Om programmet og bakgrunnen for det Dette programmet vil være retningsgivende for NBBLs interessepolitiske arbeid og tar utgangspunkt i hovedmålene for Norske Boligbyggelag. Målsetningen med det interessepolitiske arbeidet er å skaffe boligbyggelagene arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift til beste for deres medlemmer. Samarbeid, synlighet og å være i forkant er viktige stikkord for aktiviteten. NBBL skal bidra til å sette dagsorden med sin interessepolitiske virksomhet. Å bo godt er vesentlig for alle. Det er også avgjørende for samfunnet at alle kan disponere gode boliger. Til tross for at de aller fleste i Norge bor bra, er det behov for inngrep og justeringer i rammebetingelsene for den boligpolitiske virksomheten. Der markedet svikter, kan det være behov for reguleringer eller økonomiske stimulanser. Blant annet er nybygging en krevende aktivitet med høy risiko. Det tar lang tid å bygge, det er en kompetanse- og kapitalkrevende virksomhet og etterspørselen etter bolig er ikke alltid like lett å forutsi. Også ved rehabiliteringer, er det utfordringer. Blant annet ser vi at ambisiøse prosjekter kan være vanskelig å få til, selv om mange beboere har stor nytte av tiltakene. Gjeldende lov og regelverk detaljregulerer så vel nybygging, som rehabilitering av eksisterende bebyggelse. Krav og vilkår er i hovedsak ideelle og gode, men ofte kan det beste bli det godes fiende. Boligbyggelagene har og skal ha sitt hovedfokus på gode og rimelige boliger for sine medlemmer. Vi ser at nye krav på mange områder fører til betydelige kostnads- og prisøkninger på nye boliger. Tilsvarende kan gode intensjoner nedfelt som nye krav, være en fare for ellers gode rehabiliteringer i eksisterende bebyggelse. Fokus for NBBLs interessepolitiske arbeid skal også omfatte forvaltning og omsetning av boliger for lagenes medlemmer. Denne planen omhandler de områdene NBBL skal prioritere innenfor strategiplanen. 2

Rammebetingelser Myndighetenes rammebetingelser: lover og regelverk som angår boligbyggelagenes virksomhet, herunder byggevirksomhet, boligforvaltning, boligsalg, boligfinansiering og eieformer i boligsektoren rentenivået (Norges Bank) skatter og avgifter for kollektiv bebyggelse kommunenes tomte- og planpolitikk Husbankens låne- og tilskuddsordninger økonomiske stimuleringstiltak rettet mot boligsektoren, for eksempel ENOVA Markedsmessige rammebetingelser: banker og andre kredittinstitusjoners prising av tjenester i forhold til boligselskapene og medlemmene forhold i byggenæringen som kompetanse, konkurranseforhold, byggefeil, osv. Målgrupper for NBBLs interessepolitiske virksomhet: Stortinget i særdeleshet Kommunal- og forvaltningskomiteen Departementer først og fremst Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet politiske partier Husbanken og andre statlige etater med fagansvar for saker som er av interesse interesseorganisasjoner som opererer på våre saksområder byggenæring og annen virksomhet som berører bolig- og byggesektoren finansnæringen, mv. opinionen media - for å få oppmerksomhet om våre prioriteringer fagmiljøer Samarbeidspartnere: Det er viktig å alliere oss med andre vi kan ha felles nytte av å arbeide sammen med: andre interesseorganisasjoner og fellessammenslutninger (eksempelvis: KS, NHO (BNL, Boligprodusentene, mv) LO, Huseiernes Landsforbund, Leieboerforeningen, NEF, EFF, NARF osv.) samvirkebevegelsen i Norge medlemmer i Samvirkesenteret internasjonalt samarbeid gjennom organisasjoner som NBO (Norden), CECODHAS (Europa) og ICA (globalt) kompetansemiljøer som NIBR, NOVA, Sintef, universitet og høyskoler mv. 3

