Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.34 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av8 Skole: vgs Dato: 12.03.2015 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Assisterende fylkesutdanningssjef Øystein Johannessen Rådgiver Anita Sletbakk Fra skoleledelsen: Rektor Roar Jensen Studiestedsleder Knut-Eirik Svendsen Studiestedsleder Kirsti Kvehaugen Fagleder Monica Jane Rosting Studiestedsleder Walter Elvenes Fagleder Marianne Johansen Tillitsvalgte: Bjørn Valter Hansen, Fagforbundet Idar Lyngen, Utdanningsforbundet Johanne Kay Rasmussen, Utdanningsforbundet Kristin Riise, Plasstillitsvalgt Tove Vindvik, Plasstillitsvalgt Elever: Adrian Kjær Eriksen, st2a, elevrådsleder Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan 2014-2018, Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter, Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 og Strategisk plan for kompetanseutvikling i VGO i Nordland 2014-2017. Utdrag av dette er sammenfattet i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd. Tallene fra PULS er hovedsakelig basert på statistikk fra skoleåret 2013-14, med unntak av elevundersøkelsen som inneholder tall fra inneværende skoleår. Generelt om skolen Studietilbud: Elektrofag: Vg1 Elektrofag, 15 elever Vg2 Elenergi, 15 elever Helse- og oppvekstfag: Vg1 Helse og oppvekstfag, 18 elever Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag, 6 elever Vg2 Helsearbeiderfag, 7 elever Naturbruk: Vg1 Naturbruk, 22 elever Vg2 Akvakultur, 11 elever Vg3 Fiske og fangst, 8 elever Studiespesialisering: Vg1 Studiespesialisering, 43 elever Vg2 Studiespesialisering, 41 elever Vg3 Studiespesialisering, 14 elever
Teknikk og industriell produksjon: Vg1 Teknikk og ind. produksjon, 31 elever Vg2 Kjemiprosess, 28 elever Vg2 Industriteknologi, 12 elever Antall elever: Til sammen 271 elever Antall ansatte: Pedagogisk ansatte: Ikke-pedagogisk ansatte:
Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan 2014-2018 De plandokumenter vi har hatt tilgjengelig er skolens pedagogiske plattform, kvalitetsmål og kvalitetspolitikk, samt presentasjon av skolens arbeid med Bedre læring strategiplan 2014-2018. Vi fikk også skolens IKO-plan (identifisering, kartlegging, oppfølging) som brukes aktivt på skolen. Skolen i samfunnet Skolen samarbeider godt med mange forskjellige aktører og har en rekke utadrettede aktiviteter som alle er viktig både for elevene, skolen og lokalsamfunnet. Samarbeidet med grunnskolen foregår på flere nivå. Det er samarbeid på ledernivå, det er etablert nettverk på tvers av skoleslagene innenfor matematikk og rådgivning, og det jobbes med å få på plass nettverk i kroppsøving. Tema for samarbeidet har stort spenn, og eksempel på det er erfaringsutveksling mellom lærere, karriereveiledning og overgangen grunnskolevideregående skole for å nevne noe. Arbeidet omfatter også læreplasser i helse og oppvekstfag. Det er tett samarbeid med opplæringskontorene i regionen. De deltar blant annet i formidlingsforum som har jevnlige møter, de har kontordag på skolen og deltar i prosjektgruppe samarbeid skole-arbeidsliv og PFO-gruppe i Glomfjord. Samarbeidet gir god oversikt over tilgangen på aktuelle lærlinger og tilgjengelige læreplasser. Det er stor etterspørsel etter lærlinger i kjemiprosessfag, mens det i andre fag kan være utfordringer med å skaffe læreplasser til alle med varierende elevtall. Skolen kjører vg3 i skole, og har nå 4 elever. Skolen har også et godt og tett samarbeid med lokalt næringsliv, og mange ressurspersoner i skolen deltar i arbeidet. På tip jobbes det mye med eksterne oppdrag. Det jobbes med å få en samkjøring av en del eksterne aktiviteter i et kompetansehus. Inndyr jobber selvstendig, og har fått på plass avtaler med aktuelle samarbeidsparter. OPUS har høy aktivitet med en rekke forskjellige aktiviteter enten i egen regi eller i samarbeid med forskjellige eksterne aktører. Skolen deltar i et samarbeidsprosjekt med Knut Hamsun vgs og Saltdal vgs om skolen som regional utviklingsaktør og samarbeid skole-arbeidsliv. I direkte sammenheng med undervisningen gjennomføres årlig svartisenprosjektet, et tverrfaglig opplegg med praktiske øvelser i flere fag i tillegg til at det også har en viktig sosial del. Skolen deltar i Lektor2-ordningen, og gjennomfører energiskolen. I samarbeid med Statkraft har skolen fått på plass gode oppgaver i mange realfag. Det kjøres åpne forelesninger med presentasjoner fra ulike yrker som en del av karriereveiledningen. Profesjonell skoleledelse Skolens ledelse har prioritert utviklingsområdene lærende møter, pedagogisk ledelse av undervisning, vurdering og team, og omdømmebygging. Når det gjelder lærende møter er skolen kommet et stykke. Det er gjort strukturelle endringer etter personalundersøkelsen, skolen har fått et bedre system og får mer ut av mange møter. Det gjennomføres personalmøte en gang i måneden, og drøftingsmøter med tillitsvalgte foregår for hele skolen felles etter fastsatt plan, og studiestedsvis etter behov. Ledelsen er representert i alle klasselærerråd, noe som gir god oversikt over elevmassen og mulighet for oppfølging av elevene.