HOVEDMÅL FOR NORSKE BOLIGBYGGELAG Bærekraftige boliger og boområder for medlemmene Boligområdene boligbyggelagene utvikler og forvalter skal være gode for nåværende og framtidige beboere vurdert i en: økonomisk sammenheng samfunnsmessig sammenheng økologisk sammenheng DELMÅL 1 i en ØKONOMISK sammenheng skal Norske Boligbyggelag a) bygge et tilstrekkelig antall gode boliger b) stimulere til at eksisterende boliger og boområder rustes opp og fornyes for å møte medlemmenes behov c) fremme borettslag som en trygg, god og miljøvennlig eierform DELMÅL 2 i en SAMFUNNSMESSIG sammenheng skal Norske Boligbyggelag a) arbeide for økt trygghet, bedre tilgjengelighet og flere boligrelaterte tjenester - spesielt for et økende antall eldre b) arbeide for at flest mulig uavhengig av alder og inntekt skal ha mulighet til å skaffe seg en egen bolig c) arbeide for at medlemmene får et bredt boligtilbud med variasjon i boligtyper, boligstørrelser og eierformer DELMÅL 3 i en ØKOLOGISK sammenheng skal Norske Boligbyggelag a) synliggjøre at konsentrert bebyggelse er en miljøvennlig boform som skal gjenspeiles i myndighetenes rammebetingelser b) arbeide for redusert energibruk og økt satsing på fornybar energi c) arbeide for redusert bruk av miljøfarlige stoffer ved nybygging, rehabilitering og vedlikehold 4

DELMÅL 1 Bærekraftige boliger og boområder for medlemmene - i en økonomisk sammenheng a) Bygge et tilstrekkelig antall gode boliger NBBL vil arbeide for at boligbyggelagene kan ivareta sin viktigste oppgave: å tilby medlemmene gode boliger med boutgifter de kan leve med. Den viktigste enkeltfaktoren for å holde boligprisene på et akseptabelt nivå, er å bygge et tilstrekkelig antall gode boliger. det tas et samlet statlig ansvar for at det blir bygget et tilstrekkelig antall boliger det statlige ansvaret for plan- og bygningslovgiving samles i ett departement - fortrinnsvis Kommunal- og regionaldepartementet plan- og bygningslov og annet regelverk av betydning for boligbyggingen, legger til rette for tilstrekkelig utbygging innenfor en akseptabel kostnadsramme kommunenes rolle som planmyndighet for boligbyggingen forbedres saksbehandlingen av byggesaker effektiviseres Husbankens rolle som sentral aktør i boligbyggingen styrkes økonomiske stimuleringsmidler rettet mot boligbygging og oppgradering samles hos en aktør, fortrinnsvis Husbanken det innføres fornuftige unntak fra ambisiøse krav ved målkonflikter i nybyggingen, jf. spørsmålet om universell utforming b) Stimulere til at eksisterende boliger og boområder rustes opp og fornyes for å møte medlemmenes behov Samfunnet står blant annet overfor disse tre viktige utfordringene; eldrebølgen, miljø- og klimautfordringene samt segregasjon i boområdene. Disse faktorene vil legge føringer for oppgraderingen av eksisterende boliger og boområder de kommende årene. Tilgjengelighet og trygghet i boligen og bomiljøet er viktig spesielt for eldre. Oppgraderinger av eksisterende bygg bør gjøre tilgjengeligheten bedre, blant annet ved etterinstallering av heis og satsing på ny teknologi. En av de mest effektive måtene å redusere energiforbruket på, er tiltak i eksisterende bebyggelse. Det er derfor viktig at når borettslag og boligsameier 5