Ver.0.00 Side: 2 av 8 Innenfor pedagogisk ledelse av undervisning, vurdering og team har ledergruppen jobbet en del med struktur, blant annet stillingsbeskrivelser, årshjul og økonomistyring. Pedagogisk forum er godt i gang, og skal fungere som en delingsarena av god praksis. Det skal være et blikk inn i klasserommet, være interessant og inspirerende, ha rom for å diskutere undervisningsmetoder, mulighet til faglig refleksjon og til å presentere aktuelle prosjekter. Skolen har en god plan for IKO-arbeidet, og denne er i bruk og følges opp i hele organisasjonen. Skolen har også prosedyre for behandling av elevundersøkelsen på plass. For å forbedre arbeidet med elevenes psykososiale miljø har skolen gjennomført en prosess hvor også elevene har deltatt, noe som har resultert i at skolen nå velger å gå inn i drømmeskolen. Det er et mål for skolen at ansatte skal ha tilhørighet og stolthet over egen arbeidsplass. En del faktorer har gjort dette arbeidet ekstra utfordrende, blant annet omorganiseringer våren 2014. Det har også vært mye sykdom i personalet, i tillegg til at skolen har mange elever som krever ekstra oppfølging. Profesjonell undervisning Skolen har jobbet med faglig og pedagogisk kompetanseheving, motivasjon og mestring, og klasse- og gruppeledelse. Det har vært gjennomført videreutdanning innenfor flere områder, mens det på andre områder er utdanninger som er for lite tilpasset lærere i videregående skole. Klasse og gruppeledelse er tema på planleggingsdager og i pedagogisk forum. Det jobbes med innhold i ei god læringsøkt, og settes mer fokus på den enkelte elev og elevenes forutsetninger. Det fokuseres på ansvarliggjøring av lærer som leder i klasserommet. Det har vært kurs i løft-metodikk for kontaktlærerne, og det har vært jobbet med Thomas Norddahls tanker om god klasseledelse. Høyt presterende elever har vært tema, og lærerne er utfordret på å også gi oppgaver tilpasset denne typen elever. Deltakelse på teknologidagen ved NTNU og oppgaver i samarbeid med bedrifter er eksempler på dette. Skolekonkurransene som kommer vil være utfordrende for alle elever. Dyktige elever har vært brukt til faglig støtte for andre elever, noe som har vært positivt for begge parter. Det har vært jobbet med at lærere skal kunne hospitere i bedrifter, men det har vært vanskelig å utnytte tildelte plasser på grunn av sykefravær og mangel på vikarer. Profesjonell fag- og yrkesopplæring Våren 2014 gjennomførte skolen en prosess der det ble prioritert å jobbe med å gjøre elevene formidlingsbare, å kvalitetssikre prosjekt til fordypning og å ha en tettere oppfølging på oppmøte til eksamen. IKO-arbeidet er en viktig del av arbeidet for å følge opp elevene og bidra til at de blir klare til å gå ut i lære. Formidlingsansvarlige jobber tett sammen med opplæringskontor, PFO-lærere, elever og bedrifter for å gjøre prosjekt til fordypning mest mulig nyttig for alle parter. Skolen må være tett på elevene for å forberede og følge dem i prosessen fram mot eksamen, bygge opp elevenes selvtilliit, sørge for at elevene forstår alvoret og gjennomfører eksamen så godt de kan. Det er behov for å styrke utdannings og yrkesveiledningen, og skolen må bli jobbe mot flere læreplasser og bli bedre på formalisering av avtaler med arbeidslivet. Skolen skal ta tak i yrkeskonkurranser som en del av fagopplæringen. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring I forbindelse med forberedelsene til skolebesøket oppsto det utfordringer med tallmaterialet da skolens tall ikke stemmer med de tall som Utdanningsavdelinga henter ut fra PULS, hvilket kan indikere registreringsfeil eller registreringer etter overføring av data. Det antas at
Ver.0.00 Side: 3 av 8 faktiske tall for gjennomføring på noen områder avviker fra de tall som fremkommer i tallmaterialet. Skolen har lavt fravær, og jobber systematisk med reduksjon av fravær og økt gjennomføring gjennom IKO-arbeidet. IKO-modellen fungerer godt, og gjør at den enkelte elev blir fulgt tett opp og får rådgivning og veiledning. Basisteam der den enkelte elev kan diskuteres oppleves som positivt. Skolen har også en yrkesveileder som er flink til å se elever, og få medelever til å bidra til å inkludere elever. Skolen har et høyere antall elever som slutter enn gjennomsnittet i Nordland. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn 2014-2017. Skolen har for det vesentlige opplyst at de har nødvendige rutiner på plass. Skolen må likevel arbeide videre for å sørge for at rutinene dokumenteres og benyttes av alle. Faglige resultater Mangel på gjennomføring kan i noen grad knyttes til enkelte fag som matematikk, norsk og engelsk hvor noen elever får karakteren 1 eller IV. Skolen har et lite antall elever som får IV i karakter, noe som kan ha sammenheng med det lave fraværet ved skolen. Innenfor fellesfagene er det spesielt utfordringer i matematikk. I henhold til skolens IKOarbeid, ble det iverksatt ekstra tiltak i matematikk på tip etter at kartlegging var gjennomført. Skolen har faglig samarbeid i engelsk og matematikk mellom studiestedene på Ørnes og i Glomfjord. Det er ønskelig med mer tverrfaglig samarbeid i flere fag. Når det gjelder yrkesretting av fellesfagene (FYR), så har ikke skolen fått jobbet nok med dette. Det er interesse blant både fellesfaglærere og programfagslærer for bedre samarbeid innenfor dette feltet. Læringsmiljø Skolen er svært bevisst på at det er viktig å ha gode relasjoner til elevene. Elevene på skolen opplever at de møter åpne dører, og at ansatte er positive og vil det beste for dem. Elevtjenesten får svært gode tilbakemeldinger, og fremheves spesielt. I elevundersøkelsen har skolen framgang på mange indikatorer. Resultatene viser at elever på yrkesfaglige programområder i hovedsak er mer fornøyd enn elever på studiespesialiserende programområder. Gjennom dialogen kom det frem at det i enkelte klasser også finnes en del utfordringer knyttet til klassemiljøet og samspillet mellom elevene. Det har vært jobbet med mobbeproblematikk i de klassene der det var aktuelt, og slike saker tas tak i umiddelbart. Skolen ønsker å satse mer på forebygging, og vil jobbe med læringsmiljøet i klassene ved å bruke drømmeskolen. Skolen ser en økning i psykiske problemer hos elevene. Elever som har sammensatte utfordringer blir veiledet videre for å få henvisning til fagpersoner. Skolen har styrket rådgivningstjenesten, som sammen med skolehelsetjenesten og elevtjenesten blir mye brukt. Disse tjenestene har et bra samarbeid og er uvurderlig, også for pedagogene. Systemet med overgangsskjema fra ungdomsskolen er etablert og det er et årlig møte med rådgiverne på grunnskolen. Foreldremøtene avholdes veldig tidlig. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fagene. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene.
Ver.0.00 Side: 4 av 8 Skolen har vært gjennom en omorganisering som må evalueres. Det er viktig med et felles ståsted, og i det videre arbeidet er det viktig å avklare ivaretakelse av arbeidsoppgaver, se på bruk av ressurser og hvordan skolens ledelse skal jobbe. Skolen har gode resultater, og planene som er presentert og arbeidet som blir gjort henger godt sammen med «Bedre læring». Hver høst gjennomføres en evaluering av elevenes resultater der det ses på sammenhengen mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater. Når det gjelder organisering av opplæringen skal det foreligge årsplaner i alle fag bygget på skolens felles mal. Mål for faget og vurderingskriterier skal være kjent og elevene skal ha mulighet til innspill på undervisningsmetoder, de skal vite hva som blir vurdert og det skal være hyppige vurderingspunkter. Skolen har potensiale for å bedre kvalitetssikringen og åpenheten rundt dette arbeidet. Skolen peker på noen områder der det er potensiale for forbedring: Det er varierende elevsyn i kollegiet, og dette må det jobbes med. Ledelsen må bli flinkere til å følge opp satsingsområdene, og jobbe mer med forebygging og oppfølging av sykemeldte. Sentrale tiltak som skolen jobber videre med er IKO-prosjektet som har fått en sentral plass i arbeidet med å følge opp elevene, samarbeidet med grunnskolen videreføres, skolehelsetjenesten styrkes og drømmeskolen kommer i gang fra neste skoleår. Det gjøres en god jobb med yrkesfagelevene. Det er en høy andel elever som går ut i lære. Fraværet er lavt, og andelen elever som har fullført og bestått er høy. Timetelling Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Kunnskapsministeren har gitt signaler om at han vil ha kartlagt undervisningsomfanget i fag i videregående skoler, det gjelder skolens planlegging og gjennomføring av opplæringen, herunder også rutiner for bruk av vikar. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. Utfordringer ligger på planleggingssiden i hvordan fag som deles på flere lærere, hvordan flere grupper som undervises felles med en lærer og hvordan elever som har et fag felles med et annet noen timer i uka mens resterende timer gjennomføres i en annen gruppe registreres i systemet. Lærere er kjent med regelverk for føring av timer, men det ligger likevel noen utfordringer her også i form av at ikke alle er like flinke til å følge opp, det er usikkerhet angående hva som skal til for at en time anses gjennomført, det er spørsmål hvordan timer skal føres når sammenslåtte klasser har praksis til forskjellige tider, og halve gruppen har et annet fag, samt hva som skal føres ved bruk av vikar. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: Det avholdes medbestemmelsesmøter som ledes av rektor og som involverer alle. Møtene er planlagt en gang hver måned, og deltakerne mottar saksliste på forhånd og referat i etterkant. Dette er en bra modell som bør fortsette. Den siste tiden har det vært noe turbulent og møtene har vært noe ustabile. Rektor brukte styringsrett for å få gjennomført omorganisering, noe som ikke fremmet samarbeidet.
Ver.0.00 Side: 5 av 8 I den nye organiseringen skal inspektørene jobbe på tvers, men de ansatte mener at det fungerer dårlig i praksis. Dette kan komme av knappe ressurser på flere områder, da det er tydelig at lederne har mye å gjøre. Det har vært mye sykemeldinger som har ført til ekstra belastning for planinspektør, og det kan være at det er for lett å melde seg syk. Det er en forventning om at ledelsen er mer tydelig, og at rektor er tilstede på alle studiesteder. Elever og kultur er forskjellig på studiestedene, noe som er naturlig og positivt. De ansatte har positivt elevsyn, og det er god tone mellom lærere og elever. Det er lavt fravær blant elevene på grunn av små enheter hvor den enkelte elev blir sett, det er gode relasjoner mellom lærere og elever, og et godt miljø som smitter til elevene. Det er ønskelig å få etablert frokost-tilbud til alle elever, og gjerne varm mat av og til. Innholdet i skolens pedagogiske plattform er kjent, og IKO-arbeidet fungerer meget bra. Skolen har et stabilt antall dyktige lærere, det er etablert felles pedagogisk forum, og det er godt faglig samarbeid mellom lærere. I Glomfjord deler lærere med felles fag kontor. Både samarbeid med andre faglærere og vurderingsarbeid er satt noe i system. En bedring av intern kommunikasjon vil bidra til økt trivsel i personalet, men det er utfordrende å jobbe tett når det er geografiske avstander. På noen områder er samarbeid mulig. Det var positivt med felles planleggingsdag på Universitetet i Nordland, og påfølgende julebord. Når det gjelder kompetanseutvikling for de ansatte, så blir det gitt noe opplæring. Ansatte må følge med selv, og får i noen tilfeller faglig påfyll etter eget initiativ. De fleste har flere arbeidsoppgaver, som gjør det vanskelig å delta på kurs og andre aktiviteter. Tidligere var det noen møter mellom ansatte med samme type arbeidsoppgaver for erfaringsutveksling. Arbeidet som gjøres mot eksterne aktører er viktig for både lærere og elever. På Inndyr har lærere deltatt på båten der elevene jobber. Skolen har gode bygninger, men har noen utfordringer med romsituasjonen for å få tilrettelagt basen for spu-elever. Elevene: På grunn av misforståelser hadde vi møte med kun en elevtillitsvalgt under skolebesøket. Elevrådet er organisert på hvert studiested, med felles møte en gang i blant. Felles møter innkalles av rektor. Elevrådene på hvert studiested er ganske selvgående, og har møteplan med møter hver 14 dag. Elevrådet har lærer som følger dem opp, og har fått skolering. Det er lett å få tak i ledelsen, elevene blir møtt på en positiv måte, og de blir tatt på alvor. Elevrådet jobber med en rekke saker: Mulighet for bankterminal i kantina og romsituasjonen ved skolen er eksempler på det. Elevrådet har også hatt oppe «Drømmeskolen». Elevundersøkelsen har vært oppe i elevrådet og i lokalt skolemiljøutvalg. Hver klasse har sett på egne resultater fra undersøkelsen. Behandlingen i den enkelte klasse har variert noe. Elevrådet har en egen miljøgruppe som jobber med sosiale saker som idrettsarrangement med konkurranser mellom klasser og avdelinger, og kåring av beste kostyme på haloween. Elevrådsleder opplever godt miljø, men ser at arbeidet med miljøet kan bli mer systematisk. Elevene merker at skolen følger opp, både gjennom ordningen elever hjelper elever, og ekstra oppfølging av enkeltelever. Det er voksne på skolen som ser elever som blir alene og oppfordrer andre elever til å ta kontakt. Mobbing blir tatt tak i. Elevene opplever godt miljø, og at lærerne er tett på og tar dem på alvor. Det er med på å øke motivasjonen hos elevene. Når det gjelder undervisningen så er noen lærere flinkere enn andre med undervisningsplaner. Undervisningsevaluering er ikke satt i system. Det gjennomføres praktisk rettede opplegg innenfor både fellesfag og realfag på studieforberedende, i noe mindre grad innenfor samfunnsfagene. Det er også stor forskjell i vurderingsmåter, og elevenes deltakelse i evaluering av eget arbeid. Når det gjelder bruk av digitale verktøy, så er det store variasjoner mellom fagene. Elevene ønsker mer penger til sosiale tiltak.
Ver.0.00 Side: 6 av 8 Oppsummering Skolen gav en god presentasjon der det fremkom at skolens satsninger henger godt sammen med vår felles strategi «Bedre Læring». Vi opplevde skolebesøket som en god dialog med engasjerte personer i hyggelig atmosfære. Resultatmessig presterer skolen bedre enn gjennomsnittet i Nordland, også med elever som har svakt grunnlag. Spesielt er resultatene på overgangen vg2-vg3 god, hvilket tyder på høg bevissthet knyttet til lærlingeordningen. Det gjennomføres mange gode tiltak i forhold til bedre læring. Skolens IKO plan fungerer bra og systemet brukes i hverdagen, noe som bekreftes av både elever og ansatte. Skolen er dyktig på utadrettet virksomhet og samarbeid mellom skole og arbeidsliv og skolen oppfordres til å fortsette med det gode arbeidet dere gjør. Skolen må jobbe videre med sine interne strukturer og kulturer, og har fortsatt behov for å i større grad se seg som en felles skole. På grunn av skolens logistiske utfordringer kan det være smart å i ennå større grad bruke mer digitale verktøy, også til informasjons og kommunikasjonsoppgaver. Skolen jobber med mange ulike viktige og riktige tiltak, men det er behov for en strengere prioritering av tiltak slik at man sikrer at beslutninger / tiltak også kan følges opp. Det kan være klokt å systematisere arbeidet i hovedprosesser og støtteprosesser. Når det prioriteres mellom tiltak er det viktig at det sikres at elevens motivasjon og det som skjer i klasserommet får et spesielt fokus. Hvordan sikrer man at elevene får en god undervisning. Se på utfordringer rundt miljøtjeneste, frokost, servering av varmmat og muligheter for kreative løsninger. Oppfølgningspunkter: Skolen må jobbe videre med interne strukturer og intern kultur Skolen må prioritere sine tiltak og samtidig sikre at fokus holdes på læringsarbeidet I samarbeid med Utdanningsavdelinga se nærmere på tallene fra PULS, hvor variasjonene/avvik oppstår Ha videre dialog med Utdanningsavdelinga om muligheter for styrket miljøarbeid og kantinedrift Interne referanser Eksterne referanser