skal rehabiliteres, bør energieffektiviseringstiltak på minimum lavenerginivå vurderes i forhold til lønnsomhet, bedret bokomfort og realistisk gjennomføring. Norge har så langt vært forskånet fra de store segregeringsproblemene vi har sett både i Danmark og Sverige. Et særs viktig grep for å forebygge tilsvarende utvikling i Norge, er god kvalitet på boliger og boområder og et variert boligtilbud. det etableres tilstrekkelige og målrettede økonomiske stimulanser for å velge ambisiøse oppgraderinger informasjon og veiledning styrkes vesentlig for å bidra til økt interesse for oppgraderinger i borettslag og boligsameier c) Fremme borettslag som en trygg, god og miljøvennlig eierform NBBL skal arbeide for at borettslag framstår som en attraktiv eierform. Samtidig bør det legges til rette for variasjon i boområdene også når det gjelder eierformer. Det er viktig at boligbyggelagene utvikler et langsiktig forhold til tilknyttede borettslag. Borettslagsformen krever deltakelse og beboerdemokrati. Den største fordelen ved borettslag som eieform, er brukereieprinsippet, samt pantesikkerheten i det felleseide bygget. Det store felles pantet kan benyttes ved investeringer i utbedring og modernisering av boliger og uteområder, samt ved utvikling av nye boligrelaterte tjenester. Borettslagsordningen kan styrkes ytterligere gjennom gode sikringsordninger, så ikke beboerne gjøres ansvarlige for naboens manglende betaling av felleskostnader. Borettslag er et godt alternativ for de som ønsker å bo i boligen. borettslag skal ha markedets gunstigste boliglånsrente og lånebetingelser pga god sikkerhet for store lån, god forvaltning og effektiv innkreving av felleskostnader nivået på offentlige avgifter gjenspeiler fordelene ved konsentrert bebyggelse borettslag forvaltet av Norske Boligbyggelag har gode og trygge sikringsordninger medlemmer, samarbeidspartnere og opinionen generelt har god kunnskap om eierformen og dens fordeler 6

DELMÅL 2 Bærekraftige boliger og boområder for medlemmene - i en samfunnsmessig sammenheng a) Arbeide for økt trygghet, bedre tilgjengelighet og flere boligrelaterte tjenester - spesielt for et økende antall eldre NBBL skal arbeide for at det skal bli mulig å tilby gode og egnede boliger til det økende antall eldre, spesielt blant boligbyggelagenes medlemmer. Dette er viktig for å sikre at eldre kan bli boende i egen bolig og motta omsorgstjenester der. Behovet for flere nye boliger tilpasset gruppen vil øke, og den eksisterende boligmassen bør i tillegg oppgraderes. Et stort flertall av framtidens eldre vil ønske å bo nær offentlig og privat service og tjenestetilbud. Derfor må det bygges sentralt. Bygging av felleskapsløsninger i boliger og i boområdene vil gi mulighet for de eldre til å delta i et sosialt miljø. NBBL vil arbeide for at det skal bli enklere for boligbyggelagene å kunne tilby flere boligrelaterte tjenester. Etterspørselen etter service og tjenester som gjør hverdagen enklere for eldre, men også for andre grupper, vil ventelig øke. Mange slike tjenester knyttes til bolig og det å bo, og dette er tjenester som kan være relevante for boligbyggelag å levere - enten i egen regi eller i samarbeid med andre. Det er viktig å kunne tilby gode tjenester som et supplement til knappe offentlige tjenester, og som et alternativ til det svarte markedet som eksisterer på dette området. kommunene legger til rette for tilpasset utbygging sentralt med mulighet for service- og omsorgstjenester som begrenser behovet for omsorgsboliger eldre i større grad kan ta ansvar for egen bolig i alderdommen med staten som tilbyder av gunstig finansiering, og kommunene som tilbydere av god omsorg og pleie i hjemmet statlige tilskudd til ombygging styrkes og at det sørges for en bedre samordning av hjelpemiddeltiltak for den enkelte og generelle boligtilpasningsløsninger for den kollektive bebyggelsen tilstrekkelige og målrettede økonomiske stimulanser for å sikre økt tilgjengelighet som tilskudd til heis der 50 pst. av prosjekterings- og investeringskostnadene dekkes 7

b) Arbeide for at flest mulig uavhengig av alder og inntekt skal ha mulighet til å skaffe seg en egen bolig NBBL skal i denne sammenheng rette særskilt fokus på at ungdom kan få gode muligheter i boligmarkedet. Brukte boliger i borettslag er et godt alternativ for ungdom, særlig hvis det kombineres med gode finansieringstilbud som startlån. I tillegg skal det arbeides for at det utvikles et godt tilbud av utleieboliger med et akseptabelt leienivå til studenter og annen ungdom. Dessuten er det et mål at det også i pressområder kan tilbys rimelige og gode boliger til yngre barnefamilier blant medlemmene. Husbankens startlånsordning videreføres og styrkes som et godt alternativ ved boligkjøp for ungdom bostøtten opprettholdes og styrkes vilkårene og rammene for BSU ordningen styrkes det kan gis utleietilskudd til boligbyggelag som bygger utleieboliger også til ordinær ungdom. Utleietilskudd bør ses i sammenheng med de betydelige skatteletter som gis gjennom rentefradragsordningen ved låneopptak til kjøp av egen bolig c) Arbeide for at medlemmene får et bredt boligtilbud med variasjon i boligtyper, boligstørrelser og eierformer NBBL vil arbeide for at kommunene som planmyndighet skal legge til rette for mangfoldighet i boligtyper og eierformer innenfor et boområde, for å stimulere til variert beboersammensetning når det gjelder alder, etnisitet, husholdningstyper osv. Dette vil også bidra til å motvirke segregasjonsproblemer som vi har sett tendenser til i enkelte områder også i Norge. Både etablering av nye boliger med høyere standard, flere større boliger og etablering av et tilbud av ikke-kommersielle utleieboliger vil kunne være gode supplementer til eksisterende boliger for å redusere tendensene til segregasjon i enkelte områder spesielt i de områdene der boligprisene er lavest og mange husstander med lav inntekt er bosatt. kommunene planlegger for variasjon i boligtilbudet statlig satsing på områdeutvikling fortsetter og styrkes. I alle de største byene/kommunene skal det være vurdert hvordan utsatte områder skal utvikles jf. Groruddalssatsingen det bygges nye boliger som er attraktive for husholdninger som kan være en styrking av bo- og nærmiljøet, blant annet større boliger. Offentlig økonomisk risikoavlastning ved denne typen bygging, kan her være et viktig tiltak 8

DELMÅL 3 Bærekraftige boliger og boområder for medlemmene - i en økologisk sammenheng a) Synliggjøre at konsentrert bebyggelse er en miljøvennlig boform som skal gjenspeiles i myndighetenes rammebetingelser NBBL vil jobbe for å synliggjøre fordelen ved å bo konsentrert ut fra et miljøperspektiv, og for å få en økt prioritering av slik bebyggelse. Fordelene er blant annet enklere transportbehov, lavere energibruk til oppvarming og effektiv ressursbruk ved bygging av nye boliger. fordelene synliggjøres rammebetingelsene for konsentrert bebyggelse får rettmessige økonomiske fordeler som følge av mindre belastning av infrastruktur og miljø b) Arbeide for redusert energibruk og økt satsing på fornybar energi NBBL skal gjennom Boligløftet lage en strategi for energieffektivisering i Norske Boligbyggelag der det settes mål og klargjøres hvilke tiltak som kan gjennomføres. Målene skal være så ambisiøse at Norske Boligbyggelag blir ansett som en av de ledende aktørene. Når borettslag og boligsameier skal oppgraderes, er det viktig at mer omfattende energieffektiviseringstiltak vurderes. det kan ytes tilstrekkelige og målrettede økonomiske stimulanser, for eksempel tilskudd til energieffektiviseringstiltak der 50 pst. av merutgiften til ambisiøse tiltak dekkes, samt vesentlig forenkling av søknadsprosessene det framskaffes god støtte til gode løsninger og pilotprosjekter det gis veiledning spesielt om muligheter for tekniske løsninger og innsparingspotensial overordnet politisk ansvar for energieffektivitet i boligsektoren samles i Kommunal- og regionaldepartementet og at virkemidlene overføres fra ENOVA til Husbanken kompetansen i byggebransjen styrkes på dette området 9

c) Arbeide for redusert bruk av miljøfarlige stoffer ved nybygging, rehabilitering og vedlikehold NBBL skal bidra til mer oppmerksomhet og mer kunnskap om miljøfarlige stoffer for å bidra til at aktørene kan gjøre mer bevisste valg. Dette handler om å finne gode alternative materialer, og spre informasjon om kunnskapen som eksisterer. kunnskap om merkeordninger, regelverk osv. gjøres kjent myndighetene og bransjen har fokus på problemstillingen og finner fram til flere gode alternative produkter 